Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Unkervatn Dato: Tidspunkt: 09:00-10:15

Transkript

1 Side 1 av 19 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Unkervatn Dato: Tidspunkt: 09:00-10:15 Medlemmer: BL - Håmund Ivarrud (Leder) BL - Tone Waaler (Medlem) AP - Hallbjørn Berg-Hansen(Medlem) Forfall: SP - Tomas Børgefjell (Medlem) AP - Sølvi Andersen (Medlem) Vararepresentanter: AP Anja Kastnes (Vararepresentant for Sølvi Andersen) Fra administrasjonen møtte: Avdelingsleder NT Bjarne Haugen Sekretær: Ann-Kristin N. Rustad Av 5 medlemmer møtte 3 Totalt frammøtte: 4 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 001/16 Referatsaker 002/16 Ny behandling ang. overtakelse Kolmila bru 003/16 Søknad om støtte fra Hattfjelldal Jordbruksfond 004/16 Behandling av søknad om fradeling til bolig- og næringsformål GBNR 19/1 Underskrifter:

2 Side 2 av 19 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 16/170 16/1036 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. NNM-001/16 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Ann-Kristin N. Rustad sekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/9421 S Teknoparken Helgeland AS - tilskudd etablering. 2 15/9300 S Søknad om tilskudd ved kjøp av gårdsbruk 3 15/9249 S Produksjonstilskudd i jordbruket vurdering av søknaden 4 15/9267 S Produksjonstilskudd i jordbruket vurdering av søknaden 5 15/9464 S Tilskudd til kjøp av melkekvote /9454 S Tilskudd nydyrking /5 S Produksjonstilskudd i jordbruket vurdering av mulig

3 Side 3 av 19 avkorting 8 16/78 S Produksjonstilskudd i jordbruket avkorting 9 16/19 S Produksjonstilskudd i jordbruket vurdering av avkorting 10 16/45 S Produksjonstilskudd i jordbruket vurdering av avkorting 11 16/71 S Produksjonstilskudd i jordbruket avkorting 12 16/96 S Produksjonstilskudd i jordbruket avkorting 13 16/103 S Produksjonstilskudd i jordbruket avkorting 14 15/9025 S Tilskudd til kjøp av melkekvote i /538 S Tilskudd til kjøp av melkekvote /9449 S Produksjonstilskudd i jordbruket vurdering av avkorting

4 Side 4 av 19 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223, FA-Q31 14/199 16/639 Bjarne Haugen Ny behandling ang. overtakelse Kolmila bru Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar: Alt.1: 1. Tilskuddet gitt, jfr. sak FoS-005/15 pkt.2, er betinget av at prosjektet ikke fullfinansieres av tilskudd fra Vefsnfjord Fellesfløting. Kommunen garanterer for at prosjektet fullfinansieres i henhold til pkt 1 i samme vedtak. 2. Hattfjelldal kommune avslår å overta eierskapet til Kolmilbrua fordi Statskog har forpliktelser til å vedlikeholde og oppgradere brua til den standard og klasse veien skal ha, dvs. skogsveiklasse 3/BK 10. Dette med begrunnelse av at Statskog har mottatt offentlig tilskudd til veien. Jfr. Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (LMD ), 5, Tilskudd til veibygging, fjerde avsnitt: «Det er et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd». 3. Pkt 2 og 7 i fondsstyrets vedtak FoS-005/15 oppheves og erstattes av dette vedtakets pkt 1 og 2. Alt: 2: 1. Tilskuddet gitt, jfr. sak FoS-005/15 pkt.2, er betinget av at prosjektet ikke fullfinansieres av tilskudd fra Vefsnfjord Fellesfløting. Kommunen garanterer for at prosjektet fullfinansieres i henhold til pkt 1 i samme vedtak. 2. Hattfjelldal kommune overtar Kolmilbrua og deler av veien i tilknytning til denne etter at tiltaket er gjennomført, tilhørende vei holder kravene til veiklasse 1, er godkjent av Fylkesmannen og asfaltert 50 m på hver side av brua. Avtale om kubikkavgift for uttransport av tømmer over brua må være signert.

5 Side 5 av Pkt 2 og 7 i fondsstyrets vedtak FoS-005/15 oppheves og erstattes av dette vedtakets pkt 1 og Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Leder Håmund Ivarrud la frem ny innstilling i møte: 1. Tilskuddet gitt, jfr. sak FoS 005/15 pkt. er begrunnet av at prosjektet ikke er fullfinansiert av innvilgede midler fra Statskog, Nordland fylke og Vefsnfjord fellesfløtning, på tilsammen kr ,- 2. Hattfjelldal kommune avslår å overta eierskapet av Kolmilbrua etter oppjustering. Dette begrunnes i følgende forhold: - Ca 90 % av uttak av skogsvirke kommer fra Statskogs eiendommer. - Grusforekomstene som er tilgjengelig ligger i hovedsak på Statskogs eiendommer. - Over 90 % av storviltjakten og en større andel av småviltjakten foregår på Statskogs eiendommer - I tillegg områdets benyttelse i forbindelse med friluftsliv for allmenheten, herunder laksefiske som forhåpentligvis kommer i gang igjen om få år. 3. Pkt 2 og 7 i fondsstyrets vedtak FoS-005/15 oppheves og erstattes av dette vedtaket pkt 1 og 2. Ny innstilling enstemmig vedtatt. NNM-002/16 Innstilling: 1. Tilskuddet gitt, jfr. sak FoS 005/15 pkt. er begrunnet av at prosjektet ikke er fullfinansiert av innvilgede midler fra Statskog, Nordland fylke og Vefsnfjord fellesfløtning, på tilsammen kr ,- 2. Hattfjelldal kommune avslår å overta eierskapet av Kolmilbrua etter oppjustering. Dette begrunnes i følgende forhold: - Ca 90 % av uttak av skogsvirke kommer fra Statskogs eiendommer. - Grusforekomstene som er tilgjengelig ligger i hovedsak på Statskogs eiendommer. - Over 90 % av storviltjakten og en større andel av småviltjakten foregår på Statskogs eiendommer - I tillegg områdets benyttelse i forbindelse med friluftsliv for allmenheten, herunder laksefiske som forhåpentligvis kommer i gang igjen om få år. 3. Pkt 2 og 7 i fondsstyrets vedtak FoS-005/15 oppheves og erstattes av dette vedtaket pkt 1 og 2.

6 Side 6 av 19 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Svar på kommunens vedtak om medfinansiering.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Statskog SF Kolmila bru - Hattfjelldal kommune -søknad om økonomisk støtte til opprusting 4 I Trond Nordås Kostnadsoverslag Kolmila bru i Hattfjelldal 7 I Halle, Heggli kolmilbru søknad 5 I Statskog SF Søknad om tilskudd til vegbygging 9 I Nordland, FMNO SV: Søknad om tilskudd skogsveier Postmottak Fylkesmannen i 10 I Fylkesmannen i Tilsagn om tilskudd til Kolmilbrua i Hattfjelldal Nordland 11 I Statskog SF Kolmila bru - ny søknad 13 U Statskog SF Svar på søknad om medfinansiering 14 I Statskog SF Svar på kommunens vedtak om medfinansiering Oppsummering av saken: Statskog ber om ny behandling av saken da de mener klare forutsetninger for prosjektet ikke er oppfylt. Saken er av så prinsipiell betydning at den legges frem for kommunestyret for avgjørelse. Jeg behandler derfor saken på nytt i forhold til de punktene i vedtaket som Statskog etterlyser, og legger frem forslag til endringer i pkt 2, i et forsøk på å klargjøre betydningen, og pkt 7 i forhold til overtakelse, som jeg mener må gjøres betinget, dersom det er politisk vilje til å endre dette punktet i fondsstyrets vedtak. Saksopplysninger: Den gjorde Fondsstyret følgende vedtak: FoS-005/15 Vedtak: 1. Med hjemmel i Vefsnafondets retningslinjer og EØS- regelverket om offentlig støtte, innvilges Statskog et betinget tilskudd på inntil 12 % av godkjente kostnader på kr 3,346 mill., begrenset oppad til kr ,-. 2. Tilskuddet er betinget av at tilskudd ikke oppnås fra Vefsnfjord Fellesfløting.

7 Side 7 av Evt. tilskudd utbetales Statskog etter gjennomført prosjekt og levert regnskap for opprusting av Kolmilbrua. 4. Frist for aksept av tilsagn settes til en mnd. etter vedtaksdato. Evt. tilskudd gis på ordinære vilkår for Vefsnafondet. Jfr. skjema Tilsagnsbrev og prosjektavtale 5. Frist for levering av sluttrapport settes til Tilskuddet konters og Hattfjelldal kommune tar ikke stilling til overtakelse av Kolmilbrua og deler av veien i tilknytning til denne før tiltaket er gjennomført. Ny søknad må evt. fremmes. Bakgrunn for vedtaket var behandling av søknad om kommunalt bidrag ved eventuell manglende finansiering til opprusting, og overtakelse av eier- og vedlikeholdsansvar for bru over Susna ved Kolmila, fra Statskog SF. Kolmilbrua er i dag i dårlig forfatning, og søknaden gjelder opprusting av brua til bruksklasse (BK) 10. Brua er en innfallsport til sørsida av Austervefsna i Hattfjelldal, og gir tilgang til et svært stort skogsområde der Statskog eier det meste av skogen. l tillegg er det to gårdsbruk i drift. Det er et godt utbygd skogsveinett på denne siden av elva. Området er også brukt i sammenheng med friluftsliv. Den benyttes både av Statskogs entreprenører og av næringsdrivende i området. I tillegg er brua og området rundt brukt av friluftsfolk. Statskog, som eier av veien, har hovedansvaret for vedlikeholdet. De har inngått avtale med kommunen om brøyting, da de selv ikke er avhengig av helårsåpen vei. Men dette er viktig for de fastboende og andre næringsdrivende i området. Skogarealet som sogner til brua er oppgitt til daa, med m3 eldre skog. Opprustingen er planlagt av ingeniørfirmaet Rambøll, og er kostnadsberegnet til 3,346 mill. kr. Brua har to spenn - ett på 8 meter og ett på 26 meter. Etter søknad til Fylkesmannen i Nordland er det gitt tilsagn om tilskudd på inntil kr ,-. Det er sagt at opprusting av brua også vil kunne utløse betydelig tilskudd fra Vefsnfjord Fellesfløting. Statskog vil søke Vefsnfjord Fellesfløting om tilsagn på tilskuddsmidler.

8 Side 8 av 19 Statskog SF orienterte i møte med Hattfjelldal kommune den 15. juni -15 om at de er villige til å gå inn i prosjektet med 1,5 mill. kr ut fra egen nytte, under forutsetning om kommunal overtakelse av brua og en bit veg i tiknytning til denne. Statskog vil kunne bidra med kubikk-avgift i forbindelse med uttransport av tømmer etter nærmere avtale. Statskog har bedt kommunen om å vurdere saken om medfinansiering på nytt, spesielt i forhold til fremtidig eierskap, da kommunal overtakelse etter opprusting er lagt som en klar forutsetning. Statskog hevder de som grunneier ikke kan forsvare en så stor investering kun på bakgrunn av egne kjente utmarksressurser i området. De søkte derfor Hattfjelldal kommune om å bidra på vegne av øvrige nærings- og samfunnsinteresser, og fordi de anser at kommunen på flere felt har et overordnet ansvar for de fastboende. Vurdering: Kolmilbrua trenger en opprusting for å kunne gå inn i et veinett i skogsveiklasse 3, tilsvarende BK 10, som er nødvendig for å kunne trafikkeres med fullastede tømmerbiler. Brua anses å være viktig for å kunne drive et rasjonelt skogbruk, men ikke avgjørende. Det finnes alternative muligheter for å kunne kjøre med tømmerbil, selv om dette fører til lengre kjøring på dårligere veier. Fra FV 273 kan man komme inn på den samme skogsveien som den omsøkte Kolmilbrua går inn på. Dette blir ca. 23 km lenger vest i forhold til Kolmilbrua. Det er også mulig å komme inn på skogsveien i den «andre enden», via FV 804 ved Ivarrud, ca. 17 km sør for Kolmilbrua. Men en opprustning av disse veiene, og bruene, vil etter all sannsynlighet bli dyrere enn å ruste opp Kolmilbrua. Dette betyr at Kolmilbrua ikke er avgjørende for skogsdrift i området, men vil gi en raskere tilgang til det offentlige veinettet for et betydelig skogareal. Veien blir også kortest mulig for leveranse av massevirke til Arbor. Uten Kolmilbrua forlenges transportveien ca. 35 km, etter svingete og smale veier. Det ligger et gårdsbruk som driver melkeproduksjon ca. to km nord for Kolmilbrua, og som i næringssammenheng kanskje er den største bruker av brua, både med lette og tunge kjøretøy. Det er også et bruk med sau drøyt fire km sør for brua, der en av beboerne har sitt daglige virke i sentrum. Fra samme sted drives det grusuttak, der transportør er avhengig av brua for å drive rasjonelt. Brua er bygget av Statskog for å løse ut skogverdier på ca daa skogsareal, med tilskudd fra det offentlige. I dag står det m3 eldre skog på ca. 30 % av dette arealet. Denne ønsker de å drive ut i løpet av de nærmeste 5 10 år. Resten av arealet består av plantefelt, jevnt fordelt i hogstklasse 1, 2 og 3. Dette tilsier at Statskog har god bruk for brua også i relativt nær fremtid. Statskog, som eier av veien og brua, har forpliktelser i forhold til å vedlikeholde og oppgradere disse til den standard og klasse veien skal ha, altså skogsveiklasse 3/BK 10, da de har mottatt offentlig tilskudd til veien. Jfr. Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (LMD ), 5, Tilskudd til veibygging, fjerde avsnitt: «Det er et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd». Å stille som forutsetning at kommunen skal overta eierskapet, og dermed drifts- og vedlikeholdsansvaret for brua, er etter saksbehandlers mening derfor en ansvarsfraskrivelse. Hattfjelldal kommune har fra før 110 km vei og 10 bruer som skal vedlikeholdes, med et alt for lite budsjett. Enda ei bru og en veistump å vedlikeholde, vil belaste budsjettet ytterligere. Det er i utgangspunktet pkt 7 i fondsstyrets vedtak Statskog ikke kan godta. At Hattfjelldal kommune ikke tar stilling til overtakelse av Kolmilbrua og deler av veien i tilknytning til denne, før tiltaket er gjennomført. Og at ny søknad evt. må fremmes.

9 Side 9 av 19 Søknaden gjaldt altså medfinansiering og overtakelse av Kolmilbrua og deler av veien i tilknytning til brua. I henhold til Normaler for landbruksveier skal vei som skal inngå i det offentlige veinettet holde kravene til veiklasse 1. De aktuelle deler av veien holder ikke slik standard og må derfor evt. oppgraderes før slik overtakelse kan skje. Og for å forlenge levetiden på brudekket, som skal være av tre, ønskes veien asfaltert i en strekning på 50 m på hver side, slik at mye av grusen som følger med hjulene er kjørt av før man kommer inn på brua. Jeg mener derfor vi må sette dette som vilkår. Det må også utarbeides og signeres en avtale om kubikkavgift for uttransport av tømmer over brua. Det må være et politisk valg hvorvidt kommunen skal bidra på vegne av øvrige nærings- og samfunnsinteresser, og anser at kommunen på flere felt har et overordnet ansvar for de fastboende, ved å, etter restaurering, overta disse forpliktelsene som Statskog har i forhold til vedlikehold av brua i dag. Dersom det er politisk vilje til å endre punkt 7 i vedtaket, foreslår jeg følgende ordlyd til nytt vedtak: 7. Hattfjelldal kommune overtar Kolmilbrua og deler av veien i tilknytning til denne etter at tiltaket er gjennomført, tilhørende vei holder kravene til veiklasse 1, er godkjent av Fylkesmannen og asfaltert 50 m på hver side av brua. Avtale om kubikkavgift for uttransport av tømmer over brua må være signert. Fylkesmannen i Nordland har innvilget tilskudd tilsvarende 43,6 % av prosjektkostnaden. Selv står de for 44,8 %. Videre er det sagt at Vefsnfjord Fellesfløting (VF) gir fra % tilskudd etter gjennomført prosjekt. Det betyr at prosjektet er fullfinansiert, dersom VF yter et tilskudd på 11,6 %. Og at kommunalt tilskudd ikke er nødvendig. I samtale med Statskog v/trond Nordås før de sendte anmodning om ny behandling, ble det stilt spørsmål om vedtakets pkt 2, der «Tilskuddet er betinget av at tilskudd ikke oppnås fra Vefsnfjord Fellesfløting.» Hva om fullt tilskudd ikke oppnås fra Vefsnfjord Fellesfløting? Skulle VF ikke gi tilskudd, gjenstår det kr ,- for å fullfinansiere prosjektet. Saksbehandler foreslo derfor at Hattfjelldal kommune gir garanti for dette beløpet, og at det kommer til utbetaling dersom VF ikke skulle yte tilskudd til full finansiering av prosjektet. Siden VF gir tilskudd etter gjennomført prosjekt, i størrelsesorden %, har Statskog muligheter for å fullfinansiere, selv om man får en budsjettsprekk. Saksbehandler mener at Statskogs spørsmål er besvart i vedtakets pkt 1: «Med hjemmel i Vefsnafondets retningslinjer og EØS- regelverket om offentlig støtte, innvilges Statskog et betinget tilskudd på inntil 12 % av godkjente kostnader på kr 3,346 mill., begrenset oppad til kr ,-.» Underforstått at dersom full finansiering ikke oppnås, ved manglende, eller mangelfullt tilskudd fra VF, skyter kommune til resterende beløp, opp til 12 % av godkjente kostnader på kr 3,346 mill., begrenset oppad til kr ,-.

10 Jeg ser imidlertid at løsrevet fra saksutredningen kan ikke vedtaket forstås slik det var ment og foreslår derfor ny ordlyd i pkt 2: Side 10 av Tilskuddet er betinget av at prosjektet ikke fullfinansieres av tilskudd fra Vefsnfjord Fellesfløting, og garanterer derfor at prosjektet fullfinansieres i henhold til pkt 1. Administrative og økonomiske konsekvenser: Redusert Vefsnafond, dersom garantien utløses. En overtakelse medfører økte kostnader og behov for økt bevilging til vedlikehold av kommunale veier, dersom dette ikke skal gå ut over allerede mangelfullt vei- og bruvedlikehold. Kontering: Utløst garanti: Overtakelse bru og vei: Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger frem følgende forslag til endring av punkt 2 og 7 i tidligere vedtak: 2. Tilskuddet er betinget av at prosjektet ikke fullfinansieres av tilskudd fra Vefsnfjord Fellesfløting, og garanterer for at prosjektet fullfinansieres i henhold til pkt Hattfjelldal kommune overtar Kolmilbrua og deler av veien i tilknytning til denne etter at tiltaket er gjennomført, tilhørende vei holder kravene til veiklasse 1, er godkjent av Fylkesmannen og asfaltert 50 m på hver side av brua. Avtale om kubikkavgift for uttransport av tømmer over brua må være signert. Bjarne Haugen avdelingsleder

11 Side 11 av 19 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223, FA-V10 15/ /346 Ragnhild Haugen Søknad om støtte fra Hattfjelldal Jordbruksfond Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Malin Torgersen, Hattfjelldal Melk DA, innvilges kr ,- som støtte for deltagelse på Ung Bonde-samling. Beløpet tilsvarer 30 % av dokumenterte kostnader. Søker satser på ei utdanning innenfor landbruket som anses svært relevant ved inngåelse i samdriften Hattfjelldal Melk DA Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-003/16 Vedtak: Malin Torgersen, Hattfjelldal Melk DA, innvilges kr ,- som støtte for deltagelse på Ung Bonde-samling. Beløpet tilsvarer 30 % av dokumenterte kostnader. Søker satser på ei utdanning innenfor landbruket som anses svært relevant ved inngåelse i samdriften Hattfjelldal Melk DA. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Ann-Kristin N. Rustad sekretær

12 Side 12 av 19 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om delvis dekking av utgifter i forbindelse med ung-bonde samling 2015.pdf Vedlegg.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Malin Torgersen Søknad om delvis dekking av utgifter i forbindelse med ung-bonde samling U Malin Torgersen Midlertidig svar på søknad om støtte Saksopplysninger: I HNNM-møte ble rådmannen bedt om å revidere retningslinjene for Hattfjelldal Jordbruksfond. Søknaden fra Malin Torgersen er mottatt og saksbehandler anser at alle søknader innkommet i 2015 bør behandles likt. Det er snakk om til sammen tre søknader. Malin Torgersen har vært på samling for unge bønder i regi av Felleskjøpet. Et fagseminar med hovedfokus på melk- og kjøttproduksjon, samt ulike motivasjons- informasjons- og inspirasjonsforedrag. Seminaret er rettet mot unge bønder som ønsker eller allerede har overtatt en landbrukseiendom i drift. Følgende regnskap ligger til grunn for søknaden: Totalpakke Ung Bonde-samling 3 750,- Fly 1 938,- Bil 500,- Sum 6 188,- FKA dekker 50 % av reiseutgifter over 1 000,-. Hvilken sum som ble tilbakebetalt fra FKA er ikke oppgitt, men ut fra dokumenterte utgifter til reise vedlagt denne søknad vil refundert beløp være 50 % av 938,-, altså 469,-. Vurdering: Søknaden vurderes å komme inn under kriteriene for Hattfjelldal jordbruksfond. I vedtektene pkt. 3 står det: Rentemidlene som står til rådighet bør helst deles ut til lag eller felles tiltak der de interesserte er jordbrukere og tiltaket har til formål å fremme landbruket i Hattfjelldal. Det kan og deles ut til enkeltpersoner som har sitt hoved-yrke i landbruket. Etter saksbehandlers vurdering har tiltaket til formål å fremme landbruket i Hattfjelldal ved rekruttering. Kurset Unge bønder er myntet på personer som er i en prosess med overtakelse eller allerede har overtatt av gård. Videre pkt. 4: Med felles tiltak som nevnt i punkt 3. tenker en særlig på alle tiltak som jordbruket i hele kommunen vil ha nytte av. Videre kan det gis tilskudd til lag og foreninger som fremmer interessen for jordbruket og enkeltpersoner som satser på ei utdanning innen jordbruket. Malin Torgersen står som søker og søknaden faller inn under punktet om enkeltpersoner som satser på utdanning innen jordbruket. Hun ønsker å gå inn for sin far i samdriften Hattfjelldal

13 Side 13 av 19 Melk AS, våren Rekruttering av nye bønder er viktig og det anses å være et tiltak som jordbruket i hele kommunen har nytte av. Vurdering av regnskap: Viser til NNM-038/15 vedtak hvor Anja Kastnes fikk innvilget 30 % av dokumenterte utgifter i forbindelse med et kurs i ysting. I dette godkjente regnskapet var dokumenterte utgifter til reise og kurs (med overnatting) inkludert. Grunnlag for utregning av støttebeløp blir for denne saken følgende: Totalpakke Ung Bonde-samling 3 750,- Fly 1 938,- Refundert - 469,- Sum 5 219,- Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative konsekvenser utover etterbehandling av evt. innvilget søknad. Innvilget søknad belastes Jordbruksfondets rentemidler. Kontering: Tilskuddet belastes jordbruksfondet og konteres slik: Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger frem følgende forslag til vedtak: Malin Torgersen, Hattfjelldal Melk DA, innvilges kr ,- som støtte for deltagelse på Ung Bonde-samling. Beløpet tilsvarer 30 % av dokumenterte kostnader. Søker satser på ei utdanning innenfor landbruket som anses svært relevant ved inngåelse i samdriften Hattfjelldal Melk DA. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

14 Side 14 av 19 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-19/1 15/ /9104 Ragnhild Haugen Behandling av søknad om fradeling til bolig- og næringsformål GBNR 19/1 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Formannskapet Rådmannens innstilling Søknad om fradeling av parsell til bolig og næringsformål fra skogseiendommen gnr 19 bnr 1 i Susendal innvilges, jf. Plan- og bygningslovens 20-1 bokstav m, jordlovens 12 og kommuneplanens arealdel vedtatt KS-041/13. Det innvilges fradeling av inntil 2 dekar til boligformål og inntil 4,5 dekar til næringsformål. Avkjøringstillatelse må omsøkes før byggetillatelse kan gis, jf. PBL Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste bosettingen i området. Det er også lagt vekt på at fradeling til næring vil ivareta interessene til en innbygger som driver stedbunden næring, samt at tomta er i nærheten av eksisterende anlegg som kan benyttes i forbindelse med næringsutøvelse Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-004/16 Innstilling: Søknad om fradeling av parsell til bolig og næringsformål fra skogseiendommen gnr 19 bnr 1 i Susendal innvilges, jf. Plan- og bygningslovens 20-1 bokstav m, jordlovens 12 og kommuneplanens arealdel vedtatt KS-041/13. Det innvilges fradeling av inntil 2 dekar til boligformål og inntil 4,5 dekar til næringsformål. Avkjøringstillatelse må omsøkes før byggetillatelse kan gis, jf. PBL Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste bosettingen i området. Det er også lagt vekt på at fradeling til næring vil ivareta interessene til en innbygger som driver stedbunden næring, samt at tomta er i nærheten av eksisterende anlegg som kan benyttes i forbindelse med næringsutøvelse.

15 Side 15 av 19

16 Side 16 av 19 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om deling og oppmåling.pdf Oversiktskart 1826_19_1.pdf Oversiktskart 1826_19_1 2pdf.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Statskog SF Søknad om deling og oppmåling 3 U Aslak Jåma Midlertidig svar på søknad om deling og varsel om gebyr Hjemmelsgrunnlag: Jordloven; LOV Pbl; LOV Naturmangfoldloven; LOV Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13, den Saksopplysninger: Rekvirent: Statskog SF Erverver: Aslak Jåma, Susendal, 8690 Hattfjelldal Søknaden gjelder deling av grunneiendom med oppmålingsforretning over en parsell på ca. 6,5 dekar til bolig- og næringsformål under gnr. 19 bnr. 1 i Susendal. Parsellen er ubebygd. Gnr. 19 bnr. 1 ligger i Susendal ca. 30 km fra Hattfjelldal sentrum. Eiendommen er en skogseiendom med et totalareal på 8763 dekar, herav 2,7 daa fulldyrket, 3184 daa produktivt skogareal og resterende er uproduktiv skog, myr og uklassifisert areal. Fordi eiendommen er en skogseiendom må søknaden behandles etter jordloven. Parsellen ligger i nærheten av eksisterende vei ca. 85 meter fra elva Susna. Ønsket fradelt areal består av skog med lav bonitet og ca. 1,5 dekar myr som karakteriseres som dyrkbar mark. Jåma er aktiv reindriftsutøver og vil bygge hus og bosette seg på tomten. I forbindelse med sin næringsvirksomhet trenger han areal til bygg og lagring, hovedsak fôrlager, men også areal til lagring av hengere og gjerdemateriell. Næringsdelen av arealet ligger inntil kommunal vei. For atkomst til parsellen er det avtalt med Statskog at Jåma gis vegrett etter eksisterende traktorvei, og at ny avkjøring for denne og atkomst til næringsareal opparbeides utenfor tomten. Statskog skal også benytte avkjørselen i forbindelse med skogsbruk. Avkjøringstillatelse eller godkjenning av utvidet bruk av avkjøring er ikke vedlagt. Det er planlagt oppsett av en mindre innhegning for rein mellom hustomta og fôrlageret, på arealet karakterisert som dyrkbart, jf. kart. Denne innhegninga skal brukes ved temming av et mindre antall rein. Dersom det er behov for større innhegning i forbindelse med fôring skal gjerde på eiendommen til avdøde Tomas Larsen brukes. Denne innhegningen eies av reinbeitedistriktet og ligger ca. 400 meter fra omsøkt parsell. Oversiktskart er vedlagt saken.

17 Side 17 av 19 Lovgrunnlag: Planstatus: Parsellen ligger i kommuneplanens arealdel i LNFR-område sone II, sektor I hvor det tillates bygd, eller fradelt til slike formål, seks boliger og tre tomter til næringsformål i valgperioden Dette blir fradeling nr. 1 til bolig og næring i sektor I. Fradelingen må være i henhold til bestemmelser og retningslinjer kap. 5.1 i kommuneplanens arealdel. Hvis det er tatt rimelig hensyn til miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Arealplanens kap. 5.1 angir bestemmelser og retningslinjer for fradeling av tomter til bolig- og fritidsformål; Bestemmelser Retningslinjer LNFR 1. Bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal ikke plasseres på dyrket/dyrkbar mark og ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift. 2. Boliger skal lokaliseres i nærhet av eksisterende boligbebyggelse og offentlig vei. 3. Det skal legges opp til flerbruk av avkjørsler og kommunaltekniske anlegg. 4. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag skal gjelde ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse. 5. Bebyggelsen må ut fra en totalvurdering, ikke være i konflikt med landbruks-, natur-, frilufts-, kulturvern-, eller reindriftsinteresser. 6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål, i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Definisjon LNFR- områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og /eller områder for friluftsliv. I avgrensede områder kan det åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. a. Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn to daa. Unntak etter særskilte grunner. b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. c. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring (saksbehandlers utheving). d. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. Jordloven 1 Formål Denne loven har til hensikt å legge til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenelig, variert bruksstruktur, ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensyn til bosetning, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. Forvaltninga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter.

18 Side 18 av Deling Eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk kan ikke deles uten samtykke jf. Jordloven 12. Med eiendom menes også rettigheter som ligger til eiendommen og deler av sameie. Forbudet mot deling gjelder også forpakting, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendommen når retten er stiftet for mer enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Tredje ledd: Ved avgjørelse om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Fjerde ledd: Selv om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosetninga i området. Femte ledd: Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige med hensyn til jordlovens formålsbestemmelser. En søknad om fradeling som bryter med jordlovens formålsbestemmelse, vil i utgangspunktet bare kunne innvilges dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling. Vurdering: Det søkes om fradeling til bolig og næring og parsellen ligger mer enn 60 meter fra elva Susna. Parsellen ligger nærmere enn 60 meter fra ei myr som er karakterisert som dyrkbar mark. Ved innvilgelse av søknad vil ca. 1,5 dekar av den dyrkbare marka bli fradelt, men saksbehandler anser at grunneiendommen likevel ikke vil forringes i særlig grad selv om disse arealressursene fradeles. Dette fordi parsellen ligger utenfor den delen som muligens vil være aktuell for nydyrking. Jf. kartvedlegg. Saksbehandler poengterer at dyrking av myr er ansett som en siste løsning ved vurdering av arealer for produksjon av gress. Jåma driver med rein og denne næring karakteriseres som stedbunden. Begrepet stedbunden næring er knyttet til oppføring av bygninger og/eller anlegg som det av hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. Områder som i areadelen blir lagt ut til LNFR-område skal brukes og sikres for landbruksproduksjon. Det er i sone II åpnet for spredt bebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. Adgangen til oppføring av bygninger tilknyttet stedbunden næring rekker ikke lenger enn det driftsmessige behovet tilsier. Vurderingen av det driftsmessige behovet for bygningen, må derfor være reelle og basere seg på dokumenterbare fakta. I denne vurderingen vil blant annet eiendommens størrelse og driftens omfang ha stor vekt. Bolig til næringsutøver og fôrlager anses som nødvendig med hensyn til driften og vurderes å være i samsvar med arealplanens LNFR-formål. Det er derfor ikke behov for søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel angående forbudet mot fradeling nærmere enn 60 meter fra dyrkbar mark, jf. kommuneplanens arealdel kap retningslinjer bokstav c. Behovet for areal i forbindelse med næringsutøvelse er beskrevet i saksopplysningene. Nærhet til eksisterende innhegning anses også relevant for plassering av den nye boligen og næringsbygget. Tomtas plassering er også vurdert ut fra terrengets arrondering og vil stedfestes eksakt under oppmålingsforretning.

19 Side 19 av 19 Ved innvilgelse av søknad kan det anses å ha blitt tatt rimelig hensyn til reindriftsinteresser. Jord-, skogbruks- og friluftsinteresser vil ikke bli berørt i negativ grad og dermed er også deres interesser ivaretatt. Søknaden kan etter saksbehandlers vurdering innvilges etter kommuneplanens arealdel. Fradeling av parsell anses ikke å komme i konflikt med jordlovens formålsbestemmelse 1, angående at arealressursene kan brukes på den måten som er mest gagnlig for de som har yrket sitt i landbruket. Deling etter søknad anses ikke å føre til driftsmessige ulemper for grunneiendommen, jf. jordlovens 12. Fradelingen vil ikke stenge for adkomst til skogsarealet eller vanskeliggjøre driften av dette. For å få bygge på en boligtomt kreves det atkomst til tomta. Det er ikke vedlagt tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra kommunal vei. Dette er søknadspliktig og må behandles før evt. utbygging av tomta. (PBL 27-4). Det kan ikke gis byggetillatelse på en tomt der formålet er næring/bolig. Dette er en kombinasjon som ikke er gyldig i regelverket. Det må derfor bestemmes hvor stor del av arealet som skal være til boligtomt og til næringstomt. Tomta bør deles i en næringstomt og en boligtomt og størrelse på de forskjellige tomtene bør angis. Viser også til sak KS-008/09 hvor det ble gitt tillatelse til fradeling av 2 daa til boligformål og 10 daa til næringsformål i LNFR-område sone I. Vedtaket var ikke i henhold til søknad, men størrelsen på boligtomta var ut fra arealplanens anbefalte størrelse på boligtomt i spredt bebyggelse. Også i denne saken er det en reindriftsutøver som søker fradeling til bolig og næring. Vurdering etter naturmangfoldloven: Det er ikke registrert naturverdier i Naturbasen på stedet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dannelse av presedens for lignende saker. Sak KS-008/09 har dannet presedens for denne saken. Konklusjon/anbefaling: Med bakgrunn i overstående argumentasjon anbefaler saksbehandler følgende alternativ til vedtak: Alternativ 1: Søknad om fradeling av parsell til bolig og næringsformål fra skogseiendommen gnr 19 bnr 1 i Susendal innvilges, jf. Plan- og bygningslovens 20-1 bokstav m, jordlovens 12 og kommuneplanens arealdel vedtatt KS-041/13. Det innvilges fradeling av inntil 2 dekar til boligformål og inntil 4,5 dekar til næringsformål. Avkjøringstillatelse må omsøkes før byggetillatelse kan gis, jf. PBL Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste bosettingen i området. Det er også lagt vekt på at fradeling til næring vil ivareta interessene til innbygger som driver stedbunden næring, samt at tomta er i nærheten av eksisterende anlegg som kan benyttes i forbindelse med næringsutøvelse. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef