Innhold. 4 Jubileumsberetning 2011/UiO:200

Transkript

1 Jubileumsberetning 2011

2 Innhold Forord 1 Innledning 2 Nyanlegg og restaureringer 4 Kontakt med skoleverket 6 Festivaler 8 Kunst og kultur 12 Universitetshistorien 15 Jubileumshelgen 16 Lokalt engasjement 20 Presse og kommunikasjon 22 Økonomi 24 Prosjektets egen historie 26 Andre begivenheter 28 Konferanser 30 Jubileumsutstillinger Heder og ære 34 Prosjektorganisasjonen 36 Program 2011 Universitetet i Oslo 200 år 37 4 Jubileumsberetning 2011/UiO:200

3 Forord Denne rapporten oppsummerer UiOs jubileumsprosjekt, UiO:200. Vi forteller historien om prosessen forut for jubileet, om valg som ble gjort og ideer og prosjekter som ble prioritert. Og vi omtaler store og små begivenheter i 2011 først og fremst de åpne arrangementene som var tilbud til den store allmennheten, inkludert universitetets 7000 ansatte og studenter. Den faglige virksomheten knyttet til jubileet, ytes på ingen måte rettferdighet her. Universitetet i Oslo var vertskap for hele 38 konferanser i Rundt 8000 deltakere fra inn- og utland fikk møte vitenskapelige eksperter i verdensklasse innen sine fagfelt. Konferansene speiler UiOs store, internasjonale forskersamarbeid i 2011, og mange faste, faglige begivenheter ble lagt til Oslo dette året i anledning UiOs 200-årsjubileum. Fagmiljøene var selv arrangører, med imponerende engasjement, innsats og stor faglig bredde. Det ble også tatt en rekke lokale initiativ til mindre fagseminarer, møter og åpne forelesninger. Rapporten omtaler det vi har kjennskap til, men det foregikk ganske sikkert mer. Slik er Universitetet i Oslo: en stor, uoversiktlig institusjon der det faglige mangfoldet blomstrer i høyst ulike kulturer med relativt svake bånd på tvers. UiO:200 hadde en ambisjon om å samle alle til felles feiring. Det var en naiv og nærmest uoppnåelig drøm, men 2. september 2011 lyktes det faktisk langt på vei! Stor takk fra UiO:200 til universitetsledelsen som ga oss svært frie tøyler, og takk til alle andre som bidro både internt og eksternt med tid og ekstra penger og med gode ideer og kreative løsninger! Blindern, 20. mars 2012 Inger Stray Lien Prosjektdirektør UiO:200 Jubileumsberetning

4 Innledning Universitetet i Oslo kan føre sine aner tilbake til Etableringen av landets første universitet har vært feiret til dels kraftfullt i 1861, 1911 og årsjubileet i 2011 ville opplagt påkalle betydelig, offentlig interesse. Men hvordan skulle 7000 ansatte og drøyt studenter feire begivenheten? Og hva kunne vi by på i 2011 som ville gjøre det attraktivt for andre å delta? Var det mulig å bevege tidligere studenter til å ta del i feiringene ved deres gamle lærested? Allerede i 1992 lanserte historikeren Sivert Langholm ambisiøse planer om et større universitetshistorisk verk til UiO-jubileet i Initiativet førte til dannelsen av Forum for universitetshistorie, som påtok seg oppgaven å organisere arbeidet. Det var også dette forum som først reiste spørsmålet om hva som ellers skulle skje i jubileumsåret og som etterlyste en plan for jubileumsfeiringen. Hva gjør andre universiteter når de feirer runde år? I Sverige markerte Uppsala universitet sine 500 år med styrke i Universitetet i Bergen feiret 50-årsjubileum i Cambridgeuniversitetet passerte 800 år i 2009 og planla å feire stort. I Berlin ville Humboldt-universitetet en historisk viktig samarbeidspartner for UiO runde 200 år i 2010, kunne det gi grunnlag for dialog? Her hjemme kom jubileene i vår sektor på løpende bånd: Det Norske Videnskaps-Akademi fylte 150 år i 2007, Bergseminaret på Kongsberg feiret 250-årsjubileum samme år, i 2009 var det 150 år siden Norges landbrukshøgskole og 200 år siden Selskabet for Norges Vel ble grunnlagt. I Trondheim skulle Norges tekniske høgskole og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab feires i En viss jubileumstretthet kunne med andre ord lett melde seg i Vi ble raskt fanget opp på eventbyråenes radar, men jo mer fantasifullt de profesjonelle presenterte sine ideer, desto sikrere ble vi på at det jubilerende Universitetet i Oslo måtte finne sin egen vei, stole på egne krefter og bygge videre på egen historie og egne tradisjoner. Det var faktisk mer enn nok å ta av når vi så nærmere etter. Universitetet i Oslo har i de senere år gjennomført en rekke store prosjekter med betydning for hele organisasjonen. Som regel er det administrative endringer og forbedringsprosesser som organiseres som prosjekter, og de får gjerne presise mandater, klare mål og forankres i en stabsavdeling i sentraladministrasjonen. Jubileumsprosjektet hadde en annen begrunnelse, en annen risikoprofil, og prosjektmålene var helt fra starten av vagt formulert og beveget seg på et generelt nivå. Men deadline var definitiv, og i 2011 ville jubileet både sette sitt sterke preg på universitetsledelsens agenda og åpne unike eksponeringsmuligheter for UiO. Det tilsa umiddelbar nærhet til ledelsen i organiseringen av prosjektet. Med den begrunnelse fikk prosjektet UiO:200 fra 2009 direkte rapporteringslinje til universitetsdirektøren. I løpet av 2008 ble den opprinnelige styringsgruppen faset ut, noe som markerte at idéutviklingsfasen var over. En programkalender forelå, og de økonomiske rammene var vedtatt av Universitetsstyret. Men mange detaljer gjensto. Våren 2009 var det rektorvalg. Universitetets rektor ville få en fremskutt posisjon i 2011, og endelig versjon av jubileumsprogrammet måtte forankres hos institusjonens kommende ledelse. De to rektorkandidatene som stilte til valg, fikk begge presentert planene for 2011 før valgkampen startet. I august 2009, da Ole Petter Ottersens rektorteam var på plass, ble programmet grundig gjennomgått. Rektor viste stor interesse for jubileet og formulerte FASITEN for hva som burde prege året: det måtte være Fremtidsrettet, invitere til Aktiv deltakelse, gi grunnlag for Selvrefleksjon, ha et Internasjonalt perspektiv, vise verdien av Tverrfaglig samarbeid, Engasjere og være relevant. Endelig måtte programmet få frem universitetets Nasjonale betydning. Det var en inspirerende, men krevende bestilling som kalenderens ulike arrangementer ble vurdert opp mot. Det nye rektoratet startet arbeidet med Strategi 2020 høsten Strategidokumentet forelå i april året etter og introduserte mottoet Et nos petimus astra, både for perioden frem til 2020 og for året Samtidig presenterte UiO:200 planene for jubileumsåret, og 2011-versjonen av UiOs logo ble vist for første gang. Ett av strategiplanens fem hovedkapitler handlet om det samfunnsengasjerte universitetet. Arbeidet med Idéfestivalen 2011 pågikk for fullt, den skulle bli jubileumsårets hovedsatsing når det gjaldt fagformidling. De fire temaene var allerede fastlagt og sto svært godt til strategiplanens overskrift. Programideene var i det hele tatt mange og gode, men jobben som lå foran oss, var stor og forutsatte tett samspill med mange interne og eksterne aktører og stram koordinering. Den største utfordringen var å mobilisere mange nok til å våge et slikt løft. Var det mulig i en travel hverdag? Vi måtte være forberedt på kritikk av hvordan UiO valgte å presentere seg, hva vi inviterte til og hvordan vi disponerte ressursene. Intern begeistring ville farge den eksterne oppfatningen, mens ditto misnøye raskt ville føre til negativ medieomtale med påfølgende omdømmetap. Arrangementer og produkter måtte skape intern stolthet, men også gi utbytte for samarbeidspartnerne. Det var bare å kaste seg ut i det! 2 Jubileumsberetning 2011

5 Jubileumsberetning

6 Nyanlegg og restaureringer Aulaen Da vårt universitet feiret sitt 100-årsjubileum i 1911, ble den nye, flotte festsalen et tilbygg til Domus Media innviet. Den var reist for innsamlede midler. Aulaen skulle være et rom for de store anledninger og ble ikke bare universitetets storstue, men også en sentral arena for landets og byens største kulturbegivenheter. Salen beholdt denne posisjonen lenge, men utover på 1970-tallet ble den for liten for Oslo-Filharmonien og gikk derfor mer og mer i glemmeboken. Da rektor Geir Ellingsrud i 2006 ba statsråd Øystein Djupedal om midler til å restaurere Aulaen til UiOs 200-årsjubileum, var salen nedslitt, den tekniske utrustningen gått ut på dato og Edvard Munchs veggmalerier var i dårlig forfatning. Oslos byrådsleder Erling Lae og fylkesordfører i Akershus, Hildur Horn Øyen, engasjerte seg begge i arbeidet med å sikre bred politisk tilslutning, og i Dagsrevyen 19. august 2007 kunngjorde finansminister Kristin Halvorsen at penger til restaureringen ville komme i statsbudsjettet samme år. Regjeringen besluttet sågar å oppgradere alle gjenstående deler av sentrumsanlegget. Aulaen skulle stå klar til 2011, mens resten etter planen vil være fullført i Regjeringens gave medførte at Aulaen naturlig nok kom til å innta en helt sentral plass i jubileumsåret. Å feire gjenåpningen 16. juni var viktig, men historien om Universitetets Aula måtte også gjenfortelles, og musikere og publikum måtte få oppleve og gjenoppleve dette unike konsertlokalet med sin verdenskunst og sin utrolige akustikk. Observatoriet En tidligere styrebeslutning forutsatte at universitetets eldste bygning, det gamle Observatoriet på Solli, skulle rehabiliteres og stå ferdig til jubileet i Men styret fastsatte ikke presist hvilken funksjon den gamle bygningen skulle ha. En nødvendig innledende oppgave ble derfor å avklare dette. Deretter fulgte en omfattende prosjekteringsprosess i regi av Teknisk avdeling og en komplisert restaurering både av selve bygningen og av gamle instrumenter, der både UiOs eget Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) og Norsk Teknisk Museum medvirket. Gjenåpningen av Observatoriet fant sted 18. november. Kulturministeren var hovedgjest og overrakte en nyrestaurert himmelglobus som gave til jubilanten et klenodium med historisk tilknytning til Observatoriet. Observatoriet er universitetets egen 4 Jubileumsberetning 2011

7 jubileumsgave til byens barneskoler, og lærere og elever på 7. klassetrinn ønskes velkommen fra august Ole-Johan Dahls hus og Georg Morgenstiernes hus Åpningen av Ole-Johan Dahls hus den nye informatikkbygningen i Gaustadbekkdalen var blitt utsatt flere ganger, og da det ble klart at formell overlevering først ville finne sted i 2011, ble arrangementet lagt til 2. september. Allerede samme kveld ble huset tatt i bruk som festlokale for studenter og ansatte, og mer enn 3000 personer var innenfor dørene samtidig. Senere ble Lund Hagem Arkitekter tildelt Oslo kommunes arkitekturpris for denne bygningen. Georg Morgenstiernes hus ble også innviet i Moderniseringen av den tidligere PO-bygningen innebar en betydelig investering som UiO har tatt over eget budsjett. Også dette huset var festlokale 2. september og i bruk under idéfestivalene. Oppgradering utendørs Teknisk avdeling engasjerte seg bredt i jubileet, blant annet med å oppgradere utomhusarealene på Blindern, inkludert en effektfull bruk av sommerblomster. Ideen til det store tulipanprosjektet på Tørtberg kom fra Parkavdelingen og ble gjennomført i samarbeid med Kultur- og velferdsutvalget og med Samskipnadens barnehager. Barn og voksne satte tulipanløk i september, og våren 2011 blomstret en 30 x 30 meter stor, rød versjon av jubileumslogoen i gressbakken ned mot Chateau Neuf. Et nytt belysningsanlegg for Øvre Blindern ble tatt i bruk 6. januar 2011 og omfatter en blanding av energieffektiv bruksbelysning og vakker lyssetting av utendørs kunstverk. Parkanlegget på Blindern ble i 2011 kåret til Årets grønne park av Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (NAML). Urealiserte byggeprosjekter Åpninger og klipping av snorer står sentralt i mange jubileumsfeiringer. Vi jaktet også på slike begivenheter, men mistet noen underveis. Nytt kulturhistorisk museum hadde lenge 2011 som et endelig årstall for ferdigstillelse, og selv da jubileumsplanleggingen startet opp, var det naturlig å ta høyde for at et nytt museumsanlegg var underveis. Kanskje kunne vi i alle fall legge ned en grunnstein? Slik gikk det ikke fortsatt er det ikke bestemt hvor museet ender opp. Et annet prosjekt sto også høyt på ønskelisten. Allerede våren 2005 tok UiO et konstruktivt initiativ til en lenge etterlengtet fornyelse av Blindern T-banestasjon. Alle erkjente behovet, og et omfattende prosjekt ble igangsatt i samarbeid med Oslo kommune og Kollektivtrafikkproduksjon AS. Arkitektkonkurranse ble avholdt og et vinnerprosjekt utpekt, men i kommunens budsjett for 2008 ble anlegget dessverre ikke prioritert det stundet mot VM på ski i Oslo og oppgraderingen av Holmenkollbanen gikk foran. Åpningen av nytt realfagsbibliotek i Vilhelm Bjerknes hus på Blindern inngikk som siste post i jubileumsprogrammet, men arbeidet ble så omfattende at åpningen måtte utsettes til mars Jubileumsberetning

8 Kontakt med skoleverket I en tidlig fase av arbeidet drøftet UiO:200 muligheten for å benytte jubileet til å gjøre universitetet bedre kjent blant fremtidige, potensielle søkere, særlig skoleelever i Oslo-regionen. Fra tidlig på 2000-tallet hardnet konkurransen til mellom norske universiteter om å tiltrekke seg de beste søkerne. UiO har allerede et rikholdig spekter av rekrutteringstiltak, dels i regi av sentraladministrasjonen og dels forankret i fagmiljøene, men de er rettet mot årets kommende søkere. Kunne tilbudet suppleres i 2011, slik at vi gjennom jubileumstiltak også etablerte kontakt med nye og yngre elevgrupper? Oslo kommune var begeistret, og drøyt unge elever stiftet bekjentskap med UiO gjennom året i UiO:200s regi. Allerede i januar 2010 gikk det ut en henvendelse til ca 200 vitenskapelig ansatte. Studenter hadde tipset om hvem de virkelig gode foreleserne var, og spørsmålet var om de kunne tenke seg å medvirke i en foredragsturné til videregående skoler i østlandsområdet. De skulle besøke hver sin videregående skole i følge med en student. Studenten tilrettela reisen og bidro med informasjon om UiO. Professorens jobb var å gjøre eget fag spennende for de unge selvvalgt i form og innhold. Så ønsket vi gjenbruk av gode foredrag på Åpen dag på Blindern i mars. Oppslutningen var overveldende. 150 av 200 inviterte ønsket å være med på opplegget mange flere enn antallet videregående skoler som ba om besøk. I perioden januar mars 2011 var 55 professorer på tur, og mer enn 6000 elever stiftet bekjentskap med UiO på sin hjemmebane. Det ble laget opptak for podcasting av noen foredrag, og 23 av turneens fagpresentasjoner ligger på nettet. I månedsskiftet januar/februar ble prosjektet Katta-dagene gjennomført. Foranledningen var å minne om de nære historiske båndene mellom Oslo Katedralskole og UiO, og opplegget var basert på en idé fra UVfakultetet. Først ble skolens nærmere 600 elever og lærere invitert til Chateau Neuf til et faglig program gjennom en hel skoledag. Høy aktualitet og stor faglig bredde preget programmet. Neste dag overtok vitenskapelig ansatte fra UiO all undervisning på skolen, mens skolens lærere fikk faglig og pedagogisk etterutdanning på Blindern. Evalueringen viste at dette var populært på Katta, og mange begeistrede tilbakemeldinger fortalte at det var en positiv opplevelse også for de medvirkende fra UiO. Spesielt hyggelig var det at tidligere Kattaelev og UiO-student Jens Stoltenberg åpnet dagen i Chateau Neuf. I september sto 10.-klassingene for tur. Hele klassetrinnet i Oslo-skolen ble invitert til en dag på Blindern, med et bredt, faglig tilbud tilpasset aldersgruppen. 100 klasser takket ja, og i løpet av to dager besøkte 3000 avgangselever fra ungdomsskolen universitetet. Den ambisiøse målsettingen om at universitetet også bør møte yngre elever, betones sterkt gjennom det såkalte Observatorieprosjektet. Det er fortsatt under forberedelse, men fra høsten 2012 inviteres Oslos 7.- klassinger til En dag på Observatoriet. Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i den gamle bygningens faglige historie og kopler direkte til læringsmålene for sentrale skolefag på 7. klassetrinn. Etter at den gamle bygningen er rehabilitert og historiske instrumenter istandsatt og 6 Jubileumsberetning 2011

9 tilbakeført, utrustes nå lokalene for å ta imot ca 6000 elever årlig. Prosjektet er et krevende og kostbart spleiselag som det knyttes store forventninger til. Det har fått sin faglige forankring på MN-fakultetet, og gjennom prosjektet har fakultetet fått en dør inn til alle byens skolebarn. Vi har blitt styrket i troen på at UiO bør møte Oslo-skolens elever i ung alder og flere ganger gjennom 13 års skolegang. Men forutsetningen er at de kan tilbys spesialutviklede, pedagogiske tilbud som vekker interesse og er intuitive. UiOs museer fikk støtte til å utvikle et opplegg kalt Forskerspiren, som i stor grad er nysgjerrighetsdrevet og tilrettelagt for 4. klassetrinn. Naturhistorisk museums tilbud kalles Geospiren kjenn ditt landskap, mens Kulturhistorisk museum tilbød to opplegg: Livet i jernaldergården og Livet i igloen. Vellykket bruk forutsetter både for- og etterarbeid for lærere og elever. Det har vært godt besøk på begge museer, og deler av opplegget gjøres nå permanent. I sum har jubileumsåret 2011 vært brukt meget aktivt til å fornye og forsterke kontakten med elever og lærere særlig i Oslo-skolen, og kontaktflaten mellom Oslo-skolen og UiO er vesentlig utvidet. I tillegg utvikles nye samarbeidsflater, som Universitetsskoler, der elevene får anledning til å ta undervisningsemner. Vi mener at den omfattende skolerettede aktiviteten gjennom 2011 også medvirket positivt til rekordoppslutning på årets Faglig-pedagogiske dag, der hele 1700 lærere deltok. Jubileumsberetning

10 Festivaler Idéfestivalen Idéfestivalen 2011 ble UiO:200s svar på behovet for et synlig, kraftfullt og godt besøkt arrangementskonsept rettet mot et allment publikum. Premissene for planleggingen var at konseptet måtte egne seg til å ta opp problemstillinger med politisk brodd og bred relevans. Samtidig skulle planleggingen være godt forankret i noen av de sterkeste fagmiljøene ved UiO. Det var også et premiss at arrangementene skulle gå av stabelen på Blindern campus vi ville vise potensialet denne godt utrustede arenaen har og hvor flott det er her. Å forene et seriøst fokus på fremragende forskning med bred appell og samtidig etablere et umiskjennelig festivaluttrykk, var den sentrale utfordringen. Selv om tradisjonelle, akademiske sjangre som foredrag og samtaler skulle være en bunnplanke, forsøkte vi å tenke utradisjonelt om formidlingsformer. Det var også en sentral ambisjon å invitere inn representanter og dermed perspektiver fra politikk, næringsliv og organisasjonsliv. Forskningen skulle få bryne seg mot resten av samfunnet. Idéfestivalen 2011 ble presentert for publikum som fire festivaldager på Blindern: to lørdager i løpet av våren og to på høsten. Publikum møtte et omfattende og intenst festivalprogram; hver av de fire dagene bød på rundt 70 programposter, avviklet i løpet av fem timer. Man måtte sette seg inn i programmet på forhånd for å få fullt utbytte av det, og besøket på nettsidene tyder på at et engasjert publikum virkelig utforsket tilbudet i forkant. Det var i tråd med våre ambisjoner om å nå et nysgjerrig publikum som ville tilbringe flere timer på arenaen. Tematikk og program Vi brukte mye tid på å velge temaer som kunne representere noen av de mest presserende utfordringene for samfunnet, eller som forårsaker omfattende omveltningene i vår tid. Det vil alltid være strid om en slik liste, men vi tror vi traff godt med overskriftene: Klima, Mangfold, Digitalisering og Menneskekroppen. Det er vitenskapelig konsesus om at menneskeskapte klimaendringer finner sted, men mindre folkelig og politisk gjennomslag for at erkjennelsen må få konsekvenser. Det var utgangspunktet for planleggingen av det første programmet, som også ble preget av en fruktbar dynamikk mellom teknologisk-naturvitenskapelige perspektiver og mer samfunnsvitenskapelige og aktivistiske. Overskriften mangfold skulle ikke omfatte etnisk mangfold alene, men vise flere former for mangfold og presentere forskning på ulikheter og identitet. Programmet fikk etter hvert preg av et særlig fokus på Oslos utfordringer og framtid. Programmet for de to første festivaldagene adresserte akutte kriser i det moderne samfunnet som krever kraftig, vitenskapelig respons. Høstens festivaler handlet om vitenskapelige revolusjoner som endrer samfunnet på en gjennomgripende måte. Festivaldagen om digitalisering skulle reflektere over utviklingen frem til i dag og drøfte sentrale dilem- 8 Jubileumsberetning 2011

11 maer knyttet til det digitale. Blant disse fikk framveksten av overvåkingssamfunnet prioritet i planleggingen. Det var også klart at denne festivalen måtte ha et tydelig lekent preg, og studenter deltok aktivt i utviklingen av omfattende opplevelsesaktiviteter. Menneskekroppen avsluttet rekken av fire temaer. Grunnlaget for valget var den genetiske og molekylære revolusjonen i legevitenskapen, men programplanleggingen bar preg av sterk vilje til å studere kroppen fra mange ulike perspektiver. Det var et tydelig premiss at noen av UiOs mest engasjerte og profilerte forskere skulle ha vide fullmakter i planleggingen av programmet. De fem programsjefene viste et stort personlig engasjement og ønsket å fornye den offentlige samtalen om temaene. Det var like viktig for utviklingen av et helhetlig program at UiO:200 hadde det siste ordet i programutviklingen. Publikum og temaene skulle ha prioritet framfor forskningens egne interesser, og det krevde aktivt programarbeid i sekretariatet helt frem til arrangementsstart for alle festivalene. Festivalstemning Idéfestivalen 2011 var en stor dugnad. Mer enn 300 UiO-forskere bidro, mange studenter og flere andre miljøer ved UiO la inn betydelig egeninnsats i selve avviklingen. Teknisk avdelings fleksibilitet var uvurderlig, og både Kommunikasjonsavdelingen og UiO Alumnus bidro til å sikre et godt resultat. Festivalene var alle preget av et publikum som brukte hele arenaen. Inntrykket er at en typisk besøkende fikk med seg både smale foredrag, bredt anlagte debatter og opplevelser som nysirkus, turbanknytting, akttegning og saunatelt. I tillegg til akti- Jubileumsberetning

12 vitetene som krevde aktiv deltakelse, var arenaen preget av installasjoner og utstillinger som ga det hele et gjennomført festivalpreg. Besøkende under festivaldagen om klimaendringer kunne blant annet oppleve at en fem meter stor isøgle smeltet sakte i løpet av dagen. Festivalens hovedarena var Blindern mellom kl 12 og 17 de aktuelle lørdagene. I tillegg tilbød vi et mer underholdningspreget program på kveldstid: Forsker-Grand Prix og sceneversjoner av Thomas Seltzers Trygdekontoret. Et fast konsept som gledet mange, og som økte i popularitet utover året, var Barneuniversitetet. Det bidro til å trekke familier til Blindern. Vi ble også positivt overrasket over at det gjerne var de tradisjonelle, mindre foredragene som var best besøkt. Det desidert best besøkte arrangementet under festivalene var likevel Anthony Giddens åpningsforedrag på Mangfoldsfestivalen 18. juni køen for å få plass var et syn! NRK P2 var en verdifull samarbeidspartner som gjennom EKKOredaksjonens tretimers direktesendinger fra Blindern under festivalene om klima og menneskekroppen flerdoblet arrangementenes faktiske publikumsnedslag. Vi hadde også fruktbart samarbeid om aktivitet med samfunnsaktører som Kulturutvalget i Det Norske Studentersamfund og Aftenposten. Flere andre forskningsinstitusjoner deltok med egen aktivitet. Vi klarte å åpne opp UiO, både på innholdssiden og på publikumssiden. Idéfestivalen 2011 var en stor satsing, og ikke all avvikling gikk helt knirkefritt. Konseptet viste seg likevel å gi høy avkastning. En svært bred og aktiv markedsføring, og etableringen av en unik merkevare, bidro til godt besøk, men fungerte også som et generelt signal til samfunnet om UiOs vilje til å satse for å bidra i samfunnsdebatten. Samlet sett viste festivalene veien for nye former for en forskningsformidling med utbytte for både avsender og mottaker. Erfaringene var svært positive og tilsier etter vår mening at UiO også i fremtiden må tenke stort med hensyn til forskningsformidling og samfunnsengasjement. Mer enn noe annet kan det medvirke til å få frem verdien av den store, faglige bredden som universitetet besitter. Programsjefer: Dag Hessen, Karen O Brian (Klimafestivalen), Thomas Hylland Eriksen (Mangfoldsfestivalen), Morten Dæhlen (Digitaliseringsfestivalen) og Inger Sandli (Menneskekroppfestivalen) 10 Jubileumsberetning 2011

13 fløy over Blindern, og punktum ble satt med tidenes flotteste fyrverkeri, ledsaget av musikk. Festivalmannskapet alene omfattet nesten 300 mennesker. I dagene etter festivalen ble det arrangert forelesninger om ulike temaer fra astrofysikkens verden. Det hele ble høytidelig avrundet med gjenåpningen av Observatoriet. Også vi søker stjernene i uke 46 skjedde det bokstavelig talt! besøkende 300 programposter 200 foredrag 300 forskere 300 andre bidragsytere Astrofestivalen Skuffelsen var stor da Astrofestivalen ble nedlagt i 2008, og allerede samme år tok UiO:200 initiativ til en aller siste jubileumsversjon i Konseptet skulle være som tidligere, men med et noe romsligere budsjett. Årets store stjerne var astronauten Christer Fuglesang. Suksessen var stor, med fire fulle hus på forelesning og lasershow hver gang med 500 tilhørere i auditoriet. Med et anslått deltakerantall på 7000 med smått og stort, var Astrofestivalen det enkeltarrangementet som samlet aller flest mennesker på Blindern i jubileumsåret på en søndagskveld i november! Det startet med et kraftig smell da F16-fly Alumnus Studenter som har fullført en grad ved Universitetet i Oslo, har gjerne et sterkere forhold til fagmiljøet enn til institusjonen. Dette har preget alumnusarbeidet ved UiO, og fagmiljøenes innsats for å holde kontakt med tidligere studenter varierer mye. For flere arrangementer i 2011 var tidligere studenter en sentral målgruppe, ikke minst gjaldt det for idéfestivalene. Men hvordan nå dem? Adresser ble skaffet og alumnusinvitasjoner gikk ut til Klimafestivalen i mai. Rundt 1200 tidligere studenter kom. En del brukte anledningen til å kontakte tidligere medstudenter på forhånd, og gjensynsglede ble uttrykt på mange måter. Invitasjonen ble gjentatt i mer beskjeden skala til festivalen i oktober. Antallet alumni registrert i den sentrale databasen økte ikke med mer enn ca i løpet av året, men den overveldende responsen fra de som kom, indikerer at UiO har et stort alumnuspotensial. Om alumnusarbeidet styrkes med attraktive hendelser som trekkplaster, er vi overbevist om at mange tidligere studenter vil bidra positivt til å bygge institusjonens omdømme fremover, uten svært høye kostnader. Jubileumsberetning

14 Kunst og kultur Vi mottok tidlig flere forslag om at det i anledning jubileet burde bestilles kunstverk; musikk, dramatikk og billedkunst ble foreslått. Det tilhører tradisjonen fra tidligere feiringer, men har det vist seg i ettertid ofte med betinget suksess. Et skinnende unntak er Arnold Haukelands skulptur Air, skjenket av Freia til 150-årsjubileet i 1961 og avduket på Øvre Blindern i Kunst Sammen med UiOs kunstforvalter og to professorer drøftet vi hva som ville være hensiktsmessig i Det var betydelig skepsis til enhver form for bestillingsverk. I stedet ble vi rådet til å bruke UiOs historie og våre egne arenaer bevisst, også med kunstneriske opplevelser for øyet, og gjerne gi unge kunstnere anledning til å eksponere seg. Flere av ideene fra de første samtalene ble videreutviklet og på ulike måter integrert i jubileumsprogrammet. Slik gikk det til at Edvard Munch kom i fokus; utstilling om aulamalerier i Munch-museet, omvisninger i Aulaen, film om restaureringen vist på NRK, bok om aulamaleriene, som var gave til alle gjester 2. september, og valget av kunsthistorikeren Patricia Berman som foreleser i Aulaen 2. september. Et eget kunstprosjekt inngikk også som en del av Idéfestivalen 2011, der fire unge kunstnere ble invitert til å medvirke. Idéfestivalen fikk disponere Galleri Sverdrup for dette formålet i hele perioden fra 1. mai til 31. oktober. Konserveringen av Edvard Munchs 11 aulamalerier var forberedt som et forskningsprosjekt av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) da beslutningen kom om at Aulaen skulle restaureres til jubileet. Det oppsto behov for samordning både i tid og i forhold til hva oppgaven måtte omfatte, stramt styrt av bygningsrestaureringens forutsetninger. Teknisk avdeling og IAKH gikk inn i et tett samarbeid for å få det hele vel i havn til åpningen i juni De største aulamaleriene er 4,5 x 12 meter, så det var bokstavelig talt et kjempestort og meget krevende prosjekt som er foreviget i NRKs film Munch på flyttefot. Flere andre kunstprosjekter fant sted i årene forut for jubileet : Utstillingen Kunst fra 100 rom vist på Henie-Onstad kunstsenter i 2009 og Bård Breiviks Ligninger i rustfritt stål vist på Universitetsplassen sommeren 2010 før permanent montering på vestfasaden av Ole-Johan Dahls hus. UiO har et veletablert samarbeid med Oslo kommune og flere kommunalt eide kunstverk er langtidsdeponert på universitetet. Ervin Løfflers skulptur Delt form ble flyttet til Blindern i 2010 og kommunen var også samarbeidspartner for to kunstprosjekter i 2011: Langtidsdeponi av bysten av Fridtjof Nansen, utført av kunstneren Kai Nielsen i Avduket i universitetshagen på Nansens fødselsdag 10. oktober Eier: Oslo kommune. Byste av arkitekt Christian Heinrich Grosch, utført av kunstneren Merete Sejersted Bødtker i 2011 og avduket i Observatoriet på gjenåpningsdagen 18. november Gave fra Oslo kommune. Kunstprosjektet History Forms My Revolution i Galleri Sverdrup under Idéfestivalen 2011 omfattet arbeider av fire kunstnere: Helene Sommer: Hytteliv Paolo Chiasera: Painting 1 Analyses and Convergences Marte Johnslien: Black and White and Everything In-Between Prints, Reprints and Mental Prints of Eritrea. Judi Wertrein: El Norte no va a estar arriba, va a ser todo SUR. Våren 2012 blir Judi Wertreins plakater i tapetversjon montert i kantinen i Georg Sverdrups hus som et minne om universitetsjubileet i Jubileumsgave fra Studentsamskipnanden i Oslo og Akershus. Kultur I jubileumsprogrammet inngikk et stort antall utstillinger, konserter, forestillinger og foredrag det meste var åpent for publikum og mye var gratis. Et flertall av arrangementene ble til på initiativ fra UiO:200, men programmet ble også styrket ved å inkludere arrangementer planlagt og drevet frem av andre enheter ved UiO: universitetsmuseene og andre fagmiljøer, Teknisk avdeling og Kul- 12 Jubileumsberetning 2011

15 BONDESTUDENTAR tur- og velferdsutvalget (KVU). Kulturkonsulenten var en viktig samarbeidspartner for å få dette til. Tanken om aktivt å søke samarbeid med byens museer og øvrige kulturinstitusjoner, særlig innen musikk og scenekunst, oppsto tidlig. På denne måten rakk pengene lenger, og vi fikk tilgang til høyt motiverte og kompetente, profesjonelle samarbeidspartnere. Gjennom dette arbeidet ble universitetsjubileet markert på mange og svært ulike arenaer og nådde et langt større publikum enn vi ville ha klart på egen hånd. Uten unntak ble våre ønsker om samarbeid møtt med positiv interesse fra dem vi kontaktet. Ideene til hva vi kunne gjøre sammen, var alltid historisk eller faglig begrunnet, og de skulle være direkte relevante for partneren. UiO:200 finansierte ofte et forprosjekt for å teste ut om konseptet lot seg realisere og for å få frem et realistisk budsjett. Noen ganger fulgte vi selv med på arbeidet frem til endelig resultat, andre ganger overtok andre enheter ved UiO. Mange av samarbeidsprosjektene var kostbare og hadde behov for tilleggsfinansiering. UiO:200 hentet inn sponsormidler og tok økonomisk medansvar gjennom å stille garantier. Flere av prosjektene oppnådde også viktig støtte fra Norges forskningsråd og fra ulike departementer. Oslo kommunes store kulturnattprogram 16. september 2011 hadde deltakere, og i det rikholdige programmet var åtte programposter direkte knyttet til Universitetet i Oslos 200-årsjubileum, alle meget godt besøkt. Her følger en omtale av kulturarrangementene, ordnet etter felt: Høsten 2011 var det en særlig oppgave å sette Universitetets Aula på kartet igjen etter omfattende rehabilitering og langvarig stenging. Tonen ble slått an på åpningskonserten 16. juni, der Oslo-Filharmonien var tilbake på sitt gamle territorium med norske komponister på programmet. Publikum fikk en storslagen musikalsk påminnelse om hva den unike salen har betydd for norsk musikkliv gjennom 100 år. Etter konserten inviterte Oslo kommune til mottakelse i Oslo rådhus, der ordfører Fabian Stang presenterte byens jubileumsgave til UiO: et fullverdig konsertflygel til Aulaen! Også på det høytidelige festmøtet i Aulaen 2. september spilte musikk en sentral rolle. Barratt Dues Unge Symfoniorkester med solister tok hånd om alle musikkinnslagene og imponerte stort med høyt, profesjonelt nivå i alle ledd. Begge disse arrangementene var for inviterte gjester, og vi ønsket derfor også et åpent tilbud for et større, musikkinteressert publikum. Allerede i 2009 tok vi initiativ til å få på plass konserter i Universitetets Aula i samarbeid med Oslo Kammermusikkfestival, Oslo Jazzfestival, Det norske kammerorkester, Kringkastingsorkesteret (KORK) og Oslo-Filharmonien. I tillegg holdt UiOs eget symfoniorkester og de mange universitetskorene konserter i løpet av høsten. Grex Vocalis som er sprunget ut av UiO feiret sitt 40-årsjubileum med en svært vellykket konsert i samme periode. Det ble gjort opptak av flere av konsertene, og publikumsbesøket var gledelig godt. Første helg i november ble flere musikkarrangementer i Aulaen og i Frokostkjelleren markedsført under fellesparaplyen Musikkfestdager i sentrum. Her opptrådte blant annet operasangeren Eir Indrhaug med sitt Garborg-program, Leif Ove Andsnes holdt formiddagskonsert, og jazz- og operatoner kunne høres fra Frokostkjelleren. Den musikalske aktiviteten i Aulaen toppet seg i desember da Oslo fikk besøk av Verdens ungdomkor (World Youth Choir). De 60 unge sangerne fra 40 nasjoner var invitert til Oslo på initiativ fra UiO:200 i samarbeid med Musikk & ungdom og med økonomisk bistand fra Bergesen-stiftelsen. Koret sang under ledelse av professor Grete Pedersen (Norges musikkhøgskole) og med Gjermund Larsen som solist på fiolin. De medvirket både under Nobelpristildelingen i Oslo rådhus og på Nobelkonserten i Oslo Spektrum, men det store, musikalske høydepunktet fant sted i Universitetets Aula. Det ble gjort flere fremstøt overfor profesjonelle teatre for å få satt jubileumsaktuell dramatikk på spilleplanen i Riksteatret og Det Norske Teatret ble våre to samarbeidspart- Jubileumsberetning

16 nere, og sammen med dem ble to ambisiøse prosjekter realisert. Riksteateret valgte å sette opp Baby Univers et dukketeater for voksne, med realfaglig tematikk i regi av teatergruppen Wakka Wakka. Etter prøver på Chateau Neuf dro stykket på turné i Østlandsområdet og møtte UiO-forskere på flere av spillestedene. Det Norske Teatret sa ja til å dramatisere og sette opp Arne Garborgs Bondestudentar instruert av Otto Homlung. Her medvirket 10 studenter som skuespillere. 30 forestillinger ble spilt for fulle hus på Scene 2. Til sammen 12 utstillinger inngikk i jubileumsprogrammet i 2011, og én utstilling følger våren Universitetets egne museer sto for to, mens MUV hadde kuratoransvar for tre utstillinger i Galleri Sverdrup og spilte også en viktig rolle i Byen og Blindern på Nasjonalmuseet Arkitektur. De øvrige utstillingene var samarbeidsprosjekter dels med museer i byen og dels med andre aktører (se vedlegg). Modernitet og dannelse presenterte historien til TF-fakultetet gjennom 200 år. Utstillingen ble produsert på norsk og tysk og vist i Berlin under Humboldt-universitetets jubileumsfeiring høsten I Oslo var visningstedet i R5 i Akersgata, og forut for åpningen var det festgudstjeneste i Oslo Domkirke. Utstillingen brukes i ettertid i fakultetets undervisning. UiOs 200-årsjubileum falt sammen med 150-årsjubileet for Fridtjof Nansens fødsel. UiO:200s idé var å lage en utstilling som rettet oppmerksomheten mot Nansen som vitenskapsmann. I samarbeid med tre andre forskningsinstitusjoner (Meteorologisk institutt, Havforsk-ningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt) løftet vi frem fire av dagens aktive forskere som alle faglig sett står i gjeld til Nansen. Utstillingen Arven etter Nansen vitenskap ved verdens ende ble åpnet i Bergen i januar og vist i Tromsø i desember. I perioden mars til november var den på en omfattende turné i utlandet: St. Petersburg, Berlin, Nuuk på Grønland og Arkhangelsk. Utenriksdepartementet finansierte reisen, mens utstillingsproduksjonen var et stort spleiselag der Fritt Ord, Norges forsk-ningsråd og Kunnskapsdepartementet også bidro. Publikum i Oslo fikk se utstil- lingen på Universitetsplassen i september, og den sto fortsatt der da Nansens fødselsdag ble feiret samme sted 10. oktober med kongefamilien, statsministeren og FNs generalsekretær til stede. Munchmuseets utstilling Munchs laboratorium Veien til Aulaen var også direkte knyttet til universitetsjubileet med faglige bidrag fra UiO. For første gang fikk publikum se kunstnerens forarbeider til de berømte aulamaleriene. I tilknytning til utstillingen var det gjennom hele høsten en rekke foredrag og spesialomvisninger både i utstillingen og i Aulaen og egne opplegg for skoleklasser. Utstillingskatalogen er stor og meget innholdsrik. Norsk Teknisk Museum ble kåret til Årets museum i Museets hovedutstilling, Mind Gap, ble til på UiO:200s initiativ og med økonomisk bidrag fra oss. Utstillingen handler om moderne hjerneforskning, der Norge har en sterk, internasjonal posisjon. Mange enkeltforskere og miljøer ved UiO var involvert i produksjonen. Museet engasjere den verdenskjente teatermannen Robert Wilson som utstillingsarkitekt. Hans 14 Jubileumsberetning 2011

17 Universitetshistorien særpregede design bidro til å gi utstillingen betydelig, offentlig oppmerksomhet. Den har blitt en publikumsmagnet og vil være åpen ut Katalogen gir en god oversikt over norsk hjerneforskning. I Nasjonalmuseet Arkitektur var universitetets arkitektur tema for høstens todelte utstilling: I Sverre Fehnpaviljongen ble universitetets tilstedeværelse i byen markert på et enormt flyfoto av Oslo, mens universitetsutbyggingen på Blindern gjennom nær 100 år ble presentert i tegninger, modeller, fotografier og gjenstander i den andre utstillingssalen. Initiativet til utstillingen, som fikk navnet Byen og Blindern ble opprinnelig tatt av UiO:200, men det var først og fremst Teknisk avdeling og MUV ved UiO som var museets samarbeidspartner da prosjektet ble realisert. Også til denne utstillingen ble det laget en omfattende katalog. Naturhistorisk museum valgte den egenprodusert utstillingen Apejenta Ida som sitt jubileumsbidrag, og Kulturhistorisk museum hentet Øtzi Ismannen fra Alpene til Oslo høsten Begge utstillinger ble svært godt besøkt, og museene hadde også andre attraktive tilbud til publikum. I egen regi og i samarbeid med Forum for universitetshistorie og med medvirkning fra Oslo Museum produserte UiO:200 utstillingen Universitetspionérene. Universitetet i Kvadraturen i det gamle Teatermuseets lokaler på Christiania Torv. Utstillingen ble supplert med en foredragsserie tilrettelagt av HF-fakultetet, om Oslos universitets- og studenthistorie. Universitetet i Oslo : Universitetshistorisk bokserie i ni bind, utgitt av Unipub og Forum for universitetshistorie og redigert av John Peter Collett (hovedredaktør), Edgeir Benum, Dag Gjestland og Ivar Torgersen. Bd 1. John Peter Collett: Universitetet i nasjonen Bd 2. Tor Inge Rørvik og Jon Røyne Kyllingstad: Vitenskapenes universitet Bd 3. Jorunn Sem Fure: Inn i forskningsalderen Bd 4. Jorunn Sem Fure: Universitetet i kamp Bd 5. Kim Helsvig og Fredrik Thue: Den store transformasjonen Bd 6. Kim Helsvig: Mot en ny samfunnskontrakt? Bd 7. Samtidshistoriske perspektiver, med bidrag av Peder Anker, Magnus Gulbrandsen, Eirinn Larsen, Johannes W. Løvhaug og Bent Sofus Tranøy Bd 8. Jan Eivind Myhre: Kunnskapsbærerne Akademikere mellom universitet og samfunn Bd 9. Studentminner, redigert av Tor Ivar Hansen Bokserien ble utgitt 18. oktober 2011 og er sluttproduktet fra et omfattende forskningsprosjekt. Historien har gitt underlag for utallige taler og foredrag i jubileumsåret og vekker stor interesse både i pressen og hos publikum. Anmeldelsene har vært mange og omfattende. Jubileumsberetning

18 Jubileumshelgen Universitetet i Oslo feirer sin stiftelsesdag 2. september hvert år, med tradisjonsrikt festmøte med taler og prisutdelinger. Hvert tredje år utnevnes æresdoktorer. De senere årene har stiftelsesdagen også vært feiret med kake på Frederikkeplassen og med populærforelesninger på Blindern og i Gamle Festsal. Senere i september har Kultur- og velferdsutvalget invitert ansatte til festmiddag. Disse arrangementene har sine sterke tilhengere og tiltrekker seg noen hundre deltakere hver. Et ønske om å samle langt flere til 200-årsfest ble møtt med skepsis fra mange hold dels oppsto et sterkere forsvar av tradisjonene enn vi hadde forutsett, og dels møtte vi svært sprikende signaler om hva studenter og ansatte ville synes var attraktivt. Drømmen om å bruke store ressurser på én felles feiring med bred deltakelse måtte rett og slett modnes lenge. Utfordringen var å finne et festkonsept som ga alle anledning til å feire 200-årsdagen og ikke minst presentere et tilbud som både stu- denter og ansatte ville ønske å være med på. Universitetets historie tilsa at dagen ikke utelukkende kunne være en intern UiO-feiring, men også måtte være en nasjonal begivenhet, og en form for invitasjon til Oslo by. Gjester, taler, antrekk, tidspunkt, servering, valg av musikk, kapasitet og logistikk ville engasjere mange, men noen grunnleggende valg måtte treffes. Hva var attraktivt for studentene? Hvordan få ansatte til å delta etter arbeidstid en fredag? Hva burde ledelsen prioritere? Vi antok at de viktigste suksessfaktorene var et opplegg som tillot lokal variasjon og som stimulerte til konkurranse fakultetene og sentrene imellom. En standard jubileumspakke bestående av musserende vin og kransekake, bidro til å skape oppslutning og gi retning til lokale vorspiel. Det var svært betydningsfullt at vi fikk anledning til å presentere og drøfte et forslag på UiOs ledersamling i februar. Én konklusjon var krystallklar: lokal forankring og lokal oppstart måtte sikres forut for et stort fellesarrangement. Ved påsketider startet planleggingsprosessen med lokale festkomiteer, koordinert av UiO:200. Store, felles innkjøp forutsatte tidkrevende anbudsprosesser, artister skulle bookes, frivillige rekrutteres og informasjon skulle ut på riktig tidspunkt. I 16 Jubileumsberetning 2011

19 Jubileumsberetning

20 perioden frem til juli pågikk forberedelsene både lokalt og sentralt, med egen Facebookside som nyttig hjelpemiddel. Det var fascinerende å se hvordan interessen for den store festen bygde seg opp. Vi høstet åpenbart fruktene av positiv oppmerksomhet om tidligere jubileumsarrangementer og nøt godt av lokale entusiasters innsats. Etter sommerferien skulle UiO:200 være på plass 25. juli, klare for høstens innspurt med jubileumshelgen som førsteprioritet. Det var dagen da hele Norges befolkning var lamslått etter terroranslaget 22. juli. Et viktig spørsmål for UiO:200 var om det inntrufne burde få konsekvenser for noen av arrangementene i jubileumshelgen eller senere på året. Universitetsledelsen besluttet at jubileumshelgen skulle gå som planlagt, med æresdoktorkreering 1. september som første post og med festgudstjeneste i Slottskapellet som avslutning tre dager senere. Totalt omfattet jubileumshelgen 46 små og store arrangementer, inkludert 16 godt besøkte æresdoktorforelesninger, samt en Kristine Bonnevieforelesning som samlet 500 personer i Sophus Lies auditorium. Inkludert 14 vorspiel i regi av museer og fakulteter, var 18 arrangementer særlig rettet mot studenter og ansatte, og Det Norske Studentersamfund åpnet Chateau Neuf for nachspiel. Kunnskapsdepartementets festmiddag på Akershus festning 2. september var en feiring av alle de åtte norske universitetene på det eldste universitetets 200-årsdag. Statsbygg var medarrangør av åpningen av Ole-Johan Dahls hus. Munchmuseet inviterte til åpning av utstillingen Munchs laboratorium Veien til Aulaen 3. september, og kongehuset stilte Slottskapellet til disposisjon for festgudstjeneste søndag 4. Det var kongelige gjester ved fire av begivenhetene. Festmøtet i Universitetets Aula fredag 2. september ble i sin helhet overført på UiOs interne nett, og 18 Jubileumsberetning 2011

21 mange fulgte med direkte på storskjerm. Gjestene fra inn- og utland, med det norske kongeparet og den danske dronningen i spissen, fikk høre rektor Ole Petter Ottersens jubileumstale og professor Patricia Bermans forelesning om aulamaleriene. Det musikalske programmet sto Barratt Dues Unge Symfoniorkester for, og gjestene fikk oppleve universitetets nyrestaurerte Aula i all sin prakt og med sin unike akustikk i behold. Æresdoktorkreeringen skjedde i en egen seremoni 1. september, og de deltok alle 17 i prosesjonen på det store festmøtet i Aulaen dagen etter. Anslagvis 9000 deltok på vorspiel i lokal regi like mange studenter som ansatte. Grove anslag tilsier på Frederikkeplassen da Big Bang med venner spilte. Senere på kvelden var det fulle hus på Klassisk klubb i Georg Sverdrups hus, på festen i Ole-Johan Dahls hus og på nachspiel i Chateau Neuf. Deltakelsen på jubileumshelgens øvrige begivenheter var også overveldende. Alle arrangementer med inviterte gjester var smekkfulle, det samme var de åpne forelesningene. Da vi lørdag 3. september åpnet sentrumsbygningene for publikum, benyttet mer enn 3000 mennesker anledningen til å bese de kjente bygningene i løpet av tre timer. Alle hendelser er godt dokumentert i fotografier og på film, og det foreligger filmopptak både av æresdoktorkreeringen i Georg Sverdrups hus og av hele festmøtet i Aulaen. Det var massiv presseomtale og flere TVinnslag både på Østlandssendingen og i landsomfattende NRK-sendinger og på TV2. Teknisk avdeling bisto med all sin kompetanse i sikkerhets- og risikovurderingene, og UiO:200 hadde et stort korps av vakter og hjelpepersonell. Det var ingen ulykker eller uønskede hendelser, værgudene var på vår side og stemningen var etter manges mening bare helt magisk. Minneverdige dager! Jubileumsberetning

22 Lokalt engasjement De første initiativene til vitenskapelige konferanser handlet om å posisjonere UiO som søker og mulig arrangør i 2011, og det var velrenommerte, internasjonale konferanser med årelange tradisjoner miljøene siktet mot. Et godt eksempel er The 26th Annual Congress of the European Economic Association and the 65th European Meeting of the Econometrics Society (EEA-ESEM), som bragte godt over 1500 økonomer fra hele verden til UiO. 17th Annual Meeting of the European Association of Archaeologists (EAA) var et annet, og den begivenheten samlet mer enn 850 arkeologer i Oslo. Og det skulle bli mange flere konferanser. Noen var knyttet direkte til store forskningsprosjekter eller programmer. Flere seminarer samlet også universitetsadministratører på UiO i anledning jubileumsåret. Konferansene var en viktig del av feiringen ikke minst fordi de er et levende uttrykk for universitetets faglige virksomhet i dag. UiO er Norges største og mest internasjonalt orienterte forsknings- og utdanningsinstitusjon, og hvert år arrangeres det mange viktige vitenskapelige konferanser, faglige møter og seminarer på universitetet, men et omfang som i 2011 har vi aldri tidligere hatt på ett år. Oversikten omfatter 38 konferanser og mindre seminarer, samlet med rundt 8000 deltakere som også var UiOs jubileumsgjester i Arrangementsansvaret for konferansene lå lokalt både faglig, administrativt og økonomisk. UiO:200 bidro til intern koordinering når det gjaldt tidspunkt og bruk av lokaler, oppfordret alle arrangører til å gjøre bruk av jubileumsutstillinger og våre egne kor og orkestre, velge gaveartikler og annet som kunne bidra til å gi konferansene jubileumspreg, og maste på alle arrangører om å tilgodese studentene for eksempel med gjesteforelesninger. Vi bidro også til eksternt kommunikasjonsarbeid så langt kapasiteten rakk. Den nordiske konferansen Forskningsuniversitetet som studiested skilte seg litt fra de andre; den var et samarbeid mellom Studieavdelingen og UiO:200, og med Studentparlamentet ved UiO som aktiv tredjepart. Denne konferansen hadde både studenter og universitetsansatte som målgruppe, og vårt utmerkede samarbeid med ski-vm gjorde det mulig å tilby de nordiske gjestene en uforglemmelig VM-opplevelse i Oslo i mars 2011 som ekstrabonus. Temaet var viktig fordi det knyttet direkte an til studiekvalitet, som i 2011 var universitetets hovedsatsingsområde, og det ble en engasjert, nordisk diskusjon med verdifull studentdeltakelse. Det lokale jubileumsengasjementet omfattet også andre typer arrangementer både publikumsrettede og interne og svært mange enheter stilte sine faglige ressurspersoner fritt til disposisjon for medvirkning i store fellestiltak som skolebesøk og festivaler. Mange enheter hadde også egne feiringer gjerne knyttet til lokale jubileer: MN-fakultetet feiret 150-årsjubileum som eget fakultet og arrangerte flere faglige uker med forelesninger og andre aktiviteter, og TF-fakultetet markerte sin 200-årshistorie med store arrangementer høsten Kulturhistorisk museum feiret 200-årsjubileum for Oldsaksamlingens opprettelse, JUS-fakultetet presenterte juristutdanningens historie og utvalgte tema fra fakultetets virksomhet i en egen seminarserie, og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning som rundet 40 år i 2011 arrangerte seminarserien Historier om kjønn og universitet HFfakultetets historiske forelesningsrekke fant sted i Gamle Rådhus, med utstillingen Universitetspioné-rene som nærmeste nabo. Museene hadde flere tilbud enn det som fremgår av UiO:200s program, og flere av fakultetenes årlige æresforelesninger fikk jubileumsrelatert innhold i 2011 (eks. UV-fakultetets Jonas-forelesning og SV-fakultetets Vilhelm Auberts minneforelesning). SV styrket også sin populære Frokost med Bernt. Realfagsbiblioteket forberedte innflytting i eget hus med en stort anlagt forelesningsrekke støttet av Fritt Ord. Selve åpningen av det nye biblioteket måtte utsettes til våren USIT utsatte også sin 40-årsmarkering og utgivelsen av boken om USITs historie til våren Det er laget flere omfattende utstillingskataloger. I tillegg ble også andre bøker utgitt med jubileet som begrunnelse eller i anledning arrangementer i 2011: Almanakkens historie. Artikler fra mange bidragsytere Forelesningens kunst. Arne Skodvin, Karl Henrik Flyum, Geir Knudsen og Eva Simonsen (red.) Dannelse. Tenkning. Modning. Refleksjon. Bernt Hagtvet og Gorana Ognjenovic (red.) Kunnskap Samlinger Menneske. Universitetsbiblioteket og forskningen gjennom 200 år. Signe Brandsæter og Svein Engelstad (red.) Botanisk hage. En oase i Oslo. Naturhistorisk museum Kriminologiske byvandringer. Kristian Andenæs, Turid Eikvam, Per Jørgen Ystehede (red.) Akademiske gullkorn. Kjell M. Paulssen og Thore Lie (nyutgivelse) På vandring. Bibliotek for medisin og helsefag Christopher Hansteens annus mirabilis. Vidar Enebakk og Nils Voje Johansen En cocktail av kjemikalier. Svein Stølen IT-historien@Universitetet i Oslo. Per H. Jacobsen Det kan ha funnet sted både arrangementer, bokutgivelser og annet utover det UiO:200 har klart å fange opp. For utfyllende informasjon om nevnte begivenheter, søk UiOs nettsider. 20 Jubileumsberetning 2011