FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI FOLKETELLINGEN. DESEMBER 0 Fjerde hefte Oversikt over yrkesstatistikken Detaljoppgaver for riket A Survey of Statistics on Occupation Detailed Figures for the whole Country STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

2 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen. desember : Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. Annet» Trossamfunn. Tredje» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. Fremmede statsborgere. Femte» Boligstatistikk. Sjette» Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen. desember 0: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Annet» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje» Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde» Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte» Barnetallet i norske ekteskap. Sjette» Personer og mer etter utdanning. Sjuende» Åttende» Trossamfunn. Personer født i utlandet. Fremmede statsborgere. Bruken av samisk og kvensk. Niende» Husholdningenes sammensetning. Tiende» Boligstatistikk. These volumes contain the results of the Population census of December, : First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second» Religious denominations. Third» Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth, for rural and town municipalities. Fourth» Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. Foreigners. Fifth» Housing statistics. Sixth» Occupational statistics. Detailed data. These volumes contain the results of the Population census of December, 0: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second» Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third» Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth» A survey of statisties on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth» Fertility of marriages. Sixth» Persons years of age or more by education. Seventh» Religious denominations. Eighth» Persons born abroad. Aliens living in Norway. Use of Lappish and Quainish. Ninth» Composition of households. Tenth» Housing statistics.

3 Forord I dette fjerde hefte av Folketellingen 0 har en trykt de mest detaljerte tallene om befolkningens fordeling etter hovedyrke, tallene om biyrke og om gifte kvinner og hjemmeværende døtre som hjelper hovedpersonen i hans yrke. I oversiktsavsnittet har en lagt hovedvekten på å gi tilbakegående tall som er så vidt sammenliknbare som mulig. I tillegg til de tilbakegående tabeller som er trykt i dette hefte, foreligger det i manuskript i Byrået en rekke andre tabeller med tilsvarende opplysninger, tildels meget mer spesifiserte. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai. Petter Jakob Bjerve. B j ø r n u f B e n d i k s e n.

4 Preface This volume of the Population Census 0 presents detailed figures on the distribution of population according to main occupation. It also gives figures on secondary occupation and on married women and daughters helping the head of household in his occupation. The main object with the general survey has been, as far as possible, to give figures comparable with earlier censuses. In addition to the retrospective tables printed in this volume the Central Bureau of Statistics has manuscript tables available containing more specific figures. Central Bureau of Statistics, Oslo, May,. Petter Jakob Bjerve. Bjørn u If B e n di k s e n,

5 Oversikt. Innhold Side Spørsmålene på tellingsskjemaene om yrke eller levevei Oversikt over de tabeller som er utarbeidd Nærmere om grupperinger som er nyttet i yrkesstatistikken 0 Tidligere grupperinger 0 Yrkesgrupperinger ved tellingen i 0 Næringsgrupperingen Gruppering etter sosi als tilling Gruppering etter stilling Gruppering av personer uten yrke Jamførbarheten av tall fra ulike tellinger Hjemmehørende folkemengde etter næring Den voksne befolkning etter levevei Personer med yrke og personer uten yrke Oversikt over fordelingen av yrkesbefolkningen etter næring 0 Oversikt over fordelingen av yrkesbefolkningen etter sosialstilling Nærmere om de enkelte næringene 0 Jordbruk 0 Skogbruk og jakt Fiske og fangst Industri m. v Varehandel Finansinstitusjoner og eiendomsdrift.. Samferdsel Offentlig administrasjon og forsvar 0 Offentlig og privat tjenesteyting. Personlig tjenesteyting Stilling, alder og ekteskapelig stilling Biyrke Husmødre og hjemmeværende døtre som hjelper hovedpersonen i hans yrke Sammendrag på engelsk 0 Tabeller. I. Personer og mer etter levevei I., tillegg. Håndverkere etter fag og sosialstilling II. Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling III. Menn og mer etter hoved og biyrke, detaljerte oppgaver IV. Menn og mer etter hoved og biyrke, fylkesoppgaver V. Husmødre som hjelper hovedpersonen i hans yrke, fordelt etter mannens yrke 0 VI. Husmødre som hjelper hovedpersonen i hans yrke, etter mannens næring, arbeidets art og fylker VII. Hjemmeværende døtre med husarbeid som hjelper hovedpersonen i hans yrke, etter hovedpersonens næring, arbeidets art og fylker Bilag. Oversettelser til engelsk av yrkesgrupperingen i tabellene

6 General survey Contents Page The questionnaires Survey on tabulations The classification systems 0 Classification in earlier censuses 0 Classification in the 0 census Classification by industry Classification by status.., Classification by occupation Classification of the economically inactive population Comparability with earlier censuses Resident population by industry Persons years of age or more by economic characteristics Economically active and inactive persons The economically active population by industry 0 The economically active population by status Detailed data on the separate industries 0 Agriculture 0 Forestry and hunting Fishing, etc Mining, manufacturing, and construction Trade Financial institutions and real estate Transport Government services 0 Community and business services Personal services Occupation, age, and marital status Secondary occupation Housewives and daughters helping head of household in his occupation English summary 0 Tables I. Persons years of age or more by economic activity I., addendum. Craftsmen by occupation and status II. Persons years of age or more by occupation, age, and marital status III. Men years of age or more by main and secondary occupation, detailed figures IV. Men years of age or more by main and secondary occupation and by counties V. Housewives helping husband in his occupation, grouped according to occupation of husband 0 VI. Housewives helping husband in his occupation, by industry, kind of work, and counties VII. Daughters doing housework also helping head of household in his occupation, by industry, kind of work, and counties A p p e n d ix. English translation of industrial, occupational and status groups used in the tabulation

7 OVERSIKT Spørsmålene på telling sskjemaene om yrke eller levevei. Innholdet av spørsmålene om yrke eller levevei ved folketellingen i 0 var i det vesentlige som ved de nærmest foregående tellingene. Teksten var imidlertid omredigert noe, slik at en allerede på spørreskjemaet fikk et klart skille mellom en persons stilling, sosialstilling (om vedkommende var selvstendig næringsdrivende, selvstendig arbeidende eller tilsatt) og næring. Personer som var tilsatt i private husholdninger, ble bare bedt om å oppgi hva slags virksomhet arbeidsgiveren hadde sitt arbeid i, eller hva han levde av. På samme måte ba en personer som vesentlig ble forsørget av andre enn hovedpersonen i husholdningen, om å oppgi hva slags bedrift eller virksomhet forsørgeren hadde sitt yrke i, eller hva han levde av. I spørreskjemaet ble altså de såkalte «bipersonene» bare bedt om å oppgi arbeidsgiverens eller forsørgerens næring. Ved de nærmest foregående tellingene ble derimot alle som var forsørget av andre enn hovedpersonen, bedt om både å oppgi den selvstendige virksomheten som forsørgeren drev, og forsørgerens arbeidsstilling og arbeidsgiverens virksomhet hvis vedkommende var tilsatt hos andre. Nytt i 0 tellingen var at en i egen rubrikk spurte om arbeidsstedet for på denne måte å kontrollere at spørsmålet om næring var korrekt fylt ut, samtidig som en skaffet grunnmaterialet til registeret for den bedriftstelling som Byrået holdt i. Dessuten ble gifte kvinner og hjemmeværende døtre i et eget spørsmål spurt om de hjalp hovedpersonen i hans yrke. Som vedlegg til. hefte av Folketellingen 0 er gjengitt de rundskriv, skjemaer og instrukser som ble brukt ved tellingen. Her skal en bare gjengi de spørsmål og instrukser som gjaldt yrke eller levevei. I seks rubrikker på personoppgaven (rubrikkene ) ble det stilt spørsmål om yrke eller levevei. Rubrikkene gjaldt hovedyrke eller levevei, rubrikk gjaldt biyrke, og i rubrikk var det et spørsmål til gifte kvinner og hjemmeværende døtre om de hjalp hovedpersonen i hans yrke. Som en fellesoverskrift over rubrikkene sto det: «Hovedyrke eller levevei. Personer med flere yrker oppgir bare hovedyrket, dvs. den viktigste kilde til livsopphold». Spørsmålet i rubrikk lød: «Selvstendige næringsdrivende, funksjonærer, arbeidere og tjenestefolk oppgir hvilken stilling eller hva slags arbeid de har, eks.: forpakter, gdsarbeid hjemme, grosserer, jerndreier, privatsjåfør osv. Arbeidsløse, innkalte vernepliktige og andre som midlertidig er uten arbeid, oppgir sin vanlige stilling. Andre oppgir hva de vesentlig lever av eller hva de er beskjeftiget med (alderstrygd, føderåd, formue, pensjon osv. eller husmor, husarbeid hjemme, realskoleelev o.l.).»

8 Spørsmålet i rubrikk lød: «Alle som driver egen virksomhet oppgir om de driver med leid hjelp (skriv: «med hj.») eller uten leid hjelp (skriv: «uten hj.»). Hjelp til husarbeid regnes ikke med. Ansatte skriver «ansatt». Spørsmålet i rubrikk lød: «Selvstendige næringsdrivende, funksjonærer og arbeidere oppgir i hva slags bedrift eller virksomhet de er beskjeftiget eks.: gdsbruk, manufaktur engros, mekanisk verksted osv. Personer ansatt i private husholdninger oppgir i hva slags virksomhet arbeidsgiveren har sitt arbeid eller hva han lever av. Personer som vesentlig forsørges av andre enn hovedpersonen i husholdningen oppgir i hva slags bedrift eller virksomhet forsørgeren har sitt arbeid eller hva han lever av.» Spørsmålet i rubrikk lød: «Arbeidssted. Oppgi navn og adresse på den bedrift eller virksomhet som er ført opp i rubrikk. Fylles ikke ut av personer i jordbruk, skogbruk, fiske eller fangst.» Spørsmålet i rubrikk lød: «Biyrke. Har De inntektsgivende arbeid i tillegg til det yrke eller den levevei som er oppgitt i rubrikkene? Oppgi i så fall hva slags (bare det viktigste). Spørsmålet besvares også av personer som i rubrikkene har oppgitt at de forsørges av andre eller lever av pensjon e.. Se også ru br..» Spørsmålet i rubrikk lød: «Hjelper De hovedpersonen i hans yrke? Fylles ut bare av gifte kvinner og hjemmeværende døtre. Oppgi så nøyaktig som mulig hva De hjelper til med, eks. fjøsarbeid, st i butikken, hjelper til på kontoret.» Under regler for utfylling av personoppgaven var det på baksiden av skjemaene gitt følgende regler for hvorledes en skulle svare på spørsmålene om yrke. Det het her: «Spørsmålene. Hovedyrke eller levevei. Arbeidssted. Som hovedyrke oppgis bare en levevei. Oppgi eks. ikke lærer og kirketjener eller fisker og småbruker, men oppgi den viktigste levevei. Biyrke oppgis i rubrikk. Gifte kvinner som har eget hovedyrke oppgir bare hovedyrket. De andre skriver husmor. Hvis en gift kvinne har annet arbeid ved siden av sitt hovedyrke eller ved siden av sitt arbeid som husmor, oppgis dette som biyrke i rubrikk (eventuelt i rubrikk ).» «Spørsmål. Biyrke. Alle som har flere yrker, oppgir det viktigste som hovedyrke, det nest viktigste som biyrke. F. eks. må småbrukere som vesentlig lever av lønt arbeid hos andre oppgi dette arbeid som hovedyrke og småbruker som biyrke. Fiskere som vesentlig lever av småbruk, oppgir småbruker som hovedyrke og fisker som biyrke. En husmor som også er avisbud, oppgir husmor i rubrikk og avisbud som biyrke. Som eksempler på yrker som ofte forekommer som biyrke, nevnes: Leiegdsbestyrer, revisjonsarbeid i forretning, forsikringsagent, rengjøring, kokkekone, søm, avisbud, regningsbud osv.» I instruksen til tellerne var det gitt følgende rettledning om utfyllingen av yrkesoppgavene: «Spørsmålene. Hovedyrke eller levevei. Telleren må passe godt på at disse spørsmålene blir besvart så nøyaktig som mulig. Upresise betegnelser som sjømann, kontormann o.l., godtas ikke. Svar eks. i stedet donkeymann, båtsmann osv., eller bokholder, korrespondent o.l. Spørsmål skal være besvart selv om virksomhetens eller bedriftens art g fram av svaret på spørsmål.»

9 Oversikt over de tabeller som er utarbeidd. Tabellene som blir utarbeidd ved en folketelling, kan en dele i tre grupper etter den geografiske spesifikasjon som blir gitt i tabellene:. Kommunetabeller som gir oppgaver for de enkelte kommunene.. Fylkestabeller som for hvert fylke gir en samlet oversikt over fylkets byer og herreder, og. Rikstabeller som ikke gir noen geografisk spesifikasjon, men en samlet oppgave over rikets byer for seg og bygder for seg. Om hovedyrke er det ved tellingen i 0 utarbeidd følgende tabeller: Kretstabeller: Det er utarbeidd en tabell som gir spesifikasjon på næring og delvis sosialstilling i 0 grupper. Tabellen ligger i manuskript i Byrået. Kommunetabeller: Den totale hjemmehørende folkemengde er gruppert i grupper etter forsørgerens næring. Befolkningen over er videre gruppert etter stilling og sosialstilling innenfor en grov næringsgruppering. For hver kommune er det i alt omkring 00 spesifikasjoner for hvert kjønn. Yrkesbefolkningen er videre delt i vel 0 grupper for hvert kjønn etter næring. I hovedtrekk er disse tabeller trykt i. hefte (tab. ). Fylkestabeller: Det er utarbeidd en tabell som vesentlig grupperer personer over etter næring, men som også har en del spesifikasjoner etter sosialstilling og stilling. For hvert kjønn er det spesifisert omkring 00 grupper. Tabellen er i det vesentlige gjengitt som tabell i. hefte. Rikstabeller: Det er utarbeidd følgende tabeller: En tabell hvor yrkesbefolkningen er gruppert i omkring 0 næringsgrupper og innen hver næringsgruppe igjen i eller grupper av sosialstilling eller stilling. Tabellen er spesifisert på kjønn. Videre en tabell som gir en noe grovere næringsgruppering (ca. 00 grupper), men hvor stillingene og sosialstillingene til gjengjeld er atskillig mer spesifisert. Tabellen er spesifisert på kjønn. Tabell I i dette hefte gjengir det vesentlige av disse tabellene. Endelig er det utarbeidd en rikstabell som grupperer yrkesbefolkningen meget spesifisert på stilling (enkelte av stillingene er også delt på næring), samtidig som hver av stillingene igjen er delt på kjønn, ekteskapelig stilling (ugift, gift, før gift) og 0 aldersgrupper. Tabellene er i det vesentlige trykt som tabell II i dette hefte. Det er også utarbeidd en tabell hvor alle stillingene er gruppert på vel 0 grupper av næringer. Også denne tabellen er spesifisert på kjønn. Den foreligger bare i manuskript i Byrået. Om biyrke er det utarbeidd følgende tabeller: Kommunetabell: Alle menn er kryssgruppert i syv grupper av næringer etter biyrke og åtte grupper av næringer etter hovedyrke eller levevei. Tabellen foreligger bare i manuskript i Byrået. Fylkestabell: Alle personer med biyrke er kryssgruppert i vel 0 grupper etter hovedyrke og 0 grupper etter biyrke. Tabellen er spesifisert på kjønn. Tabell IV i dette heftet er utarbeidd på grunnlag av denne tabellen. Rikstabell: Personer med biyrke er gruppert i vel 0 grupper etter hovedyrke og ca. 0 grupper etter biyrke. Også denne tabellen er spesifisert på kjønn. Tabell III i dette heftet er utarbeidd på grunnlag av denne. Om husmødre og hjemmeværende døtre som hjelper hovedpersonen i hans arbeid er det utarbeidd følgende tabeller: Fylkestabell: For husmødre er det utarbeidd en tabell hvor hjelpen til hovedpersonen er spesifisert i seks grupper etter arbeidets art, samtidig som.

10 0 husmødrene er gruppert i ca. 0 grupper etter mannens stilling, sosialstilling og næring. For hjemmeværende døtre er det utarbeidd en tilsvarende tabell, men døtrene er bare gruppert etter hovedpersonens næring, ikke etter stilling eller sosialstilling. Rikstabell: For husmødre er det utarbeidd en tabell som svarer til fylkestabellen, men grupperingen etter mannens yrke er utvidd til ca 0 grupper. Nærmere om grupperinger som er nyttet i yrkesstatistikken. Tidligere grupperinger. Grupperingen etter yrke er stadig blitt lagt noe om fra telling til telling. Slike endringer fører med seg både fordeler og ulemper. Fordelene er at en kan få tilpasset statistikken etter den utvikling som stadig finner sted, samtidig som en på grunnlag av erfaringene fra foregående telling kan få gjort grupperingen mer i samsvar med de oppgaver en f på skjemaene. Ulempene er at en på mange måter mister muligheten for å foreta nøyaktige sammenlikninger med tidligere tellinger. Det som avgjør om en vil gå til en omlegging eller ikke, vil derfor være hvor vidt en vil legge størst vekt på at tellingen skal gi en så god beskrivelse av samfunnet på tellingstidspunktet som mulig, eller vise utviklingen fra telling til telling. I praksis vil en ofte søke et kompromiss. Grupperingen etter yrke i tellingene før er med nåtidens mål utilfredsstillende, og sammenlikninger av tall fra før med senere tall er ofte meget vanskelig. Ved tellingen i fikk en imidlertid et nytt grupperingssystem som med mindre endringer ble beholdt ved tellingene i 0, 00 og 0. Ved tellingen i 0 ble yrkesstatistikken igjen lagt om. Omleggingen besto vesentlig i en sterkere spesifikasjon av yrkesstatistikken, men dessuten ble rammen for stillingsgrupperingen eller grupperingen etter sosialstilling også lagt helt om. Selv om hovedomleggingene av yrkesstatistikken vesentlig har funnet sted i og 0, er det også mellom disse tellingene blitt foretatt endringer i grupperingen. Disse er likevel ikke større enn at tellingene fra fram til 0 i det vesentlige har innbyrdes sammenliknbare tall, og det samme er tilfelle med tellingene fra 0 til 0. Yrkesgrupperingen ved tellingene fra 0 til 0 kan i det vesentlige karakteriseres som en stillingsgruppering innen en næringsramme. Grupperingsprinsippet gir ikke detaljert stillingsgruppering, hovedvekten ved grupperingen er lagt på en spesifikasjon av næringene. Innen de enkelte næringsgruppene er de viktigste stillingene spesifisert. Det synspunktet som er lagt til grunn, er at det store flertall av yrkesbefolkningen arbeider i stillinger som bare forekommer i en næring. Vi finner eks. gdbrukere og gdsarbeidere bare under næringen jordbruk, tømmerhoggere bare under næringen skogbruk, fiskere bare under næringen fiske, osv. For en del såkalte «gjennomgående stillinger», dvs. stillinger som vanlig forekommer i forskjellige næringer,

11 er det likevel utarbeidd så spesifiserte oppgaver at en kan gi tall for de enkelte stillingene ). Av gjennomgående stillinger ble det ved tellingen i 0 spesifisert følgende: direktører og disponenter, kontorsjefer, bokholdere, kasserere m. v., kontorister, volontører, ingeniører, teknikere, fyrbøtere, elektrikere, og følgende håndverksgrupper: smeder, snekkere, tømmermenn, malere og rørleggere. Ved tellingen i 0 ble vaktmestere og bud tatt med som gjennomgående stillinger i tillegg til de stillinger som ble skilt ut ved tellingen i 0. Årsaken til at en nøydde seg med å spesifisere så vidt få stillinger, henger delvis sammen med at det som ble lagt til grunn ved grupperingen, ikke egentlig var hva slags bedrift vedkommende arbeidde i, men hva slags erverv han hadde. Således ble sjåfører og kjørere alltid gruppert under transport, og utenom de håndverksfagene som ble spesifisert, ble alle håndverkere gruppert på faget selv om de arbeidde i en bedrift utenom faget. En salmaker ved en karosserifabrikk ble eks. gruppert under salmakeri, og ikke som arbeider ved karosserifabrikk. Ved tellingen i gikk en i sterkere grad over til å gruppere etter bedriften, og en rekke nye stillinger ble spesifisert som gjennomgående. En forlot prinsippet om at alle sjåfører m. v. skulle grupperes under transport, og gikk i stedet over til å gruppere dem under den bedrift de arbeidde i. Til gjengjeld ble stillingene skilt ut som gjennomgående. Andre nye gjennomgående stillinger ved tellingen i var handels og butikkbestyrere, revisorer, reisende, butikkfunksjonærer, lagerfunksjonærer, driftsbestyrere, kjemikere, kontrollører og inspektører. Ingeniørene ble delt i grupper: overingeniører, assistentingeniører og andre ingeniører. Fem nye handverksfag ble spesifisert som gjennomgående, nemlig skreddere, murere, salmakere, bøkkere og skomakere. Andre håndverkere ble imidlertid fremdeles gruppert under faget og ikke under den bedrift de var tilsatt i, eks. ble bakere på passasjerskip gruppert under bakerier og ikke under sjøfart. Ved tellingene i 0, 0 og ble yrkesbefolkningen gruppert etter sosialstilling i fem grupper: selvstendig næringsdrivende, selvstendig arbeidende, funksjonærer, formenn og arbeidere. Av disse ble funksjonærene igjen delt i tre grupper: høyere funksjonærer, kontor og butikkfunksjonærer og fagfunksjonærer. Skillet mellom de selvstendige (selvstendig næringsdrivende og selvstendig arbeidende) og tilsatte gir et uttrykk for det rent juridiske forhold som de forskjellige st i til bedriften. Grupperingen av de tilsatte funksjonærer, formenn og arbeidere er derimot i det vesentlige en gruppering etter stilling. En kan derfor si at det for alle tilsatte er gjennomført en grov gjennomgående stillingsgruppering. Yrkesgrupper ing er ved tellingen i 0. Grupperingen etter yrke ved tellingen i 0, bygger som nevnt på det system som er blitt nyttet siden 0, idet de fleste tabellene har en stillingsgruppering innen en næringsramme. I det alt vesentlige stemmer også detaljene I byråsjef Ragnvald Jønsbergs betenkning i forbindelse med det. nordiske statistiske møte som ble holdt i Kristiania.. august er det gitt en nærmere redegjørelse for de synspunkter som ble lagt til grunn under utarbeidingen av dette grupperingssystemet. Betenkningen er trykt på side og følgende i beretningen fra møtet.

12 i tabellene med de foregående tellingene. Også ved tellingen i 0 har en imidlertid gjort en del endringer i grupperingssysteinet for bedre å få det til å passe med de behov som har oppstått. Endringene er noe større i 0 enn ved de to nærmest foregående tellingene, men de er ikke så store at en kan si at det er blitt foretatt en hovedomlegging av grupperingssystemet. I det vesentlige best endringene i at næringsgrupperingen er lagt mer opp til den nye internasjonale standard for næringsgrupperinger. En tilsynelatende stor endring fra tidligere er at en under arbeidet med statistikken i 0 skilte meget skarpt mellom en persons stilling, hans sosial stilling og hans næring. Kodesystemene for disse tre grupperinger er i prinsippet helt uavhengige av hverandre, og alle stillinger er således betraktet som «gjennomgående». Denne nye måten å kode på er imidlertid i det alt vesentlige av «teknisk» art. Ved å se grupperingene uavhengig av hverandre, kan en nemlig lage kodene enklere. Under utarbeidingen av tabellene har en lagt vekt på å få oppgavene mest mulig sammenliknbare med tidligere, og tabellene bygger derfor som før på en stillingsgruppering innen en nærings ramme. N en skal forklare det grupperingssy stem som er brukt i 0 nærmere, kan det være hensiktsmessig å behandle næringsgrupperingen, grupperingen, etter sosialstilling og stillingsgrupperingen hver for seg. Næringsgrupperingen. Næringsgrupperingen ved folketellingen i 0 bygger på den nye internasjonale standarden for næringsgrupperinger (ISIC) som ble utarbeidd i etter initiativ av De Forenede Nasjoners Statistiske Kommisjon. Det økonomiske og sosiale råd vedtok grupperingen på den. sesjon i juliaugust, og vedtok en resolusjon der det het at rådet anbefalte at medlemslandene brukte den internasjonale standarden, enten som en nasjonal standard eller ved at medlemslandene omgrupperte tallene i sin nasjonale standard i samsvar med den internasjonale standarden, for på den måten å få internasjonal sammenliknbarhet mellom tallene. Den nye internasjonale næringsgrupperingen svarte ikke fullt ut til de behov for næringsgruppering som vi har i Norge, særlig ved at enkelte næringer som betyr meget for Norge, slik som skogbruk, fiske, hvalfangst og sjøfart, ikke var spesifisert i hovedgrupperingen, men var slått sammen med andre næringer. Etter anmodning fra Statistisk Sentralbyrå oppnevnte derfor Finansdepartementet i mars et utvalg som fikk til oppdrag å utarbeide et forslag til en standard for næringsgruppering i norsk statistikk. Utvalget ga sin innstilling i mai, og forslaget ble sendt en rekke næringsorganisasjoner og offentlige institusjoner til uttalelse. De merknadene som kom inn, ble gjennomgått av Byrået, og det ble foretatt en del endringer i komiteens forslag. I mars offentliggjorde så Byrået en stensilert utgave av «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk». Både kodingen av materialet og utkjøringen av tabellene ved folketellingen i 0 var foretatt før den norske standarden for næringsgruppering forelå i sin endelige form. Selv om næringsgrupperingen i tellingen derfor måtte bygge direkte på den internasjonale standard for næringsgrupperinger er det stort sett svært godt samsvar mellom folketellingens næringsgruppering og grupperingen i den norske standarden. Dette gjelder både det system som er blitt brukt ved avgrensingen av bedriftene og ved plaseringen av de enkelte bedriftene. De som trenger en

13 detaljert oversikt over hva de forskjellige gruppene i folketellingen inneholder, kan derfor vises til «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk», utgitt av Statistisk Sentralbyrå i mars. I. hefte av folketellingen 0 ble det gitt en oversikt over de viktigste avvikene mellom den norske standard og folketellingens næringsgruppering. N det gjelder totaltall for riket og for bygder i alt og byer i alt, er det i de fleste tilfelle utarbeidd så detaljerte tall i folketellingen at en kan omgruppere tallene slik at de svarer helt ut til grupperingen i den norske standarden. I det følgende skal vi se litt på de prinsipper som både folketellingens gruppering og den norske standarden bygger på. Hensikten med å utarbeide en standard for næringsgruppering var at en ville sørge for at det ved alle grupperinger etter næring så vidt mulig ble brukt samme klassifikasjonsprinsipper. På denne måten kan opplysninger hentet inn fra ulike grener av statistikken i størst mulig utstrekning sammenliknes uten videre. Derved blir statistikkens verdi som informasjonskilde større enn tilfelle ellers vil være. Av omsyn til jamførbarheten med tidligere norsk statistikk ble gruppene i den norske standarden så langt mulig gjort sammenliknbare med tidligere grupperingssystemer, og av omsyn til internasjonal jamførbarhet ble det lagt vekt på å få den norske grupperingen mest mulig lik den internasjonale. Disse to omsynene var selvsagt mange ganger vanskelig å forene, men stort sett kan en si at den nye norske næringsgrupperingen ikke på noen punkter bryter vesentlig med den næringsgruppering som har vært brukt tidligere, og på den annen side ligger den norske standarden så vidt nær opp til den internasjonale at det som regel ikke er nødvendig å omgruppere den norske standarden for å få jamførbarhet med den internasjonale. Som regel kan en få tall som svarer til den internasjonale grupperingen ved å slå sammen grupper av den norske standarden. En næringsgruppering lar seg ikke bygge opp på grunnlag av et enkelt klassifikasjonsprinsipp. Det hovedprinsipp som har vært fulgt både i folketellingens gruppering og i den norske standarden, er klassifikasjon etter arten av de varer som framstilles (omsettes) eller arten av de tjenester som ytes. I enkelte tilfelle er det også nyttet andre klassifikasjonsprinsipper som eks. arten av råvarer. Reparasjonsbedrifter er som regel plasert i den gruppe som omfatter framstilling av tilsvarende nye produkter; reparasjon av gummifottøy er eks. tatt med under gummivareindustri. En har ikke tatt sikte på en klassifisering etter produksjonsmetode. Ved tellingen i 0 fant en således at en måtte gi slipp på det skille mellom håndverksbedrifter og industribedrifter som tidligere har vært foretatt. I praksis er det i en folketelling ikke mulig å avgjøre om en bedrift er håndverksbedrift eller industribedrift. Selv om en har atskillige flere opplysninger enn dem en f inn ved en folketelling, kan det være svært vanskelig å foreta et slikt skille. Rettssaker om hvor vidt en bedrift g inn under håndverksloven eller ikke forteller om dette. Skal en skille mellom håndverksbedrifter og industribedrifter i statistikken, kan det best gjøres i en bedriftstelling, men også her vil det by på store vansker. Grupperingene bygger på de enkelte bedriftene. Alle personer som arbeider i samme bedrift er derfor gruppert under samme næringsgruppe, og ikke slik som det delvis har vært gjort ved de foregående tellingene, hvor eks. håndverkerne har vært gruppert etter fag og ikke etter den bedrift de arbeidde i. Av denne sak er bedriftsbegrepet grunnleggende for grupperingen etter næring. Med bedrift forst den norske standarden «en økonomisk virksomhet

14 som foreg på et lokalt avgrenset område». En bedrift kan være en enkelt produksjonsavdeling, en hel fabrikk, gruve, skogeiendom, en filial eller et helt varehus osv. Selvstendige arbeidende (selvstendige uten leid hjelp) blir alltid oppfattet som egne bedrifter. Plaseringen av den enkelte bedrift i en næringsgruppe er foretatt uten omsyn til eierforhold, slik at offentlige bedrifter er gruppert sammen med private bedrifter i den næringsgruppe hvor de etter virksomhetens art hører hjemme. Det vil ofte oppstå tvil om hvor en bedrift skal plaseres n den framstiller eller omsetter forskjellige produkter som hver for seg betinger en gruppering i ulike næringsgrupper. I slike tilfelle heter det i standarden at bedriften i prinsippet skal grupperes etter det produkt eller den gruppe av produkter som har størst bearbeidingsverdi eller gir størst bruttofortjeneste. N to bedrifter har felles administrasjon, eks. et hvalfangstselskap og et rederi som administreres i fellesskap, skal administrasjonskontoret ifølge standarden fordeles best mulig på de enkelte bedriftene. Hvor det ikke er mulig skal fellesadministrasjonen slås sammen med hovedbedriften, dvs. den bedrift hvis produkter har størst bearbeidingsverdi eller gir størst bruttofortjeneste. Det er klart at det ved en folketelling vil være overordentlig vanskelig å få stilt spørsmålet om næring i en så klar form at en uten videre kan stole fullt ut på svarene. Som nevnt tidligere stilte en ved tellingen i 0 også spørsmål om navn på den bedrift de enkelte arbeidde i. De oppgaver en fikk på denne måte ble brukt til å kontrollere svarene på spørsmålet om næringen. For at kontrollen skulle bli så god som mulig, burde en hatt et fullstendig register over alle bedrifter, og sammenliknet svarene på spørsmålet om næring med registeret. På det tidspunkt da folketellingen ble bearbeidd, hadde en imidlertid ikke noe slikt register, og en måtte derfor nøye seg med forskjellige andre hjelpemidler. For alle bedrifter som var med i den lige industri eller produksjonsstatistikk laget en et eget register spesielt til bruk ved folketellingen, men for alle øvrige bedrifter måtte en nøye seg med hjelpemidler som i denne forbindelse ikke er fullt så pålitelige, slik som handelskalendere, telefonkataloger osv. Gruppering etter sosialstilling. På samme måte som i de foregående tellingene, er hele yrkesbefolkningen ved tellingen i 0 delt etter «sosialstilling» i følgende grupper: A. Selvstendig næringsdrivende (dvs. selvstendige med leid hjelp.) B. Selvstendig arbeidende (dvs. selvstendige uten leid hjelp.) C. Funksj onærer. D.. E.. Innen en del næringer er arbeiderne spesifisert i slektninger som arbeider for hovedpersonen i husholdningen, og andre arbeidere. Innen håndverksfagene er dessuten lærlingene skilt ut som en egen gruppe. Gruppe A omfattet ved tellingen i foruten dem som oppga at de brukte leid hjelp, også selvstendige uten leid hjelp i næringsgruppene jord og skogbruk, varehandel, forsikring og immateriell virksomhet. I det vesentlige ble denne framgangsmåten også brukt ved tellingene i 0 og 0. Ved tellingen i 0 har en derimot i sterkere grad holdt seg til det som har vært oppgitt på tellingsskjemaet om bruken av leid hjelp eller ikke. Som selvstendig nærings

15 drivende har en derfor regnet alle som oppga at de hadde leid hjelp, og dessuten selvstendige uten leid hjelp som fikk hjelp av barn eller slektninger ellers over 0. Gruppe B omfatter således ved tellingen i 0 selvstendige som ikke har leid hjelp og som heller ikke har hjelp av familiearbeidere over 0. Den norske grupperingen etter sosialstilling svarer i det vesentlige til den internasjonale grupperingen etter «status», som deler yrkesbefolkningen i følgende grupper: arbeidsgivere, stelvstendig arbeidende uten leid hjelp, tilsatte og ubetalt familiearbeidskraft. Grupperingen har svært lite eller kanskje i det hele tatt ingen ting med sosial lagdeling å gjøre, men er nærmest en gruppering som bygger på rent juridiske skillelinjer. En kunne derfor trenge et mer nøytralt ord enn «sosialstilling». Grupperingen forteller en del om hvorledes samfunnsproduksjonen er ordnet, og også en del om hva slags type av inntekt de enkelte mottar. Størst verdi har den i forbindelse med andre grupperinger, særlig etter næring. I motsetning til den internasjonale gruppering etter status har den norske grupperingen bare i enkelte næringer spesifisert gruppen familiearbeidere, men til gjengjeld er de tilsatte (under dette i de fleste tilfelle også familiearbeiderne) delt i gruppene funksjonærer, formenn og arbeidere. En oppdeling av de tilsatte i disse tre gruppene er imidlertid ikke enren«statusgruppering» som er uavhengig av de øvrige grupperingene, det er i virkeligheten en spesialgruppering etter stilling. Personer som har andre tilsatt i sin tjeneste, kan uten vanskelighet plaseres i gruppen «selvstendig næringsdrivende». Verre er det ofte å avgjøre om en person er selvstendig arbeidende (dvs. driver selvstendig næringsvirksomhet uten leid hjelp) eller om han er arbeider. Særlig vanskelig er det å trekke en slik grense for håndverkere og liknende yrkesgrupper, hvor det i og for seg ofte kan være vanskelig selv med utførlige opplysninger å si om en person er tilsatt eller arbeider selvstendig, og hvor en person snart kan arbeide som selvstendig og snart være tilsatt hos andre. Skillet mellom selvstendig næringsdrivende og selvstendig arbeidende, altså skillet mellom selvstendige med og uten leid hjelp, kan en se fra to synsvinkler. For det første trekker det opp en grense som er av sosiologisk betydning. For det annet kan vi se det slik at skillet er en antydning av en gruppering etter størrelsen av den bedrift som den selvstendige driver. I de nordiske landene har en ved tellingen i 0 funnet at den siste måten å se det på var det som passet best for vt behov. Mens de internasjonale anbefalingene g ut på at en skal trekke grensen slik at bare personer som har leid arbeidskraft skal regnes under selvstendige med leid hjelp, har en i Norden valgt en annen løsning. Etter forslag fra Danmark ble en før tellingen i 0 enig om at en skulle regne selvstendige som bare brukte familiearbeidskraft med blant selvstendige med leid hjelp. I Norge praktiserte en dette slik at også selvstendige som ikke hadde leid hjelp, men som hadde barn eller andre familiearbeidere over 0 i sin tjeneste, ble regnet som selvstendige med leid hjelp, mens næringsdrivende som bare hadde hjelp av barn under 0 ble regnet som selvstendige arbeidende, altså selvstendige uten leid hjelp. De nordiske landene er nokså alene om å foreta skillet på denne måten, og det er trolig at de vil ta sitt standpunkt fra tellingen i 0 opp til revisjon. Som nevnt ovenfor, er den gruppering av de tilsatte i «funksjonærer», «formenn» og «arbeidere» som har vært foretatt ved de norske folketellingene, egentlig en gruppering etter grupper av stillinger. Ved tellingen i 0 har en

16 holdt seg til den samme gruppering av stillingene i «funksjonærstillinger», «formennsstillinger» og «arbeiderstillinger» som ved foregående folketellinger. For en del stillingers vedkommende kan det reises sterk tvil om grensen i dag svarer til oppfatningen hos folk flest av hvilke stillinger som er «funksjonærstillinger» og hvilke som er «arbeiderstillinger». Av omsyn til sammenliknbarheten av tallene fra telling til telling har en imidlertid ikke villet ta dette skillet opp til revisjon på det nåværende tidspunkt, men det er mulig at dette vil bli gjort i samband med den nye standarden for stillingsgrupperinger som Byrået håper å få utarbeidd om noen. I samsvar med tidligere praksis har en ved tellingen i 0 bare spesifisert familiearbeidere under de næringene der familiearbeidskraften tallmessig betyr mest, nemlig jord og skogbruk og hotell og restaurantvirksomhet. Gruppen familiearbeidskraft er imidlertid ofte vanskelig å skille fra personer uten yrke. I særlig grad gjelder dette i jordbruk, hvor enkelte familiemedlemmer bare er sysselsatt med gdsarbeid en kort stund om dagen eller kanskje bare i onner. Ofte kan det også være vanskelig å skille klart mellom hva som er gdsarbeid og hva som er husarbeid. De forente nasjoners befolkningskommisjon har tilrådd at personer som arbeider mer enn en tredjedel av normal arbeidstid, skal regnes som familiearbeidere og ikke som personer uten yrke, men en fant ved folketellingen ikke grunn til å stille et direkte spørsmål om hvor lang tid vedkommende var sysselsatt med arbeidet på gden eller i bedriften ellers. En har derfor måttet gruppere på skjønn etter de andre oppgavene på skjemaene. Som familiearbeidskraft har en bare regnet familiemedlemmer som har hatt husholdning sammen med den som driver bedriften. Barn med egen husholdning som arbeider i farens bedrift, er ikke regnet som familiearbeider, men som tilsatt. I samband med omtalen av familiearbeidskraften kan det være grunn til å peke på at spørsmålet til gifte kvinner og hjemmeværende døtre om de hjalp hovedpersonen i hans yrke, kan ha fått enkelte, som ellers ville ført seg opp som familiearbeider i hovedpersonens bedrift, til i stedet å føre seg opp som hjemmeværende med husarbeid og til å føre opp hjelpen til hovedpersonen under spesialspørsmålet for gifte kvinner og hjemmeværende døtre. Gruppering etter stilling. Ved folketellingen i 0 fant en det hensiktsmessig å lage en gruppering etter stillinger som prinsipielt var uavhengig av grupperingene etter næring og sosialstilling. En slik framgangsmåte var billigere og dessuten hadde overgangen til de nye grupperingsprinsipper etter næring, hvor en strengt følger bedriften som grupperingsenhet, ført med seg at en måtte betrakte langt flere stillinger som gjennomgående for å få sammenliknbare tall med tidligere tellinger. Skulle en følge bedriften som den enhet som personene skulle grupperes etter, kunne en ikke gruppere håndverkerne etter fag slik som en tidligere hadde gjort med de ikkegjennomgående håndverksfagene. Selv om en ved tellingen i 0 gikk over til å bruke en stillingsgruppering som i prinsippet var uavhengig av sosialstilling og næring, er tabellene i det alt vesentlige utarbeidd på samme måte som tidligere, altså med en stillingsgruppering innen de enkelte næringsgruppene. En fant at tiden ikke var inne til å lage en ny gjennomgående stillingsgruppering som en kunne vente ville bli stående en del framover. Årsaken til dette var først og fremst at det ble arbeidd

17 med et forslag til en internasjonal standard for stillingsgrupperinger, og en fant det hensiktsmessig å vente med å utarbeide en nj norsk standard til det internasjonale forslaget forelå. Det vesentlige målet en satte seg var at grupperingen, sammen med grupperingen etter sosialstilling og næring, skulle gi tall som var mest mulig sammenliknbare med tallene fra tidligere folketellinger. Stillingsgrupperingen i 0 bygde på grupperingen etter sosialstilling, idet en tok for seg de enkelte grupper av sosialstillinger og splittet disse opp etter stilling. I prinsippet skal en stillingsgruppering bygge på oppgaver over arten av det arbeid de enkelte utfører. Ved en folketelling er en likevel i de fleste tilfelle nødt til å bygge på de «titler» en f oppgitt. I hvilken utstrekning en stillingsgruppe da virkelig kommer til å omfatte alle som har samme slags arbeid, vil avhenge av i hvilken grad det brukes en bestemt betegnelse på vedkommende stilling. Ofte vil det også være slik at enkelte har en tendens til å oppgi en stilling på skjemaet som er noe «finere» enn den stillingen som best svarer til arten av det arbeid som utføres. Videre vil en del av titlene ha mer å gjøre med den utdanning som vedkommende har enn med arten av det arbeid som utføres. Det er således svært alminnelig at folk med høyere teknisk utdanning kaller seg ingeniør, selv om arten av arbeidet nærmest svarer til en selgers eller til arbeidet i en høyere administrativ stilling, som eks. en direktørs. Alt i alt kan en si at det ikke har vært mulig å få så detaljerte oppgaver om stilling som om næring. Stillingsgrupperingen ved tellingen i 0 bygger som nevnt på grupperingen etter sosialstilling. (Se side ). Gruppen A og B selvstendig næringsdrivende og selvstendig arbeidende er stort sett gitt samme stillingskode, idet opplysninger omen person er selvstendig næringsdrivende eller selvstendig arbeidende sammen med opplysning om den næring som vedkommende arbeider i som regel gir så detaljerte opplysninger som en kan vente å få i en folketelling. I enkelte tilfelle fant en likevel at en heller ville foreta spesifikasjonen under stillingsgrupperingen enn under næringsgrupperingen. Alle selvstendige håndverkere er således gitt egne koder under stillingsgrupperingen i samsvar med det fag som de arbeider i, idet næringen ofte kan omfatte både selvstendige håndverkere og andre selvstendige. Også i enkelte andre tilfelle er spesielle grupper av selvstendige skilt ut, eks. er jekteeiere gitt en egen kode under stillingsgrupperingen slik at de ikke blir gruppert sammen med andre selvstendige ved sjøfart. Gruppe C., er i detaljerte grupperinger spesifisert i: a. Administrasjons og salgsfunksjonærer. b. Fagfunksj onærer. Gruppe a. Administrasjons og salgsfunksjonærer er igjen delt i følgende grupper:. Direktører og disponenter.. Bestyrere m. v.. Overordnede administrasjons og salgsfunksjonærer ellers, som best av følgende stillinger: Soussjefer, kontorsjefer, salgs og innkjøpssjefer, avdelingssjefer, hovedbokholdere og hovedkasserere.. Andre administrasjonsfunksjonærer, som best av følgende stillinger: Revisorer, bokholdere, kasserere, lagersjefer, sekretærer, fullmektiger, forvaltere, kontorister ikke nærmere spesifisert, maskinskrivere, stenografer, lagerfunksjonærer, volontører.

18 . Andre salgsfunksjonærer, som best av følgende stillinger: Butikkekspeditører, reisende og selgere. Gruppe b. Fagfunksjonærer, er som regel gruppert i en gruppe, men i enkelte tabeller er gruppen ingeniører og teknikere spesifisert. Denne gruppen best foruten av ingeniører også av driftsbestyrere, arkitekter, kjemikere og teknikere og tegnere. I tabell II i tabellavsnittet er gitt en detaljert gruppering av fagfunksjonærene. Gruppe D. er delt i håndverksformenn og andre formenn Under håndverksformenn er alle formenn som arbeider i fag som g inn under håndverksloven spesifisert etter faget, og også for andre formenn er det gjort en del spesifikasjoner. Gruppe E. er delt i håndverksarbeidere og andre arbeidere. Under håndverksarbeiderne er alle arbeidere som arbeider i fag som g inn under håndverksloven spesifisert, og det er også gitt oppgaver over læregutter i disse fagene. Under andre arbeidere er det spesifisert en del stillinger hvor det er mulig å få forholdsvis pålitelige oppgaver, for øvrig er arbeiderne gruppert etter næring. Gruppering av personer uten yrke. I yrkesfordelingen i de norske folketellingene blir personer uten eget yrke gruppert på to forskjellige måter:. I fordelingen av hele folkemengden etter næring blir husmødre gruppert etter mannens næring, og personer som er forsørget av en annen etter forsørgerens næring. Næringsgrupperingen er da utvidd med grupper for inntektstakere som ikke har eget yrke, slik som pensjonister, alderstrygdede, føderådsfolk, offentlig og veldedig forsørgede m. v.. I fordelinger av personer og mer etter levevei er personer uten eget yrke gruppert etter hva de er sysselsatt med. Det er her en egen gruppe for personer med husarbeid hjemme, og denne er igjen delt i husmødre og hjemmeværende barn og slektninger. Jamførbarheten av tall fra ulike tellinger. Som det har gått fram av det foregående, er det stadig foretatt forandringer i grupperingssystemet fra telling til telling. Som regel er det vanskelig å sammenlikne tall fra før med tall fra senere tellinger. Ved tellingene i og 0 ble det foretatt store endringer i grupperingene, men også mellom disse tellingene er det stadig foretatt mindre endringer. Endringene har dels bestått i en videre oppdeling av enkelte grupper i foregående telling, og i at tidligere spesifiserte grupper er blitt flyttet fra en hovedgruppe til en annen. Slike forandringer spiller imidlertid ingen rolle for sammenliknbarheten av tellingene så sant en er oppmerksom på at disse endringene er foretatt. Vanskeligere er det n deler av en gruppe er overført fra en næring til en annen, uten at en vet tallmessig hvor stor den overførte gruppen er. I slike tilfelle er det likevel som regel i den nye tellingen gitt tall for den gruppen som er overført, og det er da mulig å omgruppere den nye tellingen slik at den blir sammenliknbar med foregående. I en del tilfelle har imidlertid endringene bestått i at selve de grunnleggende begrepene i tellingen er blitt oppfattet ulikt, eks. ved at en i stadig sterkere grad har gått over til å gruppere etter bedriften i næringsgrupperingen, og

19 ikke slik som tidligere etter «erverv». Det er også tydelig at mange grupper som har vært definert ens fra telling til telling, likevel etter hvert har skiftet innhold. Dels kan dette komme av at de begrepene som har vært brukt, eks. navn på stillinger, etter hvert har skiftet mening. I takt med utviklingen av arbeidsdelingen vil det videre bli stadig flere spesifiserte stillinger som føres opp på tellingsskjemaet, i stedet for gruppebetegnelser av stillinger slik som eks. «arbeider» eller «kontormann». N en i de følgende avsnittene skal søke å trekke fram hovedtendensene i utviklingen gjennom lengre tidsrom, har en, så godt det lar seg gjøre, søkt å få tallene mest mulig sammenliknbare. En må imidlertid være varsom med å trekke konklusjoner av utviklingen i mer spesifiserte grupper, fordi det sjelden er mulig å få tallene helt sammenliknbare. Som regel vil sammenliknbarheten mellom tallene bli nøyaktigst n en omgrupperer tall fra senere tellinger i samsvar med grupperingssystemet ved en tidligere telling. Likevel har en ofte i oversiktstabellene i dette heftet søkt å omgruppere tallene fra de tidligere tellingene i samsvar med grupperingssystemet ved tellingen i 0, og dermed også i det vesentlige i samsvar med grupperingssystemet i «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk». En slik omgruppering av tidligere tellinger etter systemet i 0 har bare kunnet gjøres forsvarlig for relativt grovere grupperinger. Ved mer spesifiserte grupperinger har en måttet gå den motsatte vei. Det er flere saker til at en valgte å omgruppere tallene fra de tidligere tellingene i samsvar med tallene i 0. For det første har vi nå en standard for næringsgrupperinger, som etter hvert begynner å bli innarbeidd. Videre f en på den måten mer samsvar mellom oversiktstabellene og de spesifiserte hdvedtabellene. Endelig fant en at de nyansene i grupperingene som en ikke kunne få fram ved omgrupperinger, ofte ikke spilte noen vesentlig rolle sammenliknet med de endringer i oppfatningen av selve grunnbegrepene som over lengre tidsrom spiller en viss rolle. Hjemmehørende folkemengde etter næring. I tabell i. hefte av folketellingen 0 er den hjemmehørende folkemengde delt etter næring. Alle inntektstakere bortsett fra personer tilsatt i private husholdninger er gruppert etter den næring de hadde sin inntekt fra. Personer tilsatt i private husholdninger er gruppert etter arbeidsgiverens næring, husmødre etter mannens næring og personer som var forsørget av en annen person etter forsørgerens næring. For riket, bygder og byer i alt og bygder og byer fylkesvis er det gitt spesifikasjon for hver enkelt av næringene i «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk» med tillegg av to grupper for inntektstakere som ikke hadde yrke. For de enkelte kommuner er det ikke trykt så spesifiserte tall som for fylkene, idet næringene er slått sammen til grupper av hovednæringer. Tabellen viser at vel / av den hjemmehørende folkemengde levde av industri m. v. i 0, mens vel / av folkemengden levde av jord og skogbruk. Noe over 0 prosent levde av formue, pensjon, alderstrygd m. v., og noe under 0 prosent levde av hver av de tre hovednæringene diverse tjeneste

20 0 yting, samferdsel og forretningsvirksomhet. De resterende vel prosent levde av fiske og fangst. Tabeller over hele folkemengden etter næring er aldri blitt utarbeidd så detaljert som tabeller over folkemengden over etter levevei. Av denne sak er det ikke mulig å omgruppere tallene for folkemengden etter næring slik at de detaljerte gruppene blir sammenliknbare fra telling til telling. Ved en grovere gruppering kan en likevel få tall som i det alt vesentlige er sammenliknbare, og som viser tendensen i utviklingen. I tabell er hele folkemengden fordelt på næringer i hvert av tellingsene 00. De fem hovedgruppene av næringer som er spesifisert i tabellen, er i samsvar med grupperingen fra 0. Tabell. Hjemmehørende folkemengde etter hovedgrupper a\ næringer 00. «0 gruppering». Hovedgrupper av næringer A bsolutte tall 000 personer. Jordbruk og fiske Industri og håndverk Forretningsvirksomhet og samferdsel Immateriell virksomhet Annet Prosenttall. *Tordbruk og fiske Industri og håndverk Forretningsvirksomhet og samferdsel Immateriell virksomhet Annet Som det g fram av tabellen var tallet på personer knyttet til jordbruk og fiske (inkl. skogbruk og fangst) meget nær konstant fra 0 til 0. Bare omkring hundreskiftet var det en mindre nedgang i tallet. Ved tellingen i var det satt inn en noe sterkere nedgang, og denne nedgangen ble ytterligere forsterket fram mot tellingen i 0. Som et resultat av denne nedgangen var det i 0 over færre personer som direkte eller indirekte levde av jordbruk og fiske enn ved tellingen i 0. Samtidig var tallet på den hjemmehørende folkemengde økt med over 0 prosent, og den relative nedgangen var derfor vesentlig sterkere. Mens vel halvparten av folkemengden var knyttet til næringene i 0, var bare noe over en fjerdedel knyttet til de samme næringer i 0. I alle andre grupper enn jordbruk og fiske er både det absolutte og det relative tall på personer knyttet til næringene økt i perioden. Absolutt sett har økingen vært sterkest i industri og håndverk, men relativt har stigningen vært størst i gruppen immateriell virksomhet. Ved tellingene i 0, 0 og ble det utarbeidd så vidt spesifiserte tall for hjemmehørende folkemengde etter næringer at de i det vesentlige lar seg omgruppere i samsvar med grupperingen ved tellingen i 0.

21 Tabell. HjemnehørenJe folkemengde e e r h o vedgruppe r a v næringer 0 0. * 0 gruppering». Hovedgrupper av næringer Absolutte tall. Jord og skogbruk Fiske og fangst Industri m. v Forretningsvirksomhet Samferdsel Diverse tjenesteyting Formue, pensjon, alderstrygd m. v. og uoppgitt Prosenttall. Jord og skogbruk Fiske og fangst Industri m. v Forretningsvirksomhet Samferdsel Diverse tjenesteyting Formue, pensjon, alderstrygd ni. v. og uoppgitt,,,,,,,,,,,0,,,,,0,0,,0, 0,,,,,,, 00,0 00,0 00,0 00,0 Foruten å være i samsvar med den næringsgrupperingen som brukes nå, gir denne tabellen også spesifikasjon for jord og skogbruk, fiske og fangst, forretningsvirksomhet og samferdsel. Av tabellen g det fram at den absolutte nedgangen i tallet på personer knyttet til jord og skogbruk har pågått i hele perioden, men at nedgangen fra 0 til 0 oppveies av stigningen i tallet på personer knyttet til fiske og fangst. I perioden 0 var nedgangen i tallet på personer knyttet til jord og skogbruk relativt mindre enn nedgangen i tallet på personer knyttet til fiske og fangst, men i perioden 0 var nedgangen meget sterkere i jord og skogbruk. Mens den del av befolkningen som direkte eller indirekte levde av industri m. v. steg relativt sterkt var tallet forholdsvis konstant for forretningsvirksomhet. Samferdsel og særlig diverse tjenesteyting viste stigning både absolutt og relativt. Ved de senere folketellingene har det i forbindelse med oversikten over folkemengden etter næring vært utarbeidd tabeller som for de enkelte næringer og hovedgrupper av stillinger har gitt en fordeling av bipersoner i gruppene husmødre, barn under, andre privat forsørgede, husarbeid hjemme og hushjelp m. v. Ved folketellingen i 0 er det blitt utarbeidd et eget hefte som viser husholdningens sammensetning (hefte IX), og en har derfor sløyfet denne tabellen. Her vil det bare bli gitt fordeling på de forskjellige grupper av hovedpersoner og bipersoner for alle næringer under ett. For de enkelte hovedgrupper av næringer skal vi se på totaltallet av hoved og bipersoner., Som hovedperson har en regnet alle personer med selvstendig inntekt, bortsett fra husbestyrerinner, hushjelper o.. som arbeider i en privat hus 0,

22 Prosenttall Hovedpersoner i alt Herav : Personer m/ yrke... Personer u/ yrke... Uoppgitt levevei.. Bipers. i alt Herav: Husmødre. Andre f am. medl. m/ husarb.. Hushjelper o. Barn under... Priv. forsørgede elever over Andre priv. forsørgede Hele folkemengden Tabell. Hovedpersoner Hoved og bipersoner Abs. tall. Hovedpersoner M. K. M. K. M. K. M. K. i alt 0 Herav: Personer ni/ yrke Personer u/ yrke Uoppgitt levevei. 0 0 Bipers. i alt Herav: Husmødre. 0 0 Andre f am. medl. m/ husarb.. 0 Hushjelper o. 00 Barn under Priv. forsørgede elever over Andre priv. forsørgede Hele folkemengden ,,, 0,0, 0,0,,, 00,0,,, 0,0, 0,,, 0, 0,, 00,0,,, 0,0, 0,0 0,0,,, 00,0 og bipersone r 0 0.,,, 0,0, 0,,,0, 0,,0 00,0,0,, 0,,0 0,0 0,0,,,0 00,0,,, 0,,,,,,,,0 00,0,,, 0,, 0,0 0,0,, 0, 00,0,0,, 0,0,0 0,,0,,, 0, 00,0

23 holdning. Disse er tatt med under bipersoner og ved næringsfordelingen gruppert etter arbeidsgiverens næring. Som bipersoner har en også regnet husmødre og andre slektninger med husarbeid i private husholdninger og alle personer uten selvstendig inntekt. Med denne definisjon av hovedperson og biperson var omtrent tre fjerdedeler av alle menn hovedpersoner, mens det blant kvinner var omtrent like mange som var bipersoner. Både blant menn og blant kvinner var det en vesentlig større del som var hovedpersoner ved tellingene i og 0 enn ved tellingene i 0 og 0. Fra til 0 steg både tallet på hovedpersoner og bipersoner noe. Stigningen var sterkest for bipersoner. Den alt overveiende del (vel 0 prosent) av menn som var hovedpersoner hadde eget yrke, mens nær en tredjedel av de kvinnelige hovedpersonene hadde selvstendig inntekt på annen måte, dvs. i form av pensjon eller liknende. Av bipersonene er det to grupper som teller: kvinner med husarbeid, og barn under. Både absolutt og relativt lå tallet på barn under høyere ved tellingen i 0 enn i, men det er verdt å merke seg at ikke engang det absolutte tallet på barn under i 0 var kommet på høyde med tallet i 0. Omtrent halvparten av alle kvinner hadde på en eller annen måte husarbeid som vesentlig sysselsetting. Det samme var tilfelle ved tellingene i og 0, men det er skjedd en forskyvning mellom gruppene, slik at ved de to siste tellingene var en langt større del av kvinnene husmødre. Tallet på andre familiemedlemmer med husarbeid har gått sterkt ned både absolutt og relativt sett, og relativt har nedgangen for gruppen hushjelper o.l. vært enda sterkere. Tallet på de ulike grupper av bipersoner pr. hovedperson g fram av tabell. Aldersfordelingen og økingen i ekteskapshyppigheten førte med seg at det gjennomsnittlig var flere husmødre pr. hovedperson i 0 enn ved de tidligere tellingene, og sammenliknet med var det også stigning i tallet på barn under. Bortsett fra husmødre og privat forsørgede elever over har tallene for de ulike grupper av bipersoner gått ganske sterkt ned etter krigen, og dette har ført med seg at tallet på bipersoner pr. hovedperson nå ligger vesentlig lavere enn ved tellingene i 0 og 0. Tabell. Bipersoner pr. hovedperson Bipersoner Husmødre Andre familiemedl. med husarbeid Hushjelper o. Barn under. Privat forsørgede elever over Andre privat forsørgede 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,,,0,0 I tabell er det gitt oppgave over tallet på hovedpersoner og bipersoner i de enkelte hovedgrupper av næringer etter grupperingen i 0, og i tabell er tallet på bipersoner pr. hovedperson i de samme næringer regnet ut. Forholdet mellom tallet på bipersoner og hovedpersoner i de enkelte næringene varierer vesentlig fordi forholdet mellom tallet på menn og kvinner varierer

24 ganske sterkt, men forskjellig aldersfordeling og fordeling etter ekteskapelig stilling og ulik fruktbarhet spiller også inn. Årsaken til det lave tallet på bipersoner pr. hovedperson uten yrke er at det vesentlig er gamle og enslige som lever av pensjon o.. eller er offentlig eller veldedig forsørget. Det lave tallet på bipersoner pr. hovedperson i tjenesteyting og forretningsvirksomhet skyldes at det her er en relativ stor del av kvinnelige inntektstakere. Av tabell kan en særlig merke seg at tallet på hovedpersoner i jord og skogbruk Tabell. Hovedpersoner og bipersoner etter næringei 0 0. Hovedgrupper av næringer Abs. tall. Jord og skogbruk Fiske og fangst... Industri in. v.... Forretningsvirksomh. Samferdsel Div. tjenesteyting.. Formue, pensjon, m. v.... Of og veldedig forsørget.. XJoppgitt Hovedpersoner Bipersoner Hovedpersoner Bipersoner Hovedpersoner Bipersoner Hovedpersoner Bipersoner Prosenttall Jord og skogbruk Fiske og fangst... Industri m. v.... Forretningsvirksomh. Samferdsel Div. tjenesteyting.. Formue, pensjon, m. v. Of og veldedig forsørget.. Uoppgitt.. 0,0,,,0,,,, 0, 00,0,,,,,,, 0,, 00,0,,,,,,,, 0, 00,0,,0,,,,0,, 0, 00,0,,,,,,,,, 00,0,,,,,,, 0,, 00,0,,,0,,,,, 0, 00,0,0,,,,,, 0, 0, 00,0

25 var omtrent konstant fra telling til telling i perioden 0. Den nedgang i personer som direkte eller indirekte var knyttet til denne næringen skyldes at tallet på bipersoner gikk ned. Tallene på bipersoner pr. hovedperson i jord og skogbruk gikk ned fra, i 0 til, i. Mellom og 0 var nedgangen i tallet på hovedpersoner sterkere enn for bipersoner, og tallet på bipersoner pr. hovedperson steg derfor igjen. I fiske og fangst har nedgangen vært omtrent like stor for bipersoner som for hovedpersoner mellom 0 og 0, og tallet på bipersoner pr. hovedperson har holdt seg omtrent konstant. I det samme tidsrommet har tallet på hovedpersoner økt vesentlig sterkere enn tallet på bipersoner i hovednæringene industri m. v., forretningsvirksomhet, samferdsel og diverse tjenesteyting og det samme har vært tilfelle for personer som lever av formue, pensjon m. v. Tallet på bipersoner pr. hovedperson har derfor gått sterkt ned i alle disse gruppene. Tabell. Bipersoner pr. hovedperson i de enkelte hovedgrupper av næringer 00. Hovedgrupper av næringer Jordbruk og skogbruk.. Fiske og fangst Industri m. v Forretningsvirksomhet. Samferdsel Diverse tjenesteyting Formue, pensjon m. v.. Of og veldedig forsørget Uoppgitt,,,,,,0 0, 0,0,,,,,0, 0, 0, 0,,,,, 0,, 0, 0, 0, 0,,,, 0,, 0,0 0, 0, 0,,,,0,0 Den voksne befolkning etter levevei. Mens det i foregående avsnitt ble gjort rede for hvorledes den samlede befolkning ble «forsørget» av de enkelte næringene ved folketellingen i 0, skal vi i dette og de følgende avsnitt se hva den voksne befolkningen, dvs. personer eller mer, var sysselsatt med eller hva den levde av. Hver person er da gruppert etter sin egen levevei ved tellingen, og ikke etter en «hovedpersons» yrke. Personer med yrke og personer iden yrke. Ved tellingen i 0 var det nær 000 hjemmehørende personer som var eller mer. Etter det skille mellom yrkesbefolkning og personer uten yrke som er nyttet ved tellingen, var det 000 personer, eller vel, prosent, som hadde eget yrke. Av menn var det, prosent som hadde yrke, av kvinner var det bare,0 prosent. I tabell er det gitt tall for utviklingen siden. Om en sammenlikner tabell med tilsvarende tabeller i de to foregående tellingene, vil en finne at det i tabell er færre personer med yrke ved de

26 Tabell. Personer og mer etter hovedgrupper av levevei 0. Tellings Personer og mer i alt Personer med yrke Husmødre Husarbeid hjemme Døtre m. v. Av disse hos gdbr. m.v. Andre uten yrke Uoppgitt levevei : Menn: Kvinner: Pct.: Menn. Pct.: Kv. Pct,: ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00, , 0,,,,,,0,, 0, 0, 0, 0,,,,,,,, ^,, ,,,,0,,,,,,,,0,,,, 0 0,,,,,,,,0,0,0 0,,,, 0,, ,,,0,,,.,,0,,,0,,,, ,, 0,, 0,,,0,,,&,,,,,0, 0,0 0,, 0,,,0, , 0,0 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0, o,p

27 enkelte tellingene enn det tabellene i 0 og viste. Årsaken til denne uoverensstemmelsen skyldes først og fremst at døtre og kvinnelige slektninger med husarbeid hjemme hos gdbrukere, småbrukere og husmenn er regnet med til yrkesbefolkningen i oversiktstabellene i de foregående tellingene. I oversiktsavsnittet i dette hefte har en foretrukket å gruppere dem sammen med andre familiemedlemmer med husarbeid, dvs. blant personer uten yrke. På denne måte er tallene i oversiktsavsnittet blitt i samsvar med tallene i tabellavsnittet, og også i samsvar med de internasjonale standarder for hva begrepet «yrkesbefolkning» skal omfatte. N kvinnelige familiemedlemmer med husarbeid hos selvstendige ved gdsdrift tidligere ble gruppert under yrkesbefolkningen trass i at de i tabellavsnittet ble gruppert sammen med personer uten yrke, var det fordi det er overordentlig vanskelig i en folketelling å skille mellom familiemedlemmer som vesentlig er sysselsatt med husarbeid og familiemedlemmer som vesentlig er sysselsatt i fjøs eller med utearbeid. En nærmere gransking av tallene viser også at skillet mellom døtre med husarbeid og døtre med utearbeid ikke er foretatt helt ensartet fra telling til telling. De samme forhold gjorde seg selvsagt også gjeldende ved tellingen i 0, og tallene må tas med et visst forbehold. For at en skal kunne se størrelsesordenen på denne gruppen har en likevel i tabell gitt egne tall for kvinnelige familiemedlemmer med husarbeid hos selvstendige ved gdsdrift. Ved tellingen i 0 ble det som tidligere nevnt stilt et eget spørsmål til gifte kvinner og hjemmeværende døtre om de hjalp hovedpersonen i hans yrke. For 0 har en således oppgaver som viser i hvilken grad de hjemmeværende døtre hos gdbrukere m. v. hjelper til med arbeid på gden. Resultatene av denne undersøkelsen er trykt på side. Som tabell viser har befolkningen over i løpet av perioden 0 steget til godt over det dobbelte av det den var ved begynnelsen av perioden. Yrkesbefolkningen har ikke steget fullt så sterkt (med omkring 0 prosent), slik at den del av befolkningen som har hatt eget yrke stadig har gått ned, fra nær prosent i til omkring prosent i 0. Nedgangen skyldes vesentlig at det nå er relativt færre kvinner enn tidligere med eget yrke. Mens tallet på kvinner og mer har økt til vel det dobbelte mellom og 0, har tallet på kvinner med yrke bare økt med vel 0 prosent. Forholdsvis ville vi fått en enda sterkere nedgang i yrkesprosenten for kvinner om en hadde regnet hjemmeværende døtre og kvinnelige slektninger hos gdbrukere m. v. med til yrkesbefolkningen. Som det vil bli gjort nærmere rede for senere, skyldes nedgangen i yrkesprosenten for kvinner helt ut at den kvinnelige arbeidskraften i jordbruket og personer med lønt husarbeid har gått sterkt ned. I de andre næringene har det vært en sterk, til dels også meget sterk, stigning i tallet på kvinner. Nedgangen i yrkesprosenten mots ves av oppgangen i prosenttallet for kvinner, og mer, som er husmødre. Det er en relativ nedgang i tallet på døtre og kvinnelige slektninger med husarbeid, men både for menn og kvinner er det en relativ øking i tallet på andre uten yrke, noe som skyldes at flere fortsetter sin utdanning, forskyvningene i aldersfordelingen og utbygging av trygdene. N en ser hele befolkningen og mer under ett, kan en bare danne seg et meget grovt og /orenklet bilde av de forskyvninger som har funnet sted. Yrkesprosenten varierer ikke bare med kjønn, men også i høy grad med fordelingen etter alder og for kvinnenes vedkommende også etter ekteskapelig

28 stilling. Av menn mellom 0 og 0 var det langt opp mot 00 prosent som tilhørte yrkesbefolkningen, og av menn mellom og tilhørte omkring 0 prosent yrkesbefolkningen ved de to siste tellingene mot omkring prosent ved hundreskiftet. Av menn mellom og hadde omkring prosent eget yrke, mens det bare var omkring prosent av menn over 0 som hadde eget yrke. Yrkesprosenten for menn over 0 var omtrent 0 omkring hundreskiftet, og nedgangen skyldes for en vesentlig del utbyggingen av trygdene. Av ugifte kvinner mellom og var det nær to tredjedeler som hadde eget yrke, mens de tilsvarende tall for gifte har ligget mellom og prosent. Av før gifte kvinner mellom og hadde nær halvparten et yrke. Også for kvinner har yrkesprosenten for personer over 0 gått sterkt ned, og ligger nå under prosent. Tabell. Tellings Personer med yrke i prosent av Aldersgruppen å r. Menn Ugifte alle. Kvinner Gifte Før gifte ,,, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,, 0,,,, For menn er det vesentlig nedgangen i yrkesprosenten for de eldste og yngste aldersgruppene som har fått den totale yrkesprosent til å gå noe ned. Også for kvinnene spiller nok nedgangen i yrkesprosenten for de eldste og yngste aldersgrupper en viss rolle, men det er likevel den sterke øking i tallet på gifte kvinner som betyr mest for nedgangen i yrkesprosenten for alle aldersgrupper under ett. Ved tellingene fra til 0 var det mellom og prosent av kvinner mellom og som var gift, mens tallet ved tellingen i 0 var kommet opp i nær 0 prosent. I tabellene er tallene i tabell regnet om slik at en f fram den forskyvning i de enkelte grupper som har funnet sted fra telling til telling. Tabell. Tilvekst i tallet på personer og mer og i tallet på personer med yrke. Tidsrom Tilvekst i hele perioden Personer og mer Personer med yrke Personer og mer Tilvekst pr Personer med yrke Tilvekst av pers. med yrke " i pct. av tilvekst av pers. og mer ,,,,,,,

29 Den vesentligste sak til de sterke svingninger i tilveksten på voksne personer er først og fremst endringer i tallet på utvandrede. Utvandringen var særlig stor fra 0 til og fra 00 til. Også enkelte av ene mellom 0 og 0 hadde mange utvandrere, men den minket etter hvert som innvandringsbestemmelsene i Sambandsstatene ble strengere. At tilveksten i den voksne befolkningen har gått sterkt ned i perioden 0 skyldes den nedgang i fødsler som satte inn i 0ene og som kulminerte i midten av 0ene. Tabell 0. Tilvekst i tallet på menn og mer og i tallet på menn med yrke. Tidsrom Tilvekst i hele perioden og mer Med yrke og mer Tilvekst pr. Med yrke Tilvekst i de forskjellige grupper i pct. av tilveksten i tallet på menn og mer Med yrke Uten yrke Uoppgitt levevei ,0,,,, 0,0,, 0,,0,,0,,0, 0,,, 0,,. Tabell. Tilvekst i tallet på kvinner og mer og i tallet på kvinner med yrke. Tidsrom Tilvekst i hele perioden og mer Med yrke og mer Tilvekst pr. Med yrke Med yrke, 0,,,,,,0 Tilvekst i de forskjellige grupper i pct. av tilveksten i tallet på kvinner og mer Husarbeid hjemme,, 0.,,,, Døtre og kv. slektn.,, 0,,,,,0 Uten yrke,,,,,,,0 Husmødre Uoppgitt levevei,,,, 0,0,, Ser en på forholdet mellom økingen i yrkesbefolkningen og økingen i den totale voksne befolkning, finner en at perioden 0 både for menn og kvinner skiller seg ut fra de foregående periodene. Mens tallet på menn med yrke økte sterkere enn tallet på voksne menn økte, gikk tallet på kvinner med yrke ned. Særlig stor var økingen i tallet på husmødre.

30 0 Oversikt over fordelingen av yrkesbefolkningen etter næring. I tabell har en satt opp en oversiktstabell med så vidt mulig sammenliknbare tall for yrkesbefolkningens fordeling etter næring 0. Under utarbeidingen av denne tabellen har en gått tilbake til de mest detaljerte tabeller som foreligger fra de ulike tellingene, og omgruppert tallene etter det grupperingssystem som er brukt ved tellingen i 0. Den gruppering en på denne måte er kommet fram til, må ikke tas som en nøyaktig gruppering hvor tallene fra de forskjellige tellingene er fullt ut sammenliknbare. Den er imidlertid god nok til å vise hovedtrekkene i utviklingen for de fleste næringer. Et spesielt forbehold må likevel tas for næringen «Bergverksdrift». Her er grupperingsendringene relativt så store at tallene gir et skjevt bilde av utviklingen. I tabell er det gitt tall som er bedre sammenliknbare for denne næringen. En telling som holdes på et bestemt tidspunkt, vil alltid være påvirket av de spesielle forhold som hersket på tellingstidspunktet. For folketellingenes yrkesstatistikk er det særlig forholdene på arbeidsmarkedet som er av størst betydning. Tellingene i 0 og var preget av den store etterspørsel etter arbeidskraft i ene etter den annen verdenskrig. Tellingen i 0 st i skarp motsetning til dette. Selv om arbeidsledigheten på det tidspunktet ennå ikke hadde nådd toppen, var det likevel stor arbeidsledighet som hadde vart gjennom flere. Tellingen i 0 var preget av de høykonjunktur som Norge hadde under og like etter den første verdenskrig. N det gjelder tellingene før den første verdenskrig kan en si at tellingen i 0 til en viss grad var preget av depresjonsene etter 00, mens det var høykonjunktur før tellingene i og 00. En må likevel ikke legge for stor vekt på konjunktursvingningene i forbindelse med folketellingene. Forskyvninger innen yrkesbefolkningen tar gjerne forholdsvis lang tid, og dessuten kommer det forhold inn at selve spørreteknikken ved folketellingene ikke direkte tar sikte på å vise den aktuelle yrkesfordeling, men heller noe i retning av en normal fordeling. På tellingsskjemaet i 0 gjorde en således spesielt merksam på at arbeidsløse, innkalte vernepliktige og andre som midlertidig var uten arbeid, skulle oppgi sin vanlige stilling. Ved de foregående tellingene var det gitt omtrent tilsvarende instruksjoner. I tabell er den tilstedeværende folkemengde lagt til grunn i ene 0, mens tallene fra 0 til 0 bygger på hjemmehørende folkemengde. For ene 0 har en likevel sørget for at alle hjemmehørende sjøfolk i utenriksfart er kommet med, ikke bare de tilstedeværende. I det vesentlige er derfor tallene sammenliknbare på dette punkt. Ved fordelingen på næring er de største svakhetene ved tabell at gruppen uoppgitt næring var meget stor ved tellingene 0, og at skillet mellom kvinner med husarbeid hos gdbrukere m. v. og kvinner med gdsarbeid, dvs. utearbeid eller arbeid i fjøset, er trukket noe ulikt opp fra telling til telling. N det gjelder personer med uoppgitt næring, er det vesentlig «dagarbeidere» uten nærmere forklaring som danner den største gruppen, men for en del skyldes det også at sjåfører, kjørere og bud til dels ikke ble spesifisert på næring ved tellingene før 0. En vesentlig del av «dagarbeiderne» er trolig arbeidere ved jordbruk. Hvilken betydning det har at skillet mellom kvinner med husarbeid hos gdbrukere m. v. og kvinner med utearbeid er trukket ulikt opp, kommer en nærmere tilbake til ved omtalen av de enkelte næringene. (Se eks. side ).

31 ' " " ' < * M I> 00 g CO OS 00 OS OS CO g os OS OS OS Menn g g o co fl xo CD OS 00 OS OS CO os CO os ds OS os 00 os OS CO CO os OS XO os os ITC? I &S\JÅ* + L. L pøui JØUOSJØjJ SiiLiaeu j^isddoj^ J^SUL^. ^'BATjd So *JJ() JASJOJ So uip^ ^JO jures Uuuy UOds VIV J0 f Q StUOpUT So JU pii'bl[j'by ZJUIIIAS.IOJUTIA So ^j' ^! " UTHOST JT AsSSTTTB So SSÅ* [ TJC).SnpUT W J J P S I J Q Q (J.SSXI'BJ ao SIjJ Cpjf So n IS Q jn.iqpjo p os o os xo rh Tfl GO CO 00 CO CO ih o CO ih CO CO PH 00 CO CO 00 oo CO co > 00 co co oo *** os CO CO o r> XO CO T^ l> '' 00 CO PH OS rh T CO CO rh XO CO CO CO CO rh CO XO XO os CO 00 CO CO CO pl CO xo CO 00 OS CO ^ co CO CO CO CD CO xo TH CO o oo CD CO CO > rh co CO OS XO CD CO CO ih CO CO XO 00 os OS "^ CO CD j^» 00 t> CO co ^. CD CO rh CO CO CO 00 XO rh CO r ~ i xo xo CO OS CO XO CO XO os I, CO pl CD oo OS CO CO CD GO CO xo 00 OO M 00 Ip^ oo CO CO o XO o "^ OS 00 co CO 00 xo 00 CO 00 OS CO XO xo XO XO xo co 00 CO OS xo XO CO pl xo oo oo CD CO CO r^ CO CO OS 00 CO CO o 00 CO CO CO CO CD CO oco CO OS XO CO 00 OS xo CO CO xo t CO CO CO CO CO co xo CO OS CO CO 00 os XO CO CO os co CO OS CO o 00 ft os XO CO xo CD Crj pl OS xo CO CO CO CO xo co CO CO CO CO CO rh CO XO OS CO CD rh CO CO CO CO p!!> CO CO os GO l> CD XO co XO o CO o xo Hi CO XO CO co co CO rh o CO os OS 00 CO os CO CO OS ih CD XO xo os co pl os CO 00 OS ih CO CO CO CO CO CD xo CO OS xo CO XO OS o os co os xo os P! co XO CO OS 00 CO co co CO CO co os xo co CO CO p ^ CO XO CO CO oxo xo CO CO CO rh os XO XO CO "^ tree 00 CO CO CO l> os GO CO j^. XO CO os CO CO t> 00 CO os co 00 OS l^ os ^. XO CO XO CO CO O S CD t> 00 > XO XO <^) CO os xo XO XO XO 00 CO xo O CD g CO CO TH os os os os gos CO CO CO CO XO H^ ih XO XO CO CO CO xo pl CO PH 00 PH 00 CO xo XO CO 00 CO CO CO CO os XO I> CO XO r oo CO oo CO ih r " CO CO CO "* pl CD 00 xo CO o 00 CO p.h CO CO ih CO os CO CO rh CO CO XO 00 CO CO CO rh CO CO xo CO H XO OS CO XO 00 CO OS CO CO > l> CO XO xo 00 CO XO CO oo co rh CO CO CO CO PH p 00 XO CO XO 00 ^» rh XO rh ih CO CO os co CO xo CO xo g CO CD H^ CO CO CO CO!>, CO 00 XO CO CO xo 00 CO CO os 00 xo pl CO CO HH XO XO 00 CO os CO CO CO CO CO CO pl 00 co 00!>. CO GO CO CO CO CO XO o CO xo XO XO CO co CD CO 00 CO CO XO CD os > CO OS rh XO CO oo os co 00 OS CO CO XO CO Menn CO os f>. t>. CO TH OS CO oo os 00 OS co o OS XO CO P xo pl os CO XO CD co 00 xo o CO 00 CD P< 00 OS OS CO ih H^ rh CO XO CO os pl OS CO 00 XO os l> CO xo CO ih r os XO HH CO OS OS CO xo xo OS 00 XO CO OS CO CD CD oo rh XO rh '~ H CO 00 CO CO CO CO CO 00 CO 00 cq co co CO XO 00 CO CD CO l> CO CO XO CO os t> xo xo xo o CO 00 os CD t> Oi os 00 os, CO CO CO GO CO CO OS CO t> CD CD pl 00 CO XO 00 CO CO co OS os CO OS XO XO OS OS xo co ih XO GO OS XO os XO ih XO CO OS CO P H os cq r~i CO CO CO os os CO CO CO TH XO os rh ih OS oco os CO CO O CO cq co CO GO XO CO OS CO CO XO CO CO CO t> 00 os p. CO CO CO 00 CO oco O CO CO CO XO CO xo CD XO CO CO CO CO CO g fh o CO rh CO T+l 00 os os CO os osos os CO rh CO CO co I> PH CO CO CD CD CO pl CO pt XO 00 o 00 TH 00 xo CD CO o CO XO CO 00 t> 00 ri CO os 00 pl CO CO 00 CO 00 XO 00 CO GO xo XO CO CO co CO T o os oo CO CO xo 00 "^ CD OS XO CO XO CO CO o CD CO CO ri CO xo 00 CO CO os os o CO CO ^» os co os xo l> CO CO o OS CO CO CO xo CO os 00 ' CO CD CO CO os t> GO cq CO rh "^ 00 rh " * CD CO OS CO CO CO CO cq os CO OS Hi pl CO pl CO CO 00 CO CO CO XO OS xo os CO "<* oco T+ ^ CD 00 T^ XO xo ih CO xo xo xo t» 00 os CO CO ri 00 CO 00 CO rh CO CD OS CO CO os oo CO xo xo oo co CO os CO CO ih XO CO CO OS CO CO ih co oo CO xo OS oo oo CD P H CO CO XO xo os XO CO CO 00 t> CO OS oo. CO CO os CO r 00 TH CD IH CO CO CO < * CO rh pl CO xo co 00 CO CO xo co os CO CO CD pi xo TH CO OS xo CO TH os CO os OS CO XO CO OS xo CO os CO OS CO oo CO CO pl XO pl CO CO CO 00!>. cq os PH oo CO XO CO pl CO oo oco rh ogo CO XO CO 00 ri "^ CD PH 00 CO CO rt OS ri gco 00 CO CO pl CO CO 00 CO o CO XO 00 XO ri CO CO ih CO co os CO l> OS o CO 00 t> CO CO CO os GO 00 CO CO OS CO CO CO CO o o o O CD CO CO <* xo 00 os os OS OS os OS

32 Av andre beregninger eller endringer i grupperingen i tabell kan en nevne følgende: Under jordbruk er fordelingen mellom kvinner med arbeid i huset og kvinner med utearbeid ikke spesifisert i tellingen i (det gjelder både familiemedlemmer og «hustjenere»), og skillet mellom disse gruppene er derfor beregnet på grunnlag av fordelingen i 0. Under Fiske og fangst omfatter tallene fra til 0 ikke sjøfolk ved hvalfangst. Steinhoggerier er tatt med under Bergverksdrift i tallene for 0, 0 og, mens de ved de foregående tellingene og ved tellingen i 0 er tatt med under Industri. I 0 var det personer sysselsatt i steinhoggerier. Minerere og steinarbeidere utenom steinhoggerier er i tellingene fra og med 0 gruppert under Bygg og anleggsvirksomhet, mens de ved tellingene i 0 er gruppert under Industri. Minerere og steinarbeidere omfattet i 0 ca. 000 personer. Tallene for industri i 0 og tidligere omfatter ikke snekkere ved håndverksbedrifter innen industri, idet alle snekkere tidligere ble gruppert samlet. I tabell er alle snekkere gruppert under Bygg og anlegg ved tellingene 0. I var det 0 snekkere ved håndverksbedrifter i industri. Elektriske installasjonsforretninger er i 0 og 0 gruppert under Industri, i og 0 under Bygge og anleggsvirksomhet. Ved tellingene før 0 er alle elektrikere gruppert under Bygge og anleggsvirksomhet. Forlag som i 0 er gruppert under Industri er ved tellingene før 0 gruppert under Varehandel. Offentlige pensjonskasser og offentlig trygde virksomhet er gruppert under Annen forretningsvirksomhet i 0, mens de tidligere er gruppert under Offentlig og privat tjenesteyting. Gruppen omfattet i 0 personer. De fleste funksjonærer ved «diverse hjelpevirksomhet for næringslivet» er i 0 og tidligere gruppert under Varehandel, idet det på grunnlag av oppgavene fra disse tellingene bare var mulig å skille ut funksjonærer ved privat oppmåling. Oversikt over fordelingen av yrkesbefolkningen etter sosialstilling. Ved tellingen i 0 var vel 000 personer, eller nær prosent av yrkesbefolkningen selvstendige, vel 000 personer eller nær 0 prosent funksjonærer, mens vel 000 personer eller vel prosent var arbeidere. Som nevnt under omtalen av tidligere grupperinger, ble grupperingen etter sosialstilling lagt helt om ved tellingen i 0, og en kan derfor vanskelig sammenlikne tallene fra tellingene før 0 med senere tellinger. (Se likevel tabellen på side ** i. hefte av folketellingen 0 der en slik sammenlikning er foretatt for menn). I tabell er det satt opp en oversikt som viser utviklingen siden 0. Tabell bygger på 0grupperingen, men for å få tallene sammenliknbare har en vært nødt til å regne alle selvstendige i jord og skogbruk, forretningsvirksomhet og offentlig og privat tjenesteyting under gruppen selvstendige med leid hjelp, også i de tilfelle der de i tabellverket i 0, i samsvar med oppgavene på tellingsskjemaet, ble gruppert som selvstendige uten leid hjelp.

33 Tabell. Yrkesbefolkningen etter sosialstilling 00. Sosialstilling Menn og kvinner Selvst. med leid hjelp Selvst. uten leid hjelp Form. og arbeidere. Menn Selvst. med leid hjelp Selvst. uten leid hjelp Form. og arbeidere. Kvinner Selvst. med leid hjelp Selvst. uten leid hjelp Form. og arbeidere. Abs. tall Pct.,,, 0, 0 00,0 00,,,, 00,0,,,, 00,0 Inklusive uopgitt sosialstilling. Abs. tall Pct., 0,0,,0 00,0, 0, 0,, 00,0 0 0,,,, 00,0 Abs. tall 0 0 Pct.,,,, Abs. tall 0 0 loo.ol 0, 0,,, 00,0,,,0, 00, *0 Pct.,,,, 00,0,,,, 00,0,,,, 00,0 Det en særlig legger merke til i tabellen er den relativt sterke vekst i tallet på funksjonærer siden 0. Omtrent halvparten av stigningen i yrkesbefolkningen siden 0 har gått til funksjonærgruppen, slik at mens yrkesbefolkningen i alt har steget med ca. 0 prosent, har tallet på funksjonærer økt med vel 0 prosent. En vesentlig mindre del av kvinnene arbeider som selvstendige enn tilfellet er for menn, men til gjengjeld arbeider en tilsvarende større del som funksjonærer. Den relative nedgangen siden 0 i gruppen formenn og arbeidere har vært større for kvinner enn for menn. Særlig i næringen fiske er det vanskelig å skille etter sosialstilling. Enkelte deler av et kan enfiskerarbeide som selvstendig, mens han andre deler av et er med en større skøyte på fiske. Det er tydelig at skillet mellom selv Tabell. Menn med yrke etter sosialstilling n fiske er holdt utenfor. Sosialstilling Selvst. med leid hjelp Selvst. uten leid hjelp Form. og arbeidere. Abs. tall 0 0 Pct.,,,, 00,0 Inklusive uopgitt sosialstilling. Abs. tall 0 0 Pct.,,,, 00,0 Abs. tall: Pct ,,,, Abs. tall ,0 0 Pct. 0,,,, 00,0

34 stendige og arbeidere i fiske har variert sterkt fra telling til telling. N en i 0 konsekvent grupperte de selvstendige etter hva de oppga på skjemaet med omsyn til leid hjelp eller ikke, fikk en dessuten langt flere selvstendige med leid hjelp enn ved de foregående tellingene. I tabell har en derfor regnet ut fordelingen etter sosialstilling for menn n en holder fiske utenfor. I tabell har en regnet ut den prosentvise stigning (beregnet som «0 lige» tilvekstprosenter) fra telling til telling i perioden 00. Her kommer den særstilling som utviklingen i funksjonærgruppen har hatt siden 0 tydelig fram. Den relative stigningen har vært omtrent like stor for menn som for kvinner, men for kvinnenes vedkommende merker en seg at funksjonærgruppen er den eneste gruppe som har vist stigning. Tabell. Yrkesbefolkningen etter sosialstilling. «0lig» tilvektsprosent. Sosialstilling 0 0 Med fiske 0 0 Menn 0 0 Uten fiske Kvinner 0 0 Selvst. med leid hjelp Selvst. uten leid hjelp Form. og arbeidere..,,,, 0,0,0,, 0,,, 0,,,,, 0,0,, 0,,0,,,,,,,,,,,,,,, Av de kvinnelige funksjonærene i 0 var omtrent 0 prosent lavere kontorfunksjonærer eller butikkekspeditriser. Det tilsvarende tallet for menn var prosent, og det er således en tydelig forskjell på mannlige og kvinnelige funksjonærer med hensyn til hva slags stillinger de har. For øvrig er det vanskelig å sammenlikne tallet på personer i de enkelte stillinger fra telling til telling, og det skal her bare nevnes at tallet på ingeniører, teknikere m. v. har steget særlig sterkt i perioden 00, nemlig til over det tredobbelte. Stor stigning finner en også for offiserer. Blant arbeidere har en ved tellingen i 0 fått et særlig stort tall på håndverksarbeidere, nemlig vel 000 menn mot nær 000 i og godt under menn ved tellingene i 0 og 0. Tallet på elektrikere har steget til over det dobbelte siden 0, og det samme er tilfelle med sjåfører og kjørere. Tallet på håndverkslærlinger ligger derimot lavere enn ved noen av de tre foregående tellingene. Ser en på fordelingen etter sosialstilling innen de enkelte næringene, finner en at fordelingen er høyst ulik fra næring til næring. Innen fiske og fangst er 00 prosent selvstendige, mens det i enkelte andre næringer praktisk talt ikke er selvstendige. For eksempel er tallet på selvstendige forholdsvis lavt innen skogbruk, bergverksdrift, kraft og vannforsyning og «annen» forretningsvirksomhet, i sjøfart og i personlige tjenester. I offentlig administrasjon og forsvar mangler naturlig nok tallet på selvstendige helt. At tallet på selvstendige i en næring som skogbruk ligger så vidt lavt som tilfelle er, kan kanskje virke overraskende, men forholdet er at deflesteskogeiere samtidig er gdbrukere, og at de har oppgitt dette som hovedyrke. Foruten i fiske er det også forholdsvis mange selvstendige i jordbruk. Det er forholdsvis få funksjonærer i de «vareproduserende» næringene,

35 Tabell. Y r k e s b e f o l k n i n g e n e t t e r sosialstilling og næring 0 0. Næring Menn og kvinner. Jordbruk Selvstendige Personer 0 Pct.,,,,0 Personer Pct. 0,,,,0 Personer 0 Pct.,,,,0 Personer Pct. 00,0 00,0 00,0 00,0 Skogbruk ,,,, 0,,,, 0,,,, 00 00,0 00,0 00,0 00,0 Fiske og fangst ,,,, 0,,,, 0 0,,0,, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 Bergverksdrift 0 0 0,,,, 0 0,,,,0 0 0,, 0, 0, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 Industri Bygge og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning ,,,,,,,,0 0, 0, 0, 0 0 ^ OOO >,,,,0,,,,,, ,,,,,,,,,,,, ^d L KJ KM yjjc ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Varehandel Annen forretningsvirksomhet ,,,, 0, 0,,, A(\.PQ 0 0 O QftA O OUT,,, 0,,, ,,,,,,, 0, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Sjøtransport ,,,, i n AQ 0 ZO 0 0 0,,, 0,,,,0 0 00,0 00,0 00,0 00,0

36 Tabell (forts.). Yrkesbef.lkningen etter sosials tilling og nær ing 0 0. Næring Selvstendige Personer Pet. Personer Pct. Personer Pct. Personer Pct. Menn og kvinne?, (forts.) Annen samferdsel ,,,, 0,,, 0, 0 0,,,, 00,0 00,0 00,0 00,0 Of adm. og forsvar Of og privat tjenesteyting ,,,, 0 0,,0,,,0,,, 00 0,,0,,,,,,0 0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Personlige tjenester ,,,, 0,,,, 0,, 0,, ,0 00,0 00,0 00,0 Uoppgitt næring , 0, 0, 0 0,,,, 0,,, ; ,0 00,0 00,0 00,0 Menn. Jordbruk ,,,, 0 0,,,, ,0,,, 00,0 00,0 00,0 00,0 Skogbruk ,,,, 0 0,,,, 0,,,, ,0 00,0 00,0 00,0 Fiske og fangst ,,,, 0 0,,,, ,,0,, ,0 00,0 00,0 00,0 Bergverksdrift 0 0 0,,,,,,,, 0,, 0,, 0 00,0 00,0 00, Inklusive uoppgitt sosialstilling.

37 Tabell (forts.). Yrkesbefolkningen etter sosi a Is tilling og næring 0 0. Næring Menn. (forts.) Industri Bygge og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Selvstendige Personer Pct.,,, 0,,,,0, 0, 0, 0, Funksj onærer Personer Pct.,,, 0,,0,,,,, 0,, Personer Pct.,,0,,,,,,,,,, Personer Pct. 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Varehandel Annen forretningsvirksomhet ,,,0 0, 0, 0,,, ,,,,,,,, 00 0,,,,, 0,,, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Sjøtransport ,0,,, 0,,,0,,,,, ,0 00,0 00,0 00,0 Annen samferdsel ,0,,, 0 0,,0,, 0,,,, 00,0 00,0 00,0 00,0 Of adm. og forsvar Of og privat tjenesteyting ,, 0,, ,0, 0,,,,,, 0,0,,,,,,, ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Personlige tjenester ,,0,,,,,, 0 0,,,, ,0 00,0 00,0 00,0

38 Tabell (forts). Yrkesbefolkningen etter sosialstilling og næring 00. Selvstendige Næring Personer Pct. Personer Pct. Personer Pct. Personer Pct. Menn (forts.) Uoppgitt næring , 0, 0,,,, 0 0, 0,,, ,0 00,0 00,0 00,0 Kvinner. Jordbruk 0 0 0,,,, 0, 0, 0,, 0,,,, ,0 00,0 00,0 00,0 Skogbruk ,0,,,,,0, 0 0,0,,, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 Fiske og fangst 0 0 0,,0,,,,,, 0,,,,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Bergverksdrift 0 0 0,,,,,,,, 0 0,,,, 00,0 00,0 00,0 00,0 Industri Bygge og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning ,,,,0,,,,.0, 0 0 Zi i x.,,,, 0,,,0, yo, i,,, 0 0 i. X,,, 0,,,, 0, O Q o,y,,, ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Varehandel ,0,,, 0 0 0,,,, ",,,, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 Inklusive uoppgitt sosialstilling.

39 Tabell (forts.). Yrkesbefolkningen etter sosialstilling og næring 00. Selvstendige Funks j onærer Næring Personer Pct. Personer Pct. Personer Pct. Personer Pct. Kvinner (forts.) Annen forretningsvirksomhet , 0. 0,,,,, 0,,0 0, 0, ,0 00,0 00,0 00,0 Sjøtransport 0 0 0,,,, 0,,0,0, 0 0,,,, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 Annen samferdsel ,,,, 0 0,,,,0,,,, ,0 00,0 00,0 00,0 Of adm. og forsvar Of og privat tjenesteyting ,0,0,, 0 0,,,,,0,,, 0 0,,,,,0,,, ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Personlige tjenester ,,,0,0,,0,, 0 0 0,,,, ,0 00,0 00,0 00,0 Uoppgitt næring , 0, 0,,,, 0,,,, * 00,0 00,0 00,0 00,0 Inklusive uoppgitt sosialstilling. slik som jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, bergverksdrift, industri og byggeog anleggsvirksomhet. Videre er det få funksjonærer i næringen personlige tjenester, mens det er relativt mange funksjonærer i forretningsvirksomhet (varehandel og annen forretningsvirksomhet), offentlig administrasjon og forsvar og i offentlig og privat tjenesteyting. Næringene innen samferdsel kommer i en mellomstilling, og i gruppen kraft og vannforsyning har funksjonærtallet økt, og ligger nå relativt sett, ikke langt etter samferdselsnæringene. Relativt mange arbeidere finner en i næringene skogbruk, bergverksdrift, industri, bygge og anleggsvirksomhet, kraft og vannforsyning og personlige

40 0 tjenester, og det er også forholdsvis mange arbeidere i samferdselsnæringene. At næringen personlige tjenester har så mange arbeidere som tilfellet er, skyldes at gruppen domineres av tallet på hushjelper. Forholdsvis minst er arbeider tallet innen forretningsvirksomhet, og da særlig «annen» forretningsvirksomhet. De senere tellingene har også gruppert forholdsvis få personer som arbeidere i fiske og fangst, men her er det som tidligere nevnt meget vanskelig å trekke grensen mellom selvstendige og arbeidere. Det en ellers kan merke seg i tabell er at tallet på selvstendige i store næringer som industri, bygge og anleggsvirksomhet og varehandel ikke på langt nær har økt i samme forhold som tallet på tilsatte i næringene. Forholdet er annerledes i jordbruk, der tallet på selvstendige har holdt seg oppe, trass i at tallet på sysselsatte har gått ganske sterkt ned. Det har vært knapt om arbeidskraft i jordbruket, og gdbrukerne har måttet legge om driften, slik at de istedenfor arbeidshjelp i stor utstrekning nytter maskiner. I alle næringer der den kvinnelige arbeidskraften betyr så meget at en kan legge noen vekt på forholdstallet mellom selvstendige, funksjonærer og arbeidere, er det en relativt mindre del av kvinnene som arbeider som selvstendige enn forholdet er for mennenes vedkommende. Et unntak er industri, der det ser ut til å være en regel at en større del av kvinnene arbeider som selvstendige. For en stor del arbeider imidlertid disse kvinnene i småindustri, ofte med hjemmearbeid. I de fleste næringer finner en at en større del av kvinnene enn av mennene er funksjonærer. Jordbruk. Nærmere om de enkelte næringene. I tabell er det satt opp tall som viser utviklingen i de enkelte næringsgrupper og stillinger innen næringen jordbruk ). Ved gdsdrift var det en meget sterk nedgang i tallet på sysselsatte personer fra fram til tellingene i 00 og 0, nemlig fra vel 000 til vel 000 personer. Ved tellingene i 0 og 0 lå tallene noe over tallene fra 00 og 0, men i perioden 0 satte det inn en nedgang som fortsatte enda sterkere fram mot 0, og brakte tallet på personer sysselsatt ved gdsdrift ned i noe under 000. Tallet på selvstendige ved gdsdrift har som rimelig kan være variert mindre, idet det her i det vesentlige er tallet på bruk som er avgjørende. Tallet var i omtrent uavbrutt stigning fram mot, selv om stigningstakten har variert. I perioden 0 var det en nedgang i tallet på selvstendige på vel prosent. Tallene for de enkelte grupper av selvstendige i tabell må en ikke legge for stor vekt på. Den stilling en f oppgitt på tellingsskjemaet, har for en stor del karakter av en «titel» som er lite egnet til å vise størrelsen av bruket eller eiendomsforholdet til jorden. Vil en ha tallmessige oppgaver om dette, finner en bedre oppgaver i jordbrukstellingene. Funksjonærstillingene ved gdsdrift betyr tallmessig lite. Gruppen best vesentlig av gdsbestyrere, agronomer og fjøskontrollører. Ser en på alle arbeidere ved gdsdrift under ett, altså både på den leide arbeidshjelpen og på hjemmeværende barn og slektninger som hjelper til Maskinstasjoner i jordbruk som en bare har tall for ved tellingen 0, er ikke tatt med i denne tabellen.

41 Tabell. Personer sysselsatt i jordbruk og hagebruk 0. Stilling og næring Gdsdrift Selvstendige Gdbrukere Småbrukere J Leilendinger Forpaktere Hj.v. fam.medl. med gdsarb. Husmenn Andre arbeidere... Pelsdyroppdrett Selvstendige. Tilsatte Reindrift Selvstendige Tilsatte J Oppdrett av andre dyr.. Gartneri og hagebruk... Selvstend ige... M. K M. K M. K. M. K Stilling og næring M. K. M. K. M. K M. K. Gdsdrift Selvstendige Gdbrukere.. Småbrukere Leilendinger Forpaktere Hj.v. fam.medl. med gdsarb.... Husmenn Andre arbeidere... Pelsdyroppdrett Selvstendige Tilsatte Reindrift Selvstendige Tilsatte Oppdrett av andre dyr.. Gartneri og hagebruk... Selvstendige

42 med gdsarbeidet (medregnet arbeid i fjøset), finner en at med unntak av tellingen i 0 har tallet på arbeidere ved hver telling ligget lavere enn ved foregående. Sterkest har nedgangen vært for gruppen husmenn, som i var på nær 000 personer, men som nå praktisk talt er forsvunnet. Både gruppene hjemmeværende barn med gdsarbeid og særlig «andre arbeidere» har vist sterk nedgang i perioden 0. Den leide kvinnelige arbeidshjelpen med gdsarbeid har gått overordentlig sterkt ned, til omtrent en tiendedel av det den var før hundreskiftet. Stigningen i tallet på selvstendige og nedgangen i tallet på tilsatte og familiearbeidere med gdsarbeid, har ført med seg at hver selvstendig nå har vesentlig mindre arbeidskraft til hjelp enn tidligere. Mens hver selvstendig i i gjennomsnitt hadde nær personer til hjelp, var tallet omkring 0 0 kommet ned i omtrent person, for i og 0 å gå ned til 0, og 0, personer for hver selvstendig. Av tabell ser en at det er en tydelig tendens til at en stadig større del av den kvinnelige arbeidshjelpen i det vesentlige er sysselsatt med husarbeid. Den ujamne utviklingen av fordelingen mellom husarbeid og gdsarbeid yder imidlertid på at oppfatningen av hvem som i det vesentlige har vært sysselsatt med husarbeid og hvem som i det vesentlige har vært sysselsatt med gdsarbeid har variert. Det er tydelig at i 0 ble en mindre del av døtrene og kvinnelige slektninger ved gdsbruk gruppert på gdsarbeid enn normalt, mens det for leid arbeidshjelp ser ut til å være blitt gruppert for mange på gdsarbeid i 0, særlig sammenliknet med 0. En må også være merksam på at selv om det er riktig at de fleste kvinner på gdene i dag i det vesentlige er sysselsatt med husarbeid, utfører de likevel også for en stor del arbeid direkte i forbindelse med gdsdriften. Av de nær 000 kvinnelige familiemedlemmene hos selvstendige med gdsdrift som i 0 oppga at de i det vesentlige var sysselsatt med husarbeid, var det således over 000 hjemmeværende døtre eller omkring 0 prosent, som oppga at de også hjalp til med gdsdriften, enten i fjøs eller ute. Dessuten oppga vel 000 eller prosent av de ca. 000 husmødrene hos selvstendige med gdsdrift at de også hjalp til med driften av gden. (Se tabell ). Ved bruk med en arbeidsstyrke på flere personer kan husarbeid også dels ses på som en naturlig del av selve gdsarbeidet på samme måte som et bedriftskjøkken er en del av en bedrift ellers. Selv om en ved tellingen i 0 har foretrukket prinsipielt å se på husarbeid ved gdsbruk på samme måte som husarbeid ellers, kan det, fordi det på gdsbruk kan være vanskelig å si om en person er sysselsatt med husarbeid eller utearbeid, være grunn til å se litt på hvorledes utviklingen av tallene hadde blitt om en hadde gruppert husarbeid sammen med gdsarbeid ellers, slik det har vært gjort ved de foregående tellingene. I tabell er alle selvstendige og alle arbeidere tatt med, men ikke funksjonærer, idet disse ofte har stillinger som ikke direkte kan regnes til de enkelte bruk, slik som eks. herreds og fylkesagronomer, fjøskontrollører m. v. Heller ikke er husmødre hos selvstendige ved gdsdrift regnet med. Tabellen viser at fra 00 til 0 var familiearbeidskraften i stadig stigning, mens tallet på leid arbeidshjelp gikk tilbake. Ved tellingen i var den leide arbeidshjelpen gått tilbake med en tredjedel av tallet i 0, og også i familiearbeidskraft utenom de selvstendige var det en nedgang i tallet på syssel

43 Tabell. Selvstendige, familiearbeidere og leid arbeidshjelp (unntatt funksjonærer) ved gdsdrift, 0. M. K. 0 M. K. 00 M. K. 0 M. K. 0 M. K. 0 M. K. M. K. 0 M. K : lill i å l Ti <D satte på omkring 0 prosent. I perioden 0 fortsatte nedgangen i enda sterkere tempo, slik at den leide arbeidshjelpen i disse fire ene gikk ned med omkring en tredjedel, og familiearbeidskraft utenom de selvstendige gikk ned med ca. en fjerdedel. Den totale arbeidskraft pr. selvstendig ved gdsbruk gikk sterkt ned i perioden 0. Mens hver selvstendig i i gjennomsnitt hadde nær % person til å hjelpe seg med driften av bruket eller med husarbeid i tillegg til husmors arbeid, gikk tallet ned slik at det i perioden 00 lå på vel iy person, og det var i 0 kommet ned i under person. Utviklingen g fram av tabell. Tabell. Arbeidshjelp (utenom brukeren selv) pr. selvstendig 0. Tellings Arbeidshjelp pr. selvstendig Leid hjelp Familien jelp ,,0 0, 0, 0, 0, 0, 0,,0 0, 0, 0,,00 0, 0, 0,,,0,,,,, 0, Forholdet mellom leid arbeidshjelp og familiearbeidshjelp varierer selvsagt sterkt med brukenes størrelse, og det varierer dermed også sterkt fra fylke til fylke. Mest alminnelig er det med leid arbeidshjelp på Østlandet. På Sørlandet og Vestlandet er det familiearbeidsh jerpen som dominerer,

44 mens leid arbeidshjelp igjen blir noe mer alminnelig i Trøndelag, særlig i NordTrøndelag. I NordNorge er brukene små og drives i det alt vesentlige med familiearbeidshjelp. Forholdet i de enkelte fylker mellom familiearbeids hjelp ved gdsbruk og leid arbeidshjelp g fram av tabell i Tredje hefte av Folketellingen 0. I oppgavene fra jordbrukstellingen finner en bedre oppgaver over arbeidshjelp ved gdsbruk (også her er husarbeid regnet med) fordi jordbrukstellingen foruten å spørre om tallet på personer, familiemedlemmer og fremmed arbeidshjelp, også spurte om tallet på utførte dagsverk. I tabell ble også sysselsetting i pelsdyroppdrett, i reindrift, i oppdrett av andre dyr og i gartneri gitt opp. Pelsdyroppdrett ble først spesifisert som egen gruppe ved folketellingen i 0. Tallene viser bare personer som hai pelsdyroppdrett som hovedyrke. Da imidlertid pelsdyroppdrett i det vesentlige drives som biyrke, viser tallene på ingen måte den betydning som pelsdyroppdrett har i samfunnsøkonomien. Ved jordbrukstellingene i var det ca. 00 pelsdyrgder, ved pelsdy r tell ingen i ca. 000 og ved jordbrukstellingen i ca. 00 pelsdyrgder. Tallet på reineiere har ikke variert særlig siden 0, men tallet på andre sysselsatt med reindrift har gått kraftig ned siden. Gruppen «Oppdrett av andre dyr» omfatter i det vesentlige forskjellige binæringer under jordbruk slik som hønseridrift, biavl, saue og svineoppdrett m. v. På samme måte som ved pelsdyroppdrett drives disse næringene i det vesentlige som bierverv, og tallene gir ikke noe bilde av den betydning disse næringene har. Tallet på selvstendige gartnere har vært i stadig stigning siden 0, mens tallet på andre sysselsatt ved gartnerier har gått sterkt tilbake fra til 0. Skillet mellom funksjonærer og arbeidere har ved de to sists tellingene vært noe uklart, og det er ikke tvil om at en rekke personer som egentlig burde vært ført opp som gartnerarbeidere, er gruppert som funksjonærer, idet regelen har vært at «gartnere» skulle grupperes som funksjonærer, mens «gartneriarbeidere» skulle grupperes som arbeidere. På tellingsskj erna ene har imidlertid en rekke gartneriarbeidere ført seg opp som gartnere og er derved feilaktig blitt gruppert som funksjonærer. Skogbruk og jakt. Tallet på personer sysselsatt i skogbruk og ved jakt lå i 0 høyere enn ved noen av de foregående tellingene. Ser vi tilbake til finner vi en sterk stigning fram mot 00, mens tallet på skogsarbeidere lå noe lavere i 0 enn i 00. Fra 0 til 0 viser tallene en meget sterk stigning. Riktignok var det en særlig stor virksomhet i skogen i 0, men det er likevel trolig at en stor del av den registrerte stigningen skyldes at opplysningene og grupperingen i 0 var sikrere enn ved tellingene før første verdenskrig. N tellingen i 0 bare viser ubetydelig nedgang sammenliknet med 0, må en huske på at tallene ved folketellingene gjelder det vanlige yrke som en person har, selv om en person på tellingstidspunktet var arbeidsledig. Den faktiske sysselsetting i 0 var vesentlig lavere enn tallene i tabell 0 gir inntrykk av, idet det ved tellingen i 0 var over 000 mann som oppga at de var skogsarbeidere, men arbeidsledige på tellingstidspunktet. Også skogbruk drives for en stor del som biyrke i forbindelse med andre næringer, og i tillegg til de tall som er gitt om sysselsettingen i skogbruk under dette avsnittet, må en ta med personer som har skogbruk som biyrke. I et eget av

45 snitt er det gjort nærmere rede for dette. Selv om en imidlertid også tar omsyn til oppgaver over personer med skogbruk som biyrke, f en likevel ikke tall for den totale sysselsetting i skogen, idet en vesentlig del av dem som har ført seg opp som gdbrukere, i virkeligheten også er skogbrukere uten at de har ført opp skogbruket på tellingsskjemaet. Titelen «gdbruker» omfatter i den alminnelige bevissthet også drift av skog som tilhører gden, og mange har derfor funnet det unødvendig å oppgi skogsdrift som biyrke. Av denne grunn er tallene for selvstendige ved skogbruk svært små. I tabell 0 er tallet på personer sysselsatt i skogbruk splittet, slik at tallene for fløting er skilt ut. Som en ser har det vært langt mindre stigning i tallene for fløting enn i tallene for skogsdrift ellers. Jakt spiller en ubetydelig rolle som hovedyrke, og omfattet ved tellingen i 0 bare menn og kvinner. I dette tallet er også regnet med oppsynsmenn ved jakt, og innsamling av egg og dun, ville planter og bær m. v. Tabell 0. Personer sysselsatt i skogbruk og j a k t 0. Tellings Skogsdrift og jakt Menn Kvinner Menn Fløting Kvinner Fiske og fangst. Tallet på personer med fiske som hovedyrke lar seg føre forholdsvis sikkert tilbake til 0. Tallene for er noe mer usikre. Tallene for personer sysselsatt med selfangst lar seg ikke skille fra tallene på personer sysselsatt ved hvalfangst før ved tellingen i 0. Ved tellingene før 0 har en heller ikke oppgaver over offiserer og mannskap ved hvalfangst, idet disse er blitt gruppert sammen med andre sjøfolk under sjøtransport. Hvalfangsten betydde imidlertid lite i 0 og tidligere sammenliknet med 0 og senere, idet fangsten i Sørishavet med flytende kokerier først tok til i midten av 0ene. Tabell. Personer sysselsatt i fiske og fangst 0. Næring Fiske Sel og hvalfangst (ekskl. sjø) Sjøfolk ved hvalfangst Yed tellingen i 0 var i alt 0 mann og kvinner sysselsatt i fiske, og mann og kvinner i selfangst, småhvalfangst m. v. Den egentlige hvalfangst (fangst av stor hval) sysselsatte 00 mann og 0 kvinner.

46 Den alt overveiende del ( av 0) personer sysselsatt i fiske, selfangst m. v. var bosatt i bygdene, og det samme var tilfelle med de fleste ved hvalfangst ( av 0 personer). Industri m. v. I tabell ble det gitt tall som viste utviklingen av sysselsettingen i de enkelte næringene i perioden 0. Det ble spesielt nevnt at tallene for bergverksdrift ikke ga noe godt bilde av den utvikling som har funnet sted. Om en vil vise utviklingen av de enkelte næringsgrener innen «Industri m. v.» er det svært vanskelig å omgruppere tallene fra tidligere tellinger etter de prinsipper som ble nyttet ved 0tellingen. I tabell har en i stedet omgruppert tallene fra tellingen i og 0 etter grupperingssystemer ved tellingene i 0 og 0. N det gjelder innholdet av de enkelte næringsgruppene i tabellen, viser en til heftene fra 0 og 0tellingene (tabellen er en videreføring av tabellen på side 0* i hefte av Folketellingen 0. Det er gitt opp to tall for 0. Det første av disse tallene er sammenliknbart med tallene fra 0 og 00, det andre er sammenliknbart med tallene fra de senere tellingene. Tabell. Personer sysselsatt i enkelte næringsgrener innen industri og håndverk 00. Næringsgren Bergverks og hyttedrift Steinbrott, torv og isdrift, jord og steinindustri Metall og maskinind. Kjemisk industri, framstilling av kraft, lys, varme m. v Lær og gummiind... Treindustri Nærings og nytelsesmiddelindustri... Tekstilindustri Beklednings og toalettindustri... Gransk industri... Uoppgitt industri... Anleggs og byggevirksomhet Målt etter tallet på sysselsatte gjennomgikk «Industri m.v.» en meget sterk vekstperiode i de 0 ene tabellen omfatter. Veksten foregikk imidlertid ikke jamt over perioden, men var preget av konjunkturutviklingen, og den foregikk ulikt for de forskjellige næringsgrener. I de konsumpregede gruppene har utviklingen foregått langt jamnere enn i de næringsgrener som framstiller investerings va rer.

47 Av konsumvareindustriene vokste nærings og nytelsesmiddelindustrien relativt jamt i hele perioden, i gjennomsnitt pr. var stigningen noe sterkere i perioden 0 enn i de tidligere periodene. Stigningen har fordelt seg forholdsvis jamt på de forskjellige industrigrupper innen nærings og nytelsesmiddelindustrien, og det er ikke grunn til å framheve noen spesiell gruppe. Også innen tekstilindustrien var stigningen meget sterk i perioden 0. Tekstilindustrien hadde forøvrig en nedgang i sysselsettingen i perioden 00, en nedgang som skyldtes at tallet på selvstendige spinnersker og veversker sank meget sterkt, mens den stigning som foregikk i den egentlige fabrikkindustrien ikke var sterk nok til å oppveie nedgangen blant de selvstendige. Senere ble nedgangen blant de selvstendige svakere, og økingen i sysselsettingen i fabrikkindustrien satte sitt preg på tallene. Sysselsettingen i bekledningsindustrien er et uttrykk for en liknende utvikling fra håndverksbedrifter til fabrikkindustri. Tallet på skomakere har således gått sterkt ned, mens sysselsettingen i skofabrikkene har økt, men ikke sterkt nok til å oppveie nedgangen i tallet på skomakere. N det gjelder søm av klær, er forholdet trolig tilsvarende, men det er her vanskeligere å påvise dette fordi det særlig tidligere var vanskelig å skille mellom selvstendig arbeidende syersker og syersker tilsatt ved konfeksjonsindustri. Den rasjonalisering av bekledningsindustrien som på denne måten foregikk, førte med seg at sysselsettingen gikk ned fra telling til telling i perioden 000. Fra 0 til 0 er det skjedd en sterk øking i sysselsettingen i vaskerier, renserier m. v. og i tallet på frisører (begge disse næringer er etter 0grupperingen gruppert under personlig tjenesteyting). Særlig har stigningen i tallet på damefrisører vært sterk. I næringer som i vesentlig grad produserer mer luksusbetonte varer, slik som buntmakerier og hanskefabrikker har også sysselsettingen økt sterkt. Av de investeringspregede næringsgruppene innen Industri m. v. er det metall og maskinindustri og bygge og anleggsindustri som dominerer. Målt etter tallet på sysselsatte har de fulgt hverandre forholdsvis jamt fra telling til telling. Det er bare et par mindre unntak fra dette: Stigningen 000 var ikke så sterk i metall og maskinindustrien som i bygge og anleggsvirksomhet, men metall og maskinindustri hadde til gjengjeld ikke det tilbakeslag i 000 som bygge og anleggsvirksomhet hadde. I perioden 0 var stigningen blant sysselsatte i metall og maskinindustri en del større enn i bygge og anleggsvirksomhet. Konjunkturpåvirkningen fra telling til telling g tydelig fram i begge tallseriene. Det kan være vanskelig å følge de enkelte bransjene fra telling til telling. Under bygg og anlegg er det eks. ofte umulig på grunnlag av tellingsskjemaene å si om en person tilsatt i en entreprenørforretning arbeider med fosseutbygging eller med husbygging. Den sterke økingen i vannkraftutbyggingen g imidlertid klart fram av tallene, selv om dette er et felt hvor entreprenørforretningene spiller en særlig stor rolle. Sysselsettingen ved anlegg av veier og gater ble fordoblet i perioden 00 og tredoblet sammenliknet med 0. Under metall og maskinindustri er det nærmest uråd å følge de enkelte bransjene fra telling til telling på grunn av dlig spesifikasjon i tidligere tellinger. Blant de øvrige industrigrupper merker en seg særlig den sterke stigning i gruppen kjemisk industri, framstilling av kraft, lys, varme m. v. Den kjemiske industri har den sterkeste absolutte stigning. Elektrisitetsforsyning

48 Tabell. De enkelte næringsgrener innen industri 0. Næringsgrener m. v. 0 Kull og malmgruver Mineralbrott, steinhoggerier... Næringsmiddelind. Drikkevareindustri Tobakksindustri.. Tekstilindustri Bekledningsind.... Tre og korkindustri Møbel og innredningsindustri (ikke møbeltapetserere) Treforedlingsindustri Grafisk ind., forlag, bokbinderier Lærindustri, møbeltapetserere Gummivareindustri, vulk.verksteder.. Kjemisk ind., kullog petroleums vare industri Jord og stein vareind. (ikke steinhoggerier) Elektroteknisk industri Primær metallind... Metallvareindustri.. Maskinindustri Transpor tmiddelind. Diverse industri 0 Uoppgitt industri... Bygge og anleggsvirksomhet... Vann, kloakk. renhold Elektrisitetsforsyn.. Gassforsyning Industri m.v. i alt J ( ) 0 0 > j > 0 0 J Etter grupperingen i 0 med unntak av steinhoggerier, som er gruppert under mineralbrott og møbeltapetserere som er gruppert under lærindustri. 0 og 0: Fisketilvirking gruppert under varehandel størrelsesorden ca : Inklusive funksj. i drikkevare og tobakksindustri (0: ). 0: Eksklusive funksj. (0: ). 0: Eksklusive funksj. (0: ). 0: Pelsberederier inkludert (0: ). I 0 og 0 er alle snekkere v/ håndverksbedr. her gruppert under bygge og anleggsvirksomhet. Tallene for treindustri og møbelindustri omfatter derfor ikke møbelsnekkere ( i ) og andre snekkere v/ treindustri (håndv.bedr.) (: 0).,0 og tidl..forlagsvirksomhet ikke med herkommet på varehandel (0:). 0: Pelsberederier ikke med (0: ). 0 og 0: Installasjonsforretn. inkludert (:, 0: ).

49 som først begynte å gjøre seg noe særlig gjeldende fra omkring 0, har imidlertid også vært i sterk vekst. Tallet på personer sysselsatt ved gassforsyning er gått tilbake siden 0. Også papir, treindustri og grafisk industri har vist en sterk stigning, og konj unkturpåvirkningen kommer også tydelig fram i sysselsettingstallene for disse bransjer, selv om en oftere ser konj unkturpå virkningen i stigningstakten i sysselsettingen enn i svingninger i den absolutte sysselsetting. Bergverks og hyttedrift viste en sterk nedgang i sysselsettingen i sammenliknet med 0, og nedgangen ville blitt enda sterkere om en hadde hatt telling umiddelbart før krigen som en kunne sammenliknet den med. Nedgangen skyldes krigsødeleggelser. Det kan være grunn til å peke på at den oppgang som tallene viser for perioden 0 er for høy. Ved de gruver som var under gjenoppbygging i 0 har en trolig fått med en del arbeidere under gruvedrift som heller burde vært gruppert under anleggsvirksomhet. Driften ved gruvene i SørVaranger kom eks. først i gang vel et etter at tellingen i 0 var blitt holdt, og det var ved tellingen meget vanskelig å skille mellom arbeidere som burde grupperes under anleggsvirksomhet og arbeidere som holdt på med slike forberedelser av produksjonen ved gruvene at de burde grupperes under gruvedrift. Siden standardrammens avgrensing av de forskjellige næringsgrener nå begynner å bli ganske godt innarbeidd, kan det være grunn til å forsøke å vise hvorledes de enkelte næringsgrenene innen Industri m. v., slik standardrammen avgrenser dem, har utviklet seg i perioden 0. Dette er gjort i tabell. Det må imidlertid tas meget sterke forbehold ved en slik tabell, og tallene må nyttes med stor forsiktighet. I fotnotene til tabellen er det gjort rede for de viktigste av de grupperingsendringer som det ikke har vært mulig å ta hensyn til under omgrupperingen. I tabell er personer sysselsatt i Industri m. v. ved tellingene i 0 0 gruppert i enkelte stillingsgrupper. Tabellen er satt opp i samsvar med grupperingsprinsippene ved 0tellingen, bortsett fra at i 0 og 0 er alle kvinnelige håndverksformenn og arbeidere gruppert som andre formenn og arbeidere. Til sammenlikning kan en opplyse at det i i alt var ca. 00 tilsatte kvinnelige håndverkere i Industri m. v. økte sysselsettingen i Industri m. v. med prosent i perioden 00. Relativt sterkest økte tallet på funksjonærer, som gikk opp med prosent. Tallet på formenn og arbeidere økte med prosent, mens tallet på selvstendige bare økte med prosent. Blant de selvstendige var det tallet på selvstendige med leid hjelp som økte sterkest, særlig «andre selvstendige» (ikke håndverkere) med leid hjelp. Tallet på selvstendige uten leid hjelp gikk ned fra til 0 både for håndverkere og «andre». Blant funksjonærer er det fagfunksjonærene som har økt sterkest, særlig tallet på ingeniører og teknikere, som har økt med over 00 prosent i perioden. 0 0 og tidl.: Sportsart., leketøy, juletrepynt, knappefabr. er gruppert etter det materiale tingene er laget av. 0 og 0: Installasjonsforretn. ikke med. (:, 0: ). 0 og 0: Møbelsnekkere og andre snekkere v/ håndv.bedr. innen treind. er med her. (: 0). NB. For 0 og tidl. er gruppen minerere og steinarb. under jord og steinindustri flyttet til bygge og anleggsvirks.

50 0 Tabell. Personer sysselsatt i industri m. v. etter enkelte stillingsgrupper 00. Stillingsgrupper Selvstendige i alt Av dette: Selvst. håndv. med leid hjelp. Andre selvst. med leid hjelp. Selvst. håndv. uten leid hjelp Andre selvst. uten leid hjelp. i alt Av dette: Direktører, disponenter o.. Andre kon torfunksj onærer Ingeniører og teknikere... Andre fagfunksj onærer... og arbeidere i alt Av dette: Håndverksformenn Andre formenn Håndverksarbeidere Andre arbeidere Tallet på «sjefsfunksjonærer» som direktører, disponenter o.. har økt forholdsvis minst, men er likevel doblet. Utviklingen i de forskjellige grupper av formenn og arbeidere har vært forholdsvis lik. I tabell er personer sysselsatt i Industri m. v. delt etter bosted på bygder og byer for perioden 00. Gruvedrift er, naturlig nok, en typisk «bygdenæring». I næringen Industri ser det ut til å ha foregått en viss forskyvning fra byer til bygder i perioden. 0 bodde prosent av dem som var sysselsatt i industri i bygder, mens det tilsvarende tall i 0 var prosent. I bodde hele prosent i bygder, men nedgangen fra til 0 skyldes sammenslutningen av Oslo og Aker. Tabell. Personer sysselsatt i industri m. v. i bygder og byer 00. Tellings Industri m. v. Gruvedrift Industri Herav : Bygge og anleggsvirks. Kraft og vannforsyn. Riket Bygder Byer

51 Nærmere om tallet på håndverkere 00. I tabell er det gitt en oversikt over tallet på håndverkere ved tellingene 00. Tallene for 0 og 0 er ikke helt i samsvar med tallene i den tilsvarende tabell i. hefte av Folketellingen 0, side *, idet tabellene i. hefte 0 for en rekke av håndverksfagene også omfatter formenn og arbeidere i håndverksbedrifter. Tabell er satt opp etter en ren stillingsgruppering, og omfatter bare dem som på tellingsskjemaene oppga håndverksstillinger. En må videre være merksam på at ved tellingene i 0 og 0 ble alle kvinner som oppga håndverksstillinger, men som ikke var selvstendige håndverkere, gruppert som formenn eller arbeidere, og er derfor ikke kommet med i tabellen. Tallene for kvinner i 0 og 0 er således ikke sammenliknbare med tallene i og 0. Heller ikke er tallene for bygningstapetserere, møbeltapetserere og salmakere sammenliknbare fra telling til telling. I 0 og 0 ble bygningstapetserere og møbeltapetserere gruppert sammen, i ble møbeltapetserere, salmakere og porteføljemakere gruppert sammen, mens en i 0 har tall for hvert av fagene. Tallene i tabell gir ikke uttrykk for i hvilken grad folk har utdanning i håndverksfagene. 0 ble det imidlertid stilt et eget spørsmål om utdanning, og i. hefte av Folketellingen 0 er det utarbeidd en oversikt over personer som oppga at de hadde avlagt svenneprøve. Ved å sammenlikne tallene i tabell med denne tabellen, vil en finne at bare en liten del av dem som har oppgitt håndverksstillinger ved tellingen hadde avlagt svenneprøve i faget. I perioden 00 steg tallet på mannlige håndverkere i alt ca. prosent. Sterkest var stigningen i tallet på håndverksarbeidere, idet dette steg prosent. Tallet på mannlige lærlinger gikk tilbake, og mellom og 0 gikk også tallet på kvinnelige lærlinger tilbake. Av de enkelte fag steg tallet på bygningshåndverkere sterkest, men stigningen var også sterk i fag som framstiller varer og tjenester hvor konsumet øker med en stigning av levestandarden, slik som buntmakere, fotografer og frisører. Blant bygningsfagene var stigningen særlig sterk for rørleggere, idet byggene stadig er blitt bedre utstyrt med sanitæranlegg og med sentral varme. Tallet på skomakere, bøkkere og garvere har gått forholdsvis sterkt tilbake fordi produksjonen på disse feltene i stadig større utstrekning foreg fabrikkmessig med spesialisert ikke håndverksutdannet arbeidskraft. Den samme utviklingen har til dels også funnet sted blant skreddere, men tilbakegangen her har vært relativt mindre. Også tallet på smeder og hjul og karosserimakere har gått sterkt tilbake, idet personer med annen fagutdanning, som regel mer spesialisert,, har overtatt det arbeid som tidligere ble utført av disse håndverkerne. I tabell har en satt opp tallet på selvstendige håndverkere i hvert fag i perioden 00, og hvor mange prosent som arbeidde uten leid hjelp. Tallet på selvstendige håndverkere har ikke økt i samme grad som tallet på håndverkere i alt. Tallet på tilsatte håndverkere har økt, og tallet på selvstendige arbeidende håndverkere (håndverkere uten leid hjelp) har gått tilbake. I 0 arbeidde prosent av de selvstendige håndverkerne uten leid hjelp, mens det tilsvarende tallet i 0 var gått ned i prosent. Denne relative tilbakegangen i tallet på håndverkere som arbeider uten leid hjelp, g igjen i deflestefag, men det er også fag der utviklingen har gått i motsatt retning, slik som blant frisører. Relativt flest håndverkere med leid hjelp

52 Tabell. Tallet på håndverkere 00. Fag 0 M. K. 0 M. K. M. K. 0 M. K. Bakere, konditorer. Bokfrndere Boktrykkere ni. v.. Andre håndverkere i grafisk industri.. Buntmakere Bygnings og møbeltapetserere Bøkkere Børsemakere Dreiere i tre Feiere Forgyllere Fotografer Frisører Garderobefargere, garn og klesfarg.. Garvere Glassmestere, glassslipere og speil beleggere Gullsmeder Hanskemakere Hjul og karosseri makere Instrumentmakere og brillemakere.. Kopper og blikkenslagere Korgmakere Malere Murere Porteføljemakere... Possementmakere.. Pølsemakere og slaktere Repslagere Rørleggere Salmakere Seilmakere Skomakere Skreddere, kjole og draktsyere Smeder Snekkere Tannteknikere Treskjærere Tømrere Urmakere Andre håndverkere. ] Håndverkere i alt Møbeltapetserere tatt med under salmakere. Under salmakere. Inkl. møbeltapetserere og porteføljemakere.

53 Tabell. Selvstendige håndverkere Fag Herav: ut. leid hjelp Herav: ut. leid hjelp Herav: ut. leid hjelp Herav: ut. leid hjelp Bakere Bokbindere Boktrykkere Andre hånd v. i grafisk industri.. Buntmakere By gn ingstape tserer e Møbeltapetserere... Salmakere Porteføljemakere... Bøkkere Bøssemakere Dreiere i tre Feiere Forgyllere Fotografer Frisører Garderobefargere... Garvere Glassmestere m. v.. Gullsmeder. Hanskemakere Hjulmakere Instrumentmakere. Kopper og blikkenslagere.... Korgmakere Malere Murere Possementmakere.. Pølsemakere og slaktere Rørleggere Seilmakere Skomakere Skreddere, kjole og draktsyere Smeder Snekkere Tannteknikere Treskjærere Tømrere Urmakere Repslagere Andre håndverkere Selvst. hånd v. i alt.. Pct.,,,,,,,, 0,,,,,,,0, 0,, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Pct.,,0,,,,, 0,0,,,0 0,,,,0,,,,,,,,,0,,,,,,,,,,,,,, Pct. 0,,,,,,,,,,0,, 0,0 0,,,,, 0,0,,0,,,, 0,0,,0,0,,,0,,,,, 0,0, Pct.,,,,,,,0,0,,,,,0 00,0,0,,,,,,,,,,,,,,,,,0,0,,,,,, 0,0,, 0,, finner en blant boktrykkere, men tallet er også stort blant bakere, som invert fall som regel har leid hjelp i utsalget. Av de større håndverksfagene er skomakere de som oftest arbeider uten leid hjelp.

54 Varehandel. Som det gikk fram av tabell var det i 0 personer som var sysselsatt med varehandel, menn og kvinner. Nest etter industri og jordbruk er varehandel den næring som sysselsetter flest personer. Siden har sysselsettingen i varehandel steget med over 00 prosent og siden 0 med nær 0 prosent. Årsaken til den sterke stigningen er økingen i omsatt varemengde, samtidig som det ikke har vært mulig å rasjonalisere virksomheten i samme grad som tilfellet eks. har vært i industrien. Utviklingen siden 0 g fram av tabell. Ved tellingene i 0 og 0 ble det ikke skilt mellom engros og detaljhandel. Dette skillet er det meget vanskelig å få sammenliknbart i en folketelling på grunn av de mange kombinerte engros og detaljforretninger, og en må ta hensyn til dette ved vurderingen av tallene for og 0. Av tabell 0 kan en imidlertid se hvor mange selvstendige grossister og hvor mange detaljister det var ved tellingene 00. Tabell. Personer sysselsatt i agentur og kommisjonshandel, engroshandel og detaljhandel 0 0. Næringsgren Agentur og kommisjonshandel Engroshandel Detaljhandel Varehandel i alt 0 I tabell har en satt opp en oversikt over utviklingen innen de enkelte bransjer siden 0. Agentur og kommisjonshandel er spesifisert som egen gruppe, men for øvrig inneholder de enkelte bransjene både engros og detaljhandel. Grupperingen på bransjer er i samsvar med 0tellingen, som var den førsbe som delte varehandel etter bransjer. Ved tellingene i 0 og 0 ble sjåfører og kjørere i varehandel gruppert samlet under samferdsel, og en har derfor i tabell ikke kunnet spesifisere sjåfører og kjørere på bransjer, men ført dem opp samlet i gruppen «Handel ikke nærmere oppgitt». En må også være merksam på at vareutvalget i mange forretninger er slik at det kan være vanskelig å gruppere den enkelte forretning på en bestemt bransje, og at oppgavene på tellingsskjemaene dessuten ofte kan være så dlige at det er vanskelig med sikkerhet å bestemme bransjen. Videre har det forekommet en del grupperingsendringer som det ikke har vært mulig å korrigere i tabell. F. eks. er forretninger som omsetter møbelstoffer og tepper i og 0 tatt med under «Møbler, tre og korg varer m. v.», mens de i 0 og og 0 er gruppert under «Tekstilvarer, ferdige klær m. v.» Kortevareforretninger er i gruppert under «Papirvarer m. v.», mens de i 0, 0 og 0 er gruppert under «Isenkram, sportsartikler, musikkinstrumenter osv.». Forretninger som hovedsakelig omsetter konfekt, er i og 0 gruppert under «Frukt, grønnsaker og blomster», mens de i 0 og 0 ble gruppert under «Melk, delikatesse, drops m. v.» Fiskesalterier og tørkerier m. v. er i og 0 gruppert under industri, mens de i 0 og 0 ble gruppert under «Omsetning av kjøttvarer, fisk og vilt». Selv om det således må tas forbehold n en vil sammenlikne utviklingen for de enkelte bransjene fra telling til telling, skulle tabell likevel vise hovedtrekkene i utviklingen.

55 Tabell. Sysselsettingen i de enkelte bransjer innen varehandel 0 0. Bransje Brensel Trelast ni. v., tremasse og cellulose Skinn, huder og lær ni. v Levende dyr Forstoffer, fargevarer, bensin m. v Maskiner o.l., vogner ni. rekvisita, metaller, mineraler, forskj. bygningsartikler... Automobiler med rekvisita Møbler, tre og korgvarer m. v Gull og sølvvarer Isenkram, sportsart., instrumenter, glass, steintøy m. v Skotøy Tekstilvarer, ferdige klær m. v Bakervarer Mjølk, delikatesser, drops m. v Kolonial, mjøl, fetevarer m. v Kjøttvarer, fisk og vilt Frukt, tobakk, grønnsaker og blomster.. Vin og spirituosa Apotekervirksomhet Bokhandel.. Papirvarer m. v Landhandel, skipshandel Samvirkehandel, alle slags Agenturhandel, alle slags Forskjellige småhandlere, kramhandlere, torghandlere Handel ikke nærmere oppgitt Varehandel i alt Relativt sterkest stigning i sysselsettingen har det vært i gruppen «Forstoffer, fargestoffer, bensin, m. v.», noe som først og fremst skyldes økingen i tallet på personer sysselsatt med omsetning av bensin, Samvirkehandel og bokhandel har også hatt en sterk øking i sysselsettingen. Relativt sterkest tilbakegang har det vært i sysselsettingen ved omsetning av levende dyr. Tallet på selvstendige ved varehandel lå omkring 000 ved tellingene i 0, og 0. I 0 lå tallet på selvstendige noe under 000, slik at stigningen i tallet på selvstendige i perioden 00 var ca. prosent. I den samme perioden steg tallet på funksjonærer med prosent og på arbeidere ca. 0 prosent. Ser en funksjonærer og arbeidere under ett, var stigningen ca. prosent. Da tallet på tilsatte således har økt sterkere enn tallet på selvstendige, har tallet på tilsatte pr. selvstendig økt, fra, i 0 til, i 0. I 0 var det tilsvarende tallet,. Den konsentrasjon av varehandelen som disse tallene viser, har ikke foregått jamt over perioden. Mellom 0 og 0 var det en nedgang fra, tilsatte pr. selvstendig til,. Tallet på tilsatte pr. selvstendig gir imidlertid et noe forsterket bilde av utviklingen, idet aksjeselskaper og samvirkelag har blitt stadig mer alminnelige. Om en regner direktører, disponenter m. v. og handels og butikkbestyrere sammen

56 med de selvstendige, vil en for 0 få et forholdstall på, mot, i 0. Tallet på detaljister steg fra 00 i 0 til 000 i 0. Tallet på agenter og kommisjonærer og på grosserere hadde en topp i 0, men lå ved tellingen i 0 lavere enn i 0. Her må en imidlertid spesielt ta omsyn til at «Direktører, disponenter m. v.» var den av funksjonærgruppene som steg sterkest i perioden, nemlig til det dobbelte. Blant funksjonærgruppene steg tallet på reisende og selgere svakest. Tabell 0. Personer sysselsatt i varehandel etter stilling 00. Stilling Selvstendige i alt Av dette: Agenter, kommisjonærer... Grossister Detaljister i alt Av dette: Direktører m. v Handels og butikkbestyrere Kontorsjefer Andre kontorfunksjonærer. Reisende, selgere Butikkekspeditører Fagfunksjonærer i alt Av dette: Sjåfører og kjørere Bud Andre arbeidere Varehandel i alt 0 Finansinstitusjoner og eiendomsdrift. Som det gikk fram av tabell, var det i 0 sysselsatt personer i finansinstitusjoner og ved eiendomsdrift. Den utvikling som tabell viser, gir imidlertid ikke et helt korrekt bilde av det som foregikk i disse næringene mellom og 0, idet tallene for 0 også omfatter sysselsatte i offentlige pensjonskasser og i offentlig trygde virksomhet. Ved tidligere tellinger var personer sysselsatt i offentlige pensjonskasser gruppert sammen med personer sysselsatt i forsorgsvesen, og personer sysselsatt i trygdekasser var gruppert sammen med personer sysselsatt ved sykehus, men ikke spesifisert slik at de lar seg omgruppere. I 0 var det 0 personer sysselsatt i offentlige pensjonskasser og personer sysselsatt i offentlig trygde virksomhet. Utviklingen av sysselsettingen i de enkelte næringsgrenene g fram av tabell. Av personer sysselsatt i bankvesen m. v. var det i 0 0 i private banker, 0 i statsbanker, i kredittforeninger, i finansieringsselskaper, 0 hos aksjemeklere og 0 ved børser. Som det g fram av tabell, er de fleste sysselsatte i finansinstitusjoner tilsatt i funksjonærstillinger, i 0 således prosent.

57 Tabell. Personer sysselsatt i finansinstitusjoner og eiendomsdrift 00. Næringsgren Finansinstitusjoner Av dette: Bankvesen ni. v Forsikring Sosialtrygd.. Eiendomsdrift Finansinstitusjoner og eiendomsdr. i alt Tabell. Personer sysselsatt i finansinstitusjoner etter sosialstilling 00. Næringsgren og sosialstilling Bankvesen... Av dette: Selvstendige. Forsikring Av dette: Selvstendige. Funks j onærer... Sosialtrygd Av dette: Funksj onærer Innen bankvesen er mennene i stor overvekt. I 0 var prosent av de sysselsatte i bankvesen m. v. menn. I forsikring og sosialtrygd er det sysselsatt nær like mange kvinner som menn. I eiendomsdrift er det sysselsatt flest personer i arbeiderstillinger, slik som vaktmestere o.. prosent av de sysselsatte i 0 var menn. Samferdsel. I tabell er det gitt tall for sysselsettingen i samferdsel for perioden 0. Tallene for sjøfart omfatter også sjøfolk ved hvalfangst, og ved jamføring av tabell mot tabell må en være merksam på at sjøtransport i tabell også omfatter los, fyr og havnevesen, lasting og lossing og tjenester i tilknytning til sjøtransport. I begynnelsen av perioden var sjøfart den dominerende av næringsgrenene innen samferdsel. Ennå ved hundreskiftet utgjorde sysselsettingen i sjøfart omtrent to tredjedeler av det totale tallet på sysselsatte i samferdsel. Stort sett sank sjøfartens relative betydning innen samferdselssektoren fra telling til telling fram mot, da sysselsettingen i sjøfart var kommet ned i prosent av sysselsettingen innen samferdsel. Det absolutte tall for sysselsettin

58 Tabell. De enkelte næringer innen samferdsel 0. Næringsgren Sjøfart (inkl. sjøfolk ved hvalfangst) Los, fyr og havnevesen... Lossing og lasting Jernbanedrift Sporveisdrift Bil og hestetransport Lufttransport Post, telefon, telegraf Tjenester i tilknytting til samferdsel gen gikk ned fra telling til telling i hele perioden 0. N en ser tallene for sysselsettingen i sammenheng med den stigningen i tonnasjen f en et bilde av den rasjonalisering av sjøtransporten, som stadig har foregått. I tabell er personer sysselsatt ved sjøfart og sjøfolk ved hvalfangst gruppert etter stilling 0. Tallene bærer tydelig preg av den strukturendring som har funnet sted innen sjøfart, perioden. Ved slutten av forrige hundre besto ennå størstedelen av den norske tonnasjen av seilskip, selv om dampskipene stadig spilte større rolle. Omkring hundreskiftet hadde seilskipstonnasjen passert toppen, og ved tellingen i 0 var seilskipene ikke lenger av noen betydning, dampskipene hadde overtatt. Etter hvert vokste også størrelsen av skipene, en utvikling som ble forsterket i 00ene samtidig med at flåten i stadig større utstrekning gikk over fra damp til motor. Tabell. Personer sysselsatt i sjøfart etter stilling 0. Stilling Selvstendige i alt Av dette: Skipsredere Jekteeiere, fergemenn. i alt Av dette: Kontorfunksjonærer.. Skipsførere Jekteførere Styrmenn Maskinister Andre fagfunksjonærer i alt Av dette: Sjøfolk Andre arbeidere Sjøfart i alt J Inkl. sjøfolk ved hvalfangst.

59 Tallet på personer gruppert som skipsredere nådde sitt maksimum samtidig som seilskipstonnasjen var på topp omkring 0, og har senere ligget på et noe lavere nivå. Tallet på skipsførere følger naturlig nok tallet på skip. En må imidlertid ikke se tallet på skipsførere isolert, men i sammenheng med tallet på jekteførere, idet skillet mellom skipsførere og jekteførere (skippere) trolig ikke har vært trukket likt fra telling til telling. Tallet på maskinister har vært i sterk stigning i hele perioden. Tallet på styrmenn sank fram mot 0, men har siden vært i stadig vekst, og det samme har vært tilfelle for tallet på mannskap. I tabell har en satt opp aldersfordelingen for enkelte stillingsgrupper ved tellingene 00. Som det g fram av tabellen har det skjedd en forskyvning i aldersfordelingen, med færre i de yngre aldersgruppene og flere i de eldre. Mens således prosent av skipsførerne i 0 var under 0, var tallet i 0 sunket til prosent. prosent av styrmennene var under 0 i 0, i 0 var det bare prosent av styrmennene som var under denne alder. Blant maskinistene var forskyvningen ikke så sterk som blant dekksoffiserene, i 0 var prosent av maskinistene under 0 og prosent under 0, mens de tilsvarende tallene i 0 var henholdsvis 0 og prosent. I 0 var prosent av matrosene under. I 0 var tallet gått ned til prosent. Årsaken til at sjøtransport relativt sett betyr mindre nå enn tidligere, ligger i landtransport ens sterke vekst, en vekst som gikk tydelig fram av tabell. Siden 0 har biltransport vokst særlig sterkt. I 0 var personer sysselsatt ved rutebiltransport, 0 personer ved turbiler og bilutleie, personer ved drosjebiltransport og drosjebilsentraler, ved lastebiltransport og lastebilsentraler, mens personer var sysselsatt i flyttebyråer, ved viserguttkontorer og i spedisjonsforretninger. Tabell. Aldersfordelingen L enkelte stillingsgrupper i j øfart 00. Relative tall. Tellings Stilling og over Skipsførere 0,,,0 0,,,,, 0,,,,0,,,,, ^,,, ',, A.,,,0 ^, 0, Styrmenn 0,, 0,,,,,0, 0,,0, 0,,,,,,,,, *,,, n a,, 0,, 0, 0, 0^ 0, 0, Dekksmannskap, 0, 0,,,,,,,,,,0 0,,,,0,0,,,0,,,, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, Maskinister 0, 0, 0, 0,,,,, 0,,,,,,,0,,,,,,,0,0,,,,0,,,, 0, 0, 0, 0,

60 0 Det kan være grunn til å minne om at tallene for jernbanedrift og sporveisdrift ikke omfatter alle som var tilsatt ved jernbanene eller ved sporveiene, men bare dem som var knyttet til den egentlige jernbane og sporveisdrift, mens hjelpebedriftene slik som Statsbanenes og Sporveienes verkstedsdrift, Statsbanenes og Sporveienes rutebil virksomhet osv. er gruppert som egne bedrifter (henholdsvis under industri og biltransport). Det har imidlertid ikke vært mulig å trekke et skarpt skille mellom biltransport og sporveisdrift ved folke tellingene, idet konduktører ved sporveienes bussruter som regel er blitt gruppert under sporveisdrift fordi oppgavene på tellingsskjemaene ikke har vært så nøyaktige at en har kunnet skille dem ut. Offentlig administrasjon og forsvar. I offentlig administrasjon var det ved tellingen i 0 sysselsatt menn og 0 kvinner, i forsvar var det sysselsatt 0 menn og kvinner. Sysselsettingen innen offentlig administrasjon og forsvar i perioden 0 g fram av tabell. Økingen i sysselsettingen har vært særlig sterk i offentlig administrasjon, idet den har økt til det dobbelte i løpet av de siste ene. Den har imidlertid ikke skjedd jamt over tiden. I perioden 00 og i 0 var økingen sterk, for en stor del som en følge av den øking i den offentlige forvaltning som de to verdenskrigene førte med seg. Mellom 0 og 0 var den svak, og etter den annen verdenskrig gikk sysselsettingen i offentlig administrasjon noe ned. Tabell. Personer sysselsatt i offentlig administrasjon og forsvar 00. Næringsgren Offentlig administrasjon Forsvar Tallet på personer sysselsatt i forsvar har hatt en ujamn utvikling. Fram til omkring unionsoppløsningen steg det forholdsvis sterkt, men gikk så tilbake fra telling til telling til 0. Noe av nedgangen mellom 0 og 0 skyldes nok den omlegging av spørreteknikken som fant sted ved tellingen i 0. Tellingene i 0 og senere har lagt avgjørende vekt på at yrkesbetegnelsen skal følge den viktigste inntektskilde, og det er trolig at omleggingen førte med seg at en del personer som med den tidligere spørreteknikk hadde oppgitt sin offiserstitel som stilling, ved tellingene i 0 og senere i stedet har ført opp offisersyrket som biyrke. Ved tellingen i 0 var tallet på yrkesmilitære sunket under tallet i, og nesten til halvparten av det tallet var i 00. I var tallet på yrkesmilitære kommet opp i noe nær detfiredobbelteav tallet i 0, og tallet holdt seg omtrent på dette nivå fram til 0. De fleste sysselsatte i offentlig administrasjon og forsvar var menn, nemlig 0 menn mot kvinner. personer var sysselsatt i funksjonær stillinger, mens var sysselsatt i arbeiderstillinger. Av dem som var sysselsatt i offentlig administrasjon, var sysselsatt i statsadministrasjonen, 0 i kommunal administrasjon og i politi og rettsvesen.

61 Offentlig og privat tjenesteyting. Ved tellingen i 0 var personer sysselsatt i offentlig og privat tjenesteyting. Av de enkelte næringene er offentlig og privat tjenesteyting den som har hatt den sterkeste vekst i de siste. I sysselsatte den, prosent av yrkesbefolkningen, mens tallet i 0 var steget til, prosent. På grunn av at kvinnene er i sterk overvekt innen helsestell, var noe over halvparten ( prosent) av de sysselsatte kvinner. Sysselsettingen innen de enkelte næringsgrenene g fram av tabell. personer eller prosent av de sysselsatte i undervisning, var sysselsatt i folkeskoler, framhaldsskoler og folkehøyskoler. Realskoler og gymnas sysselsatte 0 personer, universiteter og høgskoler, yrkesskoler, mens personer var sysselsatt ved annen undervisning. Omkring 0 prosent av de sysselsatte i undervisning var funksjonærer, i det vesentlige lærere. Tilsatte sykepleiere er den største gruppen innen helse og veterinær vesen, og gruppen omfattet i 0 personer. Gruppen omfattet ellers bl. a. leger, tannleger, dyrleger og jordmødre. personer var sysselsatt på sykehus, sanatorier m. v. Tabell. Personer sysselsatt i offentlig og privat 00. tjenesteyting Næringsgren Undervisning... Helse og veterinær vesen Religiøst og humanitært arbeid Privat sakfører virksomhet Diverse hjelpe virksomhet for næringslivet Annen almen tjenesteyting Underholdning m. v Personlig tjenesteyting. I tabell er det gitt tall som viser utviklingen i de enkelte næringsgrenene innen personlig tjenesteyting i perioden 00. Lønt husarbeid var tidligere helt dominerende innen personlig tjenesteyting, men har gått sterkt tilbake siden 0, og tallet på personer som var sysselsatt med husarbeid, var i 0 under halvparten av hva det var i 0. Fremdeles er imidlertid lønt husarbeid den av næringsgrenene innen personlig tjenesteyting som sysselsetter flest personer. Sysselsettingen innen lønt husarbeid er av en noe særegen karakter, og det kan være grunn til å se litt nærmere på utviklingen. Som det g fram av tabell, har sysselsettingen innen lønt husarbeid hatt en tendens til å svinge «mot konjunkturene». Den var størst i 0, da dlige tider hadde begynt å sette inn, og det nest høyeste sysselsettingstallet

62 Tabell. Personer sysselsatt i privat tj enesteyt ing 0 0. Næringsgren Lønt husarbeid Hotell og restaurantvirksomhet Annen personlig tjenesteyting finner vi i 0, som også var et relativt dlig. Mellom 0 og 0 sank tallet imidlertid, og det samme har vært tilfelle i ene etter krigen. Tallet på personer sysselsatt innen lønt husarbeid er for en vesentlig del avhengig av sysselsettingsmulighetene innen andre yrker. Det har ikke vært særlig ettertraktet å arbeide som hushjelp, og arbeidskraften har søkt til andre yrker n det har budt seg høve til det. Andre faktorer enn den alminnelige sysselsettingssituasjon er imidlertid også av betydning. Hushjelpene rekrutteres først og fremst blant unge ugifte kvinner, og både størrelsen av de enkelte alderskull og ekteskapshyppigheten spiller inn. En medvirkende sak er også at en stadig større del av den kvinnelige ungdommen har fortsatt sin skolemessige utdanning etter folkeskolen. Dette har spilt inn på to ulike måter: For det første har det ført med seg at en større del av de unge kvinnene har vært elever, og derfor ikke har søkt lønt arbeid, for det andre har stadig flere av de unge kvinner hatt en utdanning som har fått dem til i mindre utstrekning å søke lønt husarbeid. Oppgavene over aldersfordelingen viser at det er de unge kvinnene som ikke lenger vil arbeide som hushjelp. Tallet på eldre hushjelper har derimot steget. Tallet på hushjelper og husbestyrerinner over 0 var i 0 større enn ved noen annen av de tidligere tellingene, og tallet på hushjelper og husbestyrerinner i alderen 0 var i 0 større enn i 0, mens tallene i 0 og lå høyere. Resultatet er at aldersfordelingen blant hushjelper er vensentlig forskjøvet mot de eldre aldersgruppene, noe som g fram av tabell. Tabell. Hushjelp og husbestyrerinner fordelt etter alder 0 0. Relative tall. Alder »» 0» 0» 0» 0» 0 og over Uoppgitt alder Pct. 0,,,,,,,, Pct.,0,,0,,,,, 0, Pct.,,0,,,,0,, 0, Pct.,,,,,0,,, 00,0 00,0 00,0 00,0

63 Mens tallet på hushjelp under 0 i 0 og 0 utgjorde nær 0 prosent av tallet på hushjelp, var det i 0 under 0 prosent. I 0 og 0 var det bare vel 0 prosent av hushjelpene som var over 0, i 0 var tallet steget til over prosent. En forskyvning mot de eldre aldersgrupper er imidlertid noe som har skjedd for hele yrkesbefolkningen. Om en undersøker hvor stor del av de enkelte alderskull av yrkesbefolkningen som var sysselsatt som hushjelp m. v., f en derfor et noe annet bilde av forholdet. (Tabell 0). For de yngre aldersgruppene finner en en meget sterk nedgang i den del av yrkesbefolkningen som var sysselsatt som hushjelp m. v. Sterkest har nedgangen vært i aldersgruppen. I 0 var vel prosent av den kvinnelige yrkesbefolkningen mellom og sysselsatt som hushjelp m. v., mens tallet i 0 var sunket til litt under prosent. For de eldre aldersgruppene har nedgangen vært vesentlig svakere, og for aldersgruppene over 0 lå prosenttallet i 0 høyere enn i 0 og, men fremdeles noe lavere enn i 0. Tabell 0. Hushjelp og husbestyrerinner i prosent av den kvinnelige yrkesbefolkning i enkelte aldersgrupper 00. Alder »» 0» 0» 0» 0» 0 og over Uoppgitt alder, L,,,,,,,,0,,,,0,,,, 0, 0,,,0,,,0,0, 0,, 0,,,,,0, Selv om den del av den kvinnelige befolkningen over som har vært sysselsatt som hushjelp m. v. stort sett har gått tilbake fra telling til telling gjennom de siste 0, og det samme har vært tilfelle ved de senere tellingene for hjemmeværende døtre med husarbeid, har likevel den delen av den kvinnelige befolkning over som har vært sysselsatt med husarbeid i eget eller andres hjem holdt seg forholdsvis konstant, fordi tallet på husmødre har steget sterkt. Ved tellingen i 0 var prosent av kvinner over sysselsatt enten som husmødre, som hjemmeværende døtre med husarbeid, eller som hushjelp, omtrent nøyaktig den samme prosentdel som ved hundreskiftet. De to øvrige næringsgrenene under personlig tjenesteyting: Hotell og restaurantvirksomhet og Annen personlig tjenesteyting, har hatt en overordentlig sterk vekst siden 0. De tjenester som disse to næringsgrenene yter, blir sterkt etterspurt ved en øking i det alminnelige velstandsnivå, og for hotell og restaurantvirksomhetens vedkommende spiller også utviklingen av kommunikasjonene, og dermed av reiselivet, en ikke uvesentlig rolle. Nedgangen i sysselsettingen i annen personlig tjenesteyting mellom og 0 skyldtes tilbakegang i tallet på frisører. Frisører m. v. er for øvrig den største av næringsgruppene innen annen personlig tjenesteyting, og sysselsatte ved tellingen i 0 over 000 personer.

64 Stilling, alder og ekteskapelig stilling. Som en følge av at yrkesgrupperingen i folketellingene har vært bygd på en gruppering innen en næringsramme, har også krysstabellene yrkealderekteskapelig stilling i første rekke vært bygd på en næringsgruppering. For mange formål er det imidlertid av vel så stor interesse å se aldersfordelingene innen de enkelte stillingene. I særlig grad gjelder dette n en som i tellingen i 0 holder seg strengt til det prinsipp at en person skal grupperes etter den bedrift han er tilsatt i. Ved tellingen i 0 ble derfor alder og ekteskapelig stilling kryssgruppert med stilling. I tabell II i tabellavsnittet er det gitt detaljerte tall fra denne kryssgrupperingen. Siden tellingen i 0 ble foretatt så kort etter foregående telling, fant en det ikke nødvendig også å foreta en kryssgruppering etter næring. Ved senere tellinger er det imidlertid trolig at begge disse typer grupperinger vil bli foretatt. Det er ikke mulig å sette opp tilbakegående sammenliknbare tabeller for hele befolkningen gruppert etter yrkesalderekteskapelig stilling som kan sammenliknes med tallene fra 0 tellingen, men under enkelte næringer er det gitt sammenliknbare tall for visse stillingsgrupper. Tabell. Aldersfordelingen i enkelte stillingsgrupper 0. Relative tall. Stilling g over Menn. Selvstendige,,,0,,,,,, 00 Jord og skogbruk Av dette: Gdbr. og småbr. med eid hjelp... Gdbr. og småbr. uten leid hjelp Fiske og fangst Industri m. v Av dette: Håndverkere Forretningsvirksomhet Samferdsel Tjenesteyting. 0, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,,, 0,,,,,,,,0,,,,,,,,,,0,,,,,,,0,,,0 0,,,,,, 0, 0,,, 0,0 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,0, 0,,,,,,,, Administrasjons og salgsfunksjon,, 0,,,0 0,,,,, 00 Priv. og of adm.funksjonærer. Av dette: Overordnede funksj, ved salg Av dette: Reisende og selgere,, 0,,,,,,,,0,,,,,,,,,,, 0,,,,,,0,,,,,,,0, Fagfunksjonærer,0,,,,0,,, 0, 00 Jord og skogbruksfunksjonærer Tekniske funksjonærer Av dette: Ingeniører Fagfunksj. ved kommunikasjon Av dette: Skipsoffiserer Folkeskolelærere Andre fagfunksjonærer, 0,, 0, 0, 0,,0,,0,,,,0,0,,0,,,,,,,,,,,,, 0,,0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0,

65 Tabell (forts.). Aldersfordelingen i enkelte stillingsgrupper 0. Relative tall. Stilling I al; Menn (forts.) Jordbruksarbeidere Av dette: Hjemmeværende barn ved skogbruk og jakt Håndverksarbeidere Sjøfolk (ikke offiserer) Andre transportarbeidere... Andre arbeidere Uoppgitt næring og levevei Uten yrke Pensjonister m. v Andre uten yrke,,,0,,,,,,, 0, 0,,,,,,,, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,0,,,,,,0,,,,,,,,, 0,0 0,,,,0,,,,,, 0,, 0,,,,,,,,,,0,,0,0,,,0,,,0,, 0, 0,,,0,,, 0, 0, 0,,, 0, 0, 0,, 0,, menn., 0,,,,,,, 00 Kvinner. Selvstendige Jord og skogbruk... Industri m. v Forretningsvirksomhet Andre slektninger... 0,,,0 ; 0,, 0,,, 0,,0,,,,,,,,,,,,0,,,,,,,,, 0,0 0,,,,,,0,,, Administr.sj. og salgsfunksj.nærer Priv. og of adm. funksjonærer Salgsfunksj onærer.,,,,,,,,0,,,,0,,, 0,0,,,0,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, Fagfunks j onærer,,,,,,, 0, 0, 00 Folkeskolelærerinner.., Andre fagfunksj onærer.,0,0, 0,,,,,,,,,,, 0, 0, 0, 0, Jordbruksarbeidere Av dette: Hjemmeværende barn Håndverksarbeidere Sykepleiersker og elever Kjøkken og serveringspers... Hushjelp m. v. for private Syersker Andre arbeidere,0, 0,,,0,,0,,,,0,,,,, 0.,, 0,,,,,,, 0,,0,,,,0,,,0,,, 0,,,0,0,,,,,,,,,,,,,,,0,,,,,,,,,, 0,,0,,, 0,, 0, 0, 0, 0,, 0, 0, Uoppgitt næring og levevei,,,,,,0,,, 00 Uten yrke Husarbeidhjemme. Av dette: Husmødre Fam.medl. ellers med husarbeid Pensjonister m. v Andre uten yrke,, 0,, 0,,0 kvinner,0,,,0, 0,,0,,,, 0,, 0,,,,0,0,, 0,,,,,0,,,,,,,,,,0,,,,,,,,,,,0,,,,,,,,,,

66 I tabell er det foretatt et sammendrag av tabell II samtidig som tallene er regnet om slik at en f fram den relative aldersfordeling innen hver stillingsgruppe. Både blant menn og kvinner er det totalt sett flest i aldersgruppen 0 idet, prosent av alle menn over og 0, prosent av alle kvinner var i denne aldersgruppen. Også innen de enkelte stillingsgrupper som er spesifisert i tabellen er det flest i denne alderen. Blant de selvstendige blir aldersfordelingen noe forskjøvet mot de eldre aldersgrupper, særlig på grunn av aldersfordelingen innen selvstendige i jord og skogbruk. Blant selvstendige gdbrukere og småbrukere med leid hjelp var vel prosent 0 eller mer. Blant arbeidere er aldersfordelingen gjennomgående noe yngre enn blant funksjonærer og selvstendige, og i særlig grad gjelder dette jordbruksarbeidere og sjøfolk (ikke skipsoffiserer). I begge disse stillingsgruppene er omkring halvparten under. Tabell. Fordeling etter stilling i enkelte aldersgrupper 0. Relative tall. Stilling 0 Menn. Selvstendige Jord og skogbruk Av dette: Gdbr. og småbr. med leid hjelp Gdbr. og småbr. uten leid hjelp... Fiske og fangst Industri m. v Av dette: Håndverkere... Forretningsvirksomhet Samferdsel Tjenesteyting Administrasj. og salgsfunksj.... Priv. og of adm.funksjonærer. Av dette: Overordnede funksj. ved salg Av dette: Reisende og selgere Fagfunksjonærer Jord og skogbruksfunksjonærer Tekniske funksjonærer Av dette: Ingeniører Fagfunksj. v. kommunikasjoner Av dette: Skipsoffiserer... Folkeskolelærere Andre fagfunksjonærer... Jordbruksarbeidere Av dette: Hjemmeværende barn ved skogbruk og jakt Håndverksarbeidere, 0,, 0, 0,,,, 0, 0, 0, 0,, 0,,,0,, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0,,, 0,, 0,, 0, 0, 0,, 0, 0,,,,,,,,,0,0,,,, 0, 0, 0, 0,,,, 0,,,0, 0,,, 0,, 0,,,,, 0 0 0,0 0,,,,,,,0,,,,,, 0,, 0,,,0,, 0,,,,,0,,,, 0,,,0,,,,,,,, 0,,0 0, 0, 0,,,,0,,,,,,, 0, 0,,0,,,,,,,,,, 0,, 0, 0, 0,,,,,,, 0,,0,,,0 0,,,,,,,0,,,, 0, 0,,0 0, 0, 0,, 0, 0,,,, 0,,0,,, 0, 0,,,,, 0,,,,, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,,,,0,, 0 l og!,0,,,0,0,0,, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0, 0,, 0, 0, 0,,,,,,,,,0, 0,,,,0, 0,, 0,, 0,,, 0,,,, 0,,0,

67 Tabell (forts.). Fordeling etter stilling i enkelte aldersgrupper 0. Relative tall. Stilling Menn (forts.) Sjøfolk (ikke offiserer)... Andre transportarbeidere Andre arbeidere Uoppgitt næring og levevei Uten yrke Pensjonister in. v. Andre uten yrke.,,,,, 0,, 0,,,, 0,,,,,, 0,,,, 0! 0,,, 0,, 0,,,,, 0,,0 0,, 0,,, 0, I 0 og J,,, 0,,0,0 0,,0,, 0, 0,, 0,,,, I 0 menn Kvinner. Selvstendige Jord og skogbruk... Industri ni. v Forretningsvirksomhet Andre slektninger... Administrasjons og salgsfunksj. Priv. og of adm. funksjonær er. Salgsfunksj onærer Fagfunks j onærer Folkeskolelærerinner... Andre fagfunksjonærer. Jordbruksarbeidere Av dette: Hjemmeværende barn Håndverksarbeidere Sykepleiersker og elever.. Kjøkken og serveringspersonale Hushjelp m. v. for private. Syersker Andre arbeidere Uoppgitt næring og levevei Uten yrke Husarbeid hjemme Av dette: Husmødre Fam.medl. ellers med husarbeid Pensjonister m. v Andre uten yrke 0, 0, 0,,,,, 0,,0,,0,, 0,,,,, 0,,,,, 0,,, 0, 0,,0,,, 0,,,,,,,,,, 0, 0,,, 0,0, 0,,, 0, 0, 0, 0, 0,,,0, 0,,0,,0 0, 0,,0,,,,0 0,,,,, 0,,, 0, 0, 0, 0,,,,, 0,,0, 0, 0, 0,,,,,, 0, 0,,,, 0, 0,,,0,0 0, 0,,0,,, 0,,, 0, 0, 0, 0,,,,,,,,,,,,0,,,,0,,,,,0,, 0, 0, 0, 0,,,,, 0,,,,,,,0,,,0,,,, 0,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,, 0,, 0,,0,,,,,,,,0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0,, 0,, 0,,,,,,, 0,,,, 0,,0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0,,,,,,, kvinner ,0,0,,0,,,,,,0 0, 0,,,, 0,,,,0 0, 0,,0,,,, 0,,0,,,,,

68 I tabell er fallere i tabell II regnet om slik at en f fram hvor stor prosentdel av hver aldersgruppe som er i de forskjellige stillingsgruppene. Tallene for kvinner er steikt r åvirket av at en vesentlig del av kvinnene over er husmødre. Blant menn utgjør de selvstendige en stadig større del fram mot salderen, mens det er en tilsvarende nedgang i den del som er arbeidere. Nedgangen blant arbeidere skyldes vesentlig hjemmeværende barn ved jordbruk samt sjøfolk. Den del av de enkelte alderskull som er funksjonærer n sitt maksimum omkring 0salderen. Tabell. Fordeling etter ekteskapelig stilling 0. Relative tall. Ugift Gift Før gift Menn. Selvstendige Jord og skogbruk Av dette: Gdbrukere og småbrukere med leid hjelp Gdbrukere og småbrukere uten leid hjelp Fiske og fangst Industri m. v Av dette: Håndverkere Forretningsvirksomhet Samferdsel Tjenesteyting Administrasjons og salgsfunksjonærer. Priv. og of adm. funksjonær er Av dette: Overordnede funksjonærer ved salg Av dette: Reisende og selgere Fagfunksjonærer Jord og skogbruksfunksjonærer Tekniske funksjonærer Av dette: Ingeniører Fagfunksjonærer ved samferdsel Av dette: Skipsførere, styrmenn, maskinister Folkeskolelærere Andre fagfunksjonærer Jordbruksarbeidere Av dette: Hjemmeværende barn ved skogbruk og jakt. Håndverksarbeidere Sjøfolk (ikke offiserer) Andre transportarbeidere Andre arbeidere II oppgitt næring og levevei Uten yrke Pensjonister m. v Andre uten yrke,,,,,,, 0,,, 0,, 0,0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,0 0,,,, 0,,, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,0,,0,,, 0,,,,,,, 0, 0,, menn,,0 00

69 Tabell (forts.). Fordeling etter ekteskapelig Relative tall. stilling 0. Ugift Gift Før gift Kvinner. Selvstendige... Jord og skogbruk... Industri m. v... Forretningsvirksomhet Andre selvstendige,0 0,,,,,,,,,,,,,, Administrasjons og salgsfunksjonærer Priv. og of adm.funksjonærer Salgsfunksjonærer.,,,,, 0,,,, Fagfunksjonærer... Folkeskolelærerinner.. Andre fagfunksjonærer,, 0,,,,,,, Jordbruksarbeidere Av dette: Hjemmeværende barn Håndverksarbeidere Sykepleiersker og elever Kjøkken og serveringspersonale. Hushjelp m. v. for private... Syersker Andre arbeidere, 0,, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 0, 0,,, Uoppgitt næring og levevei Uten yrke Husarbeid hjemme Av dette: Husmødre Familiemedlemmer ellers med husarbeid Pensjonister m. v Andre uten yrke,, 0,,,,,,, 00,0,0,,,,0,,,, kvinner,,, 00 Inkludert uoppgitt ekteskapelig stilling I tabell er den relative fordeling etter ekteskapelig stilling regnet ut for de samme stillingsgrupper som i tabellene. Fordelingen etter ekteskapelig stilling er imidlertid sterkt avhengig av aldersfordelingen. For nøyaktigere analyser må en derfor vise til de detaljerte tallene i tabellavsnittet. Blant menn merker en seg et relativt lavt tall for gifte hjemmeværende barn i jordbruk og for sjøfolk. Her virker både disse yrkenes særegne art og den spesielle aldersfordelingen inn. Blant kvinner kan det være grunn til å merke seg at relativt mange folkeskolelærerinner er gift. De høye tall for før gifte blant de selvstendige kvinner skyldes for en stor del at det her dreier seg om kvinner som har overtatt mannens bedrift.

70 0 Tabell. Yrkesbefolkningen etter sosialstilling i de enkelte aldersgrupper 0 0. Relative tall. Aldei Selvstend. Menn Funks j. Selvstend. Kvinner Funks j ,0,,, 0,,,,,,,, 0,,0 0, 0,,,,,,0,,0, ,,,,,,,,,0,,, 0,,,,,,,0,,0,,, 0 0 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, ,,,,,,,,,,,,, 0,,,,,,,,,,, ,0,,,,,,,0 0,,,,,,,,,,,,,,,, ,,,., 0,,,,,,,,,,0,,, 0,,,,, 0, ,,,,,,,,, 0,,,,, 0,,,,,,,.,, 0 f 0 0 0,,,,,,0,,,,, 0,,,,, 0,,,,, 0,,,0 Uoppgitt alder ,,,,,,,,,,,,0,,0,,,,,,,,,, I tabell er det gitt en prosentvis fordeling av yrkesbefolkningen etter sosialstilling ved tellingene 00. Ved tellingen i 0 var aldersgrupper ingen noe forskjøvet og omfatter henholdsvis aldersgruppene 0,, 0 osv. For menn legger en særlig merke til den relative tilbakegang i tallet på selvstendige i alle aldersgrupper bortsett fra de aller yngste, samtidig som det har vært oppgang i tallet på funksjonærer. I alle gruppene mellom 0 og har det også vært en økende del i arbeidergruppen,

71 Tabell. Yrkesbefolkningen etter alder i de enkelte sosialstillinger 00. Relative tall. A lder Selvstend. Menn Funks j. Selvstend. Kvinner Funks j ,,0,,,,,,,,,, 0,, 0, 0,,0,,,,,,, ,0,,0,,, 0,,,,0,,,0,,0,,,,,,, 0,, 0 0 0,,,,0,,,0,,,,,,,,,, 0,,,,,,, ,,,,,,,,, 0,,,,, 0,,,,,0,,,,, , 0,,,,,0,0,,,0,,,0 0,,,, 0,,, 0, 0,,, ,, 0,0,0 0,0,,,,,,,,,,0,,,,,,0,0 0,, ,,,,,,,,,,,,, 0,,,,,,,,,,, 0 f 0 0 0,,,,,0 0, 0, 0,,,0 0, 0,,,,, 0, 0, 0, 0,, *, 0, Uoppgitt 0 alder 0 0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,. 0, 0, 0, 0, Blant kvinner har den relative stigningen i funksjonærgruppen vært meget sterk i alle aldersgrupper, samtidig som arbeidertallet relativt har gått tilbake. I tabell er det gitt en oversikt over aldersfordelingen innen hver sosialstilling ved tellingene 00. Aldersfordelingen for de selvstendige viser vesentlig større konsentrasjon i de høyere aldersgrupper enn for funksjonærer og arbeidere. Særlig tydelig er dette for kvinner.

72 Biyrko. Siden har det vært spurt om biyrke i de norske folketellingene. Fra til 0 var yrkesspørsmålet formet slik at en i rubrikken for yrke skulle oppgi både hoved og biyrke. I utfyllingsreglene på tellingsskjemaet i het det således: «Forener skatteyderen flere Beskjeftigelser, der kunde ansees som væsentlige, bør han opføres med dobbelt Livsstilling, idet hans vigtigste Erværvskilde sættes først; for Eks. Gaardbruger og Fisker; Skibsreder og Gaardbruger, og saa videre». Ved tellingen i 0 og ved de senere tellingene har det vært tatt med et spesielt spørsmål om biyrke på skjemaene, og spørsmålet har vært stilt mer direkte og presist. På side er det gjengitt hvorledes spørsmålet ble formet ved tellingen i 0. Spørsmålet og utfyllingsreglene har stort sett vært de samme fra 0 til 0. De forandringer som har vært foretatt har neppe hatt noen særlig betydning for kvaliteten av oppgavene. Oppgavene om biyrke bie bearbeidd for mennenes vedkommende i, men ved tellingene i 0, 00 og 0 ble oppgavene om biyrke ikke bearbeidd. 0 tok en, trass mange betenkeligheter, opp igjen bearbeidingen av biyrkeoppgavene, men bare for menn i bygder. For kvinnenes vedkommende og for menn i byer ble oppgavene ikke bearbeidd, både fordi biyrke for kvinner og for menn i byer ikke på langt nær spiller samme rolle som for menn i bygder, men også fordi det så ut til at oppgavene for byene var mer ufullstendige enn for bygdene. At utarbeidingen av disse oppgavene falt dyr med den teknikk som den gang ble brukt, spilte også en stor rolle. Ved tellingen i 0 fulgte en samme framgangsmåte ved bearbeiding av biyrkestatistikken som i 0 tellingen, og bortsett fra at en i bearbeidde biyrkeoppgavene også for husmødre (både i bygder og byer), gjaldt stort sett det samme da. I 0 har en bearbeidd alle biyrkeoppgavene som ble gitt ved tellingen. Oppgavene har neppe vært mer pålitelige ved denne tellingen enn ved de foregående. N en likevel fant å kunne bearbeide alle oppgavene, kom det av at det med de tekniske hjelpemidler som sto til disposisjon, falt relativt rimelig, og fordi en fant det riktig å forsøke å bearbeide de oppgavene som var hentet inn. Ved 0tellingen har en også for biyrketabellenes vedkommende tillempet næringsgrupperingen etter den nye standardrammen for næringsgrupperinger, men for øvrig er utarbeidingen av statistikken over biyrke foretatt i samsvar med framgangsmåten ved de tidligere tellingene. N det gjelder biinntekt som ikke skriver seg fra arbeid, har spørsmålsstillingen variert nokså meget fra telling til telling. Ved tellingene fra til 0 var spørsmålet formet slik at det var uklart om den slags biinntekt det her gjelder skulle oppgis eller ikke. Ved tellingen i 0 gjorde en i utfyllingsreglene uttrykkelig nierksam på at også biinntekt som ikke skrev seg fra arbeid, skulle oppgis. Det viste seg imidlertid at disse oppgavene likevel ble meget ufullstendige, spesielt gjaldt dette inntekt fra egen bolig, idet folk flest ikke regnet slik inntekt for biinntekt av noen betydning. Ved tellingen i 0 sløyfet en derfor presiseringen av at arbeidsfri biinntekt skulle tas med uten at oppgavene tilsynelatende ble dligere. Det ble derfor utarbeidd oppgaver over slik biinntekt også i 0tellingen. Ved tellingene i og 0 ble spørsmålet stilt slik at bare inntektsgivende arbeid skulle oppgis som biyrke.

73 Tabell. Biyrke blant ] menn i bygder Menn og nier i alt Av disse med biyrke Prosent med biyrke 0,., 0, 0, Holder en personer med arbeidsfri biinntekt utenfor også for 0 og 0, kommer en for menn i bygder fram til de tall som er gitt i tabell. I var det 0 0 menn i bygdene, og av disse var det oppgitt at personer eller, prosent hadde inntektsgivende arbeid utenom hovedyrket. Etter tallene å dømme skulle altså hyppigheten av biyrke ha økt vesentlig fra til 0. Det er vel trolig at en stor del av denne økingen skyldtes bedre oppgaver i 0 på grunn av klarere spørsmålsformulering, men det er også grunn til å peke på at den endring i næringsstrukturen i bygdene som fant sted i disse ene, kan ha spilt en rolle. Fra 0 til 0 var det absolutte tallet på dem som hadde biyrke omtrent konstant på nær 0 000, men på grunn av oppgangen i tallet på menn over i bygdene i denne perioden, sank det relative tallet på personer med biyrke fra, til, prosent. Det er sannsynlig at det er reelle forhold som ligger til grunn for denne tilbakegangen, men det kan også pekes på at siden folketellingsskjemaene i 0 skulle passere likningsmyndighetene for å få påført tall for inntekt og formue, kan folk i sterkere grad enn i 0 ha unnlatt å føre opp biyrke. Mens det i perioden 0 var en sterk nedgang både i det absolutte, men særlig i det relative tallet på menn med biyrke i bygder, har det absolutte tallet holdt seg omtrent konstant på vel fra til 0, og det relative tallet har til og med vist en viss stigning. Her spiller imidlertid sammenslutningen mellom Oslo og Aker inn og forstyrrer det bilde tallene gir. Mens det relative tallet på menn med biyrke i var, prosent n en ser bygdene under ett, var det tilsvarende tallet for Aker bare, prosent. Tallet for Aker dro således gjennomsnittet for bygdene ned, og om en også i ser bort fra Aker, blir tallet for bygdene, prosent mot, i 0. Dette viser at den relative tilbakegangen har fortsatt i perioden 0 om enn i en meget svak grad. Tilbakegangen skyldes i sin helhet den forskyvning i yrkesstrukturen som har funnet sted i perioden. De yrker som har hatt tilbakegang, har nemlig stort sett vært yrker hvor det er forholdsvis mange med biyrke, mens det i de yrker som har vist sterkest vekst er mer sjelden at folk har biyrke. I tabell III i tabellavsnittet er det for menn i bygder gitt en detaljert oversikt over kombinasjonene hovedyrkebiyrke. For menn i byer har en bare funnet det nødvendig å trykke tallene for fordelingen på biyrke uten spesifikasjon på hovedyrke. I Byrået foreligger det detaljerte tall i manuskript også for menn i byer, og dessuten for kvinner i bygder og byer. Mens, prosent av alle menn i bygder hadde biyrke, var det tilsvarende tall for menn i byer, prosent. Den større hyppighet av biyrke i bygdene gjør seg gjeldende i alle yrker. Dette g fram av tabell.

74 Tabell. Personer med biyrke etter grupper av ene eller hovedyrke. Ene eller hovedyrke Bygder Av dette med biyrke Pct. med biyrke Byer Av dette med biyrke Pct. med bivrke Menn.. Gdbrukere. Småbrukere o. a. selvstendige.... v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn.. Jordbruksarbeidere. Skogsarbeidere. Fiske m. v. Hvalfangst 0. Bergverksdrift m. v. Industri, selvst. næringsdrivende. selvst. arbeidende. funksjonærer. arbeidere. Bygg og anlegg, selvst. næringsdr.. selvst. arbeidende. funksjonærer.... arbeidere.... Kraft og vannforsyning 0. Varehandel, selvstendige.. tilsatte... Finansinstitusjoner og eiendomsdrift. Befal og mannskap i innen og utenriksfart. Sjøtransport ellers. Annen samferdsel Herav lastebilkjøring. Offentlig adm. og forsvar. Annen of og priv. tjenesteyting. Herav folkeskolelærere.... Personlig tjenesteyting... 0.,. Forsørgede. Formue, pensjon, alderstrygd.... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppg. Menn i alt ,,,, 0, 0, 0,,,,,,,0,,,0, 0,,,,,,,,,,,, 0,,0, , 0,,0,,0,,,,,0,,,0,0,,,,,0,,,,0,,,,,, 0,, 0, 0, 0, Kvinner.. Gdbrukere 0. Småbrukere o. a. selvstendige v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn v/ jordbruk.. Jordbruksarbeidere. Skogsarbeidere 0. Fiske m. v. Hvalfangst 0 0. Bergverksdrift m. v. Industri, selvst. næringsdrivende. selvst. arbeidende.... funksjonærer arbeidere. Bygg og anlegg, selvst. uæringsdr. 0,,,,,, 0, 0,0,,,0 0, 0,, ,, 0,, 00,0,0,,, 0, 0,,

75 Tabell (forts.). Personer med biyrke etter grupper av ene eller hovedyrke,. Ene eller hovedyrke Bygder Av dette med biyrke Pct. med biyrke Byer Av dette med biyrke Pct. med biyrke Kvinner (forts.). Bygg og anlegg, selvst. arbeidend.. funksjonærer.... arbeidere. Kraft og vannforsyning 0. Varehandel, selvstendige.. tilsatte. Finansinstitusjoner og eiendomsdrift. Befal og mannskap i innen og utenriksfart. Sjøtransport ellers. Annen samferdsel Herav lastebilkjøring. Offentlig adm. og forsvar. Annen of og priv. tjenesteyting. Herav folkeskolelærerinner. Personlig tjenesteyting 0.,. Forsørgede Herav husmødre. Formue, pensjon, alderstrygd..... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppg ,, 0,, 0,, 0,,,,,,,,,,,0, Kvinner i alt 0 0 0, 0 0,0 Biyrke er hyppigst blant fiskere, småbrukere og gdbrukere. I bygdene er det dessuten mange selvstendig arbeidende ved bygg og anlegg som har biyrke. En legger videre merke til at biyrkeprosenten er høy blant folkeskolelærere både i bygder og byer. Blant kvinnene var det, prosent i bygdene og,0 prosent i byene som hadde biyrke. Biyrkeprosenten blant husmødre var, prosent i bygdene og, prosent i byene. Årsaken til at biyrke er så meget hyppigere i bygdene enn i byene henger først og fremst sammen med den ulike yrkesstrukturen. De yrker hvor yrkeskombinasjoner er mest alminnelige, er de typiske bygdenæringene jordbruk, skogbruk og fiske m. v. At disse næringene er de som oftest forekommer også som biyrke, g fram av tabell. I tabell er det for perioden 00 gitt en oversikt over biyrkeprosentene i de enkelte hovedgrupper av næringer. Bortsett fra i industri m.v. gikk biyrkeprosentene ned i alle næringer mellom 0 og 0. Mellom 0 og var det nedgang i samtlige hovedgrupper av næringer, mens det mellom og 0 var oppgang i jord og skogbruk, industri m. v., forretningsvirksomhet, tjenesteyting og uoppgitt, og for personer uten hovedyrke. En må imidlertid være merksam på at det mellom de enkelte tellingene kan ha skjedd strukturendringer innen de enkelte hovedgrupper av næringer. Mellom og 0 gikk eks. tallet på selvstendige i jordbruk, som har en høy biyrkeprosent, mindre ned enn tallet på hjemmeværende barn og jordbruksarbeidere, som har en noe lavere biyrkeprosent. Slike strukturendringer, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0, 0,, 0, 0, 0, 0,,,, 0,

76 Tabell. P ers one r nie d biy rk e etter arten av b iy rket. Bivrke Menn Kvinner I Bygder Byer Bygder Byer Gdbrukere Småbrukere o. a. selvstendige. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatte v/ jordbruk Gartneri og hagebruk Skogbruk og jakt Fiske og fangst Bergverksdrift in. v Industri Bygge og anleggsvirksomhet. Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet Sjøtransport Annen samferdsel Of adm. og forsvar Of og privat tjenesteyting... Personlig tjenesteyting Utilstrekkelig spesifisert biyrke I i innen næringene kan forskyve den totale biyrkeprosent for næringene selv om biyrkeprosenten for de enkelte grupper innen næringene er konstant. Av menn i bygder hadde, prosent av dem som hadde biyrke, sitt biyrke i jord og skogbruk. I var det tilsvarende tallet, prosent. I alle hovedgrupper av næringer var det mest alminnelige at biyrket var i jord og skogbruk. Innen forretningsvirksomhet var biyrke i samferdsel det som fulgte tettest opp til jord og skogbruk, innen samferdsel var det fiske og fangst og innen tjenesteyting var det, nest etter jord og skogbruk, mest alminnelig at biyrket var i tjenesteyting. For alle andre hovedgrupper av næringer var det, nest etter jord og skogbruk, mest alminnelig at biyrket var i industri. Blant menn med biyrke i bygdene hadde, prosent sitt hovedyrke i jord og skogbruk. I var det tilsvarende tall, prosent. Uansett hvilken hovedgruppe av næringer biyrket var i, var det mest alminnelig at hovedyrket var i jord og skogbruk. Av menn med biyrke i fiske og fangst var det hele, prosent som hadde hovedyrke i jord og skogbruk. Blant menn med biyrke innen industri var det tilsvarende tallet, prosent. I tabell 0 er det satt opp en oversikt som viser hvor mange menn i bygder som hadde eneyrke, hovedyrke eller biyrke i de enkelte hovedgrupper av næringer. Av de 0 som hadde biyrke, hadde biyrke i samme hovedgruppe av næringer som de hadde sitt hovedyrke, mens hadde biyrke i en annen hovedgruppe. I rubrikken «Med yrke i vedkommende næring i alt» i tabell 0 er disse siste telt dobbelt. Som det g fram av tabellen var jord og skogbruk og industri m. v. omtrent jambyrdige i bygdene målt etter tallet på menn som hadde eneyrke eller hovedyrke i næringene. Trekker en imidlertid også inn biyrke, var det over 000 flere menn som var sysselsatt i jord og skogbruk enn i industri m. v. I var det tilsvarende tallet nær

77 Tabell. Menn i bygder med biyrke i forhold til alle som har eneeller hovedyrke i de enkelte næringer 0 0. Næringer Med eneeller hovedyrke i vedk. næring Av disse: Med biyrke Pct. med biyrke Jordbruk og skogbruk ,0,,,0 Fiske og fangst , 0,,, Industri m. v ,,,, Forretningsvirksomhet ,, 0, Samferdsel ,, 0, 0, Tjenesteyting og uoppgitt ,,,, Uten hovedyrke ,0 0,0,, 000 menn. Vel 0 prosent av dem som var knyttet til jord og skogbruk eller fiske og fangst var knyttet til næringene gjennom sitt hovedyrke, mens noe under 0 prosent var knyttet til næringene bare gjennom sitt biyrke. I Industri m. v., forretningsvirksomhet, samferdsel og tjenesteyting var ca. 0 prosent knyttet til næringene gjennom sitt hovedyrke og ca. 0 prosent bare gjennom sitt biyrke.

78 Tabell 0. Menn i bygder med ene yrke, hovedyrke eller biyrke i de enkelte hovedgrupper av næringer. Næringer Absolutte tall. Jord og skogbruk.. Fiske og fangst Industri m. v Forretnings virksomh Samferdsel Tjenesteyting Formue, pensjon, alderstrygd Forsørgede Uoppgitt I pct. av tallene i rubr. g sat såis 0 00 >,g «f.k «:SI.E li ^ +=>! ai! g Jord og skogbruk... Fiske og fangst Industri m. v Forretnings virksomh. Samferdsel Tjenesteyting Formue, pensjon, alderstrygd Forsørgede Uoppgitt 0, 0, 0,,,,,0,,,,,, 0,0,,,,0 0,,, 0, 0,, 0,,,,,,,,,0, 0, 0, 0,,, 00,0 00,0 0, 0,, 0,,,, 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0,,,,, 00,0 Husmødre og hjemmeværende døtre som hjelper hovedpersonen i hans yrke. Under omtalen av de enkelte næringene nevnte en at det ved gdsbruk er meget vanskelig i en folketelling å skille mellom de kvinner som i det vesentlige arbeider i huset og dem som i det vesentlige er sysselsatt med gdsarbeid, slik som for eksempel arbeid i fjøset. Ved tellingen i 0 ble det tatt med et eget spørsmål hvor en søkte å kaste lys over dette forholdet, idet gifte kvinner og hjemmeværende døtre ble spurt om de hjalp hovedpersonen i hans yrke. Som et eksempel på slikt arbeid ble oppgitt «fjøsarbeid», «st i butikken», «hjelper til på kontoret». Spørsmålet ble således stilt til alle husmødre og hjemmeværende døtre, ikke bare til dem som var på gdsbruk. Resultatene fra undersøkelsen er gitt i tabellene VVII i tabellavsnittet. I tabell er det gitt et sammendrag. var det ved tellingen i 0 nær 000 husmødre og 000 hjemmeværende døtre sonir på tellingsskjemaene oppga at de hjalp hovedpersonen i hans yrke. I tillegg til de tallene som er gitt i tabellen, må en være merksam på at det var nær 000 døtre og kvinnelige

79 Tabell. Husmødre og hjemmeværende døtre som hjelper hovedpersonen i hans yrke. Hovedpersonens næring Husmødre Hjemmeværende døtre Jord og skogbruk Av disse: Hos selvstendige ved gdsbruk.. Fiske og fangst Industri m. v.. Forretningsvirksomhet Samferdsel Diverse tjenesteyting Uten yrke og uoppgitt yrke slektninger som oppga at de i det vesentlige var sysselsatt med fjøs eller gdsarbeid på hovedpersonens gd. Av husmødre som hjalp hovedpersonen var det prosent og av hjemmeværende døtre hele prosent som oppga at de utførte fjøsarbeid eller annet gdsarbeid. Også i de tilfelle der hovedpersonen hadde sitt hovedyrke i andre næringer enn jordbruk, var fjøs og gdsarbeid som regel det som ble oppgitt hyppigst. I disse tilfelle er det hovedpersonens bierverv kvinnene har hjulpet til i, og det er sikkert ofte slik at det her er kvinnene som utfører det vesentlige av arbeidet. Det er innen jordbruk at det er mest alminnelig at kvinnene hjelper til. Ved tellingen i 0 var det i bygdene i alt 0 gifte gdbrukere uten leid hjelp. Av husmødre hos slike gdbrukere var det eller over prosent som oppga at de hjalp til med fjøs eller annet gdsarbeid. Det tilsvarende tallet for husmødre hos gdbrukere med leid hjelp var vel 0 prosent, og for husmødre hos småbrukere nær prosent. Av døtre som i det vesentlige utførte husarbeid var det omtrent halvparten som oppga at de også utførte fjøs eller annet gdsarbeid. Om en også regner med dem som oppga at de i det vesentlige arbeidde i fjøs eller med annet gdsarbeid, finner en at det omtrent var en like stor del av døtrene som av husmødrene som hjalp hovedpersonen i hans yrke. Helt sammenliknbare er det imidlertid ikke mulig å få tallene. Prosenttallet av dem som hjelper til med fjøs eller gdsarbeid varierer en del fra fylke til fylke. Prosenttallet er gjennomgående minst i Østlandsfylkene, høyest på Vestlandet og i NordNorge.

80 0 English summary The questionnaires. In the 0 census the questions on occupation, industry and status were mainly the same as in recent censuses. The questions were as follows:. Primary occupation or source of living. Persons with more than one occupation shall only state their primary occupation, i.e. the occupation providing the main source of livelihood.. Employers, own account workers, salaried employees and workers shall state kind of work, e.g. tenantfarmer, family farmworker, wholesaler, structural metal worker, chauffeur. Unemployed, persons called up for military training and other persons temporarily without employment shall state their usual occupation. Other persons shall state their main source of living (old age pension, private means, pension etc.) or kind of work (housewife, doing housework at home, attending secondary school etc.).. Employers and own account workers shall state whether they are employing other persons (write: «with empl.») or not (write: «without empl.»). In this connection persons employed in personal and domestic services at home shall not be regarded as employees. Employees write employee.. Employers, own account workers, salaried employees and workers shall state kind of establishment or industry in which they are employed, e.g. farms, textiles and clothing wholesale trade, mechanical workshops. Persons employed in private households shall state kind of establishment or main source of livelihood of employer. Persons mainly supported by other than the head of household shall state kind of establishment, industry or main source of livelihood.. Working place. Give name and address of the establishment or industry stated in column. This question shall not be filled in by persons working in agriculture, forestry, fishing or hunting.. Secondary occupation. Do you have any occupation giving an income in addition to the occupation or source of living stated in columns?

81 If so, state kind of occupation (only the most important). The question shall, if applicable, also be answered by persons who according to columns are dependants, living on pensions etc. See also column.. Do you assist the head of household in his occupation? Shall only be filled in by married women and dependant daughters. State as accurately as possible kind of assistance rendered, e.g. assisting in breeding and raising livestock, assisting in the shop, assisting in the office. The classification systems. The classification by occupation, industry and status has been changed somewhat in previous censuses. The changes have in most cases not seriously affected the comparability of the censuses. Major changes in the classification were, however, made in and 0. As a result of this it is difficult to compare censusdata on occupation and industry before and after and 0. In this publication much work has been done in order to give comparable figures for occupation and industry during the period 0. The classification system used in 0 is based on very much the same system as for 0 and later censuses. This system may be described as a classification by occupation within the various industries. Classification by industry. The classification by industry in the 0 census is based on the International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC). All persons were classified according to the establishment in which they worked. To ensure an accurate classification by industry, persons economically active (except persons in agriculture, forestry, fishing and hunting) were asked to state name and address of the establishment in which they worked. This question was used to check the classification by industry against various registers of establishment. Especially a register, covering all establishments in mining and manufacturing with employees or more, was of great value for the classification. Classification by status. The classification by status has on the whole remained unchanged since 0. In 0 the following status groups were used: A. Employers B. Own account workers C. Salaried employees D. Foremen E. Workers The last of these groups viz., E. Workers, was in some cases subdivided into: a. Family workers b. Other workers This was done only for workers in certain industry groups (the more important being agriculture). In the censuses in 0, 0 and own account workers in agriculture and forestry, trade, insurance and services were classified in group A. In the

82 0 census "own account workers" with family workers above 0 years of age, irrespective of industry, were classified in group A. Classification by occupation. In the 0 census the system for classification by occupation was independent of industry and status. The classification does, however, not represent a final solution and will be revised for the 0 census. It was not found advisable to establish a new final classification system before the International Standard Classification of Occupations had been adopted. Accordingly all tabulations on occupation followed the same pattern as in the census, giving figures on occupation within industry and status groups. Classification of economically inactive population. Two types of classification have been used for the economically inactive population.. In tabulations of the whole population by industry, dependants have been grouped in the same industry as their supporters. At the same time the industrial classification system has been extended by some groups covering incomeearners without occupation, e.g. pensioners, oldage pensioners, privately and publicly supported etc.. In tabulations of persons, years of age or more, by source of living, persons without occupation have been classified by other criteria, e.g. kind of work. There is, for instance, a separate group covering persons doing housework, and this group is further subdivided into housewives and other relatives (to head of household). Resident population by industry. Total population by industry is given in table, "Population Census 0", vol.. The table shows that industry was the main source of livelihood for more than / of the population compared to well over / from agriculture and forestry. Somewhat more than 0 per cent lived on private means, pension etc., and slightly less than 0 per cent had one of the three industries: services, transport and commerce as their main source of livelihood. The relative importance of agriculture, forestry and fishing as a source of livelihood has been declining ever since 0. In this year slightly more than 0 per cent of the total population got their living from these industries (compared to per cent in 0). In the same period the relative number of persons getting their living from industry, increased from per cent to per cent. Persons, years of age or more, by economic characteristics persons of the resident population in 0 were years of age or more. Of these, 000 persons, or per cent were economically active. The corresponding figures for men were per cent and for women per cent. The relative size of the economically active population has decreased since from per cent. This is mainly due to the decrease in the economically active female population. In 0, 000 persons or per cent of the economically active population were employers or own account workers, 000 persons or 0 per cent were salaried employees and 000 persons or per cent were workers. In the last few decades there has been a marked increase in the number of salaried employees. Since 0 the number of salaried employees increased

83 by 000 persons, i.e. by more than half of the total increase of 000 persons in the economically active population. The number of persons working in agriculture has decreased from 000 in to in 0. This is due to the decrease in the number of workers (especially female workers) in this industry, while the number of employers and own account workers increased in the same period. Consequently, the number of persons employed (incl. family workers) per employer or own account worker in agriculture was reduced from, persons in to, persons in and 0, persons in 0. Measured by the number of persons employed, manufacturing was the more important industry in persons were employed in manufacturing in 0 compared to 000 in 0 and 000 in. Other important industries in 0 were trade ( 000), construction ( 000), public and business services ( 000) and personal services ( 000). The importance of this last group has been reduced during the last two decades. While 000 persons w r ere employed in personal services in, this group contained 000 in 0. Since then the number has decreased due to the decline in the number of persons in domestic services. The tabulations of resident population and of the economically active population by industry and by administrative divisions are given in volume. Volume also contains some crosstabulations of the economically active population by industry, status and counties. In this volume (vol. ) are given more detailed tabulations for the whole country on occupation within industry groups. This volume also contains all the retrospective tabulations on economic characteristics. Occupation, a^e and marital status. Crosstabulations by occupation, age and marital status are given in table II in this volume This table shows that the agegroup 0 is the largest both totally and fjor most of the occupational subgroups. Exceptions are, for instance, employees and own account workers in agriculture, commerce and services. These grøups were mainly composed of persons older than 0 years of age. Especially! many young persons were employed as sailors (except officers) in the merchant fleet. Nearly 0 per cent of these were below years of age. Of tjie male workers in agriculture and sailors in the merchant marine only pir cent and per cent respectively were married. This is far below the average, but must be seen in relation to the agecomposition and the special nature of these occupations. Among women, particularly many schoolteachers were married. Secondary occupation. Tabulations ori secondary occupation have been given in the population censuses in, 0, 0, and 0. The questions on this topic has, however, been altered so that the results can not be considered comparable for the whole period. In 0 and in only secondary occupation giving an income, should be stated. It seems as though the relative number of persons with a secondary occupation has decreased since 0. Secondary occupation is relatively more frequent in the rural than in the urban districts, and it is also more frequent among men than among women. It is relatively most

84 common for persons with, main occupation in fishing to have a secondary occupation. Secondary occupation is most frequently classified in agriculture. Tabulations on secondary occupation are given in this volume (tables III and IV). Housewives and daughters doing housework also assisting head of household in his occupation. In a population census it is very difficult to make a distinction between housewives and daughters mainly doing housework and those mainly assisting the head of household in his occupation, e.g. doing farm work. In order to throw T some light on this matter all married women and daughters living at home and mainly doing housework, were asked to state if they also assisted the head of household in his occupation. The results of this question are given in the tables VVII in the tabular section. In all 000 housewives and 000 daughters doing housework at home answered the question in the affirmative. Moreover close to 000 daughters and female relatives of farmers juoted that they were mainly assisting the head of household in his work on the farm.

85 Tabeller

86 Tabell I. Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Persons years of age or more by economic activity. Detailed figures. Levevei Economic activity Riket The whole country Menn i Kvinner* Bygder Rural districts Menn Kvinner Byer Towns Menn Kvinnei 0. Jordbruk Agriculture and livestock produc tion etc Selvstendige Gdbrukere med leid hjelp Gdbrukere uten leid hjelp vsmåbrukere med leid hjelp Småbrukere uten leid hjelp Forpaktere Pelsdyroppdrettere Reineiere Oppdrettere av andre dyr Gartneri og hageeiere Eiere av maskinst as joner m. v Gdsbestyrere Agronomer Andre funksjonærer ved gdsdrift.. ved dyreoppdrett,,... Fylkes, herreds og by gartnere... Andre gartnere Andre funksjonærer ved gartneri og hagebr. Fjøskontrollører m. v Familiemedl. med gdsarbeid Sveisere med kost Sveisere uten kost Gdsarbeidere ellers med kost Gdsarbeidere ellers uten kost ved pelsdyroppdrett Familiemedl. ved reindrift Andre arbeidere ved reindrift ved oppdrett av dyr ellers... Gartneri og hagearbeidere ved maskinstasjoner Skogbruk Forestry and logging. Forstmenn Tømmermålere Andre funksjonærer Fløtere Andre arbeidere Jakt m. v. Hunting etc. Bærplukkere Jegere Oppsynsmenn m. v 0 0 <?. Fiske Fishing Selvstendige, Fiskere med leid hjelp, Fiskere uten leid hjelp Tallene foran næringsgrenene og næringsgruppene refererer seg til «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk». Avvik fra grupperingen i denne standard er i tabellen merket med noter. I tellingens hefte III, side er det gitt en oversikt over disse avvik. A translation in English of the subgroups in the text column is given on page Men. * Women, Se note,

87 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Eiket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Fiskere uoppgitt om med ell. uten leid hjelp Andre selvstendige Fiskere Andre arbeidere Selfangst, småhvalfangst small whale hunting etc. Selvstendige. m. v. Sealing, 0 0. Hvalfangst Whaling Bestyrere, disponenter Andre kontorfunksjonærer.. Hvalskyttere Skipsførere Styrmenn Maskinister Telegrafister Andre fagfunksjonærer og arbeidere Båtsmenn Tømmermenn Matroser og lettmatroser... Jungmenn og dekksgutter.. Elektrikere Maskinassistenter Fyrbøtere Lempere, smørere m. v Stuerter, Kokker Messegutter, Andre formenn og arbeidere Kullgruver Goal mining Overordnede funksjonærer ved adm. Andre funksjonærer ved adm Ingeniører, teknikere m. v Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere... Sjåfører og bud Andre arbeidere 0 0. Malmgruver Metal mining Selvstendige Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere

88 Tabell I (forts.)» Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Kiket Menn I Kvinnerner Bygder Menn Kvinner Menn Byer Kvinner Sjåfører og bud Andre arbeidere Jernmalragruver Svovelkis og koppergruver I ',*. Malmgruver ellers li». Stein oy mineralbrolt m. v. Stone quarrying and nonmetallic mining etc Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm.... Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v, Håndverksarbeidere og lærlinger Sjåfører og bud Andre arbeidere I Q O i i il 0 0 o 0 i. Steinbrott Sand og gr us drift.. 0 Q y. Kalksteinsbrott. 0. Kvarts og feltspatbrott.. 0

89 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner. Andre mineralbrott. Torvdrift 0 0. Isdrift Næringsmiddelindustri Food manufacturing industries Selvstendige håndverkere med leid hjelp... Andre selvstendige med leid hjelp Selvstendige håndverkere uten leid hjelp... Andre selvstendige uten leid hjelp Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksformenn Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere. Sjåfører og bud Andre arbeidere Slakterier m. v , Meierier m. v. Meieridrift Mjølkekondensering

90 0 Tabell I (forts.). Personer g mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Kiket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0. Frukt og grønnsakkonservering Frukt og grønnsakhermetisering, Annen frukt og grønnsakkonservering Fiske og kjøtt her met i kkfabrikker Fisketilvirking Fiskematkjøkken Frysing av fisk Fisketilvirkere Delikatessekjøkken 00. Møller m. v Bakerier m. v. Bakerier og konditorier

91 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner. 0 Kjeks, knekkebrød og flatbrødfabrikker Sjokolade og dropsfabrikker i 0. Næringsmiddelindustri ellers. Margarinfabrikker Produksjon av forstoffer og f orm j øl (unntatt sildmjøl) 0 Annen næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Beverage industries. Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm... Andre funksj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører og teknikere Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere I. Brennevinstilvirking

92 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Riket Bygder Byer Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner. V inf ab rikker 0 >. Ølbryggerier Mi n e r a v a n n f a b r i k k e r in. v Tobakksindustri Tobacco manufactures. Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm.. Andre funksj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører, teknikere m. v Sjåfører og bud Andre arbeidere Tekstilindustri Manufacture of textiles. Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm.. Andre funksj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer. Håndverksformenn. Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger... Sjåfører og bud Andre arbeidere Spinnerier. v everie r m. v. Ullvarefabrikker omulls og kuristsilke vare fabrikker

93 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner 0 Hamp, jute og linvarefabrikker L Bånd, elastikk og possementfabrikker Farging og etterbehandling av tekstiler 0 0 Husflids ve ving Trikotasjef ab rikker. Strømpefabrikker 0 O Andre trikot as jefabrikker Selvstendige strikkersker m. v 0. Reipslagerier, fiskegarnfabr. o. 0. Tekstilindustri ellers. Produksjon av sjoddi, vatt, stry o

94 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder I Kvinner Menn Byer Produksjon av oljede og belagte tekstiler, linoleum m. v Annen tekstilindustri Bekledningsindustri m. v. Manufacture of footwear, other wearing apparel and madeup textile goods Selvstendige håndverkere med leid hjelp... Andre selvstendige med leid hjelp Selvstendige håndverkere uten leid hjelp... Andre selvstendige uten leid hjelp Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksformenn Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger Sjåfører og bud Andre arbeidere Skofabrikker Skoreparasjonsverksteder 0 0. Konfeks j onsfabrikker og skredderier. Produksjon ov oljeklær og regntøy.

95 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Funks j onærer Konfeksjonsfabrikker Selvstendige med leid heljp c* O Systuer og syersker 0 0 Skredderier Bekledningsindustri ellers. Buntmakere, pelsvarefabrikker Hanskefabrikker Hatte og luefabrikker Paraplyfabrikker Søm av tekstilvarer ellers. Produksjon av sengeutstyr o.

96 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Riket Bygder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Byer Produksjon av ryggsekker, seilduksvesker o Seilmakere, markise og presenningvsfabrikker Sekkefabrikker 0 I Søm av tekstiler ellers 0 0 *. Treindustri Manufactures of wood and cork, except manufacture of furniture Selvstendige håndverkere med leid hjelp.... Andre selvstendige med leid hjelp Selvstendige håndverkere uten leid hjelp.... Andre selvstendige uten leid hjelp Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksforrnenn Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere ' Sagbruk og høvle rier

97 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner. Prod.avbygn.art.m. v. avtre(ikke innredninger). Trehus og trekonstruksjoner Prod, av tremjøl og treull Prod, av treull sementplater 0 Trerørfabrikker.. 0 Treimpregneringsanlegg 0 0. Kasse og tønne fabrikker. Kassefabrikker 0 Tømiefabrikker og bøkkere 0 0. Treindustri ellers. Korkindustri 0 0 Kurvmakerier 0 0 S note, side.

98 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Bygder Menn Kvinner Menn Byer Annen trevareindustri Møbel og innredningsindustri Manufac ture of furniture and fixtures Selvstendige håndverkere med leid hjelp Andre selvstendige med leid hjelp Selvstendige håndverkere uten leid hjelp Andre selvstendige uten leid hjelp Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Arkitekter m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksformenn Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger Sjåfører og bud Andre arbeidere Møbelindustri. Møbelfabrikker Billedskjærere, kunstdreiere o G. Innredningsindustri. Prod, av bygningsinnredninger av tre Prod, av bygningsinnredninger av andre materialer Se note, side.

99 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner. Treforedlingsindustri Manufacture of paper and paper products Selvstendige Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm.... Andre funksj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører og teknikere m. v.. Andre fagfunksjonærer Håndverksformenn Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere Tresliperier Cellulosefabrikker Papir,papp og kartongfabrikker ' 0. Wallboardfabrikker 0 0. Papir og pappvarefabrikker. Papir og pappemballasjefabrikker Tjærepapp, vokspapirfabr. o. 0 Tapetfabrikker Se note, side I

100 00 Tabell I (forts.). Persorer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Sandpapirfabrikker Andre papir og pappvarefabrikker. Grafisk industri, forlag m. v. Printing, publishing and allied industries Selvstendige håndverkere med leid hjelp Andre selvst. med leid hjelp Selvst. håndverkere uten leid hjelp Andre selvst. uten leid hjelp Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Salgsfunksjonærer, Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer, Håndverksformenn, Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger Sjåfører og bud Andre arbeidere S. Avisredaks j oner. Forlag ellers. Trykkerier Selvstendige m e d leid hjelp. o k b i n d e r i e r Se note, side. Menn Kiket Kvinner Bygder Menn Kvinner Menn

101 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner. Grafisk industri ellers. Klisj éanstalter 0 0 Annen gransk industri Lærindustri Manufacture of leather and leather products. Selvst. håndverkere med leid hjelp Andre selvst. med leid hjelp Selvst. håndverkere uten leid hjelp Andre selvst. uten leid hjelp Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm.... Andre funskj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksformenn Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger Sjåfører og bud Andre arbeidere Garverier Pelsberederier 0 0. Lær v are f ab r ikke r. Salmakere.. i 0 0 Diverse lærindustri

102 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Bygder Menn Kvinner I Menn Byer 0. Gummivareindustri Manufacture of rubber products Direktører og disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm,... Andre funksj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeideie og lærlinger Sjåfører og bud Andre arbeidere i G u m m i v a r e f a b r i k k e r V ulkanise rings verksteder. Kjemisk industri Manufacture of chemicals and chemical products Selvstendige. Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm Andre funsksj. ved adm Salgsfunksjonærer Ingeniører og teknikere in. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere 0 0! Kjemisk g r u n n i n d u s t r i. Karbid og cyanamidfabrikker Andre kunstgjødselfabrikker

103 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Sprengstoffabrikker Levevei Prod, av syntetiske fibrer, harpikser og form stoffer Annen kjemisk grunnindustri. Olje og fettindustri. Trandarnperier Sildolje og fiskemjølfabrikker Annen olje og f ettindustri. Kjemisk industri ellers. Produksjon av farmasøytiske preparater.. Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Menn Riket Kvinner Menn 0 Bygder Kvinner mn Byer Kvinner

104 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Lysfabrikker Selvstendige med. leid hjelp Maling og lakkfabrikker Trekull og tretjærefabrikker Fyrstikkfabrikker Selvstendige Annen kjemisk industri Eiket Bygder Menn Kvinner Menn Kvinner 0 0 I 0 o Menn 0 0 Byer 0 0 Kvinner. Kull og uiineraloljeforedliiuj Manufacture of products of petroleum and coal ved adm Fagfunksjonærer lo i 0 0, Petroleumsraffinering, framsi og. regenerering av smøreoljer , Produksjon av asfalt og stein. kulltjæreprodukt er Selvstendige 0. Jord og steinvareindustri Manufacture of nonmetallic mineral products, except pro ducts of petroleum and coal Selvst. håndverkere med leid hjelp Andre selvst. med leid hjelp 0 I 0 Se note, side.

105 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Hiket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Selvst. håndverkere uten leid hjelp... Andre selvst. uten leid hjelp, Direktører og disponenter m. v. Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger... Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere I. Teglverk Selvstandige med leid hjelp Glassindustri. Glassverk Annen glassindustri Keramisk industri. Porselens og fajansefabrikker Pottemakerier og andre keramiske fabr Sement fabrikker Sementstøperier og betongblan derier 0 «I 0 0

106 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner. Jord og steinva re industri ellers Framst. av møllesteiner, bryner og andre slipeartikler 0 Steinhoggerier og sliperier 0 0 Kalksteinsmøller, kalk og mortelverk 0 0 Andre mineralmøller 0 0 Annen jord og steinvareindustri. Primær jern OJJ metallindustri Basic metal industries Selvstendige Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere in. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere Primær jern og stålindustri. Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål og valseverk 0 Se note, side.

107 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0 0 Jern og stålstøperier Selvstendige 0. Aluminiumsverk., Annen primær metallindustri i ' ] Jern og metallvareindustri Manufacture of metal products, except machinery and transport equipment Selvst. håndverkere med leid hjelp Andre selvst. med leid hjelp Selvst. håndverkere uten leid hjelp Andre selvst. uten leid hjelp Direktører og disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm.... Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere Produksjon av bygn.artikler m. v Verksted for støpt handelsgods og bygningsgods av jern Trådtrekkerier, trådstift og spikerfabr Produksjon av gjerder, netting og metallduk i Q j Se note, side.

108 0 Tabell I (fort$.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei,. Pro duks j on av blikk v er. Blikkemballasje Andre blikkvarer.. Pro duks j on av redskap og våpen Våpen og ammunisjon Hånd verktøy, redskap og beslag.... A'erksted for jern og platekonstruksj. Verksted for formkling, galvanisering, emal jering o. Metallstøperier Annen jern og metallvareindustri.... Riket Bygder Byer Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner I I! i! I ! 0 I i I i I I i I j Maskinindustri Manufacture of machinery, except electrical machinery 0 00! j J

109 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Direktører og disponenter ni. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger... Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere I. Prod, av maskiner for bergverk og industri. Framstilling av verktøymaskiner 0 0 Prod, av andre maskiner for industri, Prod, av maskiner for jordbruk og skogbruk Reparasjonsverksteder for maskiner Annen maskinindustri. Prod, av maskiner for bygge og anleggsvirksomhet 0 o Prod, av maskinelt utstyr for hvalfangst Prod, av maskiner for husholdning, butikk og kontor

110 .0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Riket Bygder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Byer 0 Prod, av andre maskiner Elektroteknisk industri Manufacture of electrical machinery, apparatus, appliances and supplies Direktører og disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere Prod uk. av elektrotekn. prod uk sjons og fordelingsmateriell Produksjon av akkumulatorer Produksjon av kabler og ledninger Prod, av signal, radio og anne telemateriell Elektrotekniske rep.verksteder Elektroteknisk industri ellers. Prod, av glødelamper, lysrør o

111 Ill Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0 0 Prod, av elektr. forbruksapparater Andre elektrotekniske fabrikker Transportmiddelindustri Manufacture of transport equipment Selvst. håndverkere med leid hjelp Andre selvst. med leid hjelp Selvst. håndverkere uten leid hjelp Andre selvst. uten leid hjelp Direktører og disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm.... Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v. Andre fagfunksjonærer Håndverksformenn Andre formenn Håndverksarbeidere og lærlinger Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere i Skipsindustri. Bygging og reparasjon av stålskip Bygging & reparasjon av treskip Motorfabrikker Prod, av andre skipsmaskiner. 0

112 Tabell I (forts.) Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Skipsopphoggerier 0 Annen skipsindustri. Jernbane og sporvogna industri. Prod, av jernbane og sporvognsmateriell Rep. av jernbane og sporvognsmateriell ts. Produksjon av motorkjøretøyer. Karosser if a brikker Prod, av motorkjøretøyer og deler ellers 0. Bilrepar a sjons verksteder Sykkel industri. Sykkelfabrikker! Sykkelreparasjonsverksteder F y i n d u s t r i 0

113 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Byer Menn Kvinner 0 0. Transportmiddel industri ellers, Diverse industri Miscellaneous manufactur ing industries Selvstendige håndverkere med leid hjelp Andre selvst. med leid hjelp Selvst. håndverkere uten leid hjelp Andre selvst. uten leid hjelp Direktører og disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger Andre arbeidere I ii s t r u m e n t m a k e r v e r k s t e d e r. Iristrumentmakerbedrifter Prod, av optiske artikler og fotoutstyr. Urmakerverksteder ,.. Gull, sølv ogplettvareindustri.. Musikkinstrumentindustri j 0 I

114 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer. Sportsartikkelindustri. Skifabrikker.....,,, 0 0 Andre sportsartikkelfabrikker. 0. Diverse industri ellers. Børste og penselfabrikker.... Knappefabrikker Prod, av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Prod, av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Produksjon av lampeskjermer Andre industrielle bedrifter.. 0,. Bygge og anleggsvirksomhet Construction, 0. Selvstendige håndv. med leid hjelp Se note, side :

115 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Snekkere Tømrere Malere Murere Rørleggere Kopper og blikkenslagere Andre selvst. håndv. med leid hjelp.. Elektrikere Andre selvst. med leid hjelp. Selvst. håndv. uten leid hjelp Snekkere Tømrere Malere Murere Rørleggere Kopper og blikkenslagere Andre selvst. håndv. uten leid hjelp.. Elektrikere Andre selvst. uten leid hjelp Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm.. Andre funksj. ved adm Ingeniører Teknikere Andre fagfunksjonærer. Håndverksformenn Snekkere Tømrere Malere Murere Rørleggere Kopper og blikkenslagere Andre håndverksformenn Elektrikere Andre formenn. Håndverksarbeidere Snekkere Tømrere Malere Murere Rørleggere Kopper og blikkenslagere Andre håndverksarbeidere Elektrikere Sjåfører, bud Andre arbeidere Entreprenørvirksomhet Mur og byggmestervirksomhet 0 0 0

116 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Kiket Menn I Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner 0 0 Tømring og snek r ing Rørleggervirksomhet Elektrisk installasjon. Bygningsmaling og a pe t ae r i n g. Malerforretninger Tapetserforretninger Selvstendige uten leid hjel}) 0 0 Glassmester for retninger..... Anlegg og vedlikehold av veier og gater i 0 Anlegg og vedlikehold av havner.... I Anlegg og vedlikehold av v a n n og kloakk

117 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Anlegg og vedlikehold av j ernba ner og forstadsbaner Anlegg og vedlikehold avtel ekorn munikasjoner. Fosseutbygging og oppdemming.. Vann boring, diamant bo r ing Grunnmur og planeringsarbeid... Annen bygge og anleggsvirksom het Menn 0 Hiket Kvinner i 0.Bygder Byer Menn Kvinner Menn Kvinner Elektrisitets oy <j;issiors\ iiinjj Electricity and gas supply Selvstendige Direktører og disponenter m. v Andre overordnede funks j. ved adm.... Andre funksj. ved adm Ingeniører og'teknikere in. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlingør Elektrikere Sjåfører og bud Andre arbeidere I I Elektrisitetsforsyning

118 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner. Gassforsyning, 0. Vannforsyning Water services Selvstendige, ved adm Fagfunksjonærer Håndverksarbeidere og lærlinger Sjåfører og bud Andre arbeidere Vannforsyning Foimenn Renholdsverk Selvstendige ,.Agenturvirksomhet, koinmisjonsliandel Agency business, commission trade Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere i) 0 Materialer, maskiner, brensel Møbler og forskjellige bruksgjen stander 0 Tekstil v are r, bekledning Se note, side.

119 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Kvinner Bygder Menn Kvinner Menn Byer Kvinner Nærings og nytelsesmidler Blandet agentur og uoppgitt Engroshandel Wholesale trade Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere m. v Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Nærings og nytelsesmidler... Direktører og disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Keisende og selgere m. v Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Kolonialvarer Korn og mjøl Se note, side.

120 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Fiske og sildesalgslag. Riket Bygder Menn Kvinner j Menn Kvinner 0 0 I 0 0 Menn Byer! j 0 Smør, ost, egg. landmamisprodukter Selvstendige uten leid hjel]) Kaffe og te Kjøtt og pøkevarer Fisk og tran Frukt, konfekt, grønnsaker Vin og spirituosa.. 0 Tobakk, sigarer, sigaretter Salgslag for jordbruksprodukter 0 Annen samvirkehandel.. 0

121 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Tekstil og bekledning Direktører, disponenter ni. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Fagfunksjonærer Sjåfører og bud og andre arbeidere Manufaktur, trikotasje,, 0 Herreekvipering,, i Damekonfeksjon, I i Pelsverk,, Skotøy, ;! ' 0 I 0 Mo te varer I j 0 Andre Bygningsartikler m. v Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm 0 0 0

122 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Reisende og selgere m. v Ingeniører, teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Trelast, tremasse Jern, stål, metaller Bygningsartikler 0 Rør og sanitærartikler 0 0 Farge og malervarer 0.. Brensel Forrrenn Møbler og innbo Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere m. v Arkitekter m. v Andre fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere TT

123 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Møbler, møbelstoffer, tepper Kunst og antikviteter Husflid og broderier 0 0. Musikkinstrumenter og grammofoner. 0 0 Elektriske artikler og radio Arbeidre 0 Husgeråd, sportsartikler m. v. Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Fagfunksjonærer., Sjåfører og bud Andre arbeidere ~ Isenkram, jernvarer. 0 Glass, porselen, kjøkkenutstyr, 0 0 Kortevarer,,

124 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Riket Bygder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner (i ii] I og sol ware r! I i I I Sportsutstyr, våpen m. v i! 0 I I!! A ii d r e a r t i k i e r til per s o n i g b r u k. Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funks j. ved adm.... Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere IL Ur m. v 0 i Fotografiske artikler. Papirvarer Høker (> Sykepleieartikler m. v

125 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Riket Bygder Byer Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Parfyme Apotekervarer 0 li 0 Reiseutstyr, vesker Symaskiner. Artikler til ervervsmessig bruk Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere I 0 Biler m. v 00 0 Bensin,, Kontormaskiner og utstyr 0 0 Andre maskiner og utstyr 0

126 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Fiskeredskaper Skinn, huder og lær Levende dyr. Forstoffer og gjødning Landbruksemballasje Annen engroshandel Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funskj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere og arbeidere Blomster, frø, såvarer Engroshandel ikke nærmere angitt Annen engroshandel 0 0

127 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Kiket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0. Detaljhandel Retail trade Direktører, disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Ingeniører, teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Sjåfører og bud, Andre arbeidere Nærings og nytelsesmidler Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Kolonial Landhandlerier Samvirkehandel Bakervarer Se note, side.

128 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner I Menn Kvinner Mjølk og delikatesse Smør, egg, ost.. Kaffe og te.. Kjøtt og pølse varer Fisk og vilt Frukt, konfekt, grønnsaker I Vin og spirituosa 0 0 Tobakk og sigarer Frukt og tobakk, blandet Salgslag for jordbruksprodukter

129 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Tekstil og bekledning Direktører, disponenter ni. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funks j. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Varehus Manufaktur og trikotasje Herreekvipering,,, Damekonfeksjon 0 Barnekonfeksjon.. 0 Pelsverk, buntmakervarer Skotøy Hansker m. v 0 o 0 0 0

130 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Motevarer Paraplyer m. v Andre detaljforretninger 0 Bygningsartikler m. v Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Trelast, tremasse, cellulose Jern, stål, metaller Bygningsartikler Rør og sanitærartikler 0 0

131 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Farge og malervarer Brensel o Møbler og innbo Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Arkitekter m. v Andre fagfunksjonærer.. Sjåfører og bud Andre arbeidere Møbler, møbelstoffer, tepper Kunst og antikviteter Husflidsartikler 0 Musikkinstrumenter 0 0 Elektriske artikler, radio

132 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Husgeråd, sportsartikler m. v... Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm... Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Isenkram, jernvarer Glassmagasin, kjøkkenutstyr Kortevarer 0 0 Gull og sølvvarer Sport, våpen, sykler i 0 0 Andre artikler til personlig bruk Direktører, disponenter m. v Andre overordnede funksj. ved adm... Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere

133 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Ur m v Fotografiske artikler, 0 0 Papirvarer Bøker m. v,, 0 0 Kiosker for aviser m. v Sykepleieartikler m. v 0 0 Parfyme Apotek Reiseutstyr Symaskiner 0 0

134 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Biket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Artikler til ervervsmessig bruk Direktører, disponenter ni. v Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Ingeniører og teknikere Andre fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Biler m. v Bensin Kontormaskiner og utstyr Andre maskiner og utstyr Innkjøpslag for fiskeredskaper 0 Skinn, huder og lær. 0 0 Handel med levende dyr

135 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Forstoffer, høy og halm 0 ' Jordbrukets innkjøpslag for driftsmidler Porthandel, torghandel m. v Overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm. Ekspeditører Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Porthandlere Sjokoladekiosker Torghandlere Marsj andisehandlere Omførselshandel med fisk og kjøtt 0 Omførselshandel med mjølk, grønnsaker og frukt Kramkarer 0 0

136 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Annen detaljhandel Direktører, disponenter ni. v Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Reisende og selgere Ekspeditører Fagfunksjonærer Sjåfører og bud Andre arbeidere Akvarie og fuglehandel Blomster Skipshandlere Auksjonsforretninger 0 0 Detaljhandlere ikke nærmere angitt Bankvesen Banks etc Direktører, disponenter m. v Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Fagfunksjonærer og arbeidere

137 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner. Banker m. v. Private banker Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Statsbanker, Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer,, 0 0 Kredittforeninger, Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer,, 0. Andre f inansinstitusj oner. Finansieringsselskap m. v, Kontorfunksjonærer, Andre funksjonærer,,, Aksjemeglere Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Børser, Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer. Forsikring Insurance Direktører m. v Andre overordnede funksj. ved adm... Andre funksj. ved adm Agenter Inspektører Andre fagfunksjonærer Forsikringsselskaper Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Forsikringsagenturer og avdelingskontorer 0 L Sa note, side.

138 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Kontorfunksjonærer Andre funksjnoærer Offentlige pensjonskasser Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Offentlig trygdevirksomhet Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer. Eiendomsdrift Real estate Selvstendige Bestyrere ni. v Andre overordnede funksj. ved adm.... Andre funksj. ved adm Fagfunksjonærer Drift av leie og forretningsgder gdeiere) Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer (ikke Utleie av garasjer, Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Eiendomsmeglere Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer,. Sjøfart Ocean, coastal and inland water tran sport Redere Andre selvstendige med leid hjelp Andre selvstendige uten leid hjelp Direktører, disponenter m. v.., Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Inspektører Skipsførere Jekteførere Styrmenn Loser Maskinister Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner 0 0 Menn Byer Kvinner 0 0 0

139 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Telegrafister Restauratører Andre fagfunksjonærer Båtsmenn Tømmermenn Matroser og lettmatroser Jungmenn og dekksgutter Elektrikere Maskinassistenter Fyrbøtere Lempere, smørere m. v Stuerter Kokker Messegutter og byssegutter Serveringspersonale m. v, Tjenere Sjømenn i n. a Andre arbeidere , 0. Kontorvirksomhet i rederier Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Offiserer og mannskap i utenriks fart Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Offiserer ogmannskapiinnenriks fart Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Ferjevirksomhet Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0. Tjenester i tilknytting til sjøfart Services related to water transport Direktører, disponenter. Bestyrere Kontorsjefer Se note, side.

140 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Kiket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Andre overordnede funksj. ved adm Sekretærer Fullmektiger Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere Sjåfører Andre arbeidere Havnevesen Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Fyr og losvesen. Losvesen Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Fyrvesen Kontorfunksjonærer, Andre funksjonærer, 0 0. Tjenester ellers. Dampskipsekspedis joner, Kontorfunksjonærer, Andre funksjonærer,,, Laste og lossearbeiderforeninger Kontorfunksjonærer, Andre funksjonærer,, Kanalvesen, Kontorfunksjonærer, 0 Berging, mudring m. v., buksering, livred ning, Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Skipsmegling, 0 0

141 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0. Landtransport Land transport Direktører, disponenter Bestyrere Kontorsjefer Andre overordnede funksj. ved adm Sekretærer Fullmektiger Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksformenn Andre formenn Håndverksarbeidere Sjåfører Andre arbeidere Jernbanedrift Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Drift av sporveier og forstadsba ner Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Rute biltransport Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 00 Q 0,,. Turbiler og bilutleie Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer. 0 0,. Dros j ebiltransport m.v., drosje bilsentraler, Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Se note, side.

142 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0,. Lastebiltransport, sentraler.... Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer lastebil Lufttransport Air transport. Overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v. Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere Sjåfører Andre arbeidere , 0 U. Tjenester i tilknytting til transport Services incidental to transport Direktører, disponenter m. v Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm.... Andre funksj. ved adm Fagfunksjonærer Sjåfører Andre arbeidere ,,. Flyttebyråer, viserguttkon torerog spedisjonsforretninger Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Reisebyråer m. v Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0. Lagring Storage and warehousing.... Overordnede funksj. ved adm.. Andre funksjonærer 0 Se note, side.

143 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Fagfunksj onærer Levevei. Post, telefon, telegraf Communications. Direktører, disponenter Bestyrere Kontorsjefer Andre overordnede funksj. ved adm... Sekretærer Fullmektiger Andre funksj. ved adm.. Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksj onærer Håndverksarbeidere Sjåfører Andre arbeidere.. Post Kontorflinks j onærer Andre funksjonærer., Telefon og telegraf Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn 0 Byer Kvinner Offentlig administrasjon og forsvar Govern ment services Direktører m. v Kontorsjefer, Andre overordnede funksj. ved adm Sekretærer Fullmektiger Andre funksj. ved adm Fagfunksj. i sjefstilling Advokater Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksj onærer Oppsynsmenn og andre formenn Sjåfører Vaktmestere Andre arbeidere Statsadministrasjon. Kongehuset, det kgl. hoff Kongen og Kronprinsen.... Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 Se note, side.

144 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Sentraladministrasjonen Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Tollvesenet Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Annen skatteinnkrevning for staten... Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Norsk diplomati og konsulatvesen Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Utenlandsk diplomati og konsulatvesen Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Kommuneadministrasjon. Kommunal administrasjon Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Kommunal skatteinnkrevning Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Politi og rettsvesen. Domstoler Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Lensmannskontorer Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 Politi og påtalemyndigheter ellers Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Se note, side

145 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner. Forsvar. Forsvarsstaben Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Hæren Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Sjøforsvaret Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Luftforsvaret Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Undervisning Educational services.. Selvst. lærere m. v. med leid hjelp.... Selvst. lærere m. v. uten leid hjelp... Bestyrere m. v Andre overordnede funksj. ved adm. Fullmektiger Sekretærer Andre funksj. ved adm Fagfunksjonærer Håndverksarbeidere Vaktmestere Andre arbeidere ,. Folkeskoler, framh. skoler, folkehøgskoler. Folke og framhaldsskoler m. v Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer, Tvangsskoler Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer, 0 0,. Realskoler og gymnas. 0 Se note, side.

146 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kont orfiinks j ernærer Andre funksjonærer Universitet og høgskoler Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0. Yrkesskoler. Handelsskoler og maskinskrivekurser Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Militære skoler Kontorfunks j onærer Andre funksjonærer., Tekniske skoler Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Sjømannsskoler Kontorfunks j onærer Andre funksjonærer. 0 Landbruksskoler, skog, meieri og gartneri skoler Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Tegne, håndverks og husflidsskoler. Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 Husmor og hushjelpskoler... Se note, side.

147 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Kontorfunks j onærer Andre funksjonærer.. Annen undervisning. Abnormskoler og institutter. Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 00 0 Korrespondanseskoler Kontorfunksjonærer... Andre funksjonærer 0 0 Musikkundervisning Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Andre undervisningsanstalter Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Helse og veterinærvesen Medical and other health services Selvstendige Leger Tannleger Dyrleger Sykepleiersker, barnepleiersker Jordmødre Tannteknikere Andre selvstendige ved adm Overleger Distriktsleger Andre leger Distriktstannleger Andre tannleger Distriktsdyrleger Andre dyrleger Jordmødre Andre fagfunksj onærer Sykepleiere og elever Tannteknikere Vaktmestere Sjåfører Se note, side.

148 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Andre arbeidere 0. Sykehus, sanatorier m. v Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Helsestell ellers. Leger Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Tannleger og tannteknikere Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Annet helsestell Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Veterinærvesen Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer. Religiøst og humanitært arbeid Religious and welfare activities Selvstendige Bestyrere av barne og gamlehjem Andre overordnede funksj. ved adm.... Biskoper Prester Misjonærer Emissærer Offiserer i Frelsesarméen Organister Andre funksjonærer Statskirken Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer

149 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei. Annen religiøs virksomhet. Dissenterkirker og menigheter Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Annen religiøs virksomhet Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Frelsesarméen Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Menn 0 0 Eiket Kvinner 0 0 Bygder Byer Menn Kvinner Menn Kvinner 0 0. Velferdsarbeid. Veldedige institusjoner Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Forsorgsvesen, forsorgshjem, gamlehjem barnehjem, barnehager m. v Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0,. Forskjellig teknisk, merkantil og annen tjenesteyting Technical and business ser vices, organizations etc, Direktører, disponenter Bestyrere Kontorsjefer Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Ingeniører og teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere Andre arbeidere Juridisk tj enestey ting Selvstendige m e d leid hjelp Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Se note, side i

150 0 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn. Teknisk tjenesteyting. Arkitektkontor Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Møbelarkitektkontor Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer. Tekniske konsulenter Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Andre konsulenter Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0. Merkantil tjenesteyting. Revisjons og bokføringskontor Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Maskinskrivningskontor (avskrivning og kopiering) Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Reklame og annonsebyråer Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Innkassobyråer og kredittopplysning Kontorfunksjonærer Se note, side.

151 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Andre funksjonærer. Annen forretningsmessig tjenes teyting. Arbeidskontorer Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Nattvaktkompani Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Telegrambyråer, Kontorfunksjonærer, Andre funksjonærer,, Annen hjelpevirksomhet for næringslivet....,... Kontorfunksjonærer, Andre funksjonærer, Nærings og fagorganisasjoner. Næringsorganisasjoner og arbeidsorganisa sjoner Kontorfunksjonærer. Andre funksjonærer Fagforeninger Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer ,,,. Annen ikkeforretn messig tjenesteyting. Brannvesen Kontorfunksjonærer., Andre funksjonærer Parkvesen Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer, Se note, side.

152 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder Byer Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Museer, biblioteker og botaniske hager m. v. Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Selvstendige forskningsinstitutter... Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Politiske organisasjoner Kontorfunksjonærer. Andre funksjonærer Selskapelige og sosiale foreninger Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 Annen almen tjenesteyting.. Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Underholdning m. v. Recreation services. Direktører, disponenter Bestyrere Kontorsjefer Andre overordnede funksj. ved adm... Andre funksj. ved adm Ingeniører, teknikere m. v Andre fagfunksjonærer Håndverksarbeidere Andre arbeidere Film. Filmframstilling, filmutleie... Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Kinematografdrift Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0

153 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Riket Bygder Byer Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0. Kringkasting, teatre, orkestre Kringkasting Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 Teatre og skuespillere Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Orkestre og musikere Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 Konsertbyråer Kontorfunksjonærer 0 0. Annen fornøyelse, sport. Idrettsforeninger og organisasjoner Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Idrettslærere og trenere, skiskoler m. v... Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Idrettsplasser, tennishaller m. v Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 Travbane, hippodrom m. v Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Se note, side

154 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Sirkus, fornøyelsesparker, skytebaner Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Danseskoler Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer. Lønt husarbeid Domestic service. Selvst. kokker, vedhoggere m. v.. Huslærere, guvernanter Husbestyrerinner ved jordbruk. Husbestyrerinner ellers Hushjelper ved jordbruk Hushjelper ellers Husmorvikarer Kokker Vaskekoner Privatsjåfører Andre arbeidere Menn 0 Riket Kvinner 0 0 Menn Bygder Kvinner Menn 0 Byer. Hotell og restaurantdrift Hotel and restau rant service Direktører, disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm. Andre funksj. ved adm Fagfunksjonærer Spisesteder, restauranter Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Hoteller, pensjonater m. v. Hoteller o. Selvstendige m e d leid hjelp Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Pensjonater 0 0 Se note, side.

155 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Losjihus Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Vask, rengjøring og andre personlige tjenester Laundry, cleaning and other per sonal services Direktører, disponenter Bestyrere Andre overordnede funksj. ved adm Andre funksj. ved adm Fagfunksjonærer Håndverksformenn Andre formenn, Håndverksarbeidere Andre arbeidere Vask, rengjøring, rensing m. v. Vaskerier og strykerier,, Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Renserier og fargerier Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer J 0 0. Frisører m. v Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Fotografer Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 0

156 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Levevei Menn Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner 0,. Annen personlig tjenesteyting Begravelsesbyråer Kirkegder og krematorier Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Bad (ikke medisinske), Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer Feiing Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 0 Vinduspusskompanier Kontorfunksjonærer 0 Desinfeksjon og rottekrigskompanier Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer * 0 Utleie av klær Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Andre personlige tjenester Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer 0 Se note, side i

157 Tabell I (forts.). Personer og mer etter levevei. Detaljerte oppgaver. Riket Bygder ByeT Levevei Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Uoppgitt næring Uoppgitt sosialstilling Husarbeid hjemme Husmødre Andre familiemedlemmer med husarbeid.. Pensjon, formue m. v Pensjon, alderstrygd Formue, livrente Føderåd Forsorgede Offentlig og veldedig forsørgede. Offentlig forsørgede elever Veldedig forsørgede Andre Privat forsørgede Privat forsørgede elever Andre Uoppgitt levevei 0 0 0

158 Tabell I tillegg. Håndverkere etter fag og sosialstilling. Addendum: Craftsmen by occupation and status. Fag og sosialstilling Occupation and status Bakere, konditorer Lærlinger Bokbindere Lærlinger Boktrykkere m. v Lærlinger Andre håndverkere i grafisk industri Lærlinger Buntmakere Lærlinger Bygningstapetserere Lærlinger Bøkkere Lærlinger Børsemakere Lærlinger Dreiere i tre Lærlinger Menn Riket 0 0 Kvinner Menn 0 0 Bygder Kvinner 0 0 Menn Q 0 0 Byer Kvinner

159 Tabell I tillegg (forts.). Håndverkere etter fag og sosialstilling. Fag og sosialstilling Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Feiere Lærlinger 0 0 Forgyllere Lærlinger Fotografer Lærlinger Frisører Lærlinger a Garder obefargere, garn og klesfargere Lærlinger 0 Garvere... Lærlinger Glassmestere, glasslipere og speilbeleggere. Lærlinger 0 Gullsmeder Lærlinger Hanskemakere Lærlinger

160 0 Tabell I tillegg (forts.). Håndverkere etter fag og sosialstilling. Fag og sosialstilmg Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Hjul og karosserimakere Lærlinger Instrumentmakere, brillemakere Lærlinger 0 0 Instrumentmakere (kirurgiske, ortopediske) Lærlinger 0 I Kjole og draktsyersker Lærlinger 0 Kopper og blikkslagere Lærlinger Korgmakere Lærlinger 0. Malere med leid hjelp Selvstendige Lærlinger Murere Lærlinger Møbeltapetserere Lærlinger

161 Tabell I tillegg (forts.). Håndverkere etter ag og sosialstilling. Riket Bygder Byer Fag og sosialstilling Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Porteføljemakere. Lærlinger 0 0 Possementmakere Lærlinger 0 Pølsemakere og slaktere * Lærlinger Repslagere, Lærlinger 0 Rørleggere, Lærlinger Salmakere,, Lærlinger, 0 0 Seilmakere,, Lærlinger, Skomakere Lærlinger, Skreddere Lærlinger

162 Tabell I tillegg (forts.). Håndverkere etter fag og sosialstilling. Fag og sosialstilling Menn Riket Kvinner Menn Bygder Kvinner Menn Byer Kvinner Smeder Lærlinger Snekkere Lærlinger Tannteknikere Lærlinger 0 Treskjærere Lærlinger 0 0 Tømrere Lærlinger Urmakere Lærlinger Andre håndverkere Lærlinger 0 Håndverkere i alt Lærlinger

163 Tabell II. Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Persons years of age or more by occupation, age and marital status. Riket. The whole country. Sosialstilling og ekteskapelig stilling Status and marital status 0 0 Alder Age Total Menn Men Selvstendige u. g u. g og arbeidere u. g Uten yrke u. g Uoppgitt u. g u. g Kvinner Women Selvstendige u. g u. g og arbeidere u. g Uten yrke u. g J Under er også tatt med personer med uoppgitt alder og/eller uoppgitt ekteskapelig stilling. Persons with unspecified age and lor unspecified marital status are included in «alt» («Total»). A translation in English of the specifications in the text column is given on page. Ugift. Unmarried. Gift. Married. Før gift. Previously married.

164 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Sosialstilling og ekteskapelig stilling Uoppgitt u. g u. g Alder i

165 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. The* whole country. Men. Selvstendige: Stilling, sosialstilling og ekteskapelig stilling 0 0 Alder Ved jordbruk.. u g Ved skogbruk u. g Ved fiske og fangst u. g Ved industri m. v u. g Ved forretningsvirksomhet.. u. g Ved samferdsel u. g Ved of og priv. tjenesteyting u. g Ved personlig tjenesteyting.. u. g : A. Kontorfunksjonærer: Private og of administrative u. funksjonærer.. g ved salg u. g [

166 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling, sosialstilling og ekteskapelig stilling B. Fagfunksj onærer : 0 0 Alder Ved jordbruk u. g Ved skogbruk u. g Ved fiske m. v u. g Tekniske f agfunksj onærer... u. g Fagfunksjonærer ved sam u. ferdsel g Offiserer m. v u. g Lærere u g F agfunksj onærer ved helse u. vesen m.v g Forkynnere u g Kunstnere.. u g 0 Forskjellige andre fagfunk u. si onærer.. er

167 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling, sosialstilling og ekteskapelig stilling og arbeidere: Jordbruksarbeidere u. g ved skogbruk og u. jakt g. ved fiske m. v.... u. g Håndverksarbeidere u. g Sjøfolk (inkl. ved antarktisk u. hvalfangst) g. Andre transportarbeidere... u. g ved helsevesen... u. g ved servering, lønt u. husarbeid m. v g. Andre arbeidere u. g Uoppgitt næring u. g Uten yrke: Husarbeid hjemme u. g Alder I I

168 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling, sosialstiiling og ekteskapelig stilling Pensjon, formue m. v u. g Forsørgede u. g V oppgitt levevei u. g Alder

169 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Selvstendige. Ved jordbruk: Gdbrukere med leid hjelp. u. g Gdbrukere uten leid hjelp.. u. g Småbrukere med leid hjelp.. u. g Småbrukere uten leid hjelp.. u. g Forpaktere, leilendinger med u. leid hjelp g. Forpaktere, leilendinger uten u. leid hjelp g. Pelsdyroppdrettere med leid u. hjelp g. Pelsdyroppdrettere uten leid u. hjelp g. Reineiere med leid hjelp... u. g. tleineiere uten leid hjelp... u. g. Oppdrettere av andre dyr med u. leid hjelp g Alder

170 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Oppdrettere av andre dyr uten u. leid hjelp g. 0 0 i Alder Gartnere med leid hjelp u. g Gartnere uten leid hjelp... u. g Hage og fruktdyrkere u. g Eiere av maskinst as joner m. v. u. g 0 Ved skogbruk: Skogeiere u. g, Jegere u. g. 0 Bærplukkere m. v u. g Ved fiske og fangst: Fiskere med leid hjelp u. g Fiskere uten leid hjelp u. g Fiskere uoppgitt om med eller u. uten leid hjelp g

171 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Andre selvstendige ved fiske u. med leid hjelp g. 0 0 Andre selvstendige ved fiske u. uten leid hjelp g Selvstendige ved selfangst u. m. v g. Selvstendige ved småhval u. fangst g. ; ; Ved industri m. v.: Selvstendige ved bergverks u. drift m. v g. 0 0 i 0 Selvst. håndverkere med leid u. hjelp ved industri, bygge og g. anleggsvirksomhet Selvst. håndverkere uten leid u. hjelp ved industri, bygge g. og anleggsvirksomhet Andre selvstendige med leid u. hjelp ved industri g Andre selvstendige uten leid u. hjelp ved industri g Andre selvstendige med leid u. hjelp ved bygge og anleggs g. virksomhet Andre selvstendige uten leid u. hjelp ved bygge og anleggs g. virksomhet 0 0 0

172 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Selvstendige ved kraft og u. vannforsyning g. Ved forretningsvirksomhet: Agenter og kommisjonærer u. med leid hjelp g. Agenter og kommisjonærer u. uten leid hjelp g. Grosserere med leid hjelp... u. g Grosserere uten leid hjelp... u. g Landhandlere med leid hjelp. u. g Landhandlere uten leid hjelp u. g. I l l I I I bo I I I to I I I I I I Alder oo Detalj ister ellers med leid hj elp u. g Detaljister ellers uten leid u. hjelp g. Diverse småhandlere u. g Selvstendige ved annen for u. retningsvirksomhet g. t> III I I I 0 I I I

173 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Ved samferdsel: Jekteeiere u. g Andre selvstendige ved sjøfart u. og skipsmekling g Rutebileiere u. g Drosjeeiere u. g Lastebileiere u. g Selvstendige ved annen sam u. ferdsel g Ved of og privat tjenesteyting: Privat praktiserende leger... u. g Privat praktiserende tannleger u. g Privat praktiserende dyrleger u. g 0 0 Privat praktiserende advo u. kater og sakførere g Priv. praktiserende arkitekter u. g 0

174 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Forfattere, kunstnere u. g Andre selvstendige ved offent u. lig og privat tjenesteyting g. Ved personlig tjenesteyting: Selvstendige ved hotell og u. restaurantdrift g Selvstendige håndverkere ved u. personlig tjenesteyting... g Andre selvstendige ved per u. sonlig tjenesteyting g.. A. Kontorfunksjonærer. 0 0 Private og of administrasjons funksjonærer: Direktører u. g Disponenter u. g Bestyrere u. g Soussjefer u. g 0 Kontorsjefer u. g Salgssjefer, innkjøpssjefer... u. g 0 0 0

175 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Avdelingssjefer.. u g Hovedbokholdere u g Hovedkasserere u g 0 Revisorer u. g Bokholdere u. g Kasserere u. g Lagersjefer... u. g Sekretærer.. u. g Fullmektiger u g Kontorister.. u g Maskinskrivere, stenografer. u. g 0 Lager funksjonær er u. g

176 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Volontører u g 0 Administrasjonsfunksjonærer u. ved jordog skogbruk... g. Administrasjonsfunksjonærer u. ved fiske m. v g. ved salg: Butikkekspeditører u. g Reisende u. g Selgere u. g 0 0 B. Fagfunks j onærer. Ved jordbruk: Gdsbestyrere m. v u. g Agronomer... u g 0 Fjøskontrollører u g Gartnere u g Andre fagfunksj onærer ved u. jordbruk og gartneri g. 0 0

177 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Ved skogbruk: Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Forstmenn, skogmestere... u. g. 0 0 Xømmermålere u. g 0 Skogbestyrere og andre skog u. funks jonsgrer. g Ved fiske m. v.: Fagfunksjonærer ved fiske.. u. g Ishavsskippere m. v.... u. g Hvalskyttere u. g Tekniske fagfunksjonærer: Ingeniører TI g Arkitekter u g Kjemikere u. g 0 Teknikere og tegnere u. g Fagfunksjonærer ved samferdsel: Skipsførere u g

178 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Jekteførere u. g Alder Styrmenn u g Maskinister u g Telegrafister u g 00 0 Loser, losoldermenn.. u g Fyrvoktere, fyrassistenter... u. g Bane og stasjonsmestere... u. g Telefonister u g Poståpnere u. g Offiserer m. v.: Høyere offiserer u g 0 Andre offiserer u g

179 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Lærere: Stilling og sosialstilling Professorer u. g Dosenter, stipendiater m. v.. u. g Lektorer og lærere i høyere u. almenskoler g. Folkeskolelærere u. g Andre ansatte lærere u. g Fag funksjonær er ved helsevesen m. v.: Overleger.. u g Distriktsleger u g Andre ansatte leger u. g Ansatte tannleger TI g Ansatte dyrleger u g Provisorer u. g Alder

180 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Massører.. u. g. Forkynnere: 0 0 Alder Biskoper, prester, pastorer.. u. g Misjonærer u g Offiserer i Frelsesarméen... u. g 0 0 Emissærer u. g Kunstnere: Forfattere u g Kunstmalere og billedhoggere u. g 0 Musikere og sangere.. u g Skuespillere.. u g Forskjellige andre fagfunksjonærer: u. Forvaltere & Konsulenter u. g 0 0 0

181 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling g InsDfsktføror. u«g Advokater, sakførere u. g Dommerfullmektiger m. v.... u. g Redaktører..... u. g Journalister u g Tollassistenter u. g Tollkontrollører u. g Andre fagfunksjonærer i sjef u. stilling er. Andre fagfunksjonærer u. g og arbeidere. Jordbruksarbeidere: ' Alder i Sveisere... u g

182 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Hjemmev. barn ra. v. ved u. gdsdrift g. Andre gdsarb. med kost... u. g Andre gdsarb. uten kost.. u. g ved pelsdyroppdrett u. g ved reindrift u. g ved oppdrett av u. andre dyr g. med gartneri og u. hagebruk g. ved maskinstasjoner u. m. v g. 0! Alder ved skogbruk og jakt: Skogsarbeidere u. g ved fløting u. g Andre arbeidere ved skogbruk u. g

183 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling ved fiske m. v.: 0 0 Alder Fiskere.. u. g Andre arbeidere ved fiske.... u. g ved selfangst ni. v. u. g 0 ved småhvalfangst u. g i i Håndverksarbeidere: Bakere.. u. g Bokbindere.. u. g 0 0 Boktrykkere.. u. g Andre håndverkere i grafisk u. industri c B untmaker e u. g Bygningstapetserere.. u. g 0 co to o to Bøkkere.. u. g 0

184 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 Alder Børsemakere u. g Tredreiere m. v u. g Feiere u. g Treforgyllere u. g. Fotografer u. g Frisører u. g Garderobefargere, garn og. u klesfargere g. Garvere u. g Glassmestere, glasslipere og u. gere g. Gull og sølvsmeder u. g Hanskemakere u. g Hjul og karosserimakere... u. g

185 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstiuing Instrument makere (matem., u. opt., naut.) og brillemakere g. Andre instrumentmakere... u. g Kopper og blikkslagere... u. g Ialt Korgmakere u. g Malere u g. Ialt Murere u. g Møbeltapetserere u. g Porteføljemakere Ialt u g Possementmakere... u g Pølsemakere og slaktere... u. g Repslagere u. g Ialt Rørleggere u. g Alder Ialt

186 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Salmakere. u g Seilmakere. u g Alder Skomakere u g Skreddere u g Smeder u g Snekkere u g Tannteknikere u g 0 0 Tresk i serere u g 0 0 Tømrere u g XJrmakere... u g 0 0 Andre håndverkere u. g Sjøfolk {inkl. ved antarktisk hvalfangst): u. Båtsmenn g

187 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Fvrbøtere til si øs u. g Maskinassistenter u. g Lempere smørere u. g Stuerter u g Kokker til sjøs u g Messegutter u g Matroner, lettmatroser u. g Jungmenn dekksgutter. u g Sjømenn i. n. a u. g Hvalfangst arbeidere i. n. a... u. g Andre transportarbeidere: Banevoktere u. g Alder Ialt in 0 0

188 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Fyrbøtere på lokomotiv... u. g Konduktører og billettselgere u. g Vognførere ved sporvei u. g Stasjonsbetjenter u. g Bussjåfører u. g Drosjesjåfører u. g Laste og varebils j af ører... u. g Postbud u. g ved helsevesen: I Alder I I Overpleiere u. g Sykepleiere og elever u. g 0 0 ved servering, lønt husarbeid m. v.: Kjøkkensjefer, hovmestere... u. g I

189 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Kjøkkenpersonale u. g Kokker (ikke til sjøs) u. g Kelnere, serveringspersonale. u. g Tjenere ved hotell og passa u. sjerskip m. v g. Hushjelper (ikke hos gdbr.) u. g. Privatsjåfører m. v u. g Andre med husarbeid for for u. skjellige g. Andre spesielle arbeider stillinger: 00 O i Alder to I to I I I to to Verksmestere u. g Maskinister i land u. g Inspektører, kontrollører... u. g 00 CO Elektrikere u. g

190 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder 0 I Gruvearbeidere u. g Mekanikere. u. g Montører u g Reparatører. u g Laboranter u g Fyrbøtere (ikke ved sam u. ferdsel)... g Syere u. g Lagerarbeidere... u g Rengjøringspersonale u. g 0 0 Vaktmenn u. g Bud u g Brannkonstabler. u g

191 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Vaktmestere u. g Andre arbeidere ved: Alder Kullgruver u. g Malmgruver u. g Stein og mineralbrott m. v.. u. g Næringsmiddelindustri u. g Drikkevareindustri u. g 0 0 Tobakksindustri u. g 0 Tekstilindustri u. g Bekledningsindustri u. g Treindustri u. g Møbel og innredningsindustri u. g

192 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Treforedlingsindustri u. g Grafisk industri, forlag m. v. u. g Lærindustri u. g Gummivareindustri u. g. Kjemisk industri u. g Kull og mineraloljeforedling. u. g Jord og s tein var eindus tri.. u. g. Primær jern og metallindustri u. g Jern og metallvareindustri.. u. g Maskinindustri u. g Elektroteknisk industri u. g. Transportmiddelindustri... u. g Alder $

193 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Diverse industri u. g Alder Byggevirksomhet u. g Entreprenørvirksomhet u. g Annen anleggsvirksomhet... u. g Elektrisitetsforsyning u. g ID Q Gassforsyning u. g 0 00 Vannforsyning og renovasjon u. g Agenturvirksomhet, kommi u. sjons og engroshandel.... g Detaljhandel u. g Bankvesen m. v u. g 0 ;, Forsikringsselskaper og agen u. turer g. Offentlig pensjons og trygde u. virksomhet g.

194 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Eiendomsdrift u g Sjøfart u. g Tjenester i tilknytting til sjø u. transport * Landtransport u g Lufttransport u. g alt Skipsmeklervirksomhet u. g alt Lagring u g 0 0 Post, telefon, telegraf u. g alt Offentlig administrasjon... u. g Forsvar u g 00 Undervisning u g 0 0 Heise og veterinær vesen... u. g i 0 0 0

195 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling Alder 0 Religiøst og humanitært u. arbeid g I Forskjellig teknisk, merkantil u. og annen tjenesteyting.... g. Underholdning m. v u. g to to CO Hotell og restaurantdrift... u. g * Vask, rengjøring og andre per u. sonlige tjenester g Uoppgitt næring. u. g. Uten yrke. Husarbeid hjemme: Familiemedlemmer med hus u. arbeid hos gdbrukere... g. Familiemedlemmer med hus u. arbeid ellers g Ox I I I Oi I I I 0 Pensjon, formue m. v.: Pensjon, trygd u. g Gdeiere i byene u. g Elever m. v. med formue... u. g

196 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Andre som lever av formue, u. rentenister rn. v. g.! Føderåd u. g Forsørgede: Offentlig forsørgede elever u. V f Andre offentlig forsørgede... u. g 0 0 i " Veldedig forsørgede u. g o i 0 Elever m. v. forsørget av u. enkelte private.. g Andre forsørget av enkelte u. private.. g Andre forsørget av forskjellige u. private g ZJoppgitt levevei n g

197 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. The whole country. Women. Selvstendige: Stilling, sosialstilling og ekteskapelig stilling 0 0 Alder Ved jordbruk u. g Ved skogbruk u. g Ved fiske og fangst u. g 0 0 Ved industri rn. v u. g Ved forretningsvirksomhet... u. g alt Ved samferdsel u. g alt Ved offentlig og privat tje u. nestevting g. 0 0 Ved personlig tjenesteyting.. u. g F u n hs j o n ære r: A. Kontor fu nksjonærer: Private og offentlige admini u. strasjonsfunksjonærer... g ved salg u. g f alt ! 0 0 0

198 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling, sosialstilling og ekteskapelig stilling B. Fag funksjonærer: Ved jordbruk.. u. g Ved fiske m. v u. g Tekniske fagfunksjonærer... u. g Fagfunksjonærer ved sam u. ferdsel g Lærere u. g Fagfunksjonærer ved helse ve u. sen m v.... Forkvnnere u. g Kunstnere u. g Forskjellige andre fagfunksjo u. nærer g i Alder *; o og arbeidere: i Jordbruksarbeidere u. g 0 i 0 j ved skogbruk og u. i akt. 0 ~ i 0 0

199 % Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling, sosialstilling og ekteskapelig stilling ved fiske m. v.... u. g Alder 0 0 % Hånd ver ksarbeidere u. g Sjøfolk (inkl. ved antarktisk u. hvalfangst) g. 0 0 Andre transportarbeidere... u. g ved helsevesen... u. g ved servering, lønt u. husarbeid m. v g Andre arbeidere u. g Voppgitt næring u. g Uten yrke: alfc Husarbeid hjemme u. g Pensjon, formue ni. v u. g Forsørgede u. g Uoppgitt levevei u. g "~! 0 0

200 00 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Selvstendige. 0 0 Alder i Ved jordbruk: Gdbrukere med leid hjelp.. u. g Gdbrukere uten leid hjelp.. u. g Småbrukere med leid hjelp., u. g i 0 00 Småbrukere uten leid hjelp.. u. g Forpaktere, leilendinger med u. leid hjelp g. 0 0 r* Forpaktere, leilendinger uten u. leid hjelp g. alt o Pelsdyroppdrettere med leid u. hjelp g. Pelsdyroppdrettere uten leid u. hjelp g. Reineiere med leid hjelp.... u. g i n 0 Reineiere uten leid hjelp... u. g : : i (\ Oppdrettere av andre dyr med u. leid hjelp g. i i i

201 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialst Uling 0 0 Alder Oppdrettere av andre dyr uten u. leid hjelp g. Gartnere med leid hjelp u. g Gartnere uten leid hjelp... u. g Hage og fruktdyrkere u. g Ved skogbruk: Skogeiere u. g Bærplukkere m. v u. g Ved fiske og fangst: Fiskere med leid hjelp u. g I I I I I I I I I i l l I I I I I I I I I 0 0. to S I I to 0 i l l H Fiskere uten leid hjelp u. g 0 Fiskere uoppgitt om med eller u. uten leid hjelp g. Andre selvstendige ved fiske u. med leid hjelp g. Andre selvstendige ved fiske u. uten leid hjelp g. 00 I I I co i, I I I 0!

202 i i 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Ved industri m. v.: 0! 0 00 Alder Selvstendige ved bergverks u. drift m.v g. ~~ i Selvstendige håndverkere med u. leid hjelp ved industri, bygge g. og anleggsvirksomhet...! i i 0 Selvstendige håndverkere uten u. leid hjelp ved industri,bygge g. og anleggsvirksomhet... J 0 0 Andre selvstendige med leid u. hjelp ved industri g. j ; i! Andre selvstendige uten leid u. hjelp ved industri g. '!! Andre selvstendige med leid u. hjelp ved bygge og anleggs g. virksomhet Andre selvstendige uten leid u. hjelp ved bygge og anleggs g. virksomhet alt i ~ : 0 ed forretningsvirksomhet: Agenter og kommisjonærer u. med leid hjelp g. 0 0 Agenter og kommisjonærer u. uten leid hjelp g. j! Grosserere med leid hjelp... u. 0 Grosserere viten leid hjelp... u. g ]!!

203 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Landhandlere med leid hjelp. u. g Landhandlere uten leid hjelp. u. g Detaljister ellers med leid hjelp u. g Detalj ister ellers uten leid hjelp u. g Diverse småhandlere u. g Selvstendige ved annen f orre t u. ningsvirksomhet "... g. Ved samferdsel: Alder Jekteeiere u. g Andre selvstendige ved sjø u. fart og skipsmekling g. Hutebileiere u. g 0 0 ~ l 0 Drosjeeiere u. g 0 0 Lastebileiere u. g i lf >

204 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Selvstendige ved annen sarn u. ferdsel g. ] > Ved of og privat tjenatteytiny: Privat praktiserende leger.. u. g sl 0 i * Privat praktiserende tannleger u. g Privat praktiserende advokater u. og sakførere g. alt i Pri vat praktiserende arkitekter u. g alt Forfattere, kunstnere u. g alt 0 0 Andre selvstendige ved of og u. privat tjenesteyting g. alt Ved personlig tjenesteyting: Selvstendige ved hotell og u. restaurantdrift g. 0 0 ( 0 0 Selvstendige kokkekoner... u. g alt Selvstendige håndverkere ved u. personlig tjenesteyting... g. 0 Andre selvstendige ved per u. sonlig tjenestetvting.... g

205 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder A. Kontorfunksjonærer. Private og of administrasjonsfunksjonærer: Direktører. u g Disponenter u. g! Ill i to. i to 0 os os to 00 o 0 Restyrere u g Soussjefer u. g g Salgssjefer, innkjøpssjefer... u. g i l l i i i i o i 0 0 I I I 0 Avdelingssjefer u. g Hovedbokholdere.. u g 0! n I I I to Hovedkasserere. u g Revisorer... u g ] co co 0, 0 Bokholdere u g

206 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Kasserere.. u. g Lasers i efer.. u. g Sekret rer u. g Alder < 0 f 0 Fullmektiger u. g Kontorister.. u. g alt Maskinskriversker, stenografer u. g J ^agerfunks i onserer n g 0 0 Volontører u g Administrasjonsfunksjonærer u. ved jord og skogbruk.... g. 0 Administrasjonsfunksjonærer u. ved fiske m. v... g. ved salg: Butikkekspeditører u. g i i i 0 0

207 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Reisende.. u. g Selgere u. g B. Fagfunksjonærer. Ved jordbruk: Gdsbestyrere m.v u. g Agronomer u. g Fjøskontrollører u. g Gartnere u g Andre fagfunksjonærer ved u. jordbruk og fiske g. Tekniske fagfunksjonærer: Ingeniører.. u. g Arkitekter u g K. j emikere u g Teknikere og tegnere u. g 0 I Alder

208 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosia Milling l 0 a v 0 Alder Fag f unksjon ærer ved sa m ferdsel : Maskinist ei" u. g lelegra rister u. g alt i \ r^h ' s 0 0 i relefonister il. g ;, ; ; J J» >^tå pnere ii. g i hor ere: Professorer u. g. Dosenter, stipendiater m. v.. u. g i Lektorer og lærere i høyere u. almenskoler g..) ; is i 0 0 i i Folkeskolelærere u. g! 00 fi ~ i Andre ansatte lærere u g Fayfu aksjonærer ved helsevesen m.v.: Overleger.... u g 0; Distriktsleger u g ;,! ~

209 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder 0! 0 I 0 0 \ndre ansatte leger u. g Ansatte tannleger u g Vnsatte dvrleger... u. g i I I I co x I '. H III. 0 Provisorer u. g I I I Jordmødre u g Massøser xi. g ; 0 Forkynnere: Alisionflprer u g Offiserer i Frelsesarméen... u. g Emissærer u. g Kunstnere: Forfattere.. u g Kunstmalere og billedhoggere u. g to to 0 0 co! ii i ' > to I I I I I I 0 0

210 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Musikere og sangere u. g Alder I 0 + Skuespillere u. g Forskjellige andre fag funksjonær er: Forvaltere. u. g Konsulenter u. g Kontrollører.. u. g 0 Inspektører u. g Advokater, sakførere u. g Dommerfullmektiger m.v.... u. g g Journalister u. g Tollassistenter og tollkontrol u. lører.. g.

211 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Andre fagfunksjonærer i sjef u. stilling g. bo to Andre fagfunksjonærer u. g og arbeidere. Jordbruksarbeidere: Budeier u. g Hjemmev. barn m.v. ved gds u. drift g Andre gdsarb. med kost.. u. g Andre gdsarb. uten kost.. u. g ' ved pelsdyroppdrett u. g ved reindrift u. g. ved oppdrett av u. andre dvr g. ved gartneri og ha u. gebruk g Oi bo 0 0 < I I I to I i l l CO rh CO i l l I ved maskinstasj oner u. m v &

212 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder ved skogbruk og jakt: Skogsarbeidere u. g alt "i 0 0 ved fiske ni. v.: F i s k e r e.... n g I > j i x\ndre arbeidere ved fiske og u. fanerst c > Håndverksarbeidere: Irakere u g. \o m Bokbindere. u g 0 0 Kokt rykke re u g. Is" 0 Andre håndverkere i grafisk u. industri. g Buntmakere u. g! lt i i Tredreiere m. v.. u g X^otografer.... u g Frisører u. g

213 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosiajstifflng Gull og sølvsmeder u. g Hanskemakere u. g Instrumentmakere (matein., u. opt., naut.) og brillemakere g. 0 0 Alder 0 T Andre instrumentmakere... u. g Kjole og draktsyersker... u. g Korgmakere u. g i 0 Malere u. g Murere u. g Møbeltapetserere u. g. Porteføljemakere u. g Possementmakere u. g i Pølsemakere og slaktere... u. g 0

214 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Rørleggere... vi. g Salmakere u. g Seilmakere u. g Skomakere vi. g Skreddere vi. g g Snekkere vi. g Xann teknikere vi. g 0 0 g 0 Urmakere.. vi. g g 0 i e 0

215 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Sjøfolk (inkl. ved antarktisk hvalfangst): 0 0 Alder Kokker til sjøs u. g Messepiker u. g Hvalfangstarbeidere i. n. a... u. g Andre transportarbeidere: Banevoktere u. g Konduktører og billettselgere u. g. Stasjonsbetjenter u. g Bussjåfører u. g Drosjesjåfører u. g Laste og varebils j af ører,... u. g Postbud u. g co I I I co i l l I I I co 0 0 to I I I to to i < I I I co co co I I I I I I I i I I I i to i I l l i i!! l i l l to I I I I I I to to I I I I I I I I l l I I I I I I I I I i l l l i l l I I I I I I I I i I I I 0 0 0

216 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosials tilling ved helsevesen: 0 0 Alder Oversøstre \i. g 0f Sykepleiersker og elever... u. g alt f ved servering, lønt husarbeid m.v.: Kjøkkensjefer, hovinestere... u. g alt Kjøkkenpersonale u. g T alt * Kokker (ikke til sjøs) u. g f S Kelnere, serveringspersonale. u. g 0 0 ( * Tjenere ved hotell og passa u. sjerskip m.v g f Husbestyrerinner og hushjel u. per hos gdbrukere... g OK 0( Husbestyremmer og hushjel u. per hos andre g » o Privatsjåfører m. v u. g 0 0 * It» Vaskekoner for forskjellige.. u. g T alt »

217 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Talt Andre med husarbeid for for u. skiellisre.... sr Andre spesielle arbeider stilling er: Maskinister i land u. g. i Inspektører, kontrollører... u. g» Elektrikere u. g o ~" IVtcktiriikf^FP u g Montører u. g 0 0 o g Laboranter... u. g 0 o Syersker. ~u. g Lagerarbeidere u. g RenonørinfrsDersonale. u. g 0 0 0

218 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Vaktmenn u g 0 Bud u g 0 Vaktmestere u g Andre arbeidere ved: Kullgruver... u. g. M al mgru vei u g Stein og mineralbrott in. v., u. g Næringsmiddelindustri u. g Drikkevareindustri u. g 0 0 Tobakksindustri u g Tekstilindustri u. g Bekledningsindustri u. g

219 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Treindustri u. g Møbel og innredningsindustri u. g. Treforedlingsindustri u. g Gransk industri, forlag m. v. u. g Lærindustri. u. g Gummivareindustri u. g Kjemisk industri u. g. Kull og miiieraloljeforedling. u. g Jord og steinvareindustri.. u. g Primær jern og metallindustri u. g Jern og raetallvareindustri. u. g Maskinindustri u. g Alder

220 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilliiig 0 0 Alder Elektroteknisk industri u. g alt Transportmiddeliiidustii... u. g alt i 0 i i i to i to Diverse industri u. g alt vgge virksomhet u. g alt Entreprenørvirksomhet u. g Armen anleggsvirksomhet... u. g Elektrisitets og gassforsyning u. g Vannforsyning og renovasjon u. g to to to co 0 i to i I I I co i t; lo Agenturvirksomhet, kommi u. sjons og engroshandel... g. alt Detaljhandel u. g alt l^ank vesen in. v u. g Forsikringsselskaper og agen u. turer. g. I l l to H I i i 0 >

221 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling I 0 i I 0 Alder Offentlig pensjons og trygde u. virksomhet g. Eiendomsdrift u. g Sjøfart.... u. g Tjenester i tilknytting til u. sjøfart g. Tf I TV Landtransport u. g 0 0 il 0 I Lufttransport u. g Lagring u. g Post, telefon, telegraf u. g 0.0 Offentlig administrasjon u. g 0 Forsvar u. g 0 Undervisning u. g! 0! "0 Helse og veterinær vesen... u. g ! 00 I! 0!!

222 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling Religiøst og humanitært arbeid u. g Forskjellig teknisk, merkantil u. og annen tjenesteyting... g. Underholdning m. v u. g Hotell og restaurantdrift... u. g Vask, rengjøring og andre per u. sonlige tjenester g. Uoppgitt næring u. g Uten yrke. Husarbeid hjemme: Husmødre g. Familiemedlemmer i husmors u. sted hos gdbrukere g. Familiemedlemmer i husmors u. sted ellers g. Andre familiemedlemmer med u. husarbeid hos gdbrukere, g. Familiemedlemmer med hus u. arbeid ellers g. Pensjon, formue m. v.: Pensjon, trygd u. g Alder

223 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Riket. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Gdeiere i byene u. g Elever m. v. med formue... u. g Andre som lever av formue rentenister m. v. u. g 0 to to Føderåd u. g to I to Forsørgede: Offentlig forsørgede elever m. v u. g Andre offentlig forsørgede... u. g Veldedig forsørgede u. g co 0 co co 0 Elever m. v. forsørget av en kelte private u. g Andre forsørget av enkelte private U. g Andre forsørget av forskjellige private U. g U oppgitt levevei.... u. g 0! 0

224 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Selvstendige. Ved jordbruk: Gdbrukere med leid hjelp.. u. g Rural districts. Men Alder Gdbrukere uten leid hjelp.. u. g Småbrukere med leid hjelp.. u. g K Småbrukere uten leid hjelp.. u. g Forpaktere, leilendinger med u. leid hjelp g Forpaktere, leilendinger uten u. leid hjelp g. S 0 00 Pelsdyroppdrettere med leid u. hjelp g. 0 Pelsdyroppdrettere uten leid u. hjelp g. 0 0 Reineiere med leid hjelp... u. g 0 Reineiere uten leid hjelp... u. g i 0 Oppdrettere av andre dyr med u. leid hjelp g. i! i

225 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Oppdrettere av andre dyr uten u. leid hjelp g Gartnere med leid hjelp u. g Gartnere uten leid hjelp... u. g 0 0 Hage og fruktdyrkere u. g. 0 Eiere av maskinstasjoner m. v. u. g. 0 0 Ved skogbruk: Skogeiere u. g Jegere m. v u. g 0 Bærplukkere m. v u. g Ved fiske og fangst: Fiskere med leid hjelp u. g Fiskere uten leid hjelp u. g Fiskere uoppg. om med eller u. uten leid hjelp g ! 0!

226 Tabell II (forts.) Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Andre selvstendige ved fiske u. med leid hjelp g. Andre selvstendige ved fiske u. uten leid hjelp g. Selvst. ved selfangst m. v... u. g. Selvst. ved småhvalfangst... u. g Ved industri m. v.: Selvstendige ved bergverks u. drift m. v g. Selvst. håndverkere med leid u. hjelp ved industri, bygge og g. anleggsvirksomhet I l l i I I I I I I I I I I I 0 I I I I I I I I I to I I I co oo I I I to Selvst. håndverkere uten leid u. hjelp ved industri, bygge og g. anleggsvirksomhet Andre selvst. med leid hjelp u. ved industri g Andre selvst. uten leid hjelp u. ved industri g. Andre selvst. med leid hjelp u. ved bygge og anleggsvirk g. somhet Andre selvst. uten leid hjelp u. ved bygge og anleggsvirk g. somhet Selvst. ved kraft og vannfor u. syning g. I I I co co co co co Oi CO to o o to 0

227 Tabell II (forts.)» Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Ved forretningsvirksomhet: Agenter og kommisjonærer m. u. leid hjelp g. 0 0 Alder Agenter og kommisjonærer u. uten leid hjelp g Grosserere med leid hjelp... u. g Grosserere uten leid hjelp... u. g Landhandlere med leid hjelp u. g Landhandlere uten leid hjelp u. g Detalj ister ellers med leid hj elp u. g Detalj ister ellers uten leid h j elp u. g Diverse småhandlere u. g 0 0 Selvst. ved annen forretnings u. virksomhet g. Ved samferdsel: Jekteeiere u. g

228 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Ar 0 0 Alder Andre selvst. ved sjøfart og u. skipsmekling p. 0 0 Rutebileiere u. g Drosjeeiere u. g Lastebileiere u. g Selvst. ved annen samferdsel u. g Ved of og privat tjenesteyting: Privat praktiserende leger... u. g, Privat praktiserende tannleger u. g o Privat praktiserende dyrleger u. g 0 Privat praktiserende advoka u. ter og sakførere g. 0 0 Privat praktiserende arkitekter u. Forfattere, kunstnere u. g 0 0 0

229 Tabell II (forts.) Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Andre selvstendige ved of og u. priv. tjenesteyting g. Ved personlig tjenesteyting: Selvstendige ved hotell og u. restaurantdrift g. Selvstendige håndverkere ved u. personlig tjenesteyting... g. Andre selvstendige ved person u. lig tjenesteyting g.. A. Kontorfunksjonærer. Private og of administrasjons funksjonær er : Direktører u. g Disponenter u. g i l l 0 I I I i l l I I I I 0 j 0 00 III Alder CO O 00 co f Bestyrere u. g Soussjefer u. g Oi I I I Kontorsjefer u. g 0 0 Salgssjefer, innkjøpssjefer... u. g Avdelingssjefer u. g 0

230 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Hovedbokholdere u. g Hovedkasserere u. g 0 0 Alder Revisorer u g 0 Bokholdere u g Kasserere u g 0 0 L<agersjefer u g Sekretærer u g 0 Fullmektiger u g Kontorister. u g Maskinskrivere, stenografer. u. g 0 0 Lagerfunksjonærer u. g Volontører u g ~~ 0

231 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Adrainistrasjonsfunksjonærer u. ved jord og skogbruk.... g. A dministrasjonsfunksj onærer u. ved fiske m.v g. ved salg: Butikkekspeditører u. g Reisende u. g. Selgere u. g B. Fagf unksj onærer. Ved jordbruk: Gdsbestyrere m. v u. g Agronomer u. g Fjøskontrollører u. g Gartnere u. g Andre fagfunksj onærer ved u. jordbruk og gartneri g. Ved skogbruk: Forstmenn, skogmestere... u. g to Alder !! i 0 + III to III to

232 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Tømmerrnålere u. g Skogbestyrere og andre skog u. funksjonærer g. alt Alder i i Ved fiske in. v.: Fagfunksjonærer ved tiske.. u. g Ishavsskippere m. v u. g i! *> Hvalskvttere u. g Tekniske fag funksjonærer : alt Ingeniører u. g ij Arkitekter.. u. g 0 Kjemikere.. u. g Teknikere og tegnere u. g Fagfunksjonærer ved samferdsel: Skipsførere.... u. g " ~~~ Jekteførere u g Q o

233 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Styrmenn u. g Alder Maskinister u. g Telegrafister. u. g alt Loser, losoldermenn u. g 0 i 0 0 Fyrvoktere, fyrassistenter... u. g Bane og stasjonsmestere... u. g Xelefonister. u. g Poståpnere u. g Offiserer m. v.: Høvere offiserer u. g Andre offiserer Lærere: u g Professorer. u g., 0!

234 i Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Dosenter, stipendiater m. v.. u. g to 0 Lektorer og lærere i høyere u. almenskoler g. Folkeskolelærere u. g I I I 00 0 ~ Andre ansatte lærere u. g Fag funksjonær er ved helsevesen m. v.: Overleger u. g Ol to CD co I I I 0 Distriktsleger u. g Andre ansatte leger u. g Ansatte tannleger u. g I I I I I I!!! to to to Ansatte dyrleger u. g Provisorer u. g I I I i I I I to 0 Massører u. g y \ ; i 0! 0 0

235 Tabell II (forts.) Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Forkynnere: Biskoper, prester, pastorer.. u. g 0 0 Alder "Vtisjonserer u. g 0 Offiserer i Frelsesarméen... u. g 0 EniroisaBrer u. g Kunstnere: Forfattere u. g Kunstmalere og billedhoggere u. g ^Musikere og sangere u. g Skuespillere u. g Forskjellige andre fag funksjonær er: Forvaltere u g 0 00 Konsulenter u g 0 Kontrollører u. g 0 0 i 0!

236 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Inspektører u g Advokater, sakførere u. g Dommerfullmektiger in.v.... u. g alt I I I 0 I I I O I I I I I I i Hedaktører u g 0 0 Journalister u. g Tollassistenter Tollkontrollører... u g alt u g I I I to 0 0 Andre fagfunksjonærer i *jef u. stilling g. alt / Andre fagfunksjonærer.... u. g og a r be id «re. Jordbruksarbeidere: Sveisere u g. H j emmeværende barn n i. v. ved u. gdsdrift g ( 0 0 i

237 Tabell II (forts.) Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Andre gdsarb. med kost... u. g Andre gdsarb. uten kost.. u. g ved pelsdyroppdrett u. g ved reindrift u. g ved oppdrett av u. andre dyr g. ved gartneri og ha u. gebruk g. ved maskinstasjoner u. m v g. ved skogbruk og jakt: Skogsarbeidere u. g. ved fløting u. g Andre arbeidere ved skogbruk u. g ved fiske m. v.: Fiskere u. g Alder

238 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Andre arbeidere ved fiske... u. g ved selfangst m. v. u. g 0 0 ved småhvalfangst u. g Håndverksarbeidere: Bakere u. g Bokbindere u. g Boktrykkere u. g 00 Andre håndverkere i grafisk u. industri g Buntmakere u. g 0 Bygningstapetserere u. g 0 Bøkkere u. g Børsemakere u. g! 0

239 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Tredreiere m. v u. g Feiere u. g Treforgyldere u. g Fotografer u. g. Frisører u. g Garder obefargere, garn og u. klesfargere g. Garvere u. g Glassmestere, glasslipere og u. speilbeleggere g. Gull og sølvsmeder u. g Hanskemakere u. g Hjul og karosserimakere.. u. g Instrumentmakere (matem., u. opt., naut.) og brillemakere g Alder 0 0! I 0 + 0

240 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder I 0 Andre instrumentmakere... u. g to ' Kopper og blikkslagere... u. g Korgmakere u. g I I I co 0 0 Malere u. g alt Murere u. g 0 Møbel tapet serere u. g Porteføljemakere u. g Possementmakere u. g Pølsemakere og slaktere... u. g Repslagere u. g ~ I I I 0 III I I I I I I co 0 0 Rørleggere u. g 0 0 Salmakere u. g 0

241 Tabell II (forts.) Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Heilmakere u. g 0 0 Alder Skomakere u. g Bkreddere u. g Smeder... u. g 0 Snekkere u. g Tannteknikere u. g 0 i Treskjærere... M. g 0 Tømrere. u g Urmakere u g Andre håndverkere u. g 0 Sjøfolk (inkl. ved antarktisk hvalfangst) : Iiåtsmenn u. g

242 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Fyrbøtere til sjøs u. g Maskinassistenter u g Lempere, smørere u. g Stuerter u g Kokker til sjøs u g alt Messegutter u. g Matroser, lettmatroser u. g Jungmenn, dekksgutter. u g Sjømenn i. n. a u g Hvalfangstarbeidere i. n. a... u. g Alder Andre transportarbeidere: Banevoktere u g 0 0 0

243 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling 0 Alder 0 Fyrbøtere på lokomotiv... u. g, Konduktører og billettselgere u. g Vognførere ved sporvei... u. g Stasjonsbetjenter u. g i i S i f iii I I I I 00 0 Bussjåfører u. g Drosjesjåfører u. g Laste og varebilsjåfører... u. g Postbud u. g ved helsevesen: Gverpleiere u. g Sykepleiere og elever u. g ved servering, lønt husarbeid m. v.: Kjøkkensjefer, hovmestere.. u. g I I I S i to I I I to 0 to to ] i to to Iii I I I I

244 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Ar 0 0 Alder Ialt Kjøkkenpersonale u. g Kokker ikke til sjøs u. g. Kelnere, serveringspersonale. u. g Tjenere ved hotell og passa u. sjerskip m. v g. Hushjelper (ikke hos gdbr.) u. g Privat sjåfører in. v u. g Andre med husarbeid for for u. skjellige g. 0 0 ~~ i f Q Ox I I I Ox I I I I I I to I l l I I I i I I I to to I I Andre spesielle arbeider stillinger: Verksmestere u. g Maskinister i land u. g Inspektører, kontrollører... u. g 0 Elektrikere u. g

245 Tabell II (forts.)» Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Gruvearbeidere u. g Mekanikere. u. g Montører u. g Reparatører u. g. Laboranter u. g Fyrbøtere (ikke ved samferdsel) u. g Syere u g Lagerarbeidere u g Rengjøringspersonale u. g. Vaktmenn... u g Bud u g Brannkonstabler u g Alder 0 0 i

246 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Vaktmestere u. g 00 Oi Andre arbeidere ved: Kullgruver u. g Malmgruver u. g Stein og mineralbrott in. v., u. g Næringsmiddelindustri u. g Drikke vareindustr i u. g Tobakksindustri u. g 0 0 to to oo Tekstilindustri u. g Bekledningsindustri. u. g Treindustri u. g Møbel og innredningsindustri u. g ! 00 00

247 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Treforedlingsindustri u. g Grafisk industri, forlag m. v.. u. g Lærindustri u. g Gummi vareindustri u. g Kjemisk industri u. g Kull og mineraloljeforedling. u. g Jord og steinvareindustri.. u. g Primær jern og metallindustri u. g Jern og metallvareindustri.. u. g. Maskinindustri u. g Elektroteknisk industri u. g Transportmiddelindustri... u. g Alder I

248 i Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Diverse industri u. 0 l Alder Byggevirksomhet u. g alt Entreprenørvirksomhet u. g. alt Annen anleggsvirksomhet... u. g ] alt ( 0 Elektrisitetsforsyning u. g Gassforsyning u. g o alt Vannforsyning og renovasjon u. g 0 0 Agenturvirksomhet, kommi u. sjons og engroshandel... g Detaljhandel u. g 0 0 Bankvesen m.v u. g Forsikringsselskaper og agen u. turer g. Offentlig pensjons og trygde u. virksomhet g. toj to!!!! i

249 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling JEiendomsdrift. u. g Sjøfart u g Tjenester i tilknytting til sjø u. fart... e" Landtransport u g Alder : l. 0 0 i 0 00 Lufttransport u g 0,; 0 Skipsmeklervirksomhet u. g Laorinsf u g ~~ : Post, telefon, telegraf u. g Offentlig administrasjon... u. g Forsvar Undervisning.... u g. u g å x! Helse og veterinær vesen... u. g 0 0

250 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Religiøst og humanitært arbeid u. g Forskjellig teknisk, merkantil u. og annen tjenesteyting... g Alder Underholdning m. v u. g Hotell og restaurantdrift... u. g Vask, rengjøring og andre u. personlige tjenester g Uoppgitt næring u. g Titen yrke. Husurbeid hjernm e : Fam.medlemmer med husar u. beid hos gdbrukere g. : Fam.medlemmer med husar u. beid ellers g. Pensjon, formue m. v.: Pensjon, trvgd u. g Gdeiere i byene u. g. 0 Elever m.v. med formue u. g 0

251 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Menn. Stilling og sosialstilling Andre som lever av formue, u. rentenister rn.v g. Føderåd u. g Forsørgede: Offentlig forsørgede elever m.v. u. g Andre offentlig forsørgede.. u. g Veldedig forsørgede u. g Eleverm.v.forsørget av enkelte u. Drivate? Andre forsørget av enkelte pri u. våte sr Andre forsørget av forskjellige u. private g. Uoppgitt levevei u. g Alder I I I oo

252 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Selvstendige. Ved jordbruk: Gdbrukere med leid hjelp. u. g Rural districts. Women Alder Gdbrukere uten leid hjelp.. u. g Småbrukere med leid hjelp.. u. g Småbrukere uten leid hjelp.. u. g Q Forpaktere, leilendinger mod u. leid hjelp g »> Forpaktere, leilendinger uten u. leid hjelp g. 0 0 n 00 Pelsdyroppdrettere med leid u. hjelp g. alt Pelsdyroppdrettere uten leid u. hjelp g. Reineiere med leid hjelp... u. g Reineiere uten leid hjelp... u. g ; i i i Oppdrettere av andre dyr med u. leid hjelp g. i 0 i! ^

253 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner, Stilling og sosialstilling Oppdrettere av andre dyr uten u. leid hjelp g. 0 Alder 0 I Gartnere med leid hjelp u. g 0 Gartnere uten leid hjelp... u. g 0 0 Hage og frukt dyrkere u. g Ved skogbruk: Skogeiere u. g i 0 0 Bærplukkere m. v u. g Ved fiske og fangst: Fiskere med leid hjelp u. g Fiskere uten leid hjelp u. g Fiskere uoppgitt om med eller u. uten leid hjelp g. Andre selvstendige ved fiske u. med leid hjelp g. Andre selvstendige ved fiske u. uten leid hjelp g.! i

254 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Ved industri m. v.: 0 0 Alder Selvstendige ved bergverks u. drift m. v g. Selvst. håndverkere med leid u. hjelp ved industri, bygge og g. anleggsvirksomhet I l l 0 Selvst. håndverkere uten leid u. hjelp ved industri, bygge og g. anleggsvirksomhet Andre selvst. med leid hjelp u. ved industri g Andre selvst. uten leid hjelp u. ved industri g Andre selvst. med leid hjelp u. ved bygge og anleggsvirk g. somhet Andre selvst. uten leid hjelp u. ved bygge og anleggsvirk g. somhet Ved forretningsvirksomhet: Agenter og kommisjonærer u. med leid hjelp g. Agenter og kommisjonærer u. uten leid hjelp g. Grosserere med leid hjelp... u. g Grosserere uten leid hjelp.... u. g i l l I I I i l l I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I to to I I I I I I 0 I I I i i l l i l l i i i to i l l I I I 0

255 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Landhandlere med leid hjelp. u. g Landhandlere uten leid hjelp u. g Detalj ister ellers med leid hj elp u. g I l l I I I O CO Oi Detalj ister ellers uten leid h j elp u. g Diverse småhandlere u. g Selvstendige ved annen forret u. ningsvirksomhet g. Ved samferdsel: Jekteeiere u. g Andre selvstendige ved sjø u. fart og skipsmekling g. Rutebileiere u. g Drosjeeiere u. g Lastebileiere. u. g I I I to I I I I I I I i l l I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I 00 I I I co I I I I 0 0 I I I 00 0 I I I i I I I co 0

256 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Selvstendige ved annen sam u. ferdsel g. Ved of og privat tjenesteyting: Privat praktiserende leger... u. g Privat praktiserende tannleger u. g Privat praktiserende advokater u. og sakførere g. Privat praktiserende arkitekter u. g Forfattere, kunstnere u. g Andre selvstendige ved of og u. privat tjenesteyting g. i i i i i i i i i! i i i i i i I I I I i p I I I i ro Os OS O IO I I I to to to I I I 0 0 I I I to I I I i I I I I I I 0 0 Ved personlig tjenesteyting: Selvstendige ved hotell og re u. staurantdrift g Selvstendige kokkekoner... u. g Selvstendige håndverkere ved u. personlig tjenestevting... g. Andre selvstendige ved per u. sonlig tjenestevting g.! i 0! i to co to CO CO

257 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling. A. Kontorfunksjonærer. 0 0 Alder Private og of administrasjonsfunksjonærer: Direktører u. g. Disponenter u. g 0 ^Bestyrere u. g Soussjefer.. u. g Kontorsjefer.. u. g Salgssjefer, innkjøpssjefer... u. g Avdelingssjefer u. g ITov ed bokholdere u. g Hovedkasserere u. g Revisorer.. u g i Bokholdere u g 0 0 i 0 0

258 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Kasserere u. g Lagersjefer u. g Sekretærer u. g Fullmektiger u. g to Od CO i I I I < I I I to Kontorister u. g 0 0 Maskinskriversker, stenografer u. g Lagerfunksjonærer u. g Volontører u. g Administrasjonsfunksjonærer u. ved jord og skogbruk... g. Administrasjonsfunksjonærer u. ved fiske m. v. g. ved salg: Butikkekspeditører g. I I I I I I I I I CO 0 I I I I I I 0 < I I I I I I I I I I I I I I I to i l l I I I I I I I I I I I I Reisende u. & ~ i

259 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Selgere u. g B. Fagfunksjonærer. Ved jordbruk: Gdsbestyrere m.v u. g Agronomer u. g Fjøskontrollører u. g Gartnere u. g Andre fagfunksjonærer ved u. jordbruk og fiske g. Tekniske fagfunksjonærer: Ingeniører u. g Arkitekter u. g Kjemikere u. g Teknikere og tegnere u. g I I I I I I I I I I I I I I I 00 I I I O to a 0 I I I to to i l l i i I I I 0 i l l I I I I I I to i l l i l l I I I i l l I I I 0

260 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Fag funksjonær er ved samferdsel : Maskinister u. g Ar 0 0 Alder Telegrafister u. g 0 Telefonister. u g Poståpnere? Lærere: u g Dosenter, stipendiater m. v.. u. g Lektorer og lærere i høyere u. almenskoler v I I I to»> I I I I I Folkeskolelærere u g Andre ansatte lærere Fag funksjonærer ved helsevesen m. v.: Overleger Distriktsleger u g u g u g QC I I I 00 0 I I I 0 i l l I I I I 0 Andre ansatte leger. u g i o f

261 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Ansatte tannleger u. g I 0 n 0 ] Alder 0 I 0 j 0! n Provisorer.. u. g 0 0 Jordmødre... u. g 0 Massøser u g 0 0 Forkynnere: MisjonsGrer u g 0 0 Offiserer i Frelsesarméen... u. g Tijinissssrer u. g Kunstnere: Forfattere u. g Kunstmalere og billedhoggere u. g Musikere og sangere u. g Skuespillere u. g.

262 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Forskjellige andre fag funksjonærer: Forvaltere u g Konsulenter... u g Kontrollører u. g Inspektører u g Advokater, sakførere u. g Dommerfullmektiger m. v.... u. g "Redaktører u. g Journalister u g Andre fagfunksjonærer i sjef u. stilling. g. Andre fagfunksjonærer u. g og arbeidere. Jordbruksarbeidere: Hudeier u g! " Alder 0 ; i i 0 0! 0 0!

263 i Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Hjemmeværende barn m. v. u. ved gdsdrift g Andre kost gdsarbeidere med u. g. 0 0 Andre kost gdsarbeidere uten u. g ved pelsdyroppdrett u. g ved reindrift.... u. g ved oppdrett av u. andre dyr g. to I i i l l I I I I I I 0 0 ved gartneri og u. Tiagebruk g ved maskinstasjoner u. ni, v g. ved skogbruk og jakt: Skogsarbeidere u g ved fiske m. v.: Fiskere... u g Andre arbeidere ved fiske og u. fangst..... g to Os to to i l l I I I 0!

264 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Håndverksarbeidere: 0 0 Alder Bakere u. g Bokbindere u. g bo I l l 0 0 Boktrykkere u. g. alt Andre håndverkere i grafisk u. industri g. Buntmakere u. g ". Tredreiere ni. v u. g. Fotografer u. g Frisører u. g Gull og sølvsmeder u. g Instrumentmakere (matem., u. opt., naut.) og brillemakere g. Kjole og drakt syersker... u. g alt O 0 I I I 0, 00 I I I bo < I I I 0 0 I I I IO! I I I Vi 0 I I I I I I» I I I I l l I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I. i i i I I I. I I I I I I I I I I I I I I I I 0 0

265 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Korgmakere u. g Malere u. g Murere u. g Møbeltapetserere u. g Porteføljemakere u. g. Pølsemakere og slaktere... u. g. Salmakere u. g Skornakere u g Skreddere u g Sroeder u g Snekkere. u g Tannteknikere u g l Alder I 0 0 0

266 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Tømrere u. g Urmakere u. g Andre håndverkere u. g Sjøfolk {inkl. ved antarktisk hvalfangst): Kokker til sjøs u. g alt Messepiker u. g Hvalfangst arbeidere i. n. a... u. g A ndre transportarbeidere: Banevoktere u. g Konduktører og billettselgere u. g alt Bussjåfører u. g Drosjesjåfører u. g Laiste og varebilsj åfø re r... u. g I I I o co H, r i i I I I to! i! i ~~ i I I I H I I I 00 0 ^ I I I I i l l 0 I I I I I I I I I i i i i I I I to to i I I I I I I I I I i I I I I I I to to i I l l! I l l I I I l l 0

267 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Postbud u. g 0 to to 0 ved helsevesen: Oversøstre.. u. g Sykepleiersker og elever... u. g ved servering, lønt husarbeid m, v.: Kjøkkensjefer, hovmestere.. u. g Kjøkkenpersonale u. g Kokker (ikke tilsjøs) u. g Kelnere, severingspersonale. u. g » ill Tjenere ved hotell og passa u. sjerskip m, v, g. 0 0 Husbesty remmer og hush j el u. per hos gdbrukere g Husbestyrerimier og hushjel u. per hos andre g. alt Privatsjåfører ra.v u. g 0 i f 0

268 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Alder 0 I I 0 + Vaskekoner for forskjellige.. u. g r. Andre med husarbeid for for u. skjellige g. Andre spesielle arbeide r stillinger: Maskinister i land u. g 0 i 00 i 0 "~" T "0" 0! i 00 0 Inspektører, kontrollører... u. g Klektrikere n. g i i el Mekanikere u. g. Montører u. g! Reparatører u. g alt Laboranter u. g Syersker u. g In Lagerarbeidere u. g! I I. 0!

269 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Rengjøringspersonale u. g V akt menn u. g alt Bud u. g Vaktmestere u. g. Andre arbeidere ved: Kullgruver... u g Malmgruver u. g Stein og rnineralbrott m. v... u. g to I I I co I I I 0 to to CO O O I I I to 0 0 to I I I to I I I I I I (i Næringsmiddelindustri u. g 0 0 Drikkevareindustri. u. g Tobakksindustri u g I I I to I I I 0 Tekstilindustri u. g *

270 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Bekledningsindustri u. g Treindustri u. g Møbel og innredningsindustri u. g Treforedlingsindustri u. g Gransk industri, forlag m. v. u. g. Lærindustri u. g. Gummivareindustri u. g Kjemisk industri u. g Kull og mineraloljeforedling. u. g Jord og steinvareindustri.. u. g Primær jern og metallindustri u. g Tern og metallvareindustri. u. g Alder

271 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 Alder 0 Maskinindustri u. g Elektroteknisk industri u. g Transportmiddelindustri u. g Diverse industri u. g Byggevirksomhet u. g Entreprenørvirksomhet u. g III bo bo OS bo CO Ox ill co III to to bo III os os Ill III bo Annen anleggsvirksomhet... u. g Elektrisitetsforsyning u. g Agenturvirksomhet, kommi u. sjons og engroshandel... g. 0 0 III bo I I I 0 Detaljhandel u. g Bankvesen m. v u. g Forsikringsselskaper og agen u. turer g. 0 III os I I I 0 r I I I I I I 00 I I I I I I 0 to to

272 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosiamilling 0 0 Alder Talt Offentlig pensjons og trygde u. virksomhet g. to Eiendomsdrift u. g Sjøfart u. g alt Tjenester i tilkytting til sjø u. fart o. Landtransport u. g g alt i l l i. i oc I I I I o to I l l to ~~ ty co I I I I l l 0 I I I I to I l l I I I o Post. telefon, telegraf u. g ~ Offentlig administrasjon... u. g Forsvar u. g 0 'ndervisiiing u g 0! 00 CO 0 Helse og veterinærvesen... u. g l! i i Religiøst og humanitært ar u. beid g. 0 0! i i 0 0

273 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Forskjellig teknisk, merkanti og annen tjenesteyting... L u. g 0 0 Alder Underholdning ni. v u. g Hotell og restaurantdrift... u. g 0 Vask, rengjøring og andre personlige tjenester u. g 0 II o p p g i næring C i e n y r k e. Husarbeid hjemme: JETusm ø dr e Familiemedlemmer i husmors sted hos gdbrukere u. g g u. g ty Familiemedlemmer i husmors sted ellers u. g Andre familiemedl. med husarbeid hos gdbrukere... u. g Familiemedlemmer med hus. arbeid ellers u. gr Pensjon, formue m. v.: Pensjon, trvgd u. g Gdeiere i byene u g 0 0 0

274 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Bygder. Kvinner. Stilling og sosialstilling Elever m. v med formue... u. g Andre som lever av formue, u. rentenister m. v g. Føderåd u. g Forsørgede: Alder Offentligforsørgede eleverm.v. u. g 0 0 Andre offentlig forsørgede.. u. g Veldedig forsørgede u. g Elever m.v. forsørget av en u. kelte privatø g Andre forsørget av enkelte pri u. våte g Andre forsørget av forskjellige u. private g V'oppgitt levevei u. g

275 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Towns. Men. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Selvstendige. Ved jordbruk: Gdbrukere med leid hjelp.. u. g Gdbrukere uten leid hjelp.. u. g. Småbrukere med leid hjelp.. u. g Småbrukere uten leid hjelp.. u. g Forpaktere, leilendinger med u. leid hjelp g. Forpaktere, leilendinger uten u. leid hjelp g. Pelsdyroppdrettere med leid u. hjelp g. Pelsdyroppdrettere uten leid u. hjelp g. Reineiere uten leid hjelp... u. g Oppdrettere av andre dyr med u. leid hjelp g. Oppdrettere av andre dyr uten u. leid hjelp g. I I I I I I I I I I I I I I l l I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I bo I I I I I I 0 to I I I bo CO O I I I co H I I I I I I to I I I I I I I co I I 0 I I I I I I I

276 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Gartnere med leid hjelp u. g! i i 0 ; Gartnere uten leid hjelp... u. g Hage og fruktdvrkere u. g alt Eiere av maskinstasjoner m. v. u. g Ved skogbruk: Skogeiere u g I l l i!! i i 0 0 io to io! 0 I I I co 0 Ved fiske og fangst: Fiskere med leid hjel}) u. g Fiskere uten leid hjelp u. g Fiskere uoppgitt om med eller u. uten leid hjelp g Andre selvstendige ved fiske u. med leid hjelp g. Andre selvstendige ved fiske u. uten leid hjelp g Selvstendige ved selfangst u. m v g 0 I I I o I I I 0 ' I I I co I I I i 0 I I I 00 I I I I I I 0

277 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stillirg, alder cg ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Selvstendige ved småhval u. fangst g. Ved industri m. v.: Selvstendige ved bergverks u. drift m. v g. 0 0 Alder I 0 + Selvstendige håndverkere med u. leid hjelp ved industri, byg g. ge og anleggsvirksomhet Selvstendige håndverkere uten u. leid hjelp ved industri, byg g. ge og anleggsvirksomhet Andre selvstendige med leid u. hjelp ved industri g. 0 0 Andre selvstendige uten leid u. hjelp ved industri g Andre selvstendige med leid u. hjelp ved bygge og anleggs g. virksomhet Andre selvstendige uten leid u. hjelp ved bygge og anleggs g. virksomhet Selvstendige ved kraft og u. vannforsvning g. Ved forretningsvirksomhet: Agenter og kommisjonærer u. med leid hjelp g. 0 0 ~ Agenter og kommisjonærer u. uten leid hjelp g

278 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Grosserere med leid hjelp... u. g Alder Grosserere uten leid hjelp... u. g 0 0 Landhandlere med leid hjelp. u. g Landhandlere uten leid hjelp. u. g Detaljister ellers med leid hjelp u. g Detaljister ellers uten leid hjelp u. g i Diverse småhandlere u. g Selvstendige ved annen forret u. ningsvirksomhet g. 0 Ved samferdsel: Jekteeiere u. g Andre selvstendige ved sjøfart u. og skipsmekling g Rutebileiere u. g 0

279 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Drosjeeiere u. g Lastebileiere u. g kselvstendige ved annen sam u. fersel g Alder Ved of og privat tjenesteyting: Privat praktiserende leger.. u. g Privat praktiserende tannleger u. g Privat praktiserende dyrleger u. g 0 Privat praktiserende advoka u. ter og sakførere g Privatpraktiserende arkitekter u. g Forfattere, kunstnere u. g Andre selvstendige ved offent u. lig og privat tjenesteyting.. g. 0 Ved personlig tjenesteyting: Selvst. ved hotell og restau u. rantdrift g. 0 0!

280 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Selvstendige håndverkere ved u. personlig tj eneste vt ing... g. alt Andre selvstendige ved per u. sonlig tjenesteyting g. h u n k s j o n æ r e r i 0 0 A. Kontorfunksjonærer. Private og of administrasjonsfunksjonærer: Direktører u. g alt Disponenter u. g Kestyrere u. g Soussjefer u. g Kontorsjefer... u. g Salgssjefer, innkjøpssjefer... u. g o 0 Avdelingssjefer u. g 0 Hovedbokholdere u. g o Hovedkasserere u. g

281 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder I 0 i + i Revisorer u. g 0 0 bokholdere... u. g Kasserere u g Lagersjefer.... u. g isekretasrer u. g fullmektiger... u. g Kontorister u g Maskinskrivere, stenografer. u. g J^agerfunksjongerer.. u. g Volontører.. u g Administrasjonsfuriksjonærer u. ved jord og skogbruk... g. Administr as j onsfunks j onærer u. ved fiske m. v. g..

282 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling ved salg: Butikkekspeditører u. g Alder Reisende u. g Selgere u. g B. Fagfunks j onærer. Ved jordbruk: Gdsbestyrere in. v u. g 0 0 Agronomer u. g 0 Fjøskontrollører u. g Gartnere u. g Andre fagfunksjonærer ved u. jordbruk og gartneri g. Ved skogbruk: For st menn, skogmestere u. g Tømmermålere u. g I Skogbestyrere og andre skog u. funksjonærer g. i 0! 0

283 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Ved fiske m. v.: Fagfunksjonærer ved fiske.. u. g Ishavsskippere m. v u. g Hvalskyttere... u. g Tekniske fagfunksjonærer: Ingeniører.. u. g Arkitekter u g Kjemikere u. g Teknikere og tegnere u. g. Fagfunksjonærer ved samferdsel: Skipsførere u. g Jekteførero u g Styrmenn... u. g Maskinister u. g Alder Ialt , 0

284 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstillinji Alder f Telegrafister u. g ] Loser, losoldermenn u. g alt Fyrvoktere, fyrassistenter... u. g 0 0 j Bane og stasjonsmestere... u. g Telefonister u. g T alt i Poståpnere u. g Offiserer m. v.: Høyere offiserer u. g alt 0 j. 0.Andre offiserer u. g Lærere: alt Professorer u. g Dosenter, stipendiater ut. v.. u. g i. Lektorer og lærere i hoy ere u. almenskoler g 0 ' 0

285 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling 0 Alder 0 Folkeskolelærere u. g 0 Andre ansatte lærere u. g Fagfunksjonmrer ved helsevesen m. v,: Overleder u. g Distriktsleger u. g lalt Andre ansatte leger u. g I I I to I I I i l l co co co Ansatte tannleger u. g alt Ansatte dyrleger u g Provisorer u g i l l i l l to 0 to Massører u. g Forkynnere: Biskoper, prester, pastorer.. u. g Misjonserer u g I I I I co co co 0 0 co os to co

286 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Offiserer i Frelsesarméen... u. g EmisssBrer..... u. g. Kunstnere: Forfattere.... u. g Kunstmalere og billedhoggere u. g Musikere og sangere u. g Skuespillere u. g Forskjellige andre fag funksjonær er: Forvaltere u. g Konsulenter u g Kontrollører.... u. g Inspektører u g Advokater, sakførere u. g Alder

287 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Dommerfullmektiger m. v... u. g g Journalister u. g Tollassistenter... u. g Tollkontrollører u. g Andre fagfunksjonærer i sjef u. stilliner.... Andre fagfunksjonasrer u. g og arbeidere. Jordbruksarbeidere: Sveisere.. u. g Hjemmeværende barn m. v. u. ved gdsdrift. g. Andre gdsarb. med kost.. u. g Andre gdsarb. uten kost.. u. g i Alder

288 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling 0 ved pelsdyroppdrett u. g ~" ved oppdrett av u. andre dyr g. alt ved gartneri og u. hagebruk g. alt ved maskinstas joner u. v g I I I 0 Alder to I I I \ : WH 0 to ved skogbruk og jakt: Skogsarbeidere u. g 0 ved fløting u g Andre arbeidere ved skogbruk u. g : > I I I IO. / I l l CD X? I I I os to to ved fiske m. v.: Fiskere u g 0 Andre arbeidere ved fiske... u. g ved selfangst m. v. u. g ved sinåhvalfangst u. g co i l l I I I oo oo! ~~ 0 I I I to 0 to I I I 0 ~

289 ii I I Oi Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Ialt Håndverksarbeidere; Kalcrp u. g R ok binder e u. g Boktrykkere.. u. g Andre håndverkere i grafisk u. industri.. g 0 0 Huntrriakere.. u. g Q x 0 00 i Bygruiigstapetserere u. g 0 0 bøkkere u g Børseinakere u. g Yedreiere ni. v u g Koiere. u g Treforgvllere u g co 0 0 to I 0

290 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Fotografer u. g 0 Ox I Ox Alder i Frisører u. g Garderobefargere, garn og u. klesfargere g I I I to 0 Garvere u. 0 Glassmestere, glasslipere og u. speilbeleggere. g Gull og sølvsmeder u. & Hanskemakere u. g Hjul og karosserimakere... u. g Instrumentmakere (matem., u. opt., naut.) og brillemakere g to 0 Andre instrumentmakere... u. g 0 Kopper og blikkslagere... u. g

291 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Korgmakere. u. g 0 0 Alder Malere u. g Murere. u g Møbeltapetserere. u. g Porteføljemakere u. g 0 Possemeritmakere u. g Pølsemakere og slaktere... u. g Repslagere u g 0 0 Rørleggere u. g Salmakere u. g Seilmakere u. g 0 0 Skomakere u. g 0 0

292 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Skreddere.. Stilling og sosialstilling u g Smeder u. g Snekkere.. u g. Tannteknikere u g. Treskjærere u g Tømrere Urmakere u g u g. Andre håndverkere u g» Alder Sjøfolk (inkl. ved antarktisk hvalfangst): Råtsmenn u g alt Fyrbøtere til sjøs u g Maskinassistenter. u g '.,

293 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Lempere, smørere u. g Stuerter u. g Kokker til sjøs u. g T alt Messegutter u. g Matroser, lettmatroser u. g Jungmenn, dekksgutter u. g Sjømenn ina u. g Hvalfangstarbeidere ina.. u. g Andre transportarbeidere: Banevoktere u. g Fyrbøtere på lokomotiv... u. g Konduktører og billettselgere u. g Q Alder I I I I Ox to to I I I i I I I I Ialt

294 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Vognførere ved sporvei u. g Stasjonsbetjenter u. g Bussjåfører u. g Drosjesjåfører u. g to to to I to to to to I I I H III 0 0 Laste og varebils j af ører... u. g Postbud u. g ved helsevesen: Overpleiere u. g os I os i l l os!! to 0 0 Sykepleiere og elever u. g ved servering, lønt husarbeid m. v.: Kjøkkensjefer, hovmestere... u. g Kjøkkenpersonale u. g Kokker (ikke til sjøs,) u. g 0 OS O OS 0! 0 O X d Cl 0 to!> IO to I 0 0

295 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Kelnere, serveringspersonale. u. g Tjenere ved hotell og passa u. sjerskip m. v g. Hushjelper (ikke hos gdbr.) u. g Alder Ialt Priv a tsj af ør er m. v u. g 0 0 Andre med husarbeid for for u. skiellisre... & Andre spesielle arbeider stillinger: Verksmestere u. g 0 JVIaskinister i land u. g Inspektører, kontrollører..., u. g Elektrikere u. g Gruvearbeidere u g 0 0 Mekanikere u. g 0 0 j

296 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Montører. u. alt Reparatører vi. alt Laboranter u g alt Fyrbøtere (ikke ver sa»nlerd.se!) u g Syere.... u. g alt Lagerarbeidere.. u. g T alt Henenøriiigspersonale u. g alt Vaktmenn u. g Bud u g T alt lirannkonstabler u. g Vaktmestere.. u. g alt i i ~~ o Alder i i 0H (i v? 0 0

297 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Andre arbeidere ved: Kullgruver. u. g Malmgruver u. g Stein og mineralbrott ni. v... u. g Næringsmiddelindustri u. g Drikkevareindustri u. g Tobakksindustri u. g Tekstilindustri u. g Bekledningsindustri u. g alt Treindustri u. g Møbel og innredningsindustri u. g* Treforedlingsindustri. u. g Te~ Alder

298 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Grafisk industri, forlag m. v. u. g 0 i Alder Q Lærindustri u. g (xummivareindustri u. g i:> 0 0 Kjemisk industri u. g Kull og mineralolje foredling, u. g 0 Jord og steinvareindustri.. u. g Primær jern og metallindustri u. g Jern og met a vareindustri. u. g Maskinindustri u. g Elektroteknisk industri u. g Transportmiddelindustri... u. g 0 ; Diverse industri u. g io 0 0! 0!

299 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling 0 Alder 0 0 i Byggevirksomhet u. g Entreprenørvirksomhet u. g Annen anleggsvirksomhet... u. g Elektrisitetsforsyning u. g Gassforsyninj? u. g Vannforsyning og renovasjon u. g Agenturvirksomhet, kommi u. sjons og engroshandel... g Detaljhandel u. g 0 0 Bankvesen ro. v u. g 0 Forsikringsselskaper og agen u. turer g. Offentlig pensjons og trygde u. virksomhet g. Eiendomsdrift u. g. j = 0

300 00 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Sjofart u. g alt 0 0 Alder : I 0 H Tjenester i tilknytting til sjø u. fart g. alt 0 0 0! 0S Landtransport u. g I". T alt Lufttransport u. g Skipsnieklervirksomhet u. g nr ~ T~ " I 0 Lagring n. g alt 0 0 Post, telefon, telegraf u. g Offentlig administrasjon... u. g ] ] 0 Forsvar u. g T alt Undervisning u. g alt Helse og veterinærvesen... u. g alt Religiøst og humanitært ar u. beid g. J alt 0 0 0! i 0 0 0

301 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Forskjellig teknisk, merkantil u. og annen tjenesteyting.. g. I 0 Alder 0 I 0 i Underholdning in. v. u. g 0 0 Hotell og restaurantdrift.... u. g i Vask, rengjøring og andre per u. Bonlige tjenester g U oppgitt næring u. g Uten yrke. Familiemedl, med husarbeid u. hjemme g. Pensjon, formue ni. v.: Pensjon, trygd u. g Jrardeiere i byene u. g il]lever m. v. med formue... u. g Andre som lever av formue, u. rentenister m. v,.. g Føderåd u. g i :

302 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Menn. Stilling og sosialstilling Forsørgede: Offentlig forsørgede u. g Veldedig forsørgede u. g Elever m v. forsørget av en u. kolte private g. Andre forsørget av enkelte pri u. våte g. Andre forsørget av forskjellige u. private g. Uoppgitt levevei u. g ~ 0 o Alder 0 0 Q V i O0 r i

303 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Towns. Women. Stilling og sosialstilling Selvstendige. Ved jordbruk: Gdbrukere med leid hjelp.. u. g Gdbrukere uten leid hjelp.. u. g Småbrukere med leid hjelp.. u. g Småbrukere uten leid hjelp.. u. g Forpaktere, leilendinger med u. leid hjelp g. Forpaktere, leilendinger uten u. leid hjelp g. Oppdrettere av andre dyr uten u. leid hjelp g. Gartnere med leid hjelp... u. g Hage og fruktdyrkere u. g Ved skogbruk: Skogeiere u. g 0 0 Alder

304 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling Ved fiske og fangst: 0 Alder 0 Kiskere med leid hjelp u. g. alt Fiskere uten leid hjelp u. g alt Fiskere uoppgitt om med eller u. uten leid hjelp g. Andre selvstendige ved fiske u. med leid hjelp g alt Andre selvstendige ved fiske u. uten leid hjelp g. Ved industri in. v.: alt Selvstendige ved bergverksdrift u. g alt I I I I i i i i l l 0 ' L ' i" i I I I : ' ' '. ' I I I i l l I I I I I I I I I I I I I i, toto j i. I Selvstendige håndverkere med u. leid hjelp ved industri, byg g. ge og anleggsvirksomhet.. alt Selvstendige håndverkere uten u. leid hjelp ved industri, byg g. ge og anleggsvirksomhet.,.. alt Andre selvstendige med leid u. hjelp ved industri g. I to to 0 0 u 0 0 ^ r i i 0 Andre selvstendige uten leid u. hjelp ved industri g Andro selvstendige med leid u. hjelp ved bygge og anleggs g. virksomhet

305 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Andre selvstendige uten leid u. hjelpved bygge og anleggs g. virksomhet V ed forretningsvirksomhet: Agenter og kommisjonærer m. u. leid hjelp g. Agenter og kommisjonærer u. uten leid hjelp g. Grosserere med leid hjelp.... u. g Grosserere uten leid hjelp.... u. g Landhandlere med leid hjelp. u. g Landhandlere uten leid hjelp u. g Detaljister ellers med leid hjelp u. g Detaljister ellers uten leid hjelp u. g Diverse småhandlere u. g Selvstendige ved annen forret u. ningsvirksomhet g. I I I I I I I I I I I I I I I to i I I I to I l l I I I I I I I I I i to to I I I I I I I I I I I I I 0 i I I I co 0 I I I oo to co to l i l l i CO 00 i 0 r 00 0 o o o 0 0 0

306 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling Ved samferdsel: 0 0 Alder Jekteeiere u. g Andre selvstendige ved sjøfart u. og skipsmekling g. i Rutebileiere u. g alt Drosjeeiere u. g alt 0 0 Lastebileiere u g I Selvstendige ved annen Barn u. ferdsel g i". : Ved of og privat tjenesteyting: Privat praktiserende leger... u. g 0 Privat praktiserende tannleger u. g Privat praktiserende adv oka u. ter og sakførere g. Privat praktiserende arkitekter u. g 0 Forfattere, kunstnere... u g 0 0

307 to 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Andre selvstendige ved of og u. privat tjenesteyting g r CO CO ir* co co PH 0 00 Ved personlig tjenesteyting: Selvstendige ved hotell og u. restaurantdrift g. Selvstendige kokkekoner... u. g Selvstendige håndverkere ved u. personlig tjenesteyting... g. 0 0 Andre selvstendige ved person u. hg tjenesteyting g.. A. Kontorfunksjonærer. Private og of administrasjons funksjonærer: u. Direktører g. Disponenter u g Bestyrere u. g Soussjefer Kontorsjefer u g u g Salgssjefer, innkjøpssjefer.. u. g I I I I I I i I I I I I I

308 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosiaistilliiig 0 0 Alder Avdelingssjefer u. g 0 i \ 0 Hovedfookholdere \i g,).hovedkasserere u. g i.) 0 Revisorer u g 0 0! 0 > Hokholdere u g 0 0 m \ asserere u g " Isager sjef er u g i ~~ Sekretærer u g 0 o Fullmektiger u g Kontorister. u g Maskinskriversker, stenografer u. g 0 0 i\ 0 0 Lagerfunksjonau'er u. g ) > 0

309 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling Volontører u g Alder Admiriistrasjoiisfunksjonærer u. ved jord og skogbruk... g. 0 0 Administrasjonsfunksjonærer u. ved fiske m. v g. ved salg: f?utikkekspeditører u g Reisende u g i Selgere u. g.. Fag funksjonærer. Ved jordbruk: Agronomer. u g Fjøskontrollører u. g Gartnere.... u g 0 0 Tekniske fag funksjon ærer: Ingeniører u. g 0. Arkitekter.. u g 0

310 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling, Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 «r 0 0 Alder Kjemikere. u. g Teknikere og tegnere u. g Fag funksjonærer ved samferdsel : Telegrafister.. u g j 0 i! 0 0 i 0 to i to l l i 0 0 Telefonister... u. g Poståpnere Lærere: Professorer u g u g Dosenter, stipendiater in. v... u. g Lektorer og lærere i høyere u. almenskoler g 0 0 I l l to o 0 0 I l l I I I to i l l I I I I l t i l l I I I Folkeskolelærere u. g 0 0 i Andre ansatte lærere... u. g Fag funksjon ærer ved helsevesen tn.v.: u. Overleger g. 0 0 co I I I " ~~ i!

311 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 Alder 0 Distriktsleger.. u. g Andre ansatte leger u. g Ansatte tannleger u. g 0 Ansatte dyrleger u. g. Provisorer. u g Jordmødre u. g I I I > I I I I I I co to I I 0 co co o I 0 i ill 00 to Ill I III Massøser Forkynnere:. xx g. Mjsjonserer.... u. g Offiserer i Frelsesarméen... u. g Kunstnere: g forfattere.. u g. III p to to I I I to 0 co CO i III co I I I

312 i Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilliim j 0 i 0 Alder Kunstmalere og billedhoggere \i. g i". alt Musikere og sangere u. g alt Skuespillere Forskjellige (indre fagiuttlsjonærer: Korvaltere u g alt u g Konsulenter u. g Kontrollører alt u g Inspektører... u. g alt Advokater sakførere u. g Dommerfullmektiger i ri. v... u. g Hedaktører u g alt Journalister u g. I I I I I to to to I I I to I I I to i i o to x to to to co 0 0 KM 0 0 I I I co W co co i r i i I Ox CO I l l I i I I I coj co to to N, I I I i l l I I I I I I I I I III I

313 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 S 0 Alder Tollassistenter og tollkontrol u. lører g. Andre fagfunksjonærer i sjef u. stilliner... sr. > Andre fagfunksionsbrer u g og arbeidere. Jordbruksarbeidere : IBudeier... u. g f Hjemmeværende barn in. v. u. ved gdsdrift... g l : o Andre gdsarb. med kost.. u. g J. ' Andre gdsarb. uten kost.. u. g.! ved pelsdyroppdrett u. g ved oppdrett av u. andre dvr g ved gartneri og u. hagebruk g ved maskinstasjo u. ner ni v g j ~~

314 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling ved skogbruk og jakt: Skogsarbeidere u. g ved fiske m.v.: Fiskere. u g Andre arbeidere ved fiske og u. fangst g. ) i 0 ~i "I i o 0 Alder 0 i! i i i 0 ~ i 0 0 / / å n dverksa r heide re: Hakere u. g : Bokbindere. u. g boktrykkere u g!? 0 0 Andre håndverkere i gransk u. industri g. Buntmakere u. g Tredreiere ni. v u. g Fotografer u. g Frisører u. g T alt i L (H!! i ( i 0! o! : 0 0 j! 0 j! 0 i 0

315 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Gull og sølvsmeder u. g 0 0 Hanskemakere u. g Instrument makere (matem., u. opt., naut.) og brillemakere g. Andre instruinentmakere... u. g Kjole og drakt syersker... u. g 0 0 Korgmakere u. g Malere.. u. g Murere u. g Møbeltapetserere u. g Porteføljenuikere u. g 0 Possenientniakere u. g Pølsemakere og slaktere... u. g (

316 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstillintr Rørleggere u. g J! 0 i 0 ' : Alder ' j f i : alt Seilinakere n g alt ] j Skreddere u. g alt : Smeder u g alt i Snekkere n. g alt Tannteknikere vi. g alt u 0 Tømrere u. g f". : t^rmakere u g : alt Andre håndverkere u. g o i!! 0 Sjøfolk (inkl. ved antarktisk hvalfangst): l^okker til sjøs vi. g alt i Messepiker u g i alt i i

317 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Hvalfangstarbeidere i. n. a... u. g ndre transportarbeidere: Banevoktere u. g 0 Konduktører og billettselgere u. g 0 Stasjonsbetjenter u. g alt. ~ Laste og varebilsjåfører... u. g ~~ i Postbud u. g ved helsevesen: Oversøstre... u g 0 Sykepleiersker og elever... u. g ved servering, lønt husarbeid ni. v.: Kjøkkensjefer, hovmestere... u. g 0 Kjøkkenpersonale u. g Kokker (ikke til sjøs) u. g

318 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling Kelnere, serveringspersonale. u. g Tjenere ved hotell og passa u. sjerskip ni. v g Alder 0 0! I I I co 0 Husbestyrerinner og hush j el ti. per hos gdbrukere g. 0 0 Husbestyrerinner og hushjel u. per hos andre g. J Privatsjåfører in. v u. g Vaskekoner for forskjellige.. u. g.) 0 00 [0 0 CD O to 0 0 Andre med husarbeid for for u. skjellige g. alt 0 0 o Andre spesille earb eider stillinger: Maskinister i land u. g Inspektører, kontrollører... u. g i Elektrikere u. g 0 Mekanikere u. g o

319 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling Montører u. g Reparatører u g Laboranter u. g Syersker u. g Lagerarbeidere u. g Rengjøringspersonale u. g Vaktmenn. u. g Bud u. g Andre arbeidere ved: g 0 0 : Alder f 0 Ialt Malmgruver, stein og mineral u. brott m v g g. Ialt 0 0

320 0 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og kosiaistillirtg 0 0 Alder i +! Drikkevareindustri u. g!) l \ 0 0 Tobakksindustri u. g g Hekledningsindustri u g ~r 0 0 Treindustri u. g 0 (} Mobel og innredningsindustri u. g (i (i / Treforedlingsindustri.... u g Grafisk industri, forlag m. v.. u. g 0 > 0 ] I i 0 0 Lærindustri u. g / \ Gummi varemdustri... u. g 0 0 Kjemisk industri.... u g 0 0 i o 0 Jord og steinvareindustri... u. g 0 0 0!

321 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling Primær jern og metallindustri u. g 0 0 Alder Jern og metallvareindustri.. u. g Maskinindustri u. g 0 Elektroteknisk industri u. g Transportmiddelindustri... u. g 0 0 Diverse industri u. g Byggevirksomhet u. g 0 l Entreprenørvirksomhet u. g. o Annen anleggsvirksomhet... u. g Elektrisitets og gassforsjnning u. g 0 Vannforsyning og renovasjon u. g i 0

322 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 0 Alder Agenturvirksomhet, kommi u. sjons og engroshandel... g. Detaljhandel u. g Bankvesen m. v u. g Forsikringsselskaper og agen u. turer g Offentlig pensjons og trygde u. virksomhet..... g alt Eiendomsdrift... u g I Sjøfart... u g Tjenester i tilknytting til sjø u. fart g 0 Landtransport.. u g 0 Lufttransport... u g Lagring u g

323 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling Post, telefon, telegraf u. g Offentlig administrasjon... u. g Forsvar u. g Undervisning u. g Helse og veterinær vesen... u. g. 0 0 Alder Religiøst og humanitært arbeid u. g Forskjellig teknisk, merkantil u. og annen tjenesteyting.... g Underholdning m.v u. g 0 0 Hotell og restaurantdrift... u. g Vask, rengjøring og andre per u. sonlige tjenester g Uoppgitt næring u. g Uten yrke. 0 0 Husarbeid hjemme: Husmødre o 0 0

324 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder og ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og gosialstilling Familiemedlemmer i husmors u. sted hos gdbrukere g. Ar 0 Ar 0 Alder I 0 I to 0 + Familiemedlemmer i husmors u. sted ellers g Andre familiemedl. med hus u. arbeid hos gdbrukere.... g. ~~ J Familiemedlemmer med hus u. arbeid ellers g. Pensjon, formue m. v.; Pensjon, trygd u. g 0 to Oi 0 CO Gdeiere i byene u. g alt n i Klever in. v. med formue... u. g. r. o Andre som lever av formue, u. rentenister ni. v g Føderåd u. g. i Forsørgede: Offentlig forsørgede eie ver m. v. u. g ~ ~~ ~ Andre offentlig forsørgede.. u. g '

325 Tabell II (forts.). Personer og mer etter stilling, alder cg ekteskapelig stilling. Byer. Kvinner. Stilling og sosialstilling 0 [ 0 Alder Veldedig forsørgede u. g ~ 0 0 Elever m. v. forsørget av en u. kelte private.. g Andre forsørget av enkelte u. private g Andre forsørget av forskjellige u. private... g ~ U oppoitt levevei u g 0 0 0

326 Tabell III. Menn og mer etter Men years of age or more by main and Hovedyrke Main occupation og mer Total years of age or more Biyrke Secondary occupation Av dette med biyrke Of which with secondary occupation Gdbrukere Småbrukere Forpaktere m. v. Gdsbestyrere Gdsarbeid hjemme Jordbruksarb. Riket 0 0 Bygder Byer » B» B 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske in. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr.» selvst. arbeidende.» funksjonærer...» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgit A translation in English of the occupational groups is given on page.

327 hoved og biyrke, detaljerte oppgaver. secondary occupation, detailed figures. Biyrke Dyreoppdrett ellers 0 0 Fjøskontrollører Selvst. v/ maskinstasjoner ~ Tilsatte v/ rnaskinstasjoner o.l. Gartneri og hagebruk Fløtere Skogbruk ellers Jakt m.v. Fiske Sel og hvalfangst Bergverksdrift 0 0 Slaktere Kr. 0 0»B»B 0

328 Tabell III (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrko Bakere Arb. v/ hermetikkfabrikker Arb. v/ fisketilvirking Nærings og nytelsesmiddelindustri ellers Tekstilindustri Skomakere Skreddere Bekledningsindustri ellers Riket Bygder Byer.. I i I! 0 0»B»B 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske rn. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v. Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer...» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers. Land og lufttransport in.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgiti I 0 i? i i i 0 0 o s i!! J io! i i i I! j i 0

329 hoved og biyrke, detaljerte oppgaver. Tilsatte v/sag og høvlerier Bøkkere 0... Trehusflid 0 0 Treindustri ellers 0 Møbelsnekkere! o 0 Møbel og innredningsindustri ellers 0 0 Biyrke Treforedlingsindustri 0 0. Grafisk industri, forlag m. v. 0., Lærindustri 0 0 ty Kjemisk industri 0 Jord og steinindustri Smeder Nr. i / 0 0» n * B 0

330 0 Tabell III (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrke Jern og metallindustri ellers Maskinindustri Båtbyggere Transportmiddelindustri ellers Industri ellers Bygningsmalere Bygningssnekkere Tømmermenn Murere Riket 0 00 Bygder 0 0 Byer 0 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende. >> funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt q > ~

331 hoved og biyrke, detaljerte oppgaver. Biyrke Byggevirksomhet ellers 00 ~ Anleggsvirksomhet Kraftog vannforsyning 0 Agenturvirksomhet 0 0 Engroshandel Detaljhandel Bankvesen m. v ~ Forsikringsagenter 0 Forsikring ellers 0 0 Eiendomsdrift 00.. Skipsofflserer m. v. 0 0 Mannskap Nr. 0 0» R»B 0

332 Tabell III (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrke Tjenester tilknytn. il sjøfart Selvst. lastebilkjøring Lastebilsjåfører Selvst. v/annen landtransport Post, telegraf, telefon Tilsatte v/annen landtransport Samferdsel ellers Of adm. Forsvar Riket 0. 0! 00! ] 0 Bygder Byer i i i 0 i I :! i I 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn T> Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift in. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer >> arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer >> arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0»> tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skip so f fiser er og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport in.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd.. 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt 0 I 0 il 0 i 0 0 0! i i.. 0! j i! l <± I I I I i i / 0 o 00 0, 0 0 S U.> 0

333 hoved og biyrke, detaljerte oppgaver. Biyrke Undervisning 0 0 / Helse og veterinærvesen 0. ~ Kirkesangere, organister 0 Kirketjenere, gravere 0 o Emissærer 0 Q 0 Religiøst og hum. arb. ellers 0 ~~ 0 Revisorer 0 ] Underholdning Of og priv. tjenesteyting ellers Lønt huaarb. 0 > i Hotell og restaurantdrift 0 Vask, rengj. og andre pers. tjenester 0 ~ 0 Utilstrekkelig spes. biyrke f K!< f K e f * n i? f f ^ f r U. f i loi

334 Tabell IV. Menn og mer etter Men years of age or more by main and Hovedyrke Main occupation og mer Total years of age or more Av dette med! biyrke Of which with secondary occupation Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Biyrke Secondary occupation Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk 0 Østfold fylke Bver 0 Bygder » B» B 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende j» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt l j 0 0 A translation in English of the occupational groups is given on page. 0 ( K

335 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. secondary occupation and by counties. Biyrke Fiske og fangst Bergverksdrift m. v. Industri 0 Bygge og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning 0 Forretningsvirksomhet 00 Sjøtransport Annen samferdsel i 0 Offentlig administrasjon og forsvar i Offentlig og privat tjenesteyting 0 0 Personlig tjenesteyting Utilstrekkelig spesifisert biyrke Nr. 0 0» B» B 0

336 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hoved yrke z ' Av dette os? mer med biyrke I Gd ' brukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/jordbruk Gartneri og hagebruk Akershus fylke. 0! 0 I 0 Byer 00 j Bygder IJ 0! 0 0» R» B 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk ni. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt j 0J ]!! I : 0: ; :! 0! I 0J! 0 J J 0 i 0: 0! 0i j te 0 loj 0 0!! j IO! J! ;!! i 0 i 0 j ~" o. 0 0 Oslo 0 0

337 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Mske og fangst Bergverksdrift m. v. 0 0 Industri Bygge og anleggsvirksomhet ~ Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet Sjøtransport Annen samferdsel 0 r Offentlig administrasjon og forsvar " Offentlig og privat tjenesteyting 0 Personlig tjenesteyting 0 Utilstrekkelig spesifisert biyrke Nr. 0 0»B» B 0

338 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter i Biyrke Hovedyrke og mer Av dette med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk 0 Hedmark fylke 0 Byer 0 0 Bygder »B»B 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt I

339 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst. Bergverksdrift m. v. Industri 0 0 Byggeog anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet 0 0 Sjøtransport Annen samferdsel 0. Offentlig administrasjon og forsvar 0 '. Offentlig og privat tjenesteyting Personlig tjenesteyting 0 s» Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 Nr. 0 0»R»B 0

340 0 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Hovedyrke og mer Av dette med j biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Biyrke Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk 0 Oppland fylke ) 0 Byer Bygder 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende f» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt elter utilstrekkelig oppgitt J 0 l j 0J J o

341 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst Bergverksdrift m.v. Industri Byggeog anleggsvirksomhet IS Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet 0 0 Sjøtransport Annen samferdsel, Offentlig administrasjon ogforsvar I I Offentlig og privat tjenesteyting 0 Personlig tjenesteyting 0 Utilstrekkelig spesifisert biyrke Nr. 0 0»B»B 0

342 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Hovedyrke Av dette r og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Biyike Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/jordbruk Gartneri og hage bruk 0 Buskerud fylke Byer Bygder 0 0 I 00 I 0! i! 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende j» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt ! 0 o 0 0 i 0 ~ 0 I 0 0

343 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst Bergverksdrift m. v. Industri Bygge og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet Sjøtransport. I Annen samferdsel 0. Offentlig administrasjon og forsvar Offentlig og privat tjenesteyting, Personlig tjenesteyting Utilstrekkelig spesifisert biyrke ~

344 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Hovedyrke og mer i Av dette j med bivrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Biyrke Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk 0 Vestfold fylke Byer Bygder 0 0 0» B»B 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd. Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt 0' J j

345 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst 0 Bergverksdrift m.v. Industri 0 Bygge og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet Sjøtransport Annen samferdsel i Offentlig administrasjon og forsvar 0 Offentlig og privat tjenesteyting 0 Personlig tjenesteyting 0 Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0. Mr. 0 0»B» B 0

346 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrke Av dette med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk 0 Telemark fylke Byer.. Bygder » B» B 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift in. v Industri, selvst. næringsdrivende. )» selvst. arbeider de (» funksjonærer >> arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer...» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport ni.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgit : : i i

347 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst i Bergverksdrift m.v... Industri Bygge og anleggsvirksomhet 0 Kraft og vannforsyning 0 Forretningsvirksomhet Sjøtransport Annen samferdsel 0 0 Offentlig administrasjon og forsvar Offentlig og privat tjenesteyting 0 : Personlig tjenesteyting ] Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 0. ] Nr. 0 0» B» B 0

348 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrke Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/jordbruk Gartneri og hagebruk 0 AustAgder fylke. 0 0! Byer.. Bygder 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn » B»B 0 Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende j» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd.. Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt

349 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst Bergverksdrift m. v. Industri Bygge og anleggsvirksomhet 0 Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet Sjøtransport Annen samferdsel 0 Offentlig administrasjon og forsvar 0 Offentlig og privat tjenesteyting. 0 Personlig tjenesteyting Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 Nr. 0 0»B» B 0

350 0 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrkc Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk 0 VestAgder fylke 0 0 Byer Bygder 00 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende. )» selvst. arbeidende j» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsofflserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt

351 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst 0 00 Bergverksdrift m.v. ~ Industri Bygge og anleggsvirksomhet 0 0 Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet 0 0 Sjøtransport 0 0 : Annen samferdsel 0. Offentlig administrasjon og forsvar 0 Offentlig og privat tjenesteyting 0 Personlig tjenesteyting. Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 Nr. 0 0»B»B 0

352 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrke Av dette ogmerj J ne J biyrke i Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk Rogaland fylke Bver Bygder 0 0 Bygder: 0 0» B» B 0 Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende. ^» selvst. arbeidende j» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... IT oppgitt eller utilstrekkelig oppgiti OK

353 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst Berg verks Irift m.v. i ~ Industri. Byggeog anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning 0 Forretningsvirksomhet Sjøtransport 0. 0 Annen samferdsel 0 0 Offentlig administrasjon og forsvar 0. Offentlig og privat tjenesteyting 00 Personlig tjenesteyting.. Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 Kr. 0 0» B > B 0

354 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Hovedyrke Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Biyrke Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/jordbruk Gartneri og hagebruk Hordaland fylke 00 Byer Bygder 00 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt % Bergen 0

355 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst 0 0 Bergverksdrift m.v. 0 Industri 0 0 Byggeog anleggsvirksomhet 0 0 Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet ~ Sjøtransport Annen samferdsel Offentlig administrasjon og forsvar 0 Offentlig og privat tjenesteyting 0 0 Personlig tjenesteyting. 0 Utilstrekkelig spesifisert biyrke 00 Nr. 0 0»B»B 0

356 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Hovedyrke Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Biyrke Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk Sogn og Fjordane fylke 0 0 Byer Bygder »I» I 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende. * selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting, Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgiti , ' : 0i

357 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst i 0 0 Bergverksdrift m.v. Industri Byggeog anleggsvirksomhet ~ 0 Kraft og vannforsyning 0 Forretningsvirksomhet Sjøtransport Annen samferdsel ]0 0. Offentlig administrasjon og forsvar : Offentlig og privat tjenesteyting 0, Personlig tjenesteyting... Utilstrekkelig spesifisert biyrke Nr. ;. :. 0 0» B»B 0

358 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrke Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/jordbruk Gartneri og hagebruk Møre og Romsdal fylke 0 Byer 0 Bygder Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende j» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v... o B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt

359 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst 0 0 Bergverksdrift m.v. Industri 0 0 Byggeog anleggsvirksomhet 0 Kraft og vannforsyning 0 0. Forretningsvirksomhet 0 Sjøtransport > Annen samferdsel 0 Offentlig administrasjon og forsvar Offentlig og privat tjenesteyting 0 Personlig tjenesteyting Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 0 Nr. 0 0»B»B 0

360 0 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Hovedyrk» Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Biyrke Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartneri og hagebruk bruk og SørTrøndelag fylke Byer 0 i Bygder 0 0 i 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende J» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport rn.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt J J 0 J ; 0; 0J 0 0 J J 0! i looj i 0 J J 0!! 0 i t 0 j 0 ; 0 0! I 0 0 j I i! j I I ~! i i

361 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst Bergverksdrift m.v. i. Industri Byggeog anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning 0. Forretningsvirksomhet Sjøtransport Annen samferdsel Offentlig administrasjon og forsvar 0 0 Offentlig og privat tjenesteyting 0 Personlig tjenesteyting 0. 0 Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 0 Nr. 0 0»B»B 0

362 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Hovedyrke Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Biyrke Gdsarbeid hjemme Tilsatt Gartneri v/ jordbruk og hagebruk NordTrøndelag fylke Byer Bygder »B»B 0 Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende. )» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting. Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgit! O

363 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst Bergverksdrift m.v. Industri 0 0 Bygge og anleggsvirksomhet 0 0 Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet 0 Sjøtransport Annen samferdsel Offentlig administrasjon og forsvar Offentlig og privat tjenesteyting 0 0 Personlig tjenesteyting 0 Utilstrekkelig spesifisert biyrke Kr. 0 0»B» B 0

364 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Bi yrke Hovedvrko [Av dette og mer, me? biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt Gartneri v/ jord og hagebruk bruk Skogbruk og jakt i Nordland fylke Byer! 0 i IO 0 j j Bygder 0 i Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn i* Jordbruksarbeidere H Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende. \» selvst. arbeidende j» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt 0 0'i ; 0 0 i J 0 0 0! 00 J.. i J 0J I ! i ' j i : ; 0 i ] i *> I

365 hoved og biyrke» fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst Bergverksdrift m.v. 0 Industri Bygge og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Forretningsvirksomhet 0 Sjøtransport 0 Annen samferdsel Offentlig administrasjon og forsvar 0 OfTentlig og privat tjenesteyting Personlig tjenesteyting Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 0 Nr. o 0 0»B» B 0

366 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrke Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme rartneri og hage bruk Tilsatt v/ jordbruk Skogbruk og jakt Troms fylke 0 Byer Bygder Bygder: Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v 0 Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige 0» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr. Skipsofflserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v» B Herav lastebilkjøring Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting.» B Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... 0 Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt : 0 K «J

367 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Piske og fangst Bergverksdrift m.v. Industri Bygge og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning 0 Forretningsvirksomhet 0 0 Sjøtransport 0 Annen samferdsel 0 0 Offentlig administrasjon og forsvar 0 0 Offentlig og privat tjenesteyting, Personlig tjenesteyting Utilstrekkelig spesifisert biyrke 0 Nr. 0 0»B»B 0

368 Tabell IV (forts.). Menn og mer etter Biyrke Hovedyrke Av dette og mer med biyrke Gdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartnerij og hagebruk Skogbruk og jakt 0 Finnmark fylke 0 0 Bver Bygder 0 0 Bygder: 0 0 B» B 0 Gdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. v/ jordbruk m. v.... Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende.» selvst. arbeidende» funksjonærer,» arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr..» selvst. arbeidende.» funksjonærer» arbeidere... Kraft og vannforsyning Varehandel, selvstendige» tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring... Of adm. og forsvar Annen of og privat tjenesteyting Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd... Uoppgitt eller utilstrekkelig oppgit '

369 hoved og biyrke, fylkesoppgaver. Biyrke Fiske og fangst Bergverksdrift m.v. 0 Industri Bygge og anleggsvirksomhet Kraftog vannforsyning Forretningsvirksomhet Sjøtransport 0 0 Annen samferdsel 0 0 Offentlig administrasjon og forsvar 0. Offentlig og privat tjenesteyting Personlig tjenesteyting Utilstrekkeligspesiflsert biyrke 0 0 Nr. 0 0»B»B 0

370 0 Tabell V. Husmødre som hjelper hovedpersonen i hans yrke, fordelt etter mannens yrke. Housewives helping husband in his occupation, grouped according to occupation of husband Husmødre som hjelper Houseicives helping Husmødre som hjelper Housewives helping Mannens yrke Occupation of husband Total A v disse: I fjøs eller med gdsarb. Of which: With dairying or farmwork Mannens yrke Occupation of husband Total A v disse: I fjøs eller med gdsarb. Of which: With dairying or farmwork Bygder Rural districts.. Selvstendige. Uten yrke og uoppgitt Jordbruk Selvstendige, Av disse: Gdbrukere med leid hjelp Gdbrukere uten leid hjelp Småbrukere Andre selvstendige Skogbruk og jakt. Selvstendige Bygder (forts.) Bygge og anleggsvirksomhet, kraft og vannforsyning... Av dette: Entreprenører Annen byggevirksomhet.. Annen anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning. Selvstendige. Forretningsvirksomhet Av dette: Engros, agentur og kommisjonshandel Detaljhandel Annen forretningsvirksomh. Selvstendige Fiske og fangst. Selvstendige.. Funksj onærer Bergverksdrift, industri Av dette: Bergverksdrift Næringsmiddel, drikkevare og tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Treindustri Møbel og innredningsind.. Treforedlingsindustri Grafisk ind., lær og gummi vareindustri Kjemisk ind., kull og mineraloljeforedling Jord og steinvareindustri... Primær jern og metallind... Jern og metallvareindustri. Maskinind. og elektrotekn. industri Transportmiddelindustri... Diverse industri Selvstendige Samferdsel * Av dette: Sjøtransport, Landtransport m. v.., Post, telegraf, telefon Selvstendige Diverse tjenesteyting Av dette: Of administrasjon Undervisning Helsevesen Religiøst og humanitært arbeid. Annen of og priv. tj.yting. Hotell og restaurantdrift.. Annen pers. tjenesteyting.. Selvstendige. Uten yrke og uoppgitt Byer Towns Selvstendige Uten yrke og uoppgitt A translation in English of the subgroups in the text column is given on page.

371 Tabell V (forts.). Husmødre som hjelper hovedpersonen i hans yrke, fordelt etter mannens yrke. Husmødre som hjelper Husmødre som hjelper Mannens yrke Av disse: I fjøs eller med gdsarbeid Mannens yrke Av disse : I fjøs eller med gdsarbeid Byer (forts.) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Selvstendige Industri m. v Av dette: Næringsmiddelindustri Tekstil, bekledningsindustri Annen industri Bygge og anleggsvirksomh.. Kraft og vannforsyning.... Selvstendige Forretningsvirksomhet Av dette: Engroshandel Detaljhandel Byer (forts.) Annen forretningsvirksomhet Selvstendige Samferdsel... Selvstendige Diverse tjenesteyting Av dette: Helsevesen Annen of og priv. tj.yting.. Hotell og restaurantdrift.,. Annen personlig tj.yting... Selvstendige Uten yrke og uoppgitt... 00

372 Tabell VI. Husmødre som hjelper hovedpersonen i hans yrke, etter mannens næring, arbeidets art og fylker. Housewives helping husband in his occupation, by industry, kind of work and counties. Mannens næring Industry of husband Jord og skogbr. Agriculture and forestry Total Av disse: Hos selvst. v/ gdsdrift Of which: Farmers working on own account Fiske og fangst Fishing, whaling and sealing Industri m. v. Manufacturing etc. For retn. virksomhet Commerce Samferdsel Transport and communication Div. tjenesteyting Services Uten yrke og uoppg. yrke Without and unspecified occupation Riket The whole country 0 0 Hjelper til i fjøset Helping with dairying m. gdsarb Helping with farm work på kontoret Helping in the office... i butikken Helping in the shop... på ver kst Helping in the work shop. ellers Helping n. e. s Bygder Rural districts Hjelper til i fjøset med gdsarbeid på kontoret i butikken på verkstedet ellers Byer Towns Hjelper til i fjøset med gdsarbeid på kontoret i butikken på verkstedet ellers Bygdene fylkesvis Rural districts by counties Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark

373 Tabell VII. Hjemmeværende døtre med husarbeid som hjelper hovedpersonen i hans yrke, etter hovedpersonens næring, arbeidets art og fylker. Daughters doing housework also helping head of household in his occupation, by industry, kind of work and counties. Hovedpersonens næring. Industry of head of household Riket The whole country Hjelper til i fjøset Helping with dairying m. gdsarb Helping with farm work på kontoret Helping in the office... i butikken Helping in the shop ellers Helpinq n. e. s Bygder Rural districts Hjelper til i fjøset med gdsarbeid på kontoret i butikken ellers Byer Towns Hjelper til i fjøset med gdsarbeid på kontoret i butikken ellers Bygdene fylkesvis Rural districts by counties Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Jord og skogbr. Agriculture and forestry Total Av disse: Hos selvst. drift J which: Farmers working on own account Fiske og fangst whaling and Industri m. v. Manufacturing etc.! J 0 Forretningsvirksomhet Commerce Samferdsel Transport and communication 0 0 Div. tjenesteyting Services Uten yrke og uoppg. yrke Without and unspecified occupation

374 Appendix. English translation of industrial, occupational and status groups used in the tabulation. Abnormskoler og institutter. Administrasjonsfunksjonærer ved fiske. Administrasjonsfunksjonærer ved jordbruk og skogbruk. Advokater og sakførere. Agenter og kommisjonærer med leid hjelp. Agenter og kommisjonærer uten leid hjelp. Agenturvirksomhet, kommisjons og engroshandel. Agronomer. Aks j emeklere. Akvarie og fuglehandel. Aluminiumsverk. Andre. Andre ansatte leger. Andre ansatte lærere. Andre artikler til personlig bruk. Andre arbeidere ved fiske. Andre arbeidere ved skogbruk. Andre blikk var er. Andre detaljforretninger. Andre elektrotekniske fabrikker. Andre fagfunksjonærer. Andre fagfunksjonærer i sjefstilling. Andre fagfunksjonærer ved jordbruk og gartneri. Andre fam.medlemmer med husarbeid hos gdbrukere. Andre finansinstitus j oner. Andre forsørget av enkelte private. Andre forsørget av forskjellige private. Andre funksjonærer ved gdsdrift. Andre gdsarbeidere med kost. Andre gdsarbeidere uten kost. Andre håndverkere. Andre håndverkere i grafisk industri. Andre industrielle bedrifter. Andre instrumentmakere. Andre konsulenter. Andre kunstgj ødselfabrikker. Andre malmgruver. Andre maskiner og utstyr. Andre med husarbeid for forskjellige. Andre mineralbrott. Andre mineralmøller. Andre offentlig forsørgede. Schools and institutions for handicapped children. Executive employees in fishing. Executive employees in agriculture, livestock production and forestry. Barristers and sollicitors. Agents and commission agents, employers. Agents and commissioners working on own account. Agencies, commission and wholesale trade. Agronomists. Stockbrokers. Sale of birds and aquariums. Aluminium works. Others. Other physicians, employed. Other teachers, employed. Other articles for personal use. Other workers occupied in fishing. Other forestry and logging workers. Other tin goods. Retail trade not elsewhere classified. Electrotechnical factories n. e. c. Other professional employees. Other professional employees, administrative. Other professional employees in agriculture and gardening. Other family members doing housework at the farms. Other financial institutions. Others receiving support from certain private persons. Others receiving support from various private persons. Other salaried employees occupied in farming. Other farm workers with board. Other farm workers without board. Other craftsmen. Other craftsmen in printing industry. Other industrial establishments. Other instrument makers. Other technical advisers. Manu of commercial fertilizers, n. e. c. Other metal mines. Machinery and equipment n. e. c. Other persons doing housework for various employers. Other mineral quarrying. Grinding of other nonmetallic minerals. Others maintained by public funds.

375 Andre overordnede funksjonærer ved administrasjon. Andre personlige tjenester. Andre selvstendige med leid hjelp ved byggeanleggsvirksomhet. Andre selvstendige med leid hjelp ved industri. Andre selvstendige uten leid hjelp ved bygge og anleggsvirksomhet. Andre selvstendige uten leid hjelp ved industri. Andre selvstendige ved of og privat tjenesteyting. Andre selvstendige ved personlig tjenesteyting. Andre selvstendige ved sjøfart og skips mekling. Andre som lever av formue, rentenister m. v. Andre sportsartikkelfabrikker. Andre transportarbeidere. Andre trikotasjefabrikker. Andre undervisningsanstalter. Anlegg og vedlikehold av havner. Anlegg og vedlikehold av jernbaner og forstadsbaner. Anlegg og vedlikehold av telekommunikasjoner. Anlegg og vedlikehold av vann og kloakk. Anlegg og vedlikehold av veier og gater. Annen almen tjenesteyting. Annen anleggsvirksomhet. Annen bygge og anleggsvirksomhet. Annen detaljhandel. Annen engroshandel. Annen fornøyelse, sport. Annen forretningsmessig tjenesteyting. Annen frukt og grønnsakkonservering. Annen glassindustri. Annen grafisk industri. Annen hjelpe virksomhet for næringslivet. Annen ikkeforretningsmessig tjenesteyting. Annen jern og metallvareindustri. Annen jord og steinvareindustri. Annen kjemisk grunnindustri. Annen kjemisk industri. Annen maskinindustri. Annen olje og fettindustri. Annen primær metallindustri. Annen religiøs virksomhet. Annen samvirkehandel. Annen skatteinnkreving for staten. Annen skipsindustri. Annen trevareindustri. Annen undervisning. Annet helsestell. Ansatte dyrleger. Ansatte tannleger. Apotek. Apotekervarer. ved fløting. ved maskinstasjoner m. v. ved oppdrett av andre dyr. Other executive salaried employees in administration. Personal services n. e. c. Other employers in building and construction industries. Other industrial employers. Other own account workers in construction and building industries. Other industrial own account workers. Other employers in community and business services. Other employers in personal services. Other employers in water transport and shipbroking. Others living on income from capital etc. Manufacture of other sporting and athletic goods. Other transport workers. Other knitting mills. Miscellaneous schools and courses. Harbour, lighthouse and moleconstruction. Construction of railroads, railroad bridges and suburban railways. Construction of telecommunications. Waterworks and sewage construction. Road construction and maintenance. Community services n. e. c. Construction n. e. c. Building and construction n. e. c. Retail trade n. e. c. Wholesale trade n. e. c. Recreation services, except theatres and motion pictures. Technical and mercantile services. Preserving of fruits and vegetables n. e. c. Manufacture of glass and glass products. Printing and allied industries n. e. c. Business services n. e. c. Nonbusiness services n. e. c. Manufacture of metal products n. e. c. Manufacture of other nonmetallic mineral products. Manufacture of other basic industrial chemicals. Manufacture of other chemical products. Manufacture of machinery n. e. c. Manufacture of vegetable and animal oils and fats n. e. c. Other basic metal industries. Other religious activity. Cooperative associations n. e. c. Other tax collecting for the state. Ship building and repairing n. e. c. Manufacture of wooden products n. e. c. Educational services n. e. c. Other medical institutions. Veterinarians. Dentists. Drug stores. Drugs. Lumberjacks. Workers in agricultural machinery stations. Workers engaged in breeding of animals n.e.c.

376 ved pelsdyroppdrett. ved reindrift. ved selfangst. ved skogbruk og jakt. ved småhvalfangst. Arkitekter. Arkitektskont or. Artikler til ervervsmessig bruk. Auks j onsforretninger. Avdelingss j efer. A visredaks j oner. Bad (ikke medisinske). Bakere. Bakerier m. v. Bakerier og konditorier. Bakervarer. Bane og stasjonsmestere. Bane voktere. Banker m. v. Bankvesen m, v. Barnekonfeks j on. Begravelsesbyråer. Bekledningsindustri. Bensin. Berging, mudring, buksering m. v. Bergverk m. v. Bestyrere. Biler m. v. Bilreparasj ons verksteder. Billedskjærere, kunstdreiere o.. Billettører. Biskoper, prester, pastorer. Blandet agentur og uoppgitt. Blikkemballas j e. Blomster. Blomster, frø og så varer. Bokbindere. Bokholdere. Boktrykkere. Bomulls og kuiistsilkevarefabrikker. Br annkonst abler. Brannvesen. Brenne vinst il v irking. Brensel. Bud. Buntmakere. Bussjåfører. Butikkekspeditører. Byggevirksomhet. Bygging og reparasjon av stålskip. Bygging og reparasjon av treskip. Bygningsartikler m. v. Bygningsmaling og tapetsering. Bygningstapetserere. Bærplukkere m. v. Bøker. Bøkkere. Børsemakere. Børser. Børste og penselfabrikker. Bånd, elastikk og possementfabrikk^r. Båtsmenn. Damekon feks j on. Workers engaged in breeding of furbearing animals. Workers engaged in tending and breeding of reindeers. Workers engaged in seal hunting. Forestry, logging and hunting workers. Small whale hunting workers. Architects. Architect's office. Articles for industrial use. Auctioneering business. Chief of department. Editing of newspapers. Baths (not medical). Bakers. Manufacture of bakery products etc. Bakeries and confectioneries. Bakery products. Way and stationmasters. Signalmen. Banks etc. Banking business etc. Manufacture of children's garments. Undertakers establishments. Manufacture of footwear, other wearing apparel and made up textile goods. Gasoline. Salvage, dredging, towing etc. Mining and quarrying. Managers. Automobiles etc. Repair of motor vehicles. Wood carvers etc. Ticket sellers. Bishops, clergymen, ministers. Mixed agencies and agencies n. e. c. Manufacture of metal packing material. Flowers. Flowers, seeds etc. Bookbinders. Bookkeepers. Printers. Manufacture of cotton and rayon goods. Firemen. Fire services. Distilling, rectifying and blending of spirits. Fuel and lubricating oils. Messengers. Furriers. Bus drivers. Shop assistants. Building activity. Building and repairing of steel ships. Building and repairing of wooden ships. Building articles etc. Painting, paper hanging and decorating. Paperhangers. Berrypickers etc. Books. Coopers. Gunmakers. Stock Exchange. Manufacture of brooms and brushes. Manufact. of ribbons, elastic and trimmings. Boatswains. Manufacture of women's garments.

377 Dampskipsekspedisj oner. Danseskoler. Dekksgutter. Delikatessek j økken. Desinfeksjon og rottekrigskompanier. Detaljhandel. Detaljhandel ikke nærmere angitt. Detaljister ellers med leid hjelp. Detaljister ellers uten leid hjelp. Direktører. Disponenter. Distriktsleger. Diverse industri. Diverse industri ellers. Diverse lærindustri. Dommerfullmektiger m. v. Domstoler. Dosenter, stipendiater m. v. Drift av leie og forretningsgder (ikke gdeiere). Drift av sporveier og forstadsbaner. Drikke vareindustr i. Drosjebilsentraler. Drosjebiltransport m. v. Drosjeeiere. Drosjesjåfører. Dyrleger. Eiendomsdrift. Eiendomsmeklere. Eiere av maskinst as joner m. v. Elektrikere. Elektrisitetsforsyning. Elektrisk installasjon. Elektriske artikler og radio. Elektroteknisk industri. Elektroteknisk industri ellers. Elektrotekniske reparasj onsverksteder. Elever m. v. forsørget av enkelte private. Emissærer. Engroshandel ikke nærmere angitt. Entreprenører. Entreprenørvirksomhet. Shipping offices. Dancing schools. Deck boys. Provision dealer's. Disinfection etc. Betail trade. Retail trade unspecified. Retail dealers, employers. Retail dealers, own account workers. Directors. Managers. District physicians. Miscellaneous manufacturing industries. Miscellaneous manufact. industries n. e. c. Miscellaneous leather manufacturing. Deputy judges etc. Courts of justice. Associated professors, scholarship holders etc. Running of business houses and flathouses (houseowners not included). Tramway and suburban railway transport. Beverage industries. Taxi centrals. Taxi transport etc. Taxi owners. Taxi drivers. Veterinarians. Real estate. Real estate agents. Owners of agricultural machinery stations etc. Electricians. Electricity supply. Electric installation. Electric articles and radio. Manufacture of electric machinery, apparatus, appliances and supply. Manufacture of electrical products n. e. c. Electrotechnical repair shops. Students etc. receiving private assistance. Evangelists. Wholesale trade not specified. Building contractors. Building contractors' activity. Fagforeninger. Fagfunks j onærer. Fagfunksjonærer ved fiske. Fagfunksjonærer ved helsevesen m. v. Fagfunksjonærer ved samferdsel. Familiemedlemmer med gdsarbeid. Familiemedlemmer med husarbeid ellers. Fam.medlemmer med husarb. hos gdbr. Familiemedlemmer ved reindrift. Farge og maler var er. Farging og etterbehandling av tekstiler. Feiere. Feiing. Fergevirksomhet. Ferr oleger ings ver k. Film. Filmframstilling, filmutleie. Tradeunions. Professional salaried employees. Professional salaried employees in fishing. Pro sal. employees in medical and other health services. Professional employees in transport. Family members doing farm work. Family members doing housework n. e. c. Family members doing housework at the farms. Family members working with reindeer owners. Pigments and paints. Dyeing and finishing of textiles. Chimney sweepers. Chimney sweeping. Ferrying. Manufact. of ferroalloys. Motion picture production, distribution and projection. Motion picture product ion and distribution.

378 Fisk, og kjøtthermetikkfabrikker. Fisk og tran. Fisk og vilt. Fiskematkj økken. Fiske og sildesalslag. Fiskere. Fiskeredskaper. Fiskere med leid hjelp. Fiskere uoppgitt om med eller uten leid hjelp. Fiskere uten leid hjelp. Fiske tilvirkere. Fisketilvirking. F j ø skon tr ollører. Fly industri. Flyttebyråer, visergutt kontorer og spedis j onsforretninger. Fløtere. Fløting. Folke skolelæ rer e. Folkeskoler, framhaldsskoler, folkehøgskoler. Forfattere, kunstnere. Forlag ellers. og arbeidere. Forsikringsagenturer og avdelingskontorer. Forsikringsselskaper. Forskjellig teknisk, merkantil og annen tjenesteyting. Forskjellige andre fagfunksjonærer. Forsorgsvesen, forsorgshjem, gamlehjem. Forstmenn, skogmestere. Forstoffer, høy og halm. Forstoffer til gjødning. Forsvar. Forsvarsstaben. Forsørgede. Forvaltere, leilendinger. Fosseutbygging og oppdemming. Fotografer. Fotografiske artikler. Framstilling av møllesteiner, bryner og andre slipesteiner. Framstilling av verktøymaskiner. Frelsesarmeen. Frisører m. v. Frukt, konfekt, grønnsaker. Frukt og grønnsakhermetisering. Frukt Og grønnsakkonservering. Frukt og tobakk blandet. Frysing av fisk. Fullmektiger. Funks j onærer. ved dyreoppdrett. ved salg. Fylkes, herreds og bygartnere. Fyrbøtere til sjøs. Fyrbøtere på lokomotiv. Fyrbøtere, ikke ved samferdsel. Fyr og losvesen. Fyrstikkfabrikker. Fyrvoktere, fyrassistenter. Føderåd. Canning of fish and meat. Fish and fish liver oils. Fish and game. Other processing of fish. Cooperative associations for sale of fish and herring. Fishermen. Fishing gear. Fishermen, employers. Fishermen unspecified whether employers or own account workers. Fishermen working on own account. Fish processing workers. Fish processing. County cattle inspectors. Manufacture and repair of aircraft. Firms of removers, errandboys offices and forwarding agents. Lumberjacks. Floating. Primary school teachers. Primary and continuation schools. Authors and other creative artists. Other publishing activities. Foremen and workers. Insurance agencies and branchoffices. Insurance companies. Various technical, commercial and other services. Various other professional salaried employees. Public relief services. Foresters. Feeds, hay and straw. Feeds for fertilizing. Military defence services. The military defence staf Recipiants of economic assistance. Tenant farmers. Construction of electric power stations. Photographers, portrait and commercial photographic studios. Photographic articles. Manufact. of abrasives. Manufact. of machine tools. Salvation army. Men's and women's hairdressers etc. Fruits, sweets, vegetables. Canning of fruits and vegetables. Preserving of fruits and vegetables. Fruits and tobacco goods. Quickfreezing of fish. Head clerks. Salaried employees. Salaried employees in animal breeding. Salaried salesmen. Official gardeners in countries, rural districts and towns. Firemen in ships. Firemen in locomotives. Firemen, not in transport. Navigation, lighthouse and pilotage services. Manufact. of matches. Lighthousekeepers and assistants. Retired farmers living on farm after ceding it to future heir.

379 Garderobefargere, garn og klesfargere. Gartnere. Gartneri og hageeiere. Garvere. Garverier. Gassforsyning. Glassindustri. Galssmagasin, kjøkkenutstyr. Glassmestere, glasslipere og speilbeleggere. Glassmesterforretninger. Glass, porselen, kjøkkenutstyr. Glassverk. Gransk industri ellers. Grafisk industri, forlag ni. v. Grosserere. Grunnmur og planeringsarbeid. Gruvearbeidere. Gull og sølvsmeder. Gull og sølvvarer. Gull, sølv og plettvareindustri. Gummi var efabrikker. Gummivareindustri. Gdbrukere. Gdbrukere med leid hjelp. Gdbrukere uten leid hjelp. Gdeiere. Gdsarbeid hjemme. Gdsbestyrere. Hage og fruktdyrkere. Hamp, jute og linvarefabrikker. Handel med levende dyr. Handelsskoler og maskinskrivekurser. Hanskefabr ikker. Hanskemakere. Hatte og luefabr ikker. Havnevesen. Helsestell ellers. Helse og veterinær vesen. Herreekvipering. Hjemmeværende barn ved gdsdrift. Hjul og karosserimakere. Hotell og restaurantdrift. Hoteller, pensjonater m. v. Hovedbokholdere. Hovedkasserere. Husflid og broderier. Husflidsveving. Husgeråd, sportsartikler m. v. Hushjelper (ikke hos gdbrukere). Huslærere, guvernanter. Husmor og hushjelpskoler. H valsky ttere. Hæren. Høyere offiserer. Hånd verksarbeidere. Håndverkslærlinger. Håndverktøy, redskap og beslag. Idrettsforeninger og organisasjoner. Idrettslærere, trenere, skiskoler m. v. Idrettsplasser, tennishaller m. v. Industri m. v. Inkassobyråer og kredittopplysning. Wardrobe, yarn and clothes dyers. Gardeners. Gardeners and horticulturists. Tanners. Tanneries and leather finishing plants. Gas supply. Manufact. of glass and glass products. Department stores for glass and kitchen utensils. Glaziers, glasscutters. Glaziery. Glass, china, kitchen utensils. Manufact. of glass and glass products from raw materials. Allied industries. Printing, publishing and allied industries. Wholesale dealers. Foundation and levelling work. Mining workers. Gold and silversmiths. Gold and silverware. Manufact. of jewellery and related articles. Manufact. of rubber products. Manufact. of rubber products. Farmers. Farmers, employers. Farmers working on own account. Houseowners. Farmers' children working on the farm. House managers, farm managers. Horticulturists and fruit farmers. Manufact. of hamp, jute and linen goods. Trade with live animals. Commercial schools etc. Manufact. of gloves. Glovers. Manufact. of hats and caps. Port services. Health services n. e. c. Health and veterinary services. Men's clothing and outfitting. Farmers' children working on the farm. Wheelwrights and bodymakers. Hotels and restaurants. Hotels, rooming houses etc. Chief accountants. Main cashiers. Home craft industry embroideries. Artistic weaving. Household utilities, sporting equipment etc. Housemaids (not with farmers). Houseteachers, governesses. Domestic science schools. W halinggunners. The army. Executive officers. Craftsmen, workers. Craftsmen, apprentices. Manufact. of hand tools, implements and fittings. Athletic assosiations and organizations. Athletic teachers, trainers, skiing schools etc. Athletic grounds, lawn tennis halls etc. Manufacturing etc. Debtcollecting and commercial inquiry agencies.

380 0 Innkjøpslag for fiskeredskap. Innkjøpssjefer. Innredningsindustri. Inspektører. Instrumentmakerbedrifter. Instrumentmakere. Instrumentmakerverksteder. Isdrift. Isenkram, jernvarer. Ishavsskippere. Jakt. Jegere. Jekteeiere. Jekteførere. Jernbanedr ift. Jernbane og sporvognsindustri. Jernmalmgruver. Jern og metallvareindustri. Jern og stålstøperier. Jern, stål og metaller. Jordbruk. Jordbrukets innkjopslag for driftsmidler. Jordbruksarbeidere. Jord og steinvareindustri. Jord og steinvareindustri ellers. Journalister. Jungmenn. Juridisk tjenesteyting. Kaffe og te. Kalksteinsbrott. Kalksteinsmøller, kalk og mørtel verk. Kanal vesen. Karbid og cyanamidfabrikker. Karosserifabrikker. Kassefabrikker. Kasse og tønnefabrikker. Kasserere. Kelnere. Keramisk industri. Kinomatogr af drift. Kiosker for aviser m. v. Kirkegder og krematorier. Kjeks, knekkebrød og flatbrødfabrikker. Kjemikere. Kjemisk grunnindustri. Kjemisk industri. Kjemisk industri ellers. K j økkenpersonale. Kjøkkensjefer, hovmestero. Kjøtt og pølse varer. Klisj éanstalter. Knappefabrikker. Kokker (til sjøs). Kokker (ikke til sjøs). Kolonialvarer. Kommunal skatteinnkreving. Kommuneadm inist ras j on. Konduktører. Purchase associations for fishing gear. Buying managers. Manufacture of fixtures. Inspectors. Manufacture of instruments. Instrument makers. Manufact. of professional scientific, measuring and controlling instruments. Gathering of natural ice. Hardware. Polarskippers. Hunting. Hunters. Owners of small trading vessels. Mates on small trading vessels. Railway transport. Manufact. of railroad and tramway equipment. Iron ore mining. Manufact. of metal products except machinery and transport equipment. Iron and steel foundries. Iron, steel, metals. Agriculture and livestock production. Agricultural purchase assosiation for means of production. Workers in agriculture. Manufact. of nonmetallic mineral products except products of petroleum and coal. Manufact. of nonmetallic mineral products n. e. c. Journalists. Deck hands. Legal services. Coffe and tea. Limestone quarrying. Limestone mills, lime and mortar works. Canal services. Manufact. of calcium carbid and cyaiiamid. Manufact. of bodies for cars. Manufact. of cases. Manufact. of cases and casks. Cashiers. Waiters. Manufact. of pottery, china and earthenware. Cinemas. Bookstalls for newspaper etc. Church yards and crematories. Manufacture of bisquits and "dry" bakery products. Chemists. Manufact. of basic chemicals incl. fertilizers. Manufact. of chemical products. Manufact. of miscellaneous chemical products. Catering staf Kitchen chiefs, butlers. Meat and sausages. Electro typing and stereotyping. Manufact. of buttons. Cooks (at sea). Cooks (not at sea). Groceries. Local government tax collecting. Local government administration. Guards

381 Konfeksjonsfabrikker og skr edder ier. Kongehuset. Konsertbyråer. Konsulenter. Kontorister. Kontormaskiner og utstyr. Kontorsjefer. Kont or virksomhet i rederier. Kontrollører. Kopper og blikkslagere. Korgmakere. Korgmakerier. Korkindustri. Korn og mjøl. Korrespondanseskoler. Kortevarer. Kosmet ikkfabrikker. Kredittforeninger. Kringkasting. Kringkasting, teatre, orkestre. Kullgruver. Kull og mineraloljeforedling. Kunstmalere, billedhoggere. Kunst og antikviteter. Kvarts og feltspatbrott. Laboranter. Lagerfunksjonærer, arbeidere. Lagers jefer. Lagring. Landbruksemballas j e. Landbruksskoler, skog, meieri og gartnerskoler. Landhandlere med leid hjelp Landhandlere uten leid hjelp. Landhandlerier. Landtransport. Lastebileiere og lastebilsjåfører. Lastebiltransport, lastebilsentraler. Laste og lossearbeiderforeninger. Leger m. v. Lektorer, lærere. Lempere, smørere. Lensmannskontorer. Levende dyr. Loser, losoldermenn. Losjihus. Luftfor sv aret. Lufttransport. Lysfabrikker. Lærindustri. Lærvarefabrikker. Lærvarer. Malere. Malerforretninger. Maling og lakkfabrikker. Malmgruver. Manufaktur, trikotasje. Margarinfabrikker. Marsj andisehandlere. Maskinassistenter. Tailors and manufacture of wearing apparel exept footwear. Royal household, royal court. Concert agencies. Advisers. Office clerks. Business machines and equipment. Office managers. Shipowners' offices. Controllers. Copper and tinsmiths. Basket makers. Manufact. of basketwork. Manufact. of cork products. Grain and flour. Postal schools. Paper, toys and petty stationary. Manufact. of cosmetics and other toilet preparations. Loan associations. Broadcasting. Broadcasting, theatres and related services. Coal mining. Manufact. of products of petroleum and coal. Painters, sculptors. Art and antiquities. Quartz and feltspar quarrying. Laboratory assistants. Warehouse assistants, workers. Warehouse managers. Storage and warehousing. Agricultural packing. Agricultural schools etc. Country storekeepers, employers. Country storekeepers, own account workers. General country stores, Land transport. Owners of motor lorries, motor lorry drivers. Nonscheduled motor lorry transport etc. Dockers' trade unions. Medical practitioners etc. Teachers with final university degree and other teachers. Coal trimmers, greasers. District police superintendants. Live animals. Pilots, master pilots. Lodging houses. The air force. Air transport. Manufacture of candles. Manufact. of leather and leather products, except footwear. Manufact. of leather products except footwear and other wearing apparel. Leather products. Painters. Painters' shops. Manufact. of paints, varnishes and lacquers. Metal mining. ivssorted clothing and drapery goods. Manufacture of margarine. Mar chandiser s. Engineer assistants.

382 Maskinindustri. Maskinister. Maskinsjefer. Maskinskrivere, stenografer. Maskinskrivningskontor (avskrivning og kopiering). Maskinst as j oner. Massører. Materialer, maskiner, brensel. Matroser, lettmatroser. Meierier m. v. Mekanikere. Merkantil tjenesteyting. Messegutter. Metallstøperier. Militære skoler. Mineral vannfabrikk er m. v. Misjonærer. Mjølk og delikatesse. Montører. Motevarer. Motorfabrikker. Murere. Mur og byggmester virksomhet. Museer, biblioteker og botaniske hager m. v. Musikere, sangere. Musikkinstrumenter og grammofoner. Musikkinstrument industri. Musikkundervisning. Møbelarkitektkontor. Møbelindustr i. Møbel og innredningsindustri. Møbeltapetserere. Møbler, møbelstoffer, tepper. Møbler og forskjellige bruksgjenstander. Møbler og innbo. Møller m. v. Natt vaktkompani. Norsk diplomati og konsulat vesen. Næringsmiddelindustri ellers. Nærings og fagorganisasjoner. Nærings og nytelsesmidler. Nærings og arbeidsorganisasjoner. Offentlig administrasjon. Offentlig forsørgede elever. Offentlig og privat tjenestej^ting. Offentlig pensjons og trygde virksomhet. Offentlig trygde virksomhet. Offentlige pensjonskasser. Offiserer i Frelsesarmeen. Offiserer m. v. Offiserer og mannskap i innenriksfart. Offiserer og mannskap i utenriksfart. Olje og fettindustri. Omførselshandel med fisk og kjøtt. Omførselshandel med mjølk, grønnsaker og frukt. Oppdrettere av andre dyr. Manufact. of machinery except electric a machinery. Engineers. Chief engineers. Typewriters, stenographers. Typewriting and manifolding offices. Agricultural machinery stations. Masseurs. Materials, machines and fuel. Able seamen, ordinary seamen. Manufact. of dairy products etc. Mechanics. Mercantile services. Mess boys. Metal foundries. Military schools. Soft drinks and carbonated water production etc. Missionaries. Milk and delicacies. Fitters. Hats and millinery. Manufact. of internalcombustion engines. Masons. Bricklayers and builders. Museums, libraries and bot. gardens etc. Musicians, singers. Musical instruments and gramophones. Manufact. of musical instruments. Music schools. Furniture designers. Manufacture of furniture. Manufact. of furniture and fixtures. Upholsterers. Furniture, upholstery fabrics, carpets. Furniture and miscellaneous utilities. Furniture and fixtures. Manufacture of grain mill products. Night watch agencies. Norwegian diplomatic and consular services. Manufacture of miscellaneous food preparations. Trade associations and labour organizations. Foods, beverages and tobacco. Trade associations and unions. Government administration. Students maintained by public funds. Community and business services. Social insurance service. Social insurance. Public pension funds. Salvation Army officers. Officers etc. Officers and crew on ships in coastal transport. Officers and crew on ships in ocean transport. Manufact. of vegetable and animal oils and fats. Fish and meat hawkers. Milk, vegetables and fruit hawkers. Breeders of other animals.

383 Oppsynsmenn m. v. Orkestrer og musikere. Overleger. Overpleiere. Papir og pappemballasjefabrikker. Papir og pappvarefabrikker. Papir, papp og kartongfabrikker. Papirvarer. Paraplyer m. v. Paraplyfabrikker. Parfyme. Parkvesen. Pelsberederier. Pelsdyroppdrettere med leid hjelp. Pelsdyroppdrettere uten leid hjelp. Pelsverk. Pelsverk, buntmaker var er. Pensjon, trygd m. v. Personlig tjenesteyting. Petroleumsraffinering, framstill. og regenerering av smøreoljer. Politi og påtalemyndigheter ellers. Politi og rettsvesen. Politiske organisasjoner. Porselen og fajansefabrikker. Porteføljemakere. Porthandel, torghandel m. v. Porthandlere. Possementmakere. Post. Postbud. Poståpnere. Pottemakerier og andre keramiske fabr. Prester. Primær jern og metallindustri. Primær jern og stålindustri. Privat forsørgede. Privat praktiserende. Produksjon av akkumulatorer. Produksjon av andre maskiner. Produksjon av andre maskiner for industri. Produksjon av andre skipsmaskiner. Produksjon av asfalt og steinkulltjæreprodukter. Produksjon av blikkvarer. Produksjon av bygningsartikler m. v. Produksjon av bygningsartikler m. v. av tre (ikke innredninger). Produksjon av bygningsinnredninger av andre materialer. Produksjon av bygn.innredninger av tre. Produksjon av elektr. forbruksapparater. Produksjon av elektrotekn. produksjons og fordelingsmaterialer. Produksjon av farmasøytiske preparater. Produksjon av formstoffartikler ikke tatt med andre steder. Produksjon av forstoffer og form jøl (unntatt sildmjøl). Produksjon av gjerder, netting og metallduk. Inspectors etc. Orchestras and musicians. Chief physicians. Professional chief nurses. Manufact. of paper and paperboard containers. Manufact. og paper and paperboard products. Manufact. of paper, paperboard and cardboard. Paper. Umbrellas etc. Manufact. of umbrellas. Cosmetics. Public parks. Fur dressing. Breeders of furanimals, employers. Breeders of furanimals, own account workers. Furs. Furs, furrier's goods. Pensioners, old age pensioners etc. Personal services. Refining of petroleum, manufact. and regeneration of lubricating oils. Police and public prosecution n. e. c. Police and judicial services. Political organizations. Manufact. of china and fine earthenware. Portfoliomakers. Goods sold on open stalls or in the marketplace. Stall dealers. Trimmingmakers. Postal service. Postmen. Country postmasters. Manufact. of pottery and other earthenware. Clergymen. Basic iron and metal industries. Basic iron and steel industries. Persons receiving privat assistance. Private practitioners. Manufact. of accumulators. Manufact. of machinery n. e. c. Manufact. of other industrial machinery. Manufact. of other marine machinery. Manufact. of asphaltic felt and coal tar products. Manufact. of tin goods. Manufact. of building articles etc. Manufact. of building articles etc. of wood (except fixtures). Manufact. of building fixtures of other materials. Manufact. of building fixtures of wood. Manufact. of electrical consumption apparatus. Manufact. of electrical production and distribution equipment. Manufact. of pharmaceutical preparations. Manufact. of plastic products n. e. c. Manufact. of livestock feeds. Manufact. of fences, metal nettieng and wire cloth.

384 Produksjon av glødelamper, lysrør o.. Produksjon av kabler og ledninger. Produksjon av lampeskjermer. Produksjon av leketøy, suvenirer, jule tre pynt o.. Produksjon av maskinelt utstyr for hvalfangst. Produksjon av maskiner for ber verk og industri. Produksjon av maskiner for bygge og anleggsvirksomhet. Produksjon av maskiner for husholdning, butikk og kontor. Produksjon av maskiner for jordbruk og skogbruk. Produksjon av motorkjøretøyer. Produksjon av motorkjøretøyer og deler ellers. Produksjon av oljede og belagte tekstiler, linoleum m. v. Produksjon av optiske artikler og fotoutstyr. Produksjon av ryggsekker, seilduksvesker o.. Produksjon av sengeutstyr o.. Produksjon av sjoddi, vatt, stry o.. Produksjon av signal, radio og annet telemateriell. Produksjon av syntetiske fibrer, harpikser og formstoffer. Produksjon av tremjøl og treull. Produksjon av treull og sementplater. Professorer. Provisorer. Pølsemakere. Realskole og gymnas. Redaktører. Reineiere med leid hjelp. Reineiere uten leid hjelp. Reipslagere. Reipslagerier, fiskegarnsfabrikker o.. Reisebyråer m. v. Reisende. Reiseutstyr, vesker. Religiøst og humanitært arbeid. Renholdsverk. Reklame og annonsebyråer. Rengjøring og andre personlige tjenester. Rengj øringspersonale. Renserier og fargerier. Reparasjon av jernbane og sporvognsmateriell. Reparasjonsverksteder for maskiner. Reparatører. Revisjons og bokføringskontor. Revisorer. Rujernsverk, stål og valseverk. Rutebileiere. Rutebiltransport. Rørleggere. Rørleggervirksomhet. Rør og sanitærartikler. Sagbruk og høvlerier. Salgslag for jordbruksprodukter. Salgssjefer. S alm åker e. Manufact. of electric lamps etc. Manufact. of wires and cables. Manufact. of lampshades. Manufact. of toys, souvenirs, Christmas tree decorations etc. Manufact. of whaling industry machinery. Manufact. of mining and industrial machinery. Manufact. of building and construction machinery. Manufact. of household, shop and office machinery. Manufact. of agricultural and forestry machinery. Manufacture of motor vehicles. Manufact. of motor vehicles and parts n. e. e. Manufact. of impregnated and coated textiles, linoleum etc. Manufact. of optical instruments and photographic equipment. Manufact. of knapsacks, canvas bags, etc. Manufact. og bed furnishing etc. Manufact. of shoddy, wadding, tow etc. Manufact. of signaling, radio and other telecommunication equipment. Manufact. of synthetic fibres, resins and moulding powders. Manufact. of meal and wool from wood. Manufact. of woodwool cement products. Professors. Dispensers. Sausage makers. Secondary schools and colleges. Editors. Reindeer owners, employers. Reindeer owners, own account workers. Cordage makers. Cordage, rope and twine industries. Travel agencies etc. Commercial travellers. Leather goods. Religious and welfare services. Renovation. Advertising agencies. Cleaning and other personal services. Cleaning personnel. Cleaning and dyeing. Repairing of railroad and tram cars. Machinery repair shops. Repairmen. Auditing, accounting and bookkeeping. Accountants. Iron and steel works and rolling mills. Bus owners. Scheduled motor vehicle transport. Plumbers. Plumbing and heating installation. Piping and sanitary ware. Sawmills and planing mills. Agricultural marketing associations. Sales managers. Saddlers.

385 Samvirkehandel. Sand og grusdrift. Sandpapirfabrikker. Seilmakere. Sekkefabrikker. Sekretærer. Selfangst. Selgere. Selskapelige og sosiale foreninger. Selvstendige forskningsinstitutter. Selvstendige kokker, vedhoggere m. v... Selvstendige strikkersker m. v. S ementfabrikker. Sementstøperier og betongblanderier. Sentraladministrasjonen. Serveringspersonale. Sildolje og fiskemjølfabrikker. Sirkus, fornøyelsesparker, skytebaner. S j okoladekiosker. Sjokolade og dropsfabrikker. Sjøfart. Sjøforsvaret. Sjømannsskoler. Sjømenn i. n. a. Sjåfører. Skifabrikker. Skinn, huder og lær. Skipsførere. Skipsindustri. Skipsmeklervirksomhet. Skipsmekling. Skipsopphoggerier. Skofabrikker. Skogbestyrere. Skogbruk. Skogeiere. Skogfunksjonærer. Skogsarbeidere. Skomakere. Skoreparasj onsverksteder. Skotøy. Skreddere. Skredderier. Skuespillere. Slaktere. Slakterier m. v. Smeder. Smør, egg, ost. Smørere. Smør, ost, egg, landmannsprodukter. Småbrukere med leid hjelp. Småbrukere uten leid hjelp. Småhvalfangst. Snekkere. Soussjefer. Spinnerier, veverier m. v. Spisesteder, restauranter m. v. Sportsartikkelindustri. Sportsutstyr, våpen m. v. Sporvei. Sprengs t offabr ikker. Stasjonsbetjenter. Statsadministrasjon. Cooperative stores. Gravel and sand pits. Manufact. of sandpaper. Sailmakers. Manufact. of sacks. Secretaries. Sealing. Salesmen. Social organizations. Scientific research institutions. Cooks and woodchoppers etc. working on own account. Employers. Own account workers. Knitters etc. working on own account. Manufact. of cement (hydraulic). Manufact. of cement products. Central administration attached to the ministries. Waiters and waitresses. Herring oil and fish meal factories. Circuses, shooting galleries etc. Chocolate kiosks. Manufact. of cocoa, chocolate and sugar confectionary. Water transport. The marine defence. Seamen's schools. Seamen n. e. c. Drivers. Manufact. of skies. Skins, hides and leather. Shipmasters. Shipbuilding and repairing. Shipbroking firms. Ship brokers. Ship breaking yards. Manufact. of footwear. Forest managers. Forestry. Forest owners. Forestry employees. Forestry workers. Shoemakers. Repair of footwear. Footwear. Tailors. Tailor's shops. Actors. Butchers. Slaughterhouses etc. Smiths. Butter, eggs, cheese. Greasers. Butter, cheese, eggs and other agricultural products. Small farm holders, employers. Small farm holders working on own account. Small whale hunting. Joiners. Submanagers. Spinning, weaving and finishing of textiles. Restaurants, cafes etc. Manufacture of sporting and athletic goods. Sporting equipment, weapons etc. Tramway. Manufact. of explosives. Station officers. Central government administiation.

386 Statsbanker. Statskirken. Steinbrott. Steinhoggerier og sliperier. Steinvareindustri. Strømpefabrikker. Stuerter. Styrmenn. Sveisere med kost. Sveisere uten kost. Svovelkis og koppergruver. Syere. Sykehus og sanatoriet ni. v. Sykepleieartikler m. v. Sykepleiere, elever. Sykkelfabrikker. Sy kkelindustri. Sykkelreparas j onsverksteder. Symaskiner. Systuer og syersker. Søm av tekstilvarer ellers. Såpefabrikker. Tannleger. Tannteknikere. Tapetfabrikker. Tapetserforretninger. Teatre og skuespillere. Teglverk. Tegne, håndverks og husflidsskoler. Tegnere. Teknikere. Teknisk, merkantil og annen tjenesteyting. Teknisk tjenesteyting. Tekniske konsulenter. Tekniske skoler. Tekstilindustri. Tekstilvarer. bekledning. Telefon og telegra Telefonister. Telegrafister. Telegrambyråer. Tjenere ved hotell og passasjerskip ni. v. Tjenester ellers. Tjenester i tilknytting til sjøfart. Tjærepapp, vokspapirfabrikker o.. Tobakk og sigarer. Tobakksindustri. Tollassistenter. Tollkontrollører. Tollvesenet. Torghandlere. Torvdrift. Tr andamper ier. Tr ansp or t arbeidere. Transportmiddelindustri. Transportmiddelindustri ellers. Travbane, hippodrom m. v. Tredreiere. Treforedlingsindustri. TreforgyHere. Trehus og trekonstruksjoner. Treimpr egner ingsanlegg. Treindustri. State banks. The state church. Stone quarrying. Manufact. of cutstone and stone products. Stoneware manufacture. Manufact. of stockings. Stewards. Mates. Cowtenders with board. Cowtenders without board. Pyrite and copper ore mining. Seamstresses. Hospitals and sanatoria etc. Medical articles etc. Nurses, student nurses, professional. Manufact. of bicycles. Manufact. and repair of bicycles. Repair of bicycles. Sewing machines. Dressmakers' shops and dressmakers. Manufact. of other readymade textile goods. Manufact. of soap. Dentists. Dental mechanics. Manufact. of wallpaper. Paper hangers' shops. Theatres and actors. Manufact. of structural clay products. Handicraft and industrial schools. Draughtsmen. Technicians. Technical and business services, organizations etc. Technical services. Consulting engineers. Technical schools. Manufact. of textiles. Textiles and clothing. Telephone and telegraph services. Telephone operators. Telegraph operators. News agencies. Hotel and passenger ship servants etc. Water transport services n. e. c. Services related to water transport. Manufact. of tarred paper and waxed paper. Tobacco goods. Tobacco manufactures. Customs assistants. Customs controllers. The customs. Market place tradesmen. Peat digging and cutting. Fish liver oil factories. Transport workers. Manufact. of transport equipment. Manufact. and repair of transport equipment n. e. c. Racetracks. Wood turners. Manufact. of paper and paper products. Woodgilders. Prefabrication of wooden houses and structures. Wood preserving industries. Manufact. of wood and cork, except manufact. of furniture.

387 Treindustri ellers. Trekull og tretjærefabrikker. Trelast og tremasse. Trelast, tremasse, cellulose. Trerørfabrikker. Treskjærere. Tresliperier. Trikotas j efabrikker. Trygd. Trykkerier. Trådtrekkerier, trådstift og spikerfabr. Turbiler og bilutleie. Tvangsskoler. Tømmermålere. Tømrere. Tømring og snekring. Tønnefabrikker og bøkkere. Underholdning m. v. Universitet og høgskoler. Uoppgitt levevei. Uoppgitt næring. Uoppgitt sosialstilling. Urmakere. Urmakerverksteder. Ur m. v. Utenlandsk diplomati og konsulat vesen. Utleie av garasjer. Utleie av klær. Vaktmenn. Vaktmestere. Vannboring, diamantboring. Vannforsyning og renovasjon. Varehus. Vask, rengjøring og andre personlige tjenester. Vask, rengjøring, rensing m. v. Vaskerier, strykerier. Veldedig forsørgede. Veldedige inst it us j oner. Velferdsarbeid. Verksmestere. Verksted for formkling, galvanisering, emaljering m. v. Verksted for jern og platekonstruksjoner. Verksted for støpt handelsgods og bygningsgods av jern. Ve ter inærvesen. Vin og spirituosa. Vinduspusskompanier. Vinfabrikker. Vognførere ved sporvei. Volontører. Vulkaniser ings verksteder. Wallboardfabrikker. Yrkesskoler. Ølbryggerier. Manufact. of wooden products n. e. c. Manufact. of charcoal and woodtar. Wood and mech. woodpulp. Wood, mech. and chem. woodpulp. Manufact. of wooden pipes. Wood carvers. Manufact. of mechanical pulp. Knitting mills. Social insurance. Printing. Manufact. of wire and wire products. Hired motor coach transport. Forced schools. Timber measuring surveyors. Carpenters. Carpentering. Manufact. of casks, coopers. Recreation services. Universities and equivalent institutions. Activities unknown or not adequately described. Industry unspecified. Status unspecified. Watch makers. Manufact. and repair of watches. Watches, clocks etc. Foreign diplomatic and consular services. Garage renting. Costume renting. Watchmen. Caretakers, janitors. Water drilling, diamond drilling. Water and garbage services. Department stores primarily dealing in textiles and. clothing. Laundry, cleaning and other personal services. Laundries and laundry services, cleaning and dyeing. Laundries. Persons maintained by charity. Charitable institutions. Welfare activity. Works managers. Workshops for galvanizing nickelplating etc. Workshops for iron and sheet iron constructions. Workshops for moulded commercial and building goods. Veterinary services. Wines and liqueurs. Window cleaning. Wine production. Tram drivers. Trainees. Vulcanizing. Manufact. of wallboards etc. Vocational schools. Breweries and manufact. of malt.

388