MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tisdag kl SP og KRF: onsdag kl FRP: torsdag kl H: torsdag kl BL: mandag kl ?????? Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 37/09 38/09 39/09 40/09 41/09 ORIENTERING REFERATER EIERSKAPSMELDING FOR NORDRE LAND KOMMUNE EIERSKAPSPOLITIKK - NOTAT FOR DRØFTING SOM GRUNNLAG FOR KOMMUNENES OG REGIONENS POLITIKK REGULERINGSPLAN FOR BRATLIEN MASSEUTTAK GNR. 80 BNR. 7 I NORDRE LAND - 2. GANGS BEHANDLING

2 42/09 43/09 DIGITALISERING AV SENTRUM KINO HALVÅRSRAPPORT 1. HALVÅR 2009 NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. september Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 37/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 4582/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1307 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERING 1. ART presentasjonen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. juni Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 38/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5008/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1405 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER 1. Sikringstiltak i Våtbekken nr. VV10538 kommunal garanti Kl. 13. NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. juni Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 39/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3684/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/326 Saksbeh.: Odd Inge Sanden Arkivnøkkel.: 026 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: OIS Utskrift til: EIERSKAPSMELDINGEN FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Rådmannen legger fram Eierskapsmeldingen for formannskapet som anbefaler kommunestyret å ta Eierskapsmeldingen til etterretning. Vedlegg: * Eierskapsmeldingen Nordre Land kommune ( /OIS) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I f.sak 30/09 ( ) behandlet formannskapet EIERSKAPSPOLITIKK Notat for drøfting som grunnlag kommunenes og regionens politikk. Den regionale arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til et felles strategidokument for Gjøvikregionen (juni 2009) som behandles som egen sak i formannskapet og kommunestyret. Når det gjelder opplegget/disposisjonen for eierskapsmelding for den enkelte kommune, har arbeidsgruppen i prinsippet lagt forslaget fra Nordre Land kommune til grunn. Vurdering: I formannskapssaken om eierskapspolitikk omhandles strategien(e) i kommunalt eierskap. I Eierskapsmeldingen redegjøres det for kommunens faktiske eierskap i.h.t. den disposisjonen som den regionale arbeidsgruppen anbefaler og som inneholder følgende disposisjoner: * vedtektsfestet formål * eierandel

6 * økonomiske nøkkeltall år 200x (bygges ut til 4 år) * sum driftsinntekter * driftsresultat * resultat før /etter skatt * omløpsmidler * sum anleggsmidler * sum egenkapital * sum gjeld. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Eierskapsmeldingen tas til etterretning. NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. juni Jarle Snekkestad Rådmann Odd Inge Sanden Behandling i Formannskapet : Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Behandling i Formannskapet : Nytt utkast utdelt. Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 2 i innstillingen: Med bakgrunn i ny overordna eierskapspolitikk og eierskapsmeldingen, vil kommunen i prioritert rekkefølge utforme en mer konkret eierstrategi for VOKKS AS, Sentrumsbygg AS, Synnfjell Øst AS (SØAS), GLT Avfall IKS og Landsbyen Næringshage AS. Øvrige selskaper vurderes deretter. Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Side 6

7 Vedtak: 1. Eierskapsmeldingen tas til etterretning. 2. Med bakgrunn i ny overordna eierskapspolitikk og eierskapsmeldingen, vil kommunen i prioritert rekkefølge utforme en mer konkret eierstrategi for VOKKS AS, Sentrumsbygg AS, Synnfjell Øst AS (SØAS), GLT Avfall IKS og Landsbyen Næringshage AS. Øvrige selskaper vurderes deretter. Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 40/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 4541/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1894 Saksbeh.: Odd Inge Sanden Arkivnøkkel.: 026 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: OIS Utskrift til: EIERSKAPSPOLITIKK - NOTAT FOR DRØFTING SOM GRUNNLAG FOR KOMMUNENES OG REGIONENS POLITIKK Sammendrag: Rådmannen legger fram for formannskapet og kommunestyret sine vurderinger i saken om en felles kommunal og regionpolitikk når det gjelder eierskapspolitikk/eierskapsstrategi i kommunaleide og regionaleide bedrifter. Vedlegg: - Eierskapspolitikk Notat for drøfting som grunnlag for kommunenes politikk (utkast 03. juni 2009) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - F.sak 21/09 og 30/09( ) med protokoll Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i sak 30/09( ) første utkast til felles kommunal og regional eierskapspolitikk(notat av januar 2009). På grunnlag av de innspill som kom fra kommunene i Gjøvikregionen har den regionale arbeidsgruppen nå utarbeidet et nytt utkast som legges fram for formannskap og kommunestyret til drøfting. Synspunktene søkes så samordnet gjennom (ordfører-)/rådmannsmøtet før endelig behandling i kommunene. De øvrige kommunene i regionen behandler dette først til høsten. Det som skiller første og andre utkast til felles eierskapspolitikk i regionen er i det alt vesentlige at arbeidsgruppen i tillegg til drøftingsspørsmålene under hvert

9 kapittel/underkapittel også kommer med Forslag til policy innenfor de respektive strategiområdene. Vurdering: Når det gjelder det nye utkastet, mener rådmannen at Forslag til policy er viktig og nødvendig i en mest mulig felles eierskapsstrategi i regionen. Rådmannen vil særlig peke på og understreke følgende : : Krav til begrunnet valg av selskapsform : Forslag til policy : Ved etablering av nye selskaper skal selskapsform vurderes grundig : Utvikling av eierskap gjennom aksjonæravtaler eiermøter : Forslag til policy : Kommunen skal vurdere om det er behov for å avklare sentrale målsettinger med alle eller deler av de øvrige aksjonærer for å sikre langsiktig forutsigbar drift og utvikling. I alle selskaper med vesentlig økonomisk eller politisk interesse skal(rådmannens understrekning) det avholdes eiermøter årlig som arena for å drøfte felles strategi og utfordringer sammen med styret og ledelse : Valg av styre prosedyre : Forslag til policy : Valg av styre bør skje etter arbeid fra en valgkomite, jfr. krav til styret pkt : Styreinstruks : Forslag til policy : Det bør utarbeides en styreinstruks i alle selskaper med vesentlig virksomhet(antall ansatte/omsetning mv) : Kjøreregler hvordan ta opp saker og behandle disse : Forslag til policy : De som representerer kommunen i selskapenes styre/representantskap kan ha behov for avklaringer av vesentlige spørsmål. Dette gjøres ved en henvendelse til ordfører som drøfter dette med formannskapet og melder tilbake til representanten. Er det ikke tid til å konsultere formannskapet, gir ordføreren tilbakemeldingen. Rådmannen bistår ordfører og kan svare på rent oppklarende spørsmål fra representantene. Rådmannen vil se nærmere på om dette må nedfelles i kommunens delegeringsreglement og i så fall legge fram egen sak om dette : Dialog med styrerepresentanter : Forslag til policy : Rådmannen sørger for at en person i sin administrasjon har oversikt over selskapene kommunen er medeier i og kan svare på spørsmål fra våre representanter. I selskaper der flere av kommunene i regionen er medeiere, kan rådmennene fordele et hovedansvar mellom seg : Utbyttepolitikk : Forslag til policy : For å sikre god drift i våre selskaper bør kommunen ha en klar og uttalt utbyttepolitikk som står fast over tid : Samfunnsansvar : Forslag til policy : Alle kommunens selskaper skal ha en aktiv og bevisst holdning til etiske spørsmål, gjerne fastlagt i egne etiske retningslinjer. Rådmannen mener det vil være nødvendig å forsterke dette til å lyde : Alle kommunens selskaper skal ha en aktiv og bevisst holdning til etiske spørsmål fastlagt i egne etiske regler. Side 9

10 - 3.2 : Likebehandling av eierne : Forslag til policy : Eierne i våre selskaper skal likebehandles i forhold til informasjon og annet. Rådmannen vil utvide og forstreke denne policyen til å lyde : Eierne i våre selskaper skal likebehandles i forhold til informasjon om selskapets utvikling og resultater samt annen viktig informasjon : Åpningsbalanse : Forslag til policy : Åpningsbalansen i selskapet skal være tilpasset selskapets oppgaver og den strategi som ligger til grunn for opprettelsen av selskapet : Styret rekruttert på basis av kompetanse : Forslag til policy : Selskapets styre skal sammen settes primært ut fra den kompetanse selskapet trenger for å realisere sine mål. Politisk kompetanse kan være, men trenger ikke være en slik kompetanse, det avhenger av selskapets mål og situasjon : Eierskapsmelding : Forslag til policy : Rådmannen utarbeider en samlet eierskapsmelding en gang pr. år med sikte på behandling i kommunestyret tidlig høst. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger i saken og gir med basis i utkastet (juni 09) om eierskapspolitikk følgende innspill til sluttarbeidet med utformingen av en felles eierstrategi i regionen : * * * 2. Formannskapet legger saken fram for kommunestyret til drøfting/synspunkter som samordnes gjennom (ordfører)/rådmannsmøtet før endelig behandling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. juni Jarle Snekkestad Rådmann Odd Inge Sanden Behandling i Formannskapet: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag til nytt vedtak: Formannskapet slutter seg til det framlagte forslag til felles regional eierskapspolitikk. Dersom det kommer vesentlige nye momenter fra de øvrige kommuner, kan saken tas opp til ny vurdering. Side 10

11 Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet slutter seg til det framlagte forslag til felles regional eierskapspolitikk. Dersom det kommer vesentlige nye momenter fra de øvrige kommuner, kan saken tas opp til ny vurdering. Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 41/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5888/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/290 Saksbeh.: Anna Ekrem Arkivnøkkel.: GNR. 80/7 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: ANE Utskrift til: Areal+ AS v/olav Talle, Pb 124, 2601 LILLEHAMMER Jørgen Bratlien, Sætervegen 99, 2880 NORD-TORPA Oppland Bygg og Anlegg v/frøys Frøslid, 2870 DOKKA REGULERINGSPLAN FOR BRATLIEN MASSEUTTAK GNR. 80 BNR. 7 I NORDRE LAND - 2. GANGS BEHANDLING Sammendrag: Areal+ AS har på vegne av Jørgen Bratlien fremmet forslag til reguleringsplan for masseuttak på eiendommen gnr. 80 bnr. 7 og 8 i Nord-Torpa. Reguleringsplanen omfatter tidligere masseuttak og en utvidelse av dette. Planforslaget har etter vedtak i hovedutvalget for Landbruk, Miljø og Teknisk i sak 31/09 vært på høring hos regionale myndigheter, og ligget til offentlig ettersyn på Dokka (rådhuset) og i Torpa (Korsvold). Ingen vesentlige merknader er innkommet i høringsperioden. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen for Bratlien masseuttak vedtas slik den foreligger.sammendraget bør inneholde: Vedlegg: Forslag til reguleringsplan med plankart ( ), planbestemmelser ( ), støysonekart ( ) og kart over driveretning og kotehøyder før og etter uttak ( ). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Merknader ved 1. gangs høring.

13 Særutskrift fra sak 31/09 i hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk. Erklæring fra oppsittere langs Sætervegen, datert Særutskrift fra sak 20/09 i hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk. Følgebrev med merknader til oppstart og kommentarer til disse, datert Varsel om igangsetting av planarbeid, datert Særutskrift fra sak 75/08 i hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk. Søknad om regulering datert Særutskrift fra sak 59/08 i hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk. Søknad om regulering datert Særutskrift fra sak 23/08 i hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk. Søknad om dispensasjon datert Saksopplysninger: Reguleringsplanområdet ligger i Nord-Torpa, litt nord for Synnavassdraget, og sør for bebyggelse langs Sætervegen. Området for masseuttak er en utvidelse av et eksisterende uttak fra 4 til 19 dekar, og det skal tas ut 5000 m 3 masse årlig i 10 år. Massen er tiltenkt byggeområdene i Synnfjell øst. Planstatus er LNF-område i kommuneplanens arealdel, og området er ikke vurdert som aktuelt uttaksområde i kommunedelplan for grus. Det er ikke registrert spesielle naturverdier som vil være i konflikt med uttaket. Oppstart for reguleringsplanarbeidet ble varslet , og innspill fra kommunen og regionale myndigheter ble i stor grad hensyntatt ved utarbeidelse av planforslaget. Konsekvensutredning ble vurdert som ikke nødvendig på grunn av uttakets størrelse. Hovedutvalget ba i vedtak i sak 20/09 om spesifisering av uttakstid og uttaksvolum i reguleringsbestemmelsene, samt en begrensning av driftstidene. Samme vedtak ba også om en vurdering av konsekvensene for oppsitterne langs Sætervegen på grunn av økt trafikk og medfølgende støy- og støvplager. Dette ble løst ved en erklæring underskrevet av oppsitterne med informasjon om drift, belastning på vegen og hvilke tiltak som ville iverksettes mot støv i tørre perioder. Grunneier er informert om at det skal inngås en tinglyst avtale om bruk av vegen fra Synnfjellvegen og ned til gardstunet, men dette er ikke tatt inn i planen da det ligger utenfor planområdets begrensning. Forslag til reguleringsplan for Bratlien massetak består av plankart og planbestemmelser, med støysonekart, enkelt driftskart som viser eksisterende terreng før videre uttak, kotekart med piler for driftsretning og kotekart som viser istandsatt terreng som vedlegg. Hovedutvalget vedtok i sak 31/09 å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og sendte det på høring til regionale myndigheter. Planen ble lagt ut , med høringsfrist , med eksemplarer i Rådhuset på Dokka og på Korsvold omsorgssenter i Torpa, samt annonse i Oppland Arbeiderblad ( ), og på kommunens hjemmesider. Side 13

14 I høringsperioden har kommunen mottatt følgende tilbakemeldinger: Statens Vegvesen: ingen innvendinger mot at reguleringsplanen vedtas. Bergvesenet: ingen kommentar utover at de er tilfreds med at deres innspill ved varsel om oppstart er tatt til følge. Fylkesmannen i Oppland: ikke vesentlige merknader til planforslaget. Anser at støyforholdene er tilfredsstillende ivaretatt, og tiltaket innebærer ikke inngrep i dyrka eller dyrkbar mark. Oppland Fylkeskommune: Fagenhetene kulturvern og regional utvikling har ikke merknader til planforslaget. Planområdet ble befart av Fagenhet for kulturvern høsten Bernt Øistad: ingen innsigelse mot planforslaget. Regner med reguleringsbestemmelsene, spesielt med hensyn til uttaksperiode og driftstider, blir stort sett likelydende med andre masseuttak i Nord-Torpa/Synnfjellet. Vurdering: Det har i planperioden ikke kommet negative tilbakemeldinger fra regionale myndigheter. Med hensyn til merknad fra Bernt Øistad, vil Bratlien masseuttak få noenlunde samme driftstider som Åssætra masseuttak i Synnfjellet, med unntak av at det i Bratlien masseuttak tillates støyende virksomhet (boring, pigging og knusing) også på fredager fra 07:00 til 16:00. Dette begrunnes med masseuttakets skjermede beliggenhet, og lavere konfliktgrad i forhold til hyttetrafikken i fjellet. På bakgrunn av dette og tidligere behandling vil Rådmannen anbefale at reguleringsplanen for Bratlien masseuttak vedtas slik den foreligger. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slik innstilling til kommunestyret: 1. Nordre Land kommunestyre godkjenner reguleringsplan for Bratlien masseuttak slik den er vist på plankart datert , med tilhørende bestemmelser datert NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. august Bente Øverby kommunalsjef Anna Ekrem saksbehandler Side 14

15 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Nina Merete Waldal Sveen fratrådte som inhabil. Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre godkjenner reguleringsplan for Bratlien masseuttak slik den er vist på plankart datert , med tilhørende bestemmelser datert Side 15

16 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 42/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 6134/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/279 Saksbeh.: Svein Ladehaug Arkivnøkkel.: C34 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Film & Kino Faggruppe økonomi Revisjonen Administrasjonen for oppfølging DIGITALISERING AV SENTRUM KINO Sammendrag: Kinobransjen har vedtatt å gå over til visning av digital film på alle kinoer i Norge. Dette betyr at produksjonen av film på rull vil opphøre, og at alle kinoer som ønsker å fortsette sin drift må anskaffe seg digitalt visningsutstyr. For å legge forholdene til rette for at flest mulig av landets kinoer skal kunne foreta denne investeringen, har bransjeorganisasjonen Film & Kino opprettet en tilskuddsordning der også distributørene bidrar. Rådmannen anbefaler kommunestyret å videreføre kinodriften i Nordre Land ved å vedta digitalisering av Sentrum kino. Rådmannen forslår at kommunestyret bevilger kr ,- til digitalt visningsutstyr og nytt lydanlegg m.m., og at beløpet innarbeides i investeringsbudsjettet for Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Film & Kino, datert Informasjon om digitaliseringen av norske kinoer. Brev fra Film & Kino, datert Digitaliseringen av norske kinoer innhenting av fullmakt til å igangsette anbudsutlysning av utstyr, systemintegratortjenester og finansiering. Diverse vedlegg. Tilbud fra Hjalmar Wilhelmsen AS, datert Tilbud på lydanlegg, konferanseutstyr m.m. Tilbud fra GK Norge AS, datert Tilbud på kjøling i kinomaskinrommet. Tilbud fra Land Elektriske AS, datert Tilbud på kabling m.m.

17 Saksopplysninger: Overgang til digital film og digitalt visningsutstyr på verdensbasis har i lang tid vært diskutert i den internasjonale film/kino-bransjen. At digitaliseringen ville komme har lenge vært klart, spørsmålet har vært når og på hvilke vilkår. Det har også lenge vært klart at når digitaliseringen gjennomføres i Norge, opphører produksjonen av film på rull, med det til følge at kinoer med gammeldags visningsutstyr ikke vil få tilgang til nye filmer. M.a.o. er spørsmålet om digitalisering i realiteten et spørsmål om videre kinodrift. At digitaliseringen av verdens kinoer vil revolusjonere hele bransjen er hevet over en hver tvil. Full oversikt over alle konsekvenser er det trolig ingen som har. Det som er på det rene er at overgangen til produksjon, distribusjon og visning av digital film gir en enklere og langt mindre kostnadskrevende prosess enn med de gamle filmrullene. Lavere kostnader kommer først og fremst distributørsiden til gode, noe som gjør det interessant å være med å betale kinoenes utgifter i forbindelse med digitaliseringen. Uansett om filmen distribueres på en fysisk hardisk, via kabel eller trådløst, vil antallet kopier være nesten ubegrenset. Dette fører til at all film (i teorien) kan vises mer eller mindre samtidig på alle kinoer. Det digitale visningsutstyret vil også åpne for nye aktiviteter, som for eksempel overføring av idretts- og kulturarrangementer direkte eller i opptak. Det vil også føre til at kinosalene blir mer fleksible og bedre egnet til for eksempel konferanser. Mulighetene er mange og bare tiden vil vise hvordan utviklingen faktisk blir. Norge er et svært spesielt kino-land. I motsetning til i de fleste andre land, der kinoene drives på vanlige markedsøkonomiske vilkår, har norske myndigheter sett det som viktig å sørge for et desentralisert kinotilbud. Små kinoer over hele landet har over tid utviklet seg til et kulturog distriktspolitisk virkemiddel, og ført til at det offentlige Norge har holdt en lang rekke små kinoer i drift på tross av lav lønnsomhet. Mindre enn 20 av landets ca. 200 kinoer går med overskudd. For mange små kinoer vil det være vanskelig å investere i nytt kostbart visningsutstyr. Bransjeorganisasjonen Film & Kino har derfor tatt på seg oppgaven med å samordne digitaliseringen i Norge. Stortinget har vedtatt at Film & Kino kan bruke 100 millioner av det såkalte filmfondet til å subsidiere digitalt visningsutstyr i norske kinoer. For en liten kino som drives med årlige underskudd virker det urettferdig at investeringsutgiftene i utgangspunktet pålegges kinoene, mens produsenter og distributører høster den økonomiske gevinsten i form av lavere utgifter. Som en følge av dette har det lyktes Film & Kino å komme til enighet med distributørene om en avtale som i hovedsak går ut på en tredeling av investeringsutgiftene knyttet opp til selve visningsutstyret (server og projektor). I henhold til denne avtalen skal distributørene betale 40% mens Film & Kino og kinoene skal bidra med resterende 60%. Kinoenes andel er avhengig av prisen Film & Kino oppnår når de innhenter tilbud på vegne av alle kinoene i Norge, men Film & Kino har fulgt markedet nøye, og regner med at kinoenes andel vil ende opp et sted mellom kr ,- og kr ,-. En alternativ ordning er dessuten under utarbeiding. Trolig får kinoeierne mulighet til å velge en avbetalingsmodell der visningsutstyret nedbetales over 6 år for en kostnad på kr , ,- pr. år. Dette gir en totalkostnad på mellom kr , ,- I tillegg til selve visningsutstyret er det også helt nødvendig å oppdatere kinosalen på en rekke andre områder. Det viktigste er lydanlegget. Lyd blir en stadig viktigere del av totalopplevelsen, og det gamle lydanlegget i Sentrum kino tilfredsstiller verken publikums Side 17

18 krav eller det nye visningsutstyrets tekniske krav. Det eksisterende lydanlegget i Sentrum kino kan ikke brukes med digitalt visningsutstyr. Administrasjonen har innhentet et uforpliktende tilbud i to alternativer, på henholdsvis kr ,- og kr ,-. Kinoteknisk leverandør anbefaler at det anskaffes nytt lerret som plasseres lenger fram på scenen (og rulles opp mellom hver forestilling), samt at inndekningen rundt scenen/lerretet skiftes. Dette vil gi bedre bilde og en bedre opplevelse for publikum, samtidig som det gir rom for at de store basshøytalerne kan plasseres på traller i rommet bak lerretet. Nytt lerret er i utgangspunktet ikke absolutt nødvendig for å gjennomføre digitaliseringen, men kinoeier bør ta stilling til om lerretet skal flyttes fram på scenen før visningsutstyret bestilles, da avstanden mellom projektor og lerret påvirker valget av projektor. Evt. utskifting av lerret for fastmontering i bakkant påvirker ikke valg av projektor. Kommunen har mottatt tilbud på kr ,- for nytt lerret på rull inkl. traller for mobil plassering av basshøytalere og ny inndekning. Utskifting av kun lerret i eksisterende ramme anslås til ca. kr ,-. For å kunne dra full nytte av det digitale visningsutstyret, for eksempel i forbindelse med konferanser og lignende, må det opprettes forbindelse mellom scene og maskinrom og installeres diverse komponenter for overføring av lyd og bilde. Administrasjonen har mottatt tilbud på slikt utstyr fra kinoteknisk leverandør på kr ,-. Maskinrommet må utstyres med kjøleutstyr for å forhindre overoppheting av det digitale visningsutstyret. En lokal leverandør har anslått prisen på nytt kjøleutstyr til kr ,-. En lokal el-installatør har prissatt kabling og nødvendig oppgradering av elektriske installasjoner til kr ,-. Stadig flere filmer produseres i 3D (tredimensjonal film). Visning av film i 3D krever en kraftigere og dyrere projektor fordi teknologien krever mer lys. Økte kostnader i forbindelse med en projektor som er beregnet for 3D er ikke inkludert i tilskuddsordningen. Administrasjonen har ikke innhentet tilbud på slikt utstyr, men kinoteknisk leverandør antyder at dette vil fordyre digitaliseringen av Sentrum kino med ca. kr ,-. Kinoeier må selv fullt og helt stå for alle investeringer som kommer i tillegg til selve visningsutstyret. For å kunne nyttegjøre seg ordningen der distributørene og Film & Kino subsidierer visningsutstyret må kommunen forplikte seg til å gjennomføre nødvendige oppgraderinger, samt å vise minst 50 filmer pr. år. Den subsidierte ordningen gjelder kun investeringer som gjøres i forbindelse med den landsomfattende og koordinerte utrullingen av digitalkino. Ved evt. etablering av digitalkino på et senere tidspunkt må kinoeier selv stå for alle utgifter. Digitaliseringen vil, dersom en tar med alle tiltakene som er nevnt ovenfor, koste Nordre Land kommune godt og vel 1,2 millioner. Forhandlingene om endelig pris på visningsutstyr vil foregå høsten Selve digitaliseringen starter trolig vinteren Da hele landet skal digitaliseres vil dette naturlig nok ta noe tid, og det er foreløpig usikkert når en evt. digitalisering av Sentrum kino vil kunne gjennomføres. Nytt lydanlegg kan med fordel monteres i god tid før det digitale visningsutstyret, da nytt lydanlegg vil fungere utmerket i kombinasjon med det gamle visningsutstyret, mens digitalt visningsutstyr ikke vil fungere med det gamle lydanlegget. Side 18

19 I tillegg til investeringskostnadene vil en digitalisering av Sentrum kino medføre utgifter til opplæring av kinomaskinist samt årlige utgifter oppdateringer og vedlikehold av det digitale utstyret. Disse utgiftene antas å være relativt små, og bør kunne dekkes over ordinært driftsbudsjett. Vurdering: Rådmannen fastslår at film- og kinobransjen står overfor den største endringen siden innføringen av lydfilm, og at digitalisering er en absolutt forutsetning for videre kinodrift. Videre ser rådmannen at digitaliseringen av kinoene åpner nye spennende muligheter, og at særlig småkinoene trolig vil bedre sin konkurransesituasjon fordi filmene kommer raskere og fordi nytt utstyr og ny teknologi visker ut kvalitetsforskjellene på både lyd og bilde og derved på totalopplevelsen. Ved å digitalisere Sentrum kino vil kommunen beholde, og trolig forsterke, et viktig kulturtilbud med lange tradisjoner. I motsatt fall vil kinoen i løpet av relativt kort tid stå uten mulighet til å vise ny film, med det til følge at kinodriften opphører. Kommunen mister i så fall en viktig kulturformidlingsarena og møteplass, og tvinger de av kommunens innbyggere som ønsker å se film på kino til å reise ut av kommunen. Det som i realiteten vil være en nedleggelse av kinoen, vil føre til et fattigere lokalsamfunn der (enda) en viktig arena for opplevelse av profesjonell kultur må oppsøkes utenfor kommunens grenser. Nedgangen i innbyggertallet er en av kommunens største utfordringer. Trolig vil en nedleggelse av kinoen ha symbolverdi for mange innbyggere, og på den måten bidra til en form for nederlagsfølelse som kanskje er vanskelig å måle, men som definitivt ikke er med på å skape den optimismen og det pågangsmotet kommunen trenger. Å opprettholde kinodriften kan sees på som et lite, men viktig bidrag i arbeidet med å snu negative trender, og opprettholde LandsByen Dokka som et levende tettsted med viktige sentrumsfunksjoner. Da det gamle lydanlegget i Sentrum kino ikke vil fungere med digitalt visningsutstyr, fastslår rådmannen at digitaliseringen også innebærer at kinoens lydanlegg må skiftes ut. Rådmannen tar utgangspunkt i billigste mottatte tilbud fra en leverandør, kr ,-, men holder mulighetene åpne for at beløpet kan bli lavere etter at ytterligere tilbud er innhentet. I tillegg må en sikre kjøling av maskinrommet og montere et nytt midtstilt projeksjonsvindu (mellom maskinrommet og salen). Disse oppgraderingene ansees som helt nødvendige for å kunne gjennomføre digitaliseringen. Ekstrautstyr for bruk av kinosalen til konferanser og andre typer arrangementer vil gjøre kinosalen mer attraktiv og trolig føre til økt bruk. Rådmannen mener dette utstyret bør installeres i forbindelse med digitaliseringen. Derimot er rådmannen av den oppfatning at eksisterende lerret fortsatt kan brukes. Selv om lerretet er noe gulnet og har et par mindre fysiske skader, vil det gi en akseptabel bildegjengivelse også med digitalt utstyr. Basshøytalerne må i så fall plasseres på veggen bak lerret slik som i dag. Hvis en senere velger å skifte lerret, kan dette gjøres forholdsvis enkelt ved å beholde eksisterende plassering i bankkant av scenen. En kan også senere velge å montere et nytt opprullbart lerret i forkan av scenen, men da må en trolig også skifte projektorens linse. Rådmannen er enig i at det er på tide å skifte inndekningen rundt scenen, og at det med fordel kunne vært gjort i forbindelse med digitaliseringen, men konkluderer likevel med at dette ikke er absolutt nødvendig og derfor kan utsettes. Side 19

20 Selv om 3D-film muligens tilhører framtidens kino, anser rådmannen det som uaktuelt å prioritere dette nå. Sentrum kino har de senere år har hatt et relativt stabilt besøkstall på mellom 4000 og 6000 besøk pr. år. Dette er ikke spesielt høyt, og det er sannsynelig at en del av kommunens innbyggere velger å reise til for eksempel Gjøvik for å se filmen før den kommer til Sentrum kino, og ikke minst oppleve filmen med moderne lydgjengivelse. Tidligere visning og bedre lyd er to av de viktigste resultatene av digitaliseringen. Det er derfor realistisk å forvente en økning i besøkstallet dersom kinoen digitaliseres. De samlede driftsmessige konsekvensene av en evt. digitalisering er vanskelig å forutsi. En fast vedlikeholdsavtale på et sted mellom 20 og 30 tusen kroner pr. år vil avløse de noe mer uforutsigbare kostnadene knyttet til reparasjoner og vedlikehold av de gamle kinomaskinene. En kan tenke seg at besøkstallet øker så mye at nettoutgiften reduseres og i bestefall nærmer seg null, men rådmannen mener det er å være i overkant optimistisk. Mange filmer vises i dag med et så lite besøkstall at kinoen kun betaler minsteleie. Økt besøkstall vil derfor også gi høyere kostnader til filmleie. Det realistisk å tro at Sentrum kino, etter en evt. digitalisering, kan drives videre for omtrent samme netto utgift som i dag. Dersom Sentrum kino ikke digitaliseres vil kinodriften automatisk opphøre når utrullingen av digitalkino i Norge er fullført. Selv uten filmvisning vil kinosalen fortsatt måtte driftes som kommunens kulturhus og som en del av rådhuset. Innsparingene ved nedleggelse av kinodriften er derfor relativt små. Selve kinodriften (utgifter til filmleie, frakt, annonsering, programmering og lønn til maskinist, og inntekter fra billett- og reklamesalg samt utleie) har i 2009 et nettobudsjett på kr ,-. Dersom kommunestyret ikke vedtar å digitalisere kinoen, og denne legges ned, vil kommunen m.a.o. redusere sine kostnader med kr ,-. Eiendomsavdelingen budsjetterer i 2009 med kr ,- til husleie og strøm, og kr ,- til renhold av kinosalen. Dersom det ikke skal vises film i kinosalen vil dette trolig medføre en økning i andre aktiviteter. Det er likevel grunn til å tro at behovet for renhold vil bli noe mindre. Utgiftene til husleie blir uforandret, mens strømutgiftene muligens vil bli ubetydelig redusert. Uten kinodrift kan kulturkalenderen reduseres fra 8 til 4 sider, noe som medfører en årlig kostnadsreduksjon på ca. kr ,-. Samlet sett betyr dette at kommunen, ved å legge ned kinodriften, oppnår en kostnadsreduksjon på et sted mellom kr ,- og kr ,-. Rådmannen anser denne innsparingseffekten som så vidt liten at den ikke er å betrakte som et avgjørende argument for ikke å digitalisere Sentrum kino. Rådmannen finner det nødvendig å presisere at selv om digitaliseringen trolig ikke gjennomføres før tidligst mot slutten av 2010, må kommunen ta stilling til om en ønsker å være med på den koordinerte utrullingen av digitalkino nå. Dette kan ikke vente til for eksempel budsjettbehandlingen for 2010, fordi Film & Kino må vite hvor mange kinoer de forhandler om pris på vegne av, før disse forhandlingene kan sluttføres. De anbefalte tiltakene ovenfor har en samlet pris på kr ,-. Etter rådmannens vurdering er det noe usikkerhet knyttet til noen av postene i kostnadsoverslaget. Digitaliseringen av kinoen er en relativt komplisert prosess der mange fagområder er involvert. Sjansen for at det skal oppstå uforutsette ting i løpet av prosessen er derfor tilstede. Rådmannen mener derfor det er nødvendig å legge til en post for uforutsette kostnader, og foreslår at det bevilges en ramme på opp til kr ,- til digitalisering av Sentrum kino. Rådmannen foreslår at beløpet innarbeides i investeringsbudsjettet for Side 20

21 Anbefalt kostnadsoverslag for digitalisering av Sentrum kino: Visningsutstyr (server og projektor) (netto beløp) kr ,- Nytt lydanlegg kr ,- Tilleggsutstyr for bruk av kinosalen til bl.a. konferanser kr ,- Nytt projeksjonsvindu kr ,- Kjøling av maskinistrommet kr ,- Lyddempende plater til veggen bak lerretet kr ,- Kabling, el. installasjoner kr ,- Uforutsett Kr ,- Sum (netto eksl. mva) kr ,- Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å fortsette driften av Sentrum kino og bevilger opp til kr ,- til innkjøp av digitalt visningsutstyr og nødvendig oppgradering av andre tekniske installasjoner, herunder nytt lydanlegg og kjøleutstyr for maskinrommet. 2. Kommunestyret vedtar at beløpet, kr ,-, innarbeides i investeringsbudsjettet for Kommunestyret gir rådmannen myndighet til å underskrive nødvendige avtaler i forbindelse med digitaliseringen, samt å gjennomføre denne innenfor vedtatte rammer. NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. august Aage Sandlie Kommunalsjef Svein Ladehaug Behandling i Hovedutvalg for levekår: Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å fortsette driften av Sentrum kino og bevilger opp til kr ,- til innkjøp av digitalt visningsutstyr og nødvendig oppgradering av andre tekniske installasjoner, herunder nytt lydanlegg og kjøleutstyr for maskinrommet. 2. Kommunestyret vedtar at beløpet, kr ,-, innarbeides i investeringsbudsjettet for Kommunestyret gir rådmannen myndighet til å underskrive nødvendige avtaler i forbindelse med digitaliseringen, samt å gjennomføre denne innenfor vedtatte rammer. Side 21

22 Side 22

23 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 43/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5948/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1688 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: JLM Utskrift til: HALVÅRSRAPPORT 1. HALVÅR 2009 Vedlegg: Halvårsrapport pr. 2. kvartal Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I det påfølgende vises et sammendrag av resultatenhetenes/støttefunksjonens halvårsrapporter pr , og deres antatte avvik i forhold til budsjett. Sammendraget viser anslag på årsvirkninger. De resultatenheter som ikke har rapportert avvik er ikke nevnt i sammendraget, da disse er rapportert å holde seg innenfor gitte rammer. Beløp i hele tusen Enhet Merutgift Mindreinnt. Mindreutg. Merinntekt Dokka barneskole /SFO 200 Familie og helse barnevern 600 Sosialtjenesten 27 Omsorg og rehabilitering Teknisk drift og eiendom Eiendomskatt 551 Renteutgifter Renteinntekter Skatt og rammetilskudd Mva-refusjon 800 Sum Totalt anslag på merforbruk Anslag merforbruk i 2009 etter 1. halvår 3 018

24 Et merforbruk vil medføre at regnskapsforskriftenes bestemmelser om strykningsregler kommer til anvendelse. Disse reglene sier i korthet at underskuddet skal reduseres maksimalt, før endelig resultat fremkommer. For 2009 vil dette kunne bety at alle budsjetterte avsetninger til ubundne fond (disposisjonsfond) ikke vil bli effektuert. Samtidig vil ikke driftsmidler, budsjettert til å finansiere investeringsprosjekter, kunne benyttes som forutsatt. Dette kan medfører at investeringsprosjektene, opparbeide boligfelt Elverom (kr. 300 ), Tiltaksplan Dokka (kr. 208 ), Vei Vinjarmoen (kr. 700 ) og basisutstyr brann og redning (kr. 150 ) vil miste sin finansiering i investeringsbudsjettet. Kommunens handlingsrom har vært tema i flere forum den siste tiden. Nordre Land kommune har vært heldig stilt som ikke har tapt betydelige beløp i finansmarkedet. Når det gjelder kommunens disponible reserver i form av generelt disposisjonsfond, har imidlertid kommunen forbrukt det vesentlige av sitt handlingsrom det siste halvåret. Pr. 1. januar 2009 hadde kommunen et generelt disposisjonsfond på kr ,37. Av denne fondssaldoen er det vedtatt disponert kr. 14,1 mill., slikt at disponibel fondsreserve pr. 1. juli 2009 er kr ,53. Vedtatt disponering gjengis i tabellen nedenfor: IB pr ,37 Vedtatt tidligere Høgskolen i Gjøvik ,00 Sosialfaglige stililnger ,00 Bygdeboka ,00 Vedtatt 2008 K-76/08 Omlegging R250 detaljeplanlegging ,00 K Prosjektleder Vannområde Randsfj ,00 K-95/08 Veganlegg Skiaker-Myrbråten ,00 Bruk i 2009: K-8/09 Randsfjordsmuseene museumsbygg ,00 K-13/09 Saldering av årsregnskap ,84 K-13/09 Omdisp av finansiering Gen IKT ,00 K-13/09 Omdisp av fin Nordsinni kirke uthus ,00 K-20/09 Tilbakeføring av midler til flyktningefond ,00 K-25/09 Korsvold nattvaktløsning ,00 K-34/09 Dokka stasjon- kjøp av areal ,00 K-16/09 Grendeutviklingsprogram ,00 Pr. 1. juli 09 Rest disponibelt disposisjonsfond ,53 Vurdering: Med bakgrunn i årsregnskapsresultatet for 2008 og de estimat som ble gjort i forbindelse med 1. kvartalsrapporten for 2009, med et estimert merforbruk på kr ,-, er det nå gledelig å se at enhetenes fokus på økonomi i noen grad gir resultater i form av at enkelte enheter har nedjustert sine anslag for årsresultat for Dette gjelder for enhetene Familie og helse (redusert estimatet fra 1 mill til 0,6 mill), Omsorg og rehabilitering (redusert estimatet fra 4,5 mill til 1,8 mill) og Torpa barne- og ungdomsskole (redusert estimatet fra kr. 0,6 mill til balanse). Totalt varslet enhetene et merforbruk på utgiftssiden på 8,5 mill. ved rapporteringen til 1. kvartal. I denne halvårsrapporten varsler enhetene et merforbruk på kr. 7,127 mill., noe som er en forbedring av estimert resultat fra enhetenes drift på om lag kr. 1,4 mill. Side 24

25 For enheten Familie og helse, og da spesielt innen området barnevern, viser også denne rapporten at utfordringene fra 2008 fortsatt er like aktuelle. Barnevern hadde i 2008 et merforbruk på kr. 1,7 mill. I budsjettet for 2009 ble de økonomiske ressursene til barnevern styrket med kr. 1,0 mill. Med et varslet merforbruk på 1,0 mill. for 2009 viser utviklingen at ressursbruken til barnevernstjenesten i 2009 ytterligere har økt, ut fra 2008 nivå. Av det estimerte merforbruket på barnevern, har enheten selv nå anslått at enheten klarer å dekke inntil kr. 0,4 mill. av dette merforbruket. Omsorg og rehabilitering varslet i rapporten for 1. kvartal 2009 et merforbruk estimert til kr. 4,5 mill, noe som forklares med merutgifter til lønnsøkning for faste tillegg (ikke beregnet inn i kompensasjonen på kr. 2,849 mill) og at foreslåtte innsparingstiltak ikke er kunnet løst med helårsvirkning, slik det er forutsatt i budsjettet. I halvårsrapporten er dette estimerte merforbruket redusert til kr. 1,8 mill. Det synes for rådmannen som om enheten har gjort en betydelig innsats i ansvarliggjøring for å redusere tidligere varslet merforbruk. Den siste enheten som utmerker seg i positiv retning i denne rapporten er Torpa barne- og ungdomsskole. Enheten hadde ved forrige kvartalsrapport et estimert merforbruk på kr. 0,6 mil. Dette merforbruket var hovedsakelig begrunnet i skolens betydelige utfordringer med spesialundervisning. Signaler fra enheten tyder ikke på at utfordringene har blitt vesentlig reduserte, men at enheten gjennom målrettet styring har funnet dekning for disse utfordringene innenfor skolens egne rammer. Enheten Teknisk drift og eiendom har hatt en negativ utvikling i estimert årsresultat. I halvårsrapporten har enheten estimert merforbruk for 2009 til kr. 4,5 mill. De forhold som i hovedsak bidrar til dette merforbruket er en beregnet merutgift på strøm på kr. 2,5 mill samt en mindreinntekt på leieinntekter på kr. 1,0 mill. Totalt sett er de siste anslag for årsresultat betydelig bedre enn det som ble varslet i 1. kvartalsrapport. Dette skyldes flere forhold. For det første er utgangen av mars et tidlig tidspunkt for å være veldig presis i estimater på årsvirkninger. For det andre har flere av enhetene hatt veldig positive prosesser for å iverksette innsparingstiltak. For det tredje har den generelle økonomiske situasjonen også satt sitt preg på Nordre Land kommunes økonomi, spesielt gjennom det rentenivået som markedet nå operer med. Med en innskuddsrente på ca. 1,6 % og en innlånsrente på under 3 % gir dette netto betydelige mindreutgifter for en kommune med såpass mye innlån som vår kommune har. Rådmannen vil understreke at det er gjort et godt arbeid i de enheter som har forbedret sitt estimat på årsresultat for Imidlertid ser enn at estimatet ikke er et regnskapsmessig resultat i balanse i forhold til det vedtatte budsjettet, og rådmannen vil derfor videreføre den prosessen som flere enheter har påbegynt. Videre er det viktig at budsjettprosessen mot et budsjettvedtak for budsjett 2010, tar inn i seg de signaler som er gitt i forhold til kommunens handlingsrom. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slik forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar halvårsrapporten 2009 til etterretning. Side 25

26 2. Kommunestyret ber rådmannen videreføre prosessen med å bringe budsjettet for 2009 i balanse. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14.august Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Kommunestyret tar halvårsrapporten 2009 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen videreføre prosessen med å bringe budsjettet for 2009 i balanse. Side 26