Klima- og energiplan for Levanger kommune
|
|
|
- Arild Carlsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klima- og energiplan for Levanger kommune VEDTAK i kommunestyret , sak PS 26/09 1. Forslag til Klima. og energiplan for Levanger kommune av 12. jan vedtas som Klima og energiplan for Levanger Kommune. Det startes et samarbeid med lokale aktører for å utarbeide og drive konkrete tiltak under punktet Klimadugnaden. 2. Klima- og energiplanen er en temaplan hvor mål, strategier og tiltak skal inngå i de aktuelle kommunedelplaner. 3. Administrasjonen utarbeider en tiltaksplan med prioritert liste over tiltak, og med en klargjøring av hvem som skal være ansvarlig for at hvert av tiltakspunktene blir gjennomført. Denne tiltaksplanen legges frem for behandling i Driftskomiteen før budsjettbehandling i kommunestyret. 4. Klima og energiplanen rulleres og revideres hvert 4. år, og legges frem for Driftkomiteen for behandling. 5. Tillegg under pkt 9.6 Tiltaksprogrammer: -ved behandling av reguleringplaner ang boliger i Levanger henstilles det til å sjekke muligheten for benyttelse av miljøvennlige materialer. 1
2 Arbeidsplan I prosjektet har en gjennomført følgende hovedaktiviteter: Beskrive status for kommunens klima- og energiomleggingsarbeid Samle inn av data relatert til klima, energibruk og energikilder i Levanger og analysere disse Foreta vegvalg og definere mål og strategier for det videre arbeidet (prosess) Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre mål og strategier i Levangersamfunnet og foretatt administrative og politiske vedtak Beskrive status og strategiske utfordringer Samle inn data og gjennomføre analyser Foreta vegvalg og definere mål og strategier Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre planen og foreta adm. / politiske vedtak Internt og eksternt kommunikasjonsarbeid (Styringsgruppe, PA og PL) Overordnet styring / kvalitetssikring (Styringsgruppe og Prosjektansvarlig) Prosjektledelse (Prosjektleder) Rapportering (Prosjektleder) 2
3 Innhold 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonale mål 3. Energibruk 4. Energiressurser 5. Framskriving 6. Klimaregnskap for Levanger 7. Klimaprognoser og framtidsanalyser 8. Visjon, mål og organisering 9. Tiltaksprogrammer 3
4 3. Energibruk
5 3.2 Energibruk - Stasjonær energibruk etter sektor Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet til kraftkrevende industri, nærmere bestem ved Norske Skog Skogn. Ser en bort fra papirfabrikken på Skogn, er energibruken til stasjonære formål rimelig normal i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. I følge Energiutredning for Levanger (NTE 2007) er energiforbruket i husholdningene beregnet til ca kwh/år pr husholdning, hvorav 5100 kwh/år fra biobrensel. Dette er noe lavere enn i nabokommunene Verdal og Inderøy, og i Nord-Trøndelag for øvrig.
6 3.4 Energibruk - Mobil forbrenning I Levanger står veitrafikken for mesteparten av energiforbruket til mobil forbrenning. Bare en liten del av skipstrafikken til og fra contaneirhavna på Fiborgtangen blir postert på Levangers energiregnskap. Det totale mobile forbrenningen er over tid sterkt økende, og øker år for år. Økt vegtrafikk som følge av stor økonomisk aktivitet i landet er hovedårsaken til dette. Diesel og gass blir mer og mer brukt til mobilforbrenning, og står for all netto økning Veitrafikk Skip Annet
7 3.8 Energisystemer - Energiflyt 21
8 3.11 Energibruk - Kommunale bygg og anlegg i 2007 Energibruken i Levanger har vært meget stabil i de siste fire årene. Ved å fordele det kommunale energibruken på kategoriene, ser man at bygg og boliger står for storparten av det kommunale energibehovet, spesielt til oppvarming fra el-kjel. Det er også en betydelig bruk av energi knyttet til kommunaltekniske anlegg (vann- og avløp). Den årlige kommunale energibruken fordeles slik: Helse Oppvekst Bolig Rådhus Kommunalteknikk annet Kulturbygg Moan Rinnleiret Næringsbygget gatelys Kirke 24
9 5.4 Framskriving - Klimautslipp Utslippene i Levanger har holdt seg stabilt siden 1991 men det ble økning i prosessutslippene (skyldes hovedsakelig aktivitetsøkningen i landbruket) og utslipp fra mobile kilder. En av de mest effektive måtene å synke prosessutslippene er å etablere et biogassanlegg i Levanger og minske metanutslippene. Det er realistisk å anta at utslippene fra landbruket kan reduseres om ca. 20% på den måten, avhenging av hvor mye gjødsel blir behandlet. Mobile utslippene har økt hovedsakelig på grunn av økning av personbiltrafikken og lastebiltrafikken. Hvis LNG kommer til Levanger, kan man håpe å redusere det siste med ca. 25% per volumenhet, men trafikkvolumen forventes også til å øke med ca. 20%. Personbiltrafikken skal øke fremover og utslippene fra dette vil også øke Klimautslippsutvikling i Levanger, tonn CO2 ekv Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Transportutslippsutvikling i Levanger, tonn CO2 ekv. Andre mobile kilder Skip og fiske Lastebiler og busser Personbiler 38
10 6. Klimaregnskap for Levanger
11 tonn CO2-ekv. 6.2 Klimaregnskap for Levanger - Fordeling på sektorer Prosessutslipp står for mer enn halvparten av Levanger kommune sine CO₂ utslipp. Nesten alle prosessutslipp i kommunen forårsakes av landbruket og deponi, og disse utslippene har økt kraftig siden Veitrafikk er ansvarlig for mesteparten av utslippen fra mobile kilder, hvorav to tredjedeler skyldes personbiltrafikk. Økt utslipp fra veitrafikk driver den totale utslippsveksten i perioden Mobile kilder 40 % Prosessutslipp 51 % Stasjonær forbrenning 9 % Store deler av klimautslippene fra stasjonær forbrenning er relatert til prosessindustri, og disse har hatt en sterk reduksjon de siste tiårene , , , ,0 Stasjonær forbrenning Mobile kilder Prosessutslipp 0,
12 6.5 Klimaregnskap for Levanger - Utslipp av klimagasser og karbonbinding Skogen binder betydelige mengder CO₂: Levanger sine utslipp stammer hovedsakelig fra mobile kilder og prosess (jordbruk). Stasjonære utslipp utgjør kun 10% av forurensningen i Levanger. Karbonbinding i skogen nullstiller nesten en tredjedel av utslippene fra jordbruket, og effekten kan bli enda sterkere i fremtiden hvis tilveksten økes. Stasjonær forbrenning 13,658 Industri 8,152 Annen næring 2,918 Husholdninger 2,588 Annen stasjonær forbrenning 0 Prosessutslipp 57,784 Industri 275 Deponi 10,600 Jordbruk 65,391 Skogbruk -19,360 Andre prosessutslipp 878 Mobile kilder 61,774 Veitrafikk 49,252 Personbiler 35,601 Lastebiler og busser 13,651 Skip og fiske 890 Andre mobile kilder 11,632 Totale utslipp 133,217 47
13 7. Klimaprognoser og tiltaksanalyse
14 7.2 Klimaprognoser og tiltaksanalyser - Gjennomførbarhet og kostnader per sektor Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO₂ reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men er gunstigste og lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre. 50
15 7.4 Klimaprognoser og tiltaksanalyser - Tiltak i kommunal sektor SFT sin analyse om klimatiltak i kommunale sektoren viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. Kilde: SFT 52
16 Del 2 Tiltaksplaner og iverksetting
17 8.1 Visjon, mål og organisering - Utfordringer og muligheter Levanger er en klimaeffektiv kommune, med høy økonomisk verdiskaping pr enhet klimabelastende utslipp. Vurderer en Levanger kommune isolert som en klimaboks, er de største klimaututfordringene i kommunen relatert til utslipp av klimagasser fra landbruks- og transportsektoren. Ser en Levanger i en nasjonal og internasjonal sammenheng vil Levangers største bidrag til klimaløftet være utvikling av biomassebasert energiproduksjon ved Fiborgtangen, og utvikling av mer klimaeffektive brensel og logistikkløsninger for bil- og båttrafikk knyttet til containerhavna på Fiborgtangen. I Levanger kan en øke mengden eksport av biomassebasert energi, ved å øke produksjonen grønn energi og frigjøre energi gjennom lokale infrastruktur- og enøktiltak. Våre analyser viser at mye ligger til rette for at Levanger skal kunne forsterke sin regionale posisjon som ledende innen klimaeffektiv verdiskaping. 55
18 8.3 Visjon, mål og organisering - Hovedmål Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetting av kommunale virkemidler, vil Levanger kommune oppfylle sin del av nasjonale og internasjonale klima- og energimål. Innen 2015 skal Fiborgtangen i Levanger bli: et nasjonalt senter for produksjon av biokraft og foredling av biobrensel et regionalt senter for bruk av naturgass og biodrivstoff i transportsektoren Innen 2020 skal: klimautslippene i Levanger som geografisk enhet reduseres med 20 % klimautslippene fra kommunal virksomhet reduseres med 20 % Den spesifikke bruken av varme og elektrisitet (kwh/m2) i kommunal virksomhet reduseres med 20 % en i Levanger årlig produsere minst 200 GWh biobasert elkraft og produsere biobrensel tilsvarende minst 200 GWh. 57
19 8.4 Visjon, mål og organisering - Forankring i kommunens planarbeidet Arealplanlegging, bygg, transportløsninger, næringslivet, oppvekst og opplæring er viktige tiltaksområder for å oppnå en bærekraftig og langsiktig utvikling av miljø- og energiløsninger. Kommunen som planleggingsmyndighet har en stor styringsansvar i forhold til mye av dette, og det er derfor viktig at Klimaog energiplanen blir godt forankret i flere planprosesser i Levanger. Levanger Kommune vedtar nå ny kommuneplan og nytt plansystem, der tiltaksdelene i planene årlig blir justert under behandlinga av økonomiplan. Etter nytt plansystem blir Klima og energiplanen en temaplan under komunedelplan anlegg, infrastruktur mm med overordna føringer for alle delplaner
20 8.5 Visjon, mål og organisering - Planens struktur Arbeidet organiseres i delprogrammer som stammer fra hovedmålet. Visjon Disse vil være: Næringsutvikling, kompetanse og informasjon Hovedmål Klimautslipp Energibruk og effektivisering 1. Næringsutvikling/ informasjonsarb. 2. Klimautslipp 3. Energibruk og effektivisering 4. Energiproduksjon Energiproduksjon Hver delprogramm vil ha et overordnet operativt mål og flere delmål. 1.1 Informasjon og forankring 1.2 Næringsutvikling 1.3 Kompetanseutvikl. 2.1 Stasjonært utslipp 2.2 Prosessutslipp 2.3 Transport 2.4 Avfall 3.1 Energibruk i kommunale bygg 3.2 Arealplanlegging 3.3 Kommunal innkjøp 3.4 Energibruk industri 4.1 Bioenergi 4.2 Fjernvarme og varmepumper 4.3 LNG 4.4 Småvannkraft
21 8.6 Visjon, mål og organisering - Operative mål/tiltak - Næringsutvikling Delta i utviklng av en industripark ved Norske Skog Skogn basert på omforming og bruk av biomasse. Forstudie om mulighetene for biogass i Levanger regionen og effektivisering av verdikjedene i landbruket gjennom gjødselbehandling Utvikle en forstudie om påvirkningen av LNG tilgjengelighet på lokale industri- og transportaktører Utvikle industri- og næringsarealer med klima- og kostnadseffektive energiløsninger Verdisette lokalt produsert mat Etablere et informasjonssenter om klima og energi både fysisk i rådhusets lokaler og på kommunens hjemmeside Etablere retningslinjer til arealplanlegging som favoriserer en klimaeffektiv utvikling av næringslivet. Integrere klima- og energitiltak i den neste revisjonen av arealplanen (transport, bolig, yrkesbygg, industri) Formidle klima- og energikunnskap med lokal profil i skole og barnehage 60
22 8.7 Visjon, mål og organisering - Operative mål/tiltak - Klimautslipp Utvikle og iverksette plan for å etablere Levanger som regionalt senter for bruk av naturgass i transportsektoren Redusere klimautslipp gjennom fangst av metangassen fra husdyrgjødsel gjennom biogassprosessen Redusere klimautslipp ved overgang fra diesel til LNG eller biodrivstoff til båttrafikk, lastebiltrafikk og busstrafikk Innen 2011 skal kommunens klimaprestasjoner måles og presenteres i kommunens årsrapport Integrere klima- og energitiltak i innkjøpspolitikken, som innkjøp av: Varer/tjenester (foretrekke kortreiste varer, lokale tjenester) Innkjøp / leasing av kjøretøy og maskiner (nå 40 stk). Overgang til elbiler/gassbiler. Utfasing av fyringsolje i kommunale bygg innen 2012 Utvikle samarbeid med en kraftleverandør som garanterer grønn kraft, til konkurransedyktige priser og et profesjonelt energi- og miljøoppfølgingssystem 61
23 8.8 Visjon, mål og organisering - Operative mål/tiltak - Energibruk Effektivisering av energibruk i industrivirksomhetene i Levanger Lokalisere biogassanlegget slik at varmen kan utnyttes lokalt i maksimal grad av sikre og helårige varmekunder Utvikle en fjernvarmeløsning basert på fornybar energi i Levanger sentrum / på Levanger Havn Utvikle et sentralisert verktøy for samling og rapportering av relevante nøkkeltall om energibruk i kommunen Innen 2011 skal kommunens energiprestasjoner presenteres i kommunens årsrapport Utvikle og iverksette en plan for enøk-tiltak for kommunale bygg og anlegg Alternative energiløsninger på alle nybygg Opplæring i klimaeffektiv drift for beslutningstakere og driftspersonell Tiltak for reduserte effektkostnader ved kommunale bygg og anlegg Etablere et informasjonssenter om effektiv energibruk i rådhusets lokaler og på kommunens hjemmeside 62
24 8.9 Visjon, mål og organisering - Oversikt over operative mål og tiltak # Program I Næringsutv./ info / komp. II Klimautslipp III Energibruk IV Energiproduksjon 1 Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen Utvikle og markedsføre et konkurransedyktig grønt energitilbud fra industriklyngen på Fiborgtangen Effektivisering energibruken i industrivirksomhetene i Levanger Produksjon av 200 GWh biokraft 2 Biogass fra jordbruk Forstudie om mulighetene for biogass i Levanger regionen og effektivisering av verdikjedene i landbruket gjennom gjødselbehandling Informasjonstiltak til lokale gårdbrukerne Redusere klimautslipp gjennom fangst av metangassen fra husdyrgjødsel gjennom biogassprosessen Lokalisere biogassanlegget slik at varmen kan utnyttes lokalt i maksimal grad av sikre og helårige varmekunder Produksjon av 20 GWh bioenergi fra biogass 3 Fra diesel til LNG Forstudie om påvirkningen av LNG tilgjengelighet på lokale industri- og transportaktører Redusere klimautslipp ved overgang fra diesel til LNG til båttrafikk, lastebiltrafikk, busstrafikk Vurdere LNG som spisslastløsning til industriparken 4 Grønn varme i sentrum Utvikle en fjernvarmeløsning basert på fornybar energi i Levanger sentrum / Havn 5 Klimatiltak i Levanger kommune Verdisette lokalt produsert mat Etablere retningslinjer til arealplanlegging og utvikle næringsarealer som favoriserer en klima og energi-effektiv utvikling av næringslivet. Integrere klima og energitiltak i den neste revisjonen av arealplanen Formidle klima- og energikunnskap med lokal profil i skole og barnehage Integrere klima- og energitiltak i innkjøpspolitikken, som innkjøp av: Varer/tjenester - Overgang til elbiler/gassbiler. Utfasing av fyringsoljen i kommunale bygg innen 2012 Samarbeid med kraftleverandør som garanterer grønn kraft, til konkurransedyktige priser og et profesjonelt energi- og miljøoppfølgingssystem Utvikle et sentralisert verktøy for samling og rapportering av relevante nøkkeltall om energibruk i kommunen Redusert energibruk per m² (eks. 12 % innen 2012) Fornybar energi i alle nybygg Opplæring i klimaeffektiv drift for beslutningstakere og driftspersonell Utvikle Levanger som nasjonalt senter for storskala bioenergiproduksjon 6 Klimadugnaden 2012 Etablere et informasjonssenter om klima og energi både fysisk i rådhusets lokaler og på kommunens hjemmeside Vurdere etterspørsel og gjennomførbarhet av etablering av fyllestasjoner med alternativ energi til levangsbilene. Stimulere til lokal omsetning av bioenergi 63
25 9. Tiltaksprogrammer
26 9.1 Tiltaksprogrammer - Seks prioriterte tiltaksprogrammer Tiltakene er samlet i seks programmer: I. Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen II. Biogass av husdyrgjødsel / klimatiltak i landbruket III. IV. LNG-terminal på Skogn / klimatiltak i transportsektoren Grønn varmeløsning for Levanger sentrum V. Redusert energibruk og klimautslipp i Levanger kommune VI. Klimadugnaden
27 9.2 Tiltaksprogrammer - Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen Strategisk grunnlag Norske Skog Skogn: er en energi- og klimaeffektiv fabrikk ved at en i stor grad benytter norsk vannkraft og utnytter biomasse fra egne biprodukter til produksjon av damp og elektrisitet produserer en årlig prosessdamp basert på biomasse og slam med et samlet energiinnhold på GWh produserer en årlig ca 40 GWh/år biokraft omformet fra bark og slam via en dampturbin har en etablert infrastruktur for inngående og utgående logistikk for store mengder biomasse satser på økt produksjon og foredling av bioenergi Konfidensiell informasjon
28 9.2 Tiltaksprogrammer - Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen Strategiske mål: Innen 2015 utvikle et nasjonalt senter for storskala bioenergiproduksjon på Fiborgtangen Innen 2020 produsere 200 GWh/år biokraft Innen 2020 produsere /foredle 200 GWh bioenergi Konfidensiell informasjon Strategiske tiltak: Etablere samarbeid med Norske Skog Skogn om næringspark for grønn energiproduksjon. Levanger kommune inn i styringsgruppen i utviklingsselskapet. Utviklingsselskapets plan omfatter bl.a.: Videreutvikling av biokraftverket Etablering av en storskala biobrenselproduksjon Biopellets Industriflis Biogass/syngass/biodiesel Utnyttelse av Skogn som logistikknutepunkt for øket omsetning av biomasse
29 9.3 Tiltaksprogrammer - Biogass av husdyrgjødsel Strategisk grunnlag Klimautslippene fra landbruket utgjør nesten 43 % av de totale utslippene i Levanger Metan fra husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del av klimautslippet fra landbruket, og kan omdannes til nyttig energi og kvalitativt god gjødsel Levanger er en av landets største landbrukskommuner, og det er stor husdyrtetthet i mange bygder Landbruksaktørene i Levanger er kjent for å være offensive og innovative Metangassen kan omformes til elektrisk kraft og varme, og varmen kan benyttes i fjernvarmeanlegget, ved næringsmiddelindustri, foredling av annen bioenergi og ved papirfabrikken på Fiborgtangen. Hva er biogass? Nedbryting av organiske materialer danner metangass Nedbrytingsprosessen begynner inni kua og kan fortsettes i en reaktor som danner varme og våte forhold til bakterier 68
30 9.3 Tiltaksprogrammer - Biogass av husdyrgjødsel Strategiske mål: Innen 2020 redusere klimautslippene fra landbruket med 20 % Innen 2020 produsere 20 GWh/år nyttig energi (5 GWh/år og 15 GWh/år nyttig varme) basert på biogass fra husdyrgjødsel og annen biomasse Strategiske tiltak: Etablere et program med bondelaga og Levanger kommune som prosjekteiere og hovedinteressenter Ansvarlig for initiering er organisasjonene i landbruket og Levanger Kommune Energiinnhold (kwh) Storfe - ungdyr 9,216,324 Storfe voksne kyr 7,850,259 Storfe - ammekyr 1,466,509 Slaktegris t.f. pr år 5,645,988 Purker 1,309,574 Hester 237,797 Lam/killinger - Vinterfora sau og geit 492,358 Verpehøner 981,899 Broiler pr år 1,849,689 Sum 29,050,397 Utvikle og iverksette en plan med mulige tema: Utvikling av plan for utvikling av biogass som attåtnæring i landbruket Utvikle og etablere flere biogassanlegg i Levanger Kobling av biogassanlegg til fjernvarmesystem, tørkeanlegg og industrivirksomheter 69
31 9.4 Tiltaksprogrammer - Klimaeffektiv transport Strategisk grunnlag Klimautslippene relatert til transport utgjør over 40 % av de totale utslippene i Levanger Det er i hovedsak vegtrafikken som belaster vårt klimaregnskap, men båttrafikken til og fra Skogn bidrar i vesentlig grad til det nasjonale/globale regnskapet Det arbeides for at containerhavna på Skogn blir et regionalt knutepunkt for godstransport, og et stort antall lastebiler har Skogn som et endepunkt i sin trafikk Lokalisering av en LNG-terminal på Fiborgtangen kan åpne muligheter for at et stort antall biler og et antall båter kan konverter fra diesel til naturgass. Hvorfor er naturgass miljøvennlig og klimaeffektiv? Ved å konvertere biler eller båter fra diesel til naturgass reduseres: NOX-utslippene med inntil 90% CO2-utslippene med 20-30% 70
32 9.4 Tiltaksprogrammer - Klimaeffektiv transport Strategiske mål: Innen 2020 redusere de årlige klimautslippene fra transport i (til/fra) regionen med tonn CO2-ekvivalenter. Innen 2020 ha utviklet og etablert et regionalt senter for bruk av naturgass og biodrivstoff i transportsektoren Strategiske tiltak: Etablere et strategisk samarbeid med Transnova SF og et tiltaksprogram med transportnæringa og Containerhavna Skogn som prosjekteiere og hovedinteressenter Ansvarlig for initiering er Levanger Kommune og ansvarlig for Containerhavna Skogn Utvikle og iverksette en plan med mulige tema: Utvikling av en plan for utvikling av et regionalt senter for klimaeffektive transportløsninger Etablering av et anlegg for produksjon av biodrivstoff Etablering av en LNG-terminal på Skogn Konvertering av x antall biler og y antall båter fra diesel til naturgass / biodrivstoff 71
33 9.5 Tiltaksprogrammer - Grønn varmeløsning i Levanger sentrum Strategisk grunnlag Klimautslippene relatert til oppvarming av boliger og yrkesbygg utgjør en svært liten del av de totale utslippene i Levanger. Fyringsolje som energikilde er i ferd med å fases ut av varmemarkedet, mens høykvalitetsenergien elektrisitet i stor grad blir benyttet til oppvarming Det er ønskelig å konvertere oppvarmingsanlegg med fyringsolje og elektrisitet som energikilde, til fornybare energikilder som bioenergi og varmepumper Biovarme AS eier og driver et biobrenselfyrt fjernvarmeanlegg på Røstad, mens Innherred Biovarme AS eier og driver en flisfyrt varmesentral på Frol Det ligger godt til rette for utvikling av et fjernvarmesystem for eksisterende bygningsmasse i Levanger sentrum, og for nye bygg og virksomheter ved det planlagte utviklingsområdet på Levanger Havn Konfidensiell informasjon Hvorfor er grønn varme løsning? For å legge til rette for økt bruk av fornybare energikilder som varmekilde, er et viktig å utvikle en infrastruktur distribusjon av varme til brukere i områder med mange brukere med behov for vannbåren varme.
34 Strategiske mål Konfidensiell informasjon 9.5 Tiltaksprogrammer - Grønn varmeløsning i Levanger sentrum Utvikle en grønn energiløsning til forsyning av eksisterende og nye bygg og virksomheter i og ved Levanger sentrum. Strategiske tiltak Etablere et program med Levanger kommune som prosjekteier og hovedinteressent Ansvarlig for initiering er daglig leder i Biovarme AS og Levanger Kommune Utvikle gode energiløsninger i utviklingen av Levanger havn Estimere energibehov i planlagte boligfelter og skape oversikt over alle relevante forhold knyttet til energi og klima Fastlegge at alle nye kommunale bygg skal forsynes med vannbåren varme, og krav til arealspesifikk energibruk Skape kunnskap og oversikt over lokale energiressurser som energibærer for fjernvarme i Levanger, der biogass, varmepumper og bioenergi aktuelle fornybare energikilder. Foreta strategiske valg mht energikilder, energidistribusjon, krav til utbyggere og entreprenører om miljøriktig prosjektering og dokumentasjon Passivhus,
35 9.6 Tiltaksprogrammer - Redusert energibruk og klimautslipp i Levanger kommune Strategisk grunnlag Klimautslippene relatert til kommunal virksomhet utgjør en svært liten del av de totale utslippene i Levanger. Kommunen har store kostnader knyttet til energibruk i egne bygg og anlegg, og har ut fra flere perspektiv interesse av å redusere energibruken og klimautslippene for egen virksomhet. Kommunen styrer viktig virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging og tiltak innen landbruk. Kommunen er utfordret til å ta initiativ og en sentral rolle i arbeidet med klimaløftet. Kommunen vil ha en viktig rolle i arbeidet med å iverksette tiltak angitt i gjeldende klima- og energiplan. 74
36 9.6 Tiltaksprogrammer - Redusert energibruk og klimautslipp i Levanger kommune Strategiske mål Innen 2020 redusere utslippene og energibruken knyttet til kommunal aktivitet med 20 % Ved initiering, koordinering og tilrettelegging skal kommunen bidra til å realisere alle mål som er angitt i denne planen Strategiske tiltak Kommunal virksomhet: Innen 2010 etablere system for styring av energi- og klimaprestasjoner, samlet og for alle virksomhetsområder, som skal presenteres i kommunens årsrapport Innen 2012 installasjon av SD-anlegg i alle kommunale bygg over 1000 m2 Innen 2012 erstatte alle oljekjeler med bioenergiløsninger, varmepumper eller elektrisitet Innen 2010 introdusere nye retningslinjer til arealplanlegging for å effektivisere beboelsesmønstrene og redusere intern trafikk. Innen 2010 innføre retningslinjer for valg av lavutslippsvarer ved kommunal innkjøp ved behandling av reguleringplaner ang boliger i Levanger henstilles det til å sjekke muligheten for benyttelse av miljøvennlige materialer (satt inn ved vedtak i Kommunestyret) Koordinering av ekstern virksomhet: Etablere struktur for koordinering og styring av alle tiltaksprogrammer i gjeldende klima- og energiplan 75
37 9.7 Tiltaksprogrammer - Klimadugnaden 2020 Strategisk grunnlag Klimautslippene relatert til private boliger og hytter utgjør en liten del, men klimautslippene knyttet til transportformål i privat sektor utgjør en vesentlig del av de totale klimautslippene i Levanger. Klimautslippene relatert til innkjøp og personlig forbruk registreres ikke i det lokale klimaregnskapet, men utgjør en betydelig del av den reelle klimabelastninger fra Levangers befolkning. Dersom en skal nå lokale, nasjonale og internasjonale klimamål, er en avhengig av at brorparten av befolkningen engasjerer seg i omstillingsarbeidet. Det kreves tiltak for å utvikle kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til klimavennlig adferd. Vi blir utfordret som samfunn, virksomheter, grupper og individer. Levangsbygg i alle aldersgrupper blir utfordret. 76
38 9.7 Tiltaksprogrammer - Klimadugnaden 2020 Strategisk mål: Innen 2020 redusere klimautslippene i Levanger som geografisk enhet med 20 % Involvere levangsbyggen i en klimadugnad for å nå kommunens klimamål til 2020 Strategiske tiltak: Informasjonstiltak innen energi- og klimatiltak for innbyggere Utvikle informasjonstiltak via kommunens hjemmesider Utvikle opplegg for og gjennomføre klima og energispørsmål i umdervisning i skole og barnehage Oppvarming av boliger og yrkesbygg Økt fokus på riktig skjøtsel av skog Forbud mot nybygg med bare elektrisk oppvarming Utfasing av oljefyring i Levanger Økt bruk av varmepumper Økt bruk av miljøvennlig vedfyring Reduserte utslipp fra mobile kilder Økt tilgjengelighet og bruk av kollektivtrafikk Økt bruk av og tilgang til gang- og sykkelveger Arealplanlegging for framtidig reduksjon av transportbehovet Legge til rette for konvertering av biler fra bensin/diesel til el, biodrivstoff og Klima- naturgass og energiplan - vedtatt i kommunestyret , sak PS 26/09 77
39 9.8 Tiltaksprogrammer - Organisering og arbeidsform Iverksettingsarbeidet skal gjennomføres etter følgende prinsipper: De strategiske målene skal nås gjennom å initiere og iverksette et antall delprosjekter som organiseres og gjennomføres etter PLP-metoden Prosjektene styres av en Styringsgruppe bestående av rådmannens ledergruppe Prosjektene planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med andre prosjekteiere og aktører Prosjektene ledes og utføres av egne medarbeidere og eksterne ressurser som trekkes inn etter behov Det utpekes prosjektledere som etter en plan rapporterer til Styringsgruppen 78
40 9.9 Tiltaksprogrammer - Plan for iverksetting i Grønn energiprod. Fibortangen i FP1 i FPx i HP1 i HPx Forstudium Forprosjekt ii Biogass / klimatiltak landbruk ii FP1 ii FPx ii HP1 ii HPx Hovedprosjekt iii LNG Fiborgtangen / transport iii FP1 iii HP1 iii FPx iii HPx iv Grønn varme Levanger sentrum iv FP1 iv HP1 iv FPx iv HPx v Reduserte klimautslipp i LK v FP1 v HP1 v FPx v HPx vi Klimadugnaden 2020 vi FP1 vi HP1 vi FPx vi HPx 2009/1 2009/2 2010/1 2010/2 2011/1 2011/2 79
Klima- og energiplan for Levanger kommune
Levanger kommune Klima- og energiplan for Levanger kommune Sammendrag av Planforslag til høring Høringsfrist 01.03.2009 Plan i PDF med figurer finner du på www.levanger.kommune.no Fullstendig plan Etter
Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908
Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og
Verdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim [email protected] 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
Nittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07
ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.
Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
Eierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:
Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram
Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar
Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor
Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010
Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010
Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014
Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme
Energi og klimautredning
Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i
Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
Energi- og klimaplan for Risør kommune
Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
Virkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010
Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger
Hovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.1-2010-06-09
Klima- og energiplan for Verdal kommune Versjon 1.1-2010-06-09 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonale mål 3. Energibruk 4. Klimagassutslipp
Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan
Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»
Klima og energiplan «Det grønne skiftet i praksis» Planprogram klima- og energiplan Første klima- og energiplan vedtatt i 2010 Ny statusgjennomgang i 2013 Ny gjennomgang ved revisjon av Kommuneplanen 2014
Klima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
Handlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober
Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
Lokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap
Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013 Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima-
Landbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
Gruppe 4 Bygg og anlegg
Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak
Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må
Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;
Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980
Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09
Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn
Arkivsak: 2015/10-17 Arkiv: 143 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Nes eldreråd 05.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.06.2018 Utvalg for teknikk,
Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
Klima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015
Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim
Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller
Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling
Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
Enovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth
Enovas støtteordninger Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth Om Enova Skal bidra til markedsendring, energieffektivisering samt utvikling av energi- og klimateknologi. Hovedområder: industri, bygg,
Klima- og energiplan for Hadsel kommune. Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS
Klima- og energiplan for Hadsel kommune Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS 1 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 3 0. Innledning 4 1. Rammebetingelser 8 2. Nasjonale
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
