Finansielle funksjoner i Excel 2007

Transkript

1 Finansielle funksjoner i Excel 2007 I læreboka er det brukt norsk versjon av Excel 2003 for å vise anvendelse av finansielle funksjoner. Overgangen til nyere versjoner av Excel skaper ikke problemer fordi de finansielle funksjonene osv. er det samme, men ved flere høyskoler er engelske versjoner av Excel tilgjengelig for studentene og derfor kan det være behøv for å klargjøre hva de tilsvarende engelske funksjonene er. Det finnes oversettelser av Excels funksjoner på Internett, for eksempel her: Økonomiske funksjoner Financial functions PÅLØPT.PERIODISK.RENTE ACCRINT Returnerer påløpte renter for et verdipapir som betaler periodisk rente PÅLØPT.FORFALLSRENTE ACCRINTM Returnerer den påløpte renten for et verdipapir som betaler rente ved forfall AMORDEGRC AMORDEGRC Returnerer avskrivningen for hver regnskapsperiode ved hjelp av en avskrivingskoeffisient AMORLINC AMORLINC Returnerer avskrivingen for hver regnskapsperiode OBLIG.DAGER.FF COUPDAYBS Returnerer antall dager fra begynnelsen av den rentebærende perioden til innløsningsdatoen OBLIG.DAGER COUPDAYS Returnerer antall dager i den rentebærende perioden som inneholder innløsningsdatoen OBLIG.DAGER.NF COUPDAYSNC Returnerer antall dager fra betalingsdato til neste renteinnbetalingsdato OBLIG.DAGER.EF COUPNCD Returnerer obligasjonsdatoen som kommer etter oppgjørsdatoen OBLIG.ANTALL COUPNUM Returnerer antall obligasjoner som skal betales mellom oppgjørsdatoen og forfallsdatoen OBLIG.DAG.FORRIGE COUPPCD Returnerer obligasjonsdatoen som kommer før oppgjørsdatoen

2 SAMLET.RENTE CUMIPMT Returnerer den kumulative renten som er betalt mellom to perioder SAMLET.HOVEDSTOL CUMPRINC Returnerer den kumulative hovedstolen som er betalt for et lån mellom to perioder DAVSKR DB Returnerer avskrivningen for et aktivum i en angitt periode, foretatt med fast degressiv avskrivning DEGRAVS DDB Returnerer avskrivningen for et aktivum for en gitt periode, ved hjelp av dobbel degressiv avskrivning eller en metode som du selv angir DISKONTERT DISC Returnerer diskonteringsraten for et verdipapir DOLLARDE DOLLARDE Konverterer en valutapris uttrykt som en brøk, til en valutapris uttrykt som et desimaltall DOLLARBR DOLLARFR Konverterer en valutapris uttrykt som et desimaltall, til en valutapris uttrykt som en brøk VARIGHET DURATION Returnerer årlig varighet for et verdipapir med renter som betales periodisk EFFEKTIV.RENTE EFFECT Returnerer den effektive årlige rentesatsen SLUTTVERDI FV Returnerer fremtidig verdi for en investering SVPLAN FVSCHEDULE Returnerer den fremtidige verdien av en inngående hovedstol etter å ha anvendt en serie med sammensatte rentesatser RENTESATS INTRATE Returnerer rentefoten av et fullfinansiert verdipapir RAVDRAG IPMT Returnerer betalte renter på en investering for en gitt periode IR IRR Returnerer internrenten for en serie kontantstrømmer ER.AVDRAG ISPMT Beregner renten som er betalt for en investering i løpet av en bestemt periode

3 MVARIGHET MDURATION Returnerer Macauleys modifiserte varighet for et verdipapir med en antatt pålydende verdi på kr 100,00 MODIR MIRR Returnerer internrenten der positive og negative kontantstrømmer finansieres med forskjellige satser NOMINELL NOMINAL Returnerer årlig nominell rentesats PERIODER NPER Returnerer antall perioder for en investering NNV NPV Returnerer netto nåverdi for en investering, basert på en serie periodiske kontantstrømmer og en rentesats AVVIKFP.PRIS ODDFPRICE Returnerer pris pålydende $100 for et verdipapir med en odde første periode AVVIKFP.AVKASTNING ODDFYIELD Returnerer avkastingen for et verdipapir med en odde første periode AVVIKSP.PRIS ODDLPRICE Returnerer pris pålydende $100 for et verdipapir med en odde siste periode AVVIKSP.AVKASTNING ODDLYIELD Returnerer avkastingen for et verdipapir med en odde siste periode AVDRAG PMT Returnerer periodisk betaling for en annuitet AMORT PPMT Returnerer betalingen på hovedstolen for en investering i en gitt periode PRIS PRICE Returnerer prisen per pålydende kr 100 for et verdipapir som gir periodisk avkastning PRIS.DISKONTERT PRICEDISC Returnerer prisen per pålydende kr 100 for et diskontert verdipapir PRIS.FORFALL PRICEMAT Returnerer prisen per pålydende kr 100 av et verdipapir som betaler rente ved forfall NÅVERDI PV Returnerer nåverdien av en investering

4 RENTE RATE Returnerer rentesatsen per periode for en annuitet MOTTATT.AVKAST RECEIVED Returnerer summen som mottas ved forfallsdato for et fullinvestert verdipapir LINAVS SLN Returnerer den lineære avskrivningen for et aktivum i én periode ÅRSAVS SYD Returnerer årsavskrivningen for et aktivum i en angitt periode TBILLEKV TBILLEQ Returnerer den obligasjonsekvivalente avkastningen for en statsobligasjon TBILLPRIS TBILLPRICE Returnerer prisen per pålydende kr 100 for en statsobligasjon TBILLAVKASTNING TBILLYIELD Returnerer avkastningen til en statsobligasjon VERDIAVS VDB Returnerer avskrivningen for et aktivum i en angitt periode eller delperiode, ved hjelp av degressiv avskrivning XIR XIRR Returnerer internrenten for en serie kontantstrømmer som ikke nødvendigvis er periodiske XNNV XNPV Returnerer netto nåverdi for en serie kontantstrømmer som ikke nødvendigvis er periodiske AVKAST YIELD Returnerer avkastningen på et verdipapir som betaler periodisk rente AVKAST.DISKONTERT YIELDDISC Returnerer årlig avkastning for et diskontert verdipapir, for eksempel en statskasseveksel AVKAST.FORFALL YIELDMAT Returnerer den årlige avkastningen for et verdipapir som betaler rente ved forfallsdato I dette notatet skal vi ikke gå gjennom alle disse funksjonene, men begrense oss til de som er brukt i læreboka samt gi noen kommentarer til enkelte av funksjonene for dem som ikke har mye erfaring med bruk av Excel.

5 Inntil man blir fortrolig med de aktuelle finansielle funksjonene og argumentene kan det være en fordel å bruke funksjonsveiviseren i Excel. Vi skal derfor se litt på den først, og deretter vise de engelske versjonene av funksjonene som brukes i læreboka. Bruk av funksjonsveiviseren For å få opp funksjonsveiviseren klikker vi på formelpalletten i Excel: Excel ber oss så om å legge inn en funksjon: Excel har en rekke innebygde funksjoner for bruk innenfor økonomi og en rekke andre fagområder. Excel ber oss så legge inn hvilken type funksjoner vi vil arbeide med: I dialogboksen kan vi bla oss gjennom en rekke anvendelsesområder, men vi velger Financial for å få fram finansielle funksjoner. Excel har som vi så i oppstillingen foran en rekke finansielle funksjoner innebygd, men vi skal bare belyse de som brukes i læreboka.

6 Funksjoner i kapittel 4 I kapittel 4, fra side 100 og utover, vises det hvordan de elementære renteregningsteknikkene kan gjøres i Excel. På side 100 (nederst) vises det hvordan man kan beregne sluttverdi av en etterskuddsannuitet. Den engelske betegnelsen på sluttverdi er FV, dvs. Future Value. Norsk: =SLUTTVERDI Engelsk: = FV Vi åpner Financial dvs. de finansielle funksjonene i dialogboksen og blar vi oss gjennom de aktuelle funksjonene i alfabetisk rekkefølge og velger FV Vi får så opp en ny dialogboks hvor vi kan legge inn funksjonsargumentene:

7 Argumentene med uthevet skrift er obligatoriske og må legges inn, mens de øvrige er valgfrie. Det er tre obligatoriske argumenter: Rate dvs. rente Nper dvs. antall perioder Pmt beløpet De valgfrie argumentene er Pv (present value) dvs. nåverdi og (Type) type. Vi skal komme tilbake til disse men utelater de i første omgang. Vi bruker samme eksempel som side 101 i læreboka og legger inn rente i celle B3, antall perioder i B4 og beløp i B5 og ber Excel beregne verdien i B6: Som du ser er funksjonen =FV(B3;B4;B5) konkret = FV(5%;5;-50000). Som nevnt i læreboka legger Excel inn betalingene i denne funksjonen med negativ verdi (det antas at det er en utbetaling) og for at vi skal få positiv sluttverdi legger vi inn beløpet med negativt fortegn.

8 Vi kunne også lagt inn denne funksjonen uten hjelp av funksjonsveiviseren hvis vi kjenner argumentene, dvs. direkte lagt inn =FV(5%;5;-50000) Vi utelot med hensikt de valgfrie argumentene Pv og Type. Type angir om det er forskuddsannuitet eller etterskuddsannuitet. Hvis vi utelater argumentet (som her) eller legger inn 0, indikerer vi at det er etterskuddsannuitet. Hvis vi legger inn 1, er det forskuddsannuitet. Hvis vi skal finne sluttverdi av ett enkelt beløp, kan vi bruke Pv argumentet. Vi utelater da Pmt i funksjonen og legger inn ett beløp i Pv i stedet. Pv er altså dagens verdi (nåverdi) og vi spør hva sluttverdier er. Hva er for eksempel sluttverdi av 100 kr om 5 år med 5 % rente? Funksjonen er altså = FV(5%;5;;-100) Typeargumentet kan utelates. Svaret er som du ser over 127,63 Vi skal nå de på hvordan vi kan beregne nåverdi, slik det gjøres på side 104 i læreboka. Excel har to funksjoner for beregning av nåverdi: Norsk: =NÅVERDI Engelsk: = PV =NNV Engelsk: =NPV Litt forenklet kan vi si funksjonene skiller mellom tilfeller hvor kontantstrømmen er en annuitet eller ikke er det. La oss illustrere med samme eksempel som i læreboka side 105, dvs. vi skal finne nåverdien av en etterskuddsannuitet på årlig i 5 år med 5 % rente:

9 Beregne nåverdi Rentesats 5 % Perioder 5 Beløp Nåverdi Her har vi altså ikke plassert beløpene langs en tidsakse, vi har bare sagt at det er årlig i 5 år. I slike tilfeller må vi bruke =PV funksjonen. Inntil vi blir fortrolig med funksjonen og argumentene kan vi få hjelp av funksjonsveiviseren og vi velger =PV i dialogboksen Financial og vi får opp: Denne er som du ser nesten lik funksjonen for sluttverdi, hvor Rate er rente, Nper er antall perioder og Pmt er beløpet.

10 Vi ser at svaret er ,83. Hvis vi alternativt hadde plassert denne kontantstrømmen langs en tidsakse, kunne den sett slik ut: Dette er fremdeles en annuitet, selvsagt, men kontantstrømmen er ikke presentert i et kompakt format men skrevet het ut. I slike tilfeller, enten kontantstrømmen er en annuitet eller ikke, bruker vi funksjonen =NPV for å finne nåverdien. Legg også merke til at her er alle beløpene lagt inn med korrekt fortegn. Ved hjelp av funksjonsveiviseren velger vi nå NPV funksjonen og får opp følgende dialogboks:

11 Rate er som tidligere rente, og du ser også at vi kan legge inn Value 1, Value 2 som er beløpene i år 1 og år 2. Hadde du lagt inn for value 1 og for value 2 ville det dukket opp et nytt felt value 3 osv. helt opp til value 254 ved behov. I stedet for å legge inn alle tallene manuelt er det enklere bare å plassere musepekeren i boksen Value 1 og så bare merke av kontantstrømmen fra år 1 av og fram til og med år 5 eller skrive inn celleområdet direkte dvs. C2:G2

12 Som du ser er nåverdien ,83. På side 105 i læreboka har vi et eksempel på en kontantstrøm som ikke er en annuitet: I denne kontantstrømmen antas det også at det første beløpet (25 000) kommer i år 0, dvs. nå, mens de øvrige beløpene kommer i slutten av år 1, 2 og 3. Når vi skal beregne nåverdi av denne kontantstrømmen kunne man ut fra det vi gjorde foran tenke oss at vi merker av kontantstrømmen fra år 0 av og til og med år 3, men det kan vi ikke gjøre. Problemet er som nevnt i læreboka at Excel antar at alle betalinger starter en periode (f eks ett år) fram i tid. Slik er det ikke her, beløpet på kommer nå og nåverdien av det beløpet er selvsagt Men beløpet på kommer om ett år, om 2 år osv. Når vi skal beregne kontantstrømmen her, må vi derfor justere litt på fremgangsmåten.

13 Som nevnt er det faktisk slik at ett beløp starter om 1 år, dvs , mens kommer om 2 år, osv., helt i tråd med antakelsen i Excel. Vi bruker derfor =NPV funksjonen, og i dialogboksen legger vi inn 5 % for Rate (rente), vi plasserer musepekeren i value 1 feltet og merker så kontantstrømmen fra år 1 av og til og med år 3 merker vi av i value 1. Kanskje ser regnearket ditt omtrent slik ut: Så langt er som du ser over funksjonen altså =NPV(5%;C2:E2). Men nå mangler vi altså betalingen i år 0 på som er i celle B2. Ja, men nåverdien av ett beløp nå er lik det aktuelle beløpet, slik at dette kan vi enkelt bare legge til og den endelige funksjonen blir: =NPV(5%;C2:E2) + B2 Nåverdien blir På side 106 og 107 vises hvordan Excel kan beregne ytelse (sum av renter og avdrag) på annuitetslån og hvordan ytelsen kan splittes opp i renter og avdrag. Vi skal straks vise dette med et eksempel. Funksjonene som vises er: Norsk: =AVDRAG Engelsk: =PMT Beregner ytelsen på annuitetslån =RAVDRAG Engelsk: =IPMT Beregner rentedelen av ytelsen Vi kan også vise anvendelsen av funksjonen som beregner avdragsdelen av ytelsen (ikke med i læreboka).

14 Norsk: =AMORT Engelsk: = PPMT Beregner avdragsdelen på annuitetslån Vi illustrerer med et eksempel og tenker oss et annuitetslån på , 10 % rente, og lånet skal tilbakebetales med årlige betalinger i 5 år. Legg gjerne dataene inn i Excel slik: Vi ønsker å finne den årlige ytelsen på lånet, samt splitte denne opp i renter og avdrag. Funksjonen for å finne ytelsen på et annuitetslån er PMT og vi bruker igjen funksjonsveiviseren for å hente opp denne funksjonen. Kanskje får du opp et skjermbilde som ligner på dette:

15 Dialogboksen er svært lik den vi har sett tidligere når vi arbeidet med annuiteter. Det er igjen tre obligatoriske argumenter: Rate dvs. rente Nper dvs. antall perioder Pv dvs. nåverdi eller lånet Ytelsen beregnes i celle B6 og du ser over at den er Det kan være aktuelt å budsjettere lånets kontantstrøm over hele løpetiden, samt splitte ytelsen opp i renter og avdrag. Vi kan for eksempel tenke oss en presentasjon som dette (foreløpig ufullstendig):

16 Ytelsen er som nevnt beregnet i celle B6 og gjentatt i celle B9. Ytelsen er den samme over løpetiden og funksjonen er kopiert til celle C9 til F9. Det er flere måter å løse dette på men det enkleste er kanskje å bruke faste cellereferanser slik at den endelige funksjonen blir: =PMT($B$2;$B$4;$B$3) Excel kan også splitte opp ytelsen i renter og avdrag. Funksjonen som brukes for å beregne avdragsdelen er PPMT funksjonen mens rentedelen finnes med IPMT funksjonen. Funksjonene kan hentes med funksjonsveiviseren blant de finansielle funksjonene, og vi velger først IPMT funksjonen som altså beregner rentedelen.

17 Funksjonsargumentene er: Rate dvs. rente Per den aktuelle perioden, for eksempel år 1, 2, 3 osv. Nper antall perioder lånet avdras over Pv lånebeløpet Vi ønsker å beregne rentedelen i celle B11 og så kopiere denne cellen fra C11 til og med F11. Vi passer derfor på at de cellereferansene som ikke endres (renten, antall perioder, lånebeløp) legges inn med faste cellereferanser mens den aktuelle perioden (B8 til F8) ikke er fast. Dette gir oss:

18 Så ønsker vi å beregne avdraget og henter opp PPMT funksjonen: Funksjonsargumentene er som vi ser de samme som for IPMT funksjonen, og vi passer igjen på å bruke faste cellereferanser hvor det er påkrevd. Det endelige resultatet kan være slik:

19 Avdraget kunne vi enkelt finne som differansen mellom ytelsen og rentene, selvsagt. Funksjoner i kapittel 5 I kapittel 5 brukes Excel fra side I kapitlet tas nåverdi opp på side 141: Norsk: =NÅVERDI Engelsk: = PV = NNV Engelsk: = NPV På side 145 brukes internrente funksjonen: Norsk: =IR Engelsk: = IRR På side 146 og 147 vises modifisert internrente: Norsk: =MODIR Engelsk: =MIRR

20 Funksjoner i kapittel 7 I kapittel 7 brukes det egentlig ikke finansielle funksjoner men annet verktøy i Excel. På side 202 brukes målsøkeren. Velg først Data i Excel sin hovedmeny og deretter What-If-Analysis Vi får så bl.a. undermenyene Scenario Manager (norsk Scenarioanalyse) og Goal Seek (norsk Målsøking). I læreboka vises Scenarioanalyse og Målsøking, og dialogboksene er ellers identiske med den norske versjonen bortsett fra at teksten er engelsk.

21 Funksjoner i kapittel 9 I kapittel 9 side 242 brukes =RENTE funksjonen for å finne effektiv perioderente på et annuitetslån. Den engelske funksjonen er = RATE. Funksjonsargumentene er vist foran.