Overhalla formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 13:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det vil bli noen orienteringer på møte. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 92/12 PS 93/12 PS 94/12 PS 95/12 Innhold Forslag til tillegg i vedtektene for skolefritidsordningen i Overhalla kommune Forslag til tillegg i vedtektene for barnehagene Krisesenter i Nord Trøndelag- uttalelse fra Overhalla kommune Tilskudd Norsk Landbruksrådgiving - Namdal PS 96/12 Regnskapsrapport 2. tertial 2012 PS 97/12 Søknad om opptak av startlån for videreutlån i. PS 98/12 PS 99/12 PS 100/12 PS 101/12 Vegbelysning på kommunal veg inn til OCEM. Rehabilitering av Gløymem bru, avdekket skade på brukonstruksjonen med påfølgende økte kostnader. Offentlig ettersyn - 1.gangsbehandling reguleringsplan for Skage sentrum - Melamoen Sluttbehandling - Reguleringsendring Skage sentrum - Del av Butikkåkeren. Side2

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Forslag til tillegg i vedtektene for skolefritidsordningen i Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Det legges inn et nytt avsnitt i 5 Betaling, lydende: Ved for sen henting kan man pålegges å dekke de faktiske utgiftene dette medfører. Det innføres en sats på kr 200,- pr påbegynt halvtime ved henting etter skolefritidsordningens stengetid. Hjemmel for vedtaket er: Side3

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune S Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune X Særutskrift - Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune X Særutskrift - Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune S Forslag til tillegg i vedtektene for skolefritidsordningen i Overhalla kommune Saksopplysninger Overhalla kommunestyre vedtok nye vedtekter for skolefritidsordningene , med innføring av vedtektene Både før og etter innføringen av de nye vedtektene har det vært noen problemer med at barn blir hentet etter stengetid ved skolefritidsordningene. Dette medfører ulemper for den enkelte ansatte som ikke kan avslutte arbeidsdagen som planlagt, samt ekstra utgifter for kommunen når ansatte må betales for overtid. Vurdering På bakgrunn av dette, ser man behovet for å legge inn et punkt i vedtektene som hjemler en rett til å kreve at de som ikke henter til rett tid kan kreves for de faktiske utgiftene dette medfører for kommunen. Med faktiske utgifter tenkes her de ekstra lønnsutgiftene samt administrativt merarbeid som dette medfører for kommunen. Side4

5 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Forslag til tillegg i vedtektene for barnehagene Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 93/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Det legges inn et nytt avsnitt i 5 Betaling, lydende: Ved for sen henting kan man pålegges å dekke de faktiske utgiftene dette medfører. Det innføres en sats på kr 200,- pr påbegynt halvtime ved henting etter barnehagens stengetid. Hjemmel for vedtaket er: Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Vedtekter barnehage S Forslag til vedtekter for kommunale barnehager X Særutskrift - Vedtekter barnehage X Særutskrift - Forslag til vedtekter for kommunale barnehager S Forslag til tillegg i vedtektene for barnehagene Saksopplysninger Overhalla kommunestyre vedtok nye vedtekter for barnehagene , med innføring av vedtektene Både før og etter innføringen av de nye vedtektene har det av og til vært noen problemer med at barn blir hentet noe etter stengetid ved barnehagene. Dette medfører ulemper for den enkelte ansatte som ikke kan avslutte arbeidsdagen som planlagt, samt ekstra utgifter for kommunen når ansatte må betales for overtid. Vurdering På bakgrunn av dette, ser man behovet for å legge inn et punkt i vedtektene som hjemler en rett til å kreve at de som ikke henter til rett tid kan kreves for de faktiske utgiftene dette medfører for kommunen. Med faktiske utgifter tenkes her ekstra lønnsutgifter og administrativt merarbeid dette medfører for kommunen. Konkret foreslås innført en sats på kr 200,- pr påbegynt halvtime for henting etter stengetid. Side6

7 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Krisesenter i Nord Trøndelag- uttalelse fra Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 94/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Overhalla kommune vil delta i samarbeidet om felles Krisesenter i Nord Trøndelag og slutter seg til konklusjonene i utredningen av mai Side7

8 VEDLEGG: Utredning Krisesenter Nord Trøndelag mai Uttalelse fra Krisesenteret Innspill fra Grong, Steinkjer og Innherred Samkommune. Saksopplysninger Stortinget vedtok ny Lov om kommunale krisesentertilbud med virkning fra 1. januar Loven innebærer at kommunene får ansvar for sørge for et krisesentertilbud i til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. Videre innebærer loven at det øremerkede tilskuddet erstattes av rammefinansiering fra I Nord-Trøndelag er Verdal kommune vertskommune for krisesenteret i Nord-Trøndelag. Utredning fase 1 I 2010 satte fylkesstyret i KS ned et utvalg bestående av Rådmann Ola Stene, Levanger; kommunalsjef Tone Haugan, Verdal; Sosionom Annbjørg Olsen, Steinkjer. Utredning fase 2 (vedlegg) Med utgangspunkt i konklusjonene fra utredningen i fase 1 ønsket KS å få framlagt et dokument som skal gi grunnlag for hvordan kommunene i fylket skal samarbeide om etableringen av et nytt krisesenter. Konklusjon i Utredningen: Rapporten konkluderer med at det bør opprettes et Interkommunalt selskap med et representantskap og et styre. Det interkommunale selskapet skal selv eie og drive krisesentertilbudet gjennom ett krisesenter for kvinner. Krisesenteret i Trondheim har kapasitet til å ta imot flere menn, og det tas kontakt med krisesenteret i Trondheim for å inngå avtale om døgntilbud for menn. Til å forestå den daglige driften ansettes en daglig leder og medarbeidere i døgnkontinuerlig helårs drift. Det skal samarbeides med frivilligheten om tilbud til beboerne på krisesenteret som går ut over kjernevirksomheten. Hver enkelt kommune må være en aktiv samarbeidspartner for krisesenteret for å finne gode løsninger for de av kommunens innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunene må oppnevne en fast kontaktperson for krisesenteret. Finansiering av krisesenteret skjer ved at alle kommuner betaler en avtalt sum pr innbygger som er lik for alle kommuner. Krisesenteret bør lokaliseres sentralt på Innherred i aksen Levanger Verdal Steinkjer av hensyn til tilgjengelighet til infrastruktur, politi og legetjenester. Dagens lokalisering er beliggenhetsmessig gunstig, og det er opparbeidet et verdifullt samarbeid i lokalområdet. Sikkerheten kan også ivaretas på en tilfredsstillende måte. Bygningene er imidlertid ikke tilpasset krav til universell utforming, og det anbefales at etablering i et nytt bygg vurderes framfor en tidkrevende tilpasning/utbygging av eksisterende bygg. Fylkesmøtet vedtok i sak 12/5 følgende: Kommunene i Nord-Trøndelag etablerer Krisesenter som IKS etter "Lov om kommunale selskaper". Side8

9 Rådmannsutvalget i Nord Trøndelag behandlet saken i møte 9. mai under sak 12/15 hvor det ble fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Det sendes umiddelbart ut mail inkl. rapport hvor det a) minnes om Fylkesmøtets vedtak sak 12/5 og b) forespørres om noen vil være vertskommune og kan stille opp med egnet bygg. 2. Det utarbeides felles saksframlegg innen 30.5 med sikte på kommunestyrebehandling innen Det inviteres til representantskapsmøte innen med sikte på valg av styre. Det bør tas sikte på ansettelse av daglig leder innen Saken oversendes fylkesstyret for videre behandling. Styret i KS Nord Trøndelag behandlet utredningen i møte 30. mai hvor det ble fattet følgende enstemmige vedtak i sak 12/20: 1. Styret fastholder IKS som organisasjonsmodell for Krisesenter i NT. 2. Styret anbefaler kommunene å slutte seg til konklusjonene i utredningen datert mai Utredningen m/vedlegg sendes kommunene til uttalelse med svarfrist innen Antall representanter i representantskapsmøtet i tråd med mandatfordelingen i KomRev Trøndelag IKS. 5. Styret presiserer at utredningen er å betrakte som et rammeverk og at det må påregnes justeringer etter det som eierne til enhver tid bestemmer. 6. Styreleder i KSNT går i dialog med dagens Krisesenter om drift fram til nytt krisesenter er etablert. 7. Utredningen sendes Fosen Regionråd, Selbu kommune og Tydal kommune til orientering og spørsmål om de ønsker å delta. VURDERING Spørsmålet om et felles krisesenter i Nord Trøndelag er grundig utredet og behandlet både i fylkesmøte, rådmannsutvalg og KS-fylkesstyre. Det har gjennom hele saksforløpet vært registrert enighet om en felles satsing. Utredningen viser også at det bl.a. av kostnadsmessige årsaker er nødvendig med et utstrakt samarbeide. ANBEFALING Overhalla kommune vil delta i samarbeidet om felles Krisesenter i Nord Trøndelag og slutter seg til konklusjonene i utredningen av mai Som representant til representantskapsmøtet velges ordfører Per Olav Tyldum, med varaordfører som vara. Side9

10 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tilskudd Norsk Landbruksrådgiving - Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 95/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret avslår søknaden fra Norsk Landbruksrådgiving Namdal om økt tilskudd. For 2013 opprettholdes et tilskudd på kr Tilskuddet til Norsk Landbruksrådgiving Namdal avvikles i sin helhet med virkning fra Side10

11 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Tilskudd til NLR Namdal og søknad Borgny Grande I Ad søknad om tilskudd 2013 Borgny Grande Saksopplysninger Det er i brev av 24. august 2012 kommet en søknad om tilskudd til Norsk Landbruksrådgivning - Namdal. Rådmannen anmodet videre om en grundigere informasjon om virksomheten, som er besvart med brev av 5. september Overhalla kommune har årlig, siden 1983 gitt et tilskudd til Namdal Forsøksring på kr ,- uten noen endring. I tillegg har åtte kommuner bidratt med et samlet tilskudd på ,-. Overhalla har sådan vært den største bidragsyteren. Virksomheten til Namdal forsøksring er overført til Norsk Landbruksrådgivning Namdal, som for 2012 ber om at samme tilskudd utbetales til deres virksomhet. Det anmodes videre om at driftstilskuddet økes til kr ,- fra Norsk Landbruksrådgivning Namdal er en medlemsorganisasjon for bønder i 9 av kommunene i Namdalen med totalt 348 medlemmer. Av Overhalla sine 147 bønder som søker produksjonstilskudd er 108 av disse medlemmer i NLR Namdal. Virksomheten har 4 kontorer: Overhalla, Kolvereid, Grong og Høylandet og har 12 ansatte. Hovedkontoret ligger i Overhalla, hvor de er samlokalisert med MNS Miljø- og landbruksforvaltningen, Namdal Landbrukstjenester og TINE. Organisasjonen driver med rådgivning, planlegging og oppdatering av kunnskap hos medlemmene. Det gjennomføres lokal forsøksvirksomhet som kommer medlemmene til gode og det produseres kunnskap gjennom prosjekter. NLR Namdal er aktivt inn i settepotetmiljøet i Overhalla, og samarbeider med Overhalla Klonavlsenter og Namdal Produsentlag. Vurdering Overhalla er en kommune hvor landbruket helt klart er en viktig næring for lokalsamfunnet. Opprinnelig tilskudd til forsøksringen ble trolig gitt i en startfase som framhjelp, uten at varigheten på tilskuddet ble bestemt. Søknaden gjelder støtte til driftsformål, og økningen er vesentlig. I søknaden om fremtidig finansiering legges det opp til at Overhalla skal dekke den største andelen og økningen. Slik søker presenterer virksomheten, virker det som det gjøres en god jobb for medlemmer, og at arbeidet styrker landbruket i kommunen. Fra kommunens side har en samlet sett et positivt bilde av en aktør som bidrar godt til utvikling for bøndene i kommunen og regionen. Søker oppgir at forsøksringsystemet i Norge på få år er redusert fra rundt 100 til 43 enheter. Større enheter med mer ekstern inntjening er trenden. Søker oppgir at de etter sammenslåing gikk med et underskudd i 2011, men at de budsjetterer med et lite overskudd i 2012 og har mål i 2013 om et overskudd på kr Budsjettert omsetning i 2012 er ca 8 mill kr. Side11

12 Når det gjelder driftstilskudd, bør kommunen generelt ha fokus på likebehandling av virksomheter og bransjer. Dette er noe en som kommune skal være var for. Praksis vil stort sett være at virksomheter søker offentlig støtte til investeringer eller utviklingsprosjekter som gjennomføres i løpet av en bestemt tidsramme. For Overhallas del er det meste av slike tilskuddsordninger samlet i samkommunens utviklingsavdeling. Det er generelt ikke en kommunal oppgave å yte årlig driftsstøtte til virksomheter som selger veiledningstjenester i en kommersiell bransje. I søknaden skrives videre at etterspørselen etter tjenester på enkelte områder er økende. Dette vil trolig kunne gi muligheter for en større inntjening for virksomheten. Virksomheten som startet i 1983, og skulle sådan være ferdig med oppstartsperioden og en skulle ha etablert et økonomisk grunnlag for permanent drift. Dette er videre en medlemsorganisasjon for aktører som driver kommersiell næringsvirksomhet. Det vil derfor ut fra rådmannens vurdering være naturlig at interessentene dekker kostnadene selv. Rådmannens vil med utgangspunkt i dette anbefale at dagens tilskudd til drift avvikles i sin helhet med virkning fra En avvikling av tilskuddet fra Overhalla kommune antas å kunne få virkninger for tilskudd fra øvrige berørte kommuner. For å gi virksomheten noe tid til omstilling, anbefales det at tilskuddet opprettholdes med kr for 2013 og dermed at søknaden om økt driftsstøtte avslås. Side12

13 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Regnskaps- og virksomhetsrapport 2. tertial 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 96/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar regnskaps- og virksomhetsrapport for 2. tertial 2012 til orientering. 2. Forslag til budsjettjustering av driftsregnskapet gjennomføres med en økning i til fordeling drift med kr ,- i regnskapsskjema 1A. Netto besparelse på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. 3. Forslag til budsjettjustering av investeringsregnskapet gjennomføres med en økning i Investeringer i anleggsmidler med kr ,- i regnskapsskjema 2A. 4. For å styrke kommunens økonomistyring framover, utvides økonomiavdelingen med en controller-stilling fra Konsekvensene legges inn i årsbudsjettet for Følgende budsjettjustering foretas: Regnskapsskjema 1A - drift Oppr. Budsjett Endring Revidert budsjett 1. tertial 2. tertial budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd ( ) Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg (66 979) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. ( ) ( ) ( ) Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk (439) Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger ( ) ( ) Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side13

14 Oppr. Budsjett Endring Revidert Regnskapsskjema 1B - drift budsjett 1. tertial 2. tertial budsjett Politiske styringsorganer ( ) ( ) Stabs- og støttefunksjoner Fagområde oppvekst Fagområde helse/sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag ( ) ( ) ( ) Midtre Namdal Samkommune Regnskapsskjema 2A - investering Oppr. Endring Revidert budsjett 2. tertial budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: - Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side14

15 Regnskapsskjema 2B - investering Oppr. Endring Revidert budsjett 2. tertial budsjett Barnehage Krabbstumarka Stedsutvikling Ranemsletta Stedsutvikling Skage Sentrum Gang-/sykkelveg Svarlia Universiell utforming kommunal bygningsmas Ny demensavdeling Overhalla sykeheim Avløpsledning OBUS-Skydal Pumpestasjoner (Reina bru/bjøra Camping) Anskaffelse av SD/EOS Vegbelysning/leskur Skage sentrum Bygging av energieffektivt leilighetsbygg Ska HMS avvik Arealplanlegging Skage Sentrum Utbygging Svarlia boligfelt Utbygging Skageåsen boligfelt Prosjektering Obus - ny barneskole Industriområde Skogmo - utvidelse av areal Tiltak kommunal veg Flyfoto KomTek (VAR ) Kjøp kommunaleboliger Vegadresser Tiltak vannanlegg og ledningsnett Gansmo renseanlegg Elve- / rasforebygging Gansmo renseanlegg Rehab. vann-/avløpsnett OBUS Fornying av pumpestasjoner for Reina, Bjøra Innføring av KomTek Pumpestastjon Meosen Adkomstveg Skogmo boligfelt Vegbelysning OBUS/Gimle Side15

16 Vedlegg 1 Finansforvaltning rapport Regnskapsrapport 2. tertial 2012 Saksopplysninger Saksopplysninger I hht delegasjonsreglementet for Overhalla kommune skal rådmannen rapportere kommunens økonomiske situasjon tertialvis (hver 4. måned). Dette er også i tråd med forskrift om årsbudsjett, som gir føringer for økonomisk rapportering til kommunestyret og forslag til tiltak dersom utviklingen tilsier det. I tillegg til økonomisk rapportering, vil vi med tertialrapporten også gi kommunestyret god informasjon om kommunens utvikling i tråd med målsettinger i overordnete planer. En har tatt utgangspunkt i regnskapet pr utgangen av august 2012, og ut fra det har enhetene beskrevet regnskapsprognose pr 31/ Vurdering Kommunens regnskap og budsjett påvirkes av både eksterne og interne faktorer. Årsbudsjettet blir utarbeidet i løpet av høsten året før. En del av forutsetningene en legger til grunn vil endre seg i ettertid. Etterspørsel etter tjenester og bruk av ekstra resurser vil også variere. Kommunens økonomi har i senere år vært stram. Dette har også satt sitt preg på budsjettarbeidet. Det blir sjelden budsjettert med noe buffer på enhetene for uforutsette hendelser. Driftsregnskapet Samlet prognose for 2. tertial viser at en vil få et samlet mindreforbruk (overskudd) på kr ,-. Mindreforbruket fremkommer som et resultat av både reduserte og økte behov innenfor enhetenes økonomiske rammer. Hovedtyngden av besparelsen knyttes til reduserte pensjonskostnader og udisponert tilleggsbevilgningspost. Prognosene fra enhetene viser at en vil få både overforbruk og besparelser. Flere melder at de vil gå i balanse, men at det krever stram styring i forhold til vikarinnleie og driftsutgifter. Prognosene for fagområdet oppvekst vil få et samlet behov for tilleggsbevilgning på kr ,-. Av dette gjelder kr ,- kommunale barnehager. Det vesentligste avviket knyttes til brukerbetaling som er budsjettert for høyt på Skage barnehage. I tillegg har en hatt overforbruk for innleie av vikarer/ekstrahjelp på Moamarka barnehage. Samlet oversikt for fagområdet helse viser samlet sett et antatt netto merforbruk på kr ,-, hvor merforbruk knyttes til økte ressursbehov innen enhet helse og familie. Hjemmetjenesten viser en besparelse på ca kr , mens sykeheimen antas å kunne komme ut i balanse. Prognosen for rentekostnadene viser at en vil få noe mindre utgift da den variable renten har vært lavere enn antatt. Prognosen viser en besparelse på kr ,-. Side16

17 Kommunen er tilsluttet to pensjonsordninger, Kommunenes landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse. Bokføringen av pensjonskostnaden er tredelt. Forfalt premie, bruk av premiefond og premieavvik. Premieavvik viser differansen mellom betalt og reell (beregnet) pensjonskostnad. Videre blir premieavviket fordelt/amortifisert på de 10 kommende årene. Samlet prognose for 2012 at pensjonsbelastningen reduseres med kr ,- i forhold til budsjettet. Ved utgangen av 2011 hadde Overhalla for øvrig kr 10,2 millioner i opparbeidet premieavvik som skal amortifiseres i kommende år. Det meste av årets lønnsoppgjør er sluttført og samlet kostnad er beregnet til kr 3,9 mill. Opprinnelig var det avsatt kr 3,5 mill til formålet, dvs at det blir merkostnader på ca kr Statlige overføringer via rammetilskudd vil gi en merinntekt på kr ,- i hht til oppdaterte beregninger fra Kommunenes sentralforbund (KS). Kommunens netto finanskostnader vil bli kr ,- lavere enn budsjettert. Dette som en følge av lavere rentekostnader. Prognosen for det totale flyktningebudsjettet viser at en må justere opp rammen noe i forhold til tidligere antatt. Samlet for alle enhetene utgjør dette kr 1 mill, som en finansierer med bruk av flyktningefondet. Økningen får sådan ingen resultateffekt. Rådmannen ønsker å fremheve at det fortsatt knytter seg noe usikkerhet til enkelte forhold i driften. Det vil bli gjort forsøk på å sette i gang tiltak som skal kunne redusere behovet innenfor enkelte enheter. Etterspørselen etter tjenester vil variere. Dette påvirker videre ressursbehovet. Det er både fra politisk og administrativt nivå blitt påpekt behovet for en styrking av ressursen til oppfølging av økonomioppgaver. Stram økonomi, endringer og vekst i organisasjonen krever enda tettere oppfølging for å kunne holde gitte rammer. Enhetslederne må stort sett håndtere slikt arbeide selv, og kommunen økonomistyring blir derfor meget sårbar. Lav bemanning vil også gi noe risiko for at en ikke får utnyttet alle tilskuddsordninger, og en kan miste potensielle inntekter. Dagens ressurs for oppfølging av økonomioppgaver er meget lav sammenliknet med andre kommuner. Overhalla har siden 2008 hatt en stilling knyttet til økonomi vakant. Dette var et bevist valg en gjorde i innsparingsprosessen, og førte til en årlig innsparing på kr ,-. En har erfart at dette var mulig for en kortere periode, men at det nå vil være påkrevet å aktivere stilingen igjen. Rådmannen mener det vil være potensiale for reduserte overskridelser og bedre oppfølging av inntektssiden, og slik sett over tid vil være lønnsomt for kommunen å styrke økonomifunksjonen. Som beskrevet i tilknytning til sak om felles lønns- og regnskapsfunksjon i MNS (kommunestyret i september), vil rådmannen derfor foreslå at en snarest og fortrinnsvis med virkning fra årsskiftet 2012/2013 utlyser og ansetter en controller i 100 % stilling. Ut fra økt administrativ oppgavemengde knyttet til bosettingen av flyktninger de senere årene, ser rådmannen det som naturlig at ca 30 % av stillingen kan finansieres ved disponering av tilskudd til bosettingsarbeidet. Investeringsregnskapet Investeringsbudsjettet skal i likhet med driftsregnskapet være årsavhengig. Overhalla har tidligere behandlet investeringsbudsjettet som årsuavhengig i forhold til budsjett. Dvs at en har registrert budsjettet for aktuelt prosjekt det året prosjektet ble vedtatt, og i prosjekter som har gått over flere år ikke endret budsjettet det enkelte år i takt med framdriften. Dette har vi ved flere anledninger fått merknader på av revisor. En vil derfor forsøke å etterleve nytt regelverk slik at investeringsbudsjettet samsvarer med framdriften i prosjektene. En har i Side17

18 regnskapsrapporten for 2. tertial beskrevet i korthet status og framdrift for prosjektene. Noen prosjekter er vedtatt tidligere år, men investeringen/ byggingen har gått inn i Motsatte kan være når prosjekter er vedtatt i 2012, men vil ikke komme i gang eller bli sluttført i år. Rammen justeres da ned. Kommunestyrets rutine vil bli som i dag med behandling før et prosjekt settes i gang og sluttregnskap når prosjektet er sluttført. I rådmannens forslag til revidert investeringsbudsjett øker investeringsrammen med kr 8,6 millioner. Dette er kun en endring av budsjett mellom år. I tillegg har det vært stor etterspørsel etter Startlån, og prognosen tyder på at vi med dagens praksis vil låne ut i overkant av kr 6 millioner. Overhalla har hatt en bevist politikk med utlån av Startlån og har samlet ca kr 20 millioner i slike utlån. I hht kommuneloven skal avdrag og utlån bokføres i investeringsregnskapet. Rentene bokføres i driftsregnskapet. Ordningen skal i utgangspunktet være selvfinansierende ved at vi mottar like mye i avdrag fra lånekundene som vi betaler i avdrag på våre innlån til formålet. I praksis har ikke dette vært like enkelt. Kommunen har over tid hatt noe kortere nedbetalingstid enn låntakerne, og har dermed pr år hatt noe høyere avdragsutgifter enn mottatte avdragsinntekter. Vi har sådan over år pådratt oss et underskudd i ordningen på ca kr 3,1 millioner. Utfordringen ligger i at vi ikke har anledning til å lånefinansiere dette, og må sådan dekke det med overføring fra driftsregnskapet eller salg av tomter, bygninger osv. Rådmannen foreslår nå at momskompensasjon fra investeringer (inntektsføres i driftsregnskapet) på 1,1 mill kr brukes til delvis dekning av tidligere underskudd. I tillegg er det solgt noen tomter hvor en har mulighet for omdisponering av kr ,-. Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet har i løpet av 2012 gått ned. Fra et gjennomsnitt på over 10 % i februar til 4,9 % i august. Sammenliknet med august 2011 var fraværet 4,5 % og 4,2 % i Når det gjelder fravær pr enhet er det store variasjoner. De små enhetene får fort store utslag hvis de får langtidsfravær hos enkeltpersoner Enhet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Hunn skole 3,4% 8,1% 7,9% 6,5% 5,3% 4,6% 0,0% 0,4% 4,53 % 5,98 % 3,85 6,60 % OBUS 5,7% 7,3% 7,4% 9,8% 5,3% 2,8% 1,9% 4,5% 5,59 % 5,81 % 4,19 5,40 % Øysletta skole og 3,5% 8,1% 12,9% 11,4% 8,1% 2,7% 0,3% 3,7% 6,34 % 4,97 % 11,94 13,20 % Skage barnehage 11,9% 8,9% 6,9% 3,9% 4,6% 7,6% 5,9% 5,8% 6,94 % 10,56 % 9,81 7,90 % Ranemsletta barnehage 8,3% 7,6% 10,5% 9,6% 11,1% 7,7% 3,3% 4,3% 7,80 % 8,58 % 6,5 7,00 % Moamarka barnehage 0,00 % 0,00 % Helse og familie 10,3% 16,8% 11,2% 6,4% 8,1% 9,3% 10,3% 7,3% 9,96 % 6,45 % 6,01 9,00 % Overhalla sykeheim 14,4% 16,3% 14,3% 14,5% 11,4% 9,4% 5,1% 6,2% 11,45 % 8,37 % 9,27 11,70 % Hjemmetjenester 17,4% 14,1% 12,9% 10,2% 11,6% 9,4% 5,6% 8,6% 11,23 % 6,97 % 8,17 11,80 % Kultur 4,0% 7,2% 3,6% 2,8% 2,3% 2,3% 2,0% 0,0% 3,03 % 7,90 % 2,33 3,10 % Teknisk 9,8% 7,8% 3,9% 2,4% 2,5% 7,4% 5,4% 1,3% 5,06 % 6,51 % 13,71 6,30 % Sentraladministrasjonen 2,1% 3,2% 0,0% 1,0% 0,6% 0,9% 0,0% 7,9% 1,96 % 2,52 % 3 3 % Snitt hele kommunen 9,0% 10,1% 8,7% 7,5% 6,7% 6,1% 4,3% 4,9% 6,9 6,9 8,30 % Finansforvaltning For andre tertial har Overhalla kommune en likviditetsmessig beholdning på kr 34 millioner pr august. Dette er en nedgang i forhold til 1. tertial på kr 10 millioner. Hovedårsaken er knyttet til ubrukte lånemidler som er høy starten av året. Disse reduseres utover året i takt med framdriften på investeringsprosjekter. Alt er plassert på bankkonto hos kommunens bankforbindelse DNB Nor. Betingelsene er 1 mnd Nibor + 0,6 %. Ved utgangen av august var dette 2,46 %. Det forventes at en vil kunne motta ca kr ,- i renteinntekter av bankinnskudd i Side18

19 Det ble i 1.tertial foretatt 2 låneopptak på henholdsvis kr 19 og 4 millioner i Kommunalbanken og Husbanken. Samlet gjelder ved utgangen av august er gjelda kr 227 millioner, hvorav 23 % er knyttet til p.t rente som er på mellom 2,5 3,3 %. Det er betalt kr 8 millioner i avdrag og kr 7 millioner i renter. Det er i tillegg betalt kr 0,5 millioner i ekstraordinære avdrag. Samlet sett vurderer Rådmannen risikoen for vesentlige renteendringer som får betydelige innvirkning på kommunens økonomi i 2012 som lav. Virksomhetsrapportering Det vises til vedlagte virksomhetsrapport fra enhetene. Side19

20 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om opptak av tilskudd og startlån for videreformidling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 97/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune tar opp et lån på kr i startlånsmidler for videreutlån. Rådmann gis fullmakt til å inngå avtale om opptak av lån med tilhørende betingelser. 2. Husbankens Retningslinjer for startlån fra Husbanken legges til grunn for innvilgelse av lån. Hjemmel for vedtaket er: Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken, vedlegges Type Dato Tittel Adressat Retningslinjer for startlån fra Husbanken Saksopplysninger Overhalla kommune har i en årrekke brukt Husbankens låneordninger for videreutlån til boligformål, herunder startlånsordningen siden den ble innført i Utlånet har variert, men har de siste år vært brukt mye, hovedsakelig til kjøp av bolig. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbankens retningslinjer for ordningen gir føringer for hvem som kan få lån, hva det kan gis lån til, samt finansielle bestemmelser. Side20

21 Den enkelte kommune kan i tillegg gi egne retningslinjer forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Overhalla kommune har valgt å forholde seg til Husbankens gitte retningslinjer, og har for øvrig et tett samarbeid med lokale banker der kredittvurdering og betjeningsevne står sentralt i vurderingen. Utbetaling av startlån rapporteres forløpende til Husbanken. Husbankens retningslinjer: Gis til enkeltpersoner til boligformål Ordningen er behovsprøvd Unge i etableringsfasen Barnefamilier Enslige Funksjonshemmede Flyktninger Økonomisk vanskeligstilte Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid. Lånet kan gis til kjøp av bolig, utbedring av bolig, oppføring av bolig og refinansiering. Rente- og avdragsvilkår fastsettes i samsvar med forskrift for lån i husbanken. Lånet skal sikres med pant i boligen. Utlånsstatistikk i Overhalla kommune for 2011 og 2012: Antall lån Kjøp Nybygg Annet Utlån Etablering 14 Reetablering 5 Annet 3 Samlet utlån Kr Utlån Etablering 14 Reetablering 10 Annet 3 Samlet utlån Kr Tilskudd til etablering og tilpasning av egen bolig: Husbanken gir tilskudd som kommunene innvilger enkeltpersoner til etablering og tilpasning av egen bolig. Tilskuddet skal gis etter husbankens kriterier: Gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egen bolig. Ordningen er sterkt behovsprøvd og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Side21

22 Tilskuddet kan brukes til å skaffe seg egen bolig og til tilpasning. Ved kjøp av bolig vil tilskuddet kunne brukes til toppfinansiering, for eksempel sammen med startlån. Når kommunen søker om tilskudd fra Husbanken, kan en samtidig søke om å avsette 20 % av tilskuddet til tapsfond for mislighold av lån. Overhalla kommune har kr i tilskuddsmidler som ikke er utdelt. Kommunen vil ikke få tildelt ytterligere midler før disse er innvilget til privatpersoner. Kommunen har kr stående på tapsfond, uendret siden i fjor. Vurdering Overhalla kommune har valgt å bruke startlånsordningen aktivt som et virkemiddel for boligetablering i kommunen. Det er et godt samarbeid med lokale banker for å finne finansieringsløsninger for de som har behov for det. Det er i dag krav om 15 % egenkapital for å få lån i bankene, og dette blir mulig med bruk av startlån. Bankene er avhengig av en annen låneordning for å kunne gi lån til boligetablering siden de fleste ikke har egenkapital. Overhalla kommune har praktisert en noe mykere behovsprøving enn en del andre kommuner. Det har vært like viktig å bidra til egen bolig for førstegangsetablerere. I alle tilfeller er betjeningsevne over tid og pantesikkerhet strengt vurdert, og hovedformålet og intensjonene for startlån er fulgt i kommunens saksbehandling for låneordningen. Det er stadig etterspørsel etter lån, og det vil etter rådmannens oppfatning være viktig å opprettholde kommunens holdning til hvordan dette virkemiddelet kan brukes. Lånestatistikk for 2011 og 2012 viser at startlån har gitt boliger til mange, spesielt unge, og som bankene sier, de får lite til uten medfinansiering fra kommunen. Dette innebærer behov for økt opptak av utlånsmidler for å kunne møte etterspørselen. Opplånte midler er oppbrukt. Husbanken oppfordrer til tilstrekkelig og realistisk låneopptak for å få en god praksis for bruk av startlån. Rådmannens har videredelegert til teknisk sjef myndighet til å innvilge husbanktilskudd og Startlån uten beløpsgrense i tråd med gitte retningslinjer for tildelingen. Det vil derfor være rett å konkretisere disse i forbindelse med videreføring av startlån og nytt låneopptak. Kommunen har fram til nå fulgt Husbankens retningslinjer og har god erfaring med det. En har god organisering og forankring for arbeidet, og har opparbeidet kompetanse for tildeling og samarbeid med andre banker og Lindorff som kommunens låneforvalter. Det anbefales derfor at kommunen opprettholder startlånsordningen ved lånopptak som vil gi gode finansieringsløsninger for de som ønsker å etablere seg i kommunen og for de som ellers trenger finansiering for å beholde boligen. Det anbefales et låneopptak på 7 millioner for å videreføre ordningen framover. Det anbefales at kommunens vilkår for videreutlån følger husbankens retningslinjer for tildeling og husbankens valgmuligheter knyttet til rentevilkår og avdragstid/nedbetalingsform, herunder mulighet for fastrente. Side22

23 Kommunen kan beregne et rentepåslag på inntil 0, 25 % til dekning av administrative kostnader. Dette har vært praktisert fram til i dag og anbefales videreført. Tilskudd til enkeltpersoner. Kommunens tilskuddsmidler er viktig å videreformidle. Ordningen er annonsert på kommunens hjemmeside og er kjent av kommunens ansatte som jobber tett mot aktuelle mottaksgrupper. Midlene er p.t. likevel ikke oppbrukt. Tidligere bruk av tilskuddsmidler har gitt gode resultat som etablering i egen bolig og tilpasning slik at vedkommende kan bo lenger i egen bolig. Gode tiltak som gir livskvalitet og økonomisk besparelse for kommunen. Det er viktig å bruke opp tilgjengelige midler fordi det helt sikkert vil finnes personer som er berettiget og fordi kommunen ikke får ytterligere tilskudd før siste krone er utbetalt. En vil derfor gjøre nye framstøt med annonsering for å nå ut med tilbud om tilskudd. Side23

24 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Vegbelysning på kommunal veg inn til OCEM. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 98/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. I sammenheng med graving og tilrettelegging for bredbånd i området i ekstern regi, gjennomfører Overhalla kommune en tilrettelegging innenfor en kostnadsramme på kr inkl mva som forarbeider til nytt gatelysanlegg på strekningen fra fv.17 og inn til OCEM. 2. Det gjennomføres følgende budsjettering: kr kr Lånet avdras over 40 år. 3. Fullføring av anlegget med vegbelysning vurderes i samband med revisjon av trafikksikkerhetsplan og som en del av arbeidet med årsbudsjett/økonomiplan. Side24

25 Dokumenter i saken 1. Vegplan datert Trafikksikkerhetsplan datert Saksopplysninger OCEM har rettet en henvendelse til kommunen med ønske om at kommunen etablerer gatelys fra fylkesveg 17 og inn til fabrikken. Dette i sammenheng med forventet oppstart av graving og framføring av bredbånd i området i høst i regi av NTE Bredbånd. Ordfører, rådmann og teknisk sjef var invitert i møte den 3. oktober der bedriften orienterte om at det skal legges bredbånd fram til beboere i området og fabrikken i løpet av høsten. Det ble forspurt om samordning av gatelysanlegg i samme grøftetrase. Kommunestyret har gjennom to planverk drøftet og vurdert prioritering av dette med nyanlegg for gatelys. Den ene planen er kommunal trafikksikkerhetsplan, som er kommunens overordnede plandokument innenfor fagområdet trafikksikkerhet. Ved siste revidering av planen ble følgende prioritering vedtatt: 1. Vegbelysning ved Gimle forsamlingshus og OBUS (kommunal veg). 2. Vegbelysning fra jernbaneovergangen på Øysvollen til Gansmo/Moan (fylkesveg). 3. Vegbelysning fra fv.17 til Ocem (kommunal veg). Punkt 1 er vedtatt og skal bygges i år. Den andre planen er kommunal vegplan, som er kommunes overordnede plandokument innenfor fagområdet veg. Ved siste revidering av planen ble det skissert 9 forskjellige tiltak til en samlet kostnad av kr. 26 mill. I 2012 ble det vedtatt gjennomført rehabilitering av Glømmen bru, forsterkning av adkomstveg til Skogmo boligfelt og belysning inn til Gimle. Alle tiltak pågår. Vurdering Det er forståelig at bedriften OCEM ønsker framført bredbånd, noe som også kommunen generelt ser positivt på som nødvendig infrastruktur for bosetting og næringsutvikling. Når det nå skal igangsettes graving for bredbånd, vil det åpenbart samtidig være rasjonelt, både praktisk og økonomisk, å få lagt gatelyskabel i samme grøftetrase. Når planlagt tiltak med gatelysanlegg i området samtidig er høyt prioritert av kommunestyret, vil det etter rådmannens oppfatning i dette tilfellet være hensiktsmessig å gjennomføre nødvendige forarbeider (nedlegging kabel og fundamenter) til et gatelysanlegg nå. Selve lysanlegget kan da iverksettes på senere tidspunkt på vanlig vis etter bevilgning fra kommunestyret gjennom kommunens ordinære planer. I tråd med tidligere behandlet trafikksikkerhetsplan synes det opp mot myke trafikanter å være et åpenbart behov for gatelys på denne strekningen hvor det er mye og tung trafikk. Rådmannen vil derfor tilrå at kommunen investerer kr i felles grøft, får lagt ned gatelyskabel og montert fundament for lysstolper. Side25

26 Det gjennomføres følgende budsjettering: kr kr Når det gjelder fullføring av anlegget blir dette en prioritering i samband med neste revisjon av handlingsprogrammet i trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsplan framlegges til politisk behandling i november/desember, og tiltak kan vurderes innpasset i kommende årsbudsjett/økonomiplan som behandles i desember. Side26

27 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Nils Kristian Vestgøte Saksframlegg Rehabilitering av Gløymem bru, avdekket skader på brukonstruksjonene med påfølgende økte kostnader. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 99/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune vedtar å fullføre rehabiliteringen av Gløymem bru med de beregnede tilleggskostnader på kr som har fremkommet. 2. Arbeidene følger den opprinnelige beskrivelsen fra Safe Control, men i tillegg foretas utbedringer av skader/slitasjer som ble oppdaget i forbindelse med sandblåsing. Totalkostnadene blir da kr Finansieringen skal skje ved låneopptak. Lånet avdras over 50 år. 4. Følgende budsjettering foretas art Ansvar tjeneste prosjekt kostnad tidligere vedtak totalkost lån utgifter Forsterkningsarbeidene gjennomføres snarest mulig. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum teknisk sjef Saksopplysninger Det vises til tidligere saksbehandling med vedtak om å utbedre Gløymem bru innenfor en kostnadsramme på Disse kostnadene fremkom etter gjennomført anbudskonkurranse. Kostnadene omfattet: 1. Konsulentarbeider. Side27

28 2. Rengjøring/sandblåsing og overflatebehandling av stålkonstruksjonene. 3. Nytt rekkverk 4. Utbedring av skadet betong. Etter hvert som det ble bygget stillaser under brua, og sandblåsing ble satt i gang, ble det avdekket store mekaniske slitasjer på vitale bæreenheter, og reduksjon av tverrsnitt i opphengsstag på grunn av rustangrep. De skadede delene må skiftes. Entreprenøren har gitt et anbud på utbedring av disse skadene på kr eks. mva. Samlet for alle arbeider og tjenester blir kostnadene da slik: Opprinnelig anbud fra Uni Protect AS Tilleggsanbud fra Uni Protect AS på utbedring av konstruksjonen Prosjektering (mva-fritt) % margin av ( )= % mva. av 50% anleggskost. ( )= Sum Utskifting av deler av konstruksjonen er tidkrevende å utføre. Deler må produseres etter mål, og både utførelse og materialkvalitet krever sertifisering. Vurdering For å få reetablert bruas bæreevne, må alle defekte delene skiftes, enten de er mekanisk slitte, eller tæret av rust. Deler som er slitt til bruddgrensen blir byttet umiddelbart når de er laget. Dersom værforholdene blir fine fremover, håper vi at alle arbeidene kan ferdigstilles som planlagt i høst. Alternativt fullføres arbeidene til våren. Dette vil ikke ha betydning for bæreevnen i mellomtiden og heller ikke for kostnadene. Det som kan være aktuelt å utsette er rengjøring og overflatebehandling av bærekabler med oppheng for bærestagene. Status fremdrift: Rengjøring og overflatebehandling av brubjelker og tårn/hovedkonstruksjoner er ferdig. Rekkverk er demontert, og nytt monteres så snart det ankommer. Skader på betong er utbedret. Gjenstående: Bytte ut opphengsdetaljer mellom bærekablene og tverrbærere under brudekket. Rengjøring og overflatebehandling av bærekabler med oppheng for bærestagene. Side28

29 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Offentlig ettersyn - 1.gangsbehandling reguleringsplan for Skage sentrum - Melamoen Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 100/ Rådmannens innstilling 1. Forslag til reguleringsplan Skage sentrum Melamoen, datert , legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra kunngjøringsdato, jfr. plan- og bygningslovens Det tas sikte på å oppheve følgende gjeldende arealplaner i sin helhet: Reguleringsplan for Skage sentrum, vedtatt (planid ) Reguleringsplan for Hunn boligfelt, vedtatt (planid ) Bebyggelsesplan(endring) Grovintunet, del av reguleringsplan Skage sentrum, område F1 og F3, vedtatt , sist revidert (planid ) Reguleringsplan(endring) Del av sentrum, øst for område F1 og F3, vedtatt (planid ) Reguleringsplan(endring) for Skage sentrum Del av Butikkåkeren, datert (utlagt til offentlig ettersyn) (planid ) Kommunedelplan Skage, vedtatt (planid ) Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningslovens og Delegasjonsreglementets Kap. III, bokstav a) pkt. iii. nr.1. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Utsendte vedlegg: Side29

30 1. Plankart, planbeskrivelse med vedlegg: ROS-analyse inkl. støyberegning og flomsonekart, og reguleringsbestemmelser, datert Planprogram, sist revidert Sammendrag etter detaljert kommunikasjonsperiode Ikke utsendte vedlegg: 1. Særutskrift Fastsettelse av planprogram (k.sak 45/12, ) 2. Særutskrift Vedtak om oppstart av områderegulering (k.sak 105/11, ) Saksopplysninger Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for Skage sentrum Melamoen (områderegulering), datert Plandokumentene omfatter reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse med vedlegg ROS-analyse inkludert støyberegninger og liste for arealenes koder, størrelser og eierforhold. Konsekvensutredning er innarbeidet som en del av planbeskrivelsen. Planoppstart er kunngjort i tråd med plan- og bygningslovens Planforslaget er utarbeidet og gjennomført i tråd med fastsatt planprogram, framdrift og detaljert kommunikasjonsperiode, jfr. vedlagt fastsatt planprogram. Hensikten med områdereguleringen er å få en helhetlig og samlet vurdering av arealdisponeringen i sentrumsområdet med deler av omlandet. I tillegg skal reguleringsplanen tilrettelegge for sentrumsnær boligbebyggelse, definere framtidas behov for næringsarealer og bidra til å utvikle gode trafikale løsninger. Ny reguleringsplan Skage sentrum Melamoen vil erstatte deler av kommunedelplan for Skage, samt i sin helhet gjeldende bebyggelses-, og reguleringsplaner(endringer) innenfor plangrensen til ny reguleringsplan, jfr. arealplaner listet opp i forslag til vedtak. Områdereguleringen er gitt en utstrekning fra Melamoen (Ivermoen) og Hunn boligfelt/solvoll/ idrettsanlegg/areal v/amdal i øst, i nord og vest av Myrelva og i sør mot Namsen. Planforslaget omfatter et totalt areal på ca daa, hvor av ca daa er formålsregulert til LNFR arealer. Planbeskrivelse Planbeskrivelsen omfatter et sammendrag, bakgrunn, planprosess, planstatus og rammebetingelser, beskrivelse av planområdet, beskrivelse av planforslaget (med underpunkt: generelt, vegsystem, jernbane, næringsområder, landbruk, boligområder, områder for detaljregulering, universell utforming og barn- og unges interesser). Konsekvensutredning (KU) av forhold/tema fastsatt i planprogrammet, er utredet nærmere og tatt inn som en del av planbeskrivelsen. Dette omfatter Kulturminner, Jordvern, Trafikk, Naturmangfold, Nye utbyggingsområder og fortetting av eksisterende byggeområder (med underpunkt: boligområder, næringsarealer, offentlig byggeområder, eksisterende verdifull bebyggelse). Som en del av KU er det utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som inkluderer en støyberegning og flomsonekart. Ikke klarerte mulige trusler som er identifisert i ROS-analysen, er innlemmet i reguleringsbestemmelsene som forutsetning for bygging. Side30

31 Oppsummering av konsekvensutredningen gir en generell betraktning over konsekvensene for hvert forhold/tema som er berørt gjennom konsekvensanalysen. Den sier ikke noe om vektleggingen og betydningen mellom hvert enkelt tema. Likevel kan en som en konklusjon si at områdeplanen totalt har positiv virkning, med tanke på at tilgjengelige sentrumsnære boligområder og trafikksikkerhet anses som svært viktige tema. Hovedinnhold i framlagt planforslag Nye boligområder og fortetting av eksisterende byggeområder BB1: Skivefabrikken (2,7 daa) åpnes for leilighetsbygg (3 etasjer). BK1: Arealet v/n. Skille åpner for bygging av enebolig/flermannsboliger inkl. rekkehus. BK2: Tidligere tomt for enebolig åpnes for enebolig/flermannsboliger inkl. rekkehus. BK6: Ivermoen (67,4 daa) åpnes for eneboliger og flermannsboliger inkl. rekkehus. BK7: Kjerkåkeren (15,7 daa) åpnes for flermannsboliger inkl. rekkehus. BF13: Areal v/amdal (ca. 1,5 daa) åpnes for to nye eneboliger. B/F/K1: Bolig/Forretning/kontorområdet åpnes for leiligheter i 2. og 3. etasje. B/T1: Skage Aktivitetssenter (tidligere aldersheim/skage bo- og aktivitetssenter) åpnes for leiligheter. Næringsareal og offentlig byggeområder Det er ikke innregulert nye næringsområder og offentlige byggeområder. Følgende eksisterende byggeområder er regulert til næringsvirksomhet kombinert med boliger: B/F/K1: Forretning og kontor (7,9 daa) (Skage samvirkelag og et mindre ubebygd areal på Butikkåkeren). K/L1: Kontor og lager (3,6 daa) (Murmester Erling Nilsen as) B/T1: Bolig/Offentlig eller privat tjenesteyting (5,7 daa) (Skage Aktivitetssenter) Områder hvor det er satt krav om detaljregulering Det er satt krav om detaljregulering på 3 områder. Dette er områdene benevnt Ivermoen (BK6), Kjerkåkeren (BK7) og Skivefabrikken (BB1). Ivermoen og Kjerkåkeren er nye utbyggingsområder, mens Skivefabrikken er per i dag bebygd og benyttes i hovedsak til lager. Områdene er vist på plankartet som områder hvor det er satt krav om felles planlegging (gjennomføringssone). Infrastruktur Det er lagt inn følgende nytt vegsystem: GS10: Ny gang- og sykkelveg inkludert grøft langs fv434 fram til BK6 Ivermoen (ca. 7-7,5 daa). Gang- og sykkelvegen knyttes til eksisterende gang- og sykkelveg ved jernbaneovergangen. GS7: Omlegging av gang- og sykkelveg langs område BF13 (v/amdal) for å sikre adkomst til nye boligtomter. (stipulert ca. 1 daa) Det er ikke etablert nye planoverganger på Namsosbanen. Det er i reguleringsbestemmelsene satt en generell byggegrense på 20 m innenfor planområdet, mens det er åpnet for en differensiert byggegrense på området BK7 Kjerkåkeren i forbindelse med en detaljregulering. Følgende byggegrenser er gitt for henholdsvis boliger 20 m, garasjer 15 m og for veger og utomhus parkeringsplasser 10 m. Side31