Veterinærer ønsker vekst basert på forsvinnende svinn! Mer på gang en lusa på gangen..

Transkript

1 Veterinærer ønsker vekst basert på forsvinnende svinn! Mer på gang en lusa på gangen.. Hogne Bleie Sentralstyremedlem, Den Norske Veterinærforening Veterinær i MSD Animal Health Norge AS

2 Min bakgrunn: MSc Veterinary Aquatic Pathology 1995 Arbeid med Picirickettsia salmonis (SRS) Veterinær fra University of Glasgow 1994 Økonomifag fra DH Sogn og Fjordane 1988 Veterinær patolog, diagnostiker og forsker ved Veterinærinstituttet Arbeid og publikasjoner om: Marin fisk, nodavirus og DNA-vaksiner Laks, helse, velferd og slaktekvalitet Patologi innen akvakultur Oppdrettsøkonomi og fiskehelse Pan Fish Marine Harvest Norway AS Atlantic Codfarms AS Mattilsynet som prosjektleder

3 Innhold i denne presentasjonen Kort om MSD Animal Health Norge AS Litt om Den Norske Veterinærforening (DNV) Veterinærer som teknologer Veterinæren og akvakulturindustrien Historiske erfaringer om ny teknologi Veterinærforeningen og vårt standpunkt om kriterier for kapasitetsvekst Dyrevelferd, fiskehelse, overlevelse og økonomi Teknologiens bidrag Vegen fremover?

4 Fokusområder for konsernet VETERINÆRE PRODUKTER Satsningsområder Kardiovaskulær Diabetes og fedme Smittsomme sykdommer Nerve- og øyensykdommer Kreft Åndedrett og immunologi Vaksiner Kvinnehelse Fotpleie Solbeskyttelse Storfe Fjørfe Kjæledyr Akvakultur Svin VETERINÆRE PRODUKTER

5 Land der MSD Animal Health er representert AF FR SA YE IR IR AL TU LI SU FI RU IN CN JP KR PH TW VN ID MY AU NZ TH SE NO DK DE NL BE CH ES PT MO GR TR EG ZA AT IT BG RO HU GB IR PL CZ/SK US CA MX PA VE CO EC PE BR AR CL SY JO IS LE CY KU BA UAE QA OM MA BF IC CA AF FR SA YE IR IR AL TU LI SU FI RU IN CN JP KR PH TW VN ID MY AU NZ TH SE NO DK DE NL BE CH ES PT MO GR TR EG ZA AT IT BG RO HU GB IR PL CZ/SK US CA MX PA VE CO EC PE BR AR CL SY JO IS LE CY KU BA UAE QA OM MA BF IC CA SG

6 MSD, verdensomspennende farmasøytisk firma

7 Kjente veterinærer innen akvakultur, fiskeri og teknologi? Arni M. Mathiesen, veterinær og tidligere fiskeriminister og senere finansminister på Island i 2008 Nå Vice President FAO, Italia I USA kjenner mange Dr. Richard M. Linnehan, mission specialist hos NASA Professor Carl S. Aase med doktorgrad om Gjeddedød i Mjøsa i 1925 NASA

8 Institute of Aquaculture, Sterling, Skottland Sentralt i å lose veterinærer inn i akvakultur Prof Randolph Richards, Professor of Clinical Pathology Foto: University of Stirling Dr Tore Håstein Foto: Veterinærinstituttet

9 Trolig den mest kjente veterinær gjennom tidene: Hans navn var lenge et av de sterkeste merkenavnene i verden! Han var også en av de få fra sin tid som ble rik på sin engen oppfinnelse Det er trolig mange fiskeoppdrettere som har gått med Dunlop gummistøvler uten å kjenne historien.

10 Cato Lyngøy: Gründerveterinær som har lagt (tatt imot) gullegget? Han krediterer alltid den som kom med ideen Bilder fra Hauge Akva AS Foto: DN.no

11 Den Norske Veterinærforening (DNV) etabl Organiserer over 3000 veterinærer Dekker ca. 85% av de autoriserte veterinærene i landet Faglig forening og fagforening Akvaveterinærenes forening (AVF) etabl. 1990

12 Politisk påvirkning: Overfor stortingspolitikere ang. havbruksnæringen - Hvilke konkrete kriterier må ligge til grunn for en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen? - Hvilke konkrete endringer i rammevilkårene må på plass for å maksimere verdiskapingspotensialet i havbruksnæringen? - Hvordan kan det bedre legges til rette for innovasjon og utvikling innen havbruksnæringen? KrFs næringsfraksjon v/line Henriette Hjemdal søker råd hos DNV

13 Veterinærforeningens høringsinnspill vedr. vekst: Roser næringen store innsats med sertifiseringsordninger GobalGAP og ARC Lus er ikke (alene) en tilstrekkelig god indikator for velferd og fiskehelse Påpeker resistensutvikling som stor trussel Påpeker at næringen jobber selv med å dele inn landet i regioner med minst mulig transport av levende fisk mellom regionene. «Det er avgjørende viktig at en tar hensyn til næringens eget arbeid slik at regionalisering ikke blir til hinder for en fornuftig anleggsstruktur» En forutsigbar og bærekraftig vekst i næringen vil etter Veterinærforeningens syn være avhengig av at det etableres omforente standarder for monitorering og vurdering av fiskehelse og fiskevelferd Det eksisterende system for rapportering av svinn gjennom Altinn utvides til også å omfatte registrering av tapsårsaker. Kapasitetsutvidelse basert på fallende svinn over tid belønner de gode! Påpeker behov for månedlig privat fiskehelsekontroll

14 Teknologien i samspill med biologi, eksempler: Biomasse-systemer og kamera var kvantesprang Overvåkningssystemer Hjelpemiddel i drift og gir Erfaringstall for forvaltning og bidriftens planlegging Miljøparametere, oksygen etc. implementert Strømmålinger RAS-teknologi kompenserer for mangel på ferskvann Mye god teknologi Gir også nye problemstillinger Sjøvannsanlegg på land gir også nye problemstillinger Sjøvannskjemi, komplisert! Se til brønnbåtnæringen, leder utviklingen her

15 Er teknologi alltid løsningen? Avhengig av samspill mellom teknologi og biologi Selvsagt men dessverre ikke for alle. Kan tettheten tillates større når lukket? Brønnbåt går bra, men da sultet fisk Over tid og med full produksjon? Pumpesvikt er ikke uvanlig Oppfordrer til tidlig samspill mellom teknologer og biologer

16

17 Nasjonalt prosjekt for å kartlegge svinn

18 Kartlegge hovedårsaker til svinn i sjøfasen 1066 unike fiskegrupper 318 lokaliteter i sjø 59 ulike eierfirma Settefisk fra 139 ulike leverandøranlegg Samlet sjøsatt smolte 307 millioner individ Registrert svinn samlet til slakt: 46,1 millioner individ Ca 80% av alle utsett representert Resultatmål: H2010g, V2011g H2011G Periodisere i tre bolker Utsett til 3 mnd mnd. 11 utslakt Ledet av veterinær Hogne Bleie

19 Registret svinn og kalkulert ikke registrert svinn Fisk sjøsatt - Registeret svinn - Fisk slaktet = Ikke registrert svinn (est) Generation Registered loss Non registered loss H2010: 16,3% 1,45% V ,1% 2,25% H ,7% 1,32%

20 Registrert svinn på lokalitetsnivå, hver generasjon

21 Samlet svinn i prosent av utsett fordelt på årsak-kategorier

22 Svinn 0-3. måned i sjø, geografisk og etter årsakskategori

23 Selvforsyningsgrad av smolt

24

25

26 Store variasjoner, og mange gledelige funn! Dersom den dårligste femtedelen av gruppene tas ut ville svinnet i snitt vært på under 10% Den beste femtedelen har svinn på under 4% Betydelig potensiale for forbedring for dårligste lokaliteter Også en firmaeffekt som ikke er beregnet Smoltkvalitet er avgjørende! Teknologien til hjelp her!

27 Lus og sykdommer koster dyrt Dødelighet er ikke største kostnaden Lus, direkte kostnader nasjonalt i 2014 NOK 5,0 (!) Audun Iversen et. al., NOFIMA, Tromsø Produksjonsstopp dobler trolig kostnadene Manglende kapasitetsutnyttelse kommer i tillegg Dobler trolig kostnadene(!)

28 Økonomisk utfall avhengig av når fisken er syk L o c Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Time Axis Sept Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sept Oct Nov Dec Transportation Gill Infection S Without Diagnosis Loser Fish Handeling CMS Wounds Moritella/Winter ulcer PD CMS er en av de mest kostbare sykdommene da stor fisk dør PD dødelighet opptrer ofte sent i sjøfasen og er blant de siste diagnosene som gir problemer

29 Industriell akvakultur, forutsigbarhet og kostnadskontroll avgjørende! Verdikjeden henger sammen: Tap genererer mer tap Kostnad driver ofte mer kostnad Industriell produksjon er volum-basert Kvalitetsforringelse gir tap nedstrøms Forutsigbar og god produksjon: Mer volum å fordele faste kostnader på Kutter kostnader nedstrøms Lettere logistikk og salg Treffer et høyere prissegment Kvalitet betaler Kapasitetsutnyttelse! (MTB) Fank Asche, foto UiS

30 Kost og inntjening i NOK/kg etter 82/84 Modellert av professor Dr. oecon Frank Ashe ekstrapolert fra MSDs feltdata Fisk med begrenset sykdom: Syk fisk, lav dødelighet: Revenue Feed cost 10,91 10,90 11,04 Smolt cost 1,97 2,14 2,23 Fixed cost 7,33 7,99 8,32 Harvest cost 3,00 3,00 3,00 Syk med økt dødelighet: Margin 8,79 6,97 6,41 Prod. Cost 23,21 24,03 24,59 Av. Weight 6,066 5,565 5,565 Ac. Mort. 7,8 % 7,8 % 11,4 % 30

31 Utbytte av fisken avgjørende for inntjeningen Foto: marel.com

32 Lav størrelse og ujevn fisk påvirker tilvirking negativt Kilde: Baader Norge

33 Anbefalinger: Vekst basert på enkle og håndfaste parametere Manglende svinn over tid bør gi rom for vekst Teknologi må benyttes kritisk! Er det rett retning å gå i å lukke anleggene? Tetthet og flere parametere som kan gå galt Patogener formerer seg som i en reaktor! Dyrere å drifte Det enkle er ofte det beste naturens sjøvannspumpe stopper ikke Varsom med håndtering som gir nedsatt motstandskraft Ivareta fisken eget ytre forsvar

34 Anbefalinger og fremtid ll: Settefisk kvalitet er avgjørende for godt resultat Sjøvannstilvendt og stor settefisk kan være positivt Settefisksatsingen krever videre investeringer Gjerne i RAS Men nye problemstillinger oppstår! Svakt ledd med settefiskrekrutter i sjøen Store fremskritt kommer i ny bioteknologi? Arbeide for å modernisere Bioteknologiloven! Må gi rom for nye metoder innen genteknologi DNA-vaksiner i rutinemessig i bruk i Canada fra 2005 (Apex mot IHN) DNA-vaksinert fisk er ikke en genmodifisert organisme!

35 «Aldri tidligare i lakseoppdrettet si historie har ein veterinær nokon gong berga ein sjuk fisk» Sitat etter en driftsleder i Pan Fish under et møte om håndtering av PD i 2005