Byrådssak /18 Saksframstilling

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/ Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2017 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen I kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten gjøres det rede for den aktuelle situasjonen i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forbindelse med karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Kunnskapsgrunnlaget prøver også å forklare ulike faktorer som påvirker antall sosialhjelpsmottakere samt sosialhjelpsutbetalinger. Som det fremkommer av kunnskapsgrunnlaget er det viktig å følge med på utviklingstrekk og iverksette tiltak ettersom behovene oppstår. Bergen har hatt et særskilt fokus på ungdom når vi ser ungdomsgruppen har økt og det er etablert ungdomsoppfølging ved alle NAV tjenestene. Ungdom som mottar sosialhjelp er en særlig sårbar gruppe hvor det er viktig at stønadslengden på økonomisk sosialhjelp blir så kort som mulig. Etableringen av arbeids- og aktivitetstiltak for gruppen (Fia-tiltakene) er sentrale for å sikre aktivisering av ungdom i arbeidstrening og arbeidsrelaterte tiltak. NAV- kontorene i Bergen arbeider med tett og god oppfølging for å få flere over i arbeid og aktivitet og færre med sosialhjelp og AAP som hovedinntekt. Sosialtjenestene har over tid hatt et særskilt fokus på ressurskrevende langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette er en gruppe som benytter seg av midlertidige botilbud, omsorgsinstitusjoner og har behov for en tett oppfølging. Byrådet har prioritert å etablere lavterskeltiltak som MO sentre, tverrfaglig ambulerende overdoseteam og sprøyterom. Byrådet ser nå behovet for å etablere rehabiliterende tiltak for denne gruppen og har bevilget budsjettmidler til å etablere flere arbeids- og aktivitetssentre i Bergen. Over de siste årene har vi sett en utvikling mot at en større andel av mottakerne av økonomisk sosialhjelp har fremmedspråklig opprinnelse. Dette er både flyktninger som ikke har blitt selvhjulpen etter introduksjonsprogrammet, og innvandrere som ikke klarer å sikre sitt livsopphold ved arbeid. Byrådet har også sett en stor pågang på Ny sjanse tiltaket som jobber med fremmedspråklige mottakere av økonomisk sosialhjelp. Byrådet har bevilget midler til å etablere et tilsvarende tiltak for denne målgruppen, med oppstart ultimo For å bidra til å sikre like muligheter for alle barn har byrådet i tråd med Handlingsplan mot fattigdom bevilget midler til internett til barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp. Sammenlignet med de 10 største byene i landet ligger Bergen nært snittet når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerantall. Utgifter pr. mottaker i Bergen er 1

2 relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer bland annet av at Bergen har en lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Selv om Bergen i 2017 hadde en noe høyere økning i antall som mottar økonomisk sosialhjelp enn de andre storbyene, ser vi at Bergen over tid har hatt en stabil utvikling hvor vi i sum har hatt mindre økning enn de andre storbyene. Fra 2012 og frem til 2017 så har Oslo gått opp med personer (17,7 %) som mottar økonomisk sosialhjelp og sosialhjelpsutbetalingene har økt med 460,2 mill. Trondheim har gått opp med 872 personer (22,4 %) og utbetalingene har økt med 81,3 mill. Stavanger økte med personer (34,4 %) og utbetalingene økte med 68,3 mill. Bergen gikk i samme periode opp med 408 personer (6 %) og utbetalingene økte i denne perioden med 55,7 mill. i utbetalt økonomisk sosialhjelp. Byrådets vurdering og anbefaling/konklusjon: Byrådet er bekymret for at vi i 2017 ser at antallet som mottar økonomisk sosialhjelp øker, og det understreker viktigheten av at vi lykkes med de strategiene vi har og fortløpende vurderer andre tiltak. Bystyret tar Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2017 til orientering. Begrunnelse for framleggelse til bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av «Melding om sosialtjenesten» i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten for år 2017 til orientering. 2. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende særlig viktige utfordringer: a) Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing og etablering av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak.. b) Å være en aktiv part i partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer. c) Å prioritere arbeidet med økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. d) Arbeide målrettet for å motvirke barnefattigdom. e) Ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp skal raskere ut i arbeid og aktivitet. f) Få ned stønadslengden for de som har sosialhjelp som hovedinntekt. g) Målrettet sosialfaglig oppfølging og etablering av særskilte tiltak for å gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan. h) Sikre brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Dato: 15. mai

3 Harald Schjelderup Byrådsleder Erlend Horn Byråd for sosial, bolig og inkludering Dokumentet er godkjent elektronisk. 3

4 Saksframstilling: 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Økonomisk sosialhjelp vil i seg selv ikke løfte noen ut av fattigdom, men sosialtjenesten skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Den viktigste veien ut av vedvarende fattigdom vil alltid være arbeidsinntekt og sosialtjenestene i Bergen arbeider aktivt for å hjelpe de som har restarbeidsevne ut i arbeid og aktivitet. Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold ( 20 i sosialtjenesteloven») for sosialhjelpsmottakere i alderen år. Vilkår om aktivitet skal ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvforsørget. Formålet med vilkåret om aktivitetsplikt er å gjøre stønadsmottakeren helt eller delvis selvforsørget ved arbeid. Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelavhengige i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten er samlokalisert med statlige tjenester og samarbeider godt i lokale NAVkontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAV- kontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV stat fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny i følge Sosialtjenesteloven. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmiddelavhengige og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlagets innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2017 i forhold til de mest sentrale strategiene som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Kunnskapsgrunnlaget vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem til politisk behandling. Handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger (Bystyresak 44/17) Handlingsplan mot fattigdom - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 294/16) Bosetting av flyktninger 2018 (Bystyresak 18/18) Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Bergen (Bystyresak 194/15) Boligmelding (Bystyresak 9/15) Områdesatsing i Bergen kommune, (Bystyresak 178/17) Handlingsplan for fortynning av den kommunale boligmassen i Bergen (Bystyresak 183/17) Handlingsplan for inkludering og mangfold (Bystyresak /18) Samarbeid, mestring og verdighet - Plan for rusfeltet (Bystyresak 278/17) 4

5 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse målene og strategiene er ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de 10 sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: 1. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 2. Rett tjeneste og stønad til rett tid. 3. Leve og bo selvstendig 4. Tilfredse brukere 5. Tydelig og forsvarlig saksbehandling 6. En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. 7. Faglig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. 8. Myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. 9. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 10. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, er sosialtjenestens fagsystem SOCIO blitt brukt som datagrunnlag. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder Alder år 1379 (19,9 %) 1491 (21,3 %) 1476 (21,0 %) 1502 (20,5 %) år 1067 (15,5 %) 1118 (16 %) 1111 (15,8) 1221 (16,7 %) år 1779 (25,7 %) 1815 (25,9 %) 1855 (26,4) 1971 (27,0 %) år 1399 (20,3 %) 1371 (19,6 %) 1375 (19,6) 1398 (19,1 %) år 876 (12,7 %) 807 (11,5 %) 827 (11,8 %) 830 (11,3 %) år 206 (3,0 %) 222 (3,2 %) 249 (3,5 %) 275 (3,8 %) 67 år og over 204 (2,9 %) 172 (2,5 %) 139 (2,0 %) 116 (1,6 %) Totalt 6910 (100 %) 6996 (100 %) 7023 (100 %) 7313 (100 %) 5

6 Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 3950 (58,2 %) 4027 (58,25 %) 4043 (57,8 %) 4252 (58,9 %) Kvinner 2833 (41,8 %) 2878 (41,75 %) 2956 (42,2 %) 2968 (41,1 %) Totalt 6783 (100 %) 6905 (100 %) 6999 (100 %) 7221 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 111 (1,6 %) 110 (1,6 %) 109 (1,6 %) 112 (1,5 %) Gift 841 (12,4 %) 865 (12,6 %) 901 (13,0 %) 959 (13,3 %) Samboer 405 (6,0 %) 477 (6,9 %) 346 (5,0 %) 355 (4,9 %) Separert/skilt 1065 (15,7 %) 1040 (15,1 %) 1106 (15,9 %) 1123 (15,6 %) Ugift 4370 (64,3 %) 4401 (63,7 %) 4492 (64,5 %) 4671 (64,7 %) Totalt 6792 (100 %) 6911 (100 %) 6954 (100 %) 7220 (100 %) Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på statsborgerskap* Norsk 5333 (77,4 %) 5236 (74,8 %) 5041 (71,8 %) 4864 (66,8 %) Utenlandsk 1556 (22,6 %) 1761 (25,2 %) 1982 (28,2 %) 2421 (33,2 %) Totalt 6889 (100 %) 6997 (100 %) 7023 (100 %) 7285 (100 %) *De aller fleste flyktninger får norsk statsborgerskap når de får permanent oppholdstillatelse. Andelen som har et annet opprinnelsesland enn Norge er over 50 % av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5420 (79,7 %) 5532 (80 %) 5530 (79,5 %) 5716 (79,1 %) Forsørger for 1 barn 667 (9,8 %) (667 barn) 678 (9,8 %) (678 barn) 687 (9,9 %) (687 barn) 719 (10 %) (719 barn) Forsørger for 2 barn 365 (5,4 %) (730 barn) 368 (5,3 %) (736 barn) 389 (5,6 %) (778 barn) 409 (5,7 %) (818 barn) Forsørger for 3 barn 194 (2,8 %) (582 barn) 189 (2,7 %) (567 barn) 201 (2,9 %) (603 barn) 212 (2,9 %) (636 barn) Forsørger for 4 barn 73 (1,1 %) (292 barn) 88 (1,3 %) (352 barn) 86 (1,2 %) (344 barn) 112 (1,6 %) (448barn) Forsørger for 5 barn 46 (0,7 %) (230 barn) 27 (0,4 %) (135 barn) 41 (0,6 %) (205 barn) 36 (0,5 %) (180 barn) Forsørger for 6 barn 23 (0,3 %) (138 barn) 21 (0,3 %) (126 barn) 12 (0,2 %) (72 barn) 12 (0,2 %) (72 barn) Forsørger for 7 barn 8 (0,1 %) (56 barn) 8 (0,1 %) (56) 7 (0,1 %) (49 barn) 6 (0,1 %) (42 barn) Forsørger for 8-9 barn 1 (0,001 %) (9 barn) 2 (0,03 %) (17 barn) 1 (0,01 %) (9 barn) 0 (0 %) (0 barn) Totalt antall forsørgere 1377 (2704 barn) 1381 (2667 barn) 1424* (2747 barn) 1507 (2873 barn) Totalt antall sosialhjelpsmottakere 6797 (100 %) 6913 (100 %) 6954 (100 %) 7223 (100 %) *Snitt stønadslengde til barnefamilier var 5,49 måneder. Snitt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp var 4,95 måneder. 6

7 Mill. kr. Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (viktigste inntektskilde) Annen inntekt 494 (7,3 %) 609 (8,8 %) 519 (7,5 %) 514 (7,1 %) Arbeidsinntekt 736 (10,8 %) 810 (11,7 %) 787 (11,3 %) 852 (11,8 %) Ektef./samboer 139 (2,0 %) 153 (2,2 %) 147 (2,1 %) 147 (2,0 %) Introduksjonsstønad 112 (1,6 %) 115 (1,7 %) 122 (1,8 %) 252 (3,5 %) Kursstønad/lønnstilskudd 162 (2,4 %) 186 (2,7 %) 231 (3,3 %) 226 (3,1 %) Kvalifiseringsstønad 320 (4,7 %) 397 (4,5 %) 284 (4,1 %) 278 (3,9 %) Sosialhjelp 2098 (30,9 %) 2128 (30,8 %) 2452 (35,2 %) 2708 (37,5 %) Stipend/lån fra Lånekassen 176 (2,6 %) 181 (2,6 %) 225 (3,2 %) 216 (3,0 %) Trygd/pensjon 2558 (37,7 %) 2419 (35,0 %) 2187 (31,5 %) 2027 (28,1 %) Totalt 6795 (100 %) 6908 (100 %) 6954 (100 %) 7220 (100 %) Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 160 (5,8 %) 161 (5,9 %) 118 (4,9 %) 89 (4,0 %) Annen trygd 70 (2,5 %) 156 (5,7 %) 137 (5,7 %) 152 (6,7 %) Dagpenger 284 (10,3 %) 265 (9,7 %) 238 (9,9 %) 203 (8,9 %) Etterlattepensjon 18 (0,7 %) 19 (0,7 %) 24 (1,0 %) 16 (0,8 %) Overgangsstønad 144 (5,2 %) 170 (6,2 %) 109 (4,5 %) 101 (4,5 %) Sykepenger 76 (2,8 %) 90 (3,3 %) 65 (2,7 %) 76 (3,4 %) Uførepensjon 734 (26,8 %) 687 (25,2 %) 755 (31,4 %) 722 (31,9 %) AAP 1261 (45,9 %) 1179 (43,2 %) 957 (39,8 %) 902 (39,8 %) Totalt 2747 (100 %) 2727 (100 %) 2412 (100 %) 2269 (100 %) Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: Brutto utbetalt sosialhjelp ,5 335,1 327,5 321,4 317,9 316,8 318,2 305,3 297,8 296,5 289,5 288,5 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År Siden 2006 har sosialhjelpssatsene i Bergen for enslig økt med ca 25 %. Likevel har utbetalingene ikke gått opp med mer enn 13,7 mill. siden Forskjellen ville ha vært betydelig større hvis vi hadde brukt deflator beregning (samlet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren). Konsumentprisindeksen har i samme periode økt med ca. 28 %. 7

8 Når det gjelder antall mottakere av økonomisk sosialhjelp så har vi en oppgang på 266 personer i Samtidig så viser trendlinjen fortsatt en nedadgående trend. De siste 6 årene har vært svært stabile når det gjelder antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp. Siden 2009 har befolkningen i Bergen økt med personer, samtidig som antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i samme periode har gått ned med 150 personer Antall sosialhjelpsmottakere År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 I tabellen nedenfor ser vi at flere år med økt arbeidsledighet ikke innvirker på antall mottakere av økonomisk sosialhjelp. Grunnen til dette er bl.a. at de som har vært i arbeidslivet og blitt arbeidsledige har andre støtteordninger, eks. dagpenger og har derfor ikke behov for økonomisk sosialhjelp. Men hvis arbeidsledigheten varer over flere år så mister en etter hvert retten til dagpenger og vil da kunne bli mottaker av økonomisk sosialhjelp. Et problem ved høy arbeidsledighet er at ungdommer og utenlandske arbeidssøkere vil få det vanskeligere å komme seg ut i arbeid. En stor andel av de som er regisstrert arbeidsledig tilhører disse kategoriene Antall sosialhjelpsmottakere og snitt antall arbeidsledige År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Antall sosialhjelpsmottakere Snitt antall arbeidsledige Data tatt ut fra SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått opp fra personer i 2016 til personer i 2017 (endelige KOSTRA tall foreligger 15. juni). Det er en stor 8

9 turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i januar måned var personer som mottok økonomisk sosialhjelp. I løpet av 2017 var det nyregistrerte sosialhjelpsmottakere. Tilsvarende tall for 2016 var sosialhjelpsmottakere. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 318 mill. kr. i 2016 til 335,1 mill. kr. i 2017, en oppgang på 17 mill. kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 297,1 mill. kr. til 314,6 mill. kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger hovedsakelig i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. Økningen i utbetalinger kommer i hovedsak av økningen i antall brukere, økning i sosialhjelpssatser samt lavere trygderefusjoner. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker i Bergen har økt fra kr i 2016 til kr i Oslo (67 354), Trondheim (48 591) og Stavanger (49 270) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren. Antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er relativt stabil med personer i 2016 og personer i Samtidig så har netto utbetalt sosialhjelp til aldersgruppen har gått opp fra 51,6 mill. kr. i 2016 til 61,3 mill. kr i Andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen ligger på 2,6 %. Trondheim (2,5 %) ligger lavere enn Bergen mens Stavanger (3,0) og Oslo (3,0) ligger høyere. Gjennomsnittlig stønadslengde ligger i følge KOSTRA på 5,7 mnd. Dette er feil i KOSTRA tallene og korrekt stønadslengde skal være 5,0 mnd. for Bergen. Denne feilen kommer av en feil i fil uttrekket fra fagsystemet Socio som Bergen sender til SSB i forbindelse med KOSTRA rapporteringen. Det som blir målt er stønadsmåneder, mens det som skal måles er antall måneder med utbetaling i snitt pr. bruker. Da blir det korrekte tallet for Bergen 4,95 måneder. Bergen ligger da høyere enn Trondheim (4,4 mnd.), men lavere enn Stavanger (5,6 mnd.) og Oslo (6,4 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. At Bergen har så lang stønadslengde kommer i hovedsak av en lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og en høy andel med trygd som hovedinntekt. De lave trygdesatsene medfører at de som har trygd som hovedinntekt har fast supplerende sosialhjelp over lang tid, noe som i sin tur medfører at den gjennomsnittlige stønadslengden på økonomisk sosialhjelp er høy i Bergen. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2017 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr I Trondheim og Stavanger var stønadssatsen kr Dette var også statens veiledende livsoppholdssats for enslig i Det at Oslo har valgt å ha høyere stønadssats enn statens veiledende sats kommer av at det er dyrere å bo i Oslo enn i de andre kommunene i Norge. Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr , i Oslo kr , i Trondheim kr og i Stavanger kr At Bergen har lavest utbetaling pr. stønadsmåned kommer blant annet av den lave andelen brukere med sosialhjelp som hovedinntekt. 9

10 43 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen i 2017 var langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer). Tallene for 2017 i Trondheim var 31 %, i Stavanger 43 % og i Oslo 52 %. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlandsk statsborgerskap har gått opp fra personer i 2016 til personer i Samtidig så er andelen som mottatt økonomisk sosialhjelp med et annet hjemland enn Norge ca. 51 % av alle mottakere. Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har gått ned fra 262 i 2016 til 191 i Utgiftene var i 2016 på ca. 15 mill. kr. og i 2017 var utgiftene på 13,6 mill. I snitt var botiden ved botilbud med kvalitetsavtale 3,14 måneder. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått ned fra 236 i 2016 til 205 i Utgiftene er samtidig stabile på ca. 12,3 mill. kr. I snitt var botiden ved botilbud med døgntilsyn 2,51 måneder. Tabellen nedenfor viser utviklingen når det gjelder antallet som benyttet seg av et midlertidig botilbud i perioden 2012 til Som vi ser så går antallet klart ned på samtlige kategorier i denne perioden Antall i midlertidig botilbud pr. kategori År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Døgntilsyn Kvalitetsavtale Uten kv.avtale I 2016 ble det fattet vedtak. Av disse ble 92,2 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 65,3 % innvilget, 10,3 % delvis innvilget og 16,6 % avslått. 246 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Tilsvarende tall for 2017 er vedtak. Av disse ble 90,8 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 64,8 % innvilget, 10,2 % delvis innvilget og 15,8 avslått. 230 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Av disse ble 15 % opphevet eller endret av Fylkesmannen og 85 % ble stadfestet av Fylkesmannen. Når det gjelder saksbehandlingstid så er målet at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. Resultatet i 2016 ble i snitt på 12,1 dager og i 2017 lå den på 11,1 dager. Dermed ligger saksbehandlingstiden klart under fastsatt mål i styringskortet. 55 % av alle saker ble behandlet innen en uke og 75 % av alle saker ble behandlet innen 2 uker. Saker som blir påklaget drar opp saksbehandlingstiden, spesielt de som blir oversendt til Fylkesmannen. 10

11 Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk ved sosialhjelpsmottakere i Bergen Sammenlignet med de 10 største byene i landet så ligger Bergen helt på snitt når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerantall. Andelen i Bergen er 2,6 %. Oslo og Stavanger ligger på 3,0 % mens Trondheim ligger på 2,5 %. Utgifter pr. mottaker pr. er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer blant annet av at Bergen har en lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. I 2017 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp i Bergen på 37,5 %, den nest laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 44,0 %, Stavanger 35,9 % og Trondheim hadde 48,4 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist gode resultater i Bergen i sammenlignet med andre storbyer. Ca. 28 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i Bergen i 2017 hadde trygd som hovedinntekt men fikk utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter. Dette bidrar til også høyere gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakerne i Bergen da den supplerende sosialhjelpen til denne gruppen mottakere som regel er en månedlig supplering til den statlige trygden over lengre tid. Ca. 12 % hadde arbeidsinntekt som hovedinntekt. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall stønadsmottakere i de fire største byene basert på KOSTRA tall. Oslo går opp med personer fra 2012 til 2017, Trondheim går opp med 872 personer og Stavanger går opp med personer. Bergen gikk i samme periode opp med 408 personer Antall sosialhjelpsmottakere 4 storbyer Bergen Trondheim Stavanger Oslo År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Tabellen nedenfor viser den prosentvise økningen av antallet mottakere i de fire største byene i perioden 2012 til Som vi ser så ligger Bergen klart under de andre storbyene vil vise om vi får tilsvarende utvikling i Bergen som de andre storbyene har hatt de senere årene eller om vi klarer å styre unna økningen med fortsatt godt sosialfaglig arbeid. 11

12 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Økning i % antall mottakere av økonomisk sosialhjelp ,4 % 22,4 % 17,7 % 6,0 % Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser utviklingen i utbetalt sosialhjelp, bidrag og sosiale lån, fra 2012 til Bergen gikk i denne perioden opp med 55,7 mill. Oslo gikk opp med 460,2 mill. i utbetalt sosialhjelp, Trondheim gikk opp med 81,3 mill. og Stavanger gikk opp med 68,3 mill Brutto utbetalt 4 storbyer ,5 1282,7 1229, ,3 913,3 279,7 284,2 304, ,2 335,4 217,2 221,6 218,3 226,8 145,5 176,2 126,5 144,3 150,4 162,5 191,2 194,8 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser den prosentvise økningen i utbetalt sosialhjelp i de fire største byene i perioden 2012 til 2017 samt økningen i konsumentprisindeksen i samme periode. De andre storbyene har en økning på over 50 % mens Bergen har en økning på ca. 20 %. 12

13 Økning i % utbetaling av økonomisk sosialhjelp ,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 19,9 % 55,9 % 54,0 % 50,4 % 12,3 % Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned pr. bruker. Fra 2014 til 2017 går Bergen opp med kr. 683,- pr. stønadsmåned men ligger godt under de andre storbyene. Trondheim går opp med kr. 377,-, Stavanger går opp med kr. 389,- og Oslo med kr. 490,- Bergen ligger ca. kr ,- under Oslo pr. stønadsmåned Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser dekningsgraden når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år. Snittet for ASSS (de 10 største kommunene i Norge) samlet ligger på 3,8 % Bergen 3,7 % 3,7 % 3,8 % Oslo 4,1 % 4,4 % 4,3 % Stavanger 3,7 % 4,2 % 4,4 % Trondheim 3,7 % 3,6 % 3,6 % Langt de fleste sosialhjelpsmottakere i Bergen er enslige uten forsørgeransvar. Det er en overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige 13

14 forsørgere. Totalt i 2017 var det forsørgere for barn som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året. Det er en liten oppgang av forsørgere i forhold til 2016 da det var forsørgere og en oppgang i antall barn da det var barn. Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,49 måneder. Av alle forsørgere i 2017 så var 451 personer registrert som enslige forsørgere for totalt 788 barn barn levde i 2017 i familier som mottok økonomisk sosialhjelp i mer enn 6 måneder barn levde i familier som mottok økonomisk sosialhjelp i mer enn 10 måneder. 353 forsørgere hadde stønad i mer enn et år i perioden og av disse hadde 182 hovedinntekt sosialhjelp og 57 hadde trygd som hovedinntekt. Ingen forsørgere hadde sammenhengende stønad i mer enn 2 år. Av de 353 forsørgerne så hadde 239 et annet hjemland enn Norge. 320 familier mottok i alt kr ,- i støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-17 år. Hvert barn kan få tilskudd til flere fritidsaktiviteter innenfor rammen på kr. 3000,- pr. barn. 337 familier fikk støtte til barnehageutgifter på totalt ca. kr. 2 mill. 267 familier fikk støtte til SFO på totalt ca. kr. 3 mill. Totalt ble det utbetalt kr. ca. 155 mill. i økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i Av forsørgerne var ca. 66 % norske statsborgere og ca. 34 % var utenlandske statsborgere. Samtidig hadde 59 % av forsørgerne et annet hjemland enn Norge. Ca. 28 % hadde trygd eller pensjon som viktigste hovedinntekt og ca. 33 % hadde økonomisk sosialhjelp. 15 % hadde arbeidsinntekt som viktigste hovedinntekt og 6 % hadde kvalifiseringsstønad. Andelen utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2017 har gått opp fra 28,2 % til 33,2 % i forhold til Når det gjelder andelen med annet hjemland enn Norge så ligger andelen på 51 % i At andelen med utenlandsk opprinnelse ikke øker i særlig grad vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. 416 personer har hatt opphold i midlertidig botilbud i løpet av Dette er en nedgang fra 479 personer som hadde opphold i midlertidig botilbud i løpet av Gjennomsnittlig oppholdstid er 3,1 mnd. og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Mangel på kommunale boliger er en utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. Det vises til Boligmelding (Bystyresak 9/15) på hvordan det arbeides med dette. Byrådet i Bergen kommune la i november 2016 frem en handlingsplan mot fattigdom i Bergen; «Handlingsplan mot fattigdom i Bergen med særlig vekt på barnefamiliers situasjon» Bystyresak 294/16. Planen beskriver de grunnleggende årsakene til fattigdom og fremhever en rekke tiltak og strategier for å motvirke fattigdom og konsekvenser av fattigdom. Spesielt ønsker byrådet å vektlegge arbeidet med inntektssikring gjennom arbeid og arbeidskvalifisering. Bergen har store helse- og levekårsforskjeller mellom og innad i bydelene. Tiltak som reduserer, og helst fjerner fattige barns manglende mulighet til å delta på aktiviteter sammen med andre barn er viktige mål. Handlingsplanen gir viktig kunnskap om feltet, og den peker fremover med ulike tiltak for å bedre situasjonen for de ca barn som lever i fattige familier i Bergen. Det vil bli lagt frem en statusrapport for bystyret på handlingsplanen høsten 2018 hvor det vil bli redegjort på tiltakene i planen. I statusrapporten vil også merknad i bystyrets vedtak på Kunnskapsgrunnlaget 2016 bli besvart: «Kunnskapsgrunnlaget omtaler ikke spesielt personer som mottar sosialhjelp i større eller mindre intervaller over tid. For eksempel vil det være av nytte for bystyret å få en oversikt 14

15 over de personene som mottar sosialhjelp i en periode, så har annen inntekt, før de igjen mottar sosialhjelp. Bystyret ber om at dette inkluderes i framtidige kunnskapsgrunnlag.» Aktuell statistikk som omhandler barnefattigdom og fattigdom generelt vil også bli presentert mer utførlig i statusrapporten enn Kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen. Alle resultatenhetene har fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Arbeidsrettede tiltak I NAV kontorene arbeides det kontinuerlig for å effektivisere og gjøre det enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Dette fordi brukerne kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i flere år. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det diskuteres også aktivt med statlig del av NAV om bruk av tiltaksmidler og personalressurser for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det av vesentlig betydning at de ressursene som NAV kontorene har i forbindelse med oppfølging og saksbehandling er tilstrekkelige. Dette både for å ha nok kapasitet til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En viktig resultatindikator i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som har arbeidsavklaringspenger som viktigste livsoppholdskilde og som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. Pr. desember 2017 var dette tallet 265, en nedgang fra 2016 da antallet var 309 personer. Det er NAV stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver lavterskeltiltak. Et eksempel på dette er jobbfokus. Denne metodikken er en form av grupperettet råd- og veiledningstilbud for å bidra til at ungdom kommer raskere i arbeid. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. 15

16 Sosialtjenesten i Bergen har i flere år hatt et fokus på ungdommer med tanke på arbeid og aktivitet. Når en sammenligner Bergen med andre storbyer så ligger Bergen rett under snittet blant ASSS kommunene (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) når det gjelder andel ungdommer. Tabellen nedenfor viser andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år av innbyggere år. Som vi ser så har Bergen hatt en økt andel ungdommer de senere årene men Stavanger og ASSS har en større andel ungdommer av innbyggere som mottar økonomisk sosialhjelp. Antallet ungdommer som mottatt økonomisk sosialhjelp har økt med 26 personer i forhold til 2016 fra 1476 til 1502 i Bergen 4,8 % 5,1 % 5,2 % 5,3 % Oslo 4,1 % 4,4 % 4,2 % 4,0 % Stavanger 6,0 % 6,3 % 7,3 % 7,4 % Trondheim 5,6 % 5,5 % 5,2 % 4,7 % ASSS uten Oslo 5,8 % 5,7 % 5,9 % 5,4 % Sosialtjenesten i Bergen kommune arbeider etter prinsippet om at ungdommer helst ikke skal levere søknad om økonomisk sosialhjelp før de har fått tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Ulike styringskortdata på ungdommer er et sentralt tema i både felles styringskort for NAV og for sosialtjenesten. Stønadstiden på økonomisk sosialhjelp for ungdommer har også vært stabil de siste årene. Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Det kan i dag stilles vilkår ved tildeling av stønad til livsopphold (sosialhjelp). Mange kommuner benytter denne retten og har aktivitetstilbud og oppfølging av stønadsmottakere med sikte på overgang til arbeid. Det fremgår imidlertid av en undersøkelse utført av Proba samfunnsanalyse i 2013 at det er stor variasjon mellom kommunene både når det gjelder bruk av vilkår og oppfølging hvis vilkår blir stilt. Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold ( 20 i sosialtjenesteloven, tidligere korttitel var «lov om sosiale tjenester i nav»). Vilkår om aktivitet skal ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvforsørget. Det framgår av loven at det ved enhver søknad om stønad til livsopphold, skal foretas en individuell vurdering av om det skal stilles vilkår om aktivitet, herunder om stønadsmottakerens situasjon er slik at det ikke skal stilles aktivitetskrav. Personer med tungtveiende grunner er unntatt. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte stønadsmottaker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at aktivitet på vedtakstidspunktet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk. Alderspensjonister og uføretrygdede som mottar supplerende stønad etter sosialtjenesteloven, vil som regel ha tungtveiende grunner mot at det stilles vilkår om 16

17 aktivitet. Dette følger av formålet med vilkåret, som er å gjøre stønadsmottakeren helt eller delvis selvforsørget ved arbeid. Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. De som ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, får enten redusert sats eller utsatt utbetaling frem til vilkåret er oppfylt. Dette har bidratt til at Bergen har den nest laveste andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp med hovedinntekt sosialhjelp blant storbyene i landet. Andelen ligger pr. i dag på 37,5 % mens for eksempel Trondheim ligger på 48,4 % og Oslo ligger på 44,0 % med hovedinntekt sosialhjelp. Bergen har også den nest høyeste andelen med hovedinntekt trygd med en andel på ca. 28 % mens ca. 12 % har arbeid som hovedinntekt. Kvalifiseringsprogrammet Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeiles i lokalt utformede felles resultatkrav. Bergen hadde satt som mål at det skulle være minimum 706 deltakere i kvalifiseringsprogrammet Totalt deltok 680 i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2017 og målet er dermed ikke nådd. Årsaken til dette er at det ikke har vært nok kvalifiserte søkere til programmet. I snitt så var det 366 deltakere pr. måned og brutto utbetalt kvalifiseringsstønad gikk ned fra 66,7 mill. i 2016 til 64,8 mill. i Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av NAV. Nedenstående tabell viser hva deltakerne i KVP gikk til i de 10 største kommunene i landet (ASSS kommunene). 17

18 Hva de gikk til 2017 (samlekategorier for arbeid og sosialhjelp) Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Arbeidsmarkedstiltak i statlig regi Skolegang/utdanning Uføretrygd Arbeidsavklarin gspenger (AAP) Økonomisk sosialhjelp Annet/ukjen t Fredrikstad 60 % 9 % 2 % 0 % 11 % 13 % 6 % Bærum 56 % 12 % 3 % 1 % 1 % 15 % 11 % Oslo 51 % 14 % 4 % 0 % 4 % 20 % 7 % Drammen 59 % 19 % 5 % 0 % 3 % 11 % 3 % Kristiansand 43 % 15 % 5 % 5 % 5 % 23 % 5 % Stavanger 37 % 14 % 6 % 4 % 8 % 19 % 12 % Sandnes 36 % 10 % 8 % 0 % 10 % 24 % 12 % Bergen 43 % 8 % 6 % 1 % 5 % 23 % 14 % Trondheim 64 % 3 % 5 % 1 % 9 % 14 % 4 % Tromsø 63 % 16 % 0 % 0 % 5 % 16 % 0 % ASSS unntatt Oslo 50 % 9 % 5 % 2 % 6 % 18 % 9 % ASSS 50 % 12 % 4 % 1 % 5 % 19 % 8 % Landet utenom ASSS 46 % 12 % 7 % 3 % 11 % 14 % 8 % Hele landet 48 % 12 % 6 % 2 % 8 % 17 % 8 % Jobbfokus NAV Hordaland og Bergen kommune har i fellesskap drevet jobbfokus/jobbklubb ved alle NAV kontorene i Bergen og har svært gode erfaringer med dette tiltaket. Det stilles vilkår om oppmøte for å beholde stønad til ungdommene i trå med regjeringens vedtak om aktivitetsplikt. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Jobbfokus-prosjektet ved for eksempel Nav Bergenhus startet høsten Det starter en ny gruppe hver måned på ca deltakere og kurset varer i 13 uker. Ny Sjanse Ny sjanse, kvalifiseringssenteret for innvandrere er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av NAV-Bergenhus. Målgruppen er innvandrere som har rettigheter til kvalifiseringsprogram etter Lov om sosiale tjenester 29 dvs. har behov for grunnleggende kvalifisering og koordinert bistand for å kunne nå mål om arbeid. Ny sjanse tar i mot henvisninger fra kommunens 8 NAV-kontor og tilbyr individuelt tilpassede kvalifiseringsløp. Kvalifiseringssenteret har spesielt hatt fokus på kvinner. Ny sjanses kvalifiseringsprogram har løpende inntak og i 2017 var det totalt 205 deltakere i programmet. Det er fremdeles lang ventetid for å få plass på tiltaket. Av deltakerne som fullførte programmet i 2017 gikk 53 % over til ordinær jobb. Kvalifiseringssenteret drifter også prosjektet Jobbsjansen, som finansieres av statlige midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Jobbsjansen er et tilbud til hjemmeværende kvinner som er forsørget av sine ektemenn - og kvinner som mottar overgangsstønad. Prosjektet hadde totalt 51 deltakere i Av de deltakerne som fullførte Jobbsjansen i 2017 ble 72 % ble utskrevet til jobb eller ordinær utdanning. NorA (Norsk og arbeid) Innvandrerandelen blant brukere i sosialtjenesten øker og forventes å øke videre de neste årene og gi nye utfordringer. Fra høsten 2018 er det mange som avsluttes i introduksjonsprogrammet. Det er behov for en tiltakskjeding etter introduksjonsprogrammet, samtidig som det er viktig at de som har behov for sosialhjelp så raskt som mulig kommer i 18

19 arbeidsrettet aktivitet. NAV-kontorene har mange langtidsmottakere av sosialhjelp med innvandrerbakgrunn, hvor tjenestene har behov for bistand fra de som har spesialkompetanse på å jobbe med denne målgruppen. Målgruppen for tiltaket er: 1. Kvalifiseringsprogram-deltakere (50 % av plassene i tiltaket). 2. De som kommer fra introduksjonsprogrammet som NAV-kontorene ikke får ut i ordinære tiltak, og som søker sosialhjelp. 3. Langtidsmottakere av sosialhjelp som ikke har rettigheter til KVP, men som har behov for tiltakets oppfølging. Målet er at deltakerne skal komme i ordinært lønnet arbeid, bli selvforsørget eller starte på utdanning finansiert av lånekassen. Tiltaket skal bidra til økt samfunnsdeltakelse, forhindre barnefattigdom og dempe de negative følgene av å vokse opp i familier som over lang tid lever av økonomisk sosialhjelp. Deltakerne skal lære norsk, og få kunnskap om norsk arbeidsliv. Det er en målsetting at 60 % kommer ut i ordinært arbeid, og at 10 % starter på/fullfører utdanning, 30 % avklares til andre NAV-tiltak eller til trygderettigheter. Tiltaket tilknyttes NAV Årstad og er byomfattende. Tiltaket vil ha kapasitet til ca. 90 personer i tiltaket de første årene, og ca. 180 personer ved full drift. FIA (Folk I Arbeid) NAV-kontorene har begrensete muligheter til å gi like tett oppfølging til sosialhjelpsmottakere over 25 år som det gis til ungdomsgruppen, med unntak av de som deltar i kvalifiseringsprogrammet. Ved flere av kommunens NAV-kontor er det etablert et tiltak med mulighet for tett oppfølging av arbeidsledige sosialhjelpsmottakere i alle aldersgrupper. Dette er Folk i arbeid (FIA). På FIA skal sosialhjelpsmottakerne møte hver dag fra kl etter vilkår i vedtak. Hovedmålet med tiltaket er å hjelpe sosialhjelpsmottakerne til å få arbeid eller skoleplass. Det er også et mål å identifisere sosialhjelpsmottakere som kan ha rett til pensjon fra folketrygden. I tillegg har FIA mål om å gi trening i sosiale ferdigheter, normer og regler i samfunnet og kjennskap til muligheter vedrørende skolegang og arbeidsliv. Tiltaket har vist seg å gi svært gode resultater og det flere bydeler har tilsvarende tiltak. En etablering av tilsvarende tiltak ved flere sosialtjenester krever nye stillinger og tilpasninger i driften. Foreløpige vurderinger tilsier at en årlig trenger 6 millioner kroner når en kombinerer eksisterende og nye stillinger, noe som er vedtatt i økonomiplanen Selv om den årlige kostnaden ikke er tilstrekkelig til å etablere slikt tiltak ved alle bydelene, vil reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp som følge av tiltakene kunne finansiere flere lignende etableringer. Innholdet i FIA-tiltakene er aktivitet med sikte på at deltakerne får økt sosial kompetanse og raskere overgang til utdanning, arbeid eller individuelt tilrettelagt arbeidsrettet aktivitet. FIAtiltakene vil ha en tidsramme ca. ½ dag hver dag, så vil brukerne jobbe med sine egne aktivitetsplaner resten av tiden. De lokale FIA-tiltakene vil ha ulik utforming og innhold, avhengig av lokaler som det enkelte kontor disponerer og antall potensielle brukere. Følgende skal likevel gjelde for alle NAVkontorene: Alle kontorene skal kunne tilby FIA-tiltak til brukere som ikke skal begynne i individuelle arbeidsrettete tiltak innen to uker etter første utbetaling av økonomisk sosialhjelp. I innføringsfasen er det rom for fleksibilitet i forhold til denne tidsfristen. FIA-tiltakene må ha kontinuerlig opptak, slik at brukere kan starte i FIA seinest påfølgende uke etter første utbetaling av økonomisk sosialhjelp. FIA-tiltakene må kunne tilby daglig oppmøte til brukere der daglig deltakelse vil være et hensiktsmessig vilkår. 19

20 FIA-tiltakene må prioritere aldersgruppen under 30 år ved begrenset kapasitet. FIA-tiltakene må inneholde elementer som sosial trening, jobbprosesser, informasjon om relevante tema og individuell kartlegging. Sosialtjenestens ansatte må ha godt kjennskap til individuelle arbeidsrettete tiltak som forvaltes av NAV. Sosialtjenesten må bruke eksisterende ressurser og tiltak som forvaltes av NAV i oppfølgingen av brukere. Det forutsettes løpende dialog med statlig leder om rammer for internt samarbeid. Ved vilkårsbrudd skal sosialtjenesten alltid vurdere om stønaden skal reduseres. Individuell og konkret vurdering. Reduksjon av livsoppholdsstønad grunnet brudd på vilkår om aktivitet skal ikke utgjøre mer enn halv livsoppholdssats. Reduksjonen kan omfatte livsoppholdsstønaden for en kalendermåned når bruker ikke møter i et individuelt tilrettelagt tiltak, og mister plassen. Reduksjoner av innvilget livsoppholdsstønad for lenger periode enn en måned forutsetter at bruker har fått tilbud om plass i nytt individuelt tiltak eller FIA-tiltak/gruppetiltak, og heller ikke møtt her. Aktiviteten for deltakere i FIA vil blant annet bestå av jobb-søking og intervjutrening, deltakelse i temasamlinger om arbeidsliv, arbeidsmarked, utdanningsmuligheter, kosthold, m.m., trening i sosiale ferdigheter og utarbeidelse av egen karriereplan/aktivitetsplan. Det er rom for ulik innretning av FIA-tiltakene ved de ulike bydelene. Innretningen er blant annet avhengig av antall deltakere, lokalet, m.m. Alle FIA-tiltakene skal likevel innrettes slik at de samsvarer bystyrets vedtak (sak 119/14) og de føringene som framgår av stortingets vedtak om endring i sosialtjenesteloven hva gjelder vilkår om deltakelse i aktivitet. Deltakelse i FIA vil være et krav for de som mottar økonomisk sosialhjelp og som antas å ha arbeidsevne eller ubenyttet restarbeidsevne. Det blir stilt vilkår i vedtak om løpende økonomisk sosialhjelp, både når sosialhjelp er viktigste kilde til livsopphold og når sosialhjelp ytes som supplerende stønad til for eksempel dagpenger. Ved FIA NAV Bergenhus så har det fra oppstart vært 198 personer som deltatt eller deltar i tiltaket. Av disse har 148 personer (82 norske) planmessig avviklet tiltaket i perioden. 43 personer gikk til ordinært fulltidsarbeid, 29 gikk til ordinært deltidsarbeid, 60 personer gikk over til statlige arbeidsmarkedstiltak, 3 personer gikk til ordinær skole, 9 personer gikk over til annet, 3 personer gikk over på arbeidsavklaringspenger og kun 1 person gikk tilbake til økonomisk sosialhjelp. Pr er det 28 menn og 10 kvinner som deltar i tiltaket. Nedenfor følger 6 historier/case om ulike personer som har deltatt i FIA Kandidat 1: FIA får tilvist en mann i midten av tyveårene. Han har tidligere vært ved vårt tiltak for ungdom men der ble det ikke noe jobb i etterkant av praksis. Ved oppstart blir han fulgt meget tett opp av sin saksbehandler som stiller krav til at han må måte hos oss. Han har startet på høgskole men ikke fullført. Skolegangen kan ikke brukes til så mye før den er blitt fullført. Den første tiden er han uten egen bolig og bor midlertid på et sted hvor det ikke er optimalt å bo for lenge. Vi blir litt bedre kjent med mannen og ser at han til tider har det ekstra tøft. Pengene strekker ikke til og vi ser at han tar til seg godt av fellesmaten vi serverer to ganger per uke. Vi setter all jobbsøking til side og bidrar til at fokus utelukkende er på at han må få seg et stabilt bosted. Når det er på plass blir det tid til å bygge videre på det han har med seg av ressurser, og at det er morgendagen vi kan gjøre noe med. Hans CV blir forbedret og retning på hva han vil den nærmeste tiden jobbmessig blir lagt opp sammen med han. Etter en del søknader og personlig kontakt med flere firma får han tilbud om en samtale. Vi har da et prøveintervju ved jobbsenteret. Han fikk seg arbeid og stillingsgraden steg gradvis. Når han kom innom for en måned siden hadde han vært i arbeid i nesten ett år og var selvforsørgende. 20