MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 99/09 100/09 101/09 102/09 103/09 104/09 105/09 106/09 ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER TV-AKSJONEN 2009 SØKNAD OM STØTTE TIL DRIFT AV KAMPEN I GJØVIK. REHABILITERING AV LYSDAMMEN, ANKALTERUD GÅRD, DOKKA. DIGITALISERING AV SENTRUM KINO SØKNAD OM ENDRING SKJENKEBEVILLING LAFTETUNET HYTTE OG FRITIDSSENTER GRUNNLAGSDOKUMENT TIL HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. september Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 99/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 6493/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1878 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Prinsipper for omstilling. 2. Opplæring av mindreårige asylsøkere. NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. september Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 100/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 6491/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1876 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER 08/ DS 13/09 ORG//JON U63 &18 Kaffekoppen Dokka AS Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING KAFFEKOPPEN DOKKA AS 08/ DS 14/09 SIF//JON U63 &18 Lavotunet Søknad innvilget SØKNAD OM ENDREDE VILKÅR FOR EN ENKELT ANLEDNING LAVOTUNET 09/ DS 15/09 SIF//JON U62 &18 Ove Røbergshagen Søknad innvilget SVAR - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING RIMISLETTA NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. september Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 101/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 6488/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/878 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: X03 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: TV-AKSJONEN 2009 Sammendrag: Det gis et tilskudd til TV-aksjonen 2009 på kr ,-, samt ca kr ,- til produksjon av lokal temalåt til aksjonen. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra fylkesmannen datert Notat vedr. utgifter til produksjon av temalåt til aksjonen. Saksopplysninger: TV-aksjonen 2009 er tildelt CARE. Innkomne midler skal gå til å hjelpe verdens fattigste kvinner og deres familier. CARE hjelper jenter og kvinner fordi de rammes hardest av fattigdom og nød, og fordi det er erfart at hjelp til kvinner er den mest effektive måten å drive bistand på. Erfaring viser at når kvinner får bedre økonomi bruker de pengene på mat, helsetjenester og utdanning for hele familien. I årets TV-aksjon er det innlagt en konkurranse om å skrive en temalåt til aksjonen. Deltakelse gir sjanse til å spille direkte på NRK oktober. Låten sendes NRK der en jury plukker ut de fem beste bidragene, og deretter er det opp til folket å stemme fram årets vinner. Jk Kam fra Burma, bosatt på Dokka, har på spørsmål fra kommunekomiteen skrevet låt til konkuransen. Det er i forbindelse med innspillingen av denne låten at komiteen har fått bistand, slik at låten holder tekniske mål for deltakelse. Kostnadene til denne bistanden og leie av utstyr lokalt vil være ca. kr ,- som komiteen ber om støtte til.

5 Vurdering: Nordre Land kommune støtter årets TV-aksjon med kr ,- som ved tidligere innsamlingsaksjonen. I tillegg bevilges ca. kr ,- til produksjonen av temalåt til aksjonen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Nordre Land kommune bevilger kr ,- til TV-aksjonen Det bevilges ca. kr ,- til produksjon og innleid bistand til temalåt. 3. Beløpene dekkes av post NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. september Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg Side 5

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 102/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 6330/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1127 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 223 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SØKNAD OM STØTTE TIL DRIFT AV KAMPEN I GJØVIK. Sammendrag: Nordre Land kommune har mottatt en søknad fra Blå Kors Utvikling Oppland om kr ,-i støtte til driften av kafeen og aktivitetstilbudet på Kampen på Gjøvik. Kampen er et lavterskel serverings- og omsorgstilbud til rusavhengige i Gjøvik og omkringliggende kommuner. Tilbudene på Kampen drives i hovedsak ved frivillig innsats. Rådmannen anbefaler å avslå søknaden om støtte til drift av kafé og aktivitetstilbud på Kampen, da kommunen konsentrerer sitt rusarbeid innenfor kommunens egne grenser. Vedlegg: Søknad av 28.mai 2009 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I 1995 ble Kampen i Øvre Torvgate i Gjøvik startet opp som et lavterskel serverings- og omsorgstilbud av frivillige fra Blå Kors, Den norske kirke og andre. Det har siden da vært tilholdsstedet for rusavhengige i Gjøvik og omkringliggende kommuner. Kampen startet med fredagskafeen og har nå utviklet seg til å bli et kafétilbud alle hverdager hvor det serveres næringsrik mat og brukerne kan få med seg noe matvarer hjem. I tillegg tilbyr Blå Kors brukerne av kafeen å få vasket, tørket og reparert tøy og muligheter for å dusje og stelt håret. Opplæring i bruk av data og håndarbeider tilbys også av en ansatt aktivitetsleder. Tilbudene på Kampen drives i hovedsak ved frivillig innsats. Ca 15 frivillige dekker behovet for bemanning i åpningstiden, og like mange frivillige står for renholdet. Daglig leder for virksomheten på Kampen er ansatt i 20 % stilling.

7 Kampen samarbeider også med sykepleier ansatt i Gjøvik kommune. Med kontor rett ved Kampen gir dette et lavterskel helsetilbud til brukerne. Vurdering: Kampen er lokalisert sentralt i Gjøvik sentrum og tilbudet blir derfor mest benyttet av rusavhengige med oppholder seg i Gjøvik. Etter å ha rådført seg med enhetsleder for sosialtjenesten/nav og enhetsleder for familie og helse, er rådmannen av den oppfatning at tilbudet ikke benyttes i vesentlig grad av rusmisbrukere fra Nordre Land kommune. Nordre Land kommune har ansatt en ruskonsulent som bistår rusavhengige som er bosatt her i kommunen. Med denne begrunnelsen mener rådmannen at Nordre Land kommunes arbeid med rusmisbrukere bør rettes mer mot tiltak i vår egen kommune. Rådmannen anbefaler derfor å avslå søknaden fra Blå Kors. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Søknaden fra Blå Kors Utvikling Oppland avslås. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27.august 2009 Jarle Snekkestad rådmann Henriette Hovdelien Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 103/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 6334/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1677 Saksbeh.: Stine Røen Arkivnøkkel.: 223 V08 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: STR Utskrift til: REHABILITERING AV LYSDAMMEN, ANKALTERUD GÅRD, DOKKA. Sammendrag: Arbeidet med Lysdammen ved Ankalterud gård er nå i sin siste fase. Entreprenøren trenger en detaljplan for tetting og istandsetting av demningen slik at arbeidet kan utføres etter gjeldende krav, og det er dette arbeidet det nå søkes om midler til. Rognerud søker om kr ,- til finansiering av detaljplan for tilretteleggelse for tetting av demningen. I Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune er reiseliv pekt ut som et satsingsområde. Rådmannen mener at søknaden fra Margit Rognerud faller inn under tiltak Markedsføring av Nordre Land kommune og Synnfjell som reisemål, hvor det i formålet for tiltaket står at det er viktig å lage aktivitetstilbud både sommer og vinter. Rådmannen synes også det er positivt at søker har samarbeidet med lokale lag og foreninger som Helselaget, Lands Museumslag, Nordsinni Ungdomslag og Skogvang barnehage, og tiltaket kan sees som et bidrag til tiltaksområdet 5.2 Livskvalitet og trivsel i Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune Vedlegg: Søknad fra Margit Rognerud, Ankalterud gård med vedlegg, datert 30. juli Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Rognerud søker om kr ,- til finansiering av detaljplan for tilretteleggelse for tetting av demningen.

9 Arbeidet med Lysdammen ved Ankalterud gård er nå i sin siste fase. Entreprenøren trenger en detaljplan for tetting og istandsetting av demningen slik at arbeidet kan utføres etter gjeldende krav, og det er dette arbeidet det nå søkes om midler til. Det er så langt utført arbeid for 1,4 millioner kr., se vedlagte søknad for detaljert informasjon. Nå mangler søker kapital for å utføre den siste store arbeidsoperasjonen: Rehabilitering av demningen i Lysdammen. Søker opplyser at verdien ved rehabiliteringen av Lysdammen må i denne omgang ligge i friluftsliv/rekreasjon og verdifulle opplevelser innenfor byde- og reiseliv. Videre i formidling av gardshistorie, bygdehistorie, krafthistorie og tettstedsutvikling som kan knyttes til Lysdammen. Søker ønsker senere å starte med kraftproduksjon i et moderne minikraftverk på 50 kw. Planen for mikrokraftverket er ferdige og konsesjon har søker fra tidligere. Budsjett: Kostnadsart Beløp Rigg og drift ,- Grunnarbeid ,- Påstøp ,- Fylling ,- Div. uspesifisert 10% ,- Sum entreprisekostnader ,- Nytt tappeløp ,- Nytt inntaksrør, 700 m ,- Planlegging og prosjektering ,- Sum kostnader ,- Finansieringsplan: Finansieringskilde Beløp GjensidigStiftelsen ,- NVE ,- Nordre Land kommune ,- Egeninnsats rets. kostnader ,- Totalt ,- I tillegg kommer egeninnsats i form av: Kostnadsstigning fra 2003 til 2009 Istandsetting av steinbrudd og annen landskapspleie Søker anslår dette til ca. kr ,-. Sum egeninnsats blir da kr ,- + kr ,- = kr ,-, som dekkes av arbeid og låneopptak. Søker opplyser at en positive behandling av søknaden vil styrke de andre søknadene som hun har knyttet til prosjektet. Side 9

10 Vurdering: I Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune er reiseliv pekt ut som et satsingsområde. Rådmannen mener at søknaden fra Margit Rognerud faller inn under tiltak Markedsføring av Nordre Land kommune og Synnfjell som reisemål, hvor det i formålet for tiltaket står at det er viktig å lage aktivitetstilbud både sommer og vinter. Utviklingen i reiselivsnæringen viser at det er viktig å ha et godt tilrettelagt og variert aktivitetstilbud, spesielt gjelder dette for overnattingsbedrifter. Rådmannen er derfor av den oppfatning at rehabiliteringen av Lysdammen vil være en viktig investering i aktivitetstilbudet ved gården. Lysdammen vil kunne bli et turmål både på sommer- og vinterstid. I tillegg er det en spennende teknisk historie knyttet til Lysdammen, som også har et potensialet som kan gi gården et utvidet produkt. Søker har utført en stor egeninnsats så langt i prosjektet, Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å bevilge kr ,- i støtte til finansiering av detaljplan for tilretteleggelse for tetting av demningen. 2. Tilskuddet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene. Hvis formannskapet bevilger kr ,- vil tilretteleggings-/utviklingsmidlene i DAfondet reduseres fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. august Jarle Snekkestad Rådmann Stine Røen Side 10

11 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 104/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 6134/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/279 Saksbeh.: Svein Ladehaug Arkivnøkkel.: C34 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /09 Formannskapet /09 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Film & Kino Faggruppe økonomi Revisjonen Administrasjonen for oppfølging DIGITALISERING AV SENTRUM KINO Sammendrag: Kinobransjen har vedtatt å gå over til visning av digital film på alle kinoer i Norge. Dette betyr at produksjonen av film på rull vil opphøre, og at alle kinoer som ønsker å fortsette sin drift må anskaffe seg digitalt visningsutstyr. For å legge forholdene til rette for at flest mulig av landets kinoer skal kunne foreta denne investeringen, har bransjeorganisasjonen Film & Kino opprettet en tilskuddsordning der også distributørene bidrar. Rådmannen anbefaler kommunestyret å videreføre kinodriften i Nordre Land ved å vedta digitalisering av Sentrum kino. Rådmannen forslår at kommunestyret bevilger kr ,- til digitalt visningsutstyr og nytt lydanlegg m.m., og at beløpet innarbeides i investeringsbudsjettet for Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Film & Kino, datert Informasjon om digitaliseringen av norske kinoer. Brev fra Film & Kino, datert Digitaliseringen av norske kinoer innhenting av fullmakt til å igangsette anbudsutlysning av utstyr, systemintegratortjenester og finansiering. Diverse vedlegg. Tilbud fra Hjalmar Wilhelmsen AS, datert Tilbud på lydanlegg, konferanseutstyr m.m. Tilbud fra GK Norge AS, datert Tilbud på kjøling i kinomaskinrommet. Tilbud fra Land Elektriske AS, datert Tilbud på kabling m.m.

12 Saksopplysninger: Overgang til digital film og digitalt visningsutstyr på verdensbasis har i lang tid vært diskutert i den internasjonale film/kino-bransjen. At digitaliseringen ville komme har lenge vært klart, spørsmålet har vært når og på hvilke vilkår. Det har også lenge vært klart at når digitaliseringen gjennomføres i Norge, opphører produksjonen av film på rull, med det til følge at kinoer med gammeldags visningsutstyr ikke vil få tilgang til nye filmer. M.a.o. er spørsmålet om digitalisering i realiteten et spørsmål om videre kinodrift. At digitaliseringen av verdens kinoer vil revolusjonere hele bransjen er hevet over en hver tvil. Full oversikt over alle konsekvenser er det trolig ingen som har. Det som er på det rene er at overgangen til produksjon, distribusjon og visning av digital film gir en enklere og langt mindre kostnadskrevende prosess enn med de gamle filmrullene. Lavere kostnader kommer først og fremst distributørsiden til gode, noe som gjør det interessant å være med å betale kinoenes utgifter i forbindelse med digitaliseringen. Uansett om filmen distribueres på en fysisk hardisk, via kabel eller trådløst, vil antallet kopier være nesten ubegrenset. Dette fører til at all film (i teorien) kan vises mer eller mindre samtidig på alle kinoer. Det digitale visningsutstyret vil også åpne for nye aktiviteter, som for eksempel overføring av idretts- og kulturarrangementer direkte eller i opptak. Det vil også føre til at kinosalene blir mer fleksible og bedre egnet til for eksempel konferanser. Mulighetene er mange og bare tiden vil vise hvordan utviklingen faktisk blir. Norge er et svært spesielt kino-land. I motsetning til i de fleste andre land, der kinoene drives på vanlige markedsøkonomiske vilkår, har norske myndigheter sett det som viktig å sørge for et desentralisert kinotilbud. Små kinoer over hele landet har over tid utviklet seg til et kulturog distriktspolitisk virkemiddel, og ført til at det offentlige Norge har holdt en lang rekke små kinoer i drift på tross av lav lønnsomhet. Mindre enn 20 av landets ca. 200 kinoer går med overskudd. For mange små kinoer vil det være vanskelig å investere i nytt kostbart visningsutstyr. Bransjeorganisasjonen Film & Kino har derfor tatt på seg oppgaven med å samordne digitaliseringen i Norge. Stortinget har vedtatt at Film & Kino kan bruke 100 millioner av det såkalte filmfondet til å subsidiere digitalt visningsutstyr i norske kinoer. For en liten kino som drives med årlige underskudd virker det urettferdig at investeringsutgiftene i utgangspunktet pålegges kinoene, mens produsenter og distributører høster den økonomiske gevinsten i form av lavere utgifter. Som en følge av dette har det lyktes Film & Kino å komme til enighet med distributørene om en avtale som i hovedsak går ut på en tredeling av investeringsutgiftene knyttet opp til selve visningsutstyret (server og projektor). I henhold til denne avtalen skal distributørene betale 40% mens Film & Kino og kinoene skal bidra med resterende 60%. Kinoenes andel er avhengig av prisen Film & Kino oppnår når de innhenter tilbud på vegne av alle kinoene i Norge, men Film & Kino har fulgt markedet nøye, og regner med at kinoenes andel vil ende opp et sted mellom kr ,- og kr ,-. En alternativ ordning er dessuten under utarbeiding. Trolig får kinoeierne mulighet til å velge en avbetalingsmodell der visningsutstyret nedbetales over 6 år for en kostnad på kr , ,- pr. år. Dette gir en totalkostnad på mellom kr , ,- I tillegg til selve visningsutstyret er det også helt nødvendig å oppdatere kinosalen på en rekke andre områder. Det viktigste er lydanlegget. Lyd blir en stadig viktigere del av totalopplevelsen, og det gamle lydanlegget i Sentrum kino tilfredsstiller verken publikums Side 12

13 krav eller det nye visningsutstyrets tekniske krav. Det eksisterende lydanlegget i Sentrum kino kan ikke brukes med digitalt visningsutstyr. Administrasjonen har innhentet et uforpliktende tilbud i to alternativer, på henholdsvis kr ,- og kr ,-. Kinoteknisk leverandør anbefaler at det anskaffes nytt lerret som plasseres lenger fram på scenen (og rulles opp mellom hver forestilling), samt at inndekningen rundt scenen/lerretet skiftes. Dette vil gi bedre bilde og en bedre opplevelse for publikum, samtidig som det gir rom for at de store basshøytalerne kan plasseres på traller i rommet bak lerretet. Nytt lerret er i utgangspunktet ikke absolutt nødvendig for å gjennomføre digitaliseringen, men kinoeier bør ta stilling til om lerretet skal flyttes fram på scenen før visningsutstyret bestilles, da avstanden mellom projektor og lerret påvirker valget av projektor. Evt. utskifting av lerret for fastmontering i bakkant påvirker ikke valg av projektor. Kommunen har mottatt tilbud på kr ,- for nytt lerret på rull inkl. traller for mobil plassering av basshøytalere og ny inndekning. Utskifting av kun lerret i eksisterende ramme anslås til ca. kr ,-. For å kunne dra full nytte av det digitale visningsutstyret, for eksempel i forbindelse med konferanser og lignende, må det opprettes forbindelse mellom scene og maskinrom og installeres diverse komponenter for overføring av lyd og bilde. Administrasjonen har mottatt tilbud på slikt utstyr fra kinoteknisk leverandør på kr ,-. Maskinrommet må utstyres med kjøleutstyr for å forhindre overoppheting av det digitale visningsutstyret. En lokal leverandør har anslått prisen på nytt kjøleutstyr til kr ,-. En lokal el-installatør har prissatt kabling og nødvendig oppgradering av elektriske installasjoner til kr ,-. Stadig flere filmer produseres i 3D (tredimensjonal film). Visning av film i 3D krever en kraftigere og dyrere projektor fordi teknologien krever mer lys. Økte kostnader i forbindelse med en projektor som er beregnet for 3D er ikke inkludert i tilskuddsordningen. Administrasjonen har ikke innhentet tilbud på slikt utstyr, men kinoteknisk leverandør antyder at dette vil fordyre digitaliseringen av Sentrum kino med ca. kr ,-. Kinoeier må selv fullt og helt stå for alle investeringer som kommer i tillegg til selve visningsutstyret. For å kunne nyttegjøre seg ordningen der distributørene og Film & Kino subsidierer visningsutstyret må kommunen forplikte seg til å gjennomføre nødvendige oppgraderinger, samt å vise minst 50 filmer pr. år. Den subsidierte ordningen gjelder kun investeringer som gjøres i forbindelse med den landsomfattende og koordinerte utrullingen av digitalkino. Ved evt. etablering av digitalkino på et senere tidspunkt må kinoeier selv stå for alle utgifter. Digitaliseringen vil, dersom en tar med alle tiltakene som er nevnt ovenfor, koste Nordre Land kommune godt og vel 1,2 millioner. Forhandlingene om endelig pris på visningsutstyr vil foregå høsten Selve digitaliseringen starter trolig vinteren Da hele landet skal digitaliseres vil dette naturlig nok ta noe tid, og det er foreløpig usikkert når en evt. digitalisering av Sentrum kino vil kunne gjennomføres. Nytt lydanlegg kan med fordel monteres i god tid før det digitale visningsutstyret, da nytt lydanlegg vil fungere utmerket i kombinasjon med det gamle visningsutstyret, mens digitalt visningsutstyr ikke vil fungere med det gamle lydanlegget. Side 13

14 I tillegg til investeringskostnadene vil en digitalisering av Sentrum kino medføre utgifter til opplæring av kinomaskinist samt årlige utgifter oppdateringer og vedlikehold av det digitale utstyret. Disse utgiftene antas å være relativt små, og bør kunne dekkes over ordinært driftsbudsjett. Vurdering: Rådmannen fastslår at film- og kinobransjen står overfor den største endringen siden innføringen av lydfilm, og at digitalisering er en absolutt forutsetning for videre kinodrift. Videre ser rådmannen at digitaliseringen av kinoene åpner nye spennende muligheter, og at særlig småkinoene trolig vil bedre sin konkurransesituasjon fordi filmene kommer raskere og fordi nytt utstyr og ny teknologi visker ut kvalitetsforskjellene på både lyd og bilde og derved på totalopplevelsen. Ved å digitalisere Sentrum kino vil kommunen beholde, og trolig forsterke, et viktig kulturtilbud med lange tradisjoner. I motsatt fall vil kinoen i løpet av relativt kort tid stå uten mulighet til å vise ny film, med det til følge at kinodriften opphører. Kommunen mister i så fall en viktig kulturformidlingsarena og møteplass, og tvinger de av kommunens innbyggere som ønsker å se film på kino til å reise ut av kommunen. Det som i realiteten vil være en nedleggelse av kinoen, vil føre til et fattigere lokalsamfunn der (enda) en viktig arena for opplevelse av profesjonell kultur må oppsøkes utenfor kommunens grenser. Nedgangen i innbyggertallet er en av kommunens største utfordringer. Trolig vil en nedleggelse av kinoen ha symbolverdi for mange innbyggere, og på den måten bidra til en form for nederlagsfølelse som kanskje er vanskelig å måle, men som definitivt ikke er med på å skape den optimismen og det pågangsmotet kommunen trenger. Å opprettholde kinodriften kan sees på som et lite, men viktig bidrag i arbeidet med å snu negative trender, og opprettholde LandsByen Dokka som et levende tettsted med viktige sentrumsfunksjoner. Da det gamle lydanlegget i Sentrum kino ikke vil fungere med digitalt visningsutstyr, fastslår rådmannen at digitaliseringen også innebærer at kinoens lydanlegg må skiftes ut. Rådmannen tar utgangspunkt i billigste mottatte tilbud fra en leverandør, kr ,-, men holder mulighetene åpne for at beløpet kan bli lavere etter at ytterligere tilbud er innhentet. I tillegg må en sikre kjøling av maskinrommet og montere et nytt midtstilt projeksjonsvindu (mellom maskinrommet og salen). Disse oppgraderingene ansees som helt nødvendige for å kunne gjennomføre digitaliseringen. Ekstrautstyr for bruk av kinosalen til konferanser og andre typer arrangementer vil gjøre kinosalen mer attraktiv og trolig føre til økt bruk. Rådmannen mener dette utstyret bør installeres i forbindelse med digitaliseringen. Derimot er rådmannen av den oppfatning at eksisterende lerret fortsatt kan brukes. Selv om lerretet er noe gulnet og har et par mindre fysiske skader, vil det gi en akseptabel bildegjengivelse også med digitalt utstyr. Basshøytalerne må i så fall plasseres på veggen bak lerret slik som i dag. Hvis en senere velger å skifte lerret, kan dette gjøres forholdsvis enkelt ved å beholde eksisterende plassering i bankkant av scenen. En kan også senere velge å montere et nytt opprullbart lerret i forkan av scenen, men da må en trolig også skifte projektorens linse. Rådmannen er enig i at det er på tide å skifte inndekningen rundt scenen, og at det med fordel kunne vært gjort i forbindelse med digitaliseringen, men konkluderer likevel med at dette ikke er absolutt nødvendig og derfor kan utsettes. Side 14

15 Selv om 3D-film muligens tilhører framtidens kino, anser rådmannen det som uaktuelt å prioritere dette nå. Sentrum kino har de senere år har hatt et relativt stabilt besøkstall på mellom 4000 og 6000 besøk pr. år. Dette er ikke spesielt høyt, og det er sannsynelig at en del av kommunens innbyggere velger å reise til for eksempel Gjøvik for å se filmen før den kommer til Sentrum kino, og ikke minst oppleve filmen med moderne lydgjengivelse. Tidligere visning og bedre lyd er to av de viktigste resultatene av digitaliseringen. Det er derfor realistisk å forvente en økning i besøkstallet dersom kinoen digitaliseres. De samlede driftsmessige konsekvensene av en evt. digitalisering er vanskelig å forutsi. En fast vedlikeholdsavtale på et sted mellom 20 og 30 tusen kroner pr. år vil avløse de noe mer uforutsigbare kostnadene knyttet til reparasjoner og vedlikehold av de gamle kinomaskinene. En kan tenke seg at besøkstallet øker så mye at nettoutgiften reduseres og i bestefall nærmer seg null, men rådmannen mener det er å være i overkant optimistisk. Mange filmer vises i dag med et så lite besøkstall at kinoen kun betaler minsteleie. Økt besøkstall vil derfor også gi høyere kostnader til filmleie. Det realistisk å tro at Sentrum kino, etter en evt. digitalisering, kan drives videre for omtrent samme netto utgift som i dag. Dersom Sentrum kino ikke digitaliseres vil kinodriften automatisk opphøre når utrullingen av digitalkino i Norge er fullført. Selv uten filmvisning vil kinosalen fortsatt måtte driftes som kommunens kulturhus og som en del av rådhuset. Innsparingene ved nedleggelse av kinodriften er derfor relativt små. Selve kinodriften (utgifter til filmleie, frakt, annonsering, programmering og lønn til maskinist, og inntekter fra billett- og reklamesalg samt utleie) har i 2009 et nettobudsjett på kr ,-. Dersom kommunestyret ikke vedtar å digitalisere kinoen, og denne legges ned, vil kommunen m.a.o. redusere sine kostnader med kr ,-. Eiendomsavdelingen budsjetterer i 2009 med kr ,- til husleie og strøm, og kr ,- til renhold av kinosalen. Dersom det ikke skal vises film i kinosalen vil dette trolig medføre en økning i andre aktiviteter. Det er likevel grunn til å tro at behovet for renhold vil bli noe mindre. Utgiftene til husleie blir uforandret, mens strømutgiftene muligens vil bli ubetydelig redusert. Uten kinodrift kan kulturkalenderen reduseres fra 8 til 4 sider, noe som medfører en årlig kostnadsreduksjon på ca. kr ,-. Samlet sett betyr dette at kommunen, ved å legge ned kinodriften, oppnår en kostnadsreduksjon på et sted mellom kr ,- og kr ,-. Rådmannen anser denne innsparingseffekten som så vidt liten at den ikke er å betrakte som et avgjørende argument for ikke å digitalisere Sentrum kino. Rådmannen finner det nødvendig å presisere at selv om digitaliseringen trolig ikke gjennomføres før tidligst mot slutten av 2010, må kommunen ta stilling til om en ønsker å være med på den koordinerte utrullingen av digitalkino nå. Dette kan ikke vente til for eksempel budsjettbehandlingen for 2010, fordi Film & Kino må vite hvor mange kinoer de forhandler om pris på vegne av, før disse forhandlingene kan sluttføres. De anbefalte tiltakene ovenfor har en samlet pris på kr ,-. Etter rådmannens vurdering er det noe usikkerhet knyttet til noen av postene i kostnadsoverslaget. Digitaliseringen av kinoen er en relativt komplisert prosess der mange fagområder er involvert. Sjansen for at det skal oppstå uforutsette ting i løpet av prosessen er derfor tilstede. Rådmannen mener derfor det er nødvendig å legge til en post for uforutsette kostnader, og foreslår at det bevilges en Side 15

16 ramme på opp til kr ,- til digitalisering av Sentrum kino. Rådmannen foreslår at beløpet innarbeides i investeringsbudsjettet for Anbefalt kostnadsoverslag for digitalisering av Sentrum kino: Visningsutstyr (server og projektor) (netto beløp) kr ,- Nytt lydanlegg kr ,- Tilleggsutstyr for bruk av kinosalen til bl.a. konferanser kr ,- Nytt projeksjonsvindu kr ,- Kjøling av maskinistrommet kr ,- Lyddempende plater til veggen bak lerretet kr ,- Kabling, el. installasjoner kr ,- Uforutsett Kr ,- Sum (netto eksl. mva) kr ,- Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for formannskapet med slik innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar å fortsette driften av Sentrum kino og bevilger opp til kr ,- til innkjøp av digitalt visningsutstyr og nødvendig oppgradering av andre tekniske installasjoner, herunder nytt lydanlegg og kjøleutstyr for maskinrommet. 2. Kommunestyret vedtar at beløpet, kr ,-, innarbeides i investeringsbudsjettet for Kommunestyret gir rådmannen myndighet til å underskrive nødvendige avtaler i forbindelse med digitaliseringen, samt å gjennomføre denne innenfor vedtatte rammer. NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. august Aage Sandlie Kommunalsjef Svein Ladehaug Behandling i Hovedutvalg for levekår: Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å fortsette driften av Sentrum kino og bevilger opp til kr ,- til innkjøp av digitalt visningsutstyr og nødvendig oppgradering av andre tekniske installasjoner, herunder nytt lydanlegg og kjøleutstyr for maskinrommet. 2. Kommunestyret vedtar at beløpet, kr ,-, innarbeides i investeringsbudsjettet for Side 16

17 3. Kommunestyret gir rådmannen myndighet til å underskrive nødvendige avtaler i forbindelse med digitaliseringen, samt å gjennomføre denne innenfor vedtatte rammer. Side 17

18 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 105/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 6443/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1098 Saksbeh.: Jon Nybakke Arkivnøkkel.: U63 &18 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: JON Utskrift til: SØKNAD OM ENDRING SKJENKEBEVILLING LAFTETUNET HYTTE OG FRITIDSSENTER Sammendrag: Laftetunet hytte og fritidssenter søker utvidet skjenketid til kl på fredager og lørdager med unntak av de dager det arrangeres dansefester. Fra tidligere har de skjenketid til kl Det er ingen innvendinger mot utvidelsen av skjenketid Rådmannen innstiller på at Laftetunet får utvidet skjenketid til kl fredager og lørdager for pub med unntak av de dager det arrangeres dansefester på stedet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om endring av skjenkevilkår Saksopplysninger: Laftetunet hytte og fritidssenter har fra tidligere skjenkebevilling for pub og festplass ved Lavotunet. De har skjenking av alkoholoholdig drikk gruppe 1 og 2 for hele området samt alkoholoholdig drikk gruppe 3 i puben. De har i dag skjenking til kl Det søkes om en utvidelse av skjenketid på fredager og lørdager for pubdelen til kl Søknad om utvidet skjenketid gjelder ikke for dager da det arrangeres dansefester på området. Vurdering: Omsøkt skjenketid ligger innenfor vedtatte skjenketider for Nordre Land kommune. Lensmannen i Nordre Land har ingen innvendinger mot utvidelsen.

19 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Fomannskapet til å fatte slikt vedtak: Laftetunet hytte og fritidssenter innvilges utvidelse av skjenketid for pub på Lavotunet til kl fredager og lørdager med unntak av de dager det arrangeres dansefester på området. NORDRE LAND KOMMUNE, den 01.september Jarle Snekkestad rådmann Jon Nybakke Side 19

20 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 106/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 6517/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1884 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 145 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: JLM Utskrift til: GRUNNLAGSDOKUMENT TIL HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN Sammendrag: Rådmannen legger frem vedlagte Grunnlagsdokument til handlingsplan/økonomiplan som diskusjonsgrunnlag for handlingsplan/økonomiplanprosessen. Vedlegg: Grunnlagsdokument til Handlingsplan/økonomiplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Økonomiplanen med handlingsprogram, samt budsjettet for 2010, skal nå utarbeides samtidig i høst. Basis for dette arbeidet er visjon og mål i gjeldende kommuneplan for perioden Kommuneplanen er imidlertid under revisjon, så det er også naturlig å skjele til de utfordringer som fremgår av ny planstrategi for Nordre Land kommune for Noen sentrale grunnleggende utfordringer i kommende år er knyttet til: den negative befolkningsutviklingen økende behov for omsorg og behandling økende hjelpebehov for barn, ungdom og familier nødvendigheten av å satse på næringsutvikling, kompetansearbeidsplasser og jobbskapning en kommuneøkonomi som ikke gir rom for økte kommunale tjenester

21 Vurdering: For å kunne sikre et godt tjenestetilbud og jobbe aktivt med bolyst og næringsutvikling, er kommunen avhengig av en solid kommunal økonomi. I Økonomiprosjekt Balanse 2012 skal kommunen, gjennom langsiktig økonomiplanlegging, budsjettering og løpende virksomhetsstyring, oppnå balanse, forslagsvis definert som 3% netto driftsresulat (regnskap 2012). Kommunen har en økonomi under kontroll, men det er viktig å justere inn merforbruket nå, i stedet for å vente til det blir akutt. Ubalansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter skyldes et for stort forbruk innenfor driften av tjenestene. Inntekter ut over det budsjetterte pynter en del på netto driftresultat. Hvis vi isolerer selve driften, viser dette i regnskapet for 2008 et underskudd på vel 10,2 millioner kroner i forhold til rammene. Trekker vi linjen fram til halvårsrapporten for 2009, viser det et estimert underskudd innenfor driften på ca 7,1 millioner kroner i Kommunen har altså en vedvarende utfordring innenfor egen drift. I kommunestyrets behandling av regnskapet for 2008, ble det da også sagt fra ordførerens side, og fra opposisjonens side, følgende; Det må gjøres tiltak i forhold til driftsnivået, som må ned! Det som synes klart er at inntektene fremover ikke er store nok til å kunne opprettholde alle driftstilbud like høyt som i dag. Realveksten er altså ikke høy nok til å dekke dagens drift pluss alle nye tiltak og forventninger. Alt ser ut til å peke i retning av en fortsatt trang kommuneøkonomi. Grunnlagsdokumentet er nettopp et grunnlagsdokument i Handlingsplanprosessen, og er ment å være et drøftingsgrunnlag. Noe av dette dokumentet vil til slutt bli løftet inn i Handlingsplanen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at innholdet i fremlagte grunnlagsdokument legges til grunn for handlingsplan/økonomiplanarbeidet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. september Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Side 21

22 Side 22