Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen 2016.

Transkript

1 Byrådssak 190/17 Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2016 KJMD ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen I kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten gjøres det rede for den aktuelle situasjonen i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forbindelse med karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Kunnskapsgrunnlaget prøver også å forklare ulike faktorer som påvirker antall sosialhjelpsmottakere samt sosialhjelpsutbetalinger. Kunnskapsgrunnlaget svarer også på punkt to i bystyresak behandlet : 2) Bystyret ber byrådet om å gi en statusmelding i løpet av 2017 vedrørende behovet for økonomisk stønad i aldersgruppen i Bergen Kommune samt hvilke kriterier som brukes for tildeling. Det vil gjennom saksutredningen gis utviklingstall for ungdomsgruppen og en vil se hvordan ungdomsgruppen prioriteres i arbeidet ved det enkelte NAV kontor. Av statistikktekniske årsaker omhandler utviklingstallene ungdommer i alderen år uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Foreløpige KOSTRA tall for 2016 viser at i 2015 var det ungdommer i alderen år som i mottok økonomisk sosialhjelp og i 2016 var det Det ses som positivt at antallet totalt blant ungdommer ikke har økt, men samtidig har det vært en økning av ungdommer med hovedinntekt sosialhjelp. NAV- kontorene i Bergen arbeider med tett og god oppfølging for å få flere over i arbeid og aktivitet og færre med sosialhjelp og AAP som hovedinntekt, men i et stramt arbeidsmarked er det vanskelig å holde antallet nede. Ledigheten i aldersgruppen år ligger i Bergen på 3,7 % og i alderen år ligger på den på 4,4 prosent. I nedgangstider er det disse aldersgruppene som først og fremst rammes. Arbeidsledigheten totalt i Bergen ligger på 3,4 %. Sammenlignet med de 10 største byene i landet ligger Bergen helt på snittet når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerantall. Andelen i Bergen er 2,5 %. Oslo ligger på 3,1 % og Stavanger ligger på 2,9 % mens Trondheim ligger på 2,4 %. Utgifter pr. mottaker er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer bland annet av at Bergen har en lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Antall sosialhjelpsmottakere har i Bergen gått opp med 66 personer fra 2015 til 2016 og sosialhjelpsutbetalingene har gått opp med ca. 4 mill. kr brutto. Stavanger gikk opp med 449 sosialhjelpsmottakere og økte sosialhjelpsutetalingene med 28,7 mill. Trondheim gikk ned med 85 sosialhjelpsmottakere og gikk samtidig ned med 3,3 mill. i utbetalt sosialhjelp. Oslo gikk opp med sosialhjelpsmottakere og økte med 114 mill. i utbetalt sosialhjelp. I løpet av de siste fire årene så har Oslo gått opp med personer som mottar økonomisk sosialhjelp og sosialhjelpsutbetalingene har økt med 332,5 mill. Trondheim gikk opp med 506 personer og utbetalingene økte med 42,1 mill. Stavanger økte med 677 personer og utbetalingene økte med 46,9 mill. 1

2 Bergen gikk i samme periode opp med 210 personer (3,1 %) og utbetalingene økte i denne perioden med 34 mill. i utbetalt økonomisk sosialhjelp. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av «Melding om sosialtjenesten» i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten for år 2016 til orientering. 2. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende utfordringer: a) Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV. b) Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer. c) Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. d) Målrettet arbeid mot barnefattigdom. e) Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt. f) Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen. g) Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan. h) Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Dato: 16. mai 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Økonomisk sosialhjelp vil i seg selv ikke løfte noen ut av fattigdom, men sosialtjenesten skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Den viktigste veien ut av vedvarende fattigdom vil alltid være arbeidsinntekt og sosialtjenestene i Bergen arbeider aktivt for å hjelpe de som har restarbeidsevne ut i arbeid og aktivitet. Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold ( 20 i sosialtjenesteloven») for sosialhjelpsmottakere i alderen år. Vilkår om aktivitet skal ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvforsørget. Formålet med vilkåret om aktivitetsplikt er å gjøre stønadsmottakeren helt eller delvis selvforsørget ved arbeid. Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelavhengige i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten er samlokalisert med statlige tjenester og samarbeider godt i lokale NAV- kontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAV- kontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV stat fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny i følge Sosialtjenesteloven. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmiddelavhengige og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlagets innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2016 i forhold til de mest sentrale strategierne som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Kunnskapsgrunnlaget vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem til politisk behandling. Handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger (Bystyresak 44/17) Handlingsplan mot fattigdom - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 294/16) Bosetting av flyktninger (Bystyresak 7/16) Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Bergen (Bystyresak 194/15) Statusrapport Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 19/15) Boligmelding (Bystyresak 9/15) Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere (Bystyresak /119-14) Områdesatsing i Bergen kommune (Bystyresak 287/12), ny sak fremmes for bystyret i juni Handlingsplan for inkludering og mangfold Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet (Bystyresak 245/12) Ruspolitisk strategi- og handlingsplan i Bergen for Byrådssak 109/11, herunder Iverksettelsesnotat Ruspolitisk strategi- og handlingsplan

4 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse målene og strategiene er ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de 10 sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: 1. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 2. Rett tjeneste og stønad til rett tid. 3. Leve og bo selvstendig 4. Tilfredse brukere 5. Tydelig og forsvarlig saksbehandling 6. En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. 7. Faglig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. 8. Myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. 9. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 10. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, er sosialtjenestens fagsystem SOCIO blitt brukt som datagrunnlag. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder Alder år 1379 (19,9 %) 1491 (21,3 %) 1467 (20,9 %) år 1067 (15,5 %) 1118 (16 %) 1111 (15,8) år 1779 (25,7 %) 1815 (25,9 %) 1855 (26,4) år 1399 (20,3 %) 1371 (19,6 %) 1375 (19,6) år 876 (12,7 %) 807 (11,5 %) 827 (11,8 %) år 206 (3,0 %) 222 (3,2 %) 249 (3,5 %) 67 år og over 204 (2,9 %) 172 (2,5 %) 139 (2,0 %) Totalt 6910 (100 %) 6996 (100 %) 7023 (100 %) 4

5 Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 3950 (58,2 %) 4027 (58,25 %) 4043 (57,8 %) Kvinner 2833 (41,8 %) 2878 (41,75 %) 2956 (42,2 %) Totalt 6783 (100 %) 6905 (100 %) 6999 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 111 (1,6 %) 110 (1,6 %) 109 (1,6 %) Gift 841 (12,4 %) 865 (12,6 %) 901 (13,0 %) Samboer 405 (6,0 %) 477 (6,9 %) 346 (5,0 %) Separert/skilt 1065 (15,7 %) 1040 (15,1 %) 1106 (15,9 %) Ugift 4370 (64,3 %) 4401 (63,7 %) 4492 (64,5 %) Totalt 6792 (100 %) 6911 (100 %) 6954 (100 %) Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på statsborgerskap* Norsk 5333 (77,4 %) 5236 (74,8 %) 5041 (71,8 %) Utenlandsk 1556 (22,6 %) 1761 (25,2 %) 1982 (28,2 %) Totalt 6889 (100 %) 6997 (100 %) 7023 (100 %) *De aller fleste flyktninger får norsk statsborgerskap når de får permanent oppholdstillatelse. Andelen som har et annet opprinnelsesland enn Norge er ca. 50 % av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5420 (79,7 %) 5532 (80 %) 5530 (79,5 %) Forsørger for 1 barn 667 (9,8 %) (667 barn) 678 (9,8 %) (678 barn) 687 (9,9 %) (687 barn) Forsørger for 2 barn 365 (5,4 %) (730 barn) 368 (5,3 %) (736 barn) 389 (5,6 %) (778 barn) Forsørger for 3 barn 194 (2,8 %) (582 barn) 189 (2,7 %) (567 barn) 201 (2,9 %) (603 barn) Forsørger for 4 barn 73 (1,1 %) (292 barn) 88 (1,3 %) (352 barn) 86 (1,2 %) (344 barn) Forsørger for 5 barn 46 (0,7 %) (230 barn) 27 (0,4 %) (135 barn) 41 (0,6 %) (205 barn) Forsørger for 6 barn 23 (0,3 %) (138 barn) 21 (0,3 %) (126 barn) 12 (0,2 %) (72 barn) Forsørger for 7 barn 8 (0,1 %) (56 barn) 8 (0,1 %) (56) 7 (0,1 %) (49 barn) Forsørger for 8-9 barn 1 (0,001 %) (9 barn) 2 (0,03 %) (17 barn) 1 (0,01 %) (9 barn) Totalt antall forsørgere 1377 (2704 barn) 1381 (2667 barn) 1424* (2747 barn) Totalt antall sosialhjelpsmottakere 6797 (100 %) 6913 (100 %) 6954 (100 %) *Snitt stønadslengde til barnefamilier var 5,46 måneder. Snitt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp var 4,97 måneder. 5

6 Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (viktigste inntektskilde) Annen inntekt 494 (7,3 %) 609 (8,8 %) 519 (7,5 %) Arbeidsinntekt 736 (10,8 %) 810 (11,7 %) 787 (11,3 %) Ektef./samboer 139 (2,0 %) 153 (2,2 %) 147 (2,1 %) Introduksjonsstønad 112 (1,6 %) 115 (1,7 %) 122 (1,8 %) Kursstønad/lønnstilskudd 162 (2,4 %) 186 (2,7 %) 231 (3,3 %) Kvalifiseringsstønad 320 (4,7 %) 397 (4,5 %) 284 (4,1 %) Sosialhjelp 2098 (30,9 %) 2128 (30,8 %) 2452 (35,2 %) Stipend/lån fra Lånekassen 176 (2,6 %) 181 (2,6 %) 225 (3,2 %) Trygd/pensjon 2558 (37,7 %) 2419 (35,0 %) 2187 (31,5 %) Totalt 6795 (100 %) 6908 (100 %) 6954 (100 %) Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 160 (5,8 %) 161 (5,9 %) 118 (4,9 %) Annen trygd 70 (2,5 %) 156 (5,7 %) 137 (5,7 %) Dagpenger 284 (10,3 %) 265 (9,7 %) 238 (9,9 %) Etterlattepensjon 18 (0,7 %) 19 (0,7 %) 24 (1,0 %) Overgangsstønad 144 (5,2 %) 170 (6,2 %) 109 (4,5 %) Sykepenger 76 (2,8 %) 90 (3,3 %) 65 (2,7 %) Uførepensjon 734 (26,8 %) 687 (25,2 %) 755 (31,4 %) AAP 1261 (45,9 %) 1179 (43,2 %) 957 (39,8 %) Totalt 2747 (100 %) 2727 (100 %) 2412 (100 %) Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: Siden 2005 har sosialhjelpssatsene i Bergen for enslig økt med ca 25 %. Likevel har utbetalingene gått ned med 18,3 mill. siden Forskjellen ville ha vært betydelig større hvis vi hadde brukt deflator beregning (samlet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren). Konsumentprisindeksen har i samme periode økt med ca. 26 %. 6

7 Når det gjelder antall mottakere av økonomisk sosialhjelp så har vi en liten oppgang på 63 personer i Samtidig så viser trendlinjen fortsatt en nedadgående trend. De siste 6 årene har vært svært stabile når det gjelder antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp. Siden 2008 har befolkningen i Bergen økt med personer, samtidig som antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i samme periode har gått ned med 178 personer. Data tatt ut fra SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 6888 personer i 2015 til 6954 personer i 2016 (endelige KOSTRA tall foreligger 15. juni). Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i mai måned var personer som mottok økonomisk sosialhjelp. I løpet av 2016 var det nyregistrerte sosialhjelpsmottakere. Tilsvarende tall for 2015 var sosialhjelpsmottakere. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 328 mill. kr. i 2015 til 328,3 mill. kr. i 2016, en oppgang på kun 0,3 mill. kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 294,7 mill. kr. til 297,1 mill. kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger hovedsakelig i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. Økningen i utbetalinger kommer i hovedsak av økningen i antall brukere, økning i sosialhjelpssatser samt lavere trygderefusjoner. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker i Bergen har økt fra kr i 2015 til kr i Oslo (61 043), Trondheim (50 935) og Stavanger (49 674) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren. Antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er stabil med 1472 personer i 2015 og 1476 personer i Samtidig så har netto utbetalt sosialhjelp til aldersgruppen har gått opp fra 47,4 mill. kr. i 2015 til 51,6 mill. kr i

8 Andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen ligger på 2,5 %. Trondheim (2,4 %) ligger lavere enn Bergen mens Stavanger (2,9) og Oslo (3,1) ligger høyere. Gjennomsnittlig stønadslengde ligger i følge KOSTRA på 5,7 mnd. Dette er feil i KOSTRA tallene og korrekt stønadslengde skal være 5,0 mnd. for Bergen. Denne feilen kommer av en feil i fil uttrekket fra fagsystemet Socio som Bergen sender til SSB i forbindelse med KOSTRA rapporteringen. Det som blir målt er stønadsmåneder, mens det som skal måles er antall måneder med utbetaling i snitt pr. bruker. Da blir det korrekte tallet for Bergen 4,97 måneder. Bergen ligger da høyere enn Trondheim (4,5 mnd.), men lavere enn Stavanger (5,6 mnd.) og Oslo (5,1 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. At Bergen har så lang stønadslengde kommer i hovedsak av en lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og en høy andel med trygd som hovedinntekt. De lave trygdesatsene medfører at de som har trygd som hovedinntekt har fast supplerende sosialhjelp over lang tid, noe som i sin tur medfører at den gjennomsnittlige stønadslengden på økonomisk sosialhjelp er høy i Bergen.. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2015 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr I Trondheim og Stavanger var stønadssatsen kr Dette var også statens veiledende livsoppholdssats for enslig i Det at Oslo har valgt å ha høyere stønadssats enn statens veiledende sats kommer av at det er dyrere å bo i Oslo enn i de andre kommunene i Norge. Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr , i Oslo kr , i Trondheim kr og i Stavanger kr At Bergen har lavest utbetaling pr. stønadsmåned kommer blant annet av den lave andelen brukere med sosialhjelp som hovedinntekt. 44 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen i 2016 var langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer). Tallene for 2016 i Trondheim var 32 %, i Stavanger 43 % og i Oslo 40 %. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlands statsborgerskap har gått opp fra personer i 2015 til personer i Samtidig så er andelen som mottatt økonomisk sosialhjelp med et annet hjemland enn Norge ca. 50 % av alle mottakere. Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har gått ned fra 269 i 2015 til 262 i Utgiftene var stabile på ca. 15 mill. kr. for begge årene. I snitt var botiden ved botilbud med kvalitetsavtale 2,98 måneder. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått ned fra 248 i 2015 til 236 i Utgiftene har samtidig gått noe ned fra 12,8 mill. kr. til 12,3 mill. kr. I snitt var botiden ved botilbud med døgntilsyn 3,11 måneder. I 2015 ble det fattet vedtak. Av disse ble 94 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 68 % innvilget, 9,9 % delvis innvilget og 15,9 avslått. 193 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Tilsvarende tall for 2016 er vedtak. Av disse ble 92,2 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 65,3 % innvilget, 10,3 % delvis innvilget og 16,6 avslått. 246 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Av disse ble 2 % endret av Fylkesmannen og 11 % ble opphevet og 87 % ble stadfestet av Fylkesmannen. Når det gjelder saksbehandlingstid så er målet at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. Resultatet i 2015 ble i snitt på 11,5 dager og i 2016 lå den på 12,1 dager. Dermed ligger saksbehandlingstiden klart under fastsatt mål i styringskortet. 56 % av alle saker ble behandlet innen en uke og 74,6 % av alle saker ble behandlet innen 2 uker. Saker som blir påklaget drar opp 8

9 saksbehandlingstiden, spesielt de som blir oversendt til Fylkesmannen. I snitt så tok klagebehandlingen 1,5 måneder ved Nav kontorene og 0,6 måneder ved Fylkesmannen i Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk ved sosialhjelpsmottakere i Bergen Sammenlignet med de 10 største byene i landet så ligger Bergen helt på snitt når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerantall. Andelen i Bergen er 2,5 %. Oslo ligger på 3,1 % og Stavanger ligger på 2,9 % mens Trondheim ligger på 2,4 %. Utgifter pr. mottaker pr. er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer blant annet av at Bergen har en lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. I 2016 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp i Bergen på 37 %, den nest laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 49,7 %, Stavanger 34,9 % og Trondheim hadde 54,3 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist gode resultater i Bergen i sammenlignet med andre storbyer. Ca. 32 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i Bergen i 2016 hadde trygd som hovedinntekt men fikk utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter. Dette bidrar til også høyere gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakerne i Bergen da den supplerende sosialhjelpen til denne gruppen mottakere som regel er en månedlig supplering til den statlige trygden over lengre tid. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall stønadsmottakere i de fire største byene basert på KOSTRA tall. Oslo går opp med personer fra 2013 til 2016, Trondheim går opp med 506 personer og Stavanger går opp med 677 personer. Bergen gikk i samme periode opp med 210 personer (3,1 %) vil vise om vi får tilsvarende utvikling i Bergen som de andre storbyene har hatt de senere årene eller om vi klarer å styre unna økningen med fortsatt godt sosialfaglig arbeid Bergen Oslo Stavanger Trondheim Tabellen nedenfor viser utviklingen i utbetalt sosialhjelp, bidrag og sosiale lån, fra 2013 til Også her ser vi at de andre byene har en større økning i utbetalingene enn i Bergen fra Bergen gikk i denne perioden opp med 34 mill. Oslo gikk opp med 332,5 mill. i utbetalt sosialhjelp, Trondheim gikk opp med 42,1 mill. og Stavanger gikk opp med 46,9 mill Bergen Oslo Stavanger Trondheim

10 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned pr. bruker. Fra 2013 til 2016 går Bergen opp med kr ,- pr. stønadsmåned men ligger godt under de andre storbyene. Trondheim går opp med kr. 443,-, Stavanger går opp med kr. 575,- og Oslo med kr ,- Bergen ligger ca. kr ,- under Oslo pr. stønadsmåned Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser dekningsgraden når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år. Som vi ser så har Bergen hatt samme dekningsgrad i flere år mens de andre storbyene har hatt en økning. Størst økning i perioden har Stavanger hatt med 0,7 % og Oslo har en dekningsgrad som ligger 0,7 % over Bergen Bergen 3,9 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % Oslo 4,1 % 4,2 % 4,5 % 4,6 % Stavanger 3,8 % 3,8 % 4,0 % 4,5 % Trondheim 3,5 % 4,0 % 3,9 % 3,8 % Langt de fleste sosialhjelpsmottakere i Bergen er enslige uten forsørgeransvar. Det er en liten overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Totalt i 2016 var det forsørgere for barn som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året. Det er en liten oppgang av forsørgere i forhold til 2015 da det var forsørgere og en oppgang i antall barn da det var barn i Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,46 måneder. Av alle forsørgere i 2016 så var 528 personer enslige forsørgere for totalt 749 barn barn levde i 2016 i familier som mottok økonomisk sosialhjelp i mer enn 6 måneder. 992 barn levde i familier som mottok økonomisk sosialhjelp i mer enn 10 måneder. 350 forsørgere hadde stønad i mer enn et år i perioden og av disse hadde 192 hovedinntekt sosialhjelp og 74 hadde trygd som hovedinntekt. Ingen forsørgere hadde sammenhengende stønad i mer enn 2 år. Av de 350 forsørgerne så hadde 169 et annet hjemland enn Norge. 295 familier mottok i alt kr ,- i støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-17 år. Hvert barn kan få tilskudd til flere fritidsaktiviteter innenfor rammen på kr. 3000,- pr. barn. 358 familier fikk støtte til barnehageutgifter på totalt kr. 2,6 mill. 235 familier fikk støtte til SFO på totalt kr. 2,8 mill. Totalt ble det utbetalt kr. ca. 142 mill. i økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i Av forsørgerne var ca. 70 % norske statsborgere og ca. 30 % var utenlandske statsborgere. Samtidig hadde 56 % av forsørgerne et annet hjemland enn Norge. Ca. 33 % hadde trygd eller pensjon som 10

11 viktigste hovedinntekt og ca. 31 % hadde økonomisk sosialhjelp. 15 % hadde arbeidsinntekt som viktigste hovedinntekt og 5,5 % hadde kvalifiseringsstønad. Andelen utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2016 har gått opp fra 23 % til 28 % i forhold til Når det gjelder andelen med annet hjemland enn Norge så ligger andelen stabil på 50 % i 2016 i forhold til i At andelen med utenlandsk opprinnelse ikke øker vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. 479 personer har hatt opphold i midlertidig botilbud i løpet av Dette er en nedgang fra 534 personer som hadde opphold i midlertidig botilbud i løpet av Gjennomsnittlig oppholdstid er 3,6 mnd., og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Mangel på kommunale boliger er en utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. Det vises til Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet, Boligmelding (Bystyresak 9/15) på hvordan det arbeides med dette. Byrådet i Bergen kommune la i november 2016 frem en handlingsplan mot fattigdom i Bergen; «Handlingsplan mot fattigdom i Bergen med særlig vekt på barnefamiliers situasjon» Bystyresak 294/16. Planen beskriver de grunnleggende årsakene til fattigdom og fremhever en rekke tiltak og strategier for å motvirke fattigdom og konsekvenser av fattigdom. Spesielt ønsker byrådet å vektlegge arbeidet med inntektssikring gjennom arbeid og arbeidskvalifisering. Bergen har store helse- og levekårsforskjeller mellom og innad i bydelene. Tiltak som reduserer, og helst fjerner fattige barns manglende mulighet til å delta på aktiviteter sammen med andre barn er viktige mål. Handlingsplanen gir viktig kunnskap om feltet, og den peker fremover med ulike tiltak for å bedre situasjonen for de ca barn som lever i fattige familier i Bergen. 4. Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen. Alle resultatenhetene har fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Det ble i 2012 nedsatt en arbeidsgruppe med mandat om å revidere hele tekstbanken i sosialtjenestens fagsystem Socio. Dette innbefattet både tekstinnhold, inndeling/strukturering, hvilken tekster det var behov for å få oversatt til andre språk og til hvilket språk, samt å se på behovet for nye tekster. Arbeidsgruppen hadde mulighet til å knytte til seg mer ressurser etter behov. Viktige momenter i arbeidet var at: Tekstene skal være brukervennlige. God norsk. Juridisk korrekt. Bidra til faglig forsvarlige sosiale tjenester 11

12 Tekstene skal ivareta brukernes rettigheter i forhold til lover, forskrifter, rundskriv og andre myndighetskrav. Gruppen eksisterer fortsatt og arbeider kontinuerlig med å kvalitetssikre aktuelle tekster og nye tekstmaler. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Arbeidsrettede tiltak I NAV kontorene arbeides det kontinuerlig for å effektivisere og gjøre det enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Dette fordi brukerne kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i flere år. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det diskuteres også aktivt med statlig del av NAV om bruk av tiltaksmidler og personalressurser for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det av vesentlig betydning at de ressursene som NAV kontorene har i forbindelse med oppfølging og saksbehandling er tilstrekkelige. Dette både for å ha nok kapasitet til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En viktig resultatindikator i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som har arbeidsavklaringspenger som viktigste livsoppholdskilde og som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. Pr. desember 2016 var dette tallet 309, en nedgang fra 2015 da antallet var 381 personer. Det er NAV stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver lavterskeltiltak. Et eksempel på dette er jobbfokus. Denne metodikken er en form av grupperettet råd- og veiledningstilbud for å bidra til at ungdom kommer raskere i arbeid. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Sosialtjenesten i Bergen har i flere år hatt et fokus på ungdommer med tanke på arbeid og aktivitet. Når en sammenligner Bergen med andre storbyer så ligger Bergen godt under snittet blant ASSS kommunene (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) når det gjelder andel ungdommer. Tabellen nedenfor viser andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år av innbyggere år. Som vi ser så har Bergen hatt en økt andel ungdommer de senere årene men Stavanger og ASSS har en større andel ungdommer av innbyggere som mottar økonomisk sosialhjelp. Det at andelen ungdommer øker i Bergen kommer av at befolkningen i aldersgruppen har gått noe ned. Antallet ungdommer som mottatt økonomisk sosialhjelp er stabilt i forhold til Bergen 4,8 % 5,1 % 5,2 % Oslo 4,1 % 4,4 % 4,2 % Stavanger 6,0 % 6,3 % 7,3 % Trondheim 5,6 % 5,5 % 5,2 % ASSS uten Oslo 5,8 % 5,7 % 5,9 % 12

13 Sosialtjenesten i Bergen kommune arbeider etter prinsippet om at ungdommer helst ikke skal levere søknad om økonomisk sosialhjelp før de har fått tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Ulike styringskortdata på ungdommer er et sentralt tema i både felles styringskort for NAV og for sosialtjenesten. Stønadstiden på økonomisk sosialhjelp for ungdommer har også vært stabil de siste årene. Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Det kan i dag stilles vilkår ved tildeling av stønad til livsopphold (sosialhjelp). Mange kommuner benytter denne retten og har aktivitetstilbud og oppfølging av stønadsmottakere med sikte på overgang til arbeid. Det fremgår imidlertid av en undersøkelse utført av Proba samfunnsanalyse i 2013 at det er stor variasjon mellom kommunene både når det gjelder bruk av vilkår og oppfølging hvis vilkår blir stilt. Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold ( 20 i sosialtjenesteloven, tidligere korttitel var «lov om sosiale tjenester i nav»). Vilkår om aktivitet skal ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvforsørget. Det framgår av loven at det ved enhver søknad om stønad til livsopphold, skal foretas en individuell vurdering av om det skal stilles vilkår om aktivitet, herunder om stønadsmottakerens situasjon er slik at det ikke skal stilles aktivitetskrav. Personer med tungtveiende grunner er unntatt. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte stønadsmottaker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at aktivitet på vedtakstidspunktet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk. Alderspensjonister og uføretrygdede som mottar supplerende stønad etter sosialtjenesteloven, vil som regel ha tungtveiende grunner mot at det stilles vilkår om aktivitet. Dette følger av formålet med vilkåret, som er å gjøre stønadsmottakeren helt eller delvis selvforsørget ved arbeid. Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. De som ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, får enten redusert sats eller utsatt utbetaling frem til vilkåret er oppfylt. Dette har bidratt til at Bergen har den nest laveste andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp med hovedinntekt sosialhjelp blant storbyene i landet. Andelen ligger pr. i dag på 37,0 % mens for eksempel Trondheim ligger på 54,3 % og Oslo ligger på 49,7 % med hovedinntekt sosialhjelp. Bergen har også den nest høyeste andelen med hovedinntekt trygd med en andel på ca. 32 % mens ca. 11 % har arbeid som hovedinntekt. Kvalifiseringsprogrammet Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er 13

14 understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeiles i lokalt utformede felles resultatkrav. Bergen hadde satt som mål at det skulle være minimum 706 deltakere i kvalifiseringsprogrammet Totalt deltok 688 i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2016 og målet er dermed ikke nådd. Årsaken til dette er at det ikke har vært nok kvalifiserte søkere til programmet. I snitt så var det 378 deltakere pr. måned. Brutto utbetalt kvalifiseringsstønad var økte fra 63,5 mill. i 2015 til 66,7 mill Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av NAV. Nedenstående tabell viser hva deltakerne i KVP gikk til i de 10 største kommunene i landet (ASSS kommunene). Hva de gikk til 2016 (samlekategorier for arbeid og sosialhjelp) Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Arbeidsmarkedstiltak i statlig regi Skolegang/ut danning Uførepensjon Arbeidsavklarings penger (AAP) Økonomisk sosialhjelp Annet/ukjent Fredrikstad 46 % 18 % 0 % 3 % 8 % 21 % 5 % Bærum 54 % 3 % 6 % 4 % 4 % 12 % 16 % Oslo 44 % 15 % 3 % 0 % 3 % 24 % 11 % Drammen 58 % 0 % 42 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kristiansand 49 % 16 % 6 % 0 % 25 % 1 % 3 % Stavanger 31 % 8 % 6 % 1 % 8 % 35 % 11 % Sandnes 44 % 16 % 2 % 0 % 14 % 16 % 7 % Bergen 45 % 10 % 6 % 0 % 9 % 21 % 9 % Trondheim 59 % 4 % 8 % 3 % 8 % 11 % 6 % Tromsø 34 % 23 % 5 % 0 % 16 % 11 % 11 % ASSS unntatt Oslo 47 % 9 % 7 % 2 % 10 % 17 % 8 % ASSS 46 % 12 % 5 % 1 % 7 % 20 % 10 % Landet utenom ASSS 40 % 13 % 6 % 4 % 13 % 18 % 6 % Hele landet 43 % 13 % 5 % 2 % 10 % 19 % 8 % Jobbfokus NAV Hordaland og Bergen kommune har i fellesskap drevet jobbfokus/jobbklubb ved alle NAV kontorene i Bergen og har svært gode erfaringer med dette tiltaket. Det stilles vilkår om oppmøte for å beholde stønad til ungdommene i trå med regjeringens vedtak om aktivitetsplikt. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Jobbfokus-prosjektet ved for eksempel Nav Bergenhus startet høsten Det starter en ny gruppe hver måned på ca deltakere og kurset varer i 13 uker. 14

15 Ny Sjanse Ny sjanse, kvalifiseringssenteret for innvandrere er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av NAV-Bergenhus. Målgruppen er innvandrere som har rettigheter til kvalifiseringsprogram etter Lov om sosiale tjenester 29 dvs. har behov for grunnleggende kvalifisering og koordinert bistand for å kunne nå mål om arbeid. Ny sjanse tar i mot henvisninger fra kommunens 8 NAV-kontor og tilbyr individuelt tilpassede kvalifiseringsløp. Kvalifiseringssenteret har spesielt hatt fokus på kvinner. Ny sjanses kvalifiseringsprogram har løpende inntak og i 2016 var det totalt 219 deltakere i programmet. Det er fremdeles lang ventetid for å få plass på tiltaket. Av deltakerne som fullførte programmet i 2016 gikk 50 % over til ordinær jobb. Kvalifiseringssenteret drifter også prosjektet Jobbsjansen, som finansieres av statlige midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Jobbsjansen er et tilbud til hjemmeværende kvinner som er forsørget av sine ektemenn - og kvinner som mottar overgangsstønad. Prosjektet hadde totalt 50 deltakere i 2016 og 66 % ble skrevet ut til jobb eller ordinær utdanning. FIA (Folk I Arbeid) NAV-kontorene har begrensete muligheter til å gi like tett oppfølging til sosialhjelpsmottakere over 25 år som det gis til ungdomsgruppen, med unntak av de som deltar i kvalifiseringsprogrammet. Ved flere av kommunens NAV-kontor er det etablert et tiltak med mulighet for tett oppfølging av arbeidsledige sosialhjelpsmottakere i alle aldersgrupper. Dette er Folk i arbeid (FIA). På FIA skal sosialhjelpsmottakerne møte hver dag fra kl etter vilkår i vedtak. Hovedmålet med tiltaket er å hjelpe sosialhjelpsmottakerne til å få arbeid eller skoleplass. Det er også et mål å identifisere sosialhjelpsmottakere som kan ha rett til pensjon fra folketrygden. I tillegg har FIA mål om å gi trening i sosiale ferdigheter, normer og regler i samfunnet og kjennskap til muligheter vedrørende skolegang og arbeidsliv. Tiltaket har vist seg å gi svært gode resultater og det flere bydeler har tilsvarende tiltak. En etablering av tilsvarende tiltak ved flere sosialtjenester krever nye stillinger og tilpasninger i driften. Foreløpige vurderinger tilsier at en årlig trenger 6 millioner kroner når en kombinerer eksisterende og nye stillinger, noe som er vedtatt i økonomiplanen Selv om den årlige kostnaden ikke er tilstrekkelig til å etablere slikt tiltak ved alle bydelene, vil reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp som følge av tiltakene kunne finansiere flere lignende etableringer. Innholdet i FIA-tiltakene er aktivitet med sikte på at deltakerne får økt sosial kompetanse og raskere overgang til utdanning, arbeid eller individuelt tilrettelagt arbeidsrettet aktivitet. FIA-tiltakene vil ha en tidsramme ca. ½ dag hver dag, så vil brukerne jobbe med sine egne aktivitetsplaner resten av tiden. De lokale FIA-tiltakene vil ha ulik utforming og innhold, avhengig av lokaler som det enkelte kontor disponerer og antall potensielle brukere. Følgende skal likevel gjelde for alle NAV-kontorene: Alle kontorene skal kunne tilby FIA-tiltak til brukere som ikke skal begynne i individuelle arbeidsrettete tiltak innen to uker etter første utbetaling av økonomisk sosialhjelp. I innføringsfasen er det rom for fleksibilitet i forhold til denne tidsfristen. FIA-tiltakene må ha kontinuerlig opptak, slik at brukere kan starte i FIA seinest påfølgende uke etter første utbetaling av økonomisk sosialhjelp. FIA-tiltakene må kunne tilby daglig oppmøte til brukere der daglig deltakelse vil være et hensiktsmessig vilkår. FIA-tiltakene må prioritere aldersgruppen under 30 år ved begrenset kapasitet. FIA-tiltakene må inneholde elementer som sosial trening, jobbprosesser, informasjon om relevante tema og individuell kartlegging. 15

16 Sosialtjenestens ansatte må ha godt kjennskap til individuelle arbeidsrettete tiltak som forvaltes av NAV. Sosialtjenesten må bruke eksisterende ressurser og tiltak som forvaltes av NAV i oppfølgingen av brukere. Det forutsettes løpende dialog med statlig leder om rammer for internt samarbeid. Ved vilkårsbrudd skal sosialtjenesten alltid vurdere om stønaden skal reduseres. Individuell og konkret vurdering. Reduksjon av livsoppholdsstønad grunnet brudd på vilkår om aktivitet skal ikke utgjøre mer enn halv livsoppholdssats. Reduksjonen kan omfatte livsoppholdsstønaden for en kalendermåned når bruker ikke møter i et individuelt tilrettelagt tiltak, og mister plassen. Reduksjoner av innvilget livsoppholdsstønad for lenger periode enn en måned forutsetter at bruker har fått tilbud om plass i nytt individuelt tiltak eller FIA-tiltak/gruppetiltak, og heller ikke møtt her. Aktiviteten for deltakere i FIA vil blant annet bestå av jobb-søking og intervjutrening, deltakelse i temasamlinger om arbeidsliv, arbeidsmarked, utdanningsmuligheter, kosthold, m.m., trening i sosiale ferdigheter og utarbeidelse av egen karriereplan/aktivitetsplan. Det er rom for ulik innretning av FIAtiltakene ved de ulike bydelene. Innretningen er blant annet avhengig av antall deltakere, lokalet, m.m. Alle FIA-tiltakene skal likevel innrettes slik at de samsvarer bystyrets vedtak (sak 119/14) og de føringene som framgår av stortingets vedtak om endring i sosialtjenesteloven hva gjelder vilkår om deltakelse i aktivitet. Deltakelse i FIA vil være et krav for de som mottar økonomisk sosialhjelp og som antas å ha arbeidsevne eller ubenyttet restarbeidsevne. Det blir stilt vilkår i vedtak om løpende økonomisk sosialhjelp, både når sosialhjelp er viktigste kilde til livsopphold og når sosialhjelp ytes som supplerende stønad til for eksempel dagpenger. Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. En sentral indikator i styringskortet er hvor mange som gått over fra sosialhjelp til trygdeytelse som viktigste kilde til livsopphold. I løpet av 2016 gikk 601 personer over fra sosialhjelp til AAP eller uføretrygd som viktigste livsoppholdskilde. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller behov for varig inntektssikring gjennom trygdeytelser. Denne metoden brukes også til andre brukere av sosialtjenesten som ikke er aktuelle for kvalifiseringsprogram. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige. Sosialtjenestens arbeid med rusavhengige er tatt ut av statusrapporten for sosialtjenesten og rusarbeidet omhandles i følgende dokumenter: Byrådssak 109/11 Rusmiddelpolitisk strategi- og handlingsplan for , Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener herunder Bksaknr «Status handlingsplan mot åpne russcener og boliger til vanskeligstilte» samt Statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 19/15). Bostedsløse Sosialtjenestene skal ha et særskilt fokus på boligløse i Bergen kommune. Sosialtjenesten skal ved en prioritert ressursbruk og metodisk sosialfaglig arbeid medvirke til varige boligløsninger og bidra til at vanskeligstilte beholder sine boliger. Booppfølging har derfor fått en sterk prioritet slik at flere kan beholde sin bolig. Av den grunn så har det blitt etablert en sentral booppfølgingstjeneste som har hovedansvaret for oppfølging av personer i egen bolig. I løpet av 2016 så var det 596 personer som fikk individuell oppfølging i egen bolig. 16

17 Det har blitt gjennomført en ny utlysing etter interessenter som vil styrke BK sitt tilbud av midlertidige botilbud til en differensiert gruppe. Det vises også til Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet. Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår i Boligmelding (Bystyresak 9/15). Alt som omhandler bolig og bostedsløse er omtalt i de ovennevnte dokumentene. Økonomi God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. Nettoutgiftene til økonomisk sosialhjelp har gått opp fra ca. 294,7 mill. i 2015 til ca. 297,1 mill. i Økningen skyldes dels en liten økning i antall brukere samt økning av de veiledende sosialhjelpssatsene og generell prisøkning. Kvaliteten på arbeidet som har blitt gjort i Bergen de siste årene anses som god med tanke på den lave andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Det at Bergen ligger høyest når det gjelder stønadslengde og antallet mottakere med stønad i 6 måneder eller mer blant ASSS kommunene bekrefter i grunn dette med tanke på at det er bevisst prioritering fra kommunens side med det intensive og tette arbeidet med å få over brukere på riktig stønad, arbeid og arbeidsrettede tiltak. Tekst Antall sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som 30,8 % 32,6 % 32,4 % 37,0 hovedinntektskilde Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde 5,1 5,1 5,0 5,0 Et overordnet mål på alle tjenesteområder er at aktiviteten skal holdes innenfor budsjettrammen. God kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. De økonomiske utfordringene skal ikke være til hinder for at brukerne sikres en tilfredsstillende tjenesteyting fra sosialtjenesten. Sosialtjenestene skal ha en effektiv driftsorganisasjon som leverer målrettede tjenester som bygger opp under de strategier og satsningsområder som byrådsavdelingen formidler. Bystyrets budsjettvedtak er førende for tjenesteproduksjon og budsjettrammer i Dette innebærer at aktiviteten skal holdes på det nivået som budsjettet forutsetter. Arbeidsprosesser Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Det er 8 lokale NAV kontor i Bergen. Det er inngått samarbeidsavtale og driftsavtale mellom NAV Hordaland og Bergen kommune. Se BKsak nummer Det er en lederstruktur med 2 faglige ledere som skal være ansvarlig for hhv. den statlige og kommunale tjenesteproduksjon. En av disse faglige lederne skal i tillegg være kontorets administrative leder med definerte oppgaver og ansvar. 17

18 Det er fastsatt felles resultatmål mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i NAV. Disse kravene fokuserer på brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, kvalifiseringsprogram, betydelig fokus på ungdom med sosialhjelp eller AAP som hovedinntekt samt sykefravær blant ansatte. Intensjonen er at tett og god oppfølging skal få flere over i aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. Se Bksak nummer De faglige rammene for driften er gitt i lover og forskrifter, kommunalt plangrunnlag oppsummert i Styringskortet for etat for sosiale tjenester, partnerskapsavtalen mellom Bergen kommune og NAV Hordaland og sentrale føringer vedtatt i Bergen bystyre. Bystyresaker som forankrer sentrale føringer: Bystyresak 294/16 Handlingsplan mot fattigdom med særlig fokus på barnefamiliers situasjon Bystyresak 169/16 Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2015 Bystyresak 7/16 Bosetting av flykninger Bystyresak 194/15 Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Bergen Bystyresak 19/15 Statusrapport Handlingsplan mot åpne russcener Bystyresak 9/15 Boligmeldingen Bystyresak 119/14 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Bystyresak 287/12 Områdesatsing i Bergen kommune Bystyresak 245/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet Bystyresak 142/12 Handlingsplan for inkludering og mangfold Bystyresak 82/12 Tiltak for å redusere åpne russcener Bystyresak 126/11 Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Statlige systemtilsyn med sosialtjenesten Fylkesmannen i Hordaland skal føre tilsyn med kommunen sitt ansvar for de sosiale tjenestene etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 9. Fylkesmannen gjennomførte 1 systemtilsyn i Dette omhandlet et systemtilsyn med sosialtjenesten i Fana bydel Økonomisk stønad og opplysning råd og veiledning til personer mellom 17 og 23 år etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Resultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten. Bergen bystyre behandlet sak om statlig systemtilsyn med sosialtjenesten i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1) Bystyret tar «Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten», til orientering. 2) Bystyret ber byrådet om å gi en statusmelding i løpet av 2017 vedrørende behovet for økonomisk stønad i aldersgruppen i Bergen Kommune samt hvilke kriterier som brukes for tildeling Kommunen forhåndsvarsles om alle systemtilsyn minst 6-8 uker før et slikt tilsyn finner sted. Varslet gir dato for tilsynet, ber virksomheten om å sende inn dokumentasjon som er relevant for tilsynet, samt en oversikt over organisasjon og ansatte. På bakgrunn av denne informasjonen, velger fylkesmannen ut ansatte og ledere som skal intervjues i forbindelse med tilsynet, og ber tjenesten gjøre klar aktuelle klientjournaler. Dagene for selve tilsynet starter med et åpningsmøte hvor fylkesmannen gjennomgår formålet med og tema for tilsynet. I tillegg intervjues intervjuobjektene, og klientmapper og journaler gjennomgås med henblikk på formålet med tilsynet. Tilsynet avsluttes ved at fylkesmannen inviterer alle involverte i tilsynet til et sluttmøte, der man muntlig redegjør for sine funn, og ber om evt. umiddelbare kommentarer på disse. Etter noe tid mottar kommunen fylkesmannens utkast til rapport fra tilsynet, med mulighet til å kommentere innholdet. Dersom fylkesmannen ikke avdekker avvik, avsluttes tilsynet med denne (endelige) rapporten. I de tilfellene hvor fylkesmannen avdekker avvik, får virksomhetene en tidsfrist på å dokumentere hvordan avvikene skal lukkes. Dersom fylkesmannen er tilfreds med virksomhetens svar avsluttes tilsynet. I motsatt fall etterspør fylkesmannen ytterligere forbedringstiltak og dokumentasjon på dette før de avslutter tilsynet. 18