Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Moloveien 16, 6. et. Blåsalen. Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Dato: Tidspunkt: 12:00 Moloveien 16, 6. et. Blåsalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra

2 Saksliste Saksnr PS 17/9 PS 17/10 PS 17/11 EV 17/6 Innhold Alternativ til vold - etablering av kontor i Bodø Vågønes gård Bodø kommune - tiltak for svømmeopplæring mv Eventuelt Bodø, 29. mai 2017 Janne Mari Ellingsen Leder Morten Alexander Mossin Utvalgssekretær 2

3 3

4 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3442 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/17 Råd for funksjonshemmede /17 Bodø eldreråd /9 Ruspolitisk råd /11 Komite for Helse, omsorg og sosial /20 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Alternativ til vold - etablering av kontor i Bodø Bodø eldreråds behandling i møte den : Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Rådmannens forslag til innstilling 1. Stiftelsen Alternativ til Vold og Bodø kommune inngår driftsavtale om etablering av et ATVkontor i Bodø. 2. I henhold til reglene i Lov om offentlige anskaffelser legges det ut en intensjonskunngjøring. 3. Kostnadene ved oppstart av tiltaket i 2017 dekkes av bevilgning i tertialrapport 1/2017. Kostnader fra 2018 innarbeides i budsjett/økonomiplan Sammendrag Bystyret vedtok ved budsjett/økonomiplanbehandlingen for at det skulle tilrettelegges for et ATV-kontor i Bodø. Det foreligger tilsagnsbrev fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) til Alternativ til vold (ATV) for 2017, og tilslutning fra Barne- og likestillingsdepartementet for at det arbeides med å etablere et ATV- tilbud i Bodø basert på kommunal og statlig 4

5 samfinansiering. For at dette kan skje må bystyret bevilge midler til drift i 2017, og helårsdrift fra Saksopplysninger Bakgrunn I de siste årene har politikere både sentralt og lokalt hatt fokus på vold i nære relasjoner. Sak om etablering av et ATV-tilbud i Bodø har tidligere vært oppe til behandling i Bystyret i oktober 2011 (PS 11/150), og gjenstand for interpellasjon i mai 2016 (FO 8/2016). I forbindelse med behandling av budsjett/økonomiplan vedtok bystyret følgende verbalforslag; «KrF fikk i budsjettforliket på Stortinget bevilget penger til opprettelse av ATVkontor i Bodø. Bystyret ber om at tilrettelegges for et ATV-kontor i Bodø.» Bodø kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner ble vedtatt i Bodø bystyre i oktober 2010 (PS 10/114). Handlingsplanen er nå til rullering, og vil bli fremlagt til politisk behandling som egen sak i Tiltaket vil her bli anbefalt. Det er i statsbudsjettet for 2017 lagt til rette for at et ATV-tilbud i Bodø vil kunne drives ut fra en 50/50 finansiering mellom stat og kommune. Finansieringen fra staten er gjennom permanente midler. I tilskuddsbrevet for 2017 fra staten ved BLD til ATV er det skriftliggjort at en andel av økningen i statstilskuddet til ATV for 2017 skal gå til å etablere nye kontorer. Regjeringen har i denne forbindelse gitt sin tilslutning til at nytt ATV-tilbud i Bodø prioriteres i Vold i nære relasjoner og Alternativ til Vold Utøvelse av vold forståes i dag både som et psykologisk problem hos den enkelte person som utøver vold og som et samfunnsproblem. Da vold i nære relasjoner ble løftet opp som et samfunnsproblem for mer enn 30 år siden av kvinnebevegelsen, fokuserte årsaksanalysen først og fremst på menns vold mot kvinner, som et resultat av et samfunn preget av patriarkalske verdier mht menns og kvinners rolle i familien. I dag finnes et omfattende kunnskapsgrunnlag som fokuserer på både individuelle årsaker, og sider ved samfunnet som bidrar til at vold i nære relasjoner fortsatt eksisterer. Det finnes i dag god dokumentasjon på både samfunnskostnadene som følger med vold i nære relasjoner, og hvor alvorlige konsekvenser volden har for de som opplever vold hjemme. Byrået Vista Analyse gjorde i 2013 en beregning for Justisdepartementet som viste at vold i nære relasjoner årlig koster det norske samfunnet ca 1 milliard kroner per 1 million innbyggere. Overført til Bodø kommune tilsvarer dette en årlig kostnad på ca. 50 mill kr. Både norsk og internasjonal forskning på familievold viser at voldsutsatthet i barndommen er en underrapportert årsak til utvikling av somatiske, sosiale og psykiske problemer i allmennhet (Felitti, ACE-studien 2011, NKVTS, 2014). Forskningen ved ATV viser også at majoriteten av de voksne voldsutøverne ATV selv møter har vært utsatt for vold i egen oppvekstfamilie (Askeland, I.R., Evang, A., Heir, T., 2011). De aller fleste voldsutøvere trenger hjelp/behandling for å slutte å bruke vold. I Norge er det Alternativ til Vold (ATV), krisesentre og familievernkontorer som har mye og langvarig erfaring med å tilby hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner, og de som er utsatt for denne volden. Alle tre aktører har en entydig erfaring på at de som utøver vold ikke klarer å endre på dette problemet på egenhånd, men at de kan endre på adferdsmønsteret sitt hvis de får kvalifisert hjelp til å endre seg. De som skal tilby slik hjelp må ha spesialkompetanse og rammer (fagmiljø, sikkerhet og samarbeid) for å kunne gjøre denne jobben. 5

6 Det finnes god forskingsdokumentasjon på det kliniske arbeidet ATV driver. Ingunn Askeland (PhD) la frem de første dataene på endring hos klientene etter behandling på ATV, på Nordisk konferanse om vold og behandling i november Der fremkom det at ATV på gruppenivå oppnår en "signifikant reduksjon i voldsbruk, både totalt og for de ulike typene vold. Denne endringen inneholder også en endring fra mer alvorlig til mindre alvorlig vold." Denne effekten er i studiet målt 1 ½ år etter avsluttet behandling (både utøver og partner ble intervjuet). Det finnes ikke andre forskningsstudier nasjonalt eller internasjonalt med data så lenge etter avsluttet behandling. ATV startet opp i 1987 og er det eldste europeiske spesialiserte behandlingstilbudet til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier. ATV har i dag kontorer i Oslo, Nedre Romerike, Bærum, Drammen, Tønsberg, Porsgrunn, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. Alle kontorene i ATV drives ut fra et familiemandat. Stiftelsen hadde pr januar ansatte. Stiftelsen har tre virksomhetsområder som er nedfelt i organisasjonens vedtekter; drive behandlingstilbud, kunnskapsutvikling/forskning og kunnskapsformidling. ATV utgjør i dag et av de største enkeltstående fagmiljøene på familievold - også internasjonalt. Det finnes god forskingsdokumentasjon på det kliniske arbeidet ATV driver, både gjennom evalueringsstudien i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og første eksterne evaluering fra 1996 (Høglend og Nerdrum). Frem til nå er det bare Tromsø i region Nord som har et ATV-tilbud. ATV har lang erfaring med å inngå i et samlet tjenestetilbud sammen med krisesenter, barneverntjenesten, familievernkontorer, psykisk helsevern, politiet, sosialtjenesten m. fl. En gjennomgående erfaring i ATV er at behandlingstilbudene som etableres blir brukt i stor grad. Et ATV-kontor i Bodø skal betjene i overkant av innbyggere. Organiseringsmodell Et ATV-kontor i Bodø behøver en minimumsbemanning på 4 årsverk med familiemandat som grunnlag (jfr statsbudsjettet/bld for 2017). Det inngås en driftsavtale mellom Bodø kommune og ATV. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter, inkl. spesifisering av behandlingskapasitet. ATV står for den totale driften (faglig, økonomisk og administrativt ansvarlig for tilbudet som gis), inkludert arbeidsgiveransvaret for de ansatte i tilbudet. ATV har som et veletablert fagmiljø svært gode forutsetninger for å ivareta høy faglig kvalitet på behandlingstjenestene som ytes. Basert på ordlyden i ATVs eksisterende kommunale driftsavtaler (se vedlegg)vil Bodø kommunes forpliktelser, utover tilskuddsbeløpet kunne være: Bodø kommune stiller en person til disposisjon for ATV som kommunes kontaktperson. Tilskuddsmidlene fra Bodø kommune utbetales i to like halvdeler, 1. februar og 1. juni hvert år. Tilskuddet fra Bodø kommune prisjusteres årlig (per 01.01) med deflator. For at det skal være mulighet til å anvende de midlene som staten har satt av som sin halvdel av finansieringen av et ATV-tilbud i Bodø, fordrer det at bystyret nå tar stilling til en eventuell etablering og medfinansiering. Økonomi Bodø kommunes andel av driftstilskuddet for 2017 var med utgangspunkt i halvårsdrift på tilsammen 1,6 mill kr (1,25 mill kr til drift, og 0,35 mill kr til etableringskostnader). Ut fra det som var utgangspunktet vil oppstart av kontoret ved positivt vedtak nødvendigvis ta noe tid. Regnes oppstart f.eks. fra 1. september tilsier dette en total kostnad for Bodø kommune i 2017 på 1,18 mill kr. Kommunens andel ift helårsdrift som må innarbeides i budsjett/økonomiplan er på 2,5 mill kr. I tillegg kommer prisjustering. 6

7 Kostnadsberegningen bygger på erfaringen med etablering av nye ATV-tilbud de senere årene. Engangskostnader knyttet til etablering av ATV kontoret i Bodø vil påløpe i kontorets første driftsår. Etablering av tilbudet innebærer istandsetting av sentralt beliggende kontorlokaler (anskaffelser, driftsmateriell, lydisolering m. m.). Ordinær drift av tilbudet ved ATV Bodø vil starte så raskt lokaler er istandsatt og medarbeidere er rekruttert. Rådmannen har satt av midler til tiltaket i tertialrapport 1/2017 for oppstart av ATV tilbud i Lov om offentlige anskaffelser (LOA) I sakens anledning har innkjøpskontoret gjort en juridisk vurdering ift LOA. Det er lagt til grunn at ATV vil opprette et kontor i Bodø. Stiftelsen har fått et tilskudd fra staten, men for å etablere seg må de også få et tilskudd (drifts- og/eller etableringstilskudd) fra kommunen. Problemstillingen er om Bodø kommune kan gi et slikt tilskudd direkte til ATV, eller om dette må regnes som en anskaffelse i henhold til anskaffelsesregelverket. Utgangspunktet er at dersom dette er et rent tilskudd kommer dette ikke inn under anskaffelsesregelverket. Om det er et tilskudd (støtte) eller reelt sett en tjenestekontrakt er ofte vanskelig å vurdere. Dette vil avhenge av hvor konkrete plikter ATV påtar seg som motytelse for pengene, hvem som har initiert etableringen mv. En intensjonskunngjøring vil medføre at en eventuell ulovlig direkte anskaffelse i ettertid ikke kan medføre at kontrakten blir ugyldig, eller at kommunen får bøter. Men saken kan fortsatt klages inn for KOFA, og det kan oppstå kritikk dersom kommunen har gjort feil. Det vil jo da imidlertid være formildende om det er foretatt en intensjonskunngjøring, og ingen har protestert. Ved etablering av ATV tilbud i Bergen ble intensjonskunngjøring benyttet. Vurderinger Opprettelse av et ATV-kontor vurderes av sentrale myndigheter og de kommunene som allerede har inngått driftsavtaler med ATV, og av ATVs lokale samarbeidspartnere (f. eks. familievernkontoret, barneverntjenesten, psykisk helsevern, krisesenteret, Statens barnehus, fastleger m. fl.), som et meget godt tilbud til voldsutøvere og de som utsettes for vold i nære relasjoner. ATV kontor er spesielt oppmerksom på barn som utsettes for vold, og skadevirkningene dette kan medfører på sikt. Dette dreier seg om både fysiske og psykiske belastninger og plager. Dette er et spesialisert lavterskeltilbud som betyr at alle som mener de har et behov for hjelp, kan henvende seg direkte til kontoret. Offentlige instanser kan med samtykke fra klienten henvise for behandling. Basert på de opplysninger som foreligger vurderes det slik at tiltaket i utgangspunktet er en god og viktig sak for Bodø kommune. I den grad bystyret nå ønsker tiltaket realisert må bystyret bevilge midler til tiltaket. Rådmannen har innarbeidet midler for oppstart av tiltaket i tertialrapport 1/2017. Det vil nødvendigvis ta noe tid å få etablert kontoret etter et positivt vedtak. Etter dialog med stiftelsen vurderes det slik at kontoret tidligst vil kunne vært oppe å gå før 1. september. Noe ytterligere forsinkelse må imidlertid påregnes, alt ut fra hva som er praktisk mulig. Tilsvarende den aktuelle situasjonen i Bodø ble det etablert ATV- tilbud i Bergen i Selv om departementet da var av den oppfatning at det ikke var behov for en anbudsrunde siden det statlige tilskuddet var bevilget av Stortinget som øremerkende midler, valgte Bergen kommune likevel ut fra spleiselagsmodellen for finansiering muligheten for en forenklet anbudsprosess i form av en intensjonskunngjøring. Dette ble iverksatt rett etter at kommunestyrevedtaket i Bergen forelå. I forlengelsen av dette kom ATV-tilbudet i Bergen på plass i løpet av kort tid. Ut fra de opplysninger som foreligger tilrådes samme fremgangsmåte i Bodø. 7

8 Konklusjon og anbefaling Bystyret har tidligere bedt om at det tilrettelegges for et ATV-kontor i Bodø. Av saken fremgår det at et ATV- kontor er et faglig godt tilbud, som det er vurdert å være behov for i Bodø kommune. Under forutsetning av at bystyret nå bevilger midler til tiltaket i forbindelse med behandlingen av tertialrapport 1/2017 er forutsetningene for å få etablert et ATV kontor i Bodø nå tilstede. I statsbudsjettet for 2017 er det lagt til rette for at et ATV-tilbud i Bodø vil kunne drives ut fra en 50/50 finansiering mellom stat og kommune.. I henhold til reglene i Lov om offentlige anskaffelser legges det ut en intensjonskunngjøring i etterkant av bystyrets vedtak. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Trykte vedlegg: 1. BLD bekreftelse på statlig støtte til ATV- tilbud i Bodø. 2. Forslag til driftsavtale mellom Bodø kommune og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 8

9 Alternativ til vold Lilletorget OSLO Deres ref Vår ref Dato 17/ Bekreftelse Det vises til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017 og tilsagnsbrev fra Barne- og likestillingsdepartementet til Alternativ til Vold (ATV) for Departementet gir sin tilslutning til at det arbeides for å etablere et ATV-tilbud i Bodø basert på kommunal og statlig samfinansiering, der staten bidrar med sin del av driftsmidlene. Med hilsen Eli Grut (e.f.) avdelingsdirektør Kari Framnes seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Familie- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt oppvekstavdelingen Kari Framnes NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no

10 FORSLAG TIL DRIFTSAVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG STIFTELSEN ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) Det refereres til Stortingets opptrappingsplan mot vold og overgrep for perioden som ble enstemmig vedtatt i 2016, Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner («Et liv uten vold»), Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom («En god barndom varer livet ut»). Stiftelsen Alternativ til Vold (Org.nr ) og Bodø kommune inngår med dette en avtale om drift av et helhetlig behandlingstilbud (ATV Bodø) til både den som utøver vold og de som utsettes for vold i nære relasjoner. Driftsavtalen forutsetter tilsvarende statlig medfinansiering av ATV Bodø som det beløpet Bodø kommune bidrar med. Drift ATV Bodø er et poliklinisk behandlingstilbud til innbyggere bosatt i Bodø. Senteret tilbyr både individualterapeutisk og gruppeterapeutisk behandling. ATV Bodø vil være faglig og administrativt underlagt Stiftelsen Alternativ til Vold. ATV Bodø vil ta imot både klienter som henvender seg direkte selv, og klienter som henvises av faglige instanser. Behandlingstilbudet er et spesialisert tilbud. Det kreves ikke formell henvisning. ATV er ansvarlig for å ta imot minst 20 klienter pr årsverk pr år. Antall nye klienter som tas imot skal sees i lys av arbeidsmengden som følger med klienter i behandling ved inngangen til driftsåret. Oppgavene denne avtalen hjemler vil være terapeutisk arbeid, samt inngå i gode samarbeidsrelasjoner med relevante faginstanser i Bodø, som f. eks. barneverntjenesten, familievernkontoret, Krisesenteret og legetjenesten m. fl. Tilskuddet fra Bodø kommune skal gå til å dekke drift av behandlingstilbudet som gis. Eventuelle veilednings og undervisningsoppdrag fra kommunale instanser ytes mot vederlag. Egenandelen voksne klienter betaler er ved oppstart av ATV tilbudet for Bodø på kr: 300, pr. individuelle samtale. For gruppebehandling vil egenandelen variere ut i fra hva slags gruppe det dreier seg om. Klienter med en årsinntekt mindre enn 3 G (3 x grunnbeløpet i folketrygden) vil få gratis behandling. Stiftelsen Alternativ til Volds forpliktelser ATV skal stå ansvarlig for å administrere kvalifiserte behandlingstjenester tilsvarende 4 årsverk, jfr. beskrivelsen av senterets oppgaver. Det forutsettes at tjenesten utføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, standarder, retningslinjer m. v. ATV skal stå ansvarlig for drift og det faglige arbeid ved ATV Bodø. ATV er ansvarlig for at de ansatte mottar kvalifisert veiledning. ATV skal levere en årlig rapport om driften av ATV Bodø. Årsrapporten og regnskap skal foreligge i tråd med frister etter regnskapsloven. 10

11 ATV forplikter seg til å holde Bodø kommune løpende orientert om eventuell ledig kapasitet i behandlingstilbudet, og fortløpende rapportere eventuelle betydelige avvik fra den ordinære driften. ATV leverer felles revisorgodkjent regnskap for behandlingstilbudene. Ved ventelister vil klienter/familier med barn prioriteres. Mangel og retting: Det foreligger en mangel der ATV eller tjenesten ikke har den kvalitet som er regulert i denne avtale. ATV plikter å rette mangelen så raskt som mulig for egen regning og risiko. Bodø kommunes forpliktelser Bodø kommune stiller en person til disposisjon for ATV som kommunens kontaktperson. Tilskuddsmidlene utbetales i to like halvdeler, den 1. februar og 1. juni hvert år. Tilskuddet fra Bodø kommune prisjusteres årlig (per 01.01) med deflator. Bodø kommunes andel av driftstilskuddet for 2017 utgjør ca. kr (drift) og ca. kr , (etableringskostnader), til sammen kr ,. For 2018 vil Bodø kommunes andel av helårsdrift av ATV Bodø utgjøre ca. kr , (2, 5 mill., samt prisjustering). Engangskostnader knyttet til etablering av ATV kontoret i Bodø vil påløpe i kontorets første driftsår (2017). Etablering av tilbudet innebærer istandsetting av sentralt beliggende kontorlokaler (anskaffelser, driftsmateriell, lydisolering m. m.). Ordinær drift av tilbudet ved ATV Bodø vil starte så raskt lokaler er istandsatt og medarbeidere er rekruttert. Gjensidige forpliktelser Kontakten mellom Bodø kommune og ATV sikres gjennom halvårlige dialogmøter. Avtalen er løpende og har en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder. Tvisteløsning: I tilfelle uenighet mellom partene om avtalens bestemmelser eller om gjennomføringen av avtalen, skal tvisten fortrinnsvis søkes løst gjennom forhandlinger, evt. ved utenrettslig mekling i henhold til Lov om mekling og rettergang i sivile tvister, kapittel 7. Bodø, Oslo,... Rolf Kåre Jensen Marius Råkil Rådmann Direktør Bodø kommune Alternativ til Vold (ATV) 2 11

12 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3135 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/18 Råd for funksjonshemmede /10 Ruspolitisk råd /18 Bodø eldreråd /9 Komite for Helse, omsorg og sosial /19 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Vågønes gård Rådmannens forslag til innstilling 1. Det tilrettelegges for dag- og aktivitetssenterbruk på Vågønes gård slik at utearealene kan tas i bruk. Kostnadene dekkes med investeringsmidler bevilget i budsjett/økonomiplan Vågønes gård videreutvikles som en fleraktivitetsgård, der den videre utredning skal ta sikte på å få etablert en helsepark i tilknytning til gården. 3. Utviklingen av Vågønes helsepark skal skje i tett samarbeid mellom HO-avdelingen, og Barneog familieavdelingen i OK-avdelingen. 4. Kostnader forbundet med videre utredningen søkes innarbeidet i budsjett/ økonomiplan Sammendrag Bodø kommune har i en mulighetsstudie fra 2015 foreslått og videreutvikle Vågønes gård som en fleraktivitetsgård midt i byen. Av mulighetsstudien fremgikk det bla at gårdens beliggenhet og store bygningsmasse i utgangspunktet gjør den godt egnet til å etablere virksomhet relatert til livskvalitet, helse og mestring. I denne saken fokuseres det på muligheten for at gården i et mer langsiktig perspektiv kan videreutvikles med en bred satsing på forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende aktiviteter som Vågønes helsepark. På kort sikt foreslås det at det tilrettelegges for funksjoner som gjør at uteområdet kan tas i bruk til bla dag- og aktivitetstilbud. 12

13 Saksopplysninger Bakgrunn I rådmannens forslag til investeringer i budsjett/ økonomiplan fremgikk følgende; «Bodø kommune utredet i 2015 mulighetene for å videreutvikle Vågønes gård som en fleraktivitetsgård midt i byen. Vågønes gård en fleraktivitetsgård midt i byen indikerer utvikling av et konsept med en aktiv fleraktivitetsgård som legger til rette for at flere aktører/ virksomheter kan utvikle aktiviteter som i sum gjør gården med gårdstunet, og deler av landbruksarealet til et attraktivt møtested for byens befolkning. Av mulighetsstudien fremgår det at gårdens beliggenhet og store bygningsmasse i utgangspunktet gjør den godt egnet til å etablere virksomhet relatert til livskvalitet, helse og mestring. Som en delaktivitet på fleraktivitetsgården foreslås det å utvikle en helsepark - Vågønes Helsepark - der det vil være mulig med en bred satsing på forebyggende/ helsefremmende og rehabiliterende aktiviteter. Som en oppstart og et ledd i videreutvikling av gården foreslås det i første omgang videre arbeid med sikte på å etablere et og aktivitetstilbud i tilknytning til dagens bygningsmasse for Miljøtjenestenes brukere. Deretter må potensiale for meningsfulle tilrettelagte aktiviteter for andre brukergrupper utredes» Av vedtatt investeringsplan er det så langt avsatt 8 mill kr i 2017, og 2 mill kr i 2018 for å tilrettelegge bygningsmassen for videre aktivitet på Vågønes gård. Vågønes gård Vågønes gård har et samlet areal på ca. 600 daa (1 dekar =1000m2 dvs 31,62m x 31,62m). Arealet består av ca. 330 daa. skog, ca. 240 daa. landbruksjord, 28 daa. tun mv, og ca. 2 daa. bebyggelse. Vågønes gård innbefatter en bygningsmasse bestående av fire eldre eneboliger, to leilighetsbygg (4 + 6 leiligheter/ hybelleiligheter), 1 liten garasje/lager, 1 stor garasje/lager, 1 administrasjonsbygg (kontorer/møterom), og 1 stor driftsbygning med kontorer, fjøs, låve mv. Samlet areal på bygningsmassen er ca m². Selv om det meste av jorda knyttet til Vågønes er leid ut på langsiktige avtaler til landbruksformål er det fortsatt mulig å få tilgang på noe jord dersom aktiviteten som det tilrettelegges for har behov for det i sitt arbeid. Generelt vurderes det slik at bygningsmassen på Vågønes bærer preg av et betydelig vedlikeholdsetterslep. Tre av de fire eneboligene er leid ut. Kun tre av de ti leilighetene i de to leilighetsbyggene er leid ut. Det store garasjeanlegget disponeres av Sivilforsvaret og Bodø kommune. Administrasjonsbygget leies ut til frivillige organisasjoner. Pt er det fem organisasjoner som har kontorplass i bygget. Deler av den store driftsbygningen disponeres av Speideren. Utvikling av Vågønes gård - prosjektskisse Bodø kommune utredet i 2015 mulighetene for å videreutvikle Vågønes gård. Etter ideverksted og utredning var et gjennomgående innspill at området må utvikles til et aktivt (multifunksjonelt) senter for Bodø by ved å koble flere delaktiviteter og interesser sammen til en eller annen form for helhet til det beste for byens befolkning. 13

14 Av mulighetsstudien fremgår det bla at gårdens beliggenhet og store bygningsmasse i utgangspunktet gjør den godt egnet til å etablere virksomhet relatert til livskvalitet, helse og mestring (se vedlegg). Strategier Forebyggende/helsefremmende aktiviteter med en rehabiliterende tilnærming er en viktig retning innen helsepolitikken, og sentral i Bodø kommunes nåværende strategier. En økt satsing innenfor dette området er også i tråd med kommuneplanens strategiske samfunnsdel Bodø Av hovedmål 2 fremgår det at «satsingen på forebygging og tidlig innsats skal videreutvikles». I prosjektrapporten «Reorganisering av Rehabiliteringsområdet» som ble gjennomført som en del av prosjektet «Framtida Vårres» del 2 fremgår det videre bla behov for gode trenings- og aktivitetsfasiliteter i Bodø kommune både inne og ute. Etablering av en helsepark vil kunne bli en kommunal «motor» i folkehelsearbeidet. Parallelt med reorganisering av rehabiliteringstjenesten i helse- og omsorgsavdelingen, ble også Barne- og familieenheten i oppvekst og kulturavdelingen opprettet. Disse tjenesteområdene har sammenfallende kompetansemiljø, og tiltakskjeder rettet mot hele aldersspennet av kommunens innbyggere. Dette er i samsvar med sentrale, nasjonale føringer slik de f.eks. kommer fram i Stortingsmeldingen om Fremtidens primærhelsetjeneste. Det er bla mål om helhetlige tjenester for brukerne der tjenester og personell samlokaliseres der det er hensiktsmessig. 14

15 Andre opplysninger Helse- og omsorgsavdelingen har over tid hatt behov for å samlokalisere og videreutvikle eksisterende dag/ aktivitetssenteraktivitet. Avdelingen har i dag spredt dagsenteraktivitet for funksjonshemmede i uhensiktsmessige lokaler på Symra dagsenter, og i leide lokaler i Notveien. Det samarbeides med Bopro AS i tillegg til at enkelte brukere følges opp fra egen bolig. Nytt aktivitetssenter ble vedtatt realisert ved bystyrets budsjett/økonomiplanbehandling for Sommeren 2017 skal det arrangeres landsleir for speiderne i området rundt Vågønes gård. I den forbindelse får speiderne disponere store deler av den bygningsmassen som ikke er leid ut. I tillegg vil de disponere administrasjonsbygget i perioden Det vises for øvrig til PS 12/2016 «Speiderleir 2017 i Bodø - tilrettelegging infrastruktur» hvor Bodø kommunes bidrag fremkommer. Ved bystyrets budsjett/økonomiplanbehandling for perioden vedtok bystyret at det skulle legges frem en egen politisk sak om kunnskapssenter om landbruk og matproduksjon (Newtonrom) på Vågønes. Vurderinger I denne saken pekes det på hvordan en kan komme seg i gang og nyttiggjøre seg mulighetene på Vågønes gård. Som det fremgår av saken trer kortsiktige behov og muligheter, og behovet for en langsiktig strategi for området frem. På kort sikt har bla helse- og omsorgsavdelingens miljøtjeneste behov ift å videreutvikle dagens dag- og aktivitetstilbud til funksjonshemmede brukere. Bakgrunnen for ønsket om å få til aktivitetstilbud på Vågøynes gård er at man her kan drifte tilbud mer fleksibelt på flere nivå. Dette arbeidet kan koordineres av personalressurs i Boligkontoret i samarbeid med berørte tjenester. Planlagt aktivitet på Vågønes er planlagt å utfylle aktiviteten i det nye fremtidige aktivitetssenteret, som ble vedtatt realisert ved budsjett/ økonomiplanbehandlingen for I et mer langsiktig perspektiv er det fra flere kommunale tjenester og folkehelsekoordinator mfl. spilt inn hvordan fleraktivitetsgården på Vågenes kan utvikles videre. I forlengelsen av 15

16 mulighetsstudien fra 2015 foreligger det nå et konkret forslag om å utvikle Vågønes til en helsepark, der en rekke tjenester og aktiviteter helt eller delvis kan ha sitt tilholdssted på sikt. Ved etablering av «Vågønes Helsepark» vil det i et mer langsiktig perspektiv være mulig å se for seg samlokalisering av eksisterende kompetansemiljø, samt nyetableringer av en rekke aktiviteter. Dette for å sikre best mulig kvalitet på tjenestene, gode pasientforløp for kommunens innbyggere, samt best mulig ressursutnyttelse av kommunale investeringsmidler. I denne forbindelse er det videre mulig å se for seg videreutvikling av mange eksisterende tjenestetilbud. Aktuelle tjenester/tilbud kan eksempelvis være innenfor ergo- og fysioterapitjenesten, Rehabiliteringsavdelingen, Frisklivsentralen, og Barne- og familieenheten for å nevne noe. Møteplasser basert på frivillig innsats som beskrevet i Frivillighetsplan , samt skape inkluderende møteplasser som kan representere flere kulturer på Vågønes gård vil være aktuelt. Det er på sikt også mulig å se for seg nyetableringer av nye tjenestetilbud i tilknytning til eksisterende tjenestetilbud. Arealene kan videre utvikles med f. eks. aktivitetspark og treningsfasiliteter som innbyr til fysisk aktivitet, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå og etnisitet. Mange av aktivitetene/treningsfasiliteter vil kunne være åpne for hele befolkningen. Målgruppene som trenger kompetanse fra helsepersonell vil være både mennesker som står i fare for å utvikle livstilrelaterte sykdommer, og mennesker med nedsatt funksjonsevne uavhengig av diagnose. Det legges til grunn at videre utredning av helseparken må være tverrsektoriell med bred involvering fra aktører som det vil være naturlig å samarbeide med. Erfaringer fra lignende tiltak/aktivitet nasjonalt, men også internasjonalt bør søkes benyttet i det videre arbeid. Utviklingen av Vågønes Helsepark vurderes å være et så stort arbeid at det foreslås prosjektorganisert med egen prosjektleder for å koordinere arbeidet. Midler til dette må søkes innarbeidet i budsjett/ økonomiplan Grønn profil eller grønn omsorg vil videre være en naturlig innfallsvinkel når en tenker tjenestetilbud ved Vågøynes gård. Grønn omsorg er et samlebegrep på en organisering som er i kontakt med naturen i ulike former, for eksempel ved deltagelse i hagebruk og enkelt dyrehold. Ift sistnevnte kan det på sikt f.eks være aktuelt å inngå samarbeid med andre aktører i området. Bygningsmassen på Vågønes bærer preg av et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er i etterkant av Speiderleiren i 2017 behov for videre tilrettelegging av dagens bygningsmasse for å kunne tilrettelegge for ny aktivitet. I budsjett/ økonomiplan har bystyret så langt bevilget 10 mill kr til formålet. Det legges til grunn at den infrastruktur mv som blir igjen etter at landsleiren er avviklet søkes nyttiggjort i det videre arbeid. Arbeidet med å utvikle Vågønes helsepark må forankres i det nye Helse, omsorg og sosialplan og Oppvekstplanen som nå skal rulleres. Konklusjon og anbefaling Av prosjektskissen fra september 2015 fremgår mulighetene for å videreutvikle Vågønes gård som en fleraktivitetsgård midt i byen. Gårdens beliggenhet og stor bygningsmasse gjør den godt egnet til å etablere virksomheter relatert til livskvalitet, helse og mestring. Utviklingen av Vågønes helsepark bør bla skje i tett samarbeid mellom HO-avdelingen og Barne- og familieavdelingen i OKavdelingen. I første omgang foreslås det å etablere dag- og aktivitetstilbud på Vågenes gård i tilknytning til dagens bygningsmasse der først og fremst utearealene tas i bruk. Det må tilrettelegges for 16

17 servicefunksjoner, og tiltak som også kan bidra til at flere aktører kan nyttiggjøre seg området. Aktivitet i kommunal regi vil i første omgang skje med eksisterende driftsmidler. Vågenes Helsepark foreslås utredet videre med sikte på å få etablert flere aktiviteter i tilknytning til gården. Utover disponeringer innenfor eksisterende økonomiske rammer vil rådmannen måtte komme tilbake til kostnadene ifm videre utvikling av Vågønes helsepark i de kommende budsjett- og økonomiplaner. Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Vågønes - prosjektskisse 2015 Utrykte vedlegg: Ingen 17

18 UTVIKLING AV VÅGØNES GÅRD En fleraktivitetsgård midt i byen PROSJEKTSKISSE Bodø 09. september 2015 Vedlegg til søknad om DA-midler høsten

19 INNLEDNING Bodø kommune ble innvilget konsesjon for kjøp av Vågønes gård den , og eiendommen ble formeldt overdratt til kommunen den Oppkjøp av gården anses av bystyret i sak 14/152 som strategisk viktig både i et langsiktig byutviklingsperspektiv og i et generasjonsperspektiv. Det er utarbeidet en tilstandsrapport for bygningene med et grovt kostnadsoverslag. Bodø kommune har satt av kr ,- til det mest nødvendige vedlikeholdet. Dette arbeidet er startet. Våren 2015 ble det etablert et parselldyrkerlag med over 40 parsellhager på eiendommen i regi av Vågønes venner. Våren 2015 er det gjennomført et mulighetsstudie (forprosjekt) som omfattet diverse utsjekkinger, innspillprosess med innspill fra landbruket, lag og organisasjoner og fra ulike avdelinger i Bodø kommune, samt dialog med mulige samarbeidspartnere. Gjennomgående innspill fra ideverkstedene er at Vågønes gård må utvikles til en levende fleraktivtetsgård ved å koble flere delaktiviteter og interesser sammen til en helhet. Det er kommet en rekke innspill som kan passe inn i en form for konsept for utvikling av eiendommen. Utfordringen er i midlertid å få til en hensiktsmessig organisering vedr. drift og forvaltning av eiendommen. Det som tegner seg som den mest aktuelle modellen er en form for partnerskap mellom Bodø kommune og andre aktører, organisert etter samvirkemodellen. I prosessplanen for mulighetsstudiet vedtatt av komiteen for plan, næring og miljø den 14. april 2015, ble følgende kriterier for det videre arbeidet med utvikling av Vågønes gård definert: Jorden blir leid ut og ivaretatt i henhold til konsesjonsplikten. Et område byens befolkning kan benytte og føle eierskap til. Sikre fri ferdsel fra hav til fjell. Sikre og avgrense kommunens økonomiske forpliktelse. Hensiktsmessig administrasjon og forvaltning av gården I tillegg kom det i innspillfasen gjennomgående innspill om følgende kriterier: Egen driftsenhet som legger til rette for flere aktører/virksomheter og ikke en dominerende gruppe. Det viktigste er typen bruk, ikke om det er offentlig eller privat. Forutsetningen er at kommunen må ha styringen på hva gården fylles med. Ha vekt på Vågønes som en fleraktivitetsgård. FAKTA OM VÅGØNES GÅRD Vågønes gård som eies av Bodø kommune har et areal på totalt 600 dekar, hvorav ca. 240 dekar er dyrket jord, ca. 340 dekar er skog, mens ca. 18 dekar utgjør tunområdet og bebygd areal. Det dyrka arealet er en del av arealene som på folkemunne er betegnet som Rønvikjordene. Det er oppført 12 bygninger på eiendommen. All dyrket jord er tidligere leid forpaktet av Bodin gård, hvor avtalen løp frem til utgangen av Det er inngått ett års leiekontrakt for eiendommens dyrka arealer, med opsjon til langsiktige leieavtaler. Side 2 av 13 19

20 Deler av bygningsmassen er per dags dato utleid til boligformål. Tre av bygningene, låvefjøs, hybelhus og kontorbygg er innenfor verneklasse 2. ET UTVIKLINGSPROSJEKT MED ARBEIDSTITTELEN «VÅGØNES GÅRD - MIDT I BYEN». Arbeidstittelen Vågønes gård en fleraktivitetsgård midt i byen indikerer utvikling av et konsept, som en aktivt fleraktivtetsgård som legger til rette for at flere aktører/virksomheter kan utvikle aktiviteter som i sum gjør gården med gårdstunet og deler av landbruksarealet til et attraktivt møtested for byens befolkning. Omfang av prosjektet Det er bygningene, tunet og areal til parselldyrking/andelslandbruk, vist i illustrasjon nedenfor som inngår i prosjektet som søkes finansiert gjennom DA-midler. Dyrka jord og beiteareal, som ikke blir tatt i bruk til parsellhager, andelslandbruk, o.l. leies bort til aktive gårdbrukere på langsiktige kontrakter i tråd med konsesjonsvilkårene. Bodø kommune mener at dyrka areal på Vågønes og Bodin gård, som fra sommeren 2015 ikke vil bli drevet i regi av Side 3 av 13 20

21 Nordland fylkeskommune, må sees i sammenheng. Kommunen ønsker derfor et samarbeide med Nordland fylkeskommune når det skal inngås langsiktige kontrakter for utleie av arealene. En del av boligmassen og øvrige bygningsmasser kan det være aktuelt for Bodø kommune å ta i bruk til eget formål, f.eks. som boliger til utsatte grupper. Kommunens aktivitet på gården vil kunne inngå som en integrert del av hovedprosjektet. Visjon Vågønes gård et levende sentrum for grønne verdier. Formålet med prosjektet «Vågønes gård - en fleraktivtetsgård midt i byen» Formålet med prosjektet er å utvikle Vågønes gård til en levende fleraktivtetsgård med grønne arbeidsplasser, bylandbruk og andre aktiviteter med utgangspunkt i parselldyrking og andelsjordbruk og med andre aktiviteter for byens befolkning. I tillegg til at eiendommen ligger midt i byen ønsker kommunen at byens befolkning skal føle at eiendommen er litt mitt. Følgende resultat skal være oppnådd når prosjektet er avsluttet i løpet av 2018: Det skal være utviklet en hensiktsmessig organisering av drift av eiendommen. Dette innebærer både tydeliggjøring av kommunens rolle som eier og som tilrettelegger og koordinator både for eksterne aktører og for kommunens egen aktivitet. Det skal være inngått avtaler med eksterne aktører. De ulike delprosjektene som er beskrevet nedenfor, utvikles parallelt som selvstendige enheter som inngår et helhetlig konsept med arbeidstittelen «Vågønes gård en fleraktivitetsgård midt i byen». Prosjektets/kommunens rolle i dette er å være tilrettelegger og utleier av lokaler. Avvikling av landsleir for speidere 2017 skal styrke fokus på Vågønes som en fleraktivtetsgård. Muligheten for å se utviklingen Vågønes gård i sammenheng med areal og framtidige aktiviteter på Bodin gård og Nordland kultursenter skal være avklart. Om mulige prosjekter og arbeidsform Bodø kommune vil gjennom arbeid med å utvikle Vågønes gård til en fleraktivtetsgård, tydeliggjøre sin rolle som eier og som ta hovedansvaret for koordinator for utvikling av eiendommen til beste for byens befolkning, samt koordinering av de ulike aktivitetene og virksomhetene som skal etableres her. Det er kommet mange innspill på mulige aktiviteter på Vågønes gård. Flere av aktivitetene/virksomhetene som det er kommet innspill til å etablere på Vågønes, er avhengig av at Vågønes blir en levende fleraktivtetsgård, for å lykkes. I prosessen som det nå søkes DA-midler til, skal det stimuleres til at flere aktører får etablere seg her, samtidig som at Bodø kommune gjennom prosjektet skal ta beslutning om hvilke ideer som skal gjennomføres og hvem/hva som skal etableres på eiendommen. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på gjennom aktive prosesser å konkretisere og realisere mulige aktiviteter fra ide til handling. Nedenfor er det beskrevet temaer og noen mulige prosjekter som skal danne grunnlaget for det det videre arbeidet. I utviklingsprosessen vil noen nye komme til og andre falle fra. Dette er et arbeid som krever tid og modning. Avvikling av landsleir for speidere som er høsten 2017, anses derfor en som en perfekt timing i dette arbeidet. Side 4 av 13 21

22 Temaer og mulig prosjekter Side 5 av 13 22

23 Møteplass for byens befolkning og andre Gårdens beliggenhet mellom sentrum og bymarka, med utsikt til Børvasstindene gjør den attraktiv som møteplass for byens befolkning. For å lykkes å bli en møteplass for byens befolkning og andre må gården utvikles til en fleraktivitetsgård gjennom flere ulike aktiviteter og virksomheter i regi av selvstendige næringsaktører. Eksempel på et mulig prosjekter: En prosjektidé som er fremmet av Norges Vel og Bondelaget er Visningspark for arktisk landbruk. Arktisk meny i samarbeid med hotell- og restaurantbransjen i Bodø. Tradisjonelt landbruk Bygningene på Vågønes gård er ikke egnet til tradisjonell landbruksdrift, men Bodø kommune vil samarbeide med Nordland fylkeskommune om framtidig utleie av beite og dyrka til evt. tradisjonell landbruksdrift med utgangspunkt i driftsbygget på Bodin gård. Det har meldt seg aktører som ønsker å drive med kjøttproduksjon. Bodø kommune vil se positivt på evt. bruk av fjøset på Bodin gård til formålet, og vil samarbeide med Nordland fylkeskommune om utleie av dyrka areal og beitemarker. Bylandbruk, landbruk og kortreist mat Bylandbruk, økologisk og kortreist mat er en trend både i Europeiske byer og større byer i Norge, gjennom konsepter som andelslandbruk, fra jord til bord, parselldyrking, kolonihager o.l. Bodø er en by i rask utvikling og Vågønes gård kan bli et sted hvor bylandbruk og kortreist mat bli et viktig element i utvikling av Bodø som en moderne og miljøvennlig by ved å tilby Andelslandbruk, parselldyrking, skolehager og barnehage-hager. Gårdsutsalg og utsalgsted for Bondens marked kan også gjøre gården til et attraktivt sted for omsetting av kortreist mat fra gårdsbruk i regionen. Eksempler på mulige prosjekter: Oppstart av parsellhagelag våren 2015, med 56 parseller viser at det er stor interesse for bylandbruk i Bodø og at dette gir muligheter for videreutvikling. Flere aktører har vist reell interesse for å starte opp med andelslandbruk og/eller parsellhagelag og ser på mulighetene til skape arbeidsplass(er) basert på bylandbruk og relaterte tjenester som gartnertjenester, kurs, tilbud til skoler, barnehager, institusjoner o.l. Et sted for livskvalitet/helse og mestring Gårdens beliggenhet og stor bygningsmasse gjør den i utgangspunktet godt egnet til å etablere virksomheter relatert til livskvalitet, helse og mestring. Arbeidstilbud for ungdom. Aktivitetssenter og jobbsentral (BROPRO-variant) kan f.eks. kombineres med lager/verksted o.l. for Bodø kommune. Erfaringer fra prosjektet «Slottet» i Tromsø er at målgruppen kan få et tilbud som innebærer økt livskvalitet, helse og mestring samtidig som kommunen kan redusere kostnader betydelig. Rehabilitering av sykemeldte. Side 6 av 13 23

24 Avlastningsboliger. Landbruksrelatert virksomhet i terapisammenheng kan også være muligheter. Eksempel på mulige prosjekter: Aktivitetssenter på linje med «Slottet» i Tromsø er en prosjektide som er meldt inn. BROPro variant Frisklivsentralen En gård for skole, barnehager, kurs og kompetanse Newton-rom med tema landbruk, tilbud til skoler og barnehager, diverse kurs knyttet til landbruk og til hobbydyrking, senter for praktisk kunnskap, evt. i samarbeid med Universitetet i Nordland med mange mulige fasetter, er noen av innspillene som er kommet inn og som det i et videre prosjekt må jobbes med for å avklare muligheter for realisering. Eksempel på mulige prosjekt som er spilt inn: Newton-rom med tema landbruk Senter for praktisk kunnskap Praktisk entreprenørskap for barn og unge Utleie av kontor, boliger og lokaler I tillegg til utleie av lokaler til aktører som ønsker å etablere en eller annen form for virksomhet på eiendommen, så gir en rekke kontorer i driftsbygget og i eget kontorbygg et potensiale til å etablere en form for natur-, landbruk- og næringshage. I konkurranse med flere ledige lokaler i sentrum, vil det være nødvendig å etablere et form for konsept som innebærer at flere aktører ser en synergieffekt av å være lokalisert med kontorlokaler på Vågønes gård. Et forslag er veterinærsenter/klinikk og/eller «Landbrukets hus». Eiendommen gir også Bodø kommune muligheter til å benytte kontor, boliger og lagerplass til egne formål, for eksempel boliger til egne formål og vedlikeholds-verksted for kommunens utstyr. Eksempel på mulige prosjekter: Landbrukets hus Natur-, landbruk- og næringshage Prosjekter og behov i regi av Bodø kommune Friluftsliv Eiendommens beliggenhet gjør gården godt egnet ulike former for friluftsaktivitet. Eksempler på mulige prosjekt: Å Utvide Elveparken både i omfang og aktivitet, samt Aktivitetspark (Eksempel aktivitetssenteret «Høyt og lavt» Larvik treningsstasjon), er noen av prosjektideene som er spilt inn. Å etablere Frisklivssentralen på gården og koble denne aktiviteten til mat, kosthold og aktivitet. Side 7 av 13 24

25 PROSJEKTORGANISERING Prosjektet vil bli organisert som et hovedprosjekt med ansatt prosjektleder/prosjektkoordinator i treårig 100% stilling. Prosjektleder ansettes administrativt i Nærings- og utviklingsavdelingen i Bodø kommune. I tillegg til å lede arbeidet med å få etablert en hensiktsmessig organisering og et overbyggende konsept for utvikling av eiendommen, vil prosjektlederen være prosjektkoordinator og kommunens bindeledd for de ulike delprosjektene som gjennomføres i regi av offentlige aktører, lag/foreninger og private næringsaktører. Som en del av arbeidet vil det bli utarbeidet prosjektplaner for de ulike delprosjektene. Delprosjektene som er skissert nedenfor er en mulig sammenstilling av prosjekter, jfr. innspill som er kommet inn som følge av forprosjektet våren Den videre utviklingsprosessen vil klargjøre hva som er mulig å få til, og hvordan de ulike prosjektene skal organiseres. Komitéen for plan, næring og miljø er styringsgruppe og tar strategiske veivalg underveis, herunder hvilke prosjekter som skal inngå i helheten med å utvikle Vågønes gård som en fleraktivitetsgård. Det vil bli opprettet arbeidsgruppe(r) når prosjektet starter opp. Prosjekteier Kommunestyret v/ Styringsgruppe Komiteen for plan, næring, og miljø Prosjektkoordinator/ prosjektleder i Bodø kommune Ansettes for 3 år Visningspark arktisk landbruk Natur, landbruk og næringshage By-landbruk Tilbud til skoler og barnehager Slottetkonseptet Samarbeidsprosjekt Bodin gård/vågønes Side 8 av 13 25

26 AKTIVTETER Ved prosjektoppstart vil det være behov for at det utartbeides et konkret prosessdesign under ledelse av prosjektleder i nært samarbeid med ressursgruppe og styringsgruppe. Her skisseres likevel en skisse tilaktivtetsplan/prosessdesign. 1) Etablering av prosjektet Vågønes gård til fleraktivitetsgård Bodø kommune vil gjennom arbeid med å utvikle Vågønes gård til en fleraktivtetsgård, tydeliggjøre sin rolle som eier og som ta hovedansvaret for koordinator for utvikling av eiendommen til beste for byens befolkning, samt koordinering og fasilitering av de ulike aktivitetene og virksomhetene som skal etableres her. Aktiviteter: Ansette prosjektleder Etablere ressurs og styringsgruppe Valg av selskapsform og hensiktsmessig driftsmodell - Det som tegner seg som den mest aktuelle modellen er en form for partnerskap mellom Bodø kommune og andre aktører, organisert etter samvirkemodellen. Det må utvikles mal for partnerskapsavtaler Utvikling av webside, logo facebookside og markedsføringsstrategi 2) Omsette kunnskap og erfaring fra prosjekter andre steder til Vågønes gård Det vil være mye å hente på skaffe seg kunnskap om andres erfaringer, som grunnlag for det videre arbeidet. Aktiviteter: Kartlegging av fleraktivitetsgårder og bylandbruk i Norge/evt. internasjonalt - det utarbeides en rapport som redegjør for andres erfaring, driftsmodeller, økonomi, arbeidsplasser, samarbeidsformer, betydning for bymiljøet o.l. Representanter for de mest interessante eksemplene og representanter for aktuelle organisasjoner som f.eks. økologisk landbruk o.l. inviteres til å holde innlegg på et åpent «Inspirasjonsseminar på «Vågønes gård» Prosjektledelsen besøker utvalgte gårder - studietur 3) Utvikling av Vågønes fleraktivtetsgård som konsept med 2-4 satsingsområder Det er kommet inn en rekke ideer til hva som kan etableres av aktiviteter og virksomheter på Vågønes gård. Bodø kommune ser behov for å utvikle et overordnet konsept for utvikling Vågønes gård med 2-4 satsingsområder i samhandling med de som har meldt sin interesse, før arbeidet med ide og prosjektutvikling av de ulike virksomhetene og tiltakene som skal inn på gården. Aktivitet Utviklingsverksted enten separat eller i sammenheng med inspirasjonsseminaret under punkt 2 Forslag til helhetlig konsept med 2 4 satsingsområder defineres og vedtas av styringsgruppa Side 9 av 13 26

27 4) Prosjekt og ideutvikling for prosjekter som ikke følges opp av invasjon Norge og entreprenørskapsprogram De ulike delprosjektene skal utvikles slik at Vågønes gård kan tilby et mangfold av aktivitet og muligheter i tråd med visjonen Vågønes gård et levende sentrum for grønne verdier. Det vil være ulike former for prosjekter, med ulike tilknytningsformer til Vågønes gård og Bodø kommune og ulike former for partnerskap mellom flere aktører. Hvem som vil ha ansvaret for de ulike delprosjektene må avklares underveis, men det vil være behov for utviklingsmidler som Bodø kommune kan stille til rådighet for andre aktører. Litt om de ulike prosjektformen som kan være aktuelle: Noen prosjekter som f.eks. Bådin bryggeri, cafe o.l. er selvstendige næringsprosjekt, som inngår en del av et større konsept på Vågønes gård. Selve utviklingen av slike prosjekt følges opp av innovasjon Norge og entreprenørskapsprosjektet. Andre prosjekter, som f.eks. landbrukets hus, andelslandbruk, parsellhager og gårdutsalg er prosjekter i partnerskap mellom flere aktører både kommersielle og frivillige. Prosjekter som relateres til livskvalitet og mestring og til arktisk visningsgård vil til dels være offentlige prosjekter som f.eks. flytting av frisklivssentralen og til dels private næringslivsprosjekter. Prosjekter som relateres til skoler, barnehager, kurs og konferanser, som f.eks. newtonrom, senter for praktisk kunnskap og tilbud til barn og unge vil være prosjekter i skjæringsfeltet mellom ulike offentlige aktører lokalt, regionalt og nasjonalt. Andre prosjekter, som f.eks. en form for «Slottetkonseptet» er rent kommunale prosjekter. Aktiviteter Prosjekt og ideutvikling for de ulike prosjektene som ikke inngår tilbudet fra Innovasjon Norge inn entreprenørskapsprogrammet som skal etableres i regi av Bodø kommune. Prosjekt- og ideutvikling skal utføres i partnerskap med ulike aktuelle aktører innen offentlig og privat sektor. Hvem som vil ha ansvaret for de ulike delprosjektene må avklares underveis, men det vil være behov for utviklingsmidler som Bodø kommune kan stille til rådighet for andre aktører men med krav om egenandel. Seminarer og andre tilnærminger som fører til arenabygging mellom de ulike aktørene som skal etableres på gården ) Hovedkartlegging av interessenters behov og hva som er mulig å gjøre med bygningsmassen Hva som er nødvendig å utføre av arbeid på bygningsmassen og på arealene, vil være avhengig av hva og hvem som skal etablere seg på Vågønes gård. Dette må derfor gjøres en kartlegging av behovet til de ulike aktørene som skal etablere seg her og hva som må/kan gjøres med bygningsmassen for å tilfredsstille dette behovet og generelle krav til brannsikring, klima/ventilasjonstiltak og sanitærforhold Det skal gjøres en karlegging av hva som må gjøres med bygningsmassen det skal inn ny aktivitet i (som eksempel brannsikring og sanitære forhold) og hva dette innebærer av investeringskostnader. Side 10 av 13 27

28 Aktivitet: Kartlegging av behov for aktuelle interessenter behov for rom og areal Individuelle behov Behov for fellesarealer som konferanserom, møtelokaler, kjøkken o.l. Utredning av utbedringsbehov, kostnader og muligheter for utnytting av bygningsmassen i forhold til aktuelle aktørers behov. 6) Tilrettelegging av bygningsmassen og areal Hva som må gjøres med bygningsm 7) assen det skal inn ny aktivitet i (som eksempel brannsikring og sanitære forhold) og hva dette innebærer av investeringskostnader vil være avhengig av både overordna konsept og hva og hvem som skal etableres på eiendommen og deler av dette vil Bodø kommune ivareta som gårdeier, uten at dette inngår i søknad om DA-midler. Tilrettelegging av bygningsmasse og areal tilpasset de ulike aktørene som skal etablere seg på gården. Her vil det totale beløpet være betydelig over det stipulerte beløp det søkes DA-midler til. 8) Evaluering og erfaringsspredning, sluttrapport I sluttfasen er det behov for en oppsummering, evaluering og erfaringsspredning, evt. med ekstern hjelp. 9) Avklaring og videreutvikling av Vågønes gård i relasjon til Bodin gård og Nordland kultursenter Det er avholdt møter mellom Bodø kommune og Nordland fylkeskommune med deltakelse fra både politisk og administrativ nivå. Det har vært en gjensidig deling av ideer og innspill. Begge eierne har til hensikt å ivareta driveplikten gjennom jordleie. Driftsbygningen til Vågønes gård er ikke egnet for dyrehold, mens driftsbygningen på Vågønes gård er delvis egnet. En fremtidig drift kan være kjøttproduksjon med utgangspunkt i Bodin gård. Det er enighet om «å fronte» en felles leieavtale. Vågønes gård har gode områder for beite som er komplementær til arealene til Bodin gård. Bodø kommunes planer for utvikling av området rundt tunet på Vågønes vil ikke være i konflikt med en felles løsning med fylkeskommunen. Begge gårdeierne vil legge til rette for landsleiren for speidere i Hovedleiren lokaliseres til Vågønes gård. Det forventes ca speidere. 10) Norges speiderforbund skal avvikle landsleir for speidere i 2017 på Vågønes. Både Vågønes og Bodin gård vil legge til rette for landsleiren for speidere i Hovedleiren lokaliseres til Vågønes gård. Det forventes ca speidere. Bodø kommune vil ha fokus på at dette er en god mulighet til å sette fokus på Vågønes fleraktivtetsgård som et levende sentrum for grønne verdier. Side 11 av 13 28

29 FRAMDRIFTSPLAN Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Aktiviteter på Vågønes gård som er viktig for helheten, men ikke inngår i søknaden om DA-midler Forberedning landsleir for speidere NSF Etablere aktiviteter som ikke strider med landsleiren Gjennomføring av landsleir for speiderleir 2017 Samarbeid med NFK om utleie av dyrka jord Aktiviteter det søkes DA-midler til 1) Etablering av prosjektet Vågønes gård til fleraktivitetsgård 2) Innhente kunnskap og erfaring fra tilsvarende prosjekt 3) Utvikling av Vågønes fleraktivtetsgård som konsept 4) Prosjekt- og ideutvikling 5) Kartlegging av interessenters behov og hva som er mulig å gjøre med bygningsmassen 6) Tilrettelegging av bygningsmassen og areal - fellesfunksjoner 7) Evaluering og erfaringsspredning, sluttrapport BUDSJETT OG FIANSIERING Arbeidet det søkes DA-midler til er i hovedsak relatert til utvikling av konseptet «Vågønes gård en feltaktivtetsgård». Konseptutvikling vil blant annet innebære å bygge opp en hensiktsmessig organisering for videre drift av eiendommen og å fasilitetere og koordinere delprosjekter og virksomheter som skal inngå som en del av helheten. Arbeidet vil være et partnerskapsprosjekt mellom Bodø kommune som eier og til dels bruker av eiendommen og en rekke offentlige og private aktører/næringsaktører som inngår som deler av den helheten som Vågønes gård midt i byen utgjør. En viktig finansiering vil derfor være arbeidstiden Bodø kommune og samarbeidende aktører legger ned. Det vil være aktuelt å organisere arbeidet både som et hovedprosjekt og med ulike delprosjekter, hvor det søkes andre finansieringskilder. Egeninnsats fra Bodø kommune beregnes til prosjektlederstilling, som utgjør 1 årsverk pr år over en 3 års periode. I tillegg kommer ¼ årsverk fordelt over tre år fra andre avdelinger og styringsgruppemøter. Det søkes om en finansieringsramme på kr fra DA-Bodø fordelt over tre år. Mer detaljert finansieringsmodell vil bli utarbeidet når prosjektleder er ansatt. Oppdekking av egenandel vil basere seg på offentlige og private midler samt egeninnsats. Side 12 av 13 29

30 Kostnadsplan Aktivitet Totalt Prosjektledelse/prosjektkoordinering Kostnader til møtevirksomhet, befaring o.l ) Etablering av prosjektet Vågønes gård til fleraktivitetsgård ) Omsette kunnskap og erfaring fra prosjekter andre steder til Vågønes gård ) Utvikling av Vågønes fleraktivtetsgård som konsept med 2-4 satsingsområder ) Prosjekt og ideutvikling for prosjekter som ikke følges opp av invasjon Norge og entreprenørskapsprogram 5) Hovedkartlegging av interessenters behov og hva som er mulig å gjøre med bygningsmassen ) Tilrettelegging av bygningsmassen til flerbruksfaisliteter og areal for å skape en levende fleraktivtetsgård 7) Evaluering og erfaringsspredning gjennom sluttrapport Totalt Finansieringsplan Finansieringskilder Totalt DA-midler Bodø kommune Frivillige organisasjoner og ulike virksomheter Andre finansieringer relatert til delprosjekt Totalt Kommentarer til finansieringsplanen Det legges opp til en partnerskapsfinansiering mellom flere aktører hvor organisasjoner og virksomheter som er aktuelle for etablering på Vågønes, som f.eks Bondelaget, Vågønes venner, Bodø andelslandbruk, landbrukets hus, senter for praktisk kunnskap, Newtonrom o.l. vil også bidra med egeninnsats på 50 % gjennom sine prosjekter. Se vedlagte forslag til delfinansiering fra andre aktører. Det legges også opp til at Bodø kommune søker finansiering fra andre aktører direkte på delprosjekter, for eksempel fra Fylkesmannen i Nordland, Folkehelse og/eller nasjonale midler. Side 13 av 13 30

31 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5078 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/20 Råd for funksjonshemmede /11 Ruspolitisk råd /19 Bodø eldreråd /10 Komite for Helse, omsorg og sosial /21 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Bodø kommune - tiltak for svømmeopplæring mv Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Rådmannens forslag til innstilling 1. Bodø Spektrum KF, Grunnskolekontoret og Bodø Svømmeklubb videreutvikler sitt samarbeid med formål å etablere «Bodø-modellen». Det fremlegges egen politisk sak med økonomiske konsekvenser. 2. Bystyret tar status i mulighetsstudien for etablering av et 25 m basseng til orientering. Svømmebasseng vurderes i forbindelse med behandlingen av Plan for idrett og friluftsliv Sammendrag I forlengelsen av saken «evaluering av gratis årskort i Nordlandsbadet» foreslås det her tiltak, som også kan vurderes å ivareta målgruppen i det opprinnelige tiltaket i PS 127/2015. Løsningsforslaget som skisseres griper inn i bystyrets to oversendelsesforslag i PS 36/2017 der det er bedt om egne saker knyttet til svømmeopplæringen i Bodøskolen, og utvidelse av kapasiteten i Nordlandsbadet. Den praktiske gjennomføringen av forslaget krever videre utredning, forankring og tett samarbeid mellom involverte aktører. Økonomiske konsekvenser må videre synliggjøres, og vurderes nærmere i tilknytning til budsjett/økonomiplanarbeidet i Bodø kommune. Saksopplysninger 31

32 Bodø bystyre vedtok i forbindelse med budsjett/ økonomiplan behandlingen for innføring av gratis årskort på Nordlandsbadet for økonomisk vanskeligstilte familier, som mottar sosialhjelp. Bystyret vedtok i mars videreføring av ordningen inntil videre, samtidig som rådmannen ble bedt om å utrede mulige alternative løsninger som kan ivareta målgruppen og formålet med tiltaket til junimøtet. Føringer fra tidligere vedtak Bystyret i Bodø vedtok den (PS 127/2015) følgende; Sosial ekskludering og manglende fritidstilbud er en stor utfordring for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Bystyret ønsker å bidra til inkludering og aktivitet ved å tilby familier som mottar sosialhjelp gratis årskort på Badeland. Bystyret ser dette som et viktig sosialt utjevnende tiltak, som også vil bidra til å styrke svømmeferdigheter blant barn som ikke har mulighet til å trene i svømmebasseng på fritiden, Tilbudet skal gjelde for alle familiemedlemmer som ønsker det. Bystyret vedtok videre den (PS 16/110), som omhandlet innføringen av ordningen følgende; Administrasjonens redegjørelse tas til orientering. Bystyrets vedtak om gratis årskort på Badeland til familier som mottar sosialhjelp er en forsterkning av det fokus NAV Bodø skal ha for å sikre inkludering og deltakelse i aktivitet og idrettsliv for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Bystyret ønsker at ordningen evalueres innen utgangen av I forbindelse med behandling av saken «NAV Bodø - evaluering av gratis årskort i Nordlandsbadet» i møte den (PS 36/2017) vedtok bystyret følgende; 1. NAV Bodø har et sentralt ansvar gjennom sin oppfølging av brukerne for å sikre inkludering og deltakelse for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Denne målsettingen skal nås gjennom god oppfølging og målrettede tiltak, herunder bruk av Nordlandsbadet. 2. Ordningen med gratis årskort i Nordlandsbadet for familier som mottar sosialhjelp videreføres inntil videre. Bodø Spektrum KF etablerer et mottaksteam for oppfølging av ordningen. 3. Kostnadene for Bodø Spektrum KF påført av ordningen i 2016 vurderes refundert ved regnskapsavslutningen for Bystyret ber rådmann, i samarbeid med Bodø Spektrum KF, NAV Bodø og idrettsrådet, utrede ulike løsninger som ivaretar målgruppen og formålet med tiltaket. Tiltak som bidrar til svømmeopplæring for barn og kvinner skal synliggjøres. Saken framlegges til behandling i bystyremøte i juni. Oversendes administrasjonen: Bystyret ber Rådmannen se på muligheten til å gi samtlige elever i Bodøskolen bedre svømmeferdigheter og komme tilbake til bystyret med forslag og økonomiske konsekvenser. Dette kan for eksempel gjøres ved at samtlige 4.klassinger får inntil 12 gratis besøk i Nordlandsbadet for å følge opp den undervisningen de får i skoletiden. Bystyret ber Rådmannen komme til bystyret med sak om hvordan kapasiteten for Nordlandsbadet kan utvides med 25m basseng. Andre opplysninger Bystyret behandlet politisk sak om tilstand og ressursbruk i skolen i september 2015 (PS 15/81). Bystyret vedtok her et eget punkt om at elever som ikke har normert måloppnåelse innenfor 32

33 svømmeundervisning måtte få tilbud om individuelt tilpasset opplæring. Oppfølgingen av dette punktet ble lagt frem for bystyret som en referatsak i september 2016 (RS 16/22). Saken har en rekke faktaopplysninger om læreplanen, svømmeundervisningen i Bodø skolen, og en rekke vurderinger tilknyttet tilpasset opplæring i svømming. Bystyret har i sitt vedtak i PS 36/2017 bedt Rådmannen komme til bystyret med sak om hvordan kapasiteten for Nordlandsbadet kan utvides med 25m basseng. Av vedlagte presentasjon fremgår status i dette arbeidet. Styret i Bodø Spektrum AS vedtok i sak 6-16 følgende knyttet til mulighetsstudien 25m Mosjons- og treningsbasseng; «Styret er omforent i at det ønskes en utvidelse av det fremlagte basseng, og at det også skal inneholde publikums og deltaker fasiliteter. Styret ber administrasjonen utarbeide et alternativ II der prosjektet, der dette avklares». Bystyret vedtok i sitt møte oppstart av Plan for idrett og friluftsliv (PS 41/2017). Planen skal inneholde en prioritert handlingsplan for utbygging av friluftsanlegg for årene Frist for innspill til planen er satt til 15. juni Planen skal sluttbehandles av bystyret i februar/mars I utarbeidelsen av denne saken har en rekke aktører medvirket; Bodø Spektrum KF, NAV Bodø, Idrettsrådet, Svømmeklubben, Grunnskolekontoret, Barne- og familieenheten, Flyktningekontoret og Rehabiliteringstjenesten. Vurderinger Av ordlyden i bystyrets opprinnelige vedtak i PS 127/2015 fremkommer flere formål med tiltaket gratis årskort i Nordlandsbadet for familier som mottar sosialhjelp. Bystyret ønsket å bidra til inkludering og aktivitet. Bystyret så dette som et viktig sosialt utjevnende tiltak, som også ville bidra til å styrke svømmeferdigheter blant barn som ikke har mulighet til å trene i svømmebasseng på fritiden. Av den politiske debatten i tilknytning til behandlingen av PS 36/2017 er det i media fremkommet noe ulikt syn på bystyrets formål med tiltaket. I arbeidet med denne saken er flere av utfordringene som fremkom i forbindelse med saken «evaluering av tiltaket gratis årskort i Nordlandsbadet» tatt opp av de som har medvirket. Antallet barn som vokser opp i lavinntektsfamilier er høyere enn det antall barn som mottar sosial stønad via sine foreldre. Ifølge KOSTRA var det i Bodø kommune i barn under 18 år som lever i lavinntektsfamilier. Til sammenligning var det i barn og unge i 268 familier som mottok sosialstønad fra Bodø kommune. Under sakens utredning har flere tatt opp behovet for å se hele gruppen av vanskeligstilte, og behovet for et bredt spekter av aktivitet. Av tiltak som er nevnt er helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier, opplevelseskort til barn og unge, aktivitetsguide i samarbeid med Bodø Idrettsråd for å nevne noe. Bodø Idrettsråd er fellesorganet for 80 idrettslag og medlemmer (2015). Saken er etter bystyrets føring forsøkt avgrenset til målgruppe og formål i PS 127/2015. Mange økonomisk vanskeligstilte familier i Bodø er av ikke vestlig bakgrunn. Svømmeklubben ønsker i det videre arbeid gjerne å bidra til tilrettelagte tiltak, som kan fremme integreringen i Bodø samfunnet. Ved å tilby øremerkede kursplasser på svømmeklubbens eksisterende kurs vurderer svømmeklubben det slik at man kunne oppnå både svømmeferdigheter og integrering. En av grunnene til at mange minoritetsbarn sliter med svømmingen er at mødrene ikke kan svømme. Tiltaket som her skisseres som «Bodø-modellen» griper inn i bystyrets oversendelsesforslag der det er bedt om egne saker knyttet til svømmeopplæringen i Bodøskolen, og utvidelse av kapasiteten i Nordlandsbadet. Når det gjelder utfordringene knyttet til å løse dagens bassengkapasitet vises det til vedlegg hvor det fremkommer hvordan kapasiteten for Nordlandsbadet kan utvides. Kulturkontoret har i innspill til saken vurderet det slik at endelig vedtak om 25-meters basseng bør sees i 33

34 sammenheng med andre behov innen idrett og friluftsliv generelt, og spesielt i forhold til utbygging/rehabilitering av svømmeanleggene på Tverlandet skole og Bodin videregående skole. Slik Bodø-modellen her foreslås, med å åpne opp for bassengkapasitet for svømmeklubben i Nordlandsbadet, i tillegg til Nordlandsbadets egne svømmekurs, er det vurdert slik at det ikke er kapasitet i Nordlandsbadet til å gjennomføre «gratis årskort prosjektet» i det videre slik det er i dag. «Bodø-modellen» Forslaget som foreligger er basert på et noe tilsvarende opplegg som gjennomføres i Kristiansand kommune. Forslaget har bakgrunnen i den realitet at bare 53 prosent av norske tiåringer kan svømme 200 meter med blandet teknikk, mot 96 prosent på Island. I Sverige og Danmark er den tilsvarende andelen på henholdsvis 92 og 79 prosent (Norges Svømmeforbund 2013). Forskning viser at regelmessig aktivitet fra tidlig alder skaper gode vaner og forebygger livsstilssykdommer senere i livet. Forslaget tar videre utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets reviderte kompetansemål innen svømmeopplæring som trådte i kraft høsten Målsetning: Etablere et tilbud som kommer i tillegg, og i samarbeid med Bodø kommunes skolesvømming. Gi barna mulighet til å vedlikeholde det de har lært på skolen, samt få mengdetrening i vann. Øke bevissthet rundt gode svømmeferdigheter. Skape en god badekultur, herunder også fokus på sikkerhet og hygiene. Få flere barn i aktivitet - forebygge fedme, diabetes, livsstilssykdommer. Utnytte Nordlandsbadets potensial bedre i forhold til å gi en folkehelsegevinst. Nordlandsbadet som et sosial møtested få nye venner inkludering involvering av foreldre. Tilrettelegging i Nordlandsbadet eller andre bad for elever med spesielle behov. Praktisk gjennomføring: Tiltakene som foreslås er tre-delte: 1. Gratis adgang til Nordlandsbadet til alle 4. klassinger i Bodø kommune. 2. Gratis svømmekurs i fritiden opplæring i forlengelse med det som gis av skolene. 3. Rimelig/alternativt gratis inngang for de voksne et «Foreldrekort» til foreldrene til 4.klassingene. I sitt oversendelsesforslag har bystyret bedt Rådmannen se på muligheten til å gi samtlige elever i Bodøskolen bedre svømmeferdigheter. Det er anført at dette f.eks kan gjøres ved at samtlige 4.klassinger får inntil 12 gratis besøk i Nordlandsbadet for å følge opp den undervisningen de får i skoletiden. 4.trinnselever i Bodø skolen: 2016/ / / / trinnselever i Bodø-skolen, som bruker Nordlandsbadet gjelder skolene: Alstad B, Aspåsen, Bodøsjøen, Grønåsen, Skolen i Værran, Rønvik, Saltvern, Østbyen: 2016/ / / /

35 I læreplanen er det beskrevet kompetansemål, som elevene skal nå etter og 10 trinn. Mange elever sliter med å nå målene etter 4.trinn, fordi målene er krevende. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; «vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land» Svømmeundervisningen er på de fleste skoler organisert slik at hovedvekten av opplæringen på småtrinnet er lagt på 3. og 4. trinn. For elever som ikke har nådd kompetansemålene, har en i dag ekstra oppfølging av på mellomtrinnet, gjerne i samarbeid med foreldrene der dette lar seg gjøre. For familier som av økonomiske eller andre årsaker ikke har mulighet for å hjelpe sine barn noe ekstra til måloppnåelse i svømming, vurderes det som gunstig/ønskelig fra skolen å kunne anbefale barnet kursing gjennom svømmeklubben. Det bør da gjøres en forpliktende avtale mellom elev, foreldre (der en forelder deltar sammen med barnet sitt), svømmeklubb og skole. Svømmekurset er av avtalt varighet. Etter endt kurs kan skolen få informasjon om at kurset er avsluttet. Skolen kartlegger eleven og gjør ei faglig vurdering av elevens framgang. Som ekstra motivasjon for eleven, kan elevene med foresatt få gratis timer i Badeland for å vedlikeholde ferdigheter. Dette tilbudet må selvsagt gjelde alle elever på 4.trinn, både minoritetsspråklige elever og etnisk norske elever. I arbeidet med denne saken har Bodø svømmeklubb spesielt fremhevet at svømmeferdighet er viktig for alle. Svømmekurs for både barn, ungdom og voksne vil kunne ha en ulykkesforebyggende effekt. For integreringen sin del vurderer svømmeklubben det slik at egne (lukkede) svømmekurs for innvandrere ikke vil ha så stor effekt. Kurs sammen vil både kunne virke positivt samtidig som man lærer seg en livsviktig ferdighet. Bassengkapasitet er i dag en utfordring. Bodø Svømmeklubb kjører i dag svømmekurs for barn og ungdom etter modell av Norges Svømmeforbund: Trygg-i-Vann. Dette er en kurs-stige basert på ferdigheter og ikke alder. Forskning måloppnåelse: Individuelle svømmeferdigheter måles opp mot kompetansemålene. Aktivitetsnivå mengdetrening i vann deltakelse i mosjonskampanjer. Livsstilssykdommer folkehelse. Kundeundersøkelser barna er våre kunder. Økonomi: Økonomien er foreløpig ikke kostnadsberegnet. Slutter bystyret seg til videre arbeid med tiltaket vil en måtte komme tilbake til dette. Det er imidlertid mulig å kunne se for seg et spleiselag mellom Bodø kommune, og Nordlandsbadet. Prosjektet vurderes å være et godt sponsor objekt. Partnere her kan være banker og/eller forsikringsselskap eventuelt andre. Partner kan også være Nord Universitetet bachelor i idrett, en resurs ift instruktører og dokumentasjon/forskning. Konklusjon og anbefaling «Bodø-modellen» kan være et alternativt tiltak til tiltaket «gratis årskort i Nordlandsbadet» med elementene gratis adgang til Nordlandsbadet til alle 4. klassinger i Bodø kommune, gratis svømmekurs i fritiden i forlengelse av den opplæringen som gis av skolene, og rimelig/alternativt gratis inngang for de voksne et «Foreldrekort» til foreldrene til 4.klassingene. På sikt vil alle barn i Bodø kommune ha vært gjennom dette opplegget. 35

36 I den tid som er stilt til rådighet av bystyret for utredningen så langt, er det utover overnevnte forslag ikke fremkommet andre konkrete forslag enn at det kan vurderes å tilby øremerkede kursplasser til målgruppen på svømmeklubbens eller Nordlandsbadets eksisterende kurs. NAV Bodø er gjennom lover og forskrifter allerede pålagt å sikre at barn i familier med foreldre på sosialhjelp får anledning til å delta i aktivitet/idrettsliv. Dette vurderes individuelt i hver enkelt sak. Det videre arbeidet med «Bodø-modellen» vil kreve nærmere planlegging, forankring og tett samarbeid mellom involverte aktører. Det tilrådes at Bodø Spektrum KF, Grunnskolekontoret og Bodø Svømmeklubb videreutvikler sitt samarbeid med formål å etablere «Bodø-modellen». Aktiviteten i Nordlandsbadet styres av foretakets ledelse. Ved behov hentes andre aktører inn i arbeidet. Økonomiske konsekvenser må fremlegges før bystyret fatter endelig beslutning om tiltaket skal gjennomføres. Når det gjelder det videre arbeidet med 25 basseng i Nordlandsbadet, henvises det til det videre arbeidet med Plan for idrett og friluftsliv Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Bodø Spektrum KF 25 meters basseng - en foreløpig oppsummering Utrykte vedlegg: Ingen 36

37 25 meters treningsbasseng - Er det mulig? En foreløpig oppsummering 37

38 25 meters treningsbasseng - Er det mulig? Bading og svømming er kanskje det fritidstilbudet som når frem til den bredeste brukergruppen for alle aldersgrupper. Et bade- og svømmeanlegg er godt egnet til egenorganiserte aktiviteter Viktig bidrag til folkehelsen Trening i vann er skånsomt og effektivt på grunn av vannmotstand 38

39 25 meters treningsbasseng - Er det mulig? September 2015: Bodø Spektrum KF starter en mulighetsstudie angående etablering av et treningsbasseng lokalisert i nær tilknytning til Nordlandsbadet. Mulighetsstudien har som målsetning å avdekke om det er utviklingsmuligheter for et treningsbasseng i tilknytning til Nordlandsbadets bygg/installasjoner på eiendommen vest av Nordlandsbadet. Studien skal gi grunnlag for foretakets styre å vedta riktige valg med hensyn til eventuell videre utvikling og gjennomføring her i samarbeid med Bodø kommune. Utredingen vil ha fokus på fire grunnpilarer: 1. Planrelaterte forutsetninger 2. Fysiske- og tekniske forutsetninger 3. Økonomiske forutsetninger 4. Markedsforutsetninger 39

40 25 meters treningsbasseng - Planrelaterte forutsetninger: Mulighetsstudien viser at det fysisk er mulig å plassere ett 25 m treningsbasseng med nødvendige birom på det ubebygde arealet vest for Nordlandsbadet. Arealet er allerede regulert til idrettsformål, og eies av Bodø Spektrum AS. Alternativ 1 uten tribuner og garderober: Innenfor byggegrenser (utnyttelse 62,6% av tomt) Bruke eksisterende garderober Bruke eksisterende inngang/resepsjon Konkurransemål med 6 baner 40

41 25 meters treningsbasseng - Fysiske- og tekniske forutsetninger Bassengrommet inneholder treningsbasseng med 6 baner og gulvareal med bredde i henhold til svømmeforbundets krav. Ved at det nye bygget etableres inntil eksisterende bygg vil man så langt det er mulig og hensiktsmessig ha en felles drift. En del av eksisterende teknisk anlegg vil kunne benyttes i et nybygg, bl.a kan det hentes varme til bassengveksler, ventilasjon og oppvarming. Eksisterende garderober i Nordlandsbadet forutsettes brukt også i forbindelse med det nye treningsbassenget. 41

42 25 meters treningsbasseng - Er det mulig? Alternativ 2 med tribune og garderober: Innenfor byggegrensen (64,7% utnyttelse av tomt) Egen vestibyle med skranke Garderober 2 x 20 Garderobe dommere/funksjonær Tribuneplass for ca 300 stk Publikumstoalett og eventuelt kafé i 2.etg 42

43 25 meters treningsbasseng - Er det mulig? Alternativ 3 med tribune og garderober: Utenfor byggegrensen (66,6% utnyttelse av tomt) Egen vestibyle med skranke Garderober 2 x 20 Garderobe dommere/funksjonær Tribuneplass for ca 600 stk Publikumstoalett og eventuelt kafé i 2.etg Nærhet til boliger i vest kan bli en utfordring Mulig med carport under tribuner mot vest Ytre vedlikehold mot vest vil kreve tillatelse fra boligsameiet 43

44 25 meters treningsbasseng - Økonomiske forutsetninger Finansiering anlegg til 45 mill: Alt 1 uten garderober og tribuner Billettpris 94,- (selvkost) Sum kalkyle fra Norconsults rapport: kr ,- eks.mva 44

45 25 meters treningsbasseng - Økonomiske forutsetninger Finansiering anlegg til 100 mill: Egne garderober, tribuner og vestibyle Billettpris 136,- (gj.snitt dagens billettinntekt) 45

46 25 meters treningsbasseng - Økonomiske forutsetninger Forventet levetid på badeanlegg 40 år Godt vedlikehold øker levetiden Stålbasseng gir lave drift og vedlikeholdskostnader Besøksestimat: befolkning x 3 Åpning av nytt basseng ? 46

47 25 meters treningsbasseng - Rustfritt stål kontra betong/flis Rustfritt stål påvirkes ikke av bassengvann, klor osv Elastisk, tåler bevegelse i bakken Lett å rengjøre Lekker ikke Byggetid for betong er 6 ganger lengere Mindre kostnader på vedlikehold 47

48 25 meters treningsbasseng - Økonomiske forutsetninger Kompetanse på drift av badeanlegg Bruke eksisterende resepsjon og inngangssystem Bruke eksisterende garderober Ferdig utdannede servicemedarbeidere med kompetanse på kundebehandling, sikkerhet, renhold og svømmeundervisning Teknisk personell med kompetanse på drift av tekniske installasjoner 48

49 25 meters treningsbasseng - Markedsforutsetninger Bodø kommune er en av de raskest voksende byene i Nord-Norge, og det forventes at denne veksten vil fortsette i overskuelig framtid. Kommuneplanen har som hovedmål å nå innbyggere innen Mye av økningen vil komme i de sentrumsnære områdene, og den forventede byutviklingen vil forsterke behovet for serviceanlegg, idrettsanlegg og anlegg for folkehelse. Bodø Spektrum nært knutepunkt for offentlig transport 49

50 25 meters treningsbasseng - Markedsforutsetninger «Idrettsbyen Bodø 2016», tomt i Breivika avsatt til nasjonalt anlegg for alle vannidretter Langt fram i tid og bare en tanke Vi har tomt og finansieringsplan Ikke nasjonalt anlegg Realistisk å gjennomføre på kort tid 50

51 25 meters treningsbasseng - Hvem er våre brukere? Nordlandsbadet har besøk i året inkl. skolesvømming Spørreundersøkelsen vi gjennomførte i november/desember 2015 ga oss entydig svar på at et treningsbasseng er ønsket i sentrum av Bodø. Hele 87 % mente de ville benyttet anlegget oftere hvis det var et godt alternativ for svømming/trening. 44 % benytter dagens anlegg til trening og mosjon 49 % er lite fornøyd med dagens muligheter for trening og mosjon 51