Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 139/17 17/4353 Etablering av tilskuddsordning for folkehelsetiltak 140/17 17/2640 Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering 141/17 17/4457 Vegpådriver for skogbruket i Glåmdalsregionen og Kornskole i Odalen Tildeling av RK-midler 142/17 17/5669 Igangsettingav ekstra klasse landbrukskurs for voksne på Jønsberg /17 17/1724 Steds- og lokalsamfunnsutvikling - Tilskudd til kommunenes arbeid 144/17 17/4883 Foreningen Osloregionens Europakontor (ORE) - valg av representant til styret 145/17 17/5604 Klage på avslag om tilskudd til profesjonell musikk - Bernt Ola Volungholen 146/17 17/5621 Klage - Avslag på søknad om tilskudd til profesjonell musikk - Ellen Andrea Wang

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Randi Wahlsten SAK 139/17 Etablering av tilskuddsordning for folkehelsetiltak Saksnr.: Utvalg Møtedato 139/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det etableres to tilskuddsordninger for folkehelsearbeid: 1. Tilskuddsordning «Påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Fylkesrådet tildeler midlene i egen sak. 2. Tilskuddsordning «Enkelt å velge sunt» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt. Tilskuddsordningene lyses ut sammen med andre tilskuddsordninger på fylkeskommunens nettside. Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 139/17 Saksutredning Etablering av tilskuddsordning for folkehelsetiltak Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunen arbeider for å påvirke befolkningens helseutvikling positivt. Gjennom en årrekke er det gitt tilskudd til kommuner og frivillige organisasjoner for å styrke folkehelsearbeidet. For å sikre alle lik tilgang til å søke om midler til folkehelsetiltak er det nå ønskelig å opprette to tilskuddsordninger for folkehelse hvor midler lyses ut sammen med fylkeskommunens øvrige tilskudd. Bakgrunn Fylkeskommunale midler til kommuner I tidsperioden 2006 til 2012 tildelte Hedmark fylkeskommune kr i årlig tilskudd til kommuner som ønsket å delta i partnerskap for folkehelse i Hedmark. Tilskuddsordningen ble etablert for å stimulere kommunenes folkehelsearbeid og for å fylle Helsedirektoratets krav om organisering av partnerskapsmodell med kommunene. Å understøtte kommunenes folkehelsearbeid var satt som en av forutsetningene for å kunne konkurrere om statlige folkehelsemidler. Det fylkeskommunale tilskuddet til kommunene opphørte da folkehelseloven trådte i kraft 2012 og kommunene fikk eget ansvar for folkehelsearbeidet sammen med tildeling av ressurser i sine rammetilskudd. Etter dette er midler fra folkehelsebudsjettet tildelt etter søknad uten faste søknadsfrister. Midlene har vært øremerket til prosjekter med fokus på å prøve ut organisatoriske endringer, tverrsektorielle samhandlingstiltak, endre og styrke praksis, utvikle noe eget, eller prøve ut nye arbeidsmodeller. Søknadsbeløp på under kr er behandlet administrativt og søknadsbeløp på over kr er behandlet i fylkesrådet. Muligheten til å søke om tilskudd har blitt formidlet til kommuner i tilknytning til ulike fagkonferanser, nyhetsbrev, faglige samarbeidsarenaer og ulike fagnettverk. Statlige midler til frivillige organisasjoner I tidsperioden ble statlige lavterskelmidler fra post 719 i statsbudsjettet fordelt til frivillige organisasjoner via fylkeskommunene. Muligheten til å søke ble annonsert i lokalavisene. Samlet sak om tildelingen ble årlig behandlet i fylkesrådet. Ordningen ble avviklet i 2015 da midlene ble fordelt til andre poster på statsbudsjettet. Profilering av Enkelt å velge sunt og prosjekt Fiskesprell Strategien Enkelt å velge sunt har vært profilert i Hedmark siden Arbeidet har vært et bredt samarbeid med Tannhelsetjenesten og Videregående opplæring. Som et ledd i «Sukkerkrigen» med mål om 50 % reduksjon av sukkerinntaket spesielt hos barn og ungdom, brukes tilskudd til å få profilert sunne alternativer på arenaer. Eksempel på dette er tilskudd til innkjøp av frukt og grønt på The Gathering, større idrettsarrangement, Midt i matfatet i Vikingskipet, Sommerdag for eldre, adventfrukt i den videregående skolen. Tilskuddene er gitt av fylkeskommunale midler.

6 Sak 139/17 Prosjekt Fiskesprell er finansiert gjennom et samarbeid med Norsk Sjømatråd og Helsedirektoratet. Statlig tilskudd utgjør kr for hvert skole/barnehageår og benyttes i hovedsak til å gjennomføre flere kurs årlig for barnehageansatte. Alle barnehager får i tillegg mail med informasjon om mulighet til å søke midler til fiskesprellarrangement. Målet med ordningen er å øke andel fiskemat i det norske kostholdet. Vurderinger For å sikre alle lik tilgang til å søke om midler til folkehelsetiltak opprettes det to tilskuddsordninger. En ordning hvor kommunene kan søke om midler til «Arbeid med påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet» og en ordning «Enkelt å velge sunt» hvor barnehager, skoler og frivillige organisasjoner kan søke om midler til sunne valg som frukt, grønnsaker og Fiskesprelltiltak. I Det etableres en tilskuddsordning for Arbeid med påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet med to årlige søknadsfrister. Fristene fastsettes etter en vurdering av hva som er riktig tidspunkt bl.a. sett i lys av fylkeskommunenes øvrige tilskuddsordninger. Det avsettes en budsjettramme på kr for 2017 på SKP -folkehelsebudsjettet post 2480 Aktiviteter og pilottilskudd. Fylkesrådet tildeler midlene i egen sak. Kommuner i Hedmark kan søke. Kommunene kan søke alene eller i samarbeid med andre kommuner, frivillige organisasjoner, kompetansemiljøer og/ eller privat sektor. Det kan tildeles maksimalt 50 % tilskudd av de totale prosjektkostnadene. Egenandel i prosjektet kan være både arbeidsinnsats og egenkapital. Kriterier for skjønnsmessig vurdering av søknader. Det skal stilles krav om at folkehelseutfordringene det skal arbeides med skal være identifisert i kommunens kunnskapsgrunnlag, dokumenter eller planer. Tiltakene/ arbeidet kan innebære å endre, styrke praksis, utvikle noe eget, eller prøve ut noe som er utviklet et annet sted. Tiltak kan forstås bredt i den forstand at det også kan omhandle utprøving av organisatoriske endringer eller samhandlingstiltak. Tiltak som kan utjevne sosiale forskjeller i befolkningen vil bli prioritert. Tiltak for å styrke et inkluderende nærmiljø vil bli prioritert. Tiltak som har som mål å øke befolkningens opplevelse av livskvalitet, mestring, mening og tilhørighet vil bli prioritert. Tiltak hvor det er sørget for at kunnskap og erfaringer blir dokumentert slik at det kan deles med andre vil bli prioritert. II Det etableres en løpende tilskuddsordning for å profilere «Enkelt å velge sunt i Hedmark». Søknader til profilering av «enkelt å velge sunt» er i hovedsak små beløp til arrangementer som planlegges i løpet av året. Det vil være lite hensiktsmessig å lyse ut midlene en gang i året, da flere av de typiske arrangementene det søkes om midler til ikke er planlagt et år i forveien. Det foreslås derfor fortløpende behandling av søknadene, og da etter gjeldene delegasjon hvor tilskudd over kr ,- skal legges frem for fylkesrådet. Tilskuddene det normalt søkes om her er i hovedsak

7 Sak 139/17 under kr Tilskuddsordningen legges ut på nettet sammen med fylkeskommunens andre tilskuddsordninger. a. Det avsettes en budsjettramme på kr i 2017 til profilering av «Enkelt å velge sunt Frukt og grønt på arenaer» på budsjettpost 2486 Profilering sunne valg. Alle kan søke om tilskudd til innkjøp av frukt og grønt, men vil i første rekke vil tilskudd prioriteres til arenaer der barn og unge ferdes. b. Det settes en budsjettramme på kr i 2017 til «Enkelt å velge sunt - Fiskesprelltiltak» per år på budsjettpost 2486 Profilering sunne valg. Målgruppen her er barnehager som har deltatt på fiskesprellkurs. Fiskesprellkursene for barnehage og skoleansatte vil ikke komme inn under tilskuddsordningen da dette i hovedsak er finansiert fra Norsk Sjømatråd og Helsedirektoratet. Konklusjon Det etableres to tilskuddsordninger for folkehelsetiltak som lyses ut sammen med andre tilskuddsordninger. I. Det etableres en tilskuddsordning for Arbeid med påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet med to årlige søknadsfrister. Fristene fastsettes etter en vurdering av hva som er riktig tidspunkt bl.a. sett i lys av fylkeskommunenes øvrige tilskuddsordninger. Det avsettes en budsjettramme på kr for 2017 på SKP -folkehelsebudsjettet post 2480 Aktiviteter og pilottilskudd. II Det etableres en løpende tilskuddsordning for å profilere «Enkelt å velge sunt i Hedmark». a. Det avsettes en budsjettramme på kr i 2017 til profilering av «Enkelt å velge sunt Frukt og grønt på arenaer» på budsjettpost 2486 Profilering sunne valg. Alle kan søke om tilskudd til innkjøp av frukt og grønt, men vil i første rekke vil tilskudd prioriteres til arenaer der barn og unge ferdes. Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt. 1. Det settes en budsjettramme på kr i 2017 til «Enkelt å velge sunt - Fiskesprelltiltak» per år på budsjettpost 2486 Profilering sunne valg. Målgruppen her er barnehager som har deltatt på fiskesprellkurs. Fiskesprellkursene for barnehage og skoleansatte vil ikke komme inn under tilskuddsordningen da dette i hovedsak er finansiert fra Norsk Sjømatråd og Helsedirektoratet. Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Øyvind Nordstrand SAK 140/17 Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 140/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vurderer at prosjektet «Økt innovasjonskraft i Elverum regionen» ikke er tilstrekkelig forankret i aktuelle bedrifter, og at egenfinansieringen som framgår av søknaden er for lav. Fylkesrådet finner på bakgrunn av dette ikke å kunne støtte prosjektet. Vedlegg: - Søknad fra ERNU Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 140/17 Saksutredning Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Saken gjelder søknad fra ERNU for å øke innovasjonskraften i Elverumregionen gjennom flere innovasjonsprosjekter, kompetanseheving og økt forsknings- og utviklingsaktivitet. Formålet med prosjektet er å øke innovasjonskraften i Elverumregionen gjennom flere innovasjonsprosjekter, kompetanseheving og økt forskings- og utviklingsaktivitet. Det gjennomførte Byregionsprosjektet og Elverumregionens næringsutvikling AS ønsker å sikre en langsiktig tilstedeværelse og samarbeid med kompetansemiljøer for å kunne tilby relevant utviklingskompetanse og nettverk til bedriftene i regionen. Saksopplysninger - fakta Prosjektmål Målsetningen i det nye prosjektet er å øke innovasjon og konkurransekraften i regionen gjennom innovasjon og utviklingsprosjekter, kompetanseheving, mer forskningsaktivitet ved å øke kontakten med og bruken av relevante kompetansemiljø som det nasjonale senteret for norsk vareproduserende industri (SRM). Prosjektet skal videreføre pågående samarbeid med og imellom eksisterende bedrifter og initiere møter med nye bedrifter for å identifisere innovasjonsmuligheter, mulige samarbeidsprosjekter og behov for ny kompetanse. Mange av bedriftene har ikke tradisjoner for slikt samarbeid for å utløse gode prosjektideer og utviklingsprosjekter samt skape grunnlag for å gjennomføre dem. Prosjektet skal bidra til kompetanseheving relatert til innovasjon og utvikling, og initiere nettverksaktiviteter som kan skape samarbeidsprosjekter mellom kompetansemiljøer, bedriftene i regionen eller samarbeid med andre bedrifter/klynger utenfor regionen. Det legges vekt på relasjonsbygging og prosjektet skal ha fokus på aktiviteter som hever kompetanse og innsikt om muligheter for utvikling og forbedringer. Prosjektet skal bidra til å etablere et arbeidssett for igangsetting av innovasjonsprosjekter med bruk av offentlige virkemidler. En god praksis vil bidra til å sikre regional innovasjon med gjeldene virkemidler, uavhengig av ERNU eller andre kompetansemiljøer. Forankring Prosjektet er forankret i styret i ERNU AS. Det vil være opp til hver enkelt bedrift om de ønsker å delta i prosjektet. Dette skal være et tilbud til den enkelte bedrift som som vil kunne dra nytte av tilbudet. Prosjektet er forankret hos samarbeidpartnere SRM - KongsvingerAS, SRM AS/NCE Raufoss, og Tretorget AS.

10 Sak 140/17 Det er inngått formelle samarbeidsavtaler mellom SRM AS/SRM Kongsvinger AS og Tretorget. Formålet med avtalene er at samarbeidet skal gi økte aktiviteter innenfor innovasjon og utvikling og at man skal fremstå samordnet mot bedriftene. Prosjektorganisering ERNU vil være kontraktspartner og prosjekteier. Prosjektleder vil bli valgt senere. Styringsgruppen vil være satt sammen av en representant fra ERNU, en representant fra SRM/NCE Raufoss og prosjektleder. Samarbeidspartnere ERNU sine samarbeidspartnere er: SRM - Kongsvinger AS SRM AS/NCE Raufoss, Kompetanseleverandør Tretorget AS Prosjektet vil også jobbe med andresamarbeidspartnere ved behov Aktiviteter 1. 1:1 møter mellom industribedrifter og SRM/andre kompetansemiljøer for å kartlegge innovasjons- og utviklingsmuligheter samt kompetansebehov. Dette er en kontinuerlig prosess i prosjektperioden. I møtene skal man drøfte mulige temaer for prosjekter. Gi rådgiving til løsnings valg og definere målsetninger, aktiviteter og gjennomføringsmuligheter. 2. Relevante kurs og seminarer som kan bidra til å heve utviklings kompetansen. 3. Workshops for å identifisere utviklingsprosjekter og mulige samarbeidsprosjekter og synergier mellom bedriftene. Møtene skal øke mulighetene for at bedriftene søker sammen om større utviklings/innovasjonsprosjekter og hjelpe bedriftene med å utarbeide konkrete mål og planer for prosjektgjennomføring. Målgrupper Målgruppen er vareproduserende industribedrifter og deres verdikjede i Elverumregionen. Resultat Prosjektet skal gi økt konkurransekraft og samarbeid i industri og næringslivet gjennom innovasjons prosjekter, kompetanseheving og økte F&U aktiviteter. Målsettingen er å få til 8 innovasjon/utviklingsprosjekter/effektivisering (Lean) Prosjektet skal heve kompetansen til bedriftene relatert til F&U aktiviteter og bruk. Prosjektet skal initiere nettverksaktiviteter som kan skape samarbeidsprosjekter mellom bedriftene i regionen og samarbeid med andre bedrifter/klynger utenfor regionen. Effekter Prosjektet skal bidra til å gi flere bærekraftige kompetansearbeidsplasser. Prosjektet skal bidra til å opprettholde eksisterende arbeidsplasser. Prosjektet skal gi bedrifter økt kompetanse, effektivitet og konkurransekraft. Prosjektet skal gi bedre samarbeid og godt arbeidssett over tid for å få gode innovasjonsprosjekter og resultater.

11 Sak 140/17 Tids- og kostnadsplan Tidsplan Oppstart 3.kvartal 2017 til 3.kvartal 2019 Kostnadsplan Tittel SUM Arrangement som skal heve F&U kompetansen Bygge nettverk med andre kompetansemiljøer Egne timer-industribedriftene Innkjøp av tjenester 1:1 møter med bedriftene Workshop med bedriftene Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egne timer/egeninnsats bedriftene ERNU Økt innovasjon, kompetanse og nyetableringer i Hedmark Sum finansiering Vurdering Prosjektet fremstår i søknaden som lite forankret i enkeltbedrifter/bedriftsnettverk. Prosjektet burde vært tydeligere forankret i næringslivet gjennom f.eks. et forprosjekt. Søknaden møter heller ikke kravet om minimum 30% egenfiansiering. En del av aktivitetene virker ser ut til å overlappe med andre tiltak/prosjekt slik som MFI (mobilisering for forskningsbasert innovasjon), som er i regi Hedmark og Oppland fylkeskommune og Norges forskningsråds program FORREGION. Offentlig støtte Bestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 61 fastslår at offentlig støtte i utgangspunktet er forbudt. For å omfattes av EØS-avtalens regler om offentlig støtte, må støttemottaker være et foretak i EØSavtalens forstand. Følgende seks vilkår(krav) må være oppfylt for at et tiltak skal defineres som offentlig støtte iht. EØS-avtalen artikkel 61.

12 Sak 140/17 Støtten innebærer en økonomisk fordel for mottakeren: Ja Støtten er gitt av staten eller statsmidler i enhver form: Ja Mottaker av støtte driver økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet): Ja Støtten begunstiger enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester (selektivitet): Ja Støtten vrir konkurransen eller truer med å vri konkurransen: Ja Støtten er egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene: Nei Konklusjonen er at prosjektet er vurdert i henhold til statsstøtteregelverket, og at støtte i så fall vil gis til utvikling av nettverksaktivitet og ikke til et enkelt foretak. Konklusjon På bakgrunn av vurderingen over finner fylkesrådet ikke å kunne støtte prosjektet «Økt innovasjonskraft i Elverum regionen». Et hovedprosjekt må ha tydeligere forankring og medvirkning fra potensielle medlemsbedrifter både på aktiviteter og mål, og medfinansiering, og bør sees opp mot andre virkemidler med potensiell overlapping.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 141/17 Vegpådriver for skogbruket i Glåmdalsregionen og Kornskole i Odalen Tildeling av RK-midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner omsøkte tiltak å være innenfor kriteriene for midler til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midler). Fylkesrådet understreker viktigheten av å styrke kompetansen i både skog- og jordbruket slik at en kan oppnå en økning i produksjonen i tiden framover. Det innvilges RK-midler av 2017-bevilgningen til: Grue kommune, Rådhusplassen 2, 2260 Kirkenær innvilges inntil kr til prosjektet «Veipådriver for Glåmdalsregionen», opprusting av skogsbilveger. Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 10% av godkjente kostnader. Sør-Odal kommune, landbrukskontoret, Øgardsvn.2, 2100 Skarnes innvilges inntil kr til prosjektet «Kornskole 2017». Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 44% av godkjente kostnader. Totalramme for RK-midlene i 2017 er kr , og tildeles som følge av jordbruksoppgjøret. I tillegg til tidligere vedtatte tilsagn, og totalt kr i denne saken, er gjenstående midler i 2017 kr

14 Sak 141/17 Vedlegg: - Søknad fra Grue kommune - Søknad fra Sør-Odal kommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 141/17 Saksutredning Vegpådriver for skogbruket i Glåmdalen og Kornskole i Odalen Tildeling av RK-midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Midlene til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket skal brukes til kompetansehevende tiltak og støtte til etter- og videreutdanning for næringsutøvere i landbruket, og til tiltak som styrker landbruksutdanningen på ulike nivåer. Hoveddelen av tildelingen til Hedmark har hvert år blitt brukt til Voksenagronomkurs, mens resten brukes til ulike mindre tiltak innenfor målgruppene. I 2017 har tildelingene så langt gått til Voksenagronom på Jønsberg , Potetskole, Kornskole (pilotprosjket i Våler/Åsnes) og Ungdomsrekruttering. De to bevilgningene i denne saken går til styrking av skog- og jordbruksproduksjonen i sør-fylket. Dette er viktige tiltak for å bidra til økt produksjon i en del av vårt fylke som har en stor landbruksproduksjon. Det er her sammenstilt to saker som kan behandles samlet. Prosjektnavn: Veipådriver for Glåmdalsregionen Innledning og bakgrunn Kort beskrivelse Dette er et fellesprosjekt mellom de 7 Glåmdalskommunene, for å bedre standarden på skogsbilvegnettet i Solør, Vinger/Odal og Eidskog, samt å øke vegkompetansen i forvaltningen/næringen. Søker og prosjekteier: Grue kommune, Hedmark v/steinar Ø. Ausland. Bakgrunn For å utnytte skogressursene i området er det nødvendig med økt kompetanse og aktivitet for å bedre skogsbilvegnettet. Noen grunner for satsingen: - For dårlig vedlikehold over tid og for lav aktivitet innen ombygging av veger, spesielt hovedveger. - Endret kjøremønster for tømmer med store volumer over kort tid hele året. - Endret nedbørsmønster med meir intensiv nedbør. - Stedvis for dårlig organisering av vegforeninger og vegvedlikeholdsforeninger. - Delvis ikke gjennomførte vedlikeholdskontroller av kommuner. - Behov for bedre og oppdatert kompetanse mht landbruksveg i kommuner og hos næringsaktører.

16 Sak 141/17 Saksopplysninger fakta Prosjektmål og organisering Bedre standard på skogsbilvegnettet i regionen og økt vegkompetanse i forvaltningen og næringen. Prosjektet er organisert med en prosjektleder og en styringsgruppe. Målgrupper Skogeiere, entreprenører, ansatte i kommuner, private næringsaktører Forankring Kontaktutvalgene for skogbruk og politiske utvalg i kommunene. Aktiviteter KOMPETANSEOVERFØRING Arrangere fagseminar for skogeiere, kommunene og næringsaktørene innenfor aktuelle fagtemaer, og delta med fagansvar på skogdagsarrangementer gjennomført av kommunen Veilede anleggsentreprenører i vegnormaler og regelverk Bistå/veilede kommunen i konkrete vegprosjekt Veilede kommunen ved gjennomføring av vedlikeholdskontroller. Ikke forestå planlegging og oppfølging av kontrollene Utvikling av egen kompetanse for å kunne overføre kompetanse til skogeiere, kommunene og næringsaktører. VITALISERE VEGFORENINGER Etter anvisning fra kommunen revitalisere vegforeninger som er etablert, men ligger nede og som kommunen vurderer som sannsynlig at relativt enkelt kan revitaliseres. Målsetting 3 vegforeninger pr kommune pr år. Kostnadsfordelinger for vegforeninger etter markedspris. Resultat Bedre standard på skogsbilvegnettet i Solør, Vinger/Odal og Eidskog og flere godt organiserte vegforeninger. Dette oppnås med økt kompetanse blant skogeiere, ansatte i kommunene, private næringsaktører og entreprenører. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Det er ønskelig at prosjektet går til

17 Sak 141/17 Kostnadsplan Tittel SUM Egeninnstas kommuner Kjøring og diett Kontorutgifter Lønn prosjektleder Sosiale utgifter Styringsgruppe Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM BU-midler Egeninnsats kommuner Fylkesinntrukne rentemidler Kommunale næringsfond Lokale NMSK-midler Lokale rentemidler Rekruttering og kompetanse i landbruket Sum finansiering Vurderinger Arbeidet med utbedring og oppgradering av skogsbilvegnettet er en viktig oppgave for å utnytte skogressursene i Hedmark. Dette er et prioritert område i skog- og trestrategien. Mye arbeid er gjort rundt om i fylket, ikke minst gjennom Skogoffensiven. Men det er viktig å fortsette arbeidet med å få med alle områder, og tilførsel av kompetanse og motivasjon er viktige faktorer i den sammenheng. Det brukes betydelige lokale skogavgiftsmidler og andre kommunale midler sammen med RKpengene i denne satsingen, og viser at samfinansiering er hensiktsmessig for å oppnå viktige løft. Prosjektnavn: Kornskole i Sør-Odal 2017 Innledning og bakgrunn Sør-Odal kommune ønsker å gjennomføre en "Kornskole" høsten Konseptet er gjennomført med vellykket resultat i Våler/Åsnes vinteren Opplegget blir for en stor del det samme. Søker og prosjekteier: Sør-Odal kommune, Hedmark Prosjektleder: Hanne Eriksen, Landbrukskontoret

18 Sak 141/17 Bakgrunn Sør-Odal kommune har fått henvendelser fra bønder i kommunen om hvorvidt kommunen har mulighet til å arrangere en kornskole tilsvarende den som er gjennomført ved landbrukskontoret i Våler og Åsnes. Saksopplysninger Prosjektmål Øke og fornye kompetanse innen korndyrking hos bønder i Sør-Odal kommune. Det vil bli gitt tilbud til nabokommuner om å delta ved ledig kapasitet i gjennomføringen. Forankring Med bakgrunn i henvendelser fra bønder i kommunen og forankring i Fylkesmannen i Hedmark sitt prosjekt "Kornsatsing i Hedmark" hvor ett av arbeidsmålene er "Bidra til å få flere dyktige kornprodusenter som er stolte av å være kornbonde". Kompetanseheving er en viktig del for bonden i arbeidet for å nå målet med økt kornproduksjon. Prosjektorganisering Landbrukskontoret i Sør-Odal kommune tar seg av det praktiske med gjennomføring av kurset. Markedsføring, avtaler med forelesere, påmelding, teknisk gjennomføring av kurskvelder, servering, fakturering, kopiering av kursmateriell, kursbevis osv. Kornskolen består av 5 møtekvelder à 3 timer ( ), samt en markdag i juni 2018 som dekker forskjellige tema innen korndyrking. Målgruppen er i hovedsak lite erfarne korndyrkere, selv om andre også kan ha nytte av kurset. Hensikten med kurset er å øke deltagernes kompetanse om korndyrking. Innledere fra Norsk landbruksrådgiving, og andre eksterne innledere med relevant fagkunnskap, gjennomfører undervisningen. De er ansvarlige for sine bidrfag. Målgrupper Dette vil fortrinnsvis være korndyrkere fra Sør-Odal kommune med behov for ny kompetanse og oppdatering av eksisterende kompetanse. Dersom det er ledig kapasitet vil det inviteres med deltagere fra nabokommuner. Resultat Økt kompetanse hos kornbønder i Sør-Odal kommune Tids- og kostnadsplan Tidsplan Tidsplan: 5 kurskvelder i November/desember 2017 samt en markdag i juni 2018 Kostnadsplan Tittel SUM Andre innledere Innledere landbruksrådgivingen Kursmateriell inkl. kopiering

19 Sak 141/17 Markdag Servering Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egenandel kr Næringsfond Sør-Odal Rekruttering og kompetanse i landbruket Sum inntekt Vurdering Målsettingen med økt kornproduksjon i Hedmark er viktig, og med næringas signaliserte behov i Sør-Odal er dette et relevant tiltak med stor betydning. Satsingen på økt kornproduksjon i fylket har stor interesse, og modellen for Kornskolen i Hedmark er utprøvd som en pilot i Våler og Åsnes i vinter. Fylkeskommunen ga støtte til denne piloten. Opplegg og deltakelse er meget vellykket, og gir et godt grunnlag for gjennomføring i andre kommuner. Norsk Landbruksrådgiving har mye verdifull kunnskap å formidle, og i en kombinasjon med myndigheter og kornkjøpere blir dette et nyttig opplegg for deltakerne. Samtidig er det viktig at landbrukskontoret som en nøytral part er arrangør og ansvarlig for opplegg og markedsføring. Tilbudet bør også sikres for andre enn Landbruksrådgivningens medlemmer og det er derfor viktig at det er kommunen som er arrangør. Etter hvert som det redegjøres for kursbehov og interesse for tilsvarende kursopplegg rundt i regionen, er det viktig at dette samordnes og vurderes helhetlig, slik at kommunene samarbeider for å gi et best mulig tilbud for aktuelle bønder i et område. Fylkeskommunen er kjent med at det planlegges felles kurs for flere kommuner i regionene, noe en ser svært positivt på. Dette innebærer også at kurset i Odal også bør gi plass til næringsdrivende fra andre kommuner og ikke bare dersom det er plass. Tilbudet bør i det minste være et tilbud til aktører i begge Odalskommunene, og Sør-Odal bes inngå dialog med Nord-Odal for å sikre dette. Konklusjon Skog og jord er viktige næringer i Sør-Hedmark og gjennom satsing på veier i skogen som sikrer tømmeravvirkning og skogpleie, samt økt kompetanse for å øke kornproduksjon er dette viktige tiltak for næringen. Fylkesrådet ser viktigheten av satsingen på landbruket, og at både bonden og rådgivingsapparatet er oppdaterte og motiverte. Tilskuddet til arbeidet gjennom Rekruttering og kompetansemidlene oppfattes å være viktige for næringen og en god investering for økt produksjon inn i framtida, og i tråd med intensjonen for midlene gitt over jordbruksforhandlingene.

20 Sak 141/17 Det bevilges inntil kr til Veipådriver i Glåmdalsregionen til arbeid i 2017 og Tilskuddet utgjør 10% av godkjent budsjett. Det bevilges inntil kr til Kornskole 2017 i Sør-Odal. Tilskuddet utgjør 44% av godkjent budsjett. Av årets RK-midler er det tidligere i 2017 bevilget kr , og med denne bevilgning på kr gjenstår kr av årets RK-midler.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 142/17 Igangsettingav ekstra klasse landbrukskurs for voksne på Jønsberg Saksnr.: Utvalg Møtedato 142/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Tilbudet om landbrukskurs for voksne er viktig for å sikre agronomkompetanse i landbruksnæringa. På bakgrunn av den store søkningen til kurset som startes opp ved Jønsberg videregående skole i høst, bevilger fylkesrådet midler til en ekstra klasse. Jønsberg videregående skole innvilges inntil kr fra fylkesrådets disposisjonspost, til oppstart og gjennomføring av en ekstra klasse for landbrukskurs for voksne Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Næring og nyskaping, ansvar 11607, tjeneste 6110 som styrkes med en overføring på kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Tilsagnet gis i sin helhet fra 2017-midler, og etter denne overføringen gjenstår kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 142/17 Saksutredning Igangsetting av ekstra klasse landbrukskurs for voksne på Jønsberg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Jønsberg videregående skole har tilbudt landbrukskurs for voksne siden høsten Det har vært stor interesse og god søkning til tilbudet og det er høy gjennomføringsprosent på alle kullene. På dette grunnlaget ønsker Jønsberg vgs å starte to kurs høsten Målgruppen for kurset er bønder og andre som har behov for utdanning i landbruksfag/naturbruk. Fylkeskommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler, ikke minst som tilrettelegger for et bærekraftig næringsliv i fylket og i næringene generelt. Styrking av kompetansen er avgjørende for å sikre innovasjon og utvikling. Betydningen av produksjonen av ren mat og bærekraftig drift i landbruket er sentralt, både for næringa og samfunnet som sådan. Og det er avgjørende å sikre god kompetanse inn i næringa. Landbruket er en svært sentral næring i og for Hedmark. Gjennom satsingen som gjøres på utvikling av bioøkonomien i Hedmark og i Norge, og landbrukets posisjon i et framtidig bærekraftig samfunn, er det avgjørende at vi i Hedmark sikrer solid kompetanse inn i næringa. Landbruksnæringa i Hedmark er også opptatt av dette tilbudet for voksne, og at det prioriteres høyt. Saksopplysninger fakta Prosjektmål 1. økt rekruttering til landbruksnæringer 2. kompetanseheving i landbruket og landbruksnæringer Målgruppen for kurset er bønder og andre voksne som har behov for utdanning i landbruksfag/naturbruk. Studiet er bygd på samlinger, egenstudier og oppgaveløsning og tar for seg felles programfag for VG2 og VG3. Forankring Jønsberg videregående skole har tilbudt landbrukskurs for voksne siden høsten Det har vært stadig økende interesse for dette tilbudet og det er i år tilstrekkelig med søkere til to parallelle kurs. I perioden har Jønsberg også hatt to parallelle kurs med 15 deltakere i hver.

23 Sak 142/17 Landbruksnæringa i Hedmark er opptatt av at dette kompetansetilbudet til voksne prioriteres høyt. Kursets innhold Undervisningen er lagt opp etter læreplanene for felles programfag for VG2 landbruk og gartnernæring og VG3 Landbruk. Under det 1. året fullføres VG2-fagene Produksjon og tjenesteyting og Forvaltning og drift. Læreplaner første året: Programområde for landbruk og gartnernæring - læreplan for felles programfag VG 2. I det 2. året er det VG3-fagene Plante- og husdyrproduksjon, Utmark og kulturlandskap og Gardsdrift. Læreplaner andre året: Programområde for landbruk - læreplan i felles programfag Vg3. Kurset bygger på tidligere gjennomførte kurs der det vises til stor tilfredshet fra deltakerne og gode resultater. Organisering Studiet går over 2 år med til sammen 18 samlinger på fredager og lørdager, med lange undervisningsdager som utgjør totalt 162 undervisningstimer per år. De resterende timene som er fastsatt i læreplanene er selvstudium og oppgavebesvarelser (med tilbakemeldinger/vurdering fra lærer). Oppgaver, prestasjoner i undervisningen og prøver danner grunnlaget for standpunktvurdering. Eksamen gjennomføres i henhold til fastsatte læreplaner. Elevene må selv skaffe bøker og disponere PC med internettilgang. Inntakskrav: Fylt 25 år i inntaksåret Bosatt i Hedmark eller har eiendom, skal ta over eiendom i Hedmark Aktiv bonde - Den som har planer om ta over gård eller skal jobbe innen landbruk/naturbruk - Andre som har behov for utdanningen Samarbeidspartnere Aktører i landbruksnæringa og fylkeskommunen Resultater Tidligere resultater viser god gjennomføring på dette kurset: kull 2011/2013: 100% gjennomføring kull 2013/2015: 80% gjennomføring kull 2015/2017: 90% etter 1. år Effekter av utdanningen er høyere kompetanse i landbruket, og forskning viser at høyere kompetanse i landbruket gir bedre økonomi i næringen. Tidsplan og finansiering

24 Sak 142/17 2-årig studie basert på samlinger og nettstudier med oppstart høsten 2017 og avslutning våren På grunn av stor søkning ønskes det å starte en klasse nummer to. Kostnader på denne klassen forutsettes å være i samme størrelse som den ordinære klassen og finansieres med midler fra fylkeskommunen og egenandel fra elevene. Det forutsettes at det tas inn 20 elever og at det kreves en egenandel på kr pr. elevplass for hele studiet. Kostnader Søkt Godkjent Adm.kostnader Lønn og eksamen Markedsføring Sosiale utgifter Undervisningsutgifter Sum kostnader Finansiering Egenandel elever, 20 stk Fylkeskommunale midler Sum finansiering Vurderinger Ren mat og bærekraftig drift i næringa forutsetter kompetanse, og grunnkompetansen tilbys i dag gjennom videregående opplæring for ungdom i studieretningen naturbruk og gjennom voksenopplæringstilbudet kalt landbrukskurs eller Voksenagronom. Voksenopplæringstilbudet er beregnet på de som har annen utdanning fra før, har passert 25 år og har en målrettet hensikt med denne utdanningen. I tillegg kan det også være et tilbud til rettighetselever. Det er et stort pluss for landbruksnæringa at de som skal produsere mat ønsker kompetanse innen faget, og derfor er landbruksnæringa i Hedmark opptatt av at dette kompetansetilbudet innen agronomi prioriteres høyt. På grunn av nok et år med stor søkning finner rådet det viktig at det opprettes en ekstraklasse. En stor andel av de som i dag tar over landbrukseiendom, eller som ønsker å kjøpe slik eiendom på det frie markedet, har annen utdanning og yrke. Men de ønsker agronomutdanning, noe som også er bra og viktig for å styrke og sikre kvaliteten i landbruksnæringen og matproduksjonen i Norge. Konklusjon Fylkeskommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler, ikke minst som tilrettelegger for et bærekraftig næringsliv i fylket. Landbruket er en svært sentral næring i og for Hedmark. Gjennom satsingen som gjøres på utvikling av bioøkonomien i Hedmark og i Norge, og landbrukets posisjon i

25 Sak 142/17 et framtidig bærekraftig samfunn, er det avgjørende at vi i Hedmark sikrer solid kompetanse inn i næringa. Dette har stor betydning både for næringa og samfunnet som sådan, regionalt og nasjonalt. Fylkesrådet mener voksenagronomutdanningen er viktig for å bidra til å sikre kompetansenivået i landbruket. Behovet for kompetanse i matproduksjonen er viktig for å sikre ren mat og en bærekraftig produksjon. Søkningen viser at behovet er stort for dette utdanningstilbudet. Fylkesrådet bevilger inntil kr til en ekstra klasse med to-årig landbrukskurs for voksne på Jønsberg videregående skole, med oppstart høsten I bevilgningen ligger en forutsetning om at arrangør krever inn en egenandel på inntil kr pr. elev for hele kurset, og at det legges til rette for 20 elevplasser. Midlene bevilges fra fylkesrådets disposisjonskonto.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Tove Krattebøl SAK 143/17 Steds- og lokalsamfunnsutvikling - Tilskudd til kommunenes arbeid Saksnr.: Utvalg Møtedato 143/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har behandlet tildelingene av midler til lokalsamfunns- og stedsutvikling i Hedmark samlet for 2017, og har fattet følgende vedtak: 1. Fylkesrådet finner at følgende prosjekter tildeles tilskudd fra støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» i 2017, med følgende beløp: Åmot kommune, Inkludering av målgrupper i Åmot kommune, inntil kr Os kommune, Helhetlig utvikling av Os sentrum, inntil kr Grue kommune, Stedsutvikling Svullrya Grue Finnskog hovedprosjekt, inntil kr Engerdal kommune, Et inkluderende og attraktivt Engerdal, inntil kr Nord-Odal kommune, Sand et inkluderende tettsted, inntil kr Søknaden fra Eidskog kommune avslås, da den ikke faller inn under kriteriene for støtteordninga. Tilskuddene er finansiert av avsatte midler fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Forutsetninger for tildelingene og standardvilkår som gjelder for prosjektene vil gå fram av tilsagnsbreva med vedlegg. 2. Fylkesrådet fordeler fylkesvegmidlene til uspesifisert stedsutvikling 2016/2017 slik: Nord-Odal kommune til Leskur på nybygd bussløsning ved rådhuset med kr Eidskog kommune til Leskur på ny bussterminal i Skotterud sentrum med kr

27 Sak 143/17 Grue kommune til Skisse fylkesvegrelaterte tiltak Svullrya sentrum med kr Engerdal kommune til Skisseprosjekt knutepunkt/bussplass på Drevsjø med kr Oppstart av prosjektet Fylkesvegrelaterte kulturminner med kr Det forutsettes at det inngås relevante avtaler med de respektive kommunene som grunnlag for overføring av midlene. Vedlegg: - Søknader om tilskudd fra støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» 2017, fra kommunene Åmot, Os, Engerdal, Grue, Nord-Odal og Eidskog - Publiseringstekst for støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» 2017 Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 Sak 143/17 Saksutredning Steds- og lokalsamfunnsutvikling Tilskudd til kommunenes arbeid Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Innen søknadsfristen for støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» kom det inn søknader fra 9 kommuner. Tre av disse bes om å søke på andre, relevante fylkeskommunale støtteordninger. Søknadene fra kommunene Os, Nord-Odal, Eidskog og Grue omfatter prosjektmidler til arbeid med kommunesentre/tettsteder. Engerdal kommunes søknad handler om å styrke samarbeidet med alle grendene, og Åmot vil øke involveringen av ulike befolkningsgrupper i større arrangement. Søknaden fra Eidskog kommune avslås med grunnlag i at den i hovedsak omfatter arbeid med fysiske investeringer, og ikke synes godt nok forankra i kommunale planer. De fem andre søknadene vurderes å være i tråd med kriteriene for støtteordninga, og innvilges med noen endringer i støttesum og vilkår om konkretiseringer og presiseringer av prosjektplanene. De gjenstående fylkesvegmidlene til uspesifisert stedsutvikling for 2016 og 2017 fordeles som tilskudd til avslutning av de nye bussløsningene på Skotterud og Sand, med tilpassede leskur for ventende passasjerer. Det tildeles også midler til skisseprosjekt for fylkesvegrelaterte tiltak i Svullrya/Grue kommune og Drevsjø/Engerdal kommune. Det avsettes i tillegg midler til oppstart av et kunnskapsprosjekt for fylkesvegrelaterte kulturminner. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom vegvesenet og fylkeskommunen. Innledning og bakgrunn «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» Støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» rettes mot områder i Hedmark som har særlige distriktsufordringer. Ordninga skal bidra til å oppfylle de statlige regionale utviklingsmidlenes (RU-midlene) delmål «Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer», og det er i 2017 satt av kr 2 mill. fra kap. 550, post 64 til å finansiere gode prosjekter innen ordninga. Søknadsfristen var 1. juni. Det er bare kommuner og regionråd som kan søke midler fra støtteordninga, men dette skal skje i forpliktende samarbeid med en eller flere frivillige organisasjoner. Det kan søkes om midler til følgende: «Helhetlige prosjekter for mer inkluderende og attraktive lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Det forutsettes at arbeidet er forankret i kommunens overordnede planer/strategier.

29 Sak 143/17 Arbeidet skal inkludere mobilisering av lokale krefter, med bred deltakelse fra næringslivet, frivillige organisasjoner og barn/unge. Dette skal være en integrert del av prosjektet. Hensikten er å få til et felles løft i lokalsamfunnet, og sikre eierskap til og samarbeid om gjennomføringa. Prosjekta kan f.eks. omfatte tiltak for inkludering av tilflyttere, utvikling av møteplasser, god tilgjengelighet, økt kompetanse om universell utforming, boligutvikling, bomiljøtiltak o.l. Det kan ikke søkes om midler til enkelttiltak, men prosjektet kan omfatte enkelttiltak som inngår i en helhetlig plan. Det forutsettes at tiltak som settes i gang i prosjektet sikres videre drift når prosjektperioden er ferdig. Fysiske investeringer støttes ikke. Støtteordningen er rettet mot lokalsamfunna, og omfatter ikke tilflyttingskampanjer o.l.» Fylkesvegmidler til uspesifisert stedsutvikling Fra posten «uspesifisert stedsutvikling» i Handlingsprogram for fylkesveg er det for 2016 og 2017 avsatt til sammen 2 mill. kr. Tidligere har fylkesrådet i sak 118/15 bevilget kr ,- til Åmot kommune til finansiering av belysning på FV 215, parsell Glomma bru-fabrikkvegen. Det gjenstår derfor kr 1,5 mill. av de avsatte midlene i Handlingsprogram for fylkesveg Fylkesrådet har tidligere konkludert med et behov for at midler til lokalsamfunns- og stedsutvikling sees som en helhet. I tråd med prosedyrer drøftet i tidligere fylkesrådsnotater er derfor fordelinga av fylkesvegmidler (FV-midler) til «uspesifisert stedsutvikling» (1 mill. årlig) på fylkesvegbudsjettet tatt med i denne fordelingssaken. Da fylkesvegmidlene (FV-midlene) for 2016 bare delvis er disponert, inngår fordeling av midlene både for 2016 og 2017 i denne saken. Forslag til tiltak i saken er framkommet etter drøftinger med og forslag fra Statens Vegvesen. Gjenstående midler på posten «uspesifisert stedsutvikling» på fylkesvegprogrammet for 2016 og 2017 skal sees i sammenheng med pågående og nye stedsutviklingsprosjekt. I stedsutviklingsprosjekt oppstår ofte behovet for å utvikle skisser som sikrer gode helhetlige løsninger i et tett samarbeid mellom offentlige og private aktører. Saksopplysninger fakta Innen søknadsfristen kom det inn søknader fra ni kommuner om midler fra støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» for Disse fordeler seg slik:

30 Sak 143/17 Kommune Prosjekt Totalbudsj. Søkn.sum Åmot Inkludering av målgrupper i Åmot kommune (knytta til arrangement) Os Helhetlig utvikling av Os sentrum Rendalen* Veidemannskulturfestival Engerdal Et inkluderende og attraktivt Engerdal grendeutvikling m/vekt på Drevsjø/Blokkodden Grue** Stedsutvikling Svullrya Grue Finnskog - hovedprosjekt ( ) Nord-Odal Sand et inkluderende tettsted Kongsvinger* Desentralisert aktivitetstilbud og etablering av inkluderende møteplasser med BUA-hengere Eidskog Sentrumsutvikling Magnor del Stor-Elvdal* TEKNA 2017 opprusting av skilekområdet til tubepark Sum søknad Totalsum med maks sum på Grues søknad ( ) * Søknader som er mer relevante for andre tilskuddsordninger. ** Grue kommune har søkt om mer enn det maksimale tilskudd på kr Dersom dette beløpet tas inn istedenfor søknadsbeløpet på kr , blir den totale søknadssummen på kr 3,67 mill. Søknadene fra Os, Nord-Odal (Sand), Eidskog (Magnor) og Grue (Svullrya) dreier seg om videreutvikling av kommunesentre og tettsteder som et middel for å utvikle inkludering og attraktivitet i lokalsamfunnet. Engerdals søknad handler om samarbeid mellom alle grendene, med hovedvekt på Drevsjø. Åmot ønsker å styrke samarbeid og dugnadsånd mellom innbyggerne gjennom økt involvering i større arrangement. Vurderinger Tre av kommunene (merket* i tabell) har sendt søknader som ikke er i tråd med kriteriene for støtteordninga, men som kan omfattes av andre fylkeskommunale tilskuddsordninger. Kommunene er varslet om dette, og er anbefalt å ta kontakt med aktuelle saksbehandlere i fylkeskommunen for å få informasjon om de videre mulighetene. Dette gjelder Rendalens søknad, som behandles under fylkeskommunens støtteordning «Økt og bærekraftig verdiskaping i reiselivet, Kongsvinger, som kan søke om tilskudd til friluftslivsaktiviteter, og Stor-Elvdal, som kan søke om spillemidler til nærmiljøanlegg. Disse tre søknadene er derfor ikke omtalt videre i denne saken. I de gjenstående seks søknadene står kommuner som ansvarlige søkere og prosjekteiere slik det er forutsatt. Alle prosjektene støtter på ulike måter opp om målet om «inkluderende og attraktive lokalsamfunn» slik det er definert i utlysningsteksten. Midlene som tildeles over støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn skal ikke gå til fysiske tiltak. Fysisk opprydding og synlige miljøtiltak er likevel også viktige for lokal samfunnsutvikling. I mange lokalsamfunn kan fylkesvegen være en del av dette. Det kan da oppstå et behov for å utvikle skisser og planer som sikrer et tett samarbeid om gode og helhetlige

31 Sak 143/17 løsninger. Det er ikke avsatt midler til nye større tiltak i tettstedene, men erfaringer tilsier at en rolleavklaring og koordinering mellom ulike offentlige og private aktører er avgjørende. Søknader innen støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» Åmot kommune Kommunen har gjennom mange år jobbet systematisk med å inkludere nye innbyggere, særlig knyttet til Forsvaret og Høgskolen. I tillegg til tradisjonelle arrangement framover, er 2017 og 2018 store jubileumsår både for Rena leir, Birkebeinerrennet og -rittet og Vidar Sandbecks 100-årsdag. Kommunen ønsker å videreutvikle sin rolle som en aktiv vertskapskommune gjennom å inkludere flere studenter, forsvarsansatte, hyttebrukere og nyinnflyttede i arrangementene. Målet er knyttet til kommunens utfordringer, framtidsbildet i kommuneplanen om «samhold og dugnadsånd», og tilrettelegging for kulturbasert næringsliv. Dette er viktige oppgaver for Åmot, men prosjektbeskrivelsen framstår som noe uferdig med hensyn til hva en faktisk ønsker å gjennomføre. Det blir viktig at prosjektet gjennom sin organisering forankres bredt både internt og eksternt (skole, ungdomsråd, frivillighet). Erfaring viser at det bør jobbes systematisk over tid for å sikre kompetanseheving/læring og langsiktig rekruttering. Kommunen bør derfor gjennom prosjektet søke å utvikle organisering og samarbeidsformer som sikrer langsiktighet og kontinuitet i arbeidet. Fylkeskommunen kan bidra med kunnskap og erfaring fra lignende prosjekt. Prosjektet vurderes å ligge innenfor kriteriene for støtteordninga, og gi en god mulighet for at det oppnås økt inkludering av målgruppene i lokalsamfunnet. Fordi prosjektbeskrivelsen er noe uferdig settes det som vilkår at det sendes inn en bedre konkretisert prosjektplan. Os kommune Os sentrum Os kommune har nå fulgt den faglige anbefalingen om å igangsette en helhetlig utviklingsprosess for kommunesenteret. Arbeidet med sentrumsutvikling inkluderer bolig- og næringsutvikling, og er forankret i kommuneplanen samfunnsdel og strategisk næringsplan. I Os har kommunen jobbet aktivt med boligutvikling gjennom flere år, men nå utvides perspektivet. Prosjektet skal koordinere de ulike prosessene som alt er igangsatt, samt utvikle attraktive og inkluderende møteplasser i Os sentrum. Utviklingsarbeidet koples tett opp mot BID-prosjektet (Business Improvement District), som søker å utvikle et langsiktig og forpliktende offentlig/privat samarbeid. Dette gir mulighet til å tenke inkluderende møteplasser, arkitektur og flerbruk i sentrum, med solid involvering. For å kunne jobbe helhetlig og koordinere ulike prosesser vil kommunen organisere et bredt anlagt prosjekt, med innleie av en prosjektleder. Prosessen vil gi mulighet for å prioritere tiltak og å drøfte hvilke planleggingsverktøy som best sikrer en god og helhetlig utvikling av sentrum. Målet for prosjektet om utvikling av attraktive og inkluderende møteplasser i Os sentrum er i tråd med kriteriene for støtteordninga. Også dette prosjektet trenger mer konkretisering, og det settes som vilkår for tildelinga at det utarbeides en bedre konkretisert prosjektplan. Engerdal kommune Kommunen vil videreføre erfaringen fra jobbingen med kommunesenteret og kommuneplanens samfunnsdel gjennom nå å fokusere på resten av kommunen. En systematisk jobbing med alle grendesentrene vil kunne bidra til mobilisering av lokale drivkrefter og utvikle et nettverk og en

32 Sak 143/17 felles plattform for samarbeid om utvikling av hele kommunen videre. Nettverket som utvikles skal etter prosjektperioden drives videre av den nylig ansatte samfunns- og organisasjonsutvikleren i kommunen. Målet er å utvikle aktiviteter/attraksjoner/opplevelser som både er et tilbud til besøkende og som imøtekommer innbyggernes behov for møteplasser og aktiviteter. Drevsjø, som kommunens nest største lokalsamfunn og knutepunkt, er særlig fokusert. Her ligger også et ønske om å videreutvikle Blokkodden som helårs besøksmål og attraksjon. Engerdal kommune har spesielle utfordringer knytta til den spredte bosettinga, med store avstander mellom grendene. Det vurderes derfor som positivt at det settes i gang et prosjekt der grendene knyttes sammen, og at det legges til rette for en møteplass nokså midt i kommunen. Intensjonen med prosjektet vurderes å være i tråd med kriteriene. Prosjektet trenger mer konkretisering, og det settes også her vilkår om konkretisering av prosjektplanen. Drevsjø er også foreslått prioritert med FV-midler til å utvikle en skisse som kan gi grunnlag for å rydde opp i en kaotisk trafikksituasjon (se under om bruk av fylkesvegmidlene). Nord-Odal kommune - Sand sentrum Kommunen har jobbet lenge med Sand sentrum, slik rådet tidligere er orientert om. Mye av arbeidet har vært knyttet til opprusting av fylkesvegen og områdene rundt rådhuset. Her gjenstår noe (se omtale under bruk av FV-midler), men kommunen ønsker nå å videreføre arbeidet gjennom å utvikle et attraktivt Sand sentrum med boliger, næring og aktivitet. Dette er en tydelig satsing i den vedtatte planstrategien. Hjørnestensbedriften Mapei utvider, og den ønsker å delta i en felles innsats for å få ansatte til å bosette seg på Sand framfor på Romerike. Mye involvering og mobilisering er nylig gjort, knyttet til arbeidet med kommunedelplanen for Sand sentrum. Kommunen ønsker å konkretisere det videre arbeidet med temaene boliger, markeds- og møteplasser og opplevelser/aktiviteter, i tett samarbeid med ulike aktører. Det blir viktig at kommunen ikke kun fokuserer på de fysiske tiltakene, men i større grad søker nye inkluderende samarbeidsformer både med næringsliv og frivillig sektor. Målet bør være å styrke lokalsamfunnets robusthet på lengre sikt, og det krever helhetlig prosjektledelse og koordinert innsats over tid. Det er i prosjektet lagt opp til en stor grad av involvering av både innbyggerne og de som pendler inn til hjørnesteinsbedriften i kommunen. Det vurderes derfor at både gjennomføringa og resultatet av prosjektet vil bli økt inkludering og attraktivitet, og at det er i tråd med kriteriene for støtteordninga. Kostnader til arbeid med kommuneplanarbeidet er tatt med i søknaden, noe retningslinjene for de regionale utviklingsmidlene ikke gir anledning til å støtte. Arbeidet med kommunale planer må tas ut av budsjettet, derfor reduseres tilskuddet fra omsøkte kr til kr Kommunen må sende inn en revidert prosjekts- og aktivitetsplan med tilhørende budsjettposter, der det vises at ordinært planarbeid ikke omfattes av prosjektet. Grue kommune - Svullrya sentrum Svullrya er et lite tettsted i Grue, men det er samtidig sentrum og knutepunkt på Finnskogen. Et mer velfungerende og attraktivt Svullrya vil således ikke bare ha betydning for stedets innbyggere og Grue kommune, men også for Finnskogen som besøksmål. Et solid gjennomført forprosjekt i har konkludert med målet om å «utvikle Svullrya til et aktivt og attraktivt sted å bo, arbeide og besøke». Det er beskrevet 7 hovedaktiviteter for et 2-årig hovedprosjekt som omfatter

33 Sak 143/17 prosesser for opprusting av sentrum, informasjon/markedsføring, bruk av gamle hus og bygging av nye, inkl. nytt Norsk Skogfinsk Museum, kommunikasjoner og kunst/utsmykking. Kommunen ønsker en prosjektleder på heltid i to år for å koordinere delprosjekt/aktivitet, samt tilskudd til innleie av ekstra kompetanse/konsulenthjelp. De søker om 1,277 mill., altså langt utover maksimal tildeling fra støtteordninga, som er på kr Prosjektet på Svullrya vurderes som viktig for befolkningen på Finnskogen, da det vil øke attraktiviteten både for lokalbefolkning og tilreisende. Det er i tråd med måla for støtteordninga, og gir samtidig muligheten for å følge opp det gjennomførte forprosjektet innen stedsutvikling. Det kan likevel ikke tildeles mer enn kr i tilskudd, jf. kriteriene. Grue kommune må derfor utarbeide en revidert prosjekt- og aktivitetsplan med tilhørende budsjett, basert på det tildelte tilskuddet. Det presiseres i forbindelse med dette at tilskuddet bare kan gå til prosjektledelse og prosesser, ikke til fysiske tiltak som skal gjennomføres. Da fylkesvegen er et sentralt bindeledd for Svullrya, er det viktig å se dette prosjektet i sammenheng med at det også innstilles på å innvilge planleggingsmidler til Grue kommune fra FVmidlene. Eidskog kommune Magnor sentrum Eidskog kommune har jobbet systematisk med stedsutvikling både på Skotterud og Magnor i mange år. De har nå sendt en søknad om å videreutvikle Magnor med gjennomføring av det som ikke er ferdigstilt. Det dreier seg om mange fysiske tiltak, slik som flomverk i sentrum, gang- /sykkelbru, forvaltning av og tilgjengelighet til Vrangselva, Vektervegen (tur-/sykkelsti fra Sverige gjennom kommunen), tomme næringslokaler osv. Prosjektet er stipulert til 1 mill. kroner, hvorav det meste er tenkt brukt til arbeidsledelse. Budsjettet er ikke detaljert. Finansieringsplanen er heller ikke detaljert, men kommunens andel er stipulert til Det presiseres samtidig i søknaden at «kommunen har ingen frie midler pr. i dag». Det er Magnor Næringshage som forutsettes å ha prosjektledelsen, ikke kommuneadministrasjonen. Det er sjølsagt ønskelig å videreføre arbeidet på Magnor, men det er i søknaden ikke tydelig hvordan kommunen vil prioritere prosjektet når det gjelder finansiering og organisering. Prosjektbeskrivelsen er også uklar, og det går ikke fram hvordan de fysiske tiltaka som prosjektet omfatter skal gjennomføres når ikke tilskuddsmidler kan brukes på dette. Med bakgrunn i dette prioriteres ikke søknaden fra Eidskog kommune. Bruk av FV-midler til «uspesifisert stedsutvikling» for 2016 og 2017 På Skotterud i Eidskog, Sand i Nord-Odal og i Engerdal sentrum er det nå gjennomført opprusting av fylkesvegen med nye bussløsninger (busslommer/-terminaler, rundkjøringer). Felles for alle de tre prosjektene er at selv om man har oppnådd mye innenfor forholdsvis lav kostnad i tettstedene, mangler tilbud for dem som venter på bussen. Det vurderes derfor at fylkeskommunen bør sikre en god avslutning av prosjektene gjennom å innvilge tilskudd til leskur. Universell utforming er nå standard, og må legges til grunn ved etablering eller oppgradering av holdeplasser og busskur. For Skotterud og Sand foreslås midler til leskur finansiert fra de «uspesifiserte stedsutviklingsmidlene» for

34 Sak 143/17 Engerdal sentrum prioriteres ikke nå, men det vises til at det for neste fylkesvegperiode er avsatt 4 mill. kroner til videre miljøtiltak. Leskur i Engerdal bør vurderes dekket innenfor disse miljøtiltaka. Når det gjelder videre sentrumsutvikling, vil det i arbeidet med Svullrya i Grue og Drevsjø i Engerdal være behov for planleggingsmidler for å utvikle helhetlige løsninger knyttet til fylkesvegen. Det er ikke avsatt midler til nye konkrete tiltak innenfor fylkesvegprogrammet for disse stedene, men like viktig er planlegging av drifts- og vedlikeholdstiltak. For Svullrya har det gjennomførte forprosjektet for stedsutvikling avdekket en rekke lokale tiltak som vil berøre fylkesvegen. På Drevsjø er det i dag en svært kaotisk og farlig trafikksituasjon. Den sentrale bussplassen, som er omstigingsplass både for skolebuss, rutebuss og taxi, ligger inne på en privat eiendom og er samtidig parkeringsplass for butikken og kaféen. Her handler det om å skissere nye og trafikksikre løsninger i samtale med en positivt innstilt grunneier som erkjenner utfordringene. Dette vil kunne inngå i den jobben som kommunen nå igangsetter med grendene, med stort fokus på Drevsjø. For begge disse stedene vurderes derfor at det bør tildeles tilskudd til utarbeiding av en omforent skisse, som kan bidra til å koordinere ulike aktørers tiltak med avkjørsler og plasser, gang- /sykkeltrafikk og stier, bussløsninger, kabler og VA-nett, skilting og utsmykking. Det må inngås avtaler med alle kommunene som tildeles FV-midler før disse kan overføres. Det brukes gjeldende standardavtaler for enten prosess og/eller gjennomføring. I tillegg til disse tiltaka er det behov for at fylkeskommunen i rollen som vegeier setter i gang et kartleggingsprosjekt for å sikre viktige regionale kulturminneverdier (veier, bruer ol.). Dette vil omfatte systematisering og implementering av eksisterende kunnskap i videre forvaltning og drift, men vil også kunne bli et redskap i en revisjon av kulturvernplanen for Hedmark. Det vurderes derfor at det bør settes av kr til å starte opp et slikt prosjekt. Arbeidet gjennomføres som et samarbeid mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen. Videre arbeid med steds- og lokalsamfunnsutvikling Kriteriene for støtteordninga med tilskudd til lokalsamfunnsutvikling, som bygger på oppdragsbrevet for de regionale utviklingsmidlene, gjør at arbeidet med slik utvikling nå får et klarere distriktsfokus. Dette er også i samsvar med prioriteringa i regional planstrategi. Svullrya og Drevsjø er eksempler på steder som også er koplet til reiseliv og besøksnæring. Denne koplinga mellom attraktivitet for lokalbefolkningen og besøksnæringene er viktig. For videre bruk av «uspesifiserte stedsutviklingsmidler» kan det derfor bli aktuelt å prioritere planlegging og tiltak knyttet til reiseliv (f.eks. rasteplasser/infoplasser og skilting), i tillegg til andre viktige prosjekt i kommunene. Fylkesrådets konklusjon Fra støtteordninga for «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» prioriteres følgende søknader: Kommune Prosjektsøknad på RU-midler Tilskudd Åmot Inkludering av målgrupper i Åmot kommune (knytta til

35 Sak 143/17 arrangement) Os Helhetlig utvikling av Os sentrum Engerdal Et inkluderende og attraktivt Engerdal Grue Stedsutvikling Svullrya Grue Finnskog - hovedprosjekt Nord-Odal Sand et inkluderende tettsted Eidskog Sentrumsutvikling Magnor del 2 - Sum Nord-Odal kommune har i søknaden inkludert utgifter til det ordinære kommuneplanarbeidet. Denne delen må kommunen selv ta ansvaret for, og tilskuddet reduseres derfor til kr Det vil likevel kunne bidra til et prosjekt som kan sikre en videreføring og konkretisering av samarbeidet om videreutviklingen av Sand, men forutsetter en revidert prosjektplan/budsjett fra kommunen. Eidskog kommune sin søknad for Magnor synes uferdig, og det er ikke tydelig hvordan kommunen vil prioritere prosjektet opp mot kommunale planer, finansiering og organisering. Prosjektet omfatter dessuten bare fysiske investeringer, som ikke kan støttes, jf. kriteriene for støtteordninga. Med denne bakgrunnen, og begrensede midler til lokalsamfunnsutvikling, avslås søknaden fra Eidskog. De tre resterende søknadene kan omfattes av andre fylkeskommunale støtteordninger, og de aktuelle kommunene bes om å søke på disse i stedet. Fylkesvegmidlene til uspesifisert stedsutvikling fordeles slik for : Kommune Sted/prosjekt tildeling av FV-midler Tilskudd Nord-Odal Leskur på nybygd bussløsning ved rådhuset Eidskog Leskur på ny bussterminal i Skotterud sentrum Grue Skisse for fylkesvegrelaterte tiltak i Svullrya sentrum Engerdal Skisseprosjekt knutepunkt/bussplass på Drevsjø Flere Fylkesvegrelaterte kulturminner oppstart kunnskapsprosjekt Sum

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Solvår Kolåseter SAK 144/17 Foreningen Osloregionens Europakontor (ORE) - valg av representant til styret Saksnr.: Utvalg Møtedato 144/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune oppnevner følgende representant til styret i Foreningen Osloregionens Europakontor: Aasa Gjestvang Valget gjelder for perioden Vedlegg: - Vedtekter for foreningen Osloregionens Europakontor Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

37 Sak 144/17 Saksutredning Foreningen Osloregionens Europakontor (ORE) - valg av representant til styret Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 45/16. Innledning og bakgrunn Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Drammen, Skedsmo, Hamar, Ringsaker, Stange, Løten, Øvre Eiker, Kongsberg, Flesberg, Tinn, Lillehammer. Kunnskapsinstitusjoner: Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus Fylkeskommuner: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold Osloregionens Europakontor skal profilere Osloregionen og medlemmene overfor aktuelle europeiske miljøer, samarbeidspartnere og beslutningstakere. Kontoret skal også bidra til kompetanseheving, prosjektutvikling og profilering og sørge for økt deltakelse i EU/EØS-programmer. Kontoret skal videre legge til rette for god samfunnsutvikling ved å koble medlemmene til europeiske prosesser som fører til innovasjon og verdiskaping i regionen. Saksopplysninger fakta I protokollen fra årsmøte i Osloregionenes Europakontor den 2. juni sak 14/17 Valg ble det lagt inn følgende kommentar: - Årsmøte oppfordrer til at de medlemmer som ikke ennå ikke har oppnevnt personer til styret, oppnevner menn for å sikre kjønnsbalansen i styresammensetningen. Det ble også vedtatt at Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune bytter plass i styret. Aasa Gjestvang har vært vararepresentant til styret fram til nå. I følge vedtektene skal styret bestå av syv representanter, inkludert leder og nestleder, og settes sammen slik at tre fylkeskommuner, tre kommuner og en kunnskapsinstitusjon er representert. Oslo skal være representert blant kommunene. Det skal, innen samme kategori, velges personlig varamedlem til hvert styremedlem. Representantene velges for en periode på 2 år, og på en slik måte at ikke alle byttes ut samtidig. Forvaltningen av foreningen hører under styret. Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten og holde seg orientert om Foreningens økonomiske stilling og skal påse at dens virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig.

38 Sak 144/17 Styret i ORE består i dag av: Faste: Vara: Periode Akershus FK: Anette Solli, styreleder Telemark FK: Hans Edvard Askjer ( ) Oslo kommune: Marte Ingul, nestleder Oslo kommune: Erna Ansnes ( ) Østfold FK: Siv Henriette Jacobsen Oppland FK: ( ) Ringsaker kommune: Anita Ihle Steen Kongsberg kommune: Anne Sand ( ) HSN: Pål Augestad HiOA: Anne Ullmann ( ) Hedmark FK: Vestfold FK: ( ) Skedsmo kommune: Drammen kommune: ( ) Konklusjon Hedmark fylkeskommune skal nå velge representant til styret for perioden

39 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 145/17 Klage på avslag om tilskudd til profesjonell musikk - Bernt Ola Volungholen Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemnd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klage på avslag om støtte til Konsert i Kvennstugua i Vallset. Vedlegg: Klage, datert Svarbrev fra Hedmark fylkeskommune, datert Søknad fra Kari E. Bekken på vegne av Bernt Ola Volungholen, datert Retningslinjer for profesjonell musikk, kunngjort på hedmark.org Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

40 Sak 145/17 Saksutredning Klage på avslag om tilskudd til profesjonell musikk - Bernt Ola Volungholen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune opprettet i 2017 en ny tilskuddsordning for profesjonell musikk, søknadsfristen var satt til 1. april. Kari E. Bekken sendte 29. mars 2017 på vegne av Bernt Ola Volungholen en søknad til en konsert i Vallset. Hedmark fylkeskommune avslo søknaden og vedtaket ble påklaget i brev av Klagen er innkommet innen 3 ukers fristen i henhold til reglene i Forvaltningslovens 29, kapittel 6. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune opprettet våren 2017 en ny tilskuddsordning for profesjonell musikk. I kriteriene står det under krav til søker: Søker må bo, ha tilknytning eller forankre produksjonen i Hedmark. Søker må være en del av det profesjonelle musikkmiljøet med tilknytning til Hedmark Søker må være registrerte med eget organisasjonsnummer. Alle søknadene ble vurdert av en egen komite med musikkfaglig kompetanse. Det kom inn i alt 41 søknader med samlet søknadsbeløp på kr 12,6 mill. og med kr 2,5mill til fordeling. Kari E. Bekken, prosjektleder sendte 29. mars 2017, en søknad om tilskudd på vegne av Bernt Ola Volungholen. Søknaden inneholder beskrivelse av hans ønske om å holde en konsert i Kvennstugua i Vallset, samt å utvikle Kvennstugua som konsertarena. Søknaden inneholder også en utdyping av egen CV, solistenes CV og en liste over musikere. I søknaden oppgis følgende som medvirkende: Mjøsmusikk stiller med utvidet besetning på 17 mann, deltakerliste med navn foreligger. RingsakerOperaens kor Bernt Ola Volungholen, Sofie Elkjæer Jensen, og Tone Hummelvold. Dirigent Håkon Nysted Arrangementsapparatet til kulturstiene i Vallset (Parkeringsvakter, publikumsverter, osv). CV for Bernt Ola Volungholen, var vedlagt søknaden. For de øvrige musikerne var ikke tilhørighet til Hedmark omtalt. Derimot kommer det fram via vedlagte CVer at solistene og dirigent ikke har tilknytning til musikkmiljøet i regionen. Fylkesrådet avslo derfor søknaden med begrunnelse om at prosjektets deltakere har liten tilknytning til Hedmark.

41 Sak 145/17 I brev av 13. juni hvor vedtaket påklages, legges det fram nye opplysninger som viser at Mjøsmusikk har tyngdepunkt i Hedmark med forretningsadresse i Moelv. Det vises også til en oversikt over musikernes tilknytning til Hedmark. I tillegg trekkes Volungholen selv fram som hedmarking, sammen med RingsakerOperaen, Vallsetstiene og Kvennstugua. Søker mener derfor at kravet om tilknytning til Hedmark er oppfylt. Vurderinger Ved opprettelsen av tilskuddsordningen ble det vektlagt at ordning skal fremme fylkets profesjonelle utøvende musikere. Tilknytning til regionen er derfor spesifisert i utlysningene og kriteriene. Med bakgrunn i de mange innkomne søknadene, har komiteen som vurderte søknaden forholdt seg til de opplysninger som framkom av søknaden. I søknaden er det Bernt Ola Volungholen som det opplyses om at er fra Hedmark. Det vises til hans tilknytning til Vallset og Kvennstugua. Dirigent og øvrige solister har ingen tilknytning til Hedmark. I klagebrev redegjøres det for at flere av de profesjonelle musikerne har tilknytning til Hedmark. De nye opplysningene gir derfor prosjektet større tilknytning til Hedmark. RingsakerOperaen sitt kor er vurdert til og ikke å være et profesjonelt kor. Korets tilknytning til Hedmark vektlegges derfor ikke i denne tilskuddsordningen. De nye opplysningene gir prosjektet større forankring til Hedmark. Men med begrensede midler, og 41 innkomne søknader, har gjort at en må prioritere strengt mellom hvilke prosjekt som tildeles midler. Det har medført at flere interessante søknader ikke har nådd opp i konkurransen om midler. Fylkesrådet ser at klagen inneholder nye opplysninger, men finner allikevel ikke å kunne etterkomme klagen. Konklusjon Fylkesrådet foreslår at klagen på avslag om støtte til konsert i Kvennstugua i Vallset opprettholdes.

42 Sak 146/17 Saknr. 17/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 146/17 Klage - Avslag på søknad om tilskudd til profesjonell musikk - Ellen Andrea Wang Saksnr.: Utvalg Møtedato 146/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Ellen Andrea Wang, siden prosjektet viser til et internasjonalt prosjekt med svak kobling til Hedmark. Vedtak om avslag opprettholdes. Vedlegg: Klage Ellen Andrea Wang Søknad fra Ellen Andrea Wang Prosjektbeskrivelse Svar på søknaden Retningslinjer for tilskudd til profesjonell musikk Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

43 Sak 146/17 Saksutredning Klage - Avslag på søknad om tilskudd til profesjonell musikk - Ellen Andrea Wang Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune opprettet i 2017 en ny tilskuddsordning for profesjonell musikk, søknadsfristen var satt til 1. april og skulle leveres elektronisk. Søknad fra Ellen Andrea Wang er mottatt og innenfor søknadsfrist. Søknaden var på kr og prosjektene hadde en budsjettert totalkostnad på kr Det ble registrert total 41 søknader på tilskuddsordningene om til sammen 12,6 millioner, mens summen til fordeling var på kr 2,5 millioner. Alle søknader ble vurdert av et eksternt musikkfaglig råd. Med bakgrunn i dette gjorde fylkesrådet til Hedmark fylkeskommune sine politiske valg og fattet i møte 22. mai 2017 vedtak om tilskudd til 10 av 41 søkere. Søknaden til Søknaden fra Ellen Andrea Wang fikk ikke innvilget tilskudd mottar Hedmark fylkeskommune en klage på avslaget. Klagen er innkommet etter 3 ukers fristen i henhold til reglene i Forvaltningslovens 29, kapittel 6. Klagen er sendt etter dialog med fylkessjef for kultur, bibliotek og kompetanse og blir derfor vurdert som en ordinær klage. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune opprettet i 2017 en ny tilskuddsordning for profesjonell musikk. I kriteriene står det under krav til søker: Søker må bo, ha tilknytning eller forankre produksjonen i Hedmark. Søker må være en del av det profesjonelle musikkmiljøet med tilknytning til Hedmark Søker må være registrerte med eget organisasjonsnummer. Klagen er sendt 1. august og etter utløpt tre ukers klagefrist, men på grunn av ferieavvikling blir klagen behandlet som en ordinær klage. I klagen oppgir Wang at hun mener hun tilfredsstiller alle krav i retningslinjene (Klagebrev ligger vedlagt saken). 1. Profesjonalitet 2. Hun bor i Hedmark 3. Søknad med prosjektbeskrivelse, tidsplan, budsjett og CV Klageren reagerer på begrunnelsen som er gitt på avslaget som var følgende:

44 Sak 146/17 Et internasjonalt prosjekt med hovedvekt på internasjonale musikere. Søknaden avslås på grunn av for svak kobling til Hedmark. Hun opplyser at hun det siste året har bodd i Ottestad og føler derfor en sterk tilknytning til Hedmark. Søknaden til Ellen Andrea Wang er datert som var innenfor søknadsfristen. Hun søkte om kr av et totalbudsjett på kr Søknaden inneholder hele tre deler: 1. Kontrabass i møte med vokal. Handler mye om egenutvikling og er fordypning av tematikken fra egen masteroppgave. 2. Ellen Andrea Wang trio handler om å utvikle soundet og det musikalske uttrykket ved å spille konserter, bli mer samspilt, tryggere på hverandre og dermed spille bedre. 3. Pixel ønsker å videreutvikle samspillet og uttrykket i instrumentasjonen. Søknaden viser en oversikt over konserter som skal avholdes i løpet av høsten En av konsertene er i Hamar kulturhus, de øvrige konsertene avholdes i resten av landet og i Norge, Sverige, Tyskland, Nederland, Skottland og England. Søknaden inneholder en omfattende CV for Ellen Andrea Wang og en litt enklere for hennes medmusikere. Det viser skolerte musikere med omfattende bakgrunn som utøvende musikere. Det vises ikke til noen forbindelse mellom musikerne og Hedmark ut over at Ellen Andrea Wang er bosatt i Ottestad, Stange. Det vedlagte budsjettet viser kostnader på til sammen kr til fordyping og turnévirksomhet i Norge og Sverige inkludert musikerhonorar, leiebil, flybilletter, overnatting og bespisning. Vurderinger Ved opprettelsen av tilskuddsordningen var det vektlagt at dette skulle være en ordning til fremme for fylkets profesjonelt utøvende musikere. Tilknytning til regionen er derfor spesifisert i utlysningene og kriteriene. Ellen Andrea Wang sin søknad er delt i tre deler. Den første er egenutvikling/fordypning og kan passe for en ordning med kunstnerstipend. Den andre delen var Ellen Andrea Wang Trio som vil forsterke samspillet og holde konserter. Den tredje delen var med Pixel som i likhet med trioen vil forsterke samspillet og holde konserter. I avslaget er følgende vurderinger gjort: Et internasjonalt prosjekt med hovedvekt på internasjonale musikere. Søknaden avslås på grunn av for svak kobling til Hedmark. Både Ellen Andrea Wang og musikere er skolerte og har omfattende CV er. Ellen Andrea Wang er bosatt i Ottestad, men søknaden som lå til grunn for vurderingen viste ikke til noen av de andre musikernes tilknytning til Hedmark. Det ble derfor vurdert til at prosjektene

45 Sak 146/17 hadde lav tilknytning til Hedmark. I klagen fremkommer det at en av de andre musikerne i hennes trio er bosatt i Hedmark, men det opplyses ikke om hvem av medmusikantene det er, eller hvor i Hedmark musikeren bor. Hedmark fylkeskommune hadde avsatt 2.5 millioner til profesjonell musikk i Totalt ble det søkt om 12,6 millioner fra 41 søkere. Det måtte derfor prioriteres strengt. Prosjektet til Ellen Andrea Wang ble ikke innstilt med tilskudd. Fylkesrådet kan ikke se at det har kommet inn opplysninger som gjør at klagen bør etterkommes. Konklusjon Fylkesrådet foreslår at klagen fra Ellen Andrea Wang ikke imøtekommes, og oversendes til Felles klagenemnd for endelig avgjørelse.

46 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Thomas Breen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

47 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 139/17 17/4353 Etablering av tilskuddsordning for folkehelsetiltak 140/17 17/2640 Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering 141/17 17/4457 Vegpådriver for skogbruket i Glåmdalsregionen og Kornskole i Odalen Tildeling av RK-midler 142/17 17/5669 Igangsettingav ekstra klasse landbrukskurs for voksne på Jønsberg /17 17/1724 Steds- og lokalsamfunnsutvikling - Tilskudd til kommunenes arbeid 144/17 17/4883 Foreningen Osloregionens Europakontor (ORE) - valg av representant til styret 145/17 17/5604 Klage på avslag om tilskudd til profesjonell musikk - Bernt Ola Volungholen 146/17 17/5621 Klage - Avslag på søknad om tilskudd til profesjonell musikk - Ellen Andrea Wang

48 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

49 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 139/17 Etablering av tilskuddsordning for folkehelsetiltak Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det etableres to tilskuddsordninger for folkehelsearbeid: 1. Tilskuddsordning «Påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Fylkesrådet tildeler midlene i egen sak. 2. Tilskuddsordning «Enkelt å velge sunt» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt. Tilskuddsordningene lyses ut sammen med andre tilskuddsordninger på fylkeskommunens nettside. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Det etableres to tilskuddsordninger for folkehelsearbeid: 1. Tilskuddsordning «Påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Fylkesrådet tildeler midlene i egen sak. 2. Tilskuddsordning «Enkelt å velge sunt» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt. Tilskuddsordningene lyses ut sammen med andre tilskuddsordninger på fylkeskommunens nettside.

50 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 140/17 Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vurderer at prosjektet «Økt innovasjonskraft i Elverum regionen» ikke er tilstrekkelig forankret i aktuelle bedrifter, og at egenfinansieringen som framgår av søknaden er for lav. Fylkesrådet finner på bakgrunn av dette ikke å kunne støtte prosjektet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vurderer at prosjektet «Økt innovasjonskraft i Elverum regionen» ikke er tilstrekkelig forankret i aktuelle bedrifter, og at egenfinansieringen som framgår av søknaden er for lav. Fylkesrådet finner på bakgrunn av dette ikke å kunne støtte prosjektet.

51 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 141/17 Vegpådriver for skogbruket i Glåmdalsregionen og Kornskole i Odalen Tildeling av RKmidler Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner omsøkte tiltak å være innenfor kriteriene for midler til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midler). Fylkesrådet understreker viktigheten av å styrke kompetansen i både skog- og jordbruket slik at en kan oppnå en økning i produksjonen i tiden framover. Det innvilges RK-midler av 2017-bevilgningen til: Grue kommune, Rådhusplassen 2, 2260 Kirkenær innvilges inntil kr til prosjektet «Veipådriver for Glåmdalsregionen», opprusting av skogsbilveger. Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 10% av godkjente kostnader. Sør-Odal kommune, landbrukskontoret, Øgardsvn.2, 2100 Skarnes innvilges inntil kr til prosjektet «Kornskole 2017». Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 44% av godkjente kostnader. Totalramme for RK-midlene i 2017 er kr , og tildeles som følge av jordbruksoppgjøret. I tillegg til tidligere vedtatte tilsagn, og totalt kr i denne saken, er gjenstående midler i 2017 kr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet finner omsøkte tiltak å være innenfor kriteriene for midler til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midler). Fylkesrådet understreker viktigheten av å styrke kompetansen i både skog- og jordbruket slik at en kan oppnå en økning i produksjonen i tiden framover. Det innvilges RK-midler av 2017-bevilgningen til: Grue kommune, Rådhusplassen 2, 2260 Kirkenær innvilges inntil kr til prosjektet «Veipådriver for Glåmdalsregionen», opprusting av skogsbilveger. Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 10% av godkjente kostnader.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sør-Odal kommune, landbrukskontoret, Øgardsvn.2, 2100 Skarnes innvilges inntil kr til prosjektet «Kornskole 2017». Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 44% av godkjente kostnader. Totalramme for RK-midlene i 2017 er kr , og tildeles som følge av jordbruksoppgjøret. I tillegg til tidligere vedtatte tilsagn, og totalt kr i denne saken, er gjenstående midler i 2017 kr

53 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 142/17 Igangsettingav ekstra klasse landbrukskurs for voksne på Jønsberg Fylkesrådet innstilling til vedtak: Tilbudet om landbrukskurs for voksne er viktig for å sikre agronomkompetanse i landbruksnæringa. På bakgrunn av den store søkningen til kurset som startes opp ved Jønsberg videregående skole i høst, bevilger fylkesrådet midler til en ekstra klasse. Jønsberg videregående skole innvilges inntil kr fra fylkesrådets disposisjonspost, til oppstart og gjennomføring av en ekstra klasse for landbrukskurs for voksne Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Næring og nyskaping, ansvar 11607, tjeneste 6110 som styrkes med en overføring på kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Tilsagnet gis i sin helhet fra 2017-midler, og etter denne overføringen gjenstår kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tilbudet om landbrukskurs for voksne er viktig for å sikre agronomkompetanse i landbruksnæringa. På bakgrunn av den store søkningen til kurset som startes opp ved Jønsberg videregående skole i høst, bevilger fylkesrådet midler til en ekstra klasse. Jønsberg videregående skole innvilges inntil kr fra fylkesrådets disposisjonspost, til oppstart og gjennomføring av en ekstra klasse for landbrukskurs for voksne Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Næring og nyskaping, ansvar 11607, tjeneste 6110 som styrkes med en overføring på kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Tilsagnet gis i sin helhet fra 2017-midler, og etter denne overføringen gjenstår kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost.

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 143/17 Steds- og lokalsamfunnsutvikling - Tilskudd til kommunenes arbeid Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har behandlet tildelingene av midler til lokalsamfunns- og stedsutvikling i Hedmark samlet for 2017, og har fattet følgende vedtak: 1. Fylkesrådet finner at følgende prosjekter tildeles tilskudd fra støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» i 2017, med følgende beløp: Åmot kommune, Inkludering av målgrupper i Åmot kommune, inntil kr Os kommune, Helhetlig utvikling av Os sentrum, inntil kr Grue kommune, Stedsutvikling Svullrya Grue Finnskog hovedprosjekt, inntil kr Engerdal kommune, Et inkluderende og attraktivt Engerdal, inntil kr Nord-Odal kommune, Sand et inkluderende tettsted, inntil kr Søknaden fra Eidskog kommune avslås, da den ikke faller inn under kriteriene for støtteordninga. Tilskuddene er finansiert av avsatte midler fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Forutsetninger for tildelingene og standardvilkår som gjelder for prosjektene vil gå fram av tilsagnsbreva med vedlegg. 2. Fylkesrådet fordeler fylkesvegmidlene til uspesifisert stedsutvikling 2016/2017 slik: Nord-Odal kommune til Leskur på nybygd bussløsning ved rådhuset med kr Eidskog kommune til Leskur på ny bussterminal i Skotterud sentrum med kr Grue kommune til Skisse fylkesvegrelaterte tiltak Svullrya sentrum med kr Engerdal kommune til Skisseprosjekt knutepunkt/bussplass på Drevsjø med kr Oppstart av prosjektet Fylkesvegrelaterte kulturminner med kr Det forutsettes at det inngås relevante avtaler med de respektive kommunene som grunnlag for overføring av midlene. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt.

55 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Vedtak: Fylkesrådet har behandlet tildelingene av midler til lokalsamfunns- og stedsutvikling i Hedmark samlet for 2017, og har fattet følgende vedtak: 1. Fylkesrådet finner at følgende prosjekter tildeles tilskudd fra støtteordninga «Inkluderende og attraktive lokalsamfunn» i 2017, med følgende beløp: Åmot kommune, Inkludering av målgrupper i Åmot kommune, inntil kr Os kommune, Helhetlig utvikling av Os sentrum, inntil kr Grue kommune, Stedsutvikling Svullrya Grue Finnskog hovedprosjekt, inntil kr Engerdal kommune, Et inkluderende og attraktivt Engerdal, inntil kr Nord-Odal kommune, Sand et inkluderende tettsted, inntil kr Søknaden fra Eidskog kommune avslås, da den ikke faller inn under kriteriene for støtteordninga. Tilskuddene er finansiert av avsatte midler fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Forutsetninger for tildelingene og standardvilkår som gjelder for prosjektene vil gå fram av tilsagnsbreva med vedlegg. 2. Fylkesrådet fordeler fylkesvegmidlene til uspesifisert stedsutvikling 2016/2017 slik: Nord-Odal kommune til Leskur på nybygd bussløsning ved rådhuset med kr Eidskog kommune til Leskur på ny bussterminal i Skotterud sentrum med kr Grue kommune til Skisse fylkesvegrelaterte tiltak Svullrya sentrum med kr Engerdal kommune til Skisseprosjekt knutepunkt/bussplass på Drevsjø med kr Oppstart av prosjektet Fylkesvegrelaterte kulturminner med kr Det forutsettes at det inngås relevante avtaler med de respektive kommunene som grunnlag for overføring av midlene. SAK 144/17

56 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Foreningen Osloregionens Europakontor (ORE) - valg av representant til styret Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune oppnevner følgende representant til styret i Foreningen Osloregionens Europakontor: Aasa Gjestvang Valget gjelder for perioden Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkeskommune oppnevner følgende representant til styret i Foreningen Osloregionens Europakontor: Aasa Gjestvang Valget gjelder for perioden

57 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 145/17 Klage på avslag om tilskudd til profesjonell musikk - Bernt Ola Volungholen Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemnd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klage på avslag om støtte til Konsert i Kvennstugua i Vallset. Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen var inhabil i sak 89/17, (Tilskuddsordning for profesjonell musikk, 2017), jf. fvl. 6 andre ledd. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært han inhabil i sak 145/17, jf. fvl. 6 andre ledd. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemnd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klage på avslag om støtte til Konsert i Kvennstugua i Vallset.

58 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 146/17 Klage - Avslag på søknad om tilskudd til profesjonell musikk - Ellen Andrea Wang Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Ellen Andrea Wang, siden prosjektet viser til et internasjonalt prosjekt med svak kobling til Hedmark. Vedtak om avslag opprettholdes. Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen var inhabil i sak 89/17, (Tilskuddsordning for profesjonell musikk, 2017), jf. fvl. 6 andre ledd. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært han inhabil i sak 146/17, jf. fvl. 6 andre ledd. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Ellen Andrea Wang, siden prosjektet viser til et internasjonalt prosjekt med svak kobling til Hedmark. Vedtak om avslag opprettholdes. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

59 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 137/17 16/13085 Høyskoletilbudet i Fjellregionen - bevilgning av tilskudd 138/17 17/4990 Prosjektet Kongsvinger som Høgskoleby - bevilgning til Kongsvinger kommune

61 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 137/17 Høyskoletilbudet i Fjellregionen - bevilgning av tilskudd Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger til sammen kr til Regionrådet i Fjellregionen ved Tynset studieog høgskolesenter på følgende måte: a. Kr til oppgradering av utstyr i forbindelse iverksetting av utdanningstilbud bl a i tilknytning til opprettelsen av helsearkiv. Tilskuddet forutsetter samarbeid med Nord-Østerdal videregående skole. b. Kr til utvikling av pilot vedrørende treårig prosjekt innen helse- og omsorgssektoren med særlig fokus på sykepleierutdanning. Det forutsettes at dette skjer i et partnerskap mellom fylkesrådet, Regionrådet for Fjellregionen, Tynset studie- og høgskolesenter og Høgskolen i Innlandet. Fylkesrådet finner at prosjektet er forenlig med overordnet mål i Regional planstrategi , og med Hedmark fylkeskommune sin satsing på kompetanseheving i Hedmark. Beløpet belastes ansvar tjeneste 6200 prosjektnummer 3023 Utvikling av høgskoletilbud som dermed er redusert til kr Behandling: Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage gjorde oppmerksom på at det var brukt feil konto for hvor beløpet belastes. Det riktige er ansvar tjeneste 6900 prosjektnummer Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger til sammen kr til Regionrådet i Fjellregionen ved Tynset studieog høgskolesenter på følgende måte: a. Kr til oppgradering av utstyr i forbindelse iverksetting av utdanningstilbud bl a i tilknytning til opprettelsen av helsearkiv. Tilskuddet forutsetter samarbeid med Nord-Østerdal videregående skole. b. Kr til utvikling av pilot vedrørende treårig prosjekt innen helse- og omsorgssektoren med særlig fokus på sykepleierutdanning. Det forutsettes at dette skjer i et partnerskap mellom fylkesrådet, Regionrådet for Fjellregionen, Tynset studie- og høgskolesenter og Høgskolen i Innlandet.

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet finner at prosjektet er forenlig med overordnet mål i Regional planstrategi , og med Hedmark fylkeskommune sin satsing på kompetanseheving i Hedmark. Beløpet belastes ansvar tjeneste 6900 prosjektnummer 3023 Utvikling av høgskoletilbud som dermed er redusert til kr

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 138/17 Prosjektet Kongsvinger som Høgskoleby - bevilgning til Kongsvinger kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr 1,2 millioner til Kongsvinger kommune sitt prosjekt Kongsvinger som Høgskoleby med ambisjoner om å utvikle sterke fagmiljøer innen bioøkonomi, helse, IKT/analyse/regnskap og bygg-relaterte ingeniørfag. Fylkesrådet finner at prosjektet er forenlig med overordnet mål i Regional planstrategi , og med Hedmark fylkeskommune sin satsing på kompetanseheving i Hedmark. Beløpet belastes ansvar tjeneste 6200 prosjektnummer 3023 Utvikling av høgskoletilbud. Behandling: Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage gjorde oppmerksom på at det var brukt feil konto for hvor beløpet belastes. Det riktige er ansvar tjeneste 6900 prosjektnummer Votering: Fylkesrådets innstiling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger kr 1,2 millioner til Kongsvinger kommune sitt prosjekt Kongsvinger som Høgskoleby med ambisjoner om å utvikle sterke fagmiljøer innen bioøkonomi, helse, IKT/analyse/regnskap og bygg-relaterte ingeniørfag. Fylkesrådet finner at prosjektet er forenlig med overordnet mål i Regional planstrategi , og med Hedmark fylkeskommune sin satsing på kompetanseheving i Hedmark. Beløpet belastes ansvar tjeneste 6900 prosjektnummer 3023 Utvikling av høgskoletilbud. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

64 Saknr. 17/ Saksbehandler: Randi Wahlsten Etablering av tilskuddsordning for folkehelsetiltak Innstilling til vedtak: Det etableres to tilskuddsordninger for folkehelsearbeid: 1. Tilskuddsordning «Påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Fylkesrådet tildeler midlene i egen sak. 2. Tilskuddsordning «Enkelt å velge sunt» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt. Tilskuddsordningene lyses ut sammen med andre tilskuddsordninger på fylkeskommunens nettside. Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

65 Saksutredning Etablering av tilskuddsordning for folkehelsetiltak Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunen arbeider for å påvirke befolkningens helseutvikling positivt. Gjennom en årrekke er det gitt tilskudd til kommuner og frivillige organisasjoner for å styrke folkehelsearbeidet. For å sikre alle lik tilgang til å søke om midler til folkehelsetiltak er det nå ønskelig å opprette to tilskuddsordninger for folkehelse hvor midler lyses ut sammen med fylkeskommunens øvrige tilskudd. Bakgrunn Fylkeskommunale midler til kommuner I tidsperioden 2006 til 2012 tildelte Hedmark fylkeskommune kr i årlig tilskudd til kommuner som ønsket å delta i partnerskap for folkehelse i Hedmark. Tilskuddsordningen ble etablert for å stimulere kommunenes folkehelsearbeid og for å fylle Helsedirektoratets krav om organisering av partnerskapsmodell med kommunene. Å understøtte kommunenes folkehelsearbeid var satt som en av forutsetningene for å kunne konkurrere om statlige folkehelsemidler. Det fylkeskommunale tilskuddet til kommunene opphørte da folkehelseloven trådte i kraft 2012 og kommunene fikk eget ansvar for folkehelsearbeidet sammen med tildeling av ressurser i sine rammetilskudd. Etter dette er midler fra folkehelsebudsjettet tildelt etter søknad uten faste søknadsfrister. Midlene har vært øremerket til prosjekter med fokus på å prøve ut organisatoriske endringer, tverrsektorielle samhandlingstiltak, endre og styrke praksis, utvikle noe eget, eller prøve ut nye arbeidsmodeller. Søknadsbeløp på under kr er behandlet administrativt og søknadsbeløp på over kr er behandlet i fylkesrådet. Muligheten til å søke om tilskudd har blitt formidlet til kommuner i tilknytning til ulike fagkonferanser, nyhetsbrev, faglige samarbeidsarenaer og ulike fagnettverk. Statlige midler til frivillige organisasjoner I tidsperioden ble statlige lavterskelmidler fra post 719 i statsbudsjettet fordelt til frivillige organisasjoner via fylkeskommunene. Muligheten til å søke ble annonsert i lokalavisene. Samlet sak om tildelingen ble årlig behandlet i fylkesrådet. Ordningen ble avviklet i 2015 da midlene ble fordelt til andre poster på statsbudsjettet. Profilering av Enkelt å velge sunt og prosjekt Fiskesprell Strategien Enkelt å velge sunt har vært profilert i Hedmark siden Arbeidet har vært et bredt samarbeid med Tannhelsetjenesten og Videregående opplæring. Som et ledd i «Sukkerkrigen» med mål om 50 % reduksjon av sukkerinntaket spesielt hos barn og ungdom, brukes tilskudd til å få profilert sunne alternativer på arenaer. Eksempel på dette er tilskudd til innkjøp av frukt og grønt på

66 The Gathering, større idrettsarrangement, Midt i matfatet i Vikingskipet, Sommerdag for eldre, adventfrukt i den videregående skolen. Tilskuddene er gitt av fylkeskommunale midler. Prosjekt Fiskesprell er finansiert gjennom et samarbeid med Norsk Sjømatråd og Helsedirektoratet. Statlig tilskudd utgjør kr for hvert skole/barnehageår og benyttes i hovedsak til å gjennomføre flere kurs årlig for barnehageansatte. Alle barnehager får i tillegg mail med informasjon om mulighet til å søke midler til fiskesprellarrangement. Målet med ordningen er å øke andel fiskemat i det norske kostholdet. Vurderinger For å sikre alle lik tilgang til å søke om midler til folkehelsetiltak opprettes det to tilskuddsordninger. En ordning hvor kommunene kan søke om midler til «Arbeid med påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet» og en ordning «Enkelt å velge sunt» hvor barnehager, skoler og frivillige organisasjoner kan søke om midler til sunne valg som frukt, grønnsaker og Fiskesprelltiltak. I Det etableres en tilskuddsordning for Arbeid med påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet med to årlige søknadsfrister. Fristene fastsettes etter en vurdering av hva som er riktig tidspunkt bl.a. sett i lys av fylkeskommunenes øvrige tilskuddsordninger. Det avsettes en budsjettramme på kr for 2017 på SKP -folkehelsebudsjettet post 2480 Aktiviteter og pilottilskudd. Fylkesrådet tildeler midlene i egen sak. Kommuner i Hedmark kan søke. Kommunene kan søke alene eller i samarbeid med andre kommuner, frivillige organisasjoner, kompetansemiljøer og/ eller privat sektor. Det kan tildeles maksimalt 50 % tilskudd av de totale prosjektkostnadene. Egenandel i prosjektet kan være både arbeidsinnsats og egenkapital. Kriterier for skjønnsmessig vurdering av søknader. Det skal stilles krav om at folkehelseutfordringene det skal arbeides med skal være identifisert i kommunens kunnskapsgrunnlag, dokumenter eller planer. Tiltakene/ arbeidet kan innebære å endre, styrke praksis, utvikle noe eget, eller prøve ut noe som er utviklet et annet sted. Tiltak kan forstås bredt i den forstand at det også kan omhandle utprøving av organisatoriske endringer eller samhandlingstiltak. Tiltak som kan utjevne sosiale forskjeller i befolkningen vil bli prioritert. Tiltak for å styrke et inkluderende nærmiljø vil bli prioritert. Tiltak som har som mål å øke befolkningens opplevelse av livskvalitet, mestring, mening og tilhørighet vil bli prioritert. Tiltak hvor det er sørget for at kunnskap og erfaringer blir dokumentert slik at det kan deles med andre vil bli prioritert. II Det etableres en løpende tilskuddsordning for å profilere «Enkelt å velge sunt i Hedmark». Søknader til profilering av «enkelt å velge sunt» er i hovedsak små beløp til arrangementer som planlegges i løpet av året. Det vil være lite hensiktsmessig å lyse ut midlene en gang i året, da flere av de typiske arrangementene det søkes om midler til ikke er planlagt et år i forveien. Det foreslås

67 derfor fortløpende behandling av søknadene, og da etter gjeldene delegasjon hvor tilskudd over kr ,- skal legges frem for fylkesrådet. Tilskuddene det normalt søkes om her er i hovedsak under kr Tilskuddsordningen legges ut på nettet sammen med fylkeskommunens andre tilskuddsordninger. a. Det avsettes en budsjettramme på kr i 2017 til profilering av «Enkelt å velge sunt Frukt og grønt på arenaer» på budsjettpost 2486 Profilering sunne valg. Alle kan søke om tilskudd til innkjøp av frukt og grønt, men vil i første rekke vil tilskudd prioriteres til arenaer der barn og unge ferdes. b. Det settes en budsjettramme på kr i 2017 til «Enkelt å velge sunt - Fiskesprelltiltak» per år på budsjettpost 2486 Profilering sunne valg. Målgruppen her er barnehager som har deltatt på fiskesprellkurs. Fiskesprellkursene for barnehage og skoleansatte vil ikke komme inn under tilskuddsordningen da dette i hovedsak er finansiert fra Norsk Sjømatråd og Helsedirektoratet. Konklusjon Det etableres to tilskuddsordninger for folkehelsetiltak som lyses ut sammen med andre tilskuddsordninger. I. Det etableres en tilskuddsordning for Arbeid med påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet med to årlige søknadsfrister. Fristene fastsettes etter en vurdering av hva som er riktig tidspunkt bl.a. sett i lys av fylkeskommunenes øvrige tilskuddsordninger. Det avsettes en budsjettramme på kr for 2017 på SKP -folkehelsebudsjettet post 2480 Aktiviteter og pilottilskudd. II Det etableres en løpende tilskuddsordning for å profilere «Enkelt å velge sunt i Hedmark». a. Det avsettes en budsjettramme på kr i 2017 til profilering av «Enkelt å velge sunt Frukt og grønt på arenaer» på budsjettpost 2486 Profilering sunne valg. Alle kan søke om tilskudd til innkjøp av frukt og grønt, men vil i første rekke vil tilskudd prioriteres til arenaer der barn og unge ferdes. Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt. 3. Det settes en budsjettramme på kr i 2017 til «Enkelt å velge sunt - Fiskesprelltiltak» per år på budsjettpost 2486 Profilering sunne valg. Målgruppen her er barnehager som har deltatt på fiskesprellkurs. Fiskesprellkursene for barnehage og skoleansatte vil ikke komme inn under tilskuddsordningen da dette i hovedsak er finansiert fra Norsk Sjømatråd og Helsedirektoratet. Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt.

68 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 139/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/4353 Tittel: Saksprotokoll - Etablering av tilskuddsordning for folkehelsetiltak Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Det etableres to tilskuddsordninger for folkehelsearbeid: 1. Tilskuddsordning «Påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Fylkesrådet tildeler midlene i egen sak. 2. Tilskuddsordning «Enkelt å velge sunt» med en ramme i 2017 på kr Ordningen belastes SKP Folkehelse konto Tilskudd tildeles fortløpende i henhold til gjeldene delegert fullmakt. Tilskuddsordningene lyses ut sammen med andre tilskuddsordninger på fylkeskommunens nettside. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

69 Saknr. 17/ Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vurderer at prosjektet «Økt innovasjonskraft i Elverum regionen» ikke er tilstrekkelig forankret i aktuelle bedrifter, og at egenfinansieringen som framgår av søknaden er for lav. Fylkesrådet finner på bakgrunn av dette ikke å kunne støtte prosjektet. Vedlegg: - Søknad fra ERNU Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

70 Saksutredning Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Saken gjelder søknad fra ERNU for å øke innovasjonskraften i Elverumregionen gjennom flere innovasjonsprosjekter, kompetanseheving og økt forsknings- og utviklingsaktivitet. Formålet med prosjektet er å øke innovasjonskraften i Elverumregionen gjennom flere innovasjonsprosjekter, kompetanseheving og økt forskings- og utviklingsaktivitet. Det gjennomførte Byregionsprosjektet og Elverumregionens næringsutvikling AS ønsker å sikre en langsiktig tilstedeværelse og samarbeid med kompetansemiljøer for å kunne tilby relevant utviklingskompetanse og nettverk til bedriftene i regionen. Saksopplysninger - fakta Prosjektmål Målsetningen i det nye prosjektet er å øke innovasjon og konkurransekraften i regionen gjennom innovasjon og utviklingsprosjekter, kompetanseheving, mer forskningsaktivitet ved å øke kontakten med og bruken av relevante kompetansemiljø som det nasjonale senteret for norsk vareproduserende industri (SRM). Prosjektet skal videreføre pågående samarbeid med og imellom eksisterende bedrifter og initiere møter med nye bedrifter for å identifisere innovasjonsmuligheter, mulige samarbeidsprosjekter og behov for ny kompetanse. Mange av bedriftene har ikke tradisjoner for slikt samarbeid for å utløse gode prosjektideer og utviklingsprosjekter samt skape grunnlag for å gjennomføre dem. Prosjektet skal bidra til kompetanseheving relatert til innovasjon og utvikling, og initiere nettverksaktiviteter som kan skape samarbeidsprosjekter mellom kompetansemiljøer, bedriftene i regionen eller samarbeid med andre bedrifter/klynger utenfor regionen. Det legges vekt på relasjonsbygging og prosjektet skal ha fokus på aktiviteter som hever kompetanse og innsikt om muligheter for utvikling og forbedringer. Prosjektet skal bidra til å etablere et arbeidssett for igangsetting av innovasjonsprosjekter med bruk av offentlige virkemidler. En god praksis vil bidra til å sikre regional innovasjon med gjeldene virkemidler, uavhengig av ERNU eller andre kompetansemiljøer. Forankring Prosjektet er forankret i styret i ERNU AS. Det vil være opp til hver enkelt bedrift om de ønsker å delta i prosjektet. Dette skal være et tilbud til den enkelte bedrift som som vil kunne dra nytte av tilbudet. Prosjektet er forankret hos samarbeidpartnere SRM - KongsvingerAS, SRM AS/NCE Raufoss, og Tretorget AS.

71 Det er inngått formelle samarbeidsavtaler mellom SRM AS/SRM Kongsvinger AS og Tretorget. Formålet med avtalene er at samarbeidet skal gi økte aktiviteter innenfor innovasjon og utvikling og at man skal fremstå samordnet mot bedriftene. Prosjektorganisering ERNU vil være kontraktspartner og prosjekteier. Prosjektleder vil bli valgt senere. Styringsgruppen vil være satt sammen av en representant fra ERNU, en representant fra SRM/NCE Raufoss og prosjektleder. Samarbeidspartnere ERNU sine samarbeidspartnere er: SRM - Kongsvinger AS SRM AS/NCE Raufoss, Kompetanseleverandør Tretorget AS Prosjektet vil også jobbe med andresamarbeidspartnere ved behov Aktiviteter 1. 1:1 møter mellom industribedrifter og SRM/andre kompetansemiljøer for å kartlegge innovasjons- og utviklingsmuligheter samt kompetansebehov. Dette er en kontinuerlig prosess i prosjektperioden. I møtene skal man drøfte mulige temaer for prosjekter. Gi rådgiving til løsnings valg og definere målsetninger, aktiviteter og gjennomføringsmuligheter. 2. Relevante kurs og seminarer som kan bidra til å heve utviklings kompetansen. 3. Workshops for å identifisere utviklingsprosjekter og mulige samarbeidsprosjekter og synergier mellom bedriftene. Møtene skal øke mulighetene for at bedriftene søker sammen om større utviklings/innovasjonsprosjekter og hjelpe bedriftene med å utarbeide konkrete mål og planer for prosjektgjennomføring. Målgrupper Målgruppen er vareproduserende industribedrifter og deres verdikjede i Elverumregionen. Resultat Prosjektet skal gi økt konkurransekraft og samarbeid i industri og næringslivet gjennom innovasjons prosjekter, kompetanseheving og økte F&U aktiviteter. Målsettingen er å få til 8 innovasjon/utviklingsprosjekter/effektivisering (Lean) Prosjektet skal heve kompetansen til bedriftene relatert til F&U aktiviteter og bruk. Prosjektet skal initiere nettverksaktiviteter som kan skape samarbeidsprosjekter mellom bedriftene i regionen og samarbeid med andre bedrifter/klynger utenfor regionen. Effekter Prosjektet skal bidra til å gi flere bærekraftige kompetansearbeidsplasser. Prosjektet skal bidra til å opprettholde eksisterende arbeidsplasser. Prosjektet skal gi bedrifter økt kompetanse, effektivitet og konkurransekraft. Prosjektet skal gi bedre samarbeid og godt arbeidssett over tid for å få gode innovasjonsprosjekter og resultater.

72 Tids- og kostnadsplan Tidsplan Oppstart 3.kvartal 2017 til 3.kvartal 2019 Kostnadsplan Tittel SUM Arrangement som skal heve F&U kompetansen Bygge nettverk med andre kompetansemiljøer Egne timer-industribedriftene Innkjøp av tjenester 1:1 møter med bedriftene Workshop med bedriftene Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egne timer/egeninnsats bedriftene ERNU Økt innovasjon, kompetanse og nyetableringer i Hedmark Sum finansiering Vurdering Prosjektet fremstår i søknaden som lite forankret i enkeltbedrifter/bedriftsnettverk. Prosjektet burde vært tydeligere forankret i næringslivet gjennom f.eks. et forprosjekt. Søknaden møter heller ikke kravet om minimum 30% egenfiansiering. En del av aktivitetene virker ser ut til å overlappe med andre tiltak/prosjekt slik som MFI (mobilisering for forskningsbasert innovasjon), som er i regi Hedmark og Oppland fylkeskommune og Norges forskningsråds program FORREGION. Offentlig støtte Bestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 61 fastslår at offentlig støtte i utgangspunktet er forbudt. For å omfattes av EØS-avtalens regler om offentlig støtte, må støttemottaker være et foretak i EØSavtalens forstand. Følgende seks vilkår(krav) må være oppfylt for at et tiltak skal defineres som offentlig støtte iht. EØS-avtalen artikkel 61. Støtten innebærer en økonomisk fordel for mottakeren: Ja

73 Støtten er gitt av staten eller statsmidler i enhver form: Ja Mottaker av støtte driver økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet): Ja Støtten begunstiger enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester (selektivitet): Ja Støtten vrir konkurransen eller truer med å vri konkurransen: Ja Støtten er egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene: Nei Konklusjonen er at prosjektet er vurdert i henhold til statsstøtteregelverket, og at støtte i så fall vil gis til utvikling av nettverksaktivitet og ikke til et enkelt foretak. Konklusjon På bakgrunn av vurderingen over finner fylkesrådet ikke å kunne støtte prosjektet «Økt innovasjonskraft i Elverum regionen». Et hovedprosjekt må ha tydeligere forankring og medvirkning fra potensielle medlemsbedrifter både på aktiviteter og mål, og medfinansiering, og bør sees opp mot andre virkemidler med potensiell overlapping.

74 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 140/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2640 Tittel: Saksprotokoll - Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vurderer at prosjektet «Økt innovasjonskraft i Elverum regionen» ikke er tilstrekkelig forankret i aktuelle bedrifter, og at egenfinansieringen som framgår av søknaden er for lav. Fylkesrådet finner på bakgrunn av dette ikke å kunne støtte prosjektet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

75 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjell Børresen Vegpådriver for skogbruket i Glåmdalen og Kornskole i Odalen Tildeling av RK-midler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner omsøkte tiltak å være innenfor kriteriene for midler til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midler). Fylkesrådet understreker viktigheten av å styrke kompetansen i både skog- og jordbruket slik at en kan oppnå en økning i produksjonen i tiden framover. Det innvilges RK-midler av 2017-bevilgningen til: Grue kommune, Rådhusplassen 2, 2260 Kirkenær innvilges inntil kr til prosjektet «Veipådriver for Glåmdalsregionen», opprusting av skogsbilveger. Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 10% av godkjente kostnader. Sør-Odal kommune, landbrukskontoret, Øgardsvn.2, 2100 Skarnes innvilges inntil kr til prosjektet «Kornskole 2017». Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 44% av godkjente kostnader. Totalramme for RK-midlene i 2017 er kr , og tildeles som følge av jordbruksoppgjøret. I tillegg til tidligere vedtatte tilsagn, og totalt kr i denne saken, er gjenstående midler i 2017 kr Vedlegg: - Søknad fra Grue kommune - Søknad fra Sør-Odal kommune

76 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

77 Saksutredning Vegpådriver for skogbruket i Glåmdalen og Kornskole i Odalen Tildeling av RK-midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Midlene til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket skal brukes til kompetansehevende tiltak og støtte til etter- og videreutdanning for næringsutøvere i landbruket, og til tiltak som styrker landbruksutdanningen på ulike nivåer. Hoveddelen av tildelingen til Hedmark har hvert år blitt brukt til Voksenagronomkurs, mens resten brukes til ulike mindre tiltak innenfor målgruppene. I 2017 har tildelingene så langt gått til Voksenagronom på Jønsberg , Potetskole, Kornskole (pilotprosjket i Våler/Åsnes) og Ungdomsrekruttering. De to bevilgningene i denne saken går til styrking av skog- og jordbruksproduksjonen i sør-fylket. Dette er viktige tiltak for å bidra til økt produksjon i en del av vårt fylke som har en stor landbruksproduksjon. Det er her sammenstilt to saker som kan behandles samlet. Prosjektnavn: Veipådriver for Glåmdalsregionen Innledning og bakgrunn Kort beskrivelse Dette er et fellesprosjekt mellom de 7 Glåmdalskommunene, for å bedre standarden på skogsbilvegnettet i Solør, Vinger/Odal og Eidskog, samt å øke vegkompetansen i forvaltningen/næringen. Søker og prosjekteier: Grue kommune, Hedmark v/steinar Ø. Ausland. Bakgrunn For å utnytte skogressursene i området er det nødvendig med økt kompetanse og aktivitet for å bedre skogsbilvegnettet. Noen grunner for satsingen: - For dårlig vedlikehold over tid og for lav aktivitet innen ombygging av veger, spesielt hovedveger. - Endret kjøremønster for tømmer med store volumer over kort tid hele året. - Endret nedbørsmønster med meir intensiv nedbør. - Stedvis for dårlig organisering av vegforeninger og vegvedlikeholdsforeninger. - Delvis ikke gjennomførte vedlikeholdskontroller av kommuner. - Behov for bedre og oppdatert kompetanse mht landbruksveg i kommuner og hos næringsaktører.

78 Saksopplysninger fakta Prosjektmål og organisering Bedre standard på skogsbilvegnettet i regionen og økt vegkompetanse i forvaltningen og næringen. Prosjektet er organisert med en prosjektleder og en styringsgruppe. Målgrupper Skogeiere, entreprenører, ansatte i kommuner, private næringsaktører Forankring Kontaktutvalgene for skogbruk og politiske utvalg i kommunene. Aktiviteter KOMPETANSEOVERFØRING Arrangere fagseminar for skogeiere, kommunene og næringsaktørene innenfor aktuelle fagtemaer, og delta med fagansvar på skogdagsarrangementer gjennomført av kommunen Veilede anleggsentreprenører i vegnormaler og regelverk Bistå/veilede kommunen i konkrete vegprosjekt Veilede kommunen ved gjennomføring av vedlikeholdskontroller. Ikke forestå planlegging og oppfølging av kontrollene Utvikling av egen kompetanse for å kunne overføre kompetanse til skogeiere, kommunene og næringsaktører. VITALISERE VEGFORENINGER Etter anvisning fra kommunen revitalisere vegforeninger som er etablert, men ligger nede og som kommunen vurderer som sannsynlig at relativt enkelt kan revitaliseres. Målsetting 3 vegforeninger pr kommune pr år. Kostnadsfordelinger for vegforeninger etter markedspris. Resultat Bedre standard på skogsbilvegnettet i Solør, Vinger/Odal og Eidskog og flere godt organiserte vegforeninger. Dette oppnås med økt kompetanse blant skogeiere, ansatte i kommunene, private næringsaktører og entreprenører. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Det er ønskelig at prosjektet går til

79 Kostnadsplan Tittel SUM Egeninnstas kommuner Kjøring og diett Kontorutgifter Lønn prosjektleder Sosiale utgifter Styringsgruppe Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM BU-midler Egeninnsats kommuner Fylkesinntrukne rentemidler Kommunale næringsfond Lokale NMSK-midler Lokale rentemidler Rekruttering og kompetanse i landbruket Sum finansiering Vurderinger Arbeidet med utbedring og oppgradering av skogsbilvegnettet er en viktig oppgave for å utnytte skogressursene i Hedmark. Dette er et prioritert område i skog- og trestrategien. Mye arbeid er gjort rundt om i fylket, ikke minst gjennom Skogoffensiven. Men det er viktig å fortsette arbeidet med å få med alle områder, og tilførsel av kompetanse og motivasjon er viktige faktorer i den sammenheng. Det brukes betydelige lokale skogavgiftsmidler og andre kommunale midler sammen med RK-pengene i denne satsingen, og viser at samfinansiering er hensiktsmessig for å oppnå viktige løft. Prosjektnavn: Kornskole i Sør-Odal 2017 Innledning og bakgrunn Sør-Odal kommune ønsker å gjennomføre en "Kornskole" høsten Konseptet er gjennomført med vellykket resultat i Våler/Åsnes vinteren Opplegget blir for en stor del det samme. Søker og prosjekteier: Sør-Odal kommune, Hedmark Prosjektleder: Hanne Eriksen, Landbrukskontoret

80 Bakgrunn Sør-Odal kommune har fått henvendelser fra bønder i kommunen om hvorvidt kommunen har mulighet til å arrangere en kornskole tilsvarende den som er gjennomført ved landbrukskontoret i Våler og Åsnes. Saksopplysninger Prosjektmål Øke og fornye kompetanse innen korndyrking hos bønder i Sør-Odal kommune. Det vil bli gitt tilbud til nabokommuner om å delta ved ledig kapasitet i gjennomføringen. Forankring Med bakgrunn i henvendelser fra bønder i kommunen og forankring i Fylkesmannen i Hedmark sitt prosjekt "Kornsatsing i Hedmark" hvor ett av arbeidsmålene er "Bidra til å få flere dyktige kornprodusenter som er stolte av å være kornbonde". Kompetanseheving er en viktig del for bonden i arbeidet for å nå målet med økt kornproduksjon. Prosjektorganisering Landbrukskontoret i Sør-Odal kommune tar seg av det praktiske med gjennomføring av kurset. Markedsføring, avtaler med forelesere, påmelding, teknisk gjennomføring av kurskvelder, servering, fakturering, kopiering av kursmateriell, kursbevis osv. Kornskolen består av 5 møtekvelder à 3 timer ( ), samt en markdag i juni 2018 som dekker forskjellige tema innen korndyrking. Målgruppen er i hovedsak lite erfarne korndyrkere, selv om andre også kan ha nytte av kurset. Hensikten med kurset er å øke deltagernes kompetanse om korndyrking. Innledere fra Norsk landbruksrådgiving, og andre eksterne innledere med relevant fagkunnskap, gjennomfører undervisningen. De er ansvarlige for sine bidrfag. Målgrupper Dette vil fortrinnsvis være korndyrkere fra Sør-Odal kommune med behov for ny kompetanse og oppdatering av eksisterende kompetanse. Dersom det er ledig kapasitet vil det inviteres med deltagere fra nabokommuner. Resultat Økt kompetanse hos kornbønder i Sør-Odal kommune Tids- og kostnadsplan Tidsplan Tidsplan: 5 kurskvelder i November/desember 2017 samt en markdag i juni 2018 Kostnadsplan Tittel SUM Andre innledere Innledere landbruksrådgivingen Kursmateriell inkl. kopiering Markdag

81 Servering Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egenandel kr Næringsfond Sør-Odal Rekruttering og kompetanse i landbruket Sum inntekt Vurdering Målsettingen med økt kornproduksjon i Hedmark er viktig, og med næringas signaliserte behov i Sør-Odal er dette et relevant tiltak med stor betydning. Satsingen på økt kornproduksjon i fylket har stor interesse, og modellen for Kornskolen i Hedmark er utprøvd som en pilot i Våler og Åsnes i vinter. Fylkeskommunen ga støtte til denne piloten. Opplegg og deltakelse er meget vellykket, og gir et godt grunnlag for gjennomføring i andre kommuner. Norsk Landbruksrådgiving har mye verdifull kunnskap å formidle, og i en kombinasjon med myndigheter og kornkjøpere blir dette et nyttig opplegg for deltakerne. Samtidig er det viktig at landbrukskontoret som en nøytral part er arrangør og ansvarlig for opplegg og markedsføring. Tilbudet bør også sikres for andre enn Landbruksrådgivningens medlemmer og det er derfor viktig at det er kommunen som er arrangør. Etter hvert som det redegjøres for kursbehov og interesse for tilsvarende kursopplegg rundt i regionen, er det viktig at dette samordnes og vurderes helhetlig, slik at kommunene samarbeider for å gi et best mulig tilbud for aktuelle bønder i et område. Fylkeskommunen er kjent med at det planlegges felles kurs for flere kommuner i regionene, noe en ser svært positivt på. Dette innebærer også at kurset i Odal også bør gi plass til næringsdrivende fra andre kommuner og ikke bare dersom det er plass. Tilbudet bør i det minste være et tilbud til aktører i begge Odalskommunene, og Sør-Odal bes inngå dialog med Nord-Odal for å sikre dette. Konklusjon Skog og jord er viktige næringer i Sør-Hedmark og gjennom satsing på veier i skogen som sikrer tømmeravvirkning og skogpleie, samt økt kompetanse for å øke kornproduksjon er dette viktige tiltak for næringen. Fylkesrådet ser viktigheten av satsingen på landbruket, og at både bonden og rådgivingsapparatet er oppdaterte og motiverte. Tilskuddet til arbeidet gjennom Rekruttering og kompetansemidlene oppfattes å være viktige for næringen og en god investering for økt produksjon inn i framtida, og i tråd med intensjonen for midlene gitt over jordbruksforhandlingene.

82 Det bevilges inntil kr til Veipådriver i Glåmdalsregionen til arbeid i 2017 og Tilskuddet utgjør 10% av godkjent budsjett. Det bevilges inntil kr til Kornskole 2017 i Sør-Odal. Tilskuddet utgjør 44% av godkjent budsjett. Av årets RK-midler er det tidligere i 2017 bevilget kr , og med denne bevilgning på kr gjenstår kr av årets RK-midler.

83 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 141/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/4457 Tittel: Saksprotokoll - Vegpådriver for skogbruket i Glåmdalsregionen og Kornskole i Odalen Tildeling av RK-midler Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet finner omsøkte tiltak å være innenfor kriteriene for midler til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midler). Fylkesrådet understreker viktigheten av å styrke kompetansen i både skog- og jordbruket slik at en kan oppnå en økning i produksjonen i tiden framover. Det innvilges RK-midler av 2017-bevilgningen til: Grue kommune, Rådhusplassen 2, 2260 Kirkenær innvilges inntil kr til prosjektet «Veipådriver for Glåmdalsregionen», opprusting av skogsbilveger. Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 10% av godkjente kostnader. Sør-Odal kommune, landbrukskontoret, Øgardsvn.2, 2100 Skarnes innvilges inntil kr til prosjektet «Kornskole 2017». Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 44% av godkjente kostnader. Totalramme for RK-midlene i 2017 er kr , og tildeles som følge av jordbruksoppgjøret. I tillegg til tidligere vedtatte tilsagn, og totalt kr i denne saken, er gjenstående midler i 2017 kr Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

84 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjell Børresen Igangsetting av ekstra klasse landbrukskurs for voksne på Jønsberg Innstilling til vedtak: Tilbudet om landbrukskurs for voksne er viktig for å sikre agronomkompetanse i landbruksnæringa. På bakgrunn av den store søkningen til kurset som startes opp ved Jønsberg videregående skole i høst, bevilger fylkesrådet midler til en ekstra klasse. Jønsberg videregående skole innvilges inntil kr fra fylkesrådets disposisjonspost, til oppstart og gjennomføring av en ekstra klasse for landbrukskurs for voksne Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Næring og nyskaping, ansvar 11607, tjeneste 6110 som styrkes med en overføring på kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Tilsagnet gis i sin helhet fra 2017-midler, og etter denne overføringen gjenstår kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.