BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for utbyggingsavtaler Saksnr.: Emnekode: ESARK-64 Saksbeh: VIFR Kopi til: Dato: 07. april 2014 Fagnotat. Bossnett og etablering av nedkast. Hva saken gjelder: Bossnettet i Bergen kommune er nå i en fase hvor det skal etableres om lag 500 punkter for nedkast. Det er mange hensyn som må avveies når systemet etableres i et tett bymiljø. Som et supplement til gjeldende regelverk er det i samarbeid med BossNett utarbeidet retningslinjer for plassering av nedkast. Retningslinjene skal bidra til å gi de plasseringer som ivaretar flest mulig interesser. Det gis en nærmere redegjørelse for retningslinjene i saksutredningen nedenfor. Nedkastpunktene vil være søknadspliktige. Det er viktig med en god søknadsprosess, rask saksbehandling, medvirkning og informasjon. Et ledd i dette arbeidet er utarbeidelsen av «punktplaner». En punktplan skal vise plassering av flere nedkastpunkt i et større avgrenset område. Planen utarbeides bla på bakgrunn av innspill fra befaringer med aktuelle etater, som f eks Grønn etat og Trafikketaten. Det sendes inn en samlet søknad for alle nedkastgruppene som framgår av den aktuelle punktplan. Dette er ressursbesparende og gir en god oversikt. I bystyresak 301/13 ble det gitt en statusoppdatering av byggingen av bossnett. I saken ble det bla vist til at det burde være «en overordnet politisk behandling av [disse] nedkastpunktene som også kan gi retningslinjer for plassering og prosedyre. Byrådet vil lage sak om dette til bystyret». Foreliggende sak er en oppfølging av dette. Anbefalt forslag fra Etat for utbyggingsavtaler 1. Bystyret vedtar retningslinjene for utforming og plassering av nedkast, slik de fremgår av saken. 2. Bystyret slutter seg til den saksbehandlingsprosess det redegjøres for i saken. Vibeke Frøyseth - rådgiver Geir Haveraaen - etatssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: 1. Om nedkast Designet til nedkastene har vært gjenstand for grundige vurderinger. De skal være funksjonelle for alle brukergrupper, ha et pent og nøytralt utseende, samtidig som de godt skal fylle sin funksjon. Valgt design fremgår av illustrasjon 1 nedenfor. Nedkastene er 1,49 cm høy og 84 cm bred. Det grå og grønne nedkastet skal betjene restavfall, mens det blå og grå skal betjene plast og papir. Det vil være minimum to nedkast ved hver lokalitet/hvert punkt, ett for restavfall og ett for papir/plast. De steder hvor en lokalitet vil betjene et større antall brukere, er det nødvendig med større nedkastgrupper. Illustrasjon 1. To nedkast i front, ett nedkast med bakside. Den fysiske utformingen til nedkastene er diskutert med bla Kommunalt råd for funksjonshemmede. På bakgrunn av innspill fra dem er lukene senket noe i forhold til opprinnelig versjon. Videre er håndtaket til lukene markert med kontrastfarge, slik at de skal være lettere å se for svaksynte. I tillegg til det som fremgår av tegningen ovenfor, vil det også bli markert en sirkel med fargekontrast rundt RFID-leseren slik at den blir lettere å se, jfr. de hvite sirklene på illustrasjonen. Videre vil det komme et piktogram på fronten som forteller om nedkastet er til restavfall eller plast/papir. Nedkastene skal kunne betjene både husholdningsavfall og næringsavfall. De har derfor to luker, en for husholdningsavfall og en for næringsavfall. Luken for husholdninger er store nok til vanlige bossposer/handleposer, mens luken for næringsavfall kan betjene svarte bossekker. 2

3 For å åpne lukene får hver husholdning/næringsaktør utdelt en chip, som plasseres ved RFIDleseren på nedkastet. Chipen vil fungere på den tildelte nedkastgruppen til brukeren. Når chipen er registrert lar luken for henholdsvis husholdningsavfall/næringsavfall seg åpne. I tillegg til nedkast vil BossNett flere steder etablere bosskorger, tidligere kalt «litterbins». Dette er bosspann som skal håndtere småavfall fra forbipasserende, jfr. f eks bosspann på Strandkaien. Bosskorgene vil være mindre enn nedkastene. Man har ikke konkludert med endelig design, men omtrentlige dimensjoner vises på illustrasjon 2 fra Magnus Barfotsgate. Illustrasjon 2 Noen steder vil det i tillegg være behov for en tilluftventil som bidrar til å skape suget/luftstrømmen i rørene. Ventilen vil stå på bakken og har tilnærmet samme dimensjon som nedkastene. Designet på ventilene er under utarbeidelse. Suget/luftstrømmen i bossnettet vil lage noe støy når systemet opererer. Støynivået vil være innenfor det som tillates i gjeldende regelverk. 2. Retningslinjer Det er utarbeidet retningslinjer som skal vurderes ved alle fremtidige søknader om nedkast. En aktiv bruk av disse ved plassering av hvert enkelt nedkast, vil sørge for en hensiktsmessig lokalisering som ivaretar flest mulig interesser. Retningslinjene er som følger: Ufravikelige retningslinjer. Retningslinjer som skal oppfylles. Alle brukergrupper skal ha tilgang til et nedkast i nærheten som de kan bruke. Dette sikrer universell tilgjengelighet. Det utarbeides punktplan for avgrensede områder. Ikke hindre alminnelig ferdsel. Hvis nedkast settes i fortauskant skal fortauskanten ikke brytes. Overvannshåndtering. 3

4 Det skal sikres et støynivå som er innenfor gjeldende regelverk. Retningslinjer som skal oppfylles i størst mulig grad. Dette er retningslinjer det jobbes for å oppnå. Det vil imidlertid være vanskelig å oppfylle alle ved hver enkelt plassering. Det kan bla oppstå motstrid mellom dem. Retningslinjene som skal oppfylles i størst mulig grad er: Unngå plassering foran inngangsparti. Unngå plassering foran privat uteareal til boliger, som terrasser og hager. Unngå plassering foran fredete og verneverdige bygg. Heller foran næringsbygg enn boligbygg. Heller foran høy 1 etg. enn lav 1 etg. Ikke mer enn 100 meter fra bruker til nærmeste nedkast. Ikke mer enn 4 nedkast (pluss evt. bosskorg og tilluftventil) ved hvert nedkastpunkt. Færrest mulig tilluftsventiler. Veivedlikehold og brøyting vanskeliggjøres i minst mulig grad. Hver enkelt retningslinje er nærmere beskrevet nedenfor: Ufravikelige retningslinjer Universell tilgjengelighet Alle brukergrupper skal ha tilgang til et nedkastpunkt de kan bruke ut fra sitt funksjonsnivå. De skal ha et nedkastpunkt i nærheten som er universelt tilgjengelig i forhold til utforming, fargebruk og plassering. Ettersom Bergen er en etablert by med mye kupert terreng er det ikke mulig å plassere alle returpunktene i horisontale gateløp. Flere returpunkter må plasseres på steder med et naturlig stigningsforhold. Noen av disse lokalitetene kan ha en helningsgrad som ikke er anbefalt for f eks rullestolbrukere. Ettersom det også finnes brukergrupper som ikke klarer å gå langt, men som fint klarer stigningsforhold og trapper, er det en del av den universelle tilgjengeligheten at en også har nedkastpunkt i de deler av byen som er kupert. Det viktige er at alle brukergrupper har tilgang på et nedkastpunkt i nærheten som de kan bruke. Punktplan Det etableres punktplaner som ligger til grunn for alle plasseringer av nedkast, jfr. pkt. 3 nedenfor. Alminnelig ferdsel Nedkast skal ikke være til hinder for alminnelig ferdsel. Fortauskant/overvannshåndtering Etablerte gateløp leder vann langs gaten og ned i sluk. Hvis man etablerer nedkastpunkt i fortauskant kan man risikere å bryte den etablerte vannveien, slik at vann blir ledet til steder det kan gjøre skade. Vann kan bli ledet til fortau og fryse til is 4

5 om vinteren, eller det kan føre til lokale oversvømmelser ved store nedbørsmengder. For å unngå dette skal fortauskanten ikke brytes dersom nedkast etableres i fortauskant. Støy Støynivået skal være innenfor gjeldende regelverk. Retningslinjer som oppfylles i størst mulig grad Unngå inngangsparti Man vil i størst mulig grad unngå plassering av nedkast foran og i vinkel ut fra inngangsdør. Det skal påses god tilgang ved f eks flytting, syketransport mv. Ved vurdering av plass og tilgjengelighet foran inngangsparti skal man også vurdere avstand mellom nedkast og trapp foran inngangsdør. Unngå privat uteareal Man søker å unngå plassering foran privat uteareal. Unngå fredete og verneverdige bygg Noen byggverk er fredet. Nedkastene utformes på en måte som skal hensynta sårbare omgivelser. Likevel vil en unngå plassering av nedkast like ved fredete byggverk så langt det er mulig. Tilsvarende vil en forsøke å unngå plassering foran byggverk som er verneverdige. Næringsbygg vs boligbygg Nedkastene vil normalt være til mindre sjenanse foran næringsbygg enn foran boliger. Nedkast plasseres derfor fortrinnsvis foran næringsbygg. Høy vs lav 1. etg Nedkastene vil normalt være til mindre sjenanse foran bygg med høy 1. etg. enn foran bygg med lav 1 etg. Nedkast plasseres derfor fortrinnsvis foran bygg med høy 1 etg. Avstand til nedkast Det er ønskelig å ha under 100 meter fra hver bruker og til nærmeste/tildelte nedkast. Antall nedkast Det er ønskelig med maks 4 nedkast i hver nedkastgruppe/ved hvert punkt. Det kan i tillegg tilkomme en tilluftventil og en bosskorg. Tilluftventiler BossNett vurderer hvor langt inn i sidegatene nedkastene bør være plassert. Avgrening som er lengre enn 25 meter krever tilluftsventil. Det er ønskelig å ha færrest mulig tilluftsventiler. Brøyting og veivedlikehold Nedkast plasseres slik at de i minst mulig grad vanskeliggjør brøyting og veivedlikehold. Lover, forskrifter, reguleringsplaner mv, utfyller retningslinjene når det gjelder handlingsrommet ved plassering. Herunder kan f eks nevnes vegtrafikklovens regler om 5

6 siktlinjer. Andre hensyn vil typisk være å unngå skader på bygg som anlegget plasseres i nærheten av. Aktuelle problemstillinger her er fundamentering, forhindre fuktproblemer, mv. 3. Søknadsprosess og saksbehandling Det er tidligere konkludert med at plassering av ett nedkast på ett punkt ikke er søknadspliktig. Plassering av to eller flere nedkast på et punkt er imidlertid søknadspliktig. Årsaken til dette er at nedkastene er av en viss størrelse. Når to eller flere nedkast plasseres ved siden av hverandre, får det samlede tiltaket et omfang som gjør at det må omsøkes. Ettersom det alltid vil plasseres minimum to nedkast (restavfall og papir/plast) på hvert punkt, så vil alle plasseringene være søknadspliktige. En god søknadsprosess og saksbehandling er viktig for ønsket fremdrift. Retningslinjene vil bidra til et godt grunnarbeid i forkant av utarbeidelse av søknad. Punktplanen er en sentral del i arbeidet. Plasseringene i punktplanen skjer på bakgrunn av aktiv bruk av retningslinjer, samt befaringer med relevante etater, f eks Grønn etat og Trafikketaten. Det legges opp til at BossNett sender inn èn søknad som gjelder for alle nedkastene som framgår av en punktplan. De slipper da å utarbeide enkeltsøknader for hvert nedkast. Dette er ressursbesparende med tanke på at det etter hvert vil etableres opp mot 500 nedkastgrupper i byen. Tilsvarende er det ressursbesparende for Etat for byggesak og private planer. Ved denne fremgangsmåten får man også et bedre inntrykk hvordan bossnettet vil framstå som et byutviklingsprosjekt, heller enn primært saker om enkeltnedkast. I byggesøknaden må det vises rom for mindre endringer i plasseringene av det enkelte nedkast. Årsaken er at det er usikkert hva man støter på i bakken før man har startet gravearbeidene. Det kan oppstå situasjoner hvor man må tilpasse plasseringen av et nedkast, da det kan vise seg å være umulig å plassere det der man opprinnelig hadde tenkt. Byggesakene må ta høyde for dette, slik at man i disse tilfellene slipper å sende inn nye søknader eller endringssøknader. Dette vil forsinke og i verste fall stoppe et pågående anleggsarbeid som involverer flere aktører enn BossNett, med betydelige kostnadsmessige konsekvenser. Videre er det viktig med en best mulig håndtering av naboer og eventuelle naboklager. Det er viktig at naboer får komme med sine innspill, at de blir hørt i byggesaksprosessen og at deres rettigheter ivaretas. I tillegg til alminnelig nabovarsling vil BossNett etablere en ordning med informasjonsmøter for beboere i god tid før søknad innsendes. I møtet kan naboer stille spørsmål til punktplan og annet, samt medvirke i prosessen. Ved tidlig kontakt med nærmiljøet kan BossNett også bli gjort oppmerksom på lokale forhold de kanskje ellers gjerne ikke ville blitt kjent med. Prosessen med punktplanen er forholdsvis omfattende og skal sikre gode og samlete vurderinger, både med hensyn til naboer og bymiljøet som helhet. 6