Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon

Transkript

1 Klima- og energiplan for Verdal kommune Versjon

2 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonale mål 3. Energibruk 4. Klimagassutslipp 5. Energiressurser 6. Fremtidig utvikling II Tiltaksutvikling og gjennomføring 7. Nasjonale ambisjoner 8. Visjon, mål og organisering 9. Operative tiltak og mål 10. Tiltaksprogrammer

3 I. Faktagrunnlag og fremskrivninger

4 0.1 Innledning Bakgrunnen for initiativet - nasjonalt Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning av energibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin kommune. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de mulighet til å påvirke lokalsamfunnet for å ta riktige valg i forhold til energi og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Enova SF og andre statlige organisasjoner gir finansiell støtte til energiprosjekter som stammer fra kommunens klima- og energiplanlegging.

5 0.1 Innledning Bakgrunnen for initiativet Verdal kommune I Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag står det at Det antas at kommunene rår over virkemidler som kan påvirke rundt 20 % av de nasjonale utslippene. På denne bakgrunn er det viktig at planen behandles i kommunestyrene. Saken oversendes derfor til kommunestyret i Verdal og Verdal. Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred Samkommune har behandla utkast til klima og energiplan for Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Samkommunestyret mener Fylkeskommunen har kommet godt i gang med dette viktige arbeidet og vil gi noen kommentarer: Planen er konkret for tiltak i egen virksomhet, og gir her gode impulser til kommunene Fjernvarme har større potensial i de største tettstedene enn planen sier. Areal og transportutvikling er viktige samarbeidsprosjekt med kommunene I videre arbeid bør en prioritere forpliktende samarbeid med andre samfunnsaktører med sikte på felles konkrete mål

6 1.1 Rammebetingelser Geografi Verdal kommune i Nord-Trøndelag fylke ligger øst for den indre del av Trondheimsfjorden. Verdal har form som en trekant med en side langs den 50 km lange grenselinjen mot Sverige og motstående hjørne i den korte kyststripen mot fjorden. Kommunen har aldri hatt grenseendringer. Verdal har siden 1998 bystatus. Verdal kommune har et areal på 1543 km 2. Kommunen grenser i nord mot Steinkjer, Inderøy og Snåsa, og i sør mot Meråker og Verdal. I øst løper riksgrensen mot Sverige. En fjerdedel av kommunens areal er dekt av produktiv skog, og 6% av arealet brukes er dyrket mark. Kilde: Store Norske Leksikon

7 1.2 Rammebetingelser Befolkning og bosetting Det bor i dag rundt innbyggere i Verdal, og i følge Statistisk Sentralbyrå forventes det at innbyggertallet vil øke jevnt de kommende årene. Verdal har hatt befolkningsvekst siden siste krig, særlig i 1970-årene. I tiårsperioden økte kommunens folketall med 1,1 %, det samme som i fylket som helhet. Bosetningen ligger tett i lavlandet ved kysten, på østsiden av Leksdalsvatnet, i den brede Verdalen og de nedre deler av Inndalen og Helgådalen. Lenger inne i dalene ligger spredte bosetninger. Ved Verdalselvas utløp ligger tettstedet og administrasjonssenteret Verdalsøra (7585 innb. 2008). Ellers i de tett bosatte områdene ligger tettstedene Lysthaugen (333 innb.), Trones (425 innb.), Forbregd/Lein (644 innb.) og Vuku (215 innb.). Kilde: Store Norske Leksikon

8 1.3 Rammebetingelser Kommunikasjon med omverden Verdal har gode transportforbindelser til og med inn- og utland Bil og lastebil: E6 går gjennom Verdal kommune. Fra Verdalsøra går Rv. 72 opp Inndalen og over til Sverige. Buss: Det er god bussforbindelser nordover og sørover langs E6. Det er brukbare bussforbindelser til og fra Verdal by og bygdesentrene, særlig knyttet til skolestart og skoleslutt. Tog: Verdal ligger på Trønderbanen mellom Steinkjer og Trondheim. Båt: Verdal har gode havnefasiliteter ved Verdal Industripark på Ørin, med kaianlegg i i Verdal og spesialkai for utskiping av store installasjoner. Fly: Trondheim Værnes internasjonal lufthavn ligger 60 km fra Verdal, og er lett tilgjengelig med både bil og tog Foto: Foto:

9 1.4 Rammebetingelser Sysselsetting og næring Verdal er tradisjonelt et jordbruks- og håndverkersamfunn, men har spesielt etter etableringen av Aker Verdal også blitt et industrisamfunn. Ørin industriområde ved Verdalsøra rommer i dag industri innenfor en rekke næringer. Høsten 2008 var ca 1300 sysselsatt innen Industri, bergverksdrift, olje- og gassutvinning i Verdal. Dette utgjør 20 % av arbeidsplassene i kommunen. I overkant av 1100 var sysselsatt innen varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (knapt 18 %). Knapt 1000 var sysselsatt i helse og sosialtjenester (15 %) og nesten det samme i bygge- og anleggsvirksomhet. Undervisning var den femte største gruppen med ca 550 (knapt 9 %). Jordbruk, skogbruk og fiske hadde 450 sysselsatte (vel 7 %). 18% 6% Sysselsetting i Verdal kommune, SSB % 5% 8% 8% 1 Lederyrker 2 Akademiske yrker 3 Høyskoleyrker 18% 4 Kontoryrker 5 Salgs- og serviceyrker 6 Bønder, fiskere mv. 7 Håndverkere 6% 8 Operatører, sjåfører mv. 9 Andre yrker 26% (Kilde: SSB og NAV)

10 1.5 Rammebetingelser Arbeidsmarked og pendling 6363 personer hadde sitt arbeid innenfor Verdal kommunes grenser 4. kvartal av disse bodde i Verdal, noe som utgjorde nesten ¾ av de som hadde arbeidsplassen sin innenfor Verdal kommunes grenser. Dette betyr at mer enn ¼ var pendlere inn til kommunen. Hele 11 % av de som pendlet inn for å arbeide i Verdal bodde på Levanger. 6 % bodde på Steinkjer og 5 % bodde på Inderøy og pendlet til Verdal. Ca 1 % pendlet fra Trondheim, den samme andelen fra Stjørdal. 0,3 % kom fra Frosta og omtrent det samme fra Verran. 0,2 % kom fra Mosvik. Innenfor Verdal kommunes grenser var det 4. kvartal 2008 nok arbeidsplasser til ca 90 % av de 7058 verdalinger som hadde jobb. Men ikke alle som bodde i Verdal arbeidet innenfor kommunens grenser, jamfør at personer som bor utenfor Verdal kommune utgjør mer enn ¼ av de som hadde sin arbeidsplass innenfor Verdal kommunes grenser. Nesten 1/3 av beboerne i Verdal kommune som hadde jobb 4. kvartal 2008, arbeidet derfor utenfor kommunen. 14 % av Verdalingene i arbeid pendlet til Levanger 4. kvartal 2008, 5 % pendlet til Steinkjer 3,5 % til Trondheim, 2 % til Inderøy og 1 % til Stjørdal. Kilde: NAV) Foto:

11 1.6 Rammebetingelser Næringsliv relatert til klima- og energiplan Verdal har et næringsliv som på ulikt vis har særlige koplinger den nasjonale og internasjonale klima- og energiutviklingen. Aker Solutions utvikler og produserer understell for havvindmøller, mens Scanwind utvikler og produserer storskala vindmøller. Flere virksomheter i Verdal Industripark har stort forbruk av energi, samt biprodukter med betydelige energiressurser i form av bioenergi og spillvarme Kalkbedriftene NorFraKalk og Verdalskalk, biogassvirksomheten Ecopro og renovasjonsselskapet Innherred renovasjon behandler alle store mengder avfall og energiressurser Skogen i Verdal står for en betydelig binding av karbon, mens det er store utslipp av klimagasser knyttet til jordbruk og husdyrproduksjon Entreprenørvirksomhetene i Verdal bygger mange kvadratmeter bygg årlig, som er avgjørende for framtidas energibruk i de samme byggene

12 1.7 Rammebetingelser Kalk en lokal naturressurs Kalk er en naturressurs som har vært og er viktig del av verdiskapingen på Innherred. Tromsdalsforekomsten er en av Nord-Europas mektigste og reneste kalksteinsforekomster Forekomsten er anslått til 2-3 milliarder tonn kalkstein Den er meget ren og homogen forekomst, og er godt egnet til foredling ved brenning av kalk Det er en sterkt industrikultur på Innherred Vi har utvunnet og foredlet kalk her i flere hundre år Det er flere virksomheter med internasjonalt eierskap og marked som foredler kalk basert på Tromsdalsforekomsten Se for øvrig eget vedlegg til denne rapporten. Hva er kalk? Kalkstein er en sedimentær bergart hvor hovedandelen består av kalsitt, (CaCO3). Ren kalk er hvit, men avhengig av hvilke andre mineraler som opptrer som forurensninger og mengden av disse, vil fargen variere fra gul, rød og grå til helt svart. Kalksteinsbergartene utgjør 15 % av jordskorpens vekt og opptrer i relativt store mengder rundt om i verden. Den internasjonale handelen med kalkstein er derfor liten ved at hvert enkelt land som regel dekker sitt eget behov

13 1.8 Rammebetingelser Avfall Verdal er vertskommune for det interkommunal avfallsselskapet Innherred Renovasjon (IR). IR IKS tar imot og behandler alle typer avfall, både fra husholdninger og næringsliv. IR besørger også innsamling (konkurranseutsatt), sortering, gjenvinning og deponering. Det samles det årlig tonn våtorganisk avfall som blir behandlet og omdannet til biorest og biogass i Ecopros anlegg i Tromsdalen. Det fins ingen aktive eller metanutslippende deponier i Verdal

14 2.1 Nasjonal forankring Energibruk og produksjon Total energibruk i Norge steg med om lag 14% fra 1990 til Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport. Energi til transportformål utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien. Innføring av vannkraftbasert energiproduksjon er nå begrenset i Norge. Derfor må det introduseres nye energikilder og forbruket må begrenses for å opprette kraftbalansen

15 2.2 Nasjonal forankring Klimagassutslipp (1) Norges utslipp av klimagasser på om lag 12 tonn CO2-ekv. per innbygger, er blant de høyeste i verden. Norsk energibruk per innbygger ligger over gjennomsnittet i OECD-land. På grunn av Norges særegne bosettings-, energi- og industristruktur er Norges utslippssammensetning forskjellig fra de fleste andre industrialiserte land vi sammenliknes med. Norges største kilder til klimagassutslipp er fra petroleumssektoren, fastlandsindustrien og transport, mens utslipp fra energiproduksjon utgjør en liten del av de totale utslippene. Hoveddelen av det innenlandske stasjonære energibruket dekkes av elektrisitet, primært basert på vannkraft. Vannkraft er en fornybar energikilde som ikke gir klimagassutslipp. Dette betyr at utslippet fra energisektoren er vesentlig lavere i Norge enn i land som baserer store deler av sin energiproduksjon på kullkraft. Det betyr også at det å redusere elektrisitetsforbruket eller å bruke mer elektrisitet fra fornybare kilder vil bidra lite til innenlandske utslippsreduksjoner. Bosettingen i Norge er spredt, noe som gir et stort transportbehov. 15

16 2.2 Nasjonal forankring Klimagassutslipp (2) Norges tildelte kvotemengde under Kyotoprotokollen er 250,6 megatonn CO2 - ekvivalenter for perioden , som tilsvarer 50,1 megatonn per år. Norges klimamål er å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10%, men i 2008 lå utslippene i landet 7.4% over den tildelte kvoten. Mobil forbrenning har bidratt mest til økningen av klimagassutslippene i landet. Utslipp fra veitrafikk har økt med 33% i forhold til referanseåret. Klimagassutslipp i Norge i 2008 (Mt CO2 ekvivalenter), SSB Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Andre mobile utslipp Landbruk Andre utslipp Prosentvis endring av klimagassutslippene i Norge, (SSB) Andre utslipp Landbruk Andre mobile utslipp Veitrafikk Olje- og gassvirksomhet Industri

17 2.2 Nasjonal forankring Klimagassutslipp (3) De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte med nærmere 11 prosent fra 1990 til Veksten var sterkest fram mot slutten av 1990-tallet. Deretter flatet den ut fram til 2007, da utslippene økte kraftig. I regjeringens Perspektivmelding 2009 anslås utslippene å øke fram mot 2010 for deretter å minke noe fram til 2020 og videre mot

18 2.3 Nasjonal forankring Kommunens rolle og tiltaksområder I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20% av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 % av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til kommunale landbruksvirkemidler kommer i tillegg.* * Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk Bilde: Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for Arealplanlegging Effektiv arealplanlegging reduserer utslipp fra transport gjennom fornuftig lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk. Kommunenes arealbruk kan også påvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn ved for eksempel avskogning. Byggesaksbehandling Kommunen kan tilrettelegge bruk av fjernvarme og sette standard for energieffektivitet i nye bygg Tilrettelegging av transportsystem. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift.

19 3.1 Energibruk Total energibruk i Verdal kommune Totalt energibruk i Verdal kommune i 2008 var ca. 750 GWh. Dette inkluderer både mobil og stasjonær forbrenning. Statistikken er hentet fra SSB, NTEs energiutredning fra 2008og tilsatt energibruken ved NorFraKalks nye fabrikk. NorFraKalks fabrikk bruker 270 GWh/år i form av spillolje og ca. 4 GWh elektrisitet Det meste av energibruken i Verdal kan relateres til industrien og husholdningene. Det brukes også forholdsvis mye energi innen tjenesteyting. Mobil forbrenning utgjør en prosentvis liten del av den totale energibruken i kommunen, men er nominelt sett nesten like stor som i andre kommuner med stor gjennomgangstrafikk. Total energibruk i Verdal kommune i 2007, fordelt på sektorer, tilsatt oljeforbruk fra NorFraKalk. GWh. (SSB 2007) 19,6 370,4 74,5 50,4 1,4 121,9 119,2 Annen mobil Skip Veitrafikk Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) Industri og bergverk m.v. Primærnæring Tjenesteyting

20 3.2 Energibruk Energibruk fordelt på energibærere Figuren til høyre viser den totale energibruken i Verdal kommune, fordelt på energibærere, Tallene er hentet fra SSB (2007) og tilsatt energibruken til NorFraKalk. Alle tall er angitt i GWh. Kakediagrammet viser at: Ca 1/3 av energibruken dekkes av fornybare energiressurser som elektrisitet produsert ved vannkraft og varme fra vedfyring og biobrenselanlegg Ca 1/3 av energibruken er i form av fossile brensel til transportformål Ca 1/3 av energibruken er relatert til NorFraKalks bruk av spillolje som brensel til produksjon av brentkalk 270,4 9,6 142,3 50,2 236,6 48,3 Elektrisitet Ved og treavfall Bensin Diesel Gass Olje

21 3.3 Energibruk Stasjonær forbrenning NTE Nett AS har innført automatisk måling av alle større nettkunder (over kwh/år). Vi har ikke denne planprosessen ikke fått tilgang til energidata på virksomhetsnivå fra NTE Nett. Den stasjonære energibruken i Verdal er preget av generelt stor industriell aktivitet og spesielt NorFraKalks nye fabrikk på Ørin. Det brukes også mye energi i husholdninger og yrkesbygg. Ser en bort fra bruken av spillolje som energibærer i NorFraKalks fabrikk, er det meste av energibruken til stasjonære formål dekket av elektrisitet som energibærer Ved og treavfall Tungolje og spillolje Gass Elektrisitet Diesel, gass og lett fyringsolje Bensin, parafin Kilde: SSB 2007 og tilleggsdata fra NorFraKalk

22 3.4 Energibruk Energibruk i kommunale bygg - Samlet Det årlige energiforbruket i kommunale bygg i Verdal er ca kwh eller 13 GWh. Verdalsøra ungdomsskole er kommunens største energibruker, og forbruket inkluderer oppvarming til den kommunale svømmehallen. Ungdomsskolen og tre helsebygg har et årlig energibruk på over 1 mill kwh Verdal kommune har fokus på effektivisering av energibruken i kommunale bygg og vil fortsette å hente ut potensialet innen energiøkonomisering i alle nye og eksisterende bygg og anlegg.

23 3.5 Energibruk Energibruk i kommunale bygg (1) Helse/adm Den årlige energibruken i skolebyggene er knapt kwh. Helsebyggene bruker relativt mye energi, både nominelt og spesifikt pr arealenhet. Dette er er naturlig da helsebyggene er i bruk døgnet rundt og året rundt. Det kan tyde på at en del av byggene bruker litt mer energi pr arealenhet enn normtall for disse bygningstypene. kwh El-spes Varme kwh/m2

24 3.5 Energibruk Energibruk i kommunale bygg (2) Skoler Den årlige energibruken i skolebyggene er ca kwh Verdalsøra ungdomsskole inkl. svømmehallen er den største energibrukeren Skolebyggene bruker mindre energi enn helsebyggene, om de vurderes spesifikt pr arealenhet. Dette er er naturlig da skolebyggene ikke i bruk døgnet rundt og året rundt. Det kan tyde på at en del av byggene bruker litt mer energi pr arealenhet enn normtall for disse bygningstypene. kwh El-spes Varme kwh/m2

25 3.5 Energibruk Energibruk i kommunale bygg (3) Barnehager Den årlige energibruken i skolebyggene er ca kwh. Barnehagene bruker mindre energi enn helsebyggene, om de vurderes spesifikt pr arealenhet. Dette er er naturlig da barnehagene ikke i bruk døgnet rundt og året rundt. Det er store forskjeller på hvor mye energi barnehagene bruker (kwh/m2). Noe som trolig skyldes ulik konstruksjon og alder på byggene. Det kan tyde på at en del av byggene bruker litt mer energi pr arealenhet enn normtall for disse bygningstypene. kwh kwh/m2

26 3.6 Energibruk Geografisk fordeling av energibruken Det meste av energi bruken i Verdal kommune er knyttet til kommunesenteret Øra og i Verdal industripark på Ørin. Om vi knytter det til kartet på høyre side, kan vi lokalisere følgende: 1. NorFraKalk på Ørin 2. Øvrige industri- og tjenesteytende virksomheter i Verdal Industripark på Ørin 3. Offentlige og private yrkesbygg i og nær kommunesenteret på Verdalsøra 4. Husholdninger i hele kommune, her eksemplifisert med byggefeltet på Vinne 5. Gjennomgangstrafikk og pendlervirksomhet langs E6 og Riksveg

27 3.7 Energibruk Energiflytdiagram 27

28 4.1 Klimagassutslipp Klimautslipp i norske kommuner (1) Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Disse gassene er både viktige klimagasser og konsentrasjonene av disse gassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet. CO2 er den viktigste utslippskilden i de fleste kommuner. Utslipp av klimagasser er svært ujevnt fordelt i norske kommuner. Industri, vegtrafikk, jordbruk og avfallsdeponier er de største utslippskildene i de fleste kommuner. 68 prosent av Norges klimagassutslipp kan knyttes til aktiviteter i befolkning og næringsliv i kommunene. Resten, 32 prosent, kan relateres til våre havområder og i luftrommet, der petroleumsvirksomheten og luftfarten er di største bidragsyterne. 28

29 4.2 Klimagassutslipp Tallmateriale ger Et kjennetegn ved ordinære publiseringer av klimagassutslipp fra SSB er at tallene er konsistente med de krav og forpliktelser som ligger i FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Derfor er utenriks sjøfart og utenriks luftfart heller ikke med i kommunetallene. Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, fra innenriks sjøfart og fiske utenfor havn, samt luftfart over 100 meter. Kvaliteten i kommunetallene vil i mange tilfeller være dårligere enn tilsvarende utslippstall for hele landet. Det henger sammen med at man for eksempel har gode totaltall for forbruk av ulike energivarer, men en har mindre kunnskap om hvordan dette forbruket fordeler seg mellom kommunene eller mellom ulike utslippskilder. Det må derfor tas i betraktning at de presenterte tallene kan ha mange feilkilder, og at de ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte kommune. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år for en del (særlig mindre) kommuner. Effektene av lokale tiltak i kommunene vil heller ikke alltid komme til syne i statistikken. Kilde: 29

30 4.3 Klimagassutslipp Verdal - Fordeling på sektorer Totale klimagassutslipp for Verdal kommune er tonn CO2 ekvivalenter. Dette inkluderer tonn CO2 per år som slippes ut fra forbrenningsprosessen fra NorFraKalk sin fabrikk på Ørin. En betydelig del av klimagassutslippene skyldes landbruksvirksomheten, hvor det slippes mye metan fra husdyrproduksjon. Den mobile forbrenningen utgjør 14% av kommunens utslipp. Det er relativt lite utslipp fra sektorer med stasjonær forbrenning. 12 % 1 % 9 % 5 % Industri (stasjonært) Husholdninger Industri (prosess) Landbruk 1 % 1 % 1 % 70 % Annen næring Annen stasjonær forbrenning Deponi Andre prosessutslipp Kilde: SFT (2007) og data fra NorFraKalk 30

31 4.4 Klimagassutslipp Verdal sammenlignet med andre tonn CO2 31

32 4.5 Klimagassutslipp Verdal sammenlignet med andre pr innbygger 32

33 4.6 Klimagassutslipp Verdal sammenlignet med andre %-vis 33

34 tonn CO2-ekv. 4.7 Klimagassutslipp Med og uten NorFraKalk Totale klimagassutslipp for Verdal kommune er tonn CO2 ekvivalenter, og inkluderer tonn CO2 per år som slippes ut fra NorFraKalk sin fabrikk på Ørin. Utslippene fra NorFraKalk sin fabrikk dominerer bildet, og vi har her illustrert i tabells form hvordan forholdene er uten at NorFraKalk er med i regnestykket. I tonn med NorFraKalk I tonn uten NorFraKalk I % med NorFraKalk I % uten NorFraKalk , , , , , , , ,0 0,0 Historiske utslipp 1991, 1995, 2000 og Stasjonær forbrenning Mobile kilder Årstall

35 4.8 Klimagassutslipp Klimautslipp og energibruk Figuren til høyre presenterer de ulike sektorer etter deres andel i det totale regnskapet for klimagassutslipp og energibruk. Mobile kilder står for knapt 25 % av den samlede energibruken, men forårsaker ca 14 % av klimagassutslippene. Landbruket står for knapt 3 % av energibruken, men forårsaker ca 12 % av klimagassutslippene. Husholdninger og tjenesteyting står for 26 % av den samlede energibruken i kommunen, mens klimagassutslipp fra disse sektorer representerer knapt 2 % av totale utslipp. Industri står for hele 48 % av den samlede energibruken, mens over 70 % av klimagassutslippene kan relateres til denne sektoren. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Energibruk vs klimautslipp i Verdal kommune Mobil forbrenning Primærnæring Husholdninger Tjenesteyting Industri 0 % Energibruk Klimagassutslipp 35

36 4.9 Klimagassutslipp Karbonbinding i skogen Karbonbindingen i skogen er betydelig, og bør sees i sammenheng med klimagassutslippene fra det øvrige landbruket. Skog i vekst tar opp CO2 gjennom fotosyntesen. Ung barskog som er godt skjøttet, er den mest effektive CO2 fangeren av alle skogtyper i vårt område. Skogen i Verdal har en årlig tilvekst på m3, mens det avvirkes ca m3. Ved å estimere at det bindes ca. 1.5 tonn/m 3 nettotilvekst (Vekstskog BA), binder skogen i Verdal tonn CO 2 hvert år. (Disse vurderingene er preget av stor usikkerhet.) Dette reduserer landbrukets bidrag til utslippsregnskapet fra 12,1 % (40,4 % eks NorFraKalk) til at landbruket totalt sett blir en positiv bidragsyter til klimagassregnskapet. Oversikt areal og eiendomsstruktur: da produktiv skog, minst da er vernet i nasjonalparken. Derav gårdsskoger/privatskoger da. Ca 500 eiendommer gårdsskog/private skogeiere. Gjennomsnittstørrelse: 230 da/eiendom/ gårdsskog. (Antall i kommunens skogfondsregister, - eiendommer med et produktivt skogareal over 10 da). I tillegg Værdalsbruket og statsallmenninger (11, da prod. Areal) Siste skogtakst er fra Karbonbinding i Verdalsskogen (metode til Vestskog BA) Årlig tilvekst m 3 Hogst m 3 Nettotilvekst m 3 CO tonn/m tonn 36

37 5.1 Energiressurser Samlet I følge NTEs lokale energiutredning er det et store lokale energiressurser Verdal. Kort oppsummert de antatt mest realistiske: Spillvarme industri: 5-10 GWh/år Bioenergi, skog: Bioenergi, industri: Varmepumper: Avfallsforbrenning: 26 GWh/år 80 GWh/år GWh/år 9 GWh/år Biogass, våtorg avfall: 9 GWh/år Vannkraft, småkr.v: Småskala vindkraft: Naturgass: 7 GWh/år ukjent ukjent 37

38 GWh 5.1 Energiressurser Vannkraft Det er spillvarmeressurser fra flere av I følge NVE er det betydelige vannkraftressurser i Verdal, i vannfall i småelver og sideelver til Verdalselva. NVEs estimater angir et potensial på vel 60 GWh årsproduksjon. 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 Nord-Trøndelag - Potensial for små kraftverk kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, kw under 3 kr kw under 3 kr Samlet Plan kw 38

39 5.2 Energiressurser Spillvarme Det er spillvarmeressurser fra flere av industrivirksomhetene på Ørin Det er i denne sammenheng ikke foretatt spesifikk kartlegging av dette Eksempler på dette er: NorFraKalk 3,7 7,5 GWh/år Ecopro AS GWh/år Spillvarmen fra prosessindustrien på Ørin kan utnyttes intern i virksomheten eller distribueres til naboer som kan utnytte varmen Det er grunn til å anta at det er relativt kostbart å fange og distribuere denne varmen TINES anlegg i Verdal. Bilde: TINE. NorFraKalks anlegg i Verdal. Bilde:Verdalingen / Marit A. Veimo 39

40 5.3 Energiressurser Biogass Det fins mange områder i Verdal kommune med høy husdyrtetthet og store fjøs. Aktører i Verdal er i pr 2009 pionerer i utviklingen av biogassmarkedet i Norge. Ecopros anlegg for våtorganisk avfall Ekrens anlegg for gjødsel / matavfall Det er grunn til å tro at Verdal er godt posisjonert i Trøndelag til produksjon av biogass. Energipotensialet fra husdyrgjødsla estimeres til GWh Imidlertid er det ikke lønnsomt, gitt rammebetingelsene til produksjon av biogass i Norge, at alle ressursene tas i bruk nå. Foreløpig estimerer vi at rundt halvparten av potensialet kan realistisk bli prosessert gjennom et anlegg i de neste årene. Biogassreaktorer i Verdal Bilde: Verdalingen / Odd Arnfinn Pedersen 40

41 5.3 Energiressurser Energiutnyttelse av avfallsressurser Verdal og de andre kommunene på Innherred er foregangskommuner innen kildesortering av avfall og energiutnyttelse av avfallsressurser Vi har på dette tidspunktet ikke full oversikt over aktuelle avfallsressurser for energiutnyttelse: Restavfall fra offentlig renovasjon Fraktes til forbrenning hos Trondheim Energi Fjernvarme Våtorganisk avfall fra offentlig renovasjon og fra næringsmiddelindustrien (fiskeavfall etc): Importeres og behandles i Ecopros biogassanlegg GWh/år Spillolje fra spesialavfallsordningen Importeres og brennes i NorFraKalks kalkfabrikk GWh/år 41

42 5.4 Energiressurser Vindkraft Vindpotensialet i Verdal ikke er kartlagt i NVE sin Vindatlas. Potensialet for kommunen er teoretisk sett relativt stort, men sett fra et økonomisk og praktisk perspektiv er det vanskelig å estimere energipotensialet uten nærmere undersøkelser. Der er grunn til å framheve at vi på Innherred i internasjonal sammenheng har gode vindkraftressurser, og at det er betydelige fordeler knyttet til etablering av vindkraft i vårt område sammenliknet med en del kystområder med større vindhastigheter. På innherred er vinden jevnere og vi har god tilgang til kraftnettet. Det er er etablert en gårdsmølle i Verdal. Effekt og årlig energiproduksjoner ikke kjent for arbeidsgruppen. NVE 42

43 5.5 Energiressurser Bioenergi fra skogsvirke og biprodukter fra industrien Det er registrert store mengder bioenergi fra trevirke som ikke benyttes i dag. Hogstvolumet i verdalskogene er i dag ca m3. Energivirke fra skogbruket i form av GROT (greiner, røtter og topper) har et teoretisk energiinnhold på 70 GWh (40 % av energipotensialet på 180 GWh). I tillegg til dette er det betydelige energiressusrer i kleinvirke og lauvvirke. Bioprodukter fra sagbruksvirksomhet (sagflis, kutterflis og bark) til sammen utgjør ca 90 GWh/år. Av dette utnyttes i dag ca 14 GWh/år ved forbrenningsanlegget til InnTres anlegg på Ørin. Ca 30 GWh eksporteres til Sverige i form av flis og bark. Det er stor tilgang på kornavrens og halm som kan utnyttes til varmeproduksjon. Kilder: NTE. Energiutredningen for Verdal 2008 InnTre Energi AS Stortingsmelding 39,

44 5.6 Energiressurser Energinett - Kraftnettet Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd for Verdal kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin transformatorstasjon (300/66 kv) Verdal S, i tillegg har NTE tre regionalnettstasjoner (66/22 kv) i kommunen, Verdal med kapasitet på 50 MVA, Ørin (40 MVA) og Vuku (15 MVA).Det høyspente distribusjonsnett i Verdal utgjør i dag 266,7 km luftnett, 73,8 km kabelnett og 551 nettstasjoner. Distribusjonsnettet er bygget sammen mellom transformatorstasjonene Østerås i Steinkjer, Vuku og Verdal transformatorstasjon, det samme mellom transformatorstasjonene Heir i Levanger og Ørin. I tillegg har NTE i Verdal fjernstyring av fem linjebrytere i mast og to effektbrytere i kiosk, noe som er med på å øke leveringskvaliteten og redusere faren for langvarige avbrudd. Nettet er generelt bra etter rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter gjennom de seinere år. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr Kilde: NTE. Energiutredning for Verdal

45 5.7 Energiressurser Energinett - Fjernvarmenett Det er i dag et utbygd fjernvarmenett på Ørin eiet av InnTre Energi AS. Forbrenningsanlegget bruker bark blandet med tørrflis som energikilde. Forbrenningsanlegget har en installert effekt på 11 MW og kapasitet for varmeproduksjon på inntil 35 GWh/år. Av årlig varmeproduksjon er pr 2009 på 26 GWh/år, der brukes 14 GWh/år internt til tørking av materialer og oppvarming av lokaler ved InnTres. De resterende 12 GWh/år leveres til eksterne kunder på Ørin. 45

46 6.1 Framskrivinger Nye næringsarealer Det utvikles nye næringsarealer i og nær eksisterende industriområde på Ørin og kommunesenteret på Verdalsøra. Kartet til høyre viser de aktuelle områdene: 1. Arealer til industriformål 2. Arealer til forretninger og kontorbygg

47 6.2 Framskrivinger Prisutvikling på energi Energiforbruket i husholdninger er til en viss grad avhengig av prisen på elektrisitet og utetemperatur. Det observeres som regel en tydelig nedgang i elforbruket når strømprisene øker, da befolkningen benytter seg av andre energikilder som ved og fossile brensler. Som regel stiger også prisene til andre energibærere parallelt med elprisen, slik at det ofte blir en generell nedgang av energiforbruket. Det kan i framtida forventes en større forskjell mellom varme- og elektrisitetsprisene. Prisene til alle energibærere er økende, og det kan forventes enten en økt utbygging av alternative energikilder eller en nedgang av forbruket. 47

48 6.3 Framskrivinger Sektorvise klimagassutslipp Det regjeringsoppnevnte utvalget Klimakur har kartlagt og analysert historiske klimagassutslipp fra ulike deler av det norske samfunnet. Basert på dette er det gjennomført beregninger og framskrivinger av klimagassutslippene i de ulike sektorene. Figuren til høyre viser at framskrivningene i Klimakur 2020 gir en fortsatt økning av utslippene fra petroleumsvirksomheten og fra vegtransport mot Kilde: Klimakur, februar

49 6.4 Framskrivinger Teknologi og utvikling Det er grunn til å tro at vi står overfor teknologiskift innen flere sektorer med betydelige klimagassutslipp. En kan kanskje se dette tydeligst innen transportbransjen der vi kan oppleve utvikling tiltak som: Raskere utskifting av bilparken Mer el-biler og hybridløsninger Økt bruk av biodrivstoff Gassdrift av båter Hydrogen, naturgass og elektrisitet må sees i sammenheng Den felles utfordringen er å finne løsninger som sikrer tilstrekkelig forsyning av energi til stasjonære og mobile formål og samtidig reduserte utslipp av CO2. Dessuten må utbygging av infrastruktur for distribusjon av ulike energibærere koordineres. Teknologirådet, 2005 NHOs klimahandlingsplan: 49

50 Del 2: Tiltaksutvikling og gjennomføring 50

51 7.1 Tiltaksanalyse Utslippsreduksjoner gruppert etter kostnader SFT har i 2007 laget en analyse over mulig reduksjon av klimagassutslipp i Norge frem til Iverksettes ikke nye klimatiltak, vil det årlige utslippet i Norge øke fra 49,7 millioner tonn CO₂ i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, dvs en økning på 18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn CO₂ og gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig å redusere norske klimautslipp betydelig ved å iverksette tiltak som ikke overstiger 200 kr/tonn redusert klimagassutslipp. For å nå til norske klimamålene må det iverksettes tiltak, hvor kostnadene kan bli opp til 600 kr/tonn reduserte CO₂ utslipp. Det norske klimamålet satt i Kyotoavtalen er merket med Klimamålet som er fastlagt i klimaforliket er en reduksjon i klimagassutslippene med 30 % i forhold til referanseåret 1991, merket med 51

52 Tonn CO2 ekvivalenter 7.2 Tiltaksanalyse Nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp Ifølge den nasjonale tiltaksanalysen SFT har gjennomført i 2007, kan Norges utslipp i 2020 bli 9,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter lavere i forhold til referansebanen. SFT foreslår en rekke teknisk gjennomførbare og relativt lønnsomme tiltak for å nå målet. Det er mulig å kutte: 9 mill. tonn fra transportsektoren ved bruk av mer miljøvennlig drivstoff, utvikling av offentlig transportsystem og kompakt byutvikling 4,6 mill. tonn fra oljeutvinningssektoren ved fangst og lagring av CO2 0,4 mill. tonn fra deponi ved deponeringsforbud og behandling av metanutslipp 1,1 mill. ton fra landbruksvirksomhet ved metanfangst i biogassanlegg 4,4 mill. tonn fra stasjonær forbrenning ved energiøkonomisering, produksjon av ny fornybar energi og utfasing av oljefyring Norges mål for reduksjon av klimagassutslipp til Norge Mål 2020 Mobile kilder Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Prosessndustri Stasjonær forbrenning 52

53 7.3 Tiltaksanalyse Sektorvise klimatiltak - Gjennomførbarhet og kostnader Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO₂ reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men har relativt lave kostnader og er lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre.

54 7.4 Tiltaksanalyse Aktuelle klimatiltak i kommunal sektor SFT sin analyse om klimatiltak i kommunale sektoren viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. Rødt: tiltak i kommunens bygg Grønt: tiltak i arealplanlegging Oransje: tiltak i landbruket Blått: tiltak i avfallssektoren Kilde: SFT 54

55 7.5 Tiltaksanalyse Verdal - Konsekvenser for våre valg og prioriteringer Basert på tiltaksanalysen som er referert i dette kapittelet, drar prosjektgruppen følgende overordnede konklusjoner: Vi skal prioritere tiltak som monner Videre skal kommunen sette ambisiøse mål og iverksette tiltak i egen virksomhet. Basert på våre analyser betyr dette at vi må prioritere og iverksette tiltak innen: Nærings- og industriutvikling: relatert til energi- og klimaeffektive produkter og verdikjeder Landbruk : Utvikling av et mer klimavennlig landbruk Industriparken: Gjenvinning, fjernvarme, logistikk By- og tettstedsutvikling: Fortetting, miljøvennlige transport- og energiløsninger. Kommunale bygg, anlegg og kjøretøy: Redusert energibruk i bygg og anlegg, utfasing av fyringsolje. Transportsektoren: Økt mulighet for bruk av kollektive transportløsninger, trygge gang- og sykkelveger, overgang fra diesel/bensin til naturgass/ biogass/elektrisitet som energikilde i biler, busser, lastebiler og båter. Enøk i kommunale bygninger er et kinderegg: Reduserer energibruken Bedrer inneklima Reduserer driftskostnadene Industrien kan og vil bidra i klimadugnaden Gjennom produksjon av anlegg for fornybar energiproduksjon, klimaeffektiv avfallsbehandling og energieffektive bygg, kan industrivirksomhetene bidra til å nå nasjonale og internasjonale energi- og klimamål. Energieffektivitet og bruk av fornybare energikilder kan gi konkurransefortrinn for industrivirksomheter, industriparker og kommuner. Klimagassutslippene fra landbruket Nedbryting av organiske materialer danner metangass. Metangass er 21 ganger mer aggressiv klimagass enn CO2-gass Reduserte metanutslipp er et rimelig klimatiltak som virker fort Naturgass - miljøvennlig og klimaeffektiv Ved å konvertere biler eller båter fra diesel til naturgass reduseres: NOX-utslippene med inntil 90% CO2-utslippene med 20-30% Naturgass kan blandes med biogass og bli klimanøytral 55

56 8.1 Visjon, hovedmål og organisering Utfordringer og muligheter Verdal er ingen norsk gjennomsnittkommune, og våre utfordringer og muligheter vil heller ikke være typiske for norske kommuner. Vurderer en Verdal kommune isolert som en klimaboks, er de største klimaututfordringene i kommunen relatert til utslipp av klimagasser fra industri, landbruks- og transportsektoren. Ser en Verdal i en nasjonal og internasjonal sammenheng vil Verdals største bidrag til klimaløftet være utvikling og produksjon av løsninger og produkter som vil bidra positivt til reduserte utslipp av klimagasser i et globalt klimaregnskap. Våre industrivirksomheter kan bidra til: Utvikling og produksjon av utstyr for grønn kraftproduksjon Utvikling og produksjon av klimaeffektive boliger og yrkesbygg Klimaeffektiv og miljøvennlig behandling av avfall Klimaeffektiv foredling av den lokale naturressursen kalk 56

57 8.2 Visjon, hovedmål og organisering Visjon Livskvalitet og bærekraftig vekst Visjonen for Verdal kommunes virksomhet er Livskvalitet og vekst, og denne visjonen er også gjeldende for klima- og energiarbeidet. Den globale klimatrusselen påvirker også i det lange løp vår livskvalitet, her på Innherred. Vi er opptatt av at vi skal bidra med vårt for å trygge livskvaliteten for oss og kommende generasjoner, ved å styre veksten i Verdal mot bærekraftige valg og strategier. I Klima- og energiplanen har vi tillat oss å presisere kommunens visjon til Livskvalitet og bærekraftig vekst Vi skal tenke globalt handle lokalt 57

58 8.3 Visjon, hovedmål og organisering Hovedmål Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetting av kommunale virkemidler, vil Verdal kommune oppfylle sin del av nasjonale og internasjonale klima- og energimål. Innen 2015 skal Verdal bli Energibyen Verdal, og da har vi: etablert bærekraftige (i økonomisk og miljømessig forstand) næringsklynger innen vindkraft, avfallsbehandling og klimaeffektive bygg utviklet klimaeffektive areal-, transport- og energiløsninger i Verdal Industripark og på Ørin etablert Verdal som landets ledende landbrukskommune innen klimaeffektivt jordbruk, skogbruk og industriell foredling av jord- og skogbruksprodukter sørget for at alle kommunale virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn Innen 2020 skal: vårt klimaregnskap vise at industrivirksomhetene i Verdal bidrar til en årlig reduksjon av de globale klimagassutslippene på minst 1 mill tonn CO2-ekv. minst 35 % av hysdyrgjødsla behandles i biogassanlegg vi utnytte og foredle bioenergi fra skogsbruk og trelast tilsvarende 100 GWh/år vi ha utviklet minst 40 GWh/år småskala fornybar kraftproduksjon den spesifikke energibruken (kwh/m2) i kommunal virksomhet være redusert med 20 % 58

59 8.4 Visjon, hovedmål og organisering Forankring i kommunens planarbeide Arealplanlegging, bygg, transportløsninger, næringslivet, oppvekst og opplæring er viktige tiltaksområder for å oppnå en bærekraftig og langsiktig utvikling av miljø- og energiløsninger. Kommunen som planleggingsmyndighet har en stor styringsansvar i forhold til mye av dette, og det er derfor viktig at Klima- og energiplanen blir godt forankret i flere planprosesser i Verdal. Verdal Kommune vedtar nå ny kommuneplan og nytt plansystem, der tiltaksdelene i planene årlig blir justert under behandlinga av økonomiplan. To ulike strategier er vurdert: opprette Klima- og energiplanen som en kommunedelplan. Klima og energiplan er temaplan under kommunedelplan for infrastruktur, anlegg og miljø 59

60 9.1 Tiltaksprogrammer - Seks prioriterte tiltaksprogrammer Strategiske mål skal nås gjennom initiering og iverksetting av seks tiltaksprogrammer. Med bakgrunn i tiltaksanalyse er følgende tiltaksprogrammer definert: I. Verdalsindustrien i vinden II. III. Bærekraftig landbruk Verdal klima- og energipark IV. Energibyen Verdal V. Grønn kommunal virksomhet VI. Klimadugnaden 2020 VI V I Hovedmål II III IV

61 9.2 Tiltaksprogrammer - Mål for tiltaksprogrammene (1) I. Verdalsindustrien i vinden Prosjekteiere: VNF/SIVA/Proneo/Aker Solutions/Ecopro/TINE/ InnTre Delmål: Utvikle bærekraftig industriklynge for produksjon av vindkraftsystemer innen 2015 Utvikle bærekraftig industriklynge for produksjon av smarte og energieffektive bygg 2015 Utvikle bærekraftig industriklynge for miljøeffektiv avfallshåndtering og foredling av lokale naturressurser innen 2015 Sikre bærekraftige industrivirksomheter innen næringsmiddel og trebearbeiding II. Bærekraftig landbruk Prosjekteiere: Innherred Samkommune / VNF / SIVA / Proneo Delmål: Behandle minst 35 % av hysdyrgjødsla i biogassanlegg og redusert bruk av kunstgjødsel innen 2020 Utnytte og foredle bioenergi fra skogsbruk og trelast tilsvarende 100 GWh/år innen 2020 Utvikle 40 GWh/år småskala fornybar kraftproduksjon innen 2020 (vannkraft, vindkraft, kogenering/biogass) III. Verdal Klima- og energipark Prosjekteiere: VK / VIP / SIVA / Proneo / InnTre Energi Delmål: Utvikle fjernvarmeløsning i VIP basert på spillvarme fra industri og biprodukter fra trelastindustri Utvikle klimaeffektive transportløsninger for gods og personer til og fra VIP Bidra til at minst 90 % av virksomhetene i IVIP blir miljøsertifisert: Miljøfyrtårn, EMAS, ISO 14000

62 9.2 Tiltaksprogrammer - Mål for tiltaksprogrammene (2) IV. Energibyen Verdal Prosjekteiere: Verdal kommune / Verdal Næringsforum Delmål: Utvikle byen og tettstedet Verdalsøra til et kompakt og klimaeffektiv t bolig- og handelssenter Utvikle bioenergibaserte fjern- og nærvarmeløsninger i og rundt Verdalsøra og i bygdesentrene Utvikle klimaeffektive transportløsninger for nær- og fjernpendlere V. Grønn kommunal virksomhet Prosjekteiere: Verdal kommune / Innherred Samkommune Delmål: Redusere spes. energibruk og klimagassutslipp for kommunens transportbehov med 20 % innen 2020 Legge til rette for bruk av fornybar energikilder for oppvarming i kommunale bygg ved at all nye og rehabiliterte bygg over 500 m2 bygges med vannbåren varmesystem Redusere spesifikk energibruk i kommunale bygg og anlegg med 20 % innen 2020 Miljøsertifisere alle kommunale enheter og virksomheter innen Miljøfyrtårn VI. Klimadugnaden 2020 Prosjekteiere: Verdal kommune / SNK / SIVA / Proneo Delmål: Bidra til klimadugnadsånd og klimatiltak i de tusen hjem ved informasjons- og opplæringstiltak i barnehage, skole og til den øvrige befolkning Utvikle Stiklestad som fyrtårn for den nasjonale klimadugnaden 30 % innen 2030 Bidra til at 50 % av virksomhetene i Verdal er miljøsertifisert innen Miljøfyrtårn

63 9.3 Tiltaksprogrammer - Organisering og arbeidsform Iverksettingsarbeidet skal gjennomføres etter følgende prinsipper: De strategiske målene skal nås gjennom å initiere og iverksette et antall delprosjekter som organiseres og gjennomføres etter PLP-metoden Prosjektene styres av en Styringsgruppe bestående av rådmannens ledergruppe eller av andre prosjekteiere enn kommunen Prosjektene planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med andre prosjekteiere og aktører Prosjektene ledes og utføres av egne medarbeidere og eksterne ressurser som trekkes inn etter behov Det utpekes prosjektledere som etter en plan rapporterer til Styringsgruppen Enovas kommuneprogram vil støtte gjennomføring av to forprosjekter for å følge opp tiltak i denne planen: Enøk og konvertering i kommunale bygg og anlegg Varme og infrastruktur Forprosjekt Enøk i komm. Bygg og anlegg Hovedprosjekt Hovedprosjekt Klima- og energiplan for Verdal kommune Hovedprosjekt Forprosjekt Grønn varme og infrastruktur Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Forprosjekt XX Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Forprosjekt XX Hovedprosjekt