MØTEBOK. Formannskapet ::: Sak: 95/0100 Jnr: 93/01807 Saksbehandler: Svein Ottar Helander

Transkript

1 MØTEBOK Utvalg Møtedato Formannskapet ::: Sak: 95/0100 Jnr: 9/01807 Saksbehandler: Svein Ottar Helander DRIFTSPROBLEMER FOR REINBEITEDISTRIKT 9 OLGGUT CORGAS SOM FØLGE AV NABODISTRIKTERS URETTMESSIGE BRUK AV BEITEAREALER FORSLAG TIL VEDTAK: Innledning Kommunen har i sitt samarbeid med reinbeitedistriktene gjennom næringsavdelingen fått avdekket store driftsproblemer i Reinbeitedistrikt 9 Olggut Corgas som følge av nabodistrikters urettmessige bruk av deres beitearealer. Problemene er overveiende relatert til Reinbeitedistrikt 1 Siskkit Corgas ja Lágesduottar / Indre Nordkynhalvøya og Ifjordfjellet, men også distrikt 14A Spiertagáisá. Problemet består i at nabodistriktene, 1 Ifjordfjellet og 14A Spiertagáisá, dog vesentlig distrikt 1, årvisst lar sin rein trekke og beite innenfor de arealer i kommunen som i henhold til distriktsinndelingen fra 194 er bestemt for Reinbeitedistrikt 9 Corgas. Følgen er at beitegrunnlaget og dermed hele driftsgrunnlaget for distrikt 9 er i ferd med å bli totalt ødelagt. Problemet er etterhvert blitt så stort at flere driftsenheter i distrikt 9 vurderer å avvikle sin reindrift. Kommunen har ingen myndighet i reindriftssaker. Denne myndighet er gjennom Lov om reindrift av 9.juni, nr tillagt egne styringsorganer og egen administrasjon etter reglene i kapittel II i loven. Styringsorganene består av Reindriftsstyre, Områdestyre og Tillitsmannsutvalg og distriktsformann. Tillitsmannsutvalget v/distriktsformannen representerer reinbeitedistriktets interesser og kan bl.a. inngå forlik, saksøke og saksøkes på vegne av reineierne i distriktet i felles anliggender. Når kommunen likevel tar initiativ i denne saken i samråd med distriktsstyret må det derfor oppfattes som en klar erkjennelse hos kommunen og reindriftsutøverne i distriktet om at Reindriftslovens regler om styring og administrasjon av næringen ikke lenger er egnet til å ivareta interessene til reineierne i distrikt 9 Olggut Corgas..

2 Berørte distrikter, beitetider og reintall Reinbeitedistrikt 1 har 21 driftsenheter. 20 av disse er hjemmehørende i Karasjok mens 1 er hjemmehørende i Tana. Fastsatt øvre reintall for distriktet er Reinbeitedistrikt 14A har 25 driftsenheter. 21 av disse er hjemmehørende i Karasjok mens 4 er hjemmehørende i Porsanger. Fastsatt øvre reintall for distriktet er Reinbeitedistrikt 9 har 12 driftsenheter. Av disse er alle hjemmehørende i Tana. Fastsatt øvre reintall for distriktet er De angjeldende arealene er definert som distrikt 9 Olggut Corgas / Ytre Nordkynhalvøya med beitetid (sommerbeite), distrikt 10 Oarje Deatnu / Vestertana med beitetid (sommer-/høstbeite), distrikt 11 Buolbmát Dálveorohat / Polmak vinterbeite med beitetid og distrikt 12 Leavvajohka /Levajok med beitetid Reineierne fra Karasjok (distrikt 1) har anledning til å nytte beitene innenfor distrikt 12 på strekningen Borsejohka - Váljohka til vanlig beiting i forbindelse med flytting i tiden Reineierne fra Polmak (distrikt 9) kan nytte strekningen Baisjohka - Váljohka bare i tiden , men resten av distriktet hele den fastsatte beitetiden. Distrikt 1 Siskkit Corgas ja Lágesduottar/Indre Nordkynhalvøya og Ifjordfjellet og de deler av distrikt 10 som ligger nord for riksveien over Ifjordfjellet har beitetid På hele strekningen fra Ifjordfjellet og sørover til distrikt nr. 17, grenser distrikt 1 til Corgasdistriktets bruksområde. På strekningen lengst i sør grenser også distrikt 14A til Corgasdistriktets bruksområde i distrikt 12. Langs denne grensen er det ikke sperregjerde og lite naturlige grenser som skiller. Det gjør at det oppstår situasjoner der grensen blir overskredet. De siste ti år har grenseoverskridelsene tiltatt i den grad at beitegrensen i vest mot høst- og vinterbeitene til distrikt 9 praktisk talt ikke lenger overholdes. Dermed utsettes reindriftsarealene innenfor Tana kommune på vestsiden av Tanaelva for total nedbeiting av tilsammen minst rein på barmark mens det øvre reintall innenfor disse arealene i kommunen bare skal være 5000! Driftsforløpet for distrikt 9 Olggut Corgas Siidaen flytter inn i sommerbeitedistriktet på Nordkyn (distrikt 9) rundt 1. mai. Flyttingen starter inne på vinterbeitene rundt midten av april. Siste del av flyttinga, før de kommer fram til sommerdistriktet, går gjennom distrikt 1 etter gamle flytteveier. Tidligere skjedde vårflyttinga i flere mindre siidaer, men de senere åra har flyttinga skjedd samlet i en hjord med unntak av siste delen ned Smielvdalen der en på grunn av vegen har vært nødt til å drive reinen ned i mindre flokker. Reinen beiter i sommerbeitedistriktet fram til slutten av september og samles til merking og slakting før flytting fra sommerbeitedistriktet. Rundt 1. oktober slippes reinen forbi Hopseidet og trekker relativt fort gjennom distrikt 1 og inn mot sperregjerdet på Ifjordfjellet som den passerer gjennom.

3 I oktober og november holdes reinen i distrikt 10 og nordre del av distrikt 11, nord for Laksjohka mot Tanadalen. I denne tida, som også er parringstid, prøver reineierne å gi reinen mest mulig ro og foretar da mest bare kantbevoktning. I november samles reinen i gjerdeanleggene ved Levse ovenfor Sirma for slakting, utskilling av fremmed rein og eventuelt skilling i -4 vinterhjorder. Arbeidene her kan variere litt i tid og enkelte år kan også desember gå før en er ferdig. Etter dette benyttes beitene fra Laksjohka og sørover langs Tanadalen i distriktene 11 og 12. Det er påkrevet å spare områdene lengst sør der en har de sikreste vinterbeitene til sist på vinteren. Klimatisk er disse områdene de sikreste fordi de ikke er så utsatt for temperatursvingninger. I så måte er arealene mindre utsatt for ising enn arealene lenger nord. Distrikt 12 er derfor særlig viktig og ofte avgjørende for resultatet for næringa. Reinen holdes normalt samlet på vinterbeitene fram til første del av april da klargjøringen for flytting til sommerbeitet på Nordkyn starter. Driftsproblemene forårsaket av nabodistrikter Drifts- og forvaltningsproblemene i reindriften i distrikt 9 beskrives i det etterfølgende ved utdrag fra et notat datert utarbeidet av siv. agr. Hans Prestbakkmo. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av befaringer av distrikt 9's høst- og vinterbeitearealer: "Etter Forordning av. november 194 har reineiere fra Karasjok reinsogn rett til å nytte sine vante flytteleier gjennom Polmak reinsogn på strekninga Miennajávri - Valjohka, men derunder kunne foreta vanlig beiting kun på strekninga fra Borsejohka til Valjohka. Slik beiting skal bare kunne foregå i tiden 15. september - 0. november. Reineiere fra Polmak kan nytte strekningen Baisjohka - Valjohka i tiden 1. januar april. Disse bestemmelsene er ikke overholdt i dag. Reineierne i distrikt nr. 1 har etter hvert på grunn av plassmangel på vinterbeitene, kommet tidligere og tidligere nordover og nytter da beitene over et stort område både på Karasjoksiden og Polmaksiden av grensa mellom sognene. Dette har ført til at Corgasdistriktet blir presset mer nordover. Reinen i distrikt nr. 1 slippes fritt og sprer seg over store områder for å finne beite. Noe av den trekker eller blir drevet nord for vegen over Ifjordfjellet etter at Corgasgruppa har flyttet, men mye av den kalver sør for Ifjordvegen, spesielt i Sommervannområdet i distrikt nr. 10. Når varmen kommer, trekker en del av denne reinen nord for gjerdet, men en del blir gående i distrikt nr. 10 gjennom sommeren. Allerede rundt 10. august begynner distrikt nr. 1 å merke reinen og slippe den sørover gjennom gjerdet på Ifjordfjellet. Etter at reinen er kommet sør for gjerdet, beiter mye av den i distrikt nr. 10 mot Tanadalen i august og september. Dette fører til at når Corgasgruppa i begynnelsen av oktober kommer til sine tradisjonelle høstbeiter, har rein fra distrikt 1 beitet der gjennom hele ettersommeren og første del av høsten.

4 Før Corgasgruppa kommer inn med sin rein, samler reineierne i distrikt nr. 1 sin rein vestover for å slippe for mye sammenblanding. Mens Corgasgruppa ligger i sine høstområder fra Laksjohka og nordover, beiter reinen fra distrikt nr. 1 sørover mot Tanadalen i områdene sør for Laksjohka. Spesielt blir områdene mot Tanadalen, distrikt nr. 11, som er vinterbeite for Corgasgruppa, sterkt beitet. Distrikt nr. 12 blir også sterkt nyttet på ettersommeren og høsten, men her er det først og fremst rein fra distrikt 14A som kommer inn. Distriktene nr. 11 og 12 blir således sterkt beita av Karasjokrein fram til skilling i vinterhjorder og uttak av slakterein blir gjennomført i gjerdeanlegget ved Valjohka. Etter skilling her flyttes reinen over på vinterbeitene, men noen hjorder blir normalt gående igjen i distrikt nr. 12 hele vinteren. Allerede i februar kan store deler av reinen fra distrikt nr. 1 være tilbake i distrikt nr. 11 og 12. Det som har skjedd, er at områdene som skal være vinterbeite for Corgasgruppa er sterkt nedbeitet på bar mark og i tillegg er beitet også trampet ned på snødekt mark. Det sier seg selv at det under slike forhold ikke er mulig for Corgasgruppa å finne tilfredsstillende vinterbeite i sitt tradisjonelle vinterbeiteområde. Når Corgasgruppas rein kommer over på nedbeitede høstområder, med lite tilgang på energirike lavbeiter, gir det rein med dårlig kondisjon. Det betyr lavere drektighet, lavere fødselsvekter på kalvene til våren og dermed større kalvetap. Skal reinen kunne holde vekta ut over høsten, må den ha rikelig tilgang på godt beite herunder også lavbeiter og tilgang på sopp. Nedslitte høstområder betyr lavere slaktevekter og dårligere kvalitet på kjøttet ved slakting i november/desember. Det er selvsagt også med på å øke tapene gjennom vinteren ved at reinen mangler næringsreserver/opplagsnæring å møte en lang vinter med. Når Corgasgruppa skal over på vinterbeitene i løpet av desember, er disse som nevnt, nedbeitet og nedtrampet gjennom ettersommeren, høsten og førjulsvinteren. I tillegg beiter rein fra andre distrikter der gjennom hele vinteren. Disse forhold gjør at Corgasgruppa de siste år ikke har hatt mulighet til å nytte sine tradisjonelle vinterbeiter slik de har gjort tidligere. De er blitt trengt ut av dem. For å klare seg gjennom vinteren, har Corgasgruppa vært nødt til å la reinen beite fritt og over store områder. Det har ikke vært mulig for dem å holde reinen under full kontroll og på lovlig beite i samsvar med gjeldende beitetider. Reinen har blitt spredt over store deler av området mellom Tanadalen og indre deler av Laksefjorden - Storelva - Rastegaisa, altså over i sommerbeitedistrikt nr. 1. Når våren har nærmet seg, så har reinen trekt nordover og ut over mot Lebesby og Bekkarfjord. Den har helst holdt seg på vestsida av halvøya mot sjøen da det normalt er minst snø her. Før flytting ut til sommerbeitene, har Corgasgruppa vært nødt til å samle over store områder og

5 det sier seg sjøl at noen rein kan bli gående tilbake i distrikt 1. Først når reineierne får reinen over i sommerbeitedistriktet ca 1. mai kan de få oversikt over hjorden og hvordan det har gått gjennom vinteren. Det "driftsopplegg" som Corgasgruppa er blitt tvunget over i de siste år, er uholdbart og har medført store tap, ulemper og ikke minst frustrasjon for dem. Her kan bl.a. nevnes: - Mye ekstra arbeid ved at store områder må fares over. - Mye bruk av snøscooter og dermed store kostnader. - Den motoriserte ferdsla i utmark blir et større problem ved at flokken ikke kan holdes borte fra områder med mye slik ferdsel. - Store tap av dyr på grunn av mangelfullt beite og ved at dyr forsvinner ut av området og over i andre hjorder. - Lav drektighet og dermed tap på grunn av lite kalv. - Problemer og konflikter i forhold til lokalbefolkninga ved at reinen på vårvinteren kommer inn på innmark. - Problemer og ubehag ved å være nødt til å la reinen beite ulovlig for å overleve. - Tap av dyr på grunn av rovdyr øker. Slaktevekter, tapstall og driftsresultat for gruppas reindrift bekrefter til fulle disse forhold. Ut fra det som her er nevnt, er det klart at Corgasgruppas reindrift i dag ikke er bærekraftig og ikke gir utøverne et innkomme som de kan være tjent med. På den andre siden er det klart at gruppa ikke har kontroll og styring over sitt næringsgrunnlag. Det er andre som legger premissene for hvordan de må drive og det er ikke tilfredsstillende for noen. De har i virkeligheten bare valget mellom å tilpasse seg de krefter som legger premissene, eller gi opp. Situasjonen for Corgasgruppa er karakteristisk for mange mindre grupper som grenser opp mot større grupper; de store gruppene sveller ut og presser de mindre gruppene til å tilpasse seg deres bruk. Den primære årsaken til disse problem er at reintallet i enkelte distrikt i perioder har økt sterkt og blitt større enn beitegrunnlaget, og at reineierne i stedet for å tilpasse reintallet til det, har tatt i bruk nabodistrikt og dermed overfører problemene på andre. Det kan altså fastslås at: - en stor del av reinen i distrikt 14A på sommeren og høsten beiter ulovlig i distrikt nr en stor del av reinen i distrikt nr. 1 på vinteren, våren, sommeren og høsten beiter ulovlig i distriktene 10, 11 og Corgasgruppa som følge av andre distrikters bruk av deres høst- og vinterbeiter, beiter ulovlig i distrikt nr. 1 gjennom vinteren." Distrikt 9's forsøk på å få til løsninger på driftsproblemene Reinbeitedistrikt 9 har årvisst forsøkt å få løst driftsproblemene etter de krav som Reindriftsloven stiller. Det foreligger en omfattende skriftlig korrespondanse om saken fra 198 og frem til i dag. I tillegg har det foregått utallige muntlige henvendelser til reindriftsagronomen

6 i Øst-Finnmark og sogar direkte til reindriftssjefen fra distriktsformannen i distrikt 9. Det er også foretatt helikopterbefaringer som dokumentasjon på problemene. Distriktet har hatt møter med Reinbeitedistrikt 1. Tillitsmannsutvalget og distriktets årsmøter har fattet vedtak og skrevet brev om saken til Reindriftsagronomen i Øst-Finnmark, Områdestyret og Reindriftsadministrasjonen. Senest i 1994 har Reinbeitedistrikt 9 på eget initiativ engasjert konsulent og gjennomført befaring av egne høst- og vinterbeiter for å dokumentere distriktets beiter og driftsproblemene som følge av nabodistriktenes urettmessige bruk. Verken distriktet selv eller reindriftskontoret med områdestyret har hittil vært i stand til å løse problemene for distrikt 9. I frustrasjon har distrikt 9 ved flere anledninger beskylt reindriftsagronomen i Øst-Finnmark for å trenere distriktets klager under henvisning til nært slektskap mellom reindriftsagronomen og reindriftsutøvere i distrikt 1 og 14A. I et forsøk på å få orden på beitebruken mellom distriktene tok distrikt 9 i 1990 initiativ til og få utarbeidet en felles arealutnyttingsplan for områdene mellom Porsangerfjorden og Tanaelva. Planen ble ferdig i juni Arbeidet ble gjennomført i form av et prosjekt med deltakelse fra distriktene 7/8, 9, 1, 14 og 14A. Reindriftssjefen engasjerte bedrifsrådgiver Terje Monsen som prosjektleder. Prosjektet kom i stand som et klart forsøk på å få en løsning på de stadig påklagede driftsproblemene fra distrikt 9 som følge av ulovlig beiting av rein fra nabodistriktene. Gjennom distriktenes samarbeid om utarbeidelse av en felles plan håpet reindriftsagronomen og reindriftssjefen at de ville oppnå en langsiktig løsning på et akutt og stadig tilbakevendende problem med direkte relevans til reindriftslovens 24 Fjerning av ulovlig beitende rein. I stedet for å gjøre bruk av 24 i Reindriftsloven for å drive ut rein som oppholder seg utenfor område hvor den har lovlig adgang til å beite til den tid det er tale om så valgte tjenestemenn i reindriftetaten og områdestyret å utsette problemløsningen gjennom utarbeidelse av en arealutnyttingsplan! Arealutnyttingsplanen har ett år etter utarbeidelsen ikke ført til noen endring av tilstanden distriktene imellom og fremdeles beiter rein ulovlig innenfor distrikt 9's beiteområder slik som da planarbeidet ble påbegynt i I plandokumentet heter det at løsningsforslagene i planen "består i en rekke enkelttiltak som må sees i sammenheng, og realisering avhenger av oppfølging og vedtak i reindriftens styrende organer". I planen angis det at "Følgende må gis høyeste prioritet: "10.1 Oppdeling av fellesbeiter Distriktsvis oppdeling av fellesbeiter er nøkkelen, og det bør være mulig å iverksette trinn 1, gjeldende f.o.m. høsten Gjerder/anlegg Følgende gjerder er en nødvendig forutsetning for vellykket omstilling til nytt driftsmønster, og må realiseres så snart som mulig: Bygging av grensegjerde mot Finnland fra Angeli til Anarjohkas munning. Prosjektering av gjerde mellom sommerbeiter (1 og 14A) og høst/vinterbeiter (10,11,12 og 17).

7 10. Organisatoriske tiltak I tillegg til distriktsplaner, er innføring av regionstyrer og distriktsvise avtaler nødvendige tiltak. Det er behov for økt lønnsomhet i næringen, og det er lønnsomt å investere i tiltak som gir økt produktivitet i en framtidig økonomisk og økologisk bærekraftig reindriftsnæring." Foruten de tiltak som fremgår som forslag for iverksettelse med høyeste prioritet så foreslås det også i kap.8.4 i planen at det "I en overgangsperiode kan (det) være behov for et styrket oppsyn (reinpolitiet, gjerne under et nytt navn) i Karasjok. I tillegg til oppgaver for reindriften i en omstillingsfase, kan det også tillegges oppgaver som generelt oppsyn i utmark og samtidig virke preventivt ift ulovlig motorisert ferdsel, faunakriminalitet, tyvslakting etc. Det forutsettes at oppsynet er merkekyndig." Planen foreslår også i kap. 8.5 at "Eventuelle framtidige konflikter internt i distrikter og mellom distrikter, bør i første omgang søkes løst ved forhandlinger. En aktuell framtidig modell er at distriktene oppnevner reindriftsfaglige rådgivere som kan brukes i ulike sammenhenger." Planen er av reindriftsagronomen i Øst-Finnmark ved brev av sendt til behandling i Områdestyret for Øst-Finnmark, Reindriftsstyret og Landbruksdepartementet. Reindriftsagronomen har ved muntlig forespørsel fra kommunen den d.å. opplyst at områdestyret har avventet med behandlingen av planen inntil "Forslag til ny distriktsinndeling i Finnmark" fra reindriftssjefen foreligger for behandling i områdestyret. Det kan dermed synes som om arealutnyttingsplanen ikke vil bli gjenstand for behandling som egen sak, men inngå som del av saksbehandlingen forbundet med reindriftssjefens "Forslag til ny distriktsinndeling i Finnmark". I så måte er det viktig å merke seg uttalelsen i Arealutnyttingsplanens kap. 8.6 Distriktsgrenser der det fremgår: "Arbeidsutvalget har vurdert de ulike alternativer om en framtidig revisjon av sommerbeitenes distriktsgrenser: - uendrede distriktsgrenser - mindre endringer - sammenslåing til større distrikter - en kombinasjon av de foregående punkter Utvalget ser ingen stordriftsfordeler i reindriften, og sammenslåing av distrikter innenfor prosjkektets rammer innebærer heller ingen andre fordeler, og er derfor en uaktuell problemstilling." Kommunens vurderinger og krav Det er tvilsomt om reindriftssjefens "Forslag til ny distriktsinndeling i Finnmark" overhode blir realitetsbehandlet etter den svært negative mottakelsen forslaget har fått. Det er grunn til å anta at departementet må trekke forslaget og eventuelt gjennomføre en ny prosess med medvirkning fra reindriftsnæringen dersom departementet fremdeles står på en oppfatning om at en ny distriktsinndeling er løsning på problemene i reindriften i Finnmark. I mellomtiden krever kommunen at reindriftsagronomen og områdestyret umiddelbart iverksetter tiltak for å løse driftsproblemene for distrikt 9! Det er ytterst uansvarlig å la være i påvente av behandling av saker av generell karakter for hele reindriften i Finnmark.

8 Rettighetsutøvelsen ved bruk av beiteland i forholdet mellom distikt 9 og distrikt 1 foregår i dag ikke i henhold til lover og regler fastsatt av reindriftsmyndighetene. Den foregår i stor grad etter distrikt 1's ønsker og behov. Ved fravær av ekstern kontroll utsettes beitebruken mellom distriktene for en anarkistisk styringsform karakterisert ved begrepet "Den sterkestes rett". Det er oppsiktsvekkende at reindriftsmyndighetene i alle de år konflikten har vart ikke har nyttet retten etter 24 i Reindriftsloven om Fjerning av ulovlig beitende rein. Kommunen kan ikke lenger akseptere at driftsgrunnlaget for reindriften i Reinbeitedistrikt 9 i vår kommune urettmessig forbrukes av nabodistrikter som beite for sin rein. Vi kan heller ikke akseptere at reindriftsmyndighetene lar være å gripe inn med nødvendige lovlige virkemidler for å rydde opp i beitebruken. Verken reindriftsagronomen og områdestyret eller tillitsmannsutvalgene i de to distriktene 1 og 14A har vist seg å være praktisk i stand til å håndheve elementære regler etter Reindriftslovens 20 Reineiers vokteplikt og 24 Fjerning av ulovlig beitende rein ved å påse at beitetider og beitegrenser blir overholdt slik at alle driftsenheter og siidaer får del i det beitegrunnlaget som de etter lov og forordinger er tildelt. Det eneste disse organene har iverksatt er sendrektige byråkratiske tiltak som ikke er hjemlet i noen lov og som utsetter problemløsningen og i verste fall fører til at distrikt 9, som det minste av distriktene, må overgi seg og slutte. Vi mener problemene for reindriftsutøvelsen og beitebruken mellom distriktene 9, 1 og 14A klart viser manglene ved dagens reindriftslovgivning og reindriftsforvaltning. Tilstanden kan ikke få fortsette! Kommunen krever at reindriftsagronomen og områdestyret umiddelbart og innen iverksetter tiltak som hindrer videre ulovlig beiting av rein i reinbeitedistriktene i Tana kommune. Dersom reindriftsmyndighetene ikke umiddelbart iverksetter tiltak som fullt ut ivaretar distrikt 9's interesser i saken så vil kommunen av egen interesse i løpet av høsten iverksette mulige alternative tiltak for å sikre beite- og driftsgrunnlaget for reindriftsutøverne i egen kommune. Ett av tiltakene umiddelbart vil kunne være å engasjere eget oppsyn innenfor reinbeitedistriktene i vår kommune for å overvåke distriktsgrensene og rapportere regelbrudd. Ved eventuell iverksettelse av dette og mulige andre tiltak så vil kommunen kreve kostnadene dekket av reindriftsforvaltningen. Kommunen ber om å bli holdt løpende orientert om reindriftskontorets videre behandling av saken. Eilif Basso rådmann Sendes: Reindriftskontoret i Øst-Finnmark 970 Karasjok

9 Reindriftsadministrasjonen 9500 Alta Kopi: Reinbeitedistrikt 9 Olggut Corgas v/distriktsformann Håkon Henriksen 9826 Sirma Landbruksdepartementet Landbruksavdelingen Postbiks 8007 Dep 000 Oslo Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavd Vadsø Finnmark Fylkeskommune Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark 9800 Vadsø Sametinget 970 Karasjok FORMANNSKAPETS BEHANDLING: Innstillingen ble enstemmig vedtatt....

10