Sak 25/17 Orienteringssak: Programevaluering av praktisk pedagogisk utdanning (IKS)

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget Sak 25/17 Orienteringssak: Programevaluering av praktisk pedagogisk utdanning (IKS) Bakgrunn Våren 2017 ble det gjennomført programevaluering av praktisk pedagogisk utdanning ved Institutt for kultur og språkvitenskap etter fakultetets prosedyrer. De samme prosedyrene sier at Kvalitetsutvalget skal orienteres om gjennomføring, resultater og plan for oppfølging av resultatene. Rapporten er offentlig, og er vedlagt saken. Det lar seg ikke gjøre å yte rapporten og arbeidet som er nedlagt rettferdighet gjennom et saksfremlegg. For en detaljert fremstilling vises det derfor til vedlagte rapport. Instituttets har laget plan for oppfølging. Mange av funnene i evalueringen er knyttet til enkeltemner, noe som vil følges opp gjennom den ordinære emne- og programrevisjonen, men det er også tilfeller av større tiltak knyttet til programmet. Vi viser til sluttkapittelet i evalueringsrapporten og til instituttleder Odd Magne Bakkes oppnevning av en arbeidsgruppe bestående av professor Alexandre Dessingué, førsteamanuensis Torbjørn Waaland og rådgiver Randi Høyland (også vedlagt). Problemstillingene ble diskutert i møte med dekanen, og instituttleder fortsetter dialogen med dekanen i sitt arbeid med å implementere funnene fra evalueringene i videreutvikling av studieprogrammet. Instituttleder Odd Magne Bakke vil orientere kvalitetsutvalget kort om dette i møtet. Programsensoren, professor Rune Johan Krumsvik (UiB), leverte en meget god rapport med eksternt blikk på programmet. Instituttet tar til seg flere av innspillene i oppfølgingsarbeidet. Forslag til vedtak 1. Kvalitetsutvalget tar rapport og tiltaksliste for programevalueringen av praktisk pedagogisk utdanning til orientering 2. Kvalitetsutvalget takker de involverte for godt utført arbeid Jorunn Melberg leder Fredrik Skår sekretær Vedlegg: 1. Rapport fra evalueringskomitéen 2. Rapport fra programsensor 3. E-post av 5. september 2017: Oppnevning av arbeidsgruppe 4. Gjeldende Arbeidsbeskrivelse for programevaluering ved Det humanistiske fakultet

2 PROGRAMEVALUERING VED DET HUMANISTISKE FAKULTET 2017 EVALUERING AV PPU-PROGRAMMET Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS)

3 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN Grunnlagsdokumenter Evalueringskomiteens mandat Oppfølging av programevalueringen Komitémedlemmer Komiteens arbeid 5 2 BESKRIVELSE AV STUDIEPROGRAMMET Studieprogrammets formål Læringsutbyttebeskrivelser 6 Læringsutbytte 6 Kunnskap 6 Ferdigheter 7 Generell kompetanse Studieprogrammets oppbygging 7 3 EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET Rekruttering og gjennomstrømning Studieprogrammets struktur og progresjon Studieprogrammets relevans for arbeidsmarkedet Studieprogrammets pensum og grad av forskningsbasert undervisning Faglærernes formelle kompetanse Fordelingen av arbeidsbelastning gjennom studiet Kvaliteten på læringsutbyttebeskrivelsene Internasjonalisering Samarbeid med andre institusjoner 20 4 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEID Indre kvalitet Ytre kvalitet og profilering 21 2

4 1 BAKGRUNN I henhold til kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger (UiS) skal det foretas jevnlige programevalueringer. Programevalueringene skal bidra til en grundigere gjennomgang av studieprogrammet enn den som gjøres gjennom emneevalueringene og den årlige emneog programrevisjonen. Målet er å forbedre kvaliteten i studiene. Programevalueringene skal skaffe kvalifisert og pålitelig informasjon om programmene som skal brukes videre i instituttenes og universitetets kvalitetsarbeid. 1.2 GRUNNLAGSDOKUMENTER Komiteen har fått tilgang til følgende dokumenter: - Studieplaner, programbeskrivelse og emnebeskrivelser - Semesterplaner/undervisningsplaner - Sentrale grunnlagsdata fra FS - Studentenes sluttevalueringer av emner av nyere dato - Oversikt over ansatte knyttet til studieprogrammet Materialet er også vedlagt denne rapporten. 1.2 EVALUERINGSKOMITEENS MANDAT Komiteen skal gå gjennom følgende: Studieprogrammets struktur og progresjon Studieprogrammets relevans for arbeidsmarkedet Studieprogrammets pensum (samlet og for hvert emne) og graden av forskningsbasert undervisning Faglærernes formelle kompetanse (jf. NOKUTS tilsynsforskrift) Fordeling av arbeidsbelastning gjennom studiet Kvaliteten på læringsutbyttebeskrivelsene, herunder en vurdering av sammenhengen mellom utbyttebeskrivelse, undervisnings-/læringsformer og vurderingsform i det enkelte emne og i programmet som helhet. Internasjonalisering 3

5 1.3 OPPFØLGING AV PROGRAMEVALUERINGEN Det er instituttene som er ansvarlige for å følge opp resultatene fra evalueringen. Instituttleder avgjør selv hvordan instituttstyret skal involveres i prosessen, men som et minimum må instituttstyret holdes orientert om pågående programevalueringsprosesser og får den endelige evalueringsrapporten til orientering. Instituttleder oversender rapport og plan for oppfølging til dekanen innen gitt frist, i dette tilfellet Resultatene fra programevalueringene skal være del av grunnlaget for revisjonsarbeidet på instituttet. Rapportene skal også integreres i fakultetets strategier, handlingsplaner og årsrapporter, blant annet Årsrapport for arbeidet med kvalitet. Kvalitetskoordinator er ansvarlig for at resultatene fra evalueringene integreres i fakultetets rapporteringer/tiltaksplaner. 1.4 KOMITÉMEDLEMMER Programevalueringskomiteen har bestått av følgende medlemmer: Kirsten Johnsen Ketil Knutsen Isabell Rong Gabrielsen Paal Roland Wiik Inger Anne Harbo Herdis Bjørnsen Kolbein Haakon Lunde Randi Høyland universitetslektor i pedagogikk, faglig representant for PPUprogrammet, UiS førsteamanuensis i historie, faglig representant for PPUprogrammet, UiS student ved PPU allmenne fag, heltid, UiS student ved PPU yrkesfag, deltid, UiS lærer og praksislærer ved Randaberg videregående skole lærer og praksislærer ved Kannik skole lærer og praksislærer ved Kannik skole studiekoordinator for PPU, UiS, sekretær og administrator for programevalueringskomiteen I tillegg er Rune Johan Krumsvik, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, oppnevnt til ekstern programsensor. Krumsvik skal levere en selvstendig rapport. 4

6 1.5 KOMITEENS ARBEID Programevalueringskomiteen har hatt tre møter: 6. desember januar april 2017 Komitémedlemmene har også bidratt med skriftlige innspill og analyser knyttet til de enkelte områdene av mandatet. 5

7 2 BESKRIVELSE AV STUDIEPROGRAMMET 2.1 STUDIEPROGRAMMETS FORMÅL Praktisk-pedagogisk utdanning er et ettårig utdanningsprogram som tilsvarer 60 studiepoeng. Det er mulig å ta studiet både på heltid på ett år og på deltid med halv progresjon over to år. Utdanningen skal ivareta sammenhengen mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Allmennfaglig PPU skal kvalifisere studentene for arbeid i skolens trinn, mens yrkesfaglig PPU hovedsakelig kvalifiserer for undervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. 2.2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER Det overordnede læringsutbyttet vil være retningsgivende for alle emnene som inngår i studiet: LÆRINGSUTBYTTE Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. KUNNSKAP Kandidaten - har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn - har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet - har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen - har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster - har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag - har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonal og internasjonalt perspektiv 6

8 FERDIGHETER Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forskningsog utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap - kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser - kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling - kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå - innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål - kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling - kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket 2.3 STUDIEPROGRAMMETS OPPBYGNING PPU HELTID 1 ÅR Allmenne fag Første PPU113 Skolens og PPUPH10 Undervisningsfag 1: Undervisningsfag 2: semester lærerens verdier og oppgaver (15 sp) Praksis del 1, seks uker Fagdidaktikk del 1 (7,5 sp) Fagdidaktikk del 1 (7,5 sp) 7

9 Andre PPU114 Læring og PPUPH20 Undervisningsfag 1: Undervisningsfag 2: semester pedagogisk Praksis del 2, Fagdidaktikk del 2 Fagdidaktikk del 2 virksomhet (15 sp) seks uker (7,5 sp) (7,5 sp) Yrkesfag Første PPU111 Skolen i samfunnet PPUPH10 PPU211 Felles fag- og yrkesdidaktikk: semester ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (15 sp) Praksis del 1, seks uker Skolen i samfunnet ledelse av lærings- og utviklingsarbeid (15 sp) Andre PPU112 Ledelse av PPUPH20 Spesiell yrkesdidaktikk (15 sp) semester læreprosesser ledelse av Praksis del 2, lærings- og utviklingsarbeid i et seks uker individ- og gruppeperspektiv (15 sp) PPU DELTID 2 ÅR Allmenne fag Første semester PPU113 Skolens og lærerens verdier og oppgaver (15 sp) PPUPD10 Praksis del 1, seks uker Andre semester PPU114 Læring og pedagogisk virksomhet (15 sp) Tredje semester Undervisningsfag 1: Fagdidaktikk del 1 (7,5 sp) Fjerde semester Undervisningsfag 1: Fagdidaktikk del 2 (7,5 sp) Undervisningsfag 2: Fagdidaktikk del 1 (7,5 sp) Undervisningsfag 2: Fagdidaktikk del 2 (7,5 sp) PPUPD20 Praksis del 2, seks uker 8

10 Yrkesfag Første semester PPU111 Skolen i samfunnet ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (15 sp) PPUPD10 Praksis del 1, seks uker Andre semester PPU112 Ledelse av læreprosesser ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv (15 sp) Tredje semester PPU211 Felles fag- og yrkesdidaktikk: Skolen i samfunnet ledelse av lærings- og utviklingsarbeid (15 sp) Fjerde semester Spesiell yrkesdidaktikk (15 sp) PPUPD20 Praksis del 2, seks uker Om oppbyggingen av studieløpet Heltidsstudenter tar pedagogikk-emnene og fag-/yrkesdidaktikk-emnene parallelt over begge semestrene. For deltidsstudenter går pedagogikk-emnene første studieår, mens fag-/ og yrkesdidaktikken ligger i andre studieåret. Praksis er i første og siste semester og krever 100 prosent tilstedeværelse i til sammen tolv fulle arbeidsuker. 9

11 3 EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET Dette avsnittet vil ta for seg de ulike punktene i mandatet, jf. pkt REKRUTTERING OG GJENNOMSTRØMNING Søkertall og opptak I forbindelse med regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet i 2015 ble Institutt for kultur- og språkvitenskap tildelt 60 studieplasser til PPU øremerket omskolering av ingeniører. Studentene i dette ekstraordinære opptaket startet våren I vedlagte tall fra Database for høyere utdanning (DBH) er disse plassene gitt en egen kategori (PPU TP) som naturlig nok bare har tall for Tabellene nedenfor viser tall på primærsøkere og søkere totalt, planlagte studieplasser og registrerte studenter. OPPTAKSTALL PPU STUDIEPROGRAM Opptaksplasser Søknader totalt Søknader Tilbud Ja-svar Registrert 15.aug 1.prio 2016 Vedt.2015 DET HUMANISTISKE FAKULTET PPU heltid PPU (deltid) vår PPU deltid

12 2015 STUDIEPROGRAM Opptaksplasser Søknader totalt Søknader Tilbud Ja-svar Reg. 1.prio 20.aug Vedt.2014 DET HUMANISTISKE FAKULTET PPU heltid PPU deltid STUDIEPROGRAM: Opptaksplasser Søknader totalt Søknader Tilbud Ja-svar Registrert 1.prio 03.sep 2014 Vedt.2013 DET HUMANISTISKE FAKULTET PPU heltid PPU deltid Det framgår av tabellene at det har vært stor søknad til PPU-studiet de siste årene med en foreløpig topp i Det er mange førsteprioritetssøkere, av disse er ikke alle kvalifisert, men interessen for studieprogrammet er svært stor. 11

13 Studiepoengproduksjon og gjennomføring av studiet Strykprosent PPU STUDIEPROGRAM PPU heltid 0 0,9 1,7 PPU deltid 2 5 0,5 PPU TP 5,5 Jevnt over er strykprosenten på PPU lav, men studentene som ble tatt opp våren 2016 (PPU TP) har hatt en noe høyere strykprosent enn andre kull. Studiepoeng iht. utdanningsplan (prosentvis oppfyllelse) STUDIEPROGRAM PPU heltid PPU deltid PPU TP 90 Tabellen viser studiepoengproduksjon per studieår avlagt på emner som er knyttet til PPU. Studiepoengproduksjonen er regnet om til heltidsekvivalenter, og tabellen viser derfor hvor mange ganger det er produsert 60 studiepoeng i løpet av studieåret. Fullførte kandidater STUDIEPROGRAM PPU heltid PPU deltid Kandidatundersøkelser ved UiS måles bare for gradsstudier, og PPU er derfor ikke omfattet av disse. 12

14 3.2 STUDIEPROGRAMMETS STRUKTUR OG PROGRESJON Det vises til oppbyggingen av studieprogrammet som er beskrevet under pkt Her følger komiteens kommentarer: PPU er et komplekst og mangefasettert studieprogram. De to variantene av programmet, henholdsvis allmennfaglig og yrkesfaglig PPU, består av ulike fag- og yrkesdidaktikkemner. Studentene har en utdanningsbakgrunn som spenner svært vidt, og PPUA og PPUY tilbys både på heltid og på deltid. Komiteen påpekte flere forslag til forbedringer når det gjelder dagens progresjon i studieprogrammet. Disse berører både oppbyggingen av programmet, den ytre strukturen, og forhold som har med koordinering og samarbeid å gjøre, den indre strukturen. Studentrepresentantene mener at gjennomgangen av de sentrale og generelle, store temaene tidlig i semesteret før den første praksisperioden i pedagogikk-emnet som alle studentene følger, både de yrkesfaglige og allmennfaglige, er god. Ved denne introduksjonen som strukturerer det videre forløpet i studieprogrammet blir studentene forberedt på både praksisperiodene og de ulike temaene som gjennomgås senere. Integrering og helhet av fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er tematikker som det kontinuerlig arbeides med å videreutvikle på PPU. På programnivå skal man sørge for sammenheng og helhet både i og mellom emnene, slik det er rammeplanfestet. En fordel med å ha atskilte emner i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk er at de faglig ansatte ved IKS får arbeide med sine spesialfelt der de har særskilt kompetanse og slik kan forberede studentene på pedagogiske problemstillinger de vil møte i praksis, men det kan tenkes at denne strukturen går på bekostning av programmets sammenheng og helhet. Dette bør IKS vurdere og drøfte i lys av de nye nasjonale retningslinjene som er vedtatt våren I komiteen er det også blitt diskutert hvorvidt strukturen for deltidsstudentene er hensiktsmessig, der pedagogikk-emnene går det første året, mens fagdidaktikk-emnene er lagt til det andre studieåret. Denne strukturen fungerer godt med tanke på utstrakt sambruk for studenter tatt opp på de ulike variantene av PPU på IKS, henholdsvis heltid, deltid, yrkesfag og allmennfag. Integreringen av fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis overlates dermed for en stor del til studentenes praksisperioder og praksislærere og til studentenes egen refleksjon rundt de ulike teoretiske perspektivene de møter på campus i de ulike emnene som skal oversettes til skolehverdagen. Det innvendes dessuten fra praksislærerne i skolen at deltidsstudentene med fordel kunne hatt større fagdidaktisk 13

15 innsikt før de kommer ut i praksis da dette gir visse utfordringer for en del praksislærere som skal veilede og vurdere studentene. Denne strukturen er, som nevnt ovenfor, noe IKS i etterkant av programevalueringen bør se på og vurdere på ny. Studentrepresentantene peker på at emner der flere faglærere er involvert, til tider oppleves som uryddige og kan tyde på dårlig kommunikasjon internt. Dette kommer også fram i noen av de besvarte emneevalueringene fra tidligere semestre. Flere av de fag- og yrkesdidaktiske emnene har nokså like emnebeskrivelser i del 2 som i del 1, både i beskrivelsen av læringsutbytte og pensumlitteratur. Det sikrer ikke en god nok faglig progresjon gjennom studieprogrammet. Læringsutbyttebeskrivelsene bør derfor gjennomgås og konkretiseres mer med tanke på de ulike emnenes fagspesifikke innhold, og denne konkretiseringen vil også tjene til å unngå overlapp og repetisjon mellom de ulike emnene. Også praksisemnene synliggjør i for liten grad kravet til progresjon gjennom praksisopplæringen. Her bør det komme tydeligere fram at studenten skal gå gjennom en faglig utvikling fra første dag i første praksisperiode til siste dag i siste praksisperiode gjennom en veiledet og vurdert praksisopplæring. Det etterlyses også en mer presis framstilling av hvilke krav og forventninger UiS stiller til praksislærerne når de veileder studentene i henholdsvis første og siste praksisperiode. Det kommer per i dag ikke tydelig nok fram i emnebeskrivelsen og beskrivelsene av læringsutbytte i praksisemnet del 2 at studenten skal ha et selvstendig opplæringsansvar. Komiteen anbefaler derfor at UiS med fordel kan utarbeide en tydeligere bestilling til praksislærere som også gjenspeiles i et revidert midt- og sluttvurderingsskjema som praksislærerne skal benytte for å vurdere studentene til bestått / ikke bestått. Praksisopplæringen er en så sentral del av PPU-programmet at komiteen understreker at praksislærerne og praksisskolene må løftes fram og anses som en del av lærerutdanningen. Avtalene mellom UiS og skolene må derfor være preget av gjensidig ansvar og forpliktelser og legge til rette for utstrakt samarbeid. Det må stilles tydelige krav fra UiS til praksisskolene med hver sine skolekulturer og tradisjoner for å sikre at studentene får en god og forsvarlig praksisopplæring av kompetente praksislærere. Ett av tiltakene UiS iverksetter i så måte, er en praksislærerutdanning (15 studiepoeng) fra og med høsten 2017 som på sikt vil bli obligatorisk for praksislærerne som veileder lektor- og PPUstudenter ved UiS. 14

16 Komiteen anbefaler også at den årlige revisjonen av emnene på PPU foretas med utgangspunkt i praksisemnene, og at pedagogikk-emnene samt de ulike fag- og yrkesdidaktikk-emnene revideres med blikket rettet mot praksis. På denne måten sikrer vi en bedre struktur, både indre og ytre sett, og vi sørger for at utdanningsprogrammet er relevant for arbeidsmarkedet. 3.3 STUDIEPROGRAMMETS RELEVANS FOR ARBEIDSMARKEDET PPU bygger på fullført utdanning og er definert som en videreutdanning. I løpet av PPUstudiet skal studenten lære å formidle faget / fagene sine blant annet ut fra de gitte rammefaktorene og elevenes forutsetninger. I tillegg skal man gjennom PPU kunne delta i skoleutvikling og samarbeide med elever/foresatte. Gjennom integreringen av pedagogikk, fag- og yrkesdidaktikk, disiplinfag og praksis skal man bli i stand til å utføre komplekse arbeidsoppgaver i en hektisk skole i stadig endring. Det er stor enighet i komiteen om at PPU som studieprogram er relevant for arbeidsmarkedet siden vitnemål fra PPU kvalifiserer for undervisningsjobb i skolen. Vitnemålet for fullført og bestått PPU gir den kvalifiseringen som skal til for å få fast arbeid som lærer eller lektor, men innholdet i de ulike emnene og overgangene mellom den campusbaserte undervisningen og praksisopplæringen bør likevel justeres i takt med hva som rører seg i skolesektoren. IKS har fra og med studieåret gjennomført praksis i par eller grupper på tre studenter på noen skoler der det lar seg gjøre ut fra studentenes fagsammensetning og praksislærernes kompetanse. På denne måten får studentene relevant trening i sentrale og vesentlige sider ved læreryrket og -rollen i dag, som kollegabasert samarbeid og veiledning. PPUs pensum, læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsformer og tema som blir vektlagt i undervisningen revideres og fornyes jevnlig blant annet i faggruppene og gjennom de årlige emne- og programrevisjonene. Som nevnt i punkt 3.2 må IKS sørge for at det er tette forbindelser mellom utdanningsinstitusjon og skolesektor i videreutviklingen av PPUprogrammet. Studiets relevans for arbeidsmarkedet må drøftes i samarbeid med skoler og skoleeiere. Et grep i denne sammenhengen kan være å involvere ansatte i skolen til å delta i faggrupper og råd ved UiS og ved emne- og programrevisjoner, særlig for å lytte til skolenes behov nå og i framtiden, men også for å formidle til skolene hva som er sentrale forskningstema på IKS. 15

17 3.4 STUDIEPROGRAMMETS PENSUM OG GRAD AV FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING Komiteen er enig om at pensum i de ulike emnene generelt synes å være relevant og forskningsbasert. Studentrepresentantene melder også om at undervisningen stort sett oppleves som relevant og for det meste holder høyt faglig nivå i de ulike emnene. I studentevalueringene kommer det fram at noen mener at pensum og undervisning bærer for stort preg av pugging av faghistorie og teoretiske modeller og at undervisningen på campus er for lite praksisnær, men merk at dette er basert på et relativt lavt antall besvarelser. De ansatte ved PPU underviser i emner og temaer som samsvarer med deres kompetanse og forskningsområder. Pensum gjennomgår en revidering hvert år, men kravet om at revisjonen skal være innlevert såpass lenge før undervisningen starter hvert år, kan nok gi en tendens til fastfrysing av pensum eller automatisk forlenging. UiS må kontinuerlig sørge for stor faglig bredde og oppdatert forskningsbasert litteratur som holder høyt akademisk nivå på PPU. Særlig vil dette være et viktig krav når alle studentene på PPUA må ha master for å være kvalifisert for opptak fra og med En del av emnene i PPU har gjennomgått relativt omgripende endringer som kommer til å settes i verk fra og med studieåret nettopp for å aktualisere innholdet i tråd med oppdatert internasjonal så vel som norsk forskning, men også for å ta inn over seg store og viktige temaer i norsk skole og ungdomstid generelt, jf. punkt 3.3, som IKT/digital kompetanse, kompetanse om vold/overgrep, mobbing og retten til et godt psykososialt læringsmiljø og den flerkulturelle skolen. Komiteen peker dessuten på at samtlige emner på PPU bør tematisere digital kompetanse i større grad enn i dag siden dette er én av de grunnleggende ferdighetene i gjeldende læreplanverk. Per i dag viser dette igjen i for liten grad i pensumlitteraturen og læringsutbyttebeskrivelsene på PPU. 3.5 FAGLÆRERNES FORMELLE KOMPETANSE Som man ser i oversikten over ansatte tilknyttet PPU ved UiS som faglærere og forelesere, er det en kombinasjon av universitetsansatte med førstekompetanse og faglærere med lang og relevant erfaring fra både skolesektoren og akademia. Dette gjenspeiler PPUs egenart. 16

18 Ansatte ved PPU, IKS UiS, Navn Kompetanse Emne Ansatt ved Kirsten Johnsen Universitetslektor Pedagogikk UiS HUM IKS Narve Dolve Universitetslektor i Pedagogikk UiS HUM IKS ph.d.-løp Torbjørn Waaland Førsteamanuensis Pedagogikk UiS HUM IKS Ulrich Dettweiler Førsteamanuensis Pedagogikk UiS HUM IKS Torill Hestetræet Universitetslektor Engelsk fagdidaktikk UiS HUM IKS Ion Patrick Francis Drew Professor Engelsk fagdidaktikk UiS HUM IKS Sonya Louise Lundblad Førsteamanuensis Engelsk fagdidaktikk UiS HUM IKS Ole Kallelid Universitetslektor Samfunnsfag fagdidaktikk UiS HUM IKS (stipendiat) Ketil Knutsen Førsteamanuensis Samfunnsfag fagdidaktikk UiS HUM IKS Jan Kristian Førsteamanuensis Norsk fagdidaktikk UiS HUM IKS Hognestad Bjørn Kvalsvik Professor Norsk fagdidaktikk UiS HUM IKS Nicolaysen Ragnar Skottene Professor Religion fagdidaktikk UiS HUM IKS Greta Brodahl Førsteamanuensis Fremmedspråk UiS HUM IKS fagdidaktikk, fransk Unni Puntervold Amanuensis Fremmedspråk UiS HUM IKS Pereira fagdidaktikk, tysk Ann Elisabeth Universitetslektor Fremmedspråk UiS HUM IKS Laksfoss Hansen (stipendiat) fagdidaktikk, spansk Jarle Sæbø Universitetslektor Matematikk fagdidaktikk UiS HUM IKS og Rogaland fylkeskommune Frode Skarstein Førsteamanuensis Naturfag fagdidaktikk UiS HUM IKS og IGIS Atle Mjåtveit Universitetslektor Kroppsøving fagdidaktikk UiS HUM IGIS Silje Eikanger Kvalø Universitetslektor (stipendiat) Kroppsøving fagdidaktikk UiS HUM IGIS 17

19 Else Moe Schmidt Universitetslektor Forming, kunst og håndverk fagdidaktikk Rune Frestad Universitetslærer Spesiell yrkesdidaktikk TIP, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag Morten Michael Universitetslektor Spesiell yrkesdidaktikk Bjørnestad helse- og oppvekstfag Knut Birger Svihus Universitetslektor Spesiell yrkesdidaktikk salg, service & samferdsel Olav Bjarne Håberg Universitetslektor Medier og kommunikasjon fag- didaktikk UiS HUM IKS UiS HUM IKS og Rogaland fylkeskommune UiS HUM IKS UiS HUM IKS og Rogaland fylkeskommune UiS HUM IKS og Rogaland fylkeskommune 3.6 FORDELINGEN AV ARBEIDSBELASTNING GJENNOM STUDIET Tilbakemeldingen fra studentrepresentantene er at arbeidsbelastningen totalt er godt fordelt ut over studieåret og at arbeidsmengden er overkommelig og holder et akademisk nivå som er rimelig å forvente. Studentene opplever arbeidskravene, som er obligatoriske for å kunne gå opp til eksamen, som relevante, praksisnære og håndterbare, og disse arbeidskravene gir studentene gode muligheter til å arbeide med integreringen av teori og praksis i grupper gjennom store deler av semesteret. Dette forutsetter imidlertid at studentene arbeider strukturert og jevnt på eget initiativ. PPU ved UiS har per i dag ikke obligatorisk oppmøte til undervisning/forelesning og seminarer. Studentene påpeker at eksamensplanleggingen og -gjennomføringen ikke er optimal, men ser også at dette er en konsekvens av et stort volum av PPU-studenter som skal vurderes i mange ulike pedagogiske og fag-/yrkesdidaktiske emner i løpet av korte og intensive semestre. Avgrensningene og vurderingskriteriene kan med fordel kommuniseres enda tydeligere, og vurderingsformene kan gjerne varieres mer enn i dag. Fordelingen av skriftlig og muntlig eksamen samt hjemmeeksamen/-oppgave på de ulike emnene i studieprogrammet som helhet er god, men man kan nok ha som intensjon å forsøke å 18

20 inkludere også mindre tradisjonelle vurderingsformer som mappevurdering, videoanalyser av praksissituasjoner eller prosjektarbeid, for eksempel. 3.7 KVALITETEN PÅ LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSENE Følgende momenter ble særlig påpekt i komiteen: PPU har en kompleks og mangfoldig sammensatt emne-portefølje. Det kan se ut til at det er ulike forståelser i de ulike emnebeskrivelsene av hva som er kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. På PPU-programmet må man operere med en felles forståelse av hva som menes med de ulike formene for kompetanse, og her må IKS foreta en ny gjennomgang for å øke presisjonsnivået. Formuleringene av læringsutbyttebeskrivelse er dessuten nokså generelle, og kan med fordel konkretiseres mer gjennom å spisse innholdet og å variere bruken av instruksjonsverbene. Per i dag er verbbruken nokså ensartet, for eksempel skal studentene i stor grad «ha kjennskap til» noe i de ulike emnene. Det er, muligens på grunn av til dels generelle formuleringer, jevnt over godt samsvar mellom vurderingsform(er) og læringsutbyttebeskrivelser i emnene. Som tidligere nevnt bør også digitale ferdigheter tematiseres i de ulike beskrivelsene av læringsutbytte. 3.8 INTERNASJONALISERING Siden PPU er et utdanningsprogram på 60 studiepoeng, er ikke internasjonalisering i betydningen studentutveksling et stort satsningsområde for PPU. Studentene skal etter forskrift om rammeplan for PPU ha praksisopplæring både i grunnskolen og på videregående skoler etter norsk opplæringslov, og ifølge IKS studieplan skal praksis være på skoler som UiS har inngått praksisskoleavtale med. Fra og med 2017 etableres det en utvekslingsavtale mellom IKS og National Institute of Education (NIE) i Singapore. Denne avtalen vil i prinsippet gjøre det mulig for studenter å ha praksisopplæring ved skoler i Singapore, men IKS ser denne internasjonaliseringsmuligheten som mer hensiktsmessig for studenter ved 19

21 lektorprogrammet som skal ut i kortere observasjons- og følgepraksisperioder enn studenter ved PPU som skal ut i to lange praksisperioder med veiledning og vurdering og med et etter hvert selvstendig opplæringsansvar. Derimot er internasjonalisering et område som er relevant og aktuelt ved den årlige emneog programrevisjonen, særlig med tanke på å trekke inn aktuell internasjonal forskning og pensumlitteratur i de ulike emnene. 3.9 SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER IKS har tett og viktig dialog med skoleeiere og skoleledere i Rogaland. Vi har utarbeidet gjensidig forpliktende praksisskoleavtaler/partnerskapsavtaler, men arbeider stadig for å bedre kontakten og informasjonsflyten med skoleeierne, de enkelte skolene, praksiskontaktene og praksislærerne. Et tiltak kan, som nevnt i pkt. 3.3, være å ha representanter fra skolesektoren med i faglige råd og møter når emner og programmer ved IKS skal revideres og videreutvikles. I flere av de fagdidaktiske emnene har vi innleide gjesteforelesere på campus med tilhørighet i skolen for å bygge bro mellom utdanningsinstitusjon og praksisfeltet. Ansatte ved IKS som er involvert i PPU deltar i nasjonale og regionale nettverk og på konferanser for å sikre nasjonale kvalitetsstandarder i tråd med nasjonale forskrifter og retningslinjer samtidig som vi utarbeider vår egen og lokalt tilpassede variant av PPUA og PPUY. IKS er våren 2017 i startgropen når det gjelder å etablere et universitetsskolekonsept i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Gjennom dette forpliktende partnerskapet mellom IKS/UiS, skoleeier og i første omgang én videregående skole i Stavanger-regionen er målsetningen å styrke sammenhengen mellom lærerutdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. For PPU og lektorprogrammets del vil vi gjennom dette trepartssamarbeidet kunne arbeide systematisk med både skoleutvikling, skolerelaterte FoU-prosjekter og kvalitetsutvikling av både PPU- og lektorprogrammet. 20

22 4 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEID 4.1 INDRE KVALITET IKS ser fram til å fortsette arbeidet med å videreutvikle PPU særlig med henblikk på integreringen mellom pedagogikk, fag, fagdidaktikk og praksis. Programmet skal være helhetlig og ha en klar relevans for praksisfeltet en skolesektor som er i stadig endring og utvikling. Dette er tematikker som PPU ved UiS, og også andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr PPU, til enhver tid vil måtte arbeide med å forbedre. Nødvendigheten er særlig aktualisert nå som ny forskrift og nye nasjonale retningslinjer er vedtatt. I denne sammenhengen er intern samordning og kommunikasjon og bedre overganger og sammenhenger mellom de ulike emnene internt på PPU sentrale. En tydeligere forskningsprofil er også noe å etterstrebe på PPU, ikke bare i betydningen forskningsbasert undervisning og pensumlitteratur, men også ved at studentene i større grad får mulighet til å drive FoU-arbeid. Empiri fra praksis og tettere koblinger mellom utdanningsinstitusjon og skole er viktige momenter å bygge videre på. Studieprogrammets progresjon må dessuten vise tydeligere igjen i de ulike emnebeskrivelsene og læringsutbyttebeskrivelsene, også i praksisemnene. 4.2 YTRE KVALITET OG PROFILERING PPU ved UiS er, og har i mange år vært, en populær utdanning i regionen. Fra og med høsten 2017 tilbyr IKS også en samlingsbasert variant av PPU deltid for å tilpasse oss studentenes behov og ønsker og for å stå sterkere i konkurransen om rekruttering også i framtiden. Praksislærerutdanningen for lærere som veileder og vurderer studentene våre starter opp i august Denne utdanningen vil skolere praksislærerne og samtidig bidra til å svare på behovet for tydeligere forventninger til praksisskolene våre. IKS har som intensjon at universitetsskolekonseptet skal arbeides fram, og ansatte i skolene vil kunne være verdifulle ressurspersoner for å sørge for relevans og kvalitet når studieprogrammet revideres og videreutvikles. 21

23 Studieplan Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Planen bygger på Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning fastsatt 21. desember 2015 av Kunnskapsdepartementet Planen er godkjent av instituttleder på Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) Studieplanen kan revideres hvert år i tråd med evalueringer fra studenter og faglærere ved UiS. Studieplanen gjelder alle studenter på PPU, både de som startet studiet høsten 2016, og de som fortsetter studiet sitt fra tidligere år.

24 Universitetet i Stavanger Innholdsfortegnelse 1 Om studiet... 3 Hva studiet kvalifiserer for... 3 Opptakskrav for allmennfag... 3 Opptakskrav for yrkesfag... 3 Norskkrav... 3 Vilkår for fritak og innpassing av studier... 4 Internasjonalisering... 4 Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet... 4 Skikkethetsvurdering STUDIEORGANISERING... 6 Pedagogikk (30 sp)... 6 Fagdidaktikk (30 sp)... 6 Yrkesdidaktikk (30 sp) Praksis Taushetsplikt, politiattest og tuberkulose-erklæring organisering av praksisopplæring Fravær/sykdom hos studenten Fravær/sykdom hos praksveilederen veiledning vurdering Praksis på egen skole Vurdering Studieplan PPU Side 2 av 17

25 Universitetet i Stavanger 1 OM STUDIET Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er en profesjonsutdanning for studenter som allerede har en allmennfaglig eller yrkesfaglig fagutdanning. Studiet har et omfang på 60 studiepoeng som fordeler seg på 30 studiepoeng i pedagogikk og 30 studiepoeng i fageller yrkesdidaktikk i tillegg til praksisopplæring på tolv arbeidsuker. HVA STUDIET KVALIFISERER FOR Praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer for arbeid på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. OPPTAKSKRAV FOR ALLMENNFAG Søkere må ha generell studiekompetanse og allmennfaglig universitets- og/eller høyskoleutdanning. Søkere må ha minimum 180 studiepoeng. Minimum 60 studiepoeng må være relevant utdanning innenfor ett av de fagdidaktiske fagene som tilbys. Fra og med 2019 må søkere ha en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise. OPPTAKSKRAV FOR YRKESFAG Studenter med yrkesfaglig kompetanse skal ha 30 studiepoeng yrkesdidaktikk og tas opp på PPU på ett av følgende grunnlag: fullført treårig relevant profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående skole-nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis NORSKKRAV Søkere som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, jf. sjette ledd, og i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk med én av følgende prøver: Studieplan PPU Side 3 av 17

26 Universitetet i Stavanger 1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring. 2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene. 3. Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 4. Test i norsk, høyere nivå, «Bergenstesten», med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 19 andre ledd. VILKÅR FOR FRITAK OG INNPASSING AV STUDIER Studenter som har startet på PPU ved en annen utdanningsinstitusjon enn UiS, kan søke om å få godkjent dette som deler av studiet ved UiS. Søknad sendes til studiekoordinator. Skjema finnes her. INTERNASJONALISERING Studenter kan etter søknad gjennomføre den andre av de to praksisperiodene á seks uker i utlandet på skoler som UiS har inngått avtale med. Ved søknad kan også andre deler av utenlandsstudier godkjennes. Søknaden sendes studiekoordinator innen 1. september. STUDENTENES MEDVIRKNING I UTVIKLINGEN AV STUDIET Alle undervisningsgrupper skal velge to tillitsvalgte studenter. Tillitsvalgte kan ta opp saker av interesse for undervisningsgruppen og bringe dette videre til faglig ansvarlig. Saker løses i utgangspunktet på laveste nivå. Saker som ikke finner løsning på laveste nivå, bringes videre til studiekoordinator for videre behandling. SKIKKETHETSVURDERING Den enkelte students skikkethet vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Både praksislærer, faglærer, studenter og administrativt ansatte kan melde tvil om en student er skikket for det yrket han eller hun utdanner seg til. UiS har ansvar for å ha nødvendig kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studieplan PPU Side 4 av 17

27 Universitetet i Stavanger Studenter som viser lav mestring i læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan foretas gjennom hele studiet. Ta kontakt med administrasjonen ved institutt for kultur- og språkvitenskap for å melde tvil om en students skikkethet. Studieplan PPU Side 5 av 17

28 Universitetet i Stavanger 2 STUDIEORGANISERING Ved UiS kan studentene velge å ta praktisk-pedagogisk utdanning som et ettårig heltidsstudium eller som et deltidsstudium over to år. Deltidsstudiet tilbys både som ordinært studium og samlingsbasert fra og med høsten Deltidsstudenter tar pedagogikken det første året og fag- eller yrkesdidaktikken det andre. Gjennom hele studiet skal studenter og lærere bruke it s learning som læringsplattform og kommunikasjonskanal. Studenter er også pliktige til å bruke UiS student-e-post. Det er utarbeidet emnebeskrivelser for de ulike emnene på PPU. PEDAGOGIKK (30 SP) Pedagogikkfaget på PPU er organisert i to emner på 15 studiepoeng hver, til sammen 30 studiepoeng. De pedagogiske emnene for allmennfag er: PPU113 Skolens og lærerens verdier og oppgaver (høstsemesteret) PPU114 Læring og pedagogisk virksomhet (vårsemesteret) De pedagogiske emnene for yrkesfag er: PPU111 Skolen i samfunnet ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (høstsemesteret) PPU112 Ledelse av læreprosesser ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv (vårsemesteret) FAGDIDAKTIKK (30 SP) Fagdidaktikk er obligatorisk for alle studenter med allmennfaglig bakgrunn. Ved UiS tar hver student to fagdidaktiske emner á 15 studiepoeng som samsvarer med deres kompetanse. Fagdidaktikkene er delt i to emner som gir 7,5 studiepoeng hver, og det ene emnet tas om høsten og det andre om våren. Unntaket er medier og kommunikasjon, kunst og håndverk og service og samferdsel/økonomiske fag, som er på 15 studiepoeng og går kun vårsemesteret. Ettfaglige studenter på PPU allmennfag skal i tillegg til det fagdidaktiske emnet ta 15 studiepoeng i emnet felles fag- og yrkesdidaktikk. Dette emnet er obligatorisk for yrkesfaglige studenter og går kun i høstsemesteret. Studieplan PPU Side 6 av 17

29 Universitetet i Stavanger PPU allmennfag heltid Første PPU113 Skolens og PPUPH10 Undervisningsfag Undervisningsfag semester lærerens verdier og oppgaver (15 stp) Praksis del 1 1: Fagdidaktikk del 1 2: Fagdidaktikk del 1 (7,5 stp) (7,5 stp) Andre PPU114 Læring og PPUPH20 Undervisningsfag Undervisningsfag semester pedagogisk Praksis 1: Fagdidaktikk 2: Fagdidaktikk virksomhet (15 stp) del 2 del 2 del 2 (7,5 stp) (7,5 stp) PPU allmennfag deltid Første PPU113 Skolens og lærerens semester verdier og oppgaver (15 stp) PPUPD10 Praksis del 1 Andre PPU114 Læring og semester pedagogisk virksomhet (15 stp) Tredje Undervisningsfag 1: Undervisningsfag 2: semester Fagdidaktikk del 1 Fagdidaktikk del 1 (7,5 stp) (7,5 stp) Fjerde Undervisningsfag 1: Undervisningsfag 2: PPUPD20 Praksis semester Fagdidaktikk del 2 Fagdidaktikk del 2 del 2 (7,5 stp) (7,5 stp) Studieplan PPU Side 7 av 17

30 Universitetet i Stavanger YRKESDIDAKTIKK (30 SP) Yrkesdidaktikk er obligatorisk for studenter med yrkesfaglig utdanning. Ved UiS er yrkesdidaktikken organisert slik at studentene følger to emner. Spesiell yrkesdidaktikk går kun i vårsemesteret. Felles fag- og yrkesdidaktikk, 15 studiepoeng felles for alle yrkesfaglige studenter (samt ettfaglige studenter med allmennfaglig bakgrunn). Spesiell yrkesdidaktikk, 15 studiepoeng studentene følger det emnet som passer til den yrkesfaglige kompetansen deres. PPU yrkesfag heltid Første PPU111 Skolen i samfunnet semester ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (15 stp) PPUPH10 Praksis del 1 PPU211 Felles fag- og yrkesdidaktikk: Skolen i samfunnet ledelse av lærings- og utviklingsarbeid (15 stp) Andre PPU112 Ledelse av PPUPH20 Spesiell yrkesdidaktikk semester læreprosesser ledelse av Praksis del 2 (15 stp) lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv (15 stp) Studieplan PPU Side 8 av 17

31 Universitetet i Stavanger PPU yrkesfag deltid Første PPUPD10 semester Praksis del 1 PPU111 Skolen i samfunnet ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (15 stp) Andre semester Tredje semester PPU112 Ledelse av læreprosesser ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv (15 stp) PPU211 Felles fag- og yrkesdidaktikk: Skolen i samfunnet ledelse av lærings- og utviklingsarbeid (15 stp) Fjerde semester PPUPD20 Praksis del 2 Spesiell yrkesdidaktikk (15 stp) Studieplan PPU Side 9 av 17

32 Universitetet i Stavanger 3 PRAKSIS Praksisopplæringen er på tolv arbeidsuker. Studenter som har allmennfaglig bakgrunn skal ha seks uker praksis i grunnskolen og seks uker i videregående skole. Studenter med yrkesfaglig bakgrunn har praksisperiodene sine på to forskjellige videregående skoler, men ti av dagene skal være i ungdomsskolen. UiS/praksiskoordinator avgjør praksisplass i samsvar med den enkelte studentens utdanningsbakgrunn og ut fra praksisplassene universitetet har til disposisjon. Én av de to praksisperiodene kan, etter søknad, foregå i utlandet på skoler som UiS har inngått avtale med. I utgangspunktet legges praksisplass så nær studentenes boligadresse som mulig og innenfor fylkesgrensene for Rogaland. UiS dekker ikke reiseutgifter i forbindelse med praksisopplæring. TAUSHETSPLIKT, POLITIATTEST OG TUBERKULOSE-ERKLÆRING Alle studenter har taushetsplikt på lik linje med alle ansatte på alle nivå i opplæringssystemet. Det er krav om politiattest for studenter som skal være i kontakt med barn og unge. Du må søke om politiattest når du har bekreftet din studieplass. Du har en lovpålagt plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse når du skal ta en pedagogisk utdanning. Alternativt må du vise gyldig tuberkulinattest. Kravet til testing gjelder bare dersom du kommer fra eller har oppholdt deg minst tre måneder i et land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan. Kravet til testing gjelder også dersom du på andre måter kan ha vært utsatt for smitte. For å få lov til å gå ut i praksis må alle studenter skrive under på taushetsplikten, samt levere politiattest og tuberkulinprøve/-erklæring. Disse skjemaene ligger på it s learning og må leveres på it s learning senest 1. september. ORGANISERING AV PRAKSISOPPLÆRING Arbeidsmengden for studentene skal tilsvare en lærers fulle arbeidsuke. Praksisopplæringen skal være veiledet og foregå i en autentisk yrkessituasjon med elever. Praksis kan gjennomføres både individuelt og i par/grupper avhengig av tilgjengelige praksislærere og studentenes fagkombinasjoner. Praksisdelen av studiet knyttes til minst ett fag studentene har undervisningskompetanse i. Undervisningstiden er minimum 6-8 undervisningstimer per uke uavhengig av om man er i praksis alene eller i par/gruppe. Studieplan PPU Side 10 av 17

33 Universitetet i Stavanger Studentene skal i tillegg ha veiledningstid med sin praksisveileder og være med på møter, teamarbeid, prosjekter og lignende som inngår i praksisveileders arbeid. Undervisning er en viktig del av virksomheten i skolepraksis, og studentene må få rik anledning til å øve seg på å undervise elevene i ulike læringssituasjoner. Selv om det er naturlig at studentene observerer veileders eller andre erfarne læreres undervisning i begynnelsen av praksisperioden (opptil 20 prosent), må studentene få mest mulig direkte egenerfaring med og veiledning i tilrettelegging av læringsarbeidet for elevene. I tillegg bør studenten få mest mulig erfaring fra de øvrige arbeidsoppgavene som inngår i en lærers virke. Praksisperioden regnes som en eksamensperiode og krever 100 prosent tilstedeværelse. Eventuelt fravær hos studentene må derfor tas igjen fortløpende. Etter hver praksisperiode skal studenten ha en vurdering med karakteruttrykket bestått / ikke bestått. Studenten leverer inn midtveis- og sluttevaluering fra begge praksisperiodene på it s learning. Etter gjennomført praksisperiode skal alle studenter svare på UiS evalueringsskjema som blir lagt ut på it s learning. Utfylt skjema skal leveres til skolens praksiskontakt som så sender det til praksiskoordinator ved UiS. Faglærerne i teoriundervisningen på UiS har ansvar for å gjennomføre praksisbesøk hos studentene i praksis. FRAVÆR/SYKDOM HOS STUDENTEN Ved kortvarig fravær, én til to dager, foreslår UiS følgende løsning: Studenten melder straks fra til skolens praksiskontakt eller praksisveileder og praksiskoordinator ved UiS. Praksis tas igjen etter avtale mellom student og veileder(e). Alt fravær må tas igjen fortløpende og så raskt etter ordinær praksis som mulig. Dersom det oppståtte problemet ikke kan løses på praksisskolen, må UiS kontaktes så snart som mulig. Dette blir da en sak mellom UiS og studenten. Ved langvarig fravær, mer enn én uke, foreslår UiS følgende løsning: Studenten melder straks fra til skolens praksiskontakt eller praksisveileder og praksiskoordinator ved UiS. Legeattest leveres til UiS umiddelbart. Praksisperioden avbrytes. Studenten får ved en senere anledning tildelt ny praksisperiode hele perioden må tas igjen. Studieplan PPU Side 11 av 17

34 Universitetet i Stavanger En praksisperiode som brytes uten at studenten leverer gyldig legeattest, regnes som gjennomført, men ikke bestått. Det vil si at studenten har brukt det ene av to forsøk på å få bestått den aktuelle praksisperioden. Studenter som ikke møter til avtalt praksisperiode og som heller ikke trekker seg skriftlig på e-post til praksiskoordinator minst fem virkedager før praksisperioden begynner, blir registrert som ikke møtt til praksis/eksamen. Det vil si at studenten har brukt det ene av to forsøk på å få bestått den aktuelle praksisperioden. FRAVÆR/SYKDOM HOS PRAKSVEILEDEREN Ved kortvarig fravær, én til to dager, foreslår UiS følgende løsninger: Praksisskolen finner en annen lærer som kan gi studenten en tilfredsstillende praksis i de aktuelle timene. Praksisveileder og studenten blir enige om et passende tidspunkt å ta igjen den tapte praksistiden. Dersom ikke praksisskolen selv klarer å løse problemet, må UiS kontaktes snarest. Dette blir da en sak mellom UiS og studenten. Ved langvarig fravær hos praksisveileder må praksisskolen melde fra til UiS ved praksiseller studiekoordinator. Praksisveileder får kun betalt for uker der han/hun faktisk har gjennomført veiledet praksis. UiS foreslår følgende alternative løsninger: Dersom en kvalifisert kollega på samme skole kan overta studenten, er dette den beste løsningen. Praksisskolen melder da fra til UiS om hvem som overtar studenten. Dersom det oppståtte problemet ikke kan løses på skolen, må UiS finne ny praksisplass til studenten. Dette blir da en sak mellom UiS og studenten. VEILEDNING Det legges vekt på den fortløpende vurderingen underveis i praksisperiodene. I veiledningssamtalene stimulerer veileder til egenvurdering hos studentene og bidrar til at de kan bedømme sin egen innsats. Veileder må også hjelpe studentene å gjøre seg nytte av den tilbakemeldingen de får fra elever/lærlinger og andre samarbeidspartnere. Praksislærer skal midtveis og til slutt i praksisperioden vurdere om studenten utfører lærerarbeidet tilfredsstillende etter disse kriteriene: Fagkunnskap Klasseromsledelse og lærerrolle Læreplan, lover og retningslinjer Samarbeid og kommunikasjon Studieplan PPU Side 12 av 17

35 Universitetet i Stavanger Yrkesetikk og lærerrolle Studentens læringsarbeid må tilpasses elever, fag og gjeldende praksis ved den enkelte skole. All praksis i opplæringsinstitusjoner skal skje under veiledning. Praksisveileders oppgave er å oppmuntre studentene til selvstendighet og til å finne sin egen stil som lærer. Veiledningen er naturlig delt inn i tre faser: bli kjent-fasen/observasjon, førveiledning og etterveiledning. Både studentenes og veileders oppfatninger, erfaringer og kunnskaper er viktige bidrag i veiledningen. Ved par- og gruppepraksis vil også medstudent(ene) delta i veiledningssamtalene. Det er naturlig å drøfte spørsmål i veiledningssamtalen, som: Ble intensjonene med undervisningen oppfylt? Var valg av lærestoff og arbeidsmåter hensiktsmessig? Hva fungerte bra, og hva kunne vært gjort på andre måter? Gjennom slike forberedte samtaler om fag, pedagogikk og didaktikk får studenten utvikle bevissthet om sitt faglige ståsted og sine personlige holdninger til lærerarbeidet. I veiledningssamtalene skal studentene få hjelp til å knytte sammen problemstillinger fra undervisningen ved UiS med de observasjonene, erfaringene og refleksjonene som gjøres i praksis. Dette skal gjøres systematisk i avtalte samtaler mellom praksisveileder og student. Samtaler på personalrommet, til og fra klasserommet og lignende regnes ikke som formell veiledning. Både studenter og veiledere skal møte forberedt til all veiledning. Veileder utarbeider en plan for undervisning og veiledning for praksisperioden forut for selve praksisperiodens start og drøfter planen med studentene. Studentene må bli gjort kjent med veileders måte å undervise på, bli kjent med lærebøker/-midler og lærestoff som klassen arbeider med og få anledning til å observere de elevene han/hun skal legge til rette læringsarbeidet for. Opptil 20 prosent av praksisperioden kan brukes til observasjon av veileder/klasse. Praksisveileder skal være til stede i klasserommet/verkstedet i mesteparten av praksistiden, enten som underviser, som studentens kollega i et tolærersystem eller som observatør. Studenter som ønsker det, kan være alene i klasserommet i inntil 20 prosent av praksistiden i siste del av praksisperioden. Det er en forutsetning at veileder hele tiden befinner seg innenfor rekkevidde. Det er ikke lov å bruke studentene som vikarer i praksisperioden. Praksisveilederne har hovedansvaret for at studentene får innføring i alle sider av lærerens arbeid, både i klasserommet/verkstedet, i skolen/organisasjonen og i forhold til omverdenen. Universitetets faglærere har ansvar for å støtte opp om dette gjennom teoriundervisning og praksisbesøk. Studentene utvikler yrkesrollen sin i samspillet mellom praksisveileder, student og elever. I denne prosessen har studentene hovedansvaret for egen læring og utvikling, men samtidig har de behov for veiledning både i utføring av lærerarbeidet og til å Studieplan PPU Side 13 av 17