MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 18:00

Transkript

1 side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 18:00 Medlemmene innkalles med dette til overnevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 125/17 17/929 NY LEGEVAKT FOR GJØVIKREGIONEN 126/17 15/1646 HOVLI OMSORGSSENTER 127/17 15/1646 VALG AV ENERGIBÆRER HOVLI 128/17 17/1295 LOKALER FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN 129/17 17/1169 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I SØNDRE LAND KOMMUNE Hov, 6.september 2017, Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær Hovsbakken 1, 2860 Hov Telefon: E-post: epost@sondre-land.kommune.no Bankgiro: Org. nr.:

2 Sak 125/17 NY LEGEVAKT FOR GJØVIKREGIONEN Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 17/929 Saksnr.: Utvalg Møtedato 125/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Søndre Land kommune gir tilslutning til planene om utbygging av interkommunal legevakt ved Sykehuset Innlandet (SI) Gjøvik som angitt i skisseprosjekt og kostnadsoverslag. 2. Søndre Land kommune godkjenner intensjonsavtale mellom Gjøvik kommune og SI om utbygging av interkommunal legevakt på SIs grunn og i SIs bygg. Rådmannen i Gjøvik gis fullmakt til å inngå nødvendige leieavtaler o.l. i tråd med intensjonsavtalen. 3. Gjøvik kommune påtar seg byggherreansvaret for utbyggingen. 4. Søndre Land kommune forplikter seg til å forskuttere sin andel av utbyggingskostnaden, anslått til ca kroner eks. mva, gjennom bruk av disposisjonsfond. 5. Søndre Land kommune forplikter seg til å finansiere sin andel av flyttekostnader og investering i inventar og utstyr, herunder også ekstrautgifter til midlertidige legevaktlokaler i byggeperioden, anslått til ca kroner inkl. mva, gjennom bruk av disposisjonsfond. 6. Søndre Land kommune forplikter seg til å finansiere sin andel av økt husleie, anslått til ca kroner, fra det tidspunkt legevakten er utbygd. Økt husleie dekkes innenfor rammene til helse og omsorg. Vedlegg: For alternativ 1, Utbygging på Sykehuset Innlandet Gjøvik Skisseprosjekt for ombygging og tilbygg, samt kostnadsoverslag Intensjonsavtale mellom Gjøvik Interkommunale legevakt og Sykehuset Innlandet HF For alternativ 2, Ombygging på Haugtun omsorgssenter Skisseprosjekt for ombygging, samt kostnadsoverslag For begge alternativene Gjeldende avtale om samarbeid om legevaktstjenester Mottatt innspill fra fagrådet Mottatt innspill fra tillitsvalgte ved legevakten Bakgrunn: Gjøvik Interkommunale legevakt (GIL) er et samarbeid mellom kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gran og Lunner. Samarbeidet er organisert som et vertskommunesamarbeid, hvor Gjøvik er vertskommune. Et fagråd med deltakere fra alle kommunene drøfter jevnlig drifts- og utviklingsspørsmål ved legevakten. Side 2 av 16

3 Sak 125/17 Utgiftene ved legevakten fordeles mellom deltakende kommuner etter følgende fordelingsnøkkel: Gjøvik kommune 36 % Østre Toten kommune 18 % Vestre Toten kommune 16 % Søndre Land kommune 6 % Nordre Land kommune 7 % Gran kommune 10 % Lunner kommune 7 % GIL disponerer i dag ca 200 m2 netto i Sykehuset Innlandet (SI) Gjøvik. Legevakten sliter med plassmangel, og de fysiske rammene for mottak av ambulanser lite egnet. Legevakten er underdimensjonert i forhold til de krav og belastninger som foreligger. Kapasitetsbelastninger som følge av legevaktens rolle i forhold til Medisinsk Nødnett er kommet i tillegg. Bemanningsfaktoren for både sykepleiere og leger er økt for å møte de mange utfordringene. Det har forsterket plassmangelen ytterligere. Dagens pasientmottak skjermer ikke alvorlig syke fra ordinære selvgående legevaktpasienter. Ved ankomst av flere ambulanser samtidig overskrides regelmessig grenser for faglig og etisk forsvarlighet. I forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus gis kommunen ansvar for: o Samhandling i akuttmedisinsk kjede og samordnet koordinert innsats med andre nødetater ( 4) og definisjon av medisinsk nødmeldetjeneste ( 6) o Etablering og drift av et fast legevaktsnummer som er betjent hele døgnet ( 7) o Kommunikasjonsberedskap døgnet rundt ( 7) o Innholdet i legevaktsentral ( 10) o Definisjon av legevaktsordning og døgnkontinuerlige oppgaver knyttet til ordningen ( 12 ) Den nye legevaktsforskriften ble gjeldende fra januar Legevaktsforskriften underbygger behovet for utbygging av GIL. Kommunen har plikt til å sørge for at legevakten har tilstrekkelig bemanning, nødvendig kompetanse og utstyr. Dette betinger blant annet å legge til rette for at leger og annet helsepersonell kan føle seg trygge på vakt. Et akuttrom for ambulansemottak er svært nødvendig. Nåværende rom er små og det er vanskelig å komme rundt bårene. På travle døgn mottar GIL ambulanser via akuttmottaket. Det er også nødvendig med et egnet rom med egen inngang for pasienter som er utagerende, psykotiske og som følges av politiet. I tillegg trengs et observasjonsrom hvor pasientene kan ligge under tilsyn noen timer. Avklaringer i observasjonstiden skal gi en mer forsvarlig konklusjon mht om pasienten kan sendes hjem, overføres til kommunal akutt døgnplass eller må innlegges. Pr i dag blir flere lagt inn på sykehus som en konsekvens av mangel på mulighet til observasjon og avklaring. Side 3 av 16

4 Sak 125/17 Det er også behov for større vaktrom/nødnettsentral med henvendelsesluke, adskilt inngang for gående pasienter og ambulanser, hvilerom for legene, kontor for avdelingssykepleier og legevaktsoverlege samt plass til utstyr. Hvilerom er spesielt viktig for legene fra Hadelands- og Land-kommunene som nå kjører langt rett etter nattevakt. Alternativ 1 Utvidelse og påbygg ved SI Gjøvik Det ble allerede høsten 2013 enighet i styringsgruppen ved GIL om å se på mulige løsninger for utvidelse. En intensjonsavtale mellom SI og Gjøvik kommune som vertskommune ble underskrevet. Intensjonsavtalen ble lagt fram i Hovedutvalg for Helse, Omsorg og Velferd den 11. november 2013, sak 13/3773-1, og tatt til orientering. Saken har tatt lang tid. Det har vært ønskelig å få rom til utvidelsen innenfor sykehusets vegger, men etter flere runder med utredninger og avklaringer er det nå klart at dette ikke er mulig. SI har nå utarbeidet et nytt skisseprosjekt som omfatter ombygging og tilbygg. Forslaget innebærer et påbygg nordover fra eksisterende areal, samt utvidelse av disponibelt areal inne i sykehuset. Til sammen blir ombygd og påbygd legevakt på 373 m2, som vil gi en velfungerende legevakt (se vedlegg). Det er utarbeidet et kostnadsoverslag for dette prosjektet, og det er administrativ enighet mellom SI og Gjøvik kommune om innholdet i en ny intensjonsavtale for et slikt prosjekt. Ved ombygging og påbygg ved SI Gjøvik vil ny legevakt tidligst kunne stå ferdig senhøsten I deler av byggeperioden vil legevakta måtte flytte til midlertidige lokaler. Økonomi Skisseprosjektet er utarbeidet av eiendomsavdelingen ved SI i samarbeid med Arkitektkontoret Atelier 4 AS. Kostnadskalkylen som foreligger viser en prosjektkostnad på ca 20 mill. kroner inkl. mva. I tillegg kommer en usikkerhetsmargin på 20 %. Det høye kostnadsanslaget og den høye usikkerheten skyldes at sykehuset har mye og kritisk teknisk infrastruktur i direkte tilknytning til legevaktarealene. Dette er også årsaken til at kommunen ikke kan eie legevaktlokalene. I tillegg til kostnadene i kalkylen må det påregnes innkjøp av noe nytt inventar og utstyr, samt ekstra kostnader til lokaler og flytting i byggeperioden. Dette er ikke kostnadsberegnet, men rådmannen anslår at det vil kunne utgjøre ca 2 mill. kroner inkl. mva. Rådmannen har jobbet med å finne en løsning som gjør at kommunene kan få refundert merverdiavgift. Løsningen, som er forelagt revisjonen, innebærer at Gjøvik kommune er byggherre og vil motta alle fakturaer. Det er likevel sykehuset som er eier av bygget. Kommunen vil engasjere prosjektleder for ombyggingen fra sykehuset. Denne løsningen innebærer at prosjektkostnaden etter mva-refusjon vil bli ca 16 mill. kroner + 20 % usikkerhetsmargin. Side 4 av 16

5 Sak 125/17 SI har ikke midler disponible til å gjennomføre en slik investering. Den vil derfor måtte finansieres av kommunene. Kommunene har ikke anledning til å ta opp lån for å gjennomføre en investering på andres eiendom, dvs at kostnadene ikke kan tas over investeringsbudsjettet. Dette innebærer at legevaktkommunene må forskuttere investeringskostnaden over driftsbudsjettet eller fra frie driftsfond. Det forskutterte investeringsbeløpet vil tilbakebetales kommunene i form av at kommunene ikke må betale «husleie» for investeringskostnaden i en nedbetalingsperiode på 30 år. Årlig nedbetaling utgjør da ca kroner. Det inngår ikke renter i denne beregningen. Denne nedbetalingen/tilbakebetalingen av forskuttert investering får ingen likviditetsmessig effekt for kommunene. Kommunene må imidlertid betale normal husleie for driften av lokalene, dvs for renhold, energi og vedlikehold. Dette utgjør vel kroner pr kvadratmeter pr år, dvs ca kroner pr år. Til sammenlikning betaler legevakta i dag ca kroner pr år i total husleie. For Søndre Lands del vil alternativet med ombygging og påbygg av legevakt ved sykehuset innebære en engangskostnad over drift på ca 1,2 mill. kroner (utbygging) kroner (flyttekostnader) = 1,32 mill. kroner i 2018, samt årlig husleie for drift av lokalene på ca kroner, en økning på ca kroner. Legevakt ved SI Gjøvik Gjøvik interkommunale legevakt Søndre Land kommunes andel Investering inkl. mva 20 mill. kroner 1,2 mill. kroner Investering eks. mva 16 mill. kroner kroner Årlig nedbetaling av investeringen kroner kroner Flyttekostnader, inventar, utstyr, midlertidige lokaler, inkl. mva 2 mill. kroner kroner Ny årlig husleie drift lokaler kroner kroner Dagens årlige husleie kroner kroner På grunn av usikkerhet knyttet til framtidig sykehusstruktur og framtidig bruk av Gjøvik sykehus er det i intensjonsavtalen lagt inn en mulighet for begge parter til å tre ut av avtalen med to års oppsigelse, men tidligst etter 15 år. Ved uttreden av avtalen etter 15 år vil SI utbetale et engangsbeløp til kommunene på halvparten av den forskutterte investeringen, dvs trolig ca 8 mill. kroner. Dette tilsvarer den delen av forskuttert investering som det gjenstår å nedbetale. (Forutsetninger: Investering 16 mill. kroner, 30 års nedbetaling, ingen rente). Alternativ 2 Ombygging på Haugtun Omsorgssenter Rådmannen har fått utarbeidet et skisseprosjekt for lokalisering av legevakta på Haugtun omsorgssenter. Side 5 av 16

6 Sak 125/17 Skissen viser en ombygging av 1. etg på Haugtun, til høyre for hovedinngangen til omsorgssenteret. Det innebærer at de som benytter disse lokalene i dag må flytte til andre kontorlokaler i byen. Dette er bl.a. hjemmetjenesten og tilrettelagte tjenester. Legevakta vil ikke gå på bekostning av noen av sykehjemsplassene på Haugtun. Arealet utgjør ca 380 m2. Det vil bli egen inngang til legevakta og i tillegg separate innganger for ambulanse og for pasienter som er utagerende/psykotiske og som følges av politiet. Skissetegningene tar hensyn til behovene for oversiktlige lokaler som gjør det mulig å betjene vaktrom, radioterminalene, telefoner, laboratoriet og pasientrommene med dagens bemanning. Løsningen vil gi en velfungerende legevakt som er minst like godt tilpasset behovet som en ombygging/påbygg ved sykehuset. Lokalene vil kunne stå ferdige til sommeren 2018, og det vil ikke være behov for midlertidige lokaler for legevakta i byggeperioden. Det vil være tilfredsstillende parkeringsforhold ved Haugtun, spesielt når det nye parkeringshuset som bygges i sammenheng med nye studentboliger i Røverdalen er klart i august Økonomi Skisseprosjektet er gjort av eiendomsavdelingen i Gjøvik kommune i samarbeid med JAF arkitekter som i sin tid tegnet Haugtun omsorgssenter. Sektor helse og omsorg, herunder bl.a. legevaktsoverlege, har bistått. Kostnadene ved ombyggingen er stipulert til ca 10 mill. kroner inkl. mva, dvs 8 mill. kroner eks. mva. I tillegg til kostnadene i kalkylen må det påregnes innkjøp av noe nytt inventar og utstyr, bl.a. eget laboratorieutstyr for analyse av blodprøver. Rådmannen anslår at dette vil utgjøre ca 1 mill. kroner. Gjøvik kommune vil være eier og byggherre. Investeringen vil finansieres over investeringsbudsjettet til Gjøvik kommune med låneopptak. Det vil ikke være behov for at kommunene må forskuttere noe over driftsbudsjettet/frie driftsfond. Årlig husleie for drift av lokalene vil utgjøre kroner, dvs det samme som på sykehuset. I tillegg vil nedbetaling av investeringen utgjøre kroner pr år. (Forutsetninger: Investering 8 mill. kroner, 30 års annuitet, 2,0 % rente). Samlet utgjør da årlig husleie ca kroner, hvorav Søndre Land kommunes andel er ca kroner. Gjøvik kommune vil inngå en leieavtale med Gjøvik interkommunale legevakt på 15 år med mulighet til forlengelse. Vurdering: Side 6 av 16

7 Sak 125/17 I løpet av de siste tiårene har det skjedd store forandringer i legevaktsarbeidet. Lover og forskrifter er strammet inn, forventningene fra publikum og pågangen på legevakten har økt betydelig. Det er nødvendig å motta, diagnostisere og behandle pasienter hurtig, effektivt, forsvarlig og tilfredsstillende både for personalet og pasientene. Dagens situasjon er ikke forsvarlig, og rådmannen mener at legevakten må få bedre lokaler så raskt som mulig. Faglige hensyn ved utbygging på sykehuset Fordeler ved å være ved sykehuset: Det har vært gjensidig nytte av samlokalisering i sykehusets lokaler, ikke minst mht rasjonell bruk av ambulansetjenester og umiddelbar respons ved hjerte-lunge stans. Kritisk syke pasienter kan hurtig overføres akuttmottaket fra legevakten. Legevakten har hatt tilgang på blodprøvetaking fra sentrallaboratoriet og sterilisering av utstyr. Beliggenheten gir mulighet til å vurdere pasienter i samråd med sykehusleger. Ulemper ved å være ved sykehuset: Samarbeidet med SI er ikke alltid optimalt. Noen pasienter bringes til legevakt av ambulanser selv om deres problemstillinger ikke er tilhørende legevakten, dvs at pasienter tar en omvei innom legevakten på vei til akuttmottaket. Mangelfull parkering for leger i utrykning, personal, pasienter og pårørende. Legevakten må midlertidig flytte til andre lokaler i byggeperioden. Samarbeidet i forhold til noen tjenester, som tilgang til å lese røntgensvar på GIL, er opphørt grunnet regelendringer i SI. Faglige hensyn ved ombygging på Haugtun Fordeler ved å være på Haugtun: Legevakten vil være mindre sårbar for samarbeidsproblemer med SI, herunder ha full råderett over eget utstyr og lokaler. Gjøvik kommune har kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser), korttids sykehjemsplasser og andre spesialiserte enheter lokalisert på Haugtun. Legevakten slipper å flytte til midlertidige lokaler i byggeperioden. Det vil være tilfredsstillende parkeringsmuligheter. Ulemper ved å være på Haugtun: Avstanden til sykehuset vil utgjøre et tidstap for kritisk syke. Det vil bli økt transport for pasienter som skal legges inn på sykehuset. Det blir vanskeligere å vurdere pasienter i samråd med sykehusleger. Det må investeres i bedre laboratorieutstyr. De tjenestene som i dag benytter kontorene som tenkes ombygd til legevakt må leie kontorlokaler i byen. Side 7 av 16

8 Sak 125/17 Andre faglige og samfunnsmessige forhold Vernetjenesten har noen innsigelser i forhold til uro for pasientene som bor på Haugtun omsorgssenter. Det gjelder støy rundt utagerende pasienter og pasienter som kommer med politiet. Rådmannen har vurdert dette, og mener at dette ikke vil bli et betydelig problem da det skal tilrettelegges med eget rom for denne typen pasienter. Det skal også være egen inngang for politiets pasienter. Rådmannen ser heller ikke at dette vil være et større problem på Haugtun enn det er på sykehuset som har enda sykere pasienter. I prosjektet på Haugtun vil det også være egen inngang for ambulanser, slik at også disse pasientene får den nødvendige skjerming. Haugtun ligger nærmere sentrumskjernen i Gjøvik enn sykehuset gjør. Om dette er en ulempe eller en fordel avhenger av perspektivet. For pasientene er kort avstand normalt en fordel, men nærheten kan også øke pågangen fra pasienter som egentlig ikke har behov for å gå til legevakt. Lokalisering nærmere sentrumskjernen kan gjøre det mer aktuelt å være tilknyttet en vektertjeneste. Legevaktens lokalisering på Gjøvik sykehus har etter rådmannens vurdering kun beskjeden betydning i diskusjonen om framtidig sykehusstruktur i Innlandet. Økonomi Økonomisk er alternativet på Haugtun klart best. Investeringen er kun halvparten av investeringen på sykehuset. Samtidig slipper kommunene å forskuttere investeringen over driftsbudsjettet/frie driftsfond, men betaler renter og avdrag gjennom husleien. Konklusjon og anbefaling Medisinskfaglig mener rådmannen at lokalisering ved sykehuset er å foretrekke. Spesielt gjelder dette for tidskritiske situasjoner der akuttmedisinsk hjelp er nødvendig. Det er også praktisk for pasienter som skal legges inn på sykehuset og vil spare transport for disse. Alternativet på Haugtun vil også være medisinskfaglig godt, med gode arbeidsforhold for de ansatte og sentral beliggenhet med gode lokaler og parkering for pasienter og pårørende. Den korte avstanden til sykehuset gjør at nødvendige innleggelser vil skje raskt. Økonomisk er Haugtun det beste alternativet. Investeringen kan gjennomføres til halv pris av alternativet på sykehuset, og investeringen vil ikke måtte forskutteres over driftsbudsjettet/frie driftsfond. Etter en helhetsvurdering der de tidskritiske, akuttmedisinske situasjonene tillegges avgjørende vekt, anbefaler rådmannen at legevakta bygges ut ved SI Gjøvik. Det er en forutsetning for konklusjon og innstilling at styret ved SI godkjenner intensjonsavtalen og utbyggingsprosjektet, og rådmannen tar derfor forbehold om at styret i SI vil gi slik godkjenning. Side 8 av 16

9 Side 9 av 16 Sak 125/17

10 Sak 126/17 HOVLI OMSORGSSENTER Saksbehandler: Odd Syversen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/1646 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner at Hovli omsorgssenter prosjekteres med 40 institusjonsplasser og 50 boliger med heldøgns tjenester. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Hovli omsorgssenter har vært under prosjektering en tid. Etter vedtak i kommunestyret har det vært planlagt 90 plasser, 24 institusjonsplasser og 66 boliger med heldøgns tjenester. Husbanken oppfordret til å vurdere om 24 institusjonsplasser var i minste laget. På denne bakgrunn ble det gjort en ny intern vurdering. Denne resulterte i et forslag om å øke antallet institusjonsplasser til 40. Dette ble presentert for Husbanken på et møte , med et positivt resultat. Dette betyr et noe større investeringstilskudd, men det må forventes noe større driftsutgifter. Investeringstilskuddet er kr ,- større for institusjonsplasser enn for boliger Vurdering: Rådmannen ønsker å legge fram denne endringen for kommunestyret til godkjenning. Styringsgruppa og Komite HOV har sluttet seg til denne endringen. Side 10 av 16

11 Sak 127/17 VALG AV ENERGIBÆRER HOVLI Saksbehandler: Henrik Hvattum Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/1646 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at energikilde til oppvarming på Hovli omsorgssenter baserer seg på varmepumpeteknologi og energibrønner. Vedlegg: Vedlegg 1. Anbefaling av termisk energiforsyning. Bakgrunn: Søndre Land kommune er en trekommune, det er derfor naturlig å vurdere bruk av tre også til oppvarming av det nye omsorgssentret. Hov Biovarme AS har utredet muligheten for etablering av en fjernvarmesentral i Hov basert på flisfyring. Parallelt har Norconsult utarbeidet en vurdering av varmepumpe og kjøleanlegg basert på varme og kjøleopptak fra borehull i fjell. For å sammenstille utredningene er det benyttet uavhengige konsulenter fra Asplan Viak AS - Asplan har blant annet med bakgrunn i dokumentene fra Hov Biovarme og Norconsult sett på fordeler og ulemper ved bruk av disse to energikildene i det nye omsorgssentret. Vurdering: Forprosjektfasen er i ferd med å avsluttes, og vi skal i gang med detalj prosjektering før anbudsutsendelse som etter fremdriftsplanen skal skje i januar En vesentlig brikke i et komplett forprosjekt er valg av varme kilde. I kommunestyremøte den presenterte Hov Biovarme sin mulighetsstudie, mens varmesentral basert på varmepumpeteknologi ikke har vært presentert for kommunestyret da denne løsningen anses som et godt anerkjent system som løses innenfor tomtegrensene uten involvering av eksterne aktører. Aktuelle energikilder Flis Mulighetsstudien fra Hov Biovarme skisserer en varmeløsning som baserer seg på flis som brensel. Størrelser av komponenter og omtrentlige plasseringer i nærområdet av omsorgssentret er illustrert og beskrevet. Forsyningsløsningen som beskrives er salg av varme og kjøling til omsorgssentret med mulighet til å utvide også til andre bygg. Et kommersielt selskap vil stå for bygging, drift og vedlikehold av et komplett nærvarmesystem basert på flisfyrt varme, samt kjøleproduksjon. Dette betyr at Søndre Land kommune slipper investeringskostnader knyttet til anlegget. Hov Biovarme har forutsatt at flisfyringsanlegget Side 11 av 16

12 Sak 127/17 plasseres ved Hov Nordre, men plasseringen er ikke videre utredet med tanke på nabolag og reguleringsbestemmelser. Varmepumpeanlegg basert på borehull i fjell Norconsult har foretatt en vurdering av ny varmesentral basert på varmepumpe med borehull i fjell. Anlegget i sin helhet forutsettes finansiert av Søndre Land kommune og plasseres innenfor tomtegrensen til omsorgssentret. Brønnparken er også godt egnet til kjøling, ved kjøling om sommeren så lades brønnparken opp igjen ved å kjøre overskuddsvarme fra kjøling tilbake til brønnene. Hele anlegget eies og driftes av Søndre Land kommune. Konklusjon Asplan Viak anbefaler ut i fra en totalvurdering at en energikilde basert på varmepumpeteknologi og energibrønner vil være best egnet for Hovli omsorgssenter. Anbefalingen forutsetter spesielt at etableringen av en brønnpark med effektive brønndybder på meter er gjennomførbart innenfor tomtegrensene til omsorgssentret. Forhold som er sentrale for anbefalingen er, lave forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader (FDV), lav risiko for elementer som kan forsinke/forhindre etablering av energisystemet, få faktorer eller forsyningsledd som påvirker tilgang til energikilde, en energisentral for både varme og kjøling. Evalueringsmatrisen fra vedlagte utredning Asplan Viak, gjengis nedenfor. Kjøp av varme og kjøling kommer inn under lov om offentlige anskaffelser. Ved etablering av et bioanlegg vil konkurransen være reell, men ved en fremtidig anskaffelse vil det trolig vil være vanskelig med konkurranse på energileveransen. Rådmannen støtter anbefalingen fra Asplan Viak. Side 12 av 16

13 Sak 128/17 LOKALER FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN Saksbehandler: Odd Syversen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/1295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar det bygges lokaler til fysio/ergotertapitjeneste som et tillegg til Hovli omsorgssenter. Vedlegg: Tegninger og kostnadsoverslag Bakgrunn: Fysio/ergoterapitjenesten har i dag lokaler i 2. etg. på helsehuset. Lokalene er ikke tilfredsstillende. I tillegg er det to fysioterapeuter med driftsavtale som har institutt sitt hjemme. Begge disse er i ferd med å gå av med pensjon. Dersom disse to stillingene skal erstattes må det planlegges lokaler som kan romme to fysioterapeuter til. Det er sett på to alternativer: 1. Fysio/ergoterapitjenesten får disponere hele 2. etg. på helsehuset. Da må det finnes andre lokaler til helsestasjon. 2. Fysio/ergoterapitjenesten får nye lokaler i forbindelse med det nye Hovli omsorgssenter. Tegninger og kostnadsoverslag følger som vedlegg. Kostnadsoverslagene viser at begge alternativene koster tilnærmet det samme. Alternativet med helsehuset inneholder ikke kostnader til nye lokaler for helsestasjon, så dette kommer i tillegg. Vurdering: Fysio/ergoterapitjenesten må på litt sikt han andre lokaler enn i dag. Dersom det velges alternativet med å samordne dette med Hovli omsorgssenter må en beslutning tas nå slik en kan samordne prosjekteringen. Saken har vært behandlet i Styringsgsgruppe og Komite HOV. Begge steder gikk ide inn for alternativet med Hovli omsorgssenter. Side 13 av 16

14 Sak 128/17 Rådmannen mener også at å legge fysio/ergoterapitjenesten i forbindelse med Hovli omsorgssenter er det beste. Dette vil i sum også være det billigste alternativet. Det vil gi nytt liv inn i omsorgssenteret. Samtidig slipper en å flytte helsestasjonen bort fra helsehuset. Rådmannen vil understreke at dette en sak for seg, og kommer som et tillegg til prosjektet med omsorgssenteret. Side 14 av 16

15 Sak 129/17 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Tore Venås Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 17/1169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar saken til etterretning. Vedlegg: 1. Interpellasjon til kommunestyremøte fra representant Tom Bøhn, Arbeiderpartiet 2. Oversikt over kommunale utleieboliger 3. Reglement for boligkomiteen Bakgrunn: Det vises til vedlegg 1. Vurdering: Søndre Land kommune har pr dd 176 utleieenheter som angitt i vedlegg 2. Mange av boligene ble bygd/rehabilitert i perioden forbindelse med ansvarsreformen, men vi har også endel boliger som ikke er en del av ansvarsreformen. Husleienivået er angitt i vedlegg 2. Prisene er inkludert kommunale avgifter, men leietaker må i de fleste tilfeller selv betale for strøm og oppvarming. Det er ikke installert bredbånd i kommunale utleieboliger, det må de enkelte leietakere evt ordne selv. Om husleienivå kan anses å være i en riktig størrelsesorden, er avhengig av ståstedet til den som vurderer. Sammenlignes det med hva studenter og andre må betale i byer og tettsteder med høyskoler, er prisnivå svært lavt. Ut fra samtaler med boligansvarlig i Nordre Land kommune, synes det som om at Søndre Land kommune generelt ligger noe lavere enn der, selv om det selvsagt er vanskelig å sammenligne direkte fordi bl.a. størrelser og kvalitet vil kunne variere. Rådmann har ikke oversikt over det generelle prisnivå på det private markedet i Søndre Land, men i følge boligansvarlig i Nordre Land, synes det som at kommunale leienivå på Dokka ligger noe under det private markedet der, og vi ligger altså under leienivå i Nordre Land. Sammenlignet med det private leiemarkedet i Gjøvik ligger våre leiepriser langt under. I tillegg til selve husleienivået er det også andre forhold som er med å påvirke økonomien både til utleier og leietaker. Dette gjelder bl.a. muligheten for utleier å kreve depositum, og hvor lang oppsigelsestid leietaker har. I h.h.t. Husleielovens bestemmelser kan utleier kreve depositum tilsvarende 3 månedsleier. Den normale oppsigelsestiden i h.h.t. lovens bestemmelser er også 3 måneder, regnet fra Side 15 av 16

16 Sak 129/17 utgangen av en kalendermåned. Lovparagrafene for depositum og oppsigelsestid kan «avvikes ved avtale». I Søndre Land kommune krever vi ikke depositum, og våre leietakere har 1 måneds oppsigelsestid regnet fra utgangen av en kalendermåned. Dette betyr at dersom en leietaker sier opp 10. august, må vedkommende betale husleie ut september måned, mens han/hun måtte betalt ut november måned dersom vi hadde fulgt lovens normale regel for oppsigelse. Nordre Land kommune har generelt 3 måneders oppsigelsestid (unntak bl.a. på eldersenteret der det er 1 måned), og rådmann antar det også er normalt i det private markedet. I økonomisystemet føres inntekter og utgifter for kommunale utleieboliger under ansvarsområdet Går en inn i regnskapssystemet for de siste 3 årene, finner en følgende tall for driften: Utgifter Inntekter Driftsresultat Tallene viser til kommunale utleieboliger tilsynelatende går med relativt store overskudd. Det som ikke ligger inne i tabellen, er imidlertid kapitalutgifter for boligene. Det er foretatt en beregning av betalte avdrag og renter på boligene Søndre Land kommune eier. Beregnede utgifter for ett år er kr i avdrag og kr i renter, til sammen kr Dette er tall for Det er ved beregning lagt til grunn noen forutsetninger i de beregnede tallene. Kommunens lån avdras over 20 år. Alle boliger er lånefinansiert. Det er kun medtatt boliger aktivert siste 20 år, d.v.s. boliger som er oppført, kjøpt eller påkostet utover normalt veldikehold. Det er brukt en gjennomsnittlig rentesats på 2,40%, noe som historisk sett er veldig lavt. Beregnede renter er gjennomsnittlig renteutgift på lån avdratt over 20 år. Beregnede kapitalutgifter representerer hvilke utgifter som påløpet kommunens boliger utover de utgiftene en kan hente rett ut av regnskapet. Når kapitalutgiftene tas med sammen med regnskapstallene for 2016, ser en at kommunale utleieboliger samlet sett gikk med et underskudd på ca 1,4 mill kr. I tillegg vet vi at det generelt er et økende etterslep på vedlikehold av kommunale boliger og andre bygninger. Side 16 av 16