Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 11:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar Fellesmøte mellom formannskap/utvalsleiarar/gruppeleiarar og rådmannen si leiargruppe kl. 11:00 13:00. Ordinært formannskap kl. 13:00

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 074/14 GODKJENNING AV MØTEBOK 075/14 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT /14 OVERTAKELSE AV DRIFT AV AVLØPSANLEGGA 077/14 FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VASSFORVALTNING I VEST-VIKEN VASSREGION HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN 078/14 HØYRING - LVK - LANDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING AV VALGORDNING 079/14 SØKNAD OM PERMISJON/FRITAK FRÅ POLITISKE VERV UT VALPERIODEN /14 MØTEPLAN ENDRING 081/14 KOMMUNEREFORMA - LOKAL PROSESS 082/14 BUDSJETTJUSTERING DESEMBER 2014

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 14/3121 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet /14 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151, K2- Arkivnr.: 14/2061 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2015 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 4 I Kontrollutvalet MELDING OM POLITISK VEDTAK - BUDSJETT FOR KONTROLL, TILSYN OG REVISJON I Kongsbergregionen KONGSBERGREGIONEN - BUDSJETTFORSLAG 2015 M/HANDLINGSPLAN 12 I Hjartdal Arbeiderparti BUDSJETTSKJEMA 1 A DRIFT - AP SITT FORSLAG 13 I Hjartdal KRF BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFT KRF SITT FORSLAG 14 I Hjartdal Senterparti BUDSJETTSKJEMA A1 - DRIFT - SENTERPARTIET SITT FORSLAG 15 I Gunnar Løndalen HØYRINGSUTTALE ØKONOMIPLAN/BUDSJETT 11 U Statens vegvesen; Hjartdal Elverk AS; Barnetalsperson Gro Anita Bergestig; Miljøhygienisk avdeling; NVE; Fylkesmannen i Telemark; Telemark fylkeskommune; Arbeidstakarorganisa sjonane HØYRING: KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT I Naturviterne HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT UTTALE FRA NATURVITERNE 18 I Frivillighetssentralen i Hjartdal INNSPEL TIL HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN

5 19 I Hjartdal Bondelag HØYRINGSUTTALE TIL HANDLINGSPLAN, ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT FOR 2015 Vedlagde dokument: Dokument nr. 4 og 6 Rådmannen sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan med årsbudsjett Rådmannen sitt forslag til gebyr og betalingssatsar 2015 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 11-1 Kommunelova Saksgang: Formannskapet handsamar saka i to møte før tilrådinga blir lagt ut til offentleg ettersyn. Formannskapet kjem med endeleg tilråding etter høyringa Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I medhald av plan- og bygningslova skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som viser korleis planen vil bli fylgt opp dei komande fire åra. Handlingsdelen skal bli rullert årleg. I samband med rullering av handlingsdelen skal kommunen innhente synspunkt frå statlege og regionale organ og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal vere offentleg kjent i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. I medhald av kommunelova skal kommunen ha ein økonomiplan. Det er opp til kommunen å avgjere om økonomiplanen skal vere ein integrert del av kommuneplanen sin handlingsdel. Økonomiplanen skal òg bli rullert kvart år. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og gi eit realistisk oversyn over trulege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år vere dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp. Forslaget frå formannskapet skal vere offentleg kjent i minst 14 dagar før kommunestyret sin handsaming. Når økonomiplanen blir integrert med kommuneplanen sin handlingsdel, er det plan- og bygningslova sine reglar om at forslaget skal vere offentleg kjent i minst 30 dagar frå formannskapet si tilråding er klar før kommunestyret gjer sitt vedtak, som gjeld. Årsbudsjettet er ein bindande plan for kommunen sine midlar og bruken av desse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal vere realistisk. Det skal fastsetjast på grunnlag av dei inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Vurdering: Hjartdal kommune har sidan 2012 utarbeidd handlingsdel til kommuneplanen i tråd med reglane i plan- og bygningslova. Rådmannen har gode erfaringar med å integrere handlingsdelen og økonomiplanen i eitt dokument. Det førar til at dei blir god samanheng og heilskapstenking i kommunen sine strategiske styringsdokument. Det kom heller ikkje politiske signal om noko anna i samband med evalueringa av prosessane.

6 Hjartdal kommune har dei tre siste åra hatt eit negativt netto driftsresultat. Det tyder at vi har brukt meir av oppsparte midlar enn det vi sett av på fond. Dette har svekka kommunen sin økonomiske berekraft. Ei analyse gjennomført av Agenda Kaupang AS viser at Hjartdal kommune har potensial for å drifte sine tenester vesentleg lågare enn i dag, dersom vi "kopierar" drifta til dei billigaste kommunane innanfor alle sektorar.. I økonomiplanen for blei det lagt til grunn ein årleg inntekt på 12 mill frå eigedomsskatt knytt til bustad og fritidsbustader. I løpet av 2014 er det gjort vedtak som inneber at inntekta i 2014 er 7 mill og at den maksimalt kan stige til 10,5 mill i 2015 og maks ca 12 mill i resten av planperioden. Dei siste åra har vi sett at det har vore ein svikt i dei generelle skatteinntektene. I komande ØPperiode må vi derfor forvente ein lågare vekst i skatteinntektene enn i utgiftsveksten. Dei statlege overføringane til kommunen baserar seg på ein rekkje ulike faktorar der befolkningssamansetninga er vesentleg. For første gang på mange år viser prognosane til SSB ein vekst i folketalet framover. Dette er lagt til grunn i økonomiplanperioden. Likevel kjem Hjartdal dårlegare ut enn landsgjennomsnittet. Årsaka til dette er at veksten er større andre plassar og alderssamansettinga i kommunen. Driftsutgiftene må tilpassast dette. Ein del av kommunen sin inntekter er avhengig av ein marknad. Dei siste åra har vi vore for optimistiske i budsjetteringa av slike inntekter. Inntekter frå brukarbetalingar som ikkje er føreseielege må derfor vurderast grundig. Arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og budsjett starta med kommunestyret sin strategikonferanse Kommunestyret blei da presentert for utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står framfor. På strategikonferansen blei dei politiske partia bedne om å kome med innspel på kva for område rådmannen burde greie ut i den administrative delen av økonomiplanprosessen. Hensikta med dette var å unngå for mange politiske bestillingar i samband med formannskapet sin handsaming av økonomiplanperioden. Da er tida knapp for å foreta gode utgreiingar. Det partia bad rådmannen om å utgreie var: Vurdere dei moglegheitene som det blir peika på i rapporten frå Agenda Kaupang. Vurdere korleis kan vi på best mogeleg måte kan leggje tilrette for auka busetting. Leilegheiter i Sauland blei særskilt nemnt. Vurdere sal av Staurhaugen for å finansiere midlar til utarbeiding av områdeplanar for Hjartdal og Sauland sentrum. Fortgang i bygging av omsorgsbustadar. Vurdere nedlegging av sjukeheimsplassar når omsorgsbustadar er bygd. Vurdere samling av mellomsteget i Sauland. Vurdere skulebygget i Sauland Vurdering av næringsarbeidet. Det er viktig å følgje opp tidlegare signal som er gitt gjennom verbalpunkt og planar. Rådmannen har, så langt det har latt seg gjere, prøvd å følgje signala frå strategikonferansen. Dei konkreta tema blir omtalt i vedlagte forslag til kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan. Rådmannen gir her i saksframlegget ei generell tilbakemelding på punkta:

7 Oppfølging av Agenda Kaupang sin rapport Agenda Kaupang sin rapport peika på eit stort potensial for å redusere driftskostnadane dersom Hjartdal kommune valde "billigaste løysing" for alle tenesteområde. Innsparingspotensialet var 32 mill kroner. I praksis er det slik at ingen kommune er billigast på alt. Arbeidsgruppene som blei sett ned i etterkant av rapporten kom stort sett fram til tiltak som allereie er lagt fram av rådmannen tidlegare eller som var innarbeid i vedteken økonomiplan Nokre forslag om nye tiltak kom i tillegg. Desse er stort sett innarbeidd i det forslaget som rådmannen nå legg fram. Agenda Kaupang peika på at det var vanskeleg å gjere drastiske reduksjonar i oppvekstsektoren utan strukturendringar. Rådmannen er av same oppfatning. Rådmannen har sett eit behov for å få ytterlegare bistand frå konsulent til å sjå på konkrete forslag til innsparingar. Det er innhenta pristilbod på dette, men rådmannen har ikkje hatt økonomiske rammer til å gjennomføre dette. Rådmannen har fylgt opp rapporten frå Agenda Kaupang ved å legge fram tiltak som maksimalt gir ei forbetring av kommunen sin økonomi på 11 mill i 2015 stigande til 19 mill i Bustadbygging Rådmannen har tidlegare peika på behovet for ein meir variert bustadmarknad, t.d sentrumsnære leilegheiter, vanlege hus og stortomter. Kommunestyret vedtok i sak 025/13 "Hjartdal kommune beheld Staurhaugen for realisering av eit variert tomteråde så snart det er rom for det i økonomiplanen. Rådmannen vil ikkje på bakgrunn av eit innspel frå strategikonferansen tilrå ei endring av dette, men kommunestyret kan sjølv fatte eit nytt vedtak. Staurhaugen har i kommuneplanen sin arealdel status som bustadfelt. Eit sal som landbrukseigedom krev derfor endring av planstatus. Eit anna alternativ er å selje heile området til ein privat utbyggjar. Rådmannen er usikker på realismen i dette. Eit tredje alternativ er å selje Staurhaugen som til dømes fire "tomter" á ca 50 mål. Det vil vere eit unikt tilbod i bustadmarknaden og inneber små investeringar for kommunen. Dette vil truleg gje ei inntekt som er større enn dei kostnadane kommunen har hatt ved kjøp og utgreiingar knytt til Staurhaugen. Inntekt frå slik sal kan ikkje brukast til å finansiere utarbeiding av områdereguleringane i Sauland og Hjartdal. Årsaka til det er at sal av fast eigedom skal førast i investeringsrekneskapen, medan områdereguleringane skal førast i driftsrekneskapen. Salsinntekta må såleis bli bruk til investeringar, til dømes i nye bustadområde. Rådmannen har ikkje funne det økonomisk forsvarleg å leggje til rette for meir enn eit bustadområde i planperioden. Omsorgsbustader På strategikonferansen blei det gitt signal om at det måtte vere fortgang i arbeidet med bygging av omsorgsbustader - som det er satt av midlar til i Det har vore arbeidd intenst med dette fram til nå. Det har vore (tid)krevjande å finne fram til ei løysing som både var funksjonell og som tilfredsstiller nasjonale krav. Nye omsorgsbustader er nå prosjektert ferdig, men det er nødvendig å få avklart eit tomteerverv før ein kan gå vidare med prosessen. Forholdet mellom sjukeheimsplassar og omsorgsbustader med heildøgns omsorg - og det totale behovet er omtalt i forslaget til kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan. Skule Både situasjonen ved Sauland skule og strukturelle endringar er omtalt i forslaget til kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan. Næringsarbeidet Kommunestyret vedtok endringar i kommunen sitt næringsarbeid med verknad frå Det generelle næringsarbeidet blei styrka ved at konsesjonsavgiftsfondet primært skulle brukast til løn av ei stilling knytt til næring og busetting. Bemanninga ved landbrukskontoret blei redusert. Ut frå resultata frå nærings-nm og ei fersk forskingsrapport knytt til utviklingskapasitet i småkommunar tyder det på at kommunestyret valde rett ved å prioritere bemanning framfor å gi

8 tilskot til næringsutvikling. På landbruksområdet er kapasiteten sprengt og dette går ut over kvaliteten på dei kommunale tenestene. Dette er sjølvsagt beklageleg, men eit resultat av kapasitetsutfordringa. Oppfølging av planar og enkeltvedtak Rådmannen rapporterar på dette gjennom kvartalsrapporten og kommenterar ikkje dette ytterlegare her. Hjartdal kommune har i utgangspunktet ein romsleg økonomi samanlikna med landsgjennomsnittet. Hjartdal har eit inntektsnivå på 107% (landsgjennomsnitt = 100%). For nokre år sidan var talet 116%. Hjartdal kommune har høge inntekter per innbyggjar justert for demografiske behov. Rådmannen meiner at Hjartdal kommune har gode økonomiske føresetnadar for å gi gode tenester til innbyggjarane. Dei siste års rekneskapsresultat viser likevel at kommunen har eit for høgt aktivitetsnivå. Kommunen sin økonomiske situasjon er likevel utfordrande. Rådmannen har tidlegare peika på at det er nødvendig å gjere kraftige grep. Kommunestyret gjorde eit slikt grep ved utvidinga av eigedomsskatten i Effekten av tiltaket blei reversert i løpet av Dette har direkte konsekvens for den økonomiske handlefridomen i åra som kjem. Nødvendige reduksjonar er ikkje mogeleg utan fjerning av heile tenesteområde eller stillingsreduksjonar. Det er viktig at slike tiltak blir lagt inn i økonomiplanen fleire år fram i tid slik at rådmannen kan gjennomføre eventuelle vedtak i tråd med lov og avtaleverk (tillitsvalde sin medverknad). Ei vidareføring av dagens drift, med forventa inntektsutvikling, er ikkje mogeleg. Kostnadsnivået må reduserast og/eller inntektene må aukast. Rådmannen legg primært opp til ein kostnadsreduksjon. Kommunen har allereie høge nivå på kommunale avgifter og striden rundt eigedomsskatt gjer det utfordrande å auke denne. Ei nødvendig kostnadsreduksjon får store konsekvensar for det kommunale tenestetilbodet. Kommunestyret skal vedta eigedomsskattesatsen kvart år. Rådmannen tilrår at den alminnelege skattesatsen blir vidareført på 7 promille, og at den differensierte skattesatsen for hus og fritidshus blir vidareført på 3,9 promille. Hjartdal kommune har motteke budsjettforslag for Kongsbergregionen. For allereie etablerte regionale prosjekt er det ei lita nedgang i kostnadane. For 2015 er det foreslått nokre nye tiltak som regionalt er å sjå på som investeringar, men der Hjartdal sin del av finansieringa er så låg at rådmannen tilrår å dekkje det over driftsbudsjettet. Nærmare beskriving av dei regionale tiltaka går fram av vedlagte budsjettforslag. Rådmannen gjer merksam på at det regionale budsjettet i mange samanhengar erstattar utgifter som tidlegare blei belasta den einskilde kommune direkte frå leverandør. Når fleire kommunar går saman blir kostnaden lågare. Rådmannen har i framlegg til økonomiplan funne fram til tiltak som reduserar utgiftene til kommunen med 4,3 mill i 2015 aukande til 8,8 mill i Kommunestyret har tidlegare hatt ei økonomisk målsetting om eit korrigert netto driftsresultat på minimum 2%. Denne målsettinga har rådmannen nesten klart å innfri med sitt forslag til økonomiplan. Gjennomsnittleg netto driftsresultat er 1,93%. Dette skuldast eit negativt netto driftsresultat i 2015 (-0,54). I resten av planperioden er netto driftsresultat meir enn 2%. (3,27%, 2,25% og 2,74%).

9 Rådmannen viser elles til vedlagte forslag til handlingsdel og økonomiplan og årsbudsjett Rådmannen har med dette lagt fram sine tilrådingar til mål og rammer for planperioden. Det formelle ansvaret for å leggje fram forslag til økonomiplan og budsjett er i medhald av kommunelova lagt til formannskapet. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek: 1. Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2015, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. 3. For skatteåret 2015 skal det skrivast ut eigedomsskatt i heile kommunen, jfr. eigedomsskattelova (esktl) 3, første ledd, bokstav a. Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille for næringseigedomar, verker og bruk, jfr. esktl. 11, første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2015 er 3,9 promille, jfr. esktl. 12, bokstav a. Den same satsen skal òg leggast til grunn for fritidseigedomar. Eigedomsskatten blir fakturert i fire terminar, jfr esktl. 25, 1. ledd. 4. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. 5. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. 6. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. 7. Deltaking i interkommunale tiltak slik det går fram av vedlagte budsjettforslag frå Kongsbergregionen. 8. Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av pkt Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for trafikktryggleik slik det går fram av pkt Saksordførar: Formannskapet Handsaming: Sven Tore Løkslid foreslo at rådmannen til møte gjer følgjande vurderingar i samband med handlingsdelen:

10 - utrede dei leilighetane til omsorgbustader - utrede dette næringsområde rundt Ørvella - Meir offensiv rundt "Bygd til landsby" - Landbruk - midlar - "interkommunalt samarbeid" - Frivillighetsarbeid - Frivillighetssentral - oppgradering Sven Tore Løkslid fremma forslag om at saka blir utsett til neste møte for realitetshandsaming. VOTERING: Sven Tore Løkslid sine forslag blei samrøystes vedteke. FOR-071/14 TILRÅDING: Sven Tore Løkslid foreslo at rådmannen til møte gjer følgjande vurderingar i samband med handlingsdelen: - utrede dei leilighetane til omsorgbustader - utrede dette næringsområde rundt Ørvella - Meir offensiv rundt "Bygd til landsby" - Landbruk - midlar - "interkommunalt samarbeid" - Frivillighetsarbeid - Frivillighetssentral - oppgradering Sven Tore Løkslid fremma forslag om at saka blir utsett til neste møte for realitetshandsaming. NYE OPPLYSNINGAR I SAKA Vedlagde dokument: Dokument nr. 4 og 6 Rådmannen sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan med årsbudsjett 2015 (korrigert pr ) Rådmannen sitt forslag til gebyr og betalingssatsar 2015 (korrigert pr ) Bakgrunn for saka: Formannskapet førstegangshandsama saka i møte Rådmannen blei gjennom vedtak i sak 071/14 beden om å gjere nokre tilleggsvurderingar før formannskapet sin slutthandsaming av saka i møte Rådmannen har i tillegg kome med nye opplysningar knytt til to andre tema. Vurdering: Omsorgsbustader: Rådmannen hadde i sitt forslag til økonomiplan tatt ut tidlegare avsetting til omsorgsbustader. Det er framleis eit behov for eit omsorgstilbod mellom tradisjonell heimebasert omsorg og sjukeheim. Rådmannen meiner at det er nødvendig å vurdere nærmare ei annan løysing enn den som har vore prosjektert i Ei ny løysing må kunne realiserast innanfor dagens kommunale eigedom eller bygningsmasse og ein må vurdere nærmare talet

11 på sjukeheimsplassar vs omsorgsbustader med heildøgns omsorg. Ei realisering innafor dagens bygningsmasse vil innebere kjøp av fire leilegheiter av Hjartdal burettslag og ombyggingar av leilegheiter/sjukeheimsrom. Husbanken gir støtte til ombygging av eksisterande lokale, men ikkje til kjøp. Rådmannen meiner at det innafor det budsjettet som er vedteke for 2014, og den kontrakt som er inngått med prosjektøren, er mogeleg å få fram eit skisseprosjekt for ei slik løysing. Skisseløysinga kan bli lagt fram for politisk handsaming tidleg i Dersom det ligg inne midlar til prosjektering i 2015 vil kommunestyret truleg ha eit konkret prosjekt å ta stilling til i samband med økonomiplan Rådmannen stipulerar prosjekteringskostnaden til ca kr 1 mill. Næringsareal Ørvella: Rådmannen har redigert teksten i handlingsdelen slik at arbeid med utvikling av næringsareal på Ørvella kjem tydelegare fram som ei prioritert oppgåve. Tuddal frå bygd til landsby: Rådmannen har redigert målsettinga knytt til prosjektet "Frå bygd til landsby" i handlingsdelen slik at den er meir i tråd med dei politiske signala frå formannskapet. Landbruk I blei det, etter initiativ frå Hjartdal kommune, gjennomført ei forstudie i Kongsbergregionen om interkommunalt samarbeid knytt til landbruksforvaltninga. Rapporten peika på tre former for samarbeid; nettverk, tenestekjøp og felles drift. I konklusjonen frå forstudien heiter det "Det er liten eller ingen oppslutning blant de ansatte (...) om å etablere felles drift. (...). De eneste to kommunene som ikke har vært helt avvisende, er Notodden og Hjartdal, dersom det kunne kombineres med å lage et slags landbrukets hus i Sauland, der flere landbruksfaglige instanser kunne lokaliseres sammen med kommunenes landbrukskontor. I så fall ville det vere naturlig å legge alle de kommunale landbruksfaglige oppgavene til dette kontoret, som så kunne bestå av 4-6 personer". Rådmannsutvalet konkluderte med at det ikkje var grunnlag for å arbeide meir med tilrådingane i forstudien på regionnivå, men at regionen ville vere positiv til initiativ til samarbeid mellom enkeltkommunar. Hjartdal kommune valde i 2013 i staden å organisere landbruk saman med plan/bygg/oppmåling, næring, drift/utbygging og folkehelse i ein samfunnsutviklingsavdeling. I dag praktiserar Hjartdal kommune mellombels tenestekjøp frå Notodden og Tinn kommunar pga vakanse i landbruksforvaltninga. Rådmannen oppfattar at det er ei positiv haldning internt til felles landbruksforvaltning med Notodden kommune. Ei uformell førespurnad til Notodden kommune tidlegare i haust var avventande for å sjå korleis tenestekjøpet fungerte. Rådmannen trur ikkje eit samarbeid vil gi reduserte kostnadar, men det vil gje eit større og mindre sårbart fagmiljø. Ei felles landbruksforvaltning kan lettare vere offensive i høve til utviklingsoppgåver, men dette heng i hovudsak saman med den totale ressurssituasjonen. Det tverrfaglege miljøet i samfunnsutviklingsavdelinga vil bli noko mindre enn i dag dersom landbruksforvaltninga blir trekt ut. Dersom formannskap/kommunestyre ønskjer å etablere interkommunal landbruksforvaltning bør ei bestilling om det skje i form av eit verbalpunkt i vedtaket. Frivillig arbeid - Frivilligsentral

12 Rådmannen har redigert teksten i handlingsdelen for å tydeleggjere at politiske organ må ta stilling til kva for krav og ambisjonar kommunen vil stille til Frivilligsentralen. Rådmannen legg nå opp til ein todelt handsaming av søknaden frå Hjartdal Frivilligsentral. Del ein blir lagt fram for utval for levekår og kultur i november der fokuset blir om dei krav som blei stilt av utvalet i LOK-sak 006/14 er oppfylt. LOK sin konklusjon vil legge føringar for neste sak - ein konkret handsaming av søknaden om midlar for Det vil da vere mogeleg å sette endra vilkår. Kommunestyret kan gjennom føringar i økonomiplanen, eller ved å krevje saka framlagt til seg for endeleg vedtak, påverke saka. Gebyr og betalingssatsar: Kommunestyret vedtok i møte nytt delegeringsreglement. Ei av endringane frå tillegare reglement er at administrasjonen ikkje lenger kan handsame dispensasjonssaker etter plan- og bygningslova Rådmannen har på bakgrunn av dette teke gebyret for delegert handsaming ut av gebyrregulativet. Miljøsertifisering: I handlingsdelen er det knytt målsettingar til miljøsertifisering av kommunale verksemder. Dette er ei oppfølging av eit kommunalt vedtak i Administrasjonen har arbeidd med sertifisering av 2-3 verksemder inneverande år. Arbeidet har hatt god framdrift. I veke 44 kom det fram opplysningar om at eit krav for å få miljøsertifisering er ei energimerking av alle bygg. Dette må utførast av kompetente firma. Samla kostnad for Hjartdal kommune vil vere kr ,-. Dersom det ikkje er rom for dette i økonomiplanen må målsettinga om miljøsertifisering strykast. RÅDMANNEN TILRÅR Kommunestyret vedtek: 1. Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2015, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. 3. For skatteåret 2015 skal det skrivast ut eigedomsskatt i heile kommunen, jfr. eigedomsskattelova (esktl) 3, første ledd, bokstav a. Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille for næringseigedomar, verker og bruk, jfr. esktl. 11, første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2015 er 3,9 promille, jfr. esktl. 12, bokstav a. Den same satsen skal òg leggast til grunn for fritidseigedomar. Eigedomsskatten blir fakturert i fire terminar, jfr esktl. 25, 1. ledd. 4. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. 5. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. 6. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. 7. Deltaking i interkommunale tiltak slik det går fram av vedlagte budsjettforslag frå Kongsbergregionen.

13 8. Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av pkt Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for trafikktryggleik slik det går fram av pkt Saksordførar: Formannskapet Handsaming: Tekstdelen Sven Tore Løkslid fremma følgjande endring til mål for fokusområde "Det moderne samfunnet": - Miljøsertifisering - 3 bygg i bygg i 2018 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet - prioritert handlingsdel Sven Tore Løkslid fremma forslag til endring og tillegg til prioritert handlingsplan - kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet: - Kommunalt tilskot på kr ,- til Hjartdal IL /Bergtunbanen i Fleirbrukshall Sauland skule i Nærmiljøanlegg Sauland skule i 2016 Tilråding/vedtak Sven Tore Løkslid fremma alternativt forslag til pkt 1: Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2015, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre i Arbeidarpartiet sitt forslag. Forslaget inneber følgjande endringar: Driftsbudsjettet - oppretthalde Hjartdal og Tuddal oppvekstsenter i heile planperioden - oppretthalde sjukeheimsplassar i 2015 og oppretthalde kommunalt bibliotek i heile planperioden - oppretthalde ungdomsklubben i heile planperioden - inntak av ein ekstra lærling i heile planperioden - auka kulturtilskot i heile planperioden - ingen auke i vassavgifta i avsetning av midlar til løypefond i avsetning til fond for verna/freda bygg i tilskot til Reisjåsamlinga i tilskot til Hjartdal IL/Bergtunbanen i midlar til utgreiing av interkommunalt samarbeid i 2015

14 - auka inntekt frå inntekts- og formueskatt frå auka kompensasjon for arbeidsgjevaravgifta i heile perioden - auka konsesjonskraftinntekter i heile planperioden - reduserte driftsutgifter Sauland skule frå generell stillingsreduksjon i oppvekstsektoren i heile planperioden - redusert bemanning sentraladministrasjonen/samfunnsutviklingsavdelinga i heile planperioden - eigedomsskatte-/renteinntekter frå Sauland kraftverk frå 2017 Investeringsbudsjettet - Sauland reinseanlegg ut - Planleggingsmidlar til Sauland skule i Bygging av ny Sauland skule i Planleggingsmidlar omsorgsbustader i Velferdsteknologi i Salsinntekt Staurhaugen i salsinntekt bustadtomter Åsenfeltet frå Audun Solberg fremma alternativt forslag til pkt 1: Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2015, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre i KrF sitt forslag. Forslaget inneber følgjande endringar: Driftsbudsjettet - oppretthalde barnehage og klasse ved Tuddal oppvekstsenter i heile planperioden - oppretthalde ungdomsklubben i heile planperioden - oppretthalde biblioteket i heile planperioden - tilskot til Reisjå-samlinga i fond til verna bygg i auka løypetilskot i inntak av ein ekstra læring i heile planperioden - auka konsesjonskraftinntekter i heile planperioden - auka skjønsmidlar i heile planperioden - redusert ramme til undervisningsmateriell frå redusert avsetning til fond i heile planperioden Investeringsbudsjettet - Utsetja Sauland reinseanlegg (ut av planperioden) - Midlar til rehabilitering/bygging av Sauland skule - Midlar til bygging av omsorgsbustader Trine Kahrs fremma alternativt forslag til pkt 1: Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2015, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre i Senterpartiet sitt forslag. Forslaget inneber følgjande endringar: - Tuddal og Hjartdal oppvekstsenter opprettholdes i heile planperioden

15 - Bibliotek opprettholdes i heile planperioden - Stig- og løypeplan trekkes i Juridiske tjenester trekkes i generell stillingsreduksjon i oppvekstsektoren i heile planperioden - redusert ramme til politisk arbeid i heile planperioden - økt skatteinngang i heile planperioden - økt konsesjonskraftinntekt i heile planperioden Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nye verbalpunkt: 10. Kommunestyret ber rådmannen fortsette arbeidet med eit prosjekt knytta til utflytta ungdommar. 11. Kommunestyret ber rådmannen legge fram ei sak for å belyse alle forhold knytt til sammenkobling på VA med Notodden kommune. 12. Rådmannen bes i samarbeid med Hjartdal historielag å utarbeide vedtekter for støtteordning til gamle /freda bygg. 13. Kommunestyret ber rådmannen prosjektere kjøp og omklassifisere 4 leiligheter til omsorgsbustader. 14. Kommunestyret ber rådmannen kartlegge mulighetar og ulemper av eit interkommunalt samarbeid på landbruk, skogbruk, kart, oppmåling og byggesaksbehandling. 15. Kommunestyret ber rådmannen legge fram ei sak med sikte på salg av Staurhaugen. VOTERING: Tekstdokumentet: Sven Tore Løkslid sitt forslag om endra målsetting knytt til miljøsertifisering av kommunale verksemder blei samrøystes vedteke. Prioritert handlingsprogram for kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet: Løkslid sitt forslag om tilskot til Hjartdal IL blei sett opp mot rådmannen sitt forslag. Løkslid sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Løkslid sitt forslag om fleirbrukshall blei sett opp mot rådmannen sitt forslag. Løkslid sitt sitt forslag blei vedteke med 4 mot 1 stemme. Løkslid sitt forslag om nærmiljøanlegg ved Sauland skule blei sett opp mot forslaget til rådmannen. Løkslid sitt forslag blei samrøystes vedteke. Tilråding/vedtak Pkt 1 i rådmannen si tilråding fekk ingen stemmer. Trine Kahrs sitt forslag til pkt 1 falt med 1 mot 4 stemmer Audun Solberg sitt forslag til pkt 1 falt med 1 mot 4 stemmer. Sven Tore Løkslid sitt forslag til pkt 1 blei vedteke med 3 mot 2 stemmer.

16 Rådmannen si tilråding til pkt 2 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 3 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 4 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 5 blei samrøystes vedteke med følgjande endring: Ingen auke i vassavgifta i Rådmannen si tilråding til pkt 6 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 7 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 8 blei samrøystes vedteke med dei endringar som er vedteke i pkt Rådmannen si tilråding til pkt 9 blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til pkt 10 blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til pkt 11 blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til pkt 12 blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til pkt 13 blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til pkt 14 blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til pkt 15 blei samrøystes vedteke. FOR-073/14 TILRÅDING: Kommunestyret vedtek: 1. Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2015, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik det ligg føre i Arbeiderpartiet sitt forslag. 2. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. 3. For skatteåret 2015 skal det skrivast ut eigedomsskatt i heile kommunen, jfr. eigedomsskattelova (esktl) 3, første ledd, bokstav a. Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille for næringseigedomar, verker og bruk, jfr. esktl. 11, første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2015 er 3,9 promille, jfr. esktl. 12, bokstav a. Den same satsen skal òg leggast til grunn for fritidseigedomar. Eigedomsskatten blir fakturert i fire terminar, jfr esktl. 25, 1. ledd. 4. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. 5. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. 6. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. 7. Deltaking i interkommunale tiltak slik det går fram av vedlagte budsjettforslag frå Kongsbergregionen.

17 8. Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av pkt Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for trafikktryggleik slik det går fram av pkt Kommunestyret ber rådmannen fortsette arbeidet med eit prosjekt knytta til utflytta ungdommar. 11. Kommunestyret ber rådmannen legge fram ei sak for å belyse alle forhold knytt til sammenkobling på VA med Notodden kommune. 12. Rådmannen bes i samarbeid med Hjartdal historielag å utarbeide vedtekter for støtteordning til gamle /freda bygg. 13. Kommunestyret ber rådmannen prosjektere kjøp og omklassifisere 4 leiligheter til omsorgsbustader. 14. Kommunestyret ber rådmannen kartlegge mulighetar og ulemper av eit interkommunalt samarbeid på landbruk, skogbruk, kart, oppmåling og byggesaksbehandling. 15. Kommunestyret ber rådmannen legge fram ei sak med sikte på salg av Staurhaugen. Saksordførar: NYE OPPLYSNINGAR I SAKA Saksutgreiing: Formannskapet sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan blei lagt ut på høyring Forslaget skal i følgje plan- og bygningslova vere offentleg kjent i minimum 30 dagar før kommunestyret sitt endelege vedtak. Det kan såleis kome høyringsuttaler heilt fram til kommunestyremøtet, men kommunen har oppmoda om at høyringsuttaler blir sendt inn før formannskapet sitt møte Ved utsending av sakspapira til formannskapsmøtet hadde det kome inn følgjande høyringsuttaler: Arbeidsmiljøutvalet Gunnar Løndalen Naturviterne/Samfunnsviterne Frivilligsentralen i Hjartdal Hjartdal Bondelag Andre høyringsuttaler vil bli ettersendt eller utdelt i formannskapsmøtet. Rådmannen har, når formannskapet har lagt fram sitt forslag til handlingsplan/økonomiplan i utgangspunktet avslutta den administrative prosessen knytt til innhald og løysingar.

18 Rådmannen gjer derfor særskilt merksam på følgjande endringar som blir vurdert til å vere av teknisk/fagleg karakter og ikkje rokkar ved formannskapet si intensjon: Innsparinga i sentraladministrasjonen/samfunnsutviklingsavdelinga er nå detaljbudsjettert. Dette inneber ei endring i budsjettskjema 1B i form av fordeling mellom sentraladministrasjonen og samfunnsutviklingsavdelinga. Vakanse i samfunnsutviklingsavdelinga gjer at innsparinga budsjettmessig er lagt der. Slamtømming for bustadeigedomar blir gjennomført annakvart år, og har fram til nå òg vore fakturert annakvart år. Etter omlegging til kvartalsvis fakturering for alle kommunale avgifter er det hensiktsmessig å praktisere same faktureringsmåte for slamtømming. Det inneber at den tenesta som blir levert 2. kvart år blir fakturert i 8 terminar over 2 år. Det førar til at "årsavgifta" må halverast. Sluttsummen for abonnentane og kommunen blir den same når ein ser dei to åra under eitt. Som eit alternativ til å kjøpe vaskeritenester er det kome tankar om å sjå på vaskeriet som ein mogeleg arbeidsplass/aktivitet for ein eller fleire bebuarar i Hågån. Rådmannen finn tankane interessante, og har bede dei aktuelle einingane sjå nærare på ei slik løysing under føresetnad av at dei økonomiske effektane blir minst like store som det er føresetnad om i formannskapet sitt forslag til økonomiplan/budsjett. Det er lagt inn brutto kostnad og brutto inntekt knytt til investering i flyktningbustader. Dette er da i tråd med prinsippet for budsjettering av andre investeringar. I det førre dokumentet var netto investeringskostnad brukt. Auke i maksimalprisane for barnehage er utsett frå til i tråd med resultata av budsjettforhandlingane på Stortinget. Det ligg ikkje føre nokon endeleg avklaring knytt til kompenasjonsordninga knytt til distriktsarbeidsgjevaravgifta. Saka blir lagt fram med den tilrådinga formannskapet vedtok i sitt møte Dersom formannskapet ønskjer å gjere endringar som følgje av høyringsuttalene må det bli fremma endringsforslag. TILRÅDING: Kommunestyret vedtek: 1. Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2015, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik det ligg føre i Arbeidarpartiet sitt forslag. 2. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. 3. For skatteåret 2015 skal det skrivast ut eigedomsskatt i heile kommunen, jfr. eigedomsskattelova (esktl) 3, første ledd, bokstav a. Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille for næringseigedomar, verker og bruk, jfr. esktl. 11, første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2015 er 3,9 promille, jfr. esktl. 12, bokstav a. Den same satsen skal òg leggast til grunn for fritidseigedomar. Eigedomsskatten blir fakturert i fire terminar, jfr esktl. 25, 1. ledd.

19 4. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. 5. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. 6. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. 7. Deltaking i interkommunale tiltak slik det går fram av vedlagte budsjettforslag frå Kongsbergregionen. 8. Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av pkt Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for trafikktryggleik slik det går fram av pkt Kommunestyret ber rådmannen fortsette arbeidet med eit prosjekt knytta til utflytta ungdommar. 11. Kommunestyret ber rådmannen legge fram ei sak for å belyse alle forhold knytt til sammenkobling på VA med Notodden kommune. 12. Rådmannen bes i samarbeid med Hjartdal historielag å utarbeide vedtekter for støtteordning til gamle /freda bygg. 13. Kommunestyret ber rådmannen prosjektere kjøp og omklassifisere 4 leiligheter til omsorgsbustader. 14. Kommunestyret ber rådmannen kartlegge mulighetar og ulemper av eit interkommunalt samarbeid på landbruk, skogbruk, kart, oppmåling og byggesaksbehandling. 15. Kommunestyret ber rådmannen legge fram ei sak med sikte på salg av Staurhaugen. Saksordførar:

20 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret MSÆ Formannskapet /14 MSÆ Saksansvarleg: Morten Sæther Arkiv: K2-M41, K2- Arkivnr.: 13/924 DRIFTSAVTALE FOR AVLØPSANLEGGA I KOVSTULHEIA/RUSSMARKEN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Russmarken VA v/knut Olsen VS: OVERTAKELSE AV DRIFTEN AV AVLØPSANLEGGENE Vedlagde dokument: Samarbeidsavtale om drift av kommunaltekniske anlegg i Russmarken/Kovstulheia rensedistrikt. Bilag: Krav til sluttdokumentasjon Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: * Saksgang: Kommunestyret Bakgrunn for saka: Viser til kommunestyrevedtak sak 016/14 der kommunestyret gjorde følgjande vedtak: Hjartdal kommune inngår avtale med RVA AS om kommunalt driftsansvar for avløpsanlegga i Kovstulheia/Russmarken. Avtala blir lagt fram for handsaming i kommunestyret. Vurdering: Avtala har frå fungert som ei prøveordning. Ordninga har fungert tilfredstillande for begge parter. Driftsansvarlige for Russmarken VA og Rådmann har såleis ønske om at kontrakten inngåast.

21 Dei økonomiske konsekvensane av vaktordninga er budsjettert for 2015 og aukar ikkje utgiftene på avløpsgebyr. RÅDMANNEN TILRÅR: Samarbeidsavtale om drifts av kommunaltekniske anlegg i Russmarken-Kovstulheia reinsedistrikt mellom RVA AS og Hjartdal kommune godkjennast slik den ligg føre. Saksordførar:

22 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 RB Saksansvarleg: Roar Borgerås Arkiv: K2-K54 Arkivnr.: 12/726 FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VASSFORVALTNING I VEST- VIKEN VASSREGION HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Harald Helliksen VS: INVITASJON TIL MØTE I VANNREGIONUTVALGET - VANNREGION VEST-VIKEN TIRSDAG 5. JUNI KL. 10:00-15:30 2 I Buskerud Fylkeskommune HØRING AV DOKUMENTET VESENTLEGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN 3 I Buskerud fylkeskommune NASJONAL GJENNOMGANG OG PRIORITERING 4 I Vigdis Ekeland HØRING - VESENTLEGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL 5 U Vannregionmyndighe ten for Vest-Viken v/buskerud fylkeskommune VESENTLEGE VASSFORVALTNINGSSPØRSMÅL - VANNREGION VEST-VIKEN/MIDTRE TELEMARK VASSOMRÅDE. 6 I Buskerud Fylkeskommune ARBEIDSUTKAS - HØRINGSFORSLAG REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I Buskerud Fylkeskommune FORSLAG TIL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST VIKEN HØRING/OFF. ETTERSYN 9 I Styringsgruppa KOMMENTARER FRÅ STYRINGSGRUPPA Vedlagde dokument:

23 1. Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Høringsutgave 6. mai 2014: Del I - Planbeskrivelse og planrapport 2. Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Høringsutgave 6. mai 2014: Del II vannområdene i vannregionen 3. Forslag til Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken Høringsutgave 6. mai Vedlegg til Regionalt tiltaksprogram 5. Forslag til Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken Høringsutgave 6. mai Vedlegg til regionalt overvåkingsprogram 7. Forslag til Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Høringsutgave 6. mai 2014 Vedlegga ligg på Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Vassforskrifta av Saksgang: Formannskapet gjer vedtak Bakgrunn for saka: For å gjennomføre arbeidet med EU sitt vassdirektiv/ vassforskrifta er Noreg inndelt i 16 vassregionar, som igjen er inndelt i vassområde. Inndelinga i vassregionar/vassområde følgjer grensene til nedbørfelt. Hjartdal kommune deltek i vassforvaltningsarbeidet i Midtre Telemark vassområde som er ein del av Vest-Viken vassregion. Vassregionen omfattar heile Vestfold, mesteparten av Buskerud og Telemark, delar av Oppland, og mindre delar av Hordaland, Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Akershus. Buskerud fylkeskommune er vassregionmyndigheit (VRM) i Vest-Viken vassregion. Vassområda er inndelt i vassførekomstar, der ein førekomst skal ha lik vasstype, same påverknadsgrad m.m. Gjennom regionale vassforvaltningsplanar er det sett miljømål for alle vassførekomstar i heile landet. Regional plan for vassregion Vest- Viken er utarbeidd av vassregionmyndigheita (VRM) i samarbeid med fylkeskommunane i vassregionen, på grunnlag av nasjonale og regionale føringar, vesentlege vassforvaltingsspørsmål i regionen og lokale tiltaksanalysar. Hovudgrunnlaget for planforslaget er dei lokale tiltaksanalysane (dokument og tiltakstabell) som er utarbeidd av dei 18 vassområda i Vest-Viken vassregion. Dei lokale tiltaksanalysane ligg på Hjartdal kommune handsama lokal tiltaksanalyse for Midtre Telemark vassområde i formannskapet I samsvar med plan- og bygningslova 8-3 og vassforskrifta 28 har fylkesutvala i Telemark, Buskerud, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommunar, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, vedteke å leggje forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut til høyring og offentleg ettersyn. Høyringsperioden er Alle kan delta i høyringa. Regional vassforvaltingsplan med regionalt tiltaksprogram og regionalt overvakingsprogram skal vedtakast som regional plan i alle fylkeskommunane som har område i vassregionen (jf. plan og bygningslova 8-4). Etter vedtak i fylkestinga, skal forvaltingsplanen til godkjenning av Kongen i statsråd. (Regionalt tiltaksprogram og overvakingsprogram skal ikkje godkjennast av Kongen, desse dokumenta skal berre vedtakast av fylkestinga). Regional vassforvaltingsplan, vedtaka i fylkestinga og den kongelege resolusjonen utgjer til saman godkjent

24 vassforvaltningsplan. Planen skal gjelde for perioden og er den første av i alt tre planrundar fram til og med Planen skal rullerast kvart 6. år. Planen gjev føringar til kommunane, regionale organ og statlege myndigheiter, som gjennom planen er forplikta til å leggje miljømåla til grunn for all planlegging og verksemd. Planen er sektorovergripande, og skal medverke til å samordne og gje retningsliner for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Dersom retningslinene ikkje blir følgd, gjev dette grunnlag for å fremje motsegn etter plan- og bygningslova. I følgje vassforskrifta skal alle naturlege vassførekomstar i utgangspunktet oppnå standard miljømål om god økologisk tilstand innan 2021, der miljømålet blir fastsett ut frå naturtilstanden for gjeldande vasstype, høgde over havet m.m. Om vesentlege kostnader eller andre samfunnsmessige omsyn medfører at det er vanskeleg å nå miljømåla innan 2021, kan forvaltningsplanen utsette fristen for å nå målet til planperiode 2027 eller Dei fleste av vassførekomstane som har vassdragsutbygging og andre fysiske inngrep til samfunnsnyttige formål er kandidatar til sterkt modifisert vassførekomstar (SMVF). Ein SMVF vil få mindre strenge miljømål, såkalla godt økologisk potensiale (GØP), som vil bli tilpassa den enkelte vassførekomst på bakgrunn av samfunnsnytten av inngrepet. GØP beskriv såleis ikkje ein standard tilstand som desse vassførekomstane skal oppnå, men blir bestemt for kvar enkelt vassførekomst ut frå kva ein meiner er den beste tilstanden ein kan oppnå utan at det går for mykje ut over samfunnsnytten. Vassførekomstar der potensialet for økologisk forbetring er lite i høve til samfunnsnytten av inngrepet, kan få varig unntak som miljømål. Kravet om god kjemisk tilstand (mål for innhaldet av prioriterte miljøgifter) gjeld for alt vatn, både naturlege og sterkt modifiserte vassførekomstar. Vassregionen skal utarbeide miljømål for alt vatn, både elver/ bekkar, innsjøar, kystvatn og grunnvatn i samsvar med vassforskrifta, nasjonale føringar og plan og bygningslova. Miljømåla som er sett, rettar seg særskilt mot offentleg forvaltning, ikkje private rettssubjekt direkte. Offentleg forvaltning har ansvar for at miljømåla blir nådd, og miljømåla skal oppfyllast gjennom bruk av rettslege verkemiddel i sektorlovverket. VRM har ansvar for å koordinere arbeidet med gjennomføringa av planen. Forslag til regional vassforvaltningsplan, del 1 Regional vassforvaltningsplan gjev ein oversikt over påverknader og miljøtilstand i vassførekomstane i Vest-Viken vassregion. Planen fastsett forslag til miljømål for alt vatn i regionen og legg føringar for når miljømåla skal vera nådd, fortrinnsvis i planperiode eller i seinare planperiodar ( eller ). Forslag til miljømål er fastsett i samsvar med vassforskrifta 4-6, og forslag til unntak i samsvar med Vidare omtalar planen m.a. overordna prioriteringar i vassregionen. Forslag til regional vassforvaltningsplan, del 2 Denne delen av forvaltningsplanen omtalar påverknader, miljøtilstand og miljømål i det enkelte vassområdet vassregionen, og gjev ein oversikt over vesentlege vassforvaltningsspørsmål, dei viktigaste påverknadene, vassførekomstar i risiko, forslag til sterkt modifiserte vassførekomstar, vassførekomstar med forslag om utsett frist for å oppnå miljømåla og vassførekomstar med mindre strenge miljømål. Midtre Telemark vassområde er på side i dokumentet. Forslag til regionalt tiltaksprogram m/ vedlegg I følgje vassforskrifta 25 skal tiltaksprogrammet vera sektorovergripande og byggje på gjennomførte analysar og vurderingar av kost/nytte. Det skal vera i samsvar med nasjonale føringar og statlege planretningsliner som omtala i plan- og bygningslova 6-2.

25 Regionalt tiltaksprogram gjev ein overordna oversikt over alle føreslegne tiltak som må gjennomførast i vassdrag, kystvatn og grunnvatn for å nå miljømåla, og programmet dannar grunnlag for meir detaljert planlegging av tiltak. Vidare sakshandsaming skal gjerast av ansvarlege sektormyndigheiter, som må gjera avklaringar og konkrete vurderingar av fordelar og ulemper av dei enkelte tiltaka før endeleg avgjerd om tiltaksgjennomføring. Tiltak skal vera igangsett 3 år etter at planen er godkjent. Tiltaksprogrammet må sjåast i samanheng med miljømåla for vassførekomstane og prioriteringar gjort i dokumentet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Vedlegg til regionalt tiltaksprogram er ein tabell på 1269 sider der alle forslag til tiltak for alle vassførekomstar i vassregionen er opplista. Side gjeld tiltak i Midtre Telemark vassområde (bruk bokmerke for å finne fram i dokumentet). Forslag til Regionalt overvakingsprogram m/ vedlegg Overvakingsprogrammet er heimla i vassforskrifta 18. Basisovervaking skal gjennomførast i eit nettverk av faste overvakingsstasjonar, som skal omfatte dei mest vanlege vasstypane, dei største innsjøane, vassdraga og grunnvassførekomstane i kvar region, og skal ha stasjonar både i upåverka og påverka vassførekomstar. Gjennom denne overvakinga skal vi kunne fastslå naturleg tilstand i urørd norsk natur, følgje dei naturlege langsiktige endringane, og skaffe grunnlagsdata for å vurdere effekten av menneskeleg påverknad. Basisovervakinga skal også skaffe grunnlag for å vidareutvikle klassifiseringssystemet som blir bruka til å fastsetje miljøtilstand. Nasjonale myndigheiter har ansvaret for å utarbeide og gjennomføre basisovervakinga. Tiltaksorientert overvaking skal fastslå tilstanden til vassførekomstar som er sett i risiko for ikkje å nå miljømålet, og skaffe data for å vurdere eventuelle endringar i tilstanden som følgje av tiltaksprogrammet. Fylkesmennene har ansvar for å utarbeide tiltaksorientert overvakingsprogram. Problemkartlegging skal avklare miljøtilstanden i vassførekomstar der påverknadsgraden er usikker, samt finne årsak til og omfang av eit miljøproblem. Denne overvakinga er som regel av kortvarig karakter. Fylkesmannen har ansvar for å utarbeide program for problemkartlegginga. Det er viktig at kommunane gjev innspel til Fylkesmannen dersom det er vassførekomstar dei meiner bør vera med i tiltaksorientert overvaking og problemkartlegging. Overvakingsprogrammet i det enkelte vassområdet er vist i vedlegg til regionalt overvakingsprogram. Overvaking av vassførekomstar i Hjartdal kommune er omtala i overvakingsprogrammet Midtre Telemark vassområde på side (bruk bokmerke for å finne fram i dokumentet). Forslag til Regionalt handlingsprogram I samsvar med plan- og bygningslova 8-1 skal det utarbeidast årleg handlingsprogram for alle regionale planer. Handlingsprogrammet skal gje ei vurdering av kva planen krev av oppfølging, vurdere ressursbehov og utpeike ansvarlege organ og samarbeidspartnarar for gjennomføring av planen. Vurdering: Generelt: I dei lokale tiltaksanalysane er det sett opp forslag til miljømål for alle vassførekomstar i vassområda, med forslag til tiltak for vassførekomstar som er i risiko for ikkje å nå miljømålet. Lokal tiltaksanalyse er forankra lokalt både gjennom administrativ og politisk deltaking frå