Vurdering av innspilte bolig utbygging og andre innspill.

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Vurdering av innspilte bolig utbygging og andre innspill. Kommuneplanens arealdel Etat Teknisk drift - Enhet arealforvaltning

2 Notat Innkomne innspill i forbindelse med kunngjøring om oppstart av planarbeid etter Pbl Rådmannens vurderinger og konklusjon til innspillene. Hvilke typer innspill behandles i dokumentet? Innspill til kommuneplanen omfatter ulike kategorier: private innspill som er innkommet fortløpende siden forrige planrullering, private innspill i forbindelse med kunngjøring om oppstart av planarbeid etter 11-12, politisk behandlede innspill med vedtak om vurdering i forbindelse med planrulleringen. Avgrensning av plantema går på hva som har relevans til arealplandokumentene. I dette notatet holdes dessuten temaene fritidsbebyggelse, sentrumsavgrensning og spredte utbyggingstiltak utenfor. Det samme gjelder særbehandling av tema som biologisk mangfold, jordvern/ grønn strek og risiko og sårbarhet. Det vises for øvrig til temadokumentene Næringsarealer og Sentrumsavgrensning. Hvilke planforutsetninger og føringer ligger til grunn for vurdering og konklusjon? Rådmannens vurderinger bygger på planforutsetninger fra kommunestyrets vedtatte planstrategi, føringer fra vedtatt planprogram, signaler fra Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, inklusive utført boliganalyse, og for øvrig fra egne utredninger. Innspillene er presentert i en summarisk form. Dersom de skulle gjengis fullt ut ville det ha medført noen hundre sider alene. Som saksdokumenter vil innspillene likevel være tilgjengelige i saksbehandlingsprogramvaren Ephorte, eller ved søk i analog form. 1. Boligutbygging 1.1 Per Solem Arkitektkontor : Fremtidig boligbygging i Vifstadlia. Innspill: Omdisponering fra LNF-formål til byggeformål i 2 parseller, A og B, på hhv. 70 og 60 daa. Innspillet er gjort på bakgrunn av inngått intensjonsavtale mellom Block Watne og grunneier til g.nr. 33, b.nr. 6, 12, 15. 2

3 Vurdering: Vifstadlia som mulig, femtidig utbyggingsområde er vurdert gjentatte ganger siden kommuneplanprosessen i 1992, uten at det har oppnådd utbyggingsstatus. I rådmannens notat av er det slått fast at det i perioden bare er behov for inntil ca. 50 daa nytt boligutbyggingsareal i/rundt Stjørdal tettsted. Det er derfor ikke aktuelt å foreslå boligutbygging i Vifstadlia. Konklusjon: Det foreslås ikke avsatt nytt utbyggingsareal i det aktuelle området. 1.2 Ola Fiskvik/Odd Ketil Mæhre/Trond Vedal: Boligutbygging Mære Vestre/Mellem/Østre. Innspill: Omdisponering fra LNF-formål til byggeformål på til sammen 27 daa, i forlengelsen av Mæreshaugen og Ørhaugen boligfelt på Skatval (del av 66/2, 67/1 og 68/8). Ca. 14 daa av forslaget utgjør dyrkajord. Vurdering: Ørhaugen boligfelt er i gjeldende plan utvidet med ca. 10 daa fremtidig boligformål i retning nordøst. Tross slik utvidelsesstatus siden 1992, har dette plangrepet ikke utløst noen boligbygging. Foreliggende innspill kan vise seg å være et godt supplement til det eksisterende grepet mot nordøst. Fordi rådmannen nå går inn for å avgrense utbyggingen av Arnstadåsen av jordvernhensyn i vest, og å oppgi fremtidig ekspansjon østover som vist med pil-symbol i gjeldende plan - blir det desto viktigere å oppnå en utvidelse av Ørhaugen ved denne rulleringen. Foreslått omdisponering av 9 daa dyrkajord i vest imøtekommes ikke. Øvrige ca. 6 daa omdisponeres for utbygging. Skogholtet inntil Ørhaugen i nord, utnyttes bl.a. til grøntareal for feltet. Tomte- og boligforsyningen i Skatval og i tettstedet spesielt må dekkes ved at nytt utbyggingsareal godkjennes for størrelsesorden 120 nye enheter i tillegg til avsett i gjeldende plan. Konklusjon: Innspillet fremmes i planforslaget, men med skogholtet i nord utnyttet bl.a. som grønnstruktur for feltet. Utvidelsen (mot nordøst) av Ørhaugenfeltet i gjeldende plan opprettholdes som byggeareal og forutsettes samordnet med foreslått utvidelse av feltet. 1.3 Inger Stræte og Inger Kari Bjørgum: Boligutbygging g.nr. 108, b.nr. 79 Prestmoen. Innspill: Omdisponering av LNF-formål til byggeformål på ca. 4 daa inntil eksisterende boligbebyggelse på Prestmoen. Vurdering: Innspillet er sammenfallende med tilsvarende til kommuneplanrulleringen i Den gangen ble det varslet innsigelse fra landbruksmyndigheten og innspillet trukket fra planen. Lokalpolitisk ønsket en likevel å komme tilbake til saken ved neste rullering, og knytte spørsmålet til en innføring av grønn strek rundt tettstedet. I stedet for å innføre formell grønn strek bygger ny plan- og bygningslov av 2009 på et generelt skjerpet jordvern i form av hensynssoner. En grønn strek er likevel lagt inn på plankartet i form av overordnet byggegrense, i samsvar med nytt regelverk for kartfremstilling. Rådmannens 3

4 forslag går ut på at hele Prestmoenområdet faller utenfor grønn strek, dvs. ikke forberedes for ytterligere utbygging, bortsett fra fortetting innenfor bebygd strøk. Konklusjon: Det tilrås ikke avsatt byggeformål på innspilt areal. 1.4 Ola Gresseth: Omdisponering fra LNF til utbyggingsformål ved ny adkomst til Husbyaunet. Innspill: Ved fastsetting av permanent adkomst fra Hovedvei Øst til gården Husbyaunet foreslås det at ca. 5 daa av eiendommen g.nr. 101, b.nr. 2 omdisponeres fra LNF- til utbyggingsformål for bolig. Vurdering: Arealet utgjør dyrkajord og omkranser i dag den midlertidige adkomstveien til Husbyaunet. I samme område foreligger det regulering som tilrettelegger for en mulig tunnelforbindelse mellom Hovedvei Øst og Fv 33 ved Dullum gård som erstatning for ny trasé i dagen mellom Husbyåsen og Remyra. Innspillet må vike i prioritet i forhold til en ny slik forbindelse, dersom denne forbindelsen skal være del av kommuneplanen. For øvrig må omdisponeringsspørsmålet som innspillet reiser sees i sammenheng med annet innspill om boligutbygging på eiendommen Husbyaunet. Konklusjon: Det tilrås ikke omdisponert som foreslått. Arealet vil imidlertid kunne bli vurdert i annen utbyggingssammenheng. 1.5 Per Vinge, Elsa Sandvik, John Magne Kristoffersen, Maren Dahl, Ola Krøke og Stig Vikan: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging for området Myramarka, Skatval. Innspill: Grunneierne foreslår at deres eiendommer på i alt ca. 21 daa sees under ett og gis samlet status som utbyggingsområde for bolig, med innslag av eksisterende boligbebyggelse. I vedlagt skisse viser en illustrasjon i alt 28 nye boligenheter i form av eneboliger i kjede. Vurdering: Eiendomsparsellene grenser til jernbanelinja i nord og ellers til dyrkajord på alle kanter. Selv om det er kort avstand til senterfunksjoner i stasjonsbyen Skatval, vil innspillet medføre at tettstedet utvikler seg todelt; nord og sør for fylkesvei og jernbanelinje. Dette har hittil vært unngått som planforutsetning for stasjonsbyens utvikling. Av hensyn til både jordvern og overordnet trafikkløsning for stasjonsbyen, herunder å unngå økt plankryssende trafikk med jernbanen, kan ikke innspillet imøtekommes. Se også under Vurdering til innspill nr. 1.6 og 1.7. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet. 1.6 SIGHT Byggeplaner: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr./b.nr. 38/1, 38/3 og 38/4; Myhr gård, Skatval. 4

5 Innspill: På vegne av grunneierne har forslagsstiller latt utarbeide et plandokument som beskriver et utbyggingsområde på vel 70 daa, foruten tilhørende friområde, og med illustrasjon av ca. 120 boligenheter i form av rekkehus og tett eneboligbebyggelse. Planområdet ligger i kontakt med innspill nr. 1.5, umiddelbart sør for dette. Vurdering: Det foreligger beskrivelser og flere registreringer for fremstilling av innspillet, som også vektlegger stasjonær energibruk og universell utforming. I en overordnet plansammenheng bryter innspillet likevel med valgt utbyggingsmønster for stasjonsbyen, slik tilfellet også er med innspill nr Det vises til tilhørende vurdering. I tillegg kommer at innspillet forutsetter omdisponering av ca. 60 daa dyrkajord. Se også under Vurdering til innspill nr. 1.5 og 1.7. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet. 1.7 Jostein Myhr: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 39, b.nr. 21. Innspill: Arealet som søkes omdisponert utgjør ca. 20 daa dyrkajord og ligger i direkte kontakt med innspill nr. 1.5 og 1.6. Forslagsstiller ser det i sammenheng med disse to innspillene. Vurdering: Arealet utgjør ikke et selvstendig innspill som utbyggingsgrep, men knytter seg direkte til innspillene 1.5 og 1.6. I alt utgjør disse omdisponering av ca. 110 daa LNF-formål, her ca. 90% dyrkajord, og en antydet boligmasse på 180 nye boligenheter. Dette representerer en betydelig tettstedsutvidelse og omstrukturering av stasjonsbyen. Den samlede tilrettelegging av infrastruktur er ikke utredet. Nødvendig trafikkomlegging alene vil kreve betydelige uttellinger, selv ved en kostnadsfordeling på 180 enheter. Selv om normert friområde lar seg oppfylle innenfor foreslått areal, vil mangel på nært friluftsområde hefte negativt ved forslagene. Området vil være omgitt av jernbanen i nord og for øvrig dyrkajord på alle kanter. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet. 1.8 Allskog BA: Forslag om mindre boligfelt på g.nr./b.nr. 333/3,32 og 333/9 i Flornes. Innspill: På vegne av grunneierne fremmer Allskog forslag om 2 mindre boligfelt i Flornes: hhv. Skogli (b.nr. 3 og 32) og Myrmoen (b.nr. 9), begge beliggende langs kommuneveien mellom Forradal og Flora. Feltet Skogli foreslås som 2 delfelt på tilsammen ca. 10 enheter, mens feltet Myrmoen foreslås som 2 delfelt på hhv. 6 og 5 enheter. Sistnevnte betyr omdisponering av ca. 13 daa dyrkajord. Vurdering: Innspillet omfatter en større boligforsyning enn hva Flornes skolekrets er tiltenkt for hele planperioden. Det mest fjerntliggende feltet, Skogli, avvises som boligfelt på dette grunnlaget. Feltet ligger dessuten inntil et foreslått hyttefelt på samme eiendommen. 5

6 Feltforslaget Myrmoen består av 2 delfelt, hvorav det ene er lagt på dyrkajord. Sistnevnte tilrås ikke utbygd. En står da igjen med delfeltet utmålt til 6 enheter på Myrmoen. Dette foreslås som grendefelt i denne delen av skolekretsen og kan med fordel utvides til i alt 10 enheter, såfremt det knyttes til rekkefølgebestemmelse om manglende 1,4 km gang- og sykkelvei langs E14. Med dette feltavsettet tas tilhørende sone for spredt utbygging ut av planen. Konklusjon: Feltforslaget Myrmoen (333/9) legges inn i et planforslag for den delen som ikke tar dyrkajord. Det knyttes rekkefølgebestemmelse til grendefeltet om utbygging av manglende 1,4 km gang- og sykkelvei langs E Ronny Lien: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging inntil Geving 3-feltet. Innspill: 5 daa dyrket mark av eiendommen g.nr. 166, b.nr. 9 foreslås av grunneier omdisponert til boligutbygging. Arealet ligger som en kile inn i det regulerte boligfeltet Geving 3 og er foreslått utbygd for frittliggende eneboliger. Eventuell utbygging baseres i størst mulig grad på eksisterende infrastruktur til Geving-feltet. Vurdering: Det aktuelle arealet av dyrkajord er i høy grad blitt innebygd av boligbebyggelse. Forslaget innebærer en mer naturlig arrondering enn hva tilfellet er i dag. I tillegg kommer at det i mellomtiden er godkjent fradelt og bebygd en eneboligtomt i nedkant av arealet. Adkomst til en eventuell utbygging her kan vanskelig legges fra eksisterende boligveier i Geving 3-feltet. Adkomsten må i stedet baseres på separat adkomstvei sammenfallende med eksisterende adkomst til gårdstun og fradelt eneboligtomt. En mer naturlig arrondering blir da å innlemme allerede fradelt boligtomt og et mindre restareal i utbyggingstiltaket. Forslaget sees på som en bedre arronderingsmessig avslutning av Geving 3-feltet enn hva tilfellet er i gjeldende regulering, samtidig som det kan oppnås god utnyttelse av eksisterende infrastruktur i området. Konklusjon: Innspillet tilrås tatt inn i planforslaget med en justering som gitt under Vurdering Barn og Bolig v/ Gaute Ringvold: Boligutbygging på g.nr. 162, b.nr. 7 i fremtidig utbyggingsområde Midt-norsk Næringspark. Innspill: En uspesifisert del av eiendommen 162/7 ønskes disponert til boligformål. I tillegg foreslås ca daa avsatt til barnehagetomt lengst øst på eiendommen. Vurdering: Innspillet foregriper disponeringen av fremtidig utbyggingsareal til Midt-norsk Næringspark. Så lenge det ikke er foretatt utmåling av fremtidig næringsareal til kommuneplanen her, er det nødvendig å holde tilbake annen arealdisponering på eiendommen, fordi denne har en så sentral beliggenhet i utbyggingsområdet. Det kan derfor ikke tas standpunkt til innspillet på nåværende tidspunkt. 6

7 Konklusjon: Det må først fastsettes fremtidig ekspansjon for næringsformål inn i denne delen av planområdet Midt-norsk Næringspark før det kan foretas eventuell annen arealdisponering til utbyggingsformål i området Sigrid Hegre: Omdisponering fra nærings- til boligformål på g.nr. 228, b.nr. 24 i Hegra. Innspill: Av den opprinnelige parsellen 228/24, Hegra Bruk, gjenstår en 8,5 daa restparsell på platået over dagens næringsbygg på stedet. Arealet på 8,5 daa foreslås omdisponert fra næringsformål til boligformål. Naboparsellen i øst består av en boligeiendom som har adkomst via plankryssing med Meråkerbanen. Ved omdisponering til boligformål kan grunnlaget legges for sanering av dagens plankryssing. Vurdering: En omdisponering fra næringsformål kan synes rimelig når avvikling av tidligere drift, og restparsellens beliggenhet, tas i betraktning. Hvorvidt boligformål er riktig arealbruk, kan være et mer åpent spørsmål. I og med at det er bygninger på parsellen, er det imidlertid ikke opplagt at frilufts- eller naturområde er riktig arealbruk. Ønsket sanering av plankryssingen til nabotomta er et argument for å fremme en arealbruk som kan utløse en undergang for myke trafikanter, samtidig som kjøreadkomst legges via det tidligere næringsområdet til Hegra Bruk. Selv om det ikke er ønskelig å videreutvikle stasjonsbyen tosidig rundt jernbanelinja, vil en kunne akseptere et begrenset boligutbyggingstiltak på nevnte restparsell. Betingelsen er at det etableres undergang for gjennomgående gang- og sykkeltrafikk ved dagens plankryssing og at kjørbar adkomst knyttes til eksisterende undergang til Palestinafeltet. Konklusjon: Innspillet imøtekommes ved at det innføres rekkefølgebestemmelse for ny kjøreadkomst, samt undergang under jernbanelinja for allmenn gang- og sykkeltrafikk Martin Larsen: Omdisponering fra trafikk- til boligformål på Gevingåsen. Innspill: 1 daa trafikkareal foreslås omdisponert til boligformål idet grunneier, Statens vegvesen skriftlig har samtykket i salg av arealet til boligformål. Arealet ligger inntil en eksisterende boligtomt, men forutsettes å kunne bebygges med ytterligere én boligenhet. Vurdering: Det dreier seg her om et enkeltstående grep i et område hvor det lett kan skapes presedens for andre og lignende søknader om omdisponering. For å forhindre dette, er det dessverre nødvendig å føre en restriktiv linje på enkeltstående utbygginger i området. Dette vil også medvirke til større forutsigbarhet for ettertiden. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes, med begrunnelse som under Vurdering Nordbohus AS: Omdisponering fra LNF- og trafikkformål til boligformål langs nordsida av gml. E6 på Gevingåsplatået; fra nedlagt kafé og østover. 7

8 Innspill: Et areal på ca. 25 daa foreslås utnyttet til boligformål. Arealet utgjør de ikkebebygde parsellene på platået nord for gamle E6 (Fv 24), bl.a. arealet i innspill nr /3 av arealet er regulert til trafikkformål og i Statens vegvesens eie. Resten er grunn tilhørende Stjørdal kommune og privat grunneier. Vurdering: Det vises til vurderingene under innspill På et overordnet nivå bør det utvises forsiktighet med å legge opp til fortetting i tosidig bebyggelse langs gamle E6 over Gevingåsen. På den aktuelle strekningen er det forutsatt at fremtidig utbygging legges til motsatt side av hovedveien (Midt-norsk Næringspark m.m.). Selv om årsdøgntrafikken på gamle E6 bare ligger på rundt i dag, må det påregnes vesentlig vekst som følge av bl. a. fremtidig utbygging av Midt-norsk Næringspark. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes Ingrid Hernes og Rolf Berg: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på del av Kirke-Skatvold gård. Innspill: Ca. 220 daa av utmarksarealet til gården foreslås disponert til et nytt, større boligfelt kalt Forbordslia. Det er utarbeidet et skisseforslag som beskriver den interne arealbruken så som friområde, bebyggelsesstruktur og innslag av sosial infrastruktur inkl. barneskole. Videre skisseres det trafikkløsninger og andre tekniske hovedanlegg til betjening av boligområdet. En egen illustrasjon indikerer et sted mellom 300 og 350 boligenheter i det første innspillet. I et senere innspill skisseres en lavere utnyttelse på ca. 200 boligenheter, men med samme områdeinnslaget for øvrig. Det skisseres også hvordan en intensjon om lokal energiproduksjon kan tenkes realisert for feltet. I tillegg pekes det på et naboareal også det utenfor dyrkajord på 100 daa som naturlig videreutvikling av boligfeltet (antar ca. 100 boliger i tillegg). Vurdering: Innspillet representerer et betydelig, nytt plangrep på et kommunenivå, og tilsvarende større vil det være i en Skatval-sammenheng. Offisiell tettsteddefinisjon indikerer at dersom et frittliggende boligfelt overstiger boligenheter, oppnår det status som selvstendig tettsted. I Stjørdal er dette for eksempel tilfelle med Nordlandsfeltet. Men i tilfellet Forbordslia dreier det seg om noe mer. Fullt utbygd, med fremtidig ekspansjonsareal, vil tiltaket til og med tilsvare stasjonsbyen Skatval i størrelse, som i dag teller ca. 300 boligenheter. Det betyr at i tillegg til tradisjonelle boligfeltvurderinger må det også tas standpunkt til overordnet struktur for denne delen av kommunen: Er det ønskelig å utvikle en 2-kjernet senterstruktur for det fremtidige Skatval? Og er det ønskelig å se for seg en større bolig-satelitt som kanskje forholder seg like mye til Stjørdal sentrum som til stasjonsbyen Skatval? I alle tilfeller krever et innspill som dette at det utarbeides en konsekvensutredning av virkningene for miljø og samfunn, jfr. 4-2 i ny planlov. Dette er bare delvis oppfylt i det oversendte materialet fra forslagsstiller. I tillegg er det rimelig å supplere med noen momenter, kort oppsummert: 8

9 Samordnet areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen har i brev av uttalt seg skeptisk til måloppfyllelse i forhold til Rikspolitiske retningslinjer på temaet. Klima og energi. Det er positivt at det fremmes en intensjon om energiøkonomisering og utnyttelse av lokalt produsert energi. Men mht. mobilt energiforbruk kommer innspillet dårlig ut. Selv om det kan være mulighet for tilknytning til det lokale rutetilbudet Pendel n, er det et høyst bilbasert utbyggingsgrep som presenteres. Risiko og sårbarhet. Det er ikke påvist spesiell risiko i forhold til naturødeleggelser, selv om det må tas et visst forbehold om stabilitet når skogbunn erstattes med tett bebyggelse i skrått terreng som dette. Det må også tas forbehold om nødvendige trafikksikkerhetstiltak som følge av utbyggingen. Biologisk mangfold. Selv om det er rik vegetasjon i området, er det ikke påvist spesielle arter som er verdifulle for å sikre det biologiske mangfoldet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser. I prinsippet skal utbygger ansvare for all infrastruktur som utbyggingen utløser behov for. En utbyggingsavtale avklarer dette mer i detalj. Men driften av alle investeringer som overføres kommunen kan være et vel så viktig økonomimoment. Driftsmessige besparelser i forhold til alternativ utbygging kan belyse dette. Oppsummert står det om en avveining mellom: Hva en oppnår ved å etablere et nytt delsenter/tettsted i kommunen, i form av en ny, større bolig-satellitt. Hva det vil koste for miljø og samfunn å gjennomføre og drive et slikt utbyggingsgrep. Hva vil en alternativ utbygging av samme størrelsesorden koste for miljø og samfunn? På grunnlag av oversendt materiale, overordnede retningslinjer for arealbruk og antydede konsekvenser for miljø og samfunn, vil en heller ikke kunne tilrå en større utbygging i Forbordslia ved denne kommuneplanrulleringen - likesom ved de foregående planprosesser i 1992 og Konlusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet, med henvisning til avsnittet Vurdering Ole Sivert Schiefloe: Omregulering av eiendommen Hegrenes, g.nr. 228, b.nr. 5,56,92. Innspill: Eiendommen, som ligger i området under innspill 1.11, har hele tiden vært en boligeiendom rent funksjonelt. Dette til tross for at den ligger i et areal disponert for formålet næring/industri. Det foreslås konvertering til boligformål ved denne rullringen. Vurdering: Det vises til avsnittet Vurdering under innspill Konklusjon: Eiendommen innlemmes i et avsett for fremtidig boligformål i området under innspill 1.11, og med tilsvarende forbehold. 1.16: Henrik Valstad og Svein Magne Saksvik: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på eiendommene g.nr./b.nr. 20/1 og 22/1. 9

10 Innspill: Til sammen 35 daa fra de to landbruksparsellene søkes disponert til utbygging av et boligfelt, primært for frittliggende eneboliger på store tomter. Det antas å gi rom for ca. 20 enheter, fordelt på to byggetrinn. Vurdering: Innspillet gjelder boligfeltutbygging i et LNF-område dominert av dyrkajord og tilhørende landbruksbebyggelse. Det ligger i en kjøreavstand på ca. 4,5 km fra Stjørdal sentrum via fylkesveiene nr. 37 og 36. Dette er innenfor forbudssonen for spredt boligbygging i en radius på 5-10 km rundt sentrum, og utelukker at innspillet kan oppnå status som grendefelt. Det er hverken kommunal vannforsyning eller noen organisert avløpsløsning i området. Boligfeltets størrelse tilsier dessuten separat gang- og sykkelvei til grunnskoletrinnet på Skatval. Til sammen indikerer dette at nødvendig teknisk infrastruktur ikke står i forhold til et utbyggingsforslag på ca. 20 boligenheter. I tillegg kommer at omdisponering av skog- og kantvegetasjon inntil dyrkajord, som i dette tilfellet, står i konflikt med både jordvern- og et biologisk mangfoldhensyn. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet Arkideco A/S: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på eiendommen Soltun, g.nr. 28, b.nr. 7. Innspill: På egen grunn inntil tidligere Skatval aldersheim foreslås 1,8 daa dyrkajord omdisponert til boligformål for i alt 6 boligenheter i forholdsvis høy utnyttingsgrad. Forslaget fremmes i etterkant av tidligere godkjenning av 10 boligenheter ved ombygging av gamle Skatval aldersheim. Vurdering: Forslaget om den aktuelle omdisponeringen har tidligere vært til uttalelse hos overordnet myndighet. I sin uttalelse har landbruksmyndigheten varslet mulig innsigelse til en eventuell imøtekommelse av innspillet. Det skal derfor argumenteres svært godt for å vinne frem med innspillet. Det er ikke argumentert med vektige, samfunnsmessige argumenter i innspillsdokumentet, og rådmannen kan heller ikke se at slike finnes i dette tilfellet. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet Advokatfirmaet Welde: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 84, b.nr. 130, Kvislabakken. Innspill: Eiendommen er på brutto 16,5 daa, hvorav knapt 10 daa er dyrkajord, og det vises til at arealet tidligere har vært regulert til boligformål. I gjeldende kommunedelplan for Stjørdal tettsted er arealet disponert tilbake til LNF-formål. Ved et endelig vedtak om, og etablering av, Ringvei Nords tilknytning til ny E6 forutsettes det at arealet kan bygges ut til byggeformål, ettersom fremtidig behov for en Ytre Ringvei over eiendommen da ansees å være borte. Innspillet er ledsaget av en lengre beskrivelse av eiendommen og reguleringsmessige forhold knyttet til denne. 10

11 Vurdering: Etter vedtaket av kommunedelplanen for Stjørdal tettsted er det gjort politisk vedtak om å utrede og sikre en fremtidig trasé for Ytre Ringvei mellom vestre plangrense for golfbaneområdet og eksisterende veinett på Kvislabakken. Det betyr at det som et minimum må avsettes nødvendig hensynssone langs en utredet trasé for den aktuelle parsellen av Ytre Ringvei. Slik situasjonen er, må dette gjøres uavhengig av en fremtidig gjennomføring av Ringvei Nord til ny E6. Konklusjon: Det legges inn nødvendig hensynssone rundt en utredet trasé mellom plangrense for reguleringsplan Golfbane og Fv 36 på Kvislabakken. Eiendommens areal utenfor en slik hensynssone foreslås disponert til utbyggingsformål bolig Ronny Stavnås: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr./b.nr. 63/3, 62/1. Innspill: Forslag om boligbygging på to eiendomsparseller som er delvis bebygd, på Røkke, og bevokst med blandingsskog. Det er ikke oppgitt omfang eller kategori av boligbygg i innspillet. Vurdering: Eiendomsparsellene ligger i ytterkant av sone B 16 for spredt boligbygging i gjeldende plan. Fordi det foreslås å avvikle denne sonen, vil det være aktuelt å se nærmere på et mindre boligfelt grendefelt til erstatning for den spredte utbyggingsformen. Et areal på parsellen 63/3, hvor det allerede er fradelt og bebygd 2 boligtomter, peker seg ut som aktuell lokalisering. Vannforsyning er utbygd i området, men tilfredsstillende avløp er ikke tilrettelagt. Det er også noe usikkert hvor krevende det er å oppnå tilfredsstillende adkomst til offentlig vei. Skoleskyss i området kan erstatte krav om gang- og sykkelvei til barneskolen. Konklusjon: Det er aktuelt å ta ut en egnet lokalisering av grendefelt til erstatning for sone B 16 på nordre del av Skatval-landet. Det foreslås et grendefelt på skogsmark rundt eksisterende boliger på g.nr. 63, b.nr Roar Nygård: Omdisponering fra LNF-formål til fem boligtomter på g.nr. 157, b.nr. 6. Innspill: Etter avslag på særbehandling av fradeling til 5 boligtomter på eiendommen, har Komite Plan vedtatt å registrere saken som et innspill til kommuneplanrulleringen. Vurdering: I nærområdet er det allerede regulert et boligfelt; det sk. Røddefeltet. Selv om det ikke er utløst boligbygging her etter flere år, ser en likevel grunn til å fastholde Røddereguleringen. Det vil da være uaktuelt å åpne for en mindre boligklynge/grendefelt i tillegg, i nærområdet til det regulerte Røddefeltet. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet Sigrid Hegre og Terje Almli: Omdisponering fra LNF-formål til bolig- og senterutvikling på g.nr. 286, b.nr. 1 i Hegra. 11

12 Innspill: 40 daa dyrkajord foreslås omdisponert til sentrums- og boligformål som et første byggetrinn ved utbygging på gårdsbrukets dyrkajord mellom E14 og Stjørdalselva, vest for dagens Hegramo sentrumsområde. I en skisse fra Arkideco AS illustreres innspillet med en prisipp-disponering av foreslått utbygging, samt en videreutvikling av utbyggingen til trinn 2. Videre er det vedlagt avtaler med grunneier Aasmund Gresseth om bekostet nydyrking av 210 daa på g.nr./b.nr. 270/3 og tilsvarende 100 daa med grunneier Odd Erik Rødde på 271/3. I tillegg er vedlagt intensjonsavtale med Næsbø Skog AS om tilrettelegging for et biovarmeanlegg på foreslått utbyggingsareal som kan forsyne store deler av nåværende og fremtidig Hegramo senterområde med fjernvarme. Vurdering: Innspillet representerer et helt nytt og utfordrende grep for videre senter- og boligutvikling på Hegramo. Det representerer en høyere utnyttingsgrad enn hittil i området, noe som antas å henge sammen med forbruket av dyrkajord. Det siste er likevel et hovedankepunkt mot innspillet. De nevnte avtaler om bekostet nydyrking av i alt 310 daa med to grunneiere i Skjelstadmark oppfattes som kompensasjon for produksjonstapet ved den foreslåtte utbyggingen på Hegramo. Men kompensering for tapt landbruksproduksjon er ikke det samme som å kompensere for tapt ressursgrunnlag av dyrka og dyrkbar jord. Innspillet oppfattes derfor å komme i konflikt med et skjerpet jordvern fra sentralt hold. Betenkeligheter med mulig slitasje av kantvegetasjonen mot elva og mulige ulemper av veitrafikkstøy fra E14 er ikke nærmere vurdert på grunn av det overordnede jordvernhensynet. Konklusjon: Innspillet tilrås ikke imøtekommet. Hovedbegrunnelsen er forbruket av høyt klassifisert dyrkajord Stein Dyvad: Omdisponering fra LNF-formål til 3 stk. boligtomter på g.nr. 183, b.nr. 1. Innspill: Etter å ha gitt avslag i fradelingssak om det samme, har Komite Plan vedtatt å ekspedere saken videre som innspill til kommuneplanrulleringen. Vurdering: Nærheten til sone for spredt utbygging, B 17, gjør at det er aktuelt å se på et mulig grendefelt i området til erstatning for spredt utbygging i sone. Slik vurdering er foretatt, og rådmannen har funnet at det i stedet tilrettelegges et nytt grendefelt inntil det eksisterende Dyvadfeltet, på eiendommen g.nr. 182, b.nr. 3. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet Torbjørn Amdal: Boligtomtutvikling på g.nr. 75, b.nr. 1 på Skatval Innspill: Et areal på knapt 20 daa av berglendt skogholt på eiendommen foreslås disponert til boligformål. Et tilsvarende areal, av samme karakter, på naboeiendommen, g.nr. 73, b.nr. 8, foreslås også disponert til samme formålet. 12

13 Vurdering: Foreslått areal ligger under 2 km fra Skatval sentrum. Innenfor denne sonen er det en overordnet forutsetning at det hverken skal være sone for spredt utbygging eller grendefelt lokalisert. Innspillet må avvises på dette grunnlaget. Konklusjon: Det tilrås ikke å imøtekomme innspillet Arkitektstua Tagseth AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 81, b.nr. 20 og 7. Innspill: Omdisponeringen omfatter den 6,4 daa store eiendommen Rosegartneriet på Vikanlandet. Innspillet er nærmere presentert i en 10 siders rapport fra innspiller, som vedlegg til brev av Her gis spesifikk dokumentasjon av eiendommens karakteristika og en illustrasjon av 15 eneboligenheter på tomta. Vurdering: Innspillet er tidligere behandlet som en såkalt 30-sak etter forrige plan- og bygningslov med et vedtak som frarådet regulering til boligformål på det foreliggende grunnlaget. Etter dette vedtaket har forslagsstiller i brev av bedt om at saken blir registrert som innspill til kommuneplanrulleringen. På et overordnet plannivå er det ikke en forutsetning å åpne for boligutbygging i eller rundt det sammenhengende landbruksområdet vest for ny E6, mellom Gråelva og Kvithammer. Samtidig er dette forbudssone mot å tillate spredt boligbygging. Beliggenheten i Kvislabakken skolekrets betyr at det av kapasitetsmessige grunner må prioriteres mellom boligutbyggingsalternativer innen kretsen - også på noe sikt. Da er det andre alternativer som kan vise seg å være bedre egnet for boligutbygging. Som eksempel kan nevnes at en boligutbygging som foreslått for Rosegartneriet ville utløse krav om gang- og sykkelvei langs den 1,3 km lange strekningen av Vikanveien til skole og barnehage. Når det gjelder avløpsforholdene på stedet, er disse ikke tilfredsstillende i dag for en eventuell utbygging. Det betyr at et krav om tilkobling til kommunal ledning i tillegg til gang- og sykkelveikravet - ville belaste utbyggingen uforholdsmessig. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes, av grunner som nevnt under Vurdering Geir Arne Rødde, Lars Hareide Brekke jr. og Olav Jarle Saue: Omdisponering fra LNFformål til boligutbygging på eiendommene g.nr./b.nr. 101/3, 101/11 og 113/7. Innspill: Tre landbrukseiendomsparseller på tilsammen 85 daa, langs Remyrveien ovenfor feltet Husbyåsen, foreslås omdisponert til utbyggingsformål bolig. Innspillet begrunnes med driftsmessige ulemper ut fra størrelse og form på de tre landbrukseiendommene og fordelingen mellom dyrkajord og skogsmark på disse. I tillegg argumenteres det med nærheten til Husbyåsen boligfelt og mulig utnyttelse av teknisk infrastruktur i området. Vurdering: Utførte boligbehovsberegninger (Notat av ) konkluderer med å fastslå at behovet for nye boligfeltavsett i planperioden utgjør høyst 50 daa for hele tettstedsområdet. Det er derfor ikke aktuelt å foreslå omdisponering på noen av de nevnte tre eiendommene i 13

14 innspillet. Dersom utviklingen imidlertid skulle vise et vesentlig avvik fra nevnte behovsberegninger, kan det være aktuelt å vurdere omdisponeringer i området ved senere rullering av kommuneplanen. Konklusjon: Det er ikke aktuelt å tilrå omdisponering i tråd med innspillet Lena Valstad: Omdisponering fra LNF-formål til ca. 5 daa grendefelt på g.nr. 36, b.nr. 2. Innspill: Det foreslås en boligklynge på 5 tomter på skogsmark, ved fradeling fra landbrukseiendommen Valstadberg (36/2) på Skatval. Det forutsettes tilkoblinger til kommunal infrastruktur som ledd i tiltaket. Vurdering: Innspillet ligger i et landbruksområde med veksling mellom dyrkajord og skogsmark, men langt utenfor noen av sonene for spredt utbygging. Derimot er det nærhet til regulert boligfelt, Nordlandsfeltet: bare ca 400 m i luftlinje. Adkomsten avviker imidlertid ved at det er tilknytning til kommunevei Krøkesberget, og ikke til Fv 38 som i Nordlandsfeltets tilfelle. Innspillet bryter med kravet til nærhet til offentlig vei for spredt bebyggelse og grendefelt idet avstanden til kommuneveien overstiger 500 m. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes Jo Bjørn Skatvold: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 41, b.nr. 1. Innspill: Inntil ca. 10 daa foreslås omdisponert til boligutbygging i tilknytning til en eksisterende klynge av 6 boligenheter. Arealet består hovedsakelig av dyrkajord, og er omgitt av det samme. Innspillet begrunnes med behovet for tomteforsyning i denne delen av Skatval og at det søkes gjennomført som et sk. pilotprosjekt for utvikling av lavenergi boliger. Vurdering: Innspillet oppfyller ikke en naturlig videreutvikling av tettstedet og stasjonsbyen Skatval, idet avstanden til stasjonen er ca.1,5 km uten sammenhengende bebyggelse. Arealet er beliggende like ovenfor E6-krysset til Fv 39 mot stasjonsbyen. Dersom det først skal utvikles noe tomtetilbud i denne delen av Skatval, representerer innspillet likevel kvaliteter. Det er tilknyttet skole og barnehage med gang- og sykkelvei, og det er kort vei til det større frilufts- og idrettsområdet ved Arnstadklimpen. Men jordvernhensynet taler imot en utbygging som foreslått. Konlusjon: Innspillet tilrås ikke imøtekommet. Begrunnelse som under Vurdering Gudmund Overvik: Omdisponering fra LNF-formål til boligtomt på g.nr. 181, b.nr.2. Innspill: Etter å ha fått avslag på forslag om et sk. klyngefelt på eiendommen, ved siste kommuneplanrullering, foreslås utbyggingen i stedet redusert til én tomt mellom fradelt boligtomt og gårdstunet på eiendommen. 14

15 Vurdering: Selv om dette egentlig er en fradelingssak, er den fremmet som innspill til kommuneplanen. Det kan være rimelig å se innspillet i sammenheng med den eksisterende boligklyngen som er på stedet. Denne teller i dag 7 boligtomter, og den omsøkte tomten kan anses å danne en naturlig fysisk avslutning på boligklyngen. Konklusjon: Innspillet må behandles som en fradelingssak Odd-Ivar Megård: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 333, b.nr. 4. Innspill: Et areal på ca. 6 daa dyrkajord foreslås lagt ut til 4 6 boligtomter. Arealet ligger på naboeiendommen til Flora oppvekstsenter. Vurdering: Ved siste rullering ble det avsatt et lignende areal vest for oppvekstsenteret til samme formål. Det har ikke utløst noe utbyggingsinitiativ siden stadfestingen i I denne situasjonen kan det være riktig å vurdere det innspilte arealet som et alternativ. I motsetning til avsatt utbygging i gjeldende plan vil en lokalisering som foreslått gi mindre risiko og sårbarhet i forhold til en flomsituasjon i hovedvassdraget. Motforestillingen mot utbygging er imidlertid jordvernhensyn og nærheten til E14. Med 30 m byggelinjeavstand til E14 vil bare ca. 2/3 av arealet kunne bebygges. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet Rambøll konsulenter: Omdisponering fra LNF-formål til utvidelse av eksisterende boligfelt utgått fra g.nr. 199, b.nr. 1. Innspill: Det eksisterende Elvarlifeltet foreslås utvidet fra 7 bebygde boligtomter i dag til totalt tomter. Utvidelsen består da i utbygging på hovedsakelig skogsmark med lav til middels bonitet på utmarksparsellen av g.nr. 199, b.nr. 1. Vurdering: I gjeldende plan er det avsatte grendefeltet på eiendommen markert med en pil for fremtidig utbyggingsretning. Innspillet er i tråd med dette. En så betydelig utvidelse som inntil boliger vil dekke det meste av boligbyggebehovet i kommende 20-års periode i skolekretsen. Samtidig er det klart at det må knyttes rekkefølgebestemmelser til utbyggingen for å sikre forsvarlig dekning av teknisk infrastruktur, som for eksempel egen gang- og sykkelvei til Elvran sentrum og oppvekstsenter. Konklusjon: Innspillet kan imøtekommes. Det vil bli knyttet rekkefølgebestemmelser til enhver utvidelse av det eksisterende grendefeltet i området Fremskrittspartiet: Omdisponering fra LNF sjøområde til utbygging for bolig/næringformål i gamle elveløpet mellom Tangen næringsområde og hovedrullebanen ved lufthavna. 15

16 Innspill: En ca. 250 m bred utfylling utenfor ny E6 på strekningen mellom Statoil/Tangen og hovedrullebane Værnes bes utredet for fremtidig kombinert formål mellom bolig og næring. Et vannspeil på ca. 60 m bredde beholdes mot Langøra Nord. Vurdering: Et forslag om utfylling for næringsformål på samme strekningen, men da lagt øst for ny E6-trasé og hvor ny E6 lå midt i gamle elveleiet, er i tidligere rullering av kommuneplanen møtt med innsigelse fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Til dagens E6- prosjekt Værnes Kvithammer er det gjennomført faunaregistreringer og konsekvensbeskrivelse av inngrepene fra regulert E6-trasé på strekningen. Det foreliggende materiale rundt E6-saken anses som tilstrekkelig dokumentasjon på at ytterligere utfylling i området vil være uaktuelt. En finner det derfor ikke riktig å bruke ytterligere ressurser på en utredning som forslagsstiller ber om. Konklusjon: En finner ikke å kunne prioritere ressurser på en utredning som utbedt i innspillet. Innspillet avvises Rose Vinge: Omdisponering av LNF-formål til grendefelt for bolig på g.nr. 76, b.nr. 2. Innspill: Det foreslås avsatt et grendefelt for boliger på delvis utmarksgrunn til gården Vinnan Søndre, g.nr. 76, b.nr. 2. Arealet ligger i direkte tilknytning til Fv 38. Vurdering: Innspillet ligger i et område av Skatval hvor det ikke er lagt inn sone for spredt utbygging i gjeldende plan. Men i likhet med innspill nr er det manglende infrastruktur forberedt for et boligfelt i det aktuelle området. Tilfredsstillende avløp antas vanskelig oppnåelig økonomisk for et så lite antall boliger. Det må også stilles spørsmål om mulig krav til gang- og sykkelvei langs Fv 38. Et mindre felt her vil også ta noe dyrkajord. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås tatt inn i planforslaget, jfr. også innspill nr Primahus: Omdisponering av LNF-formål til boligutbygging på g.nr./b.nr. 95/1 og 96/1. Innspill: Totalt 95 daa, hvorav vel 80 daa utmark, under g.nr./b.nr. 95/1 og 96/1 foreslås avsatt til fremtidig boligutbygging i tidligere omtalte Kinnsetområdet. Utbyggingsformen antydes å tilgodese frittliggende eneboliger, men med innslag også av høyere utnyttingsgrad. Det vises for øvrig til tidligere innspill om boligutbygging i det samme området, første gang i Vurdering: Innspillet er som kjent fremmet til flere kommuneplanrulleringer, første gang i Det er hver gang avvist under de respektive behandlingsprosessene. En viktig rammebetingelse denne gangen er at det kun vil være behov for inntil 50 daa nytt feltutbyggingsareal for boliger i sentrumssonen totalt. Da vil andre utbyggingsgrep enn dette være mer aktuelle for avsett. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet. 16

17 1.34 Hegra og Stjørdal Skogeierlag v/georg Klefsåsvold: Utvidelse av soner for spredt utbygging. Innspill: Tomtetilbudet i form av spredt utbygging i soner må utvides. Dette kan skje dels ved å utvide avstand til offentlig vei fra dagens 150 m, dels ved å øke antall enheter tillatt i hver sone, og dels ved å opprette nye soner. Vurdering: Soner for spredt utbygging legger til rette for en forholdsvis mer kostbar drift og utbyggingsform enn hva feltutbyggingen gjør. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt bør derfor feltutbyggingsformen foretrekkes. I tillegg kommer hensynet til klima og energi. Ved denne rulleringen er begge disse hensyn vektlagt. Det er derfor mer aktuelt å se på hvorvidt mindre grendefelt kan erstatte soner for spredt utbygging enn omvendt. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes av grunner som fremgår under Vurdering Kristin og Ole Martin Dullum: Omdisponering av LNF-formål til boligutbygging på del av eiendommen Kleivan, g.nr. 102, b.nr. 9. Innspill: Fra eiendommen er det tidligere avstått grunn til feltutbygging i nærområdet, og dagens gårdsdrift er basert på forproduksjon i regi av et husdyrbruk utenfor området. Dyrkajordarealet vest for gårdstunet på 3,5 daa foreslås omdisponert til eneboligtomter. Dette vil innebære stort sett utnyttelse av allerede utbygd infrastruktur, med unntak av nytt internveisystem. Vurdering: Innspillet oppfattes som et utfyllingstiltak i allerede utbygd strøk, i og med at arealet stort sett er innebygd av inntilliggende boligfelt samt eksisterende gårdstun. Det er et beskjedent areal som foreslås omdisponert fra dyrkajord til utbygging. Dette bør kunne aksepteres på betingelse av et visst minimum av utnyttelse på arealet. Forslagsstillers antydning om bare 3 eneboligtomter er imidlertid for dårlig utnytting ved et fortettingstiltak som dette. Et minimumskrav til tetthet krever minst 2 enheter pr. daa som gjennomsnitt i denne delen av tettstedet. Konklusjon: Innspillet kan imøtekommes som fortettingstiltak gjennom et minimumskrav til utnytting på aktuelt areal, men avvises i sin opprinnelige form. Det registreres derfor ikke som nytt byggeområde i planen Steinar Kåre Hammer: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på del av g.nr./b.nr. 87/4 og 9, Salberg gartneri. Innspill: Ca. 4 daa dyrkajord foreslås regulert til 3 tomter for frittliggende eneboliger. Foreslått tiltak ses på som naturlig avslutning av det etablerte boligfeltet. 17

18 Vurdering: Det aktuelle arealet er i kommunedelplan for Stjørdal tettsted avsatt som en del av det eksisterende boligfeltet med hovedformål bolig. I gjeldende reguleringsplan er det samme arealet imidlertid avsatt til gartneriformål som igjen faller under LNF-formålet. Fylkesmannen har i forutgående sak om regulering til boligformål fastholdt LNF-formålet. Samtidig er det signalisert at det eneste som kan endre en reguleringsmessig status quo som LNF-formål er en ny, samlet vurdering av arealbruken på hele LNF-området (ca. 50 daa totalt) mellom ny E6, Vikanveien og eksisterende boligfelt. Dette bør kunne være LNF-formål fortsatt, ettersom det ikke finnes sterke nok argumenter for å omdisponere hele arealet til utbyggingsformål. Innspillet om disponering til byggeformål bolig imøtekommes, men med et utnyttingskrav på minst 2 boligenheter pr. daa. Konklusjon: Innspillet kan imøtekommes under henvisning til Fylkesmannens uttalelse til den forutgående reguleringssaken og at det nå er gjort en helhetsvurdering av arealbruken med minimumskrav til utnytting. 1.37: Stjørdal Høyre: Diverse utbyggingsinnspill på ulike formål, herunder også boligformål. Innspill: Boligutbygging foreslås som nye feltutbygginger, vurdert lagt til en rekke steder; Vifstadlia/Nylendet, jf.1.1, Gråbrekk/Kinnset/Dullum, jf.1.33,1.59a,1.59c,1.45 jf, Forbordslia jf.1.14, Relia/Beistadgrenda, Skåråen. Det gis ulike, spesifiserte beskrivelser av og argumenter for de enkelte feltutbyggingsforslagene. Vurdering: Innspillet legger til grunn et langt større feltutbyggingsbehov enn beregnet i IKAP s boliganalyse og som det også konkluderes med i rådmannens notat om boligutbyggingsbehovet i planperioden I notatet er det antydet at det maksimalt vil dreie seg om et behov på 50 nye boligenheter for Stjørdal tettsted. Innspillene Vifstadlia m.m, Gråbrekk m.m. og Relia m.m. betraktes derfor som uaktuelle å vurdere i denne planperioden. Innspillet Forbordslia er kommentert og konkludert i forhold til innspill nr Det vises til dette. Når det gjelder innspillet Skåråen, vil det være aktuelt å foreslå utvidelse sørover her. Parsellen 284/22 er vedtatt vurdert avsatt til boligutbygging ved denne rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det er beregnet et behov for 90 nye boligenheter utover allerede avsatt feltutbygging i tettstedet Hegra i planperioden Dette tilsier at Skåråenfeltet med fordel kan utvides sørover i det også hele parsellen 284/11 innlemmes i fremtidig utvikling av Skåråenfeltet. Konklusjon: Foreslått utvidelse av Skåråenfeltet imøtekommes. De øvrige innspillene kan ikke imøtekommes av grunner som under Vurdering Skatval Bygdeutvikling AL: Sone for spredt boligbygging i Vold-/Ragnheimområdet. Innspill: Det bør kunne tillates spredt boligbygging i en sone som foreslått. 18

19 Vurdering: Det er ikke aktuelt å vurdere sone for spredt utbygging i område som ligger så nær sentrum. Konklusjon : Innspillet kan ikke imøtekommes Kari Kindem Thyholt: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 97, b.nr. 30, Myrtrøa. Innspill: Det aktuelle arealet ønskes tilbakeført til tidligere forutsatt boligformål etter gjennomført fradeling i Vurdering: Samme innspill ble behandlet til kommuneplanrulleringen i 2002/2003. Etter at foreslått omdisponering ble politisk vedtatt i kommuneplansaken, ble omdisponeringen underkjent av miljø- og landbruksmyndigheten hos Fylkesmannen gjennom innsigelse. Stjørdal kommune valgte ikke å ta opp innsigelsen til videre megling, men vedtok kommunedelplanen for Stjørdal tettsted til slutt uten omdisponering til boligformål. Forutsetningen var da at arealet skulle sees i sammenheng med en endelig disponering av planområdet Stokkberga Vest ved en senere rullering. Det foreligger nå en registrering av biologisk mangfold som konkluderer med at nedre delen av Stokkberga Vest har lokal verdi. Det betyr at det ikke lenger er aktuelt å se for seg et byggebelte fra aktuelt areal og vestover mot gården Stokkan Vestre. Rådmannen har tidligere innstilt på at en begrenset utbygging til maksimum 5 enheter kunne tillates på arealet som en akseptabel avslutning på bebyggelsen langs Nedre Stokkanvei. Det er nå klart at utbygging ikke vil bli videreført vestover langs skråningsfoten. Innspillet foreslås derimot imøtekommet som et fortettingsgrep tilsvarende innspillet i pkt. 1.35, med samme krav til utnytting og dessuten et krav om tilrettelegging for fremtidig turferdsel over parsellen. Det kan forøvrig opplyses at arealet aldri har vært disponert til boligformål etter gjeldende plan- og bygningslov. Den gamle reguleringsplanen for Stjørdal Bygningsdistrikt av 1963 viser kun en regulert veitrasé over arealet. Konklusjon: Innspillet kan imøtekommes som et fortettingstiltak med minst 2 boligenheter pr. daa og et krav om tilrettelegging for turferdsel, men avvises i sin opprinnelige form. Det settes derfor ikke av som nytt byggeområde i planen Magnar Forbord og Jorunn Munkeby: Boligutbygging i sone uten rettsvirkning, på eiendommen g.nr. 98, b.nr. 1. Innspill: Et areal på ca. 10 daa av eiendommen foreslås disponert til boligformål i form av eneboligtomter. Arealet ligger på skogsmark, nord for den delen av eiendommen som er registrert med biologisk mangfold av lokal verdi. Utbyggingen forutsettes basert på etablert infrastruktur i Stokkberga boligområde, bl.a. adkomst ved å forlenge boligveiene Bjørnhaugen og Helleberget. 19

20 Vurdering: Da området Stokkberga Vest ble unntatt rettsvirkning ved forrige rullering, var begrunnelsen at det først etter utarbeidelse av en egen områdeplan kunne bli aktuelt å sette av noe til utbyggingsformål. Dessverre har rådmannen ikke funnet å kunne prioritere dette planarbeidet i mellomtiden. Det som nå er klart, er at nedre delen av området er registrert som område for biologisk mangfold og uaktuelt for bygningsmessige inngrep. Den øvre delen er i Grønn Plakat registrert som viktig silhuettlinje og område som bør sikres og videreutviklet som grønt areal. Så lenge områdeplanen ikke er utarbeidet og vedtatt vil det gjelde status quo i området. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes av grunner som nevnt under Vurdering Arkideco AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 99, b.nr. 1. Innspill: Produksjonsarealet til gårdsbruket Nedre Stokkan (99/1) er så begrenset at tiden bør være inne for en omfattende omdisponering av arealet til fordel for andre formål. Det forslås da at det tilrettelegges for to grøntdrag fra Sandskogan m.m. over eiendommen: det ene mot øst langs Stokkbekken og det andre mot nord over Ringvei Nord og dyrkajorda og videre mot Stokkberga Vest. Resten av produksjonsarealet, samt et restareal øst for Stokkanveien (Fv 33), omdisponeres til boligbygging. Vurdering: Innspillet har vært fremmet ved flere tidligere rulleringer av kommuneplanens arealdel, uten å bli antatt av planmyndigheten. Produksjonsarealet nedenfor gårdstunet er av en slik kvalitet at det under nåværende jordvernregime er uaktuelt å ta sikte på omdisponering til byggeformål. Når det gjelder arealet øst for Stokkanveien, vil det ikke være riktig å omdisponere dette av hensyn til grøntdraget langs Stokkbekken. Dette er i Grønn Plakat registrert som områder som bør sikres og videreutvikles som grønne arealer. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes. 1.42: Forr-Bo Eiendom AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging; 8 ulike områder. Innspill: Følgende områder foreslås omdisponert til utbyggingsformål bolig: Re/Beistad, Geitspranget/Reberg, Dullumområdet, Reto-eiendommen, Kongshaugan, Kvislabakken mellom gammel og ny E6, Storvika/Avelsgård og Myrtrøa, (jf.1.39). Vurdering: Med tre unntak gjelder dette store arealer, langt over den størrelsen som utgjør samlet behov for nytt boligbyggingsareal for Stjørdal tettsted, jfr. IKAP s boliganalyse og rådmannens notat av På dette grunnlag må disse fem forslagene avvises. Når det gjelder Reto-eiendommen, er denne allerede prøvd overfor overordnet myndighet i reguleringssak med negativt utfall. Innspillet Storvika/Avelsgård gjelder areal som i dag er avsatt til byggeformål næring, etter innspill om boligbygging i tidligere rullering. Det er ikke fremkommet nye momenter i 20

21 utbyggingsspørsmålet som gir grunn til å endre gjeldende arealbruk her. Unntaket er den sk. Eplehagen av g.nr. 82, b.nr. 1. Når det gjelder eiendommen Myrtrøa henvises det til innspill nr Konklusjon: Innspillene kan ikke imøtekommes. Unntatt er parsell Eplehagen av g.nr. 82, b.nr. 1, og med forbehold; eiendommen Myrtrøa, jfr. innspill nr Ola Gresseth: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 101, b.nr. 2. Innspill: Hele eiendomsparsellen på 138 daa, fra Blakstad gård til Finnmyra, søkes omdisponert til boligformål. Vurdering: Det er ikke aktuelt å sette av utbyggingsformål for bolig i denne størrelsesorden i planperioden, jfr. IKAP s boliganalyse og rådmannens notat av Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes Sonja og Joar Christensen: Omdisponering fra LNF-formål til formål bolig på eiendomsparsellen Husbyveien 62. Innspill: Eiendomsparsellen på 4 daa foreslås gitt boligformål med begrunnelse ikke egnet for jordbruksdrift. Vurdering: Eiendommen ligger ute i et viktig landbruksområde, omgitt av LNF-formål på alle kanter. Det er ikke aktuelt å fremme utbyggingsformål på eiendommen av denne grunn. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes. Begrunnelse som under Vurdering Arkideco AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på del av g.nr. 86, b.nr. 1. Innspill: Fra landbrukseiendommen Gråbrek (86/1) foreslås det utskilt et begrenset areal til anslagsvis 8 eneboliger beliggende på sørøstvendt skogsmark på høydedraget mot gården Stokkan Vestre. Vurdering: Det aktuelle området inngår ikke i noen etablert utbyggingsretning for tettstedet Stjørdal. Derimot vil det være aktuelt å vurdere en hensynssone for å sikre trasé for en fremtidig Ytre ringvei gjennom området. Hva dette i sin tid kan utløse av nye utbyggingsforutsetninger, er det ikke mulig å si i dag. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes Odd Håvard Vilvang: Etablering av et grendefelt på eiendommen g.nr. 194, b.nr

22 Innspill: På landbrukseiendommen 194/3 foreslås 4 5 daa skogsmark omdisponert til et grendefelt ca. 500 m øst for Elvran oppvekstsenter. Vurdering: Elvran sentrum skal forutsetningsvis videreutvikles gjennom bl.a. et mindre boligfelt. En egnethetsvurdering i forhold til adkomstforhold og tilknytning til avløp tilsier imidlertid at forslaget ikke er den rette lokaliseringen av et slikt felt. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes av grunner oppgitt under Vurdering Staur Eiendom AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 101, b.nr.6. Innspill: Landbrukseiendommen Husbyaunet (101/6) drives ikke lenger som selvstendig bruk. Det foreslås at store deler av den ca. 25 daa store eiendommen disponeres til boligformål. Innspillet er utdypet gjennom en arkitektskisse med beskrivelser av arealbruk, utbyggingsform og boligtyper. Vurdering: Eiendommen har vært fremmet som innspill med samme formål ved tidligere rullering av kommuneplanen, uten at status som LNF-formål er blitt endret. Begrunnelsen har vært at eiendommen ligger i et grøntdrag på kommuneplannivå og at dette på sikt også vil få en viktig turvei-funksjon. Dette hovedgrepet er bekreftet i den nylig vedtatte samfunnsdelen til kommuneplanen hvor en bl.a. finner følgende strategi for arealbruken: Opprettholde og utvikle en sammenhengende og variert grønnstruktur i tettstedet. Strategien er utdypet ved å henvise til Grønn plakat for Stjørdal tettsted m.m. Her er eiendommen oppgitt til verdikategori 2 mht. natur, landskap og rekreasjon, som lyder: Stor verdi. Så langt det er mulig bør omdisponering av arealene som forringer verdiene, ikke forekomme. Dersom ingen andre alternativer finnes, kreves grundige, lokale vurderinger, hvor det legges vekt på tilpasning. Slike alternativer er ivaretatt på annet, godkjent utbyggingsareal i planperioden, bl. a. Husbyåsen. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet, av grunner som under Vurdering Arkideco AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 113, b.nr. 18. Innspill: Eiendommen Reberg østre (113/18) ligger mellom nåværende og fremtidig trasé for kommuneveien opp til Resve og utgjør mellom 15 og 20 daa. Den består av berggrunn og blandet skog. Eiendommen grenser opp til den uregulerte, boligklyngen av enkeltfradelinger som ligger på begge sider av nåværende vei gjennom grenda. Vurdering: Det har ikke vært forutsatt ytterligere boligutbygging i dette området. Det er avsatt betydelig feltutbygging på Finnmyra, like ovenfor eiendommen. Dersom ny samlevei til Finnmyra blir gjennomført som i tettstedsplanen av 2006, vil det kunne bety nye utbyggingsforutsetninger langs denne. Men nåværende forutsetninger tilsier imidlertid ikke nye boligfelt 22

23 på strekningen. I Grønn plakat er det aktuelle arealet gitt verdikategori 2. Det vises her til omtale under innspill nr som faller i samme kategorien. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet med begrunnelse som under Vurdering Magnar Lillemo: Omdisponering fra LNF-formål til grendefelt på g.nr. 154, b.nr. 1. Innspill: Fra gården Øvre Eidum (154/1) foreslås avsatt et mindre boligfelt på 5 8 tomter på skogsmark inntil eksisterende gårdsvei mellom to av Eidum-gårdene. Vurdering: Innspillet kan vurderes som en erstatning for sone spredt utbygging, B3 b, i gjeldende plan. Foreslått lokalisering ligger imidlertid innenfor restriksjonsområdet til 420 kv høyspentlinje Eidum Klæbu. Det vil ikke være aktuelt å godkjenne ny boligbebyggelse innenfor det nevnte restriksjonsområdet. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes på grunn av høyspentrestriksjoner på stedet Partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti: Soner for spredt boligbygging og klyngebebyggelse. Innspill: Det foreslås utvidelse av de 18 avsatte soner for spredt utbygging i eksisterende plan, samt opprettelse av 5 nye soner. De nye sonene foreslås lagt til Vinge, Auran, Tiller, Øfsti og Brandåsen i Elvran. Planforutsetningen om maksimalt 150 m adkomst til offentlig vei foreslås tatt bort og erstattet med en oppmykning av avstandskravet. Såkalt klyngebebyggelse, dvs. mindre, regulerte boligfelt på opptil 6 boligenheter, foreslås lagt inn i planen i et antall av 23. Disse fordeles på skolekretser utenfor de 3 sentrumskretsene slik: Skatval 5, Skjelstadmark/Vassbygda 5, Forradal/Flora/Sona 5, Lånke 5, Elvran 3. Vurdering: Soner for spredt utbygging er et plangrep for å tillate byggetiltak utenom stedbundet næring i deler av kommunen hvor det ikke finnes grunnlag for kommunal tilrettelegging av tekniske fellesløsninger for enkelttiltakene. Dette gjelder først og fremst for boligbygging, men også næringsbygg inngår i plangrepet. Det er ikke uten grunn at overordnet myndighet krever at det settes et tak på utbyggingsformen. For det første viser erfaring at spredt utbygging på sikt kan gi vesentlige belastninger på kommunale budsjetter. Krav om fysisk tilrettelegging i ettertid som vann- og avløpsoppgradering, nye gang- og sykkelforbindelser, veibelysning etc. fører ofte til høye enhetskostnader. Den samme belastning av driftsbudsjetter blir resultatet etterhvert på områder som hjemmebaserte tjenester, skoleskyss, snøbrøyting etc. Den spredte boformen medfører ofte lengre arbeids-, service- og besøksreiser enn hva andre boformer gjør, den gir som regel ikke mulighet for valg av gang- og sykkelalternativet eller kollektive transportløsninger. I et klima- og energiperspektiv blir boformen derfor også ressurskrevende, og i verste fall miljøbelastende. 23

24 I et langsiktig perspektiv bør den spredte boformen begrenses til det helt nødvendige for å opprettholde videre utvikling i grenda. Det betyr heller en innskrenkning av, enn en utvidelse av adgangen til denne boformen. Rådmannen finner derfor at antallet soner for spredt utbygging må begrenses, samtidig som alternativet klyngebebyggelse, dvs. grendefelt, vurderes som erstatning i flere områder. Helt konkret vil en tilrå at antallet reduseres fra dagens 18 soner og ned til 12 i ny plan. Sonenes form og størrelse bør derimot kunne vurderes oppmyket i tråd med innspillet. Den såkalte klyngebebyggelse, dvs. grendefelt, bør sees på som et godt alternativ til den rene, spredte bebyggelsen. Samtidig er dette en utbyggingsform som reduserer enhetskostnader, både mht. investering og drift. Klyngebebyggelse, eller mindre, regulerte boligfelt, bør fortrinnsvis lokaliseres innen gangavstand til oppvekstsentra eller en arbeidsplasskonsentrasjon utenfor tettbebyggelse. Dette er en ideell målsetting som det ikke alltid er mulig å oppfylle, men det bør likevel tilstrebes i størst mulig grad. Boligutbyggingsmønsteret i kommunedelene utenfor sentrumsdelen opptrer da med disse nivåene: - Tradisjonell feltutbygging og fortetting i og rundt kommunedelsentrene, - Klyngebebyggelse/mindre felt i gangavstand rundt oppvekstsentre eller større arbeidsplasser utenfor tettstedene, - Soner for spredt utbygging utenfor feltutbyggingssonene. Ut fra dette vil det være naturlig at antallet felt av klyngebebyggelse begrenses til 2 3 stk. rundt det enkelte oppvekstsenter. I helt spesielle tilfeller må det gå an å fravike fra et slikt lokaliseringskrav. Organiseringen av grendefeltutbygging har i praksis vist seg vanskelig å få inn i en fungerende form. For det første kreves det en betydelig økonomisk forskuttering fra utbygger til godkjente planer for utbyggingen samt nødvendige investeringer i tekniske anlegg, før de første byggene kan oppføres og gi inntekt til utbygger. For det andre risikerer utbygger større usikkerhet i etterspørselen på det aktuelle stedet enn hva tilfellet er i mer sentrale områder. Uten at kommunen går støttende inn tilretteleggingsmessig og økonomisk, vil det bli vanskelig å gjennomføre denne typen utbyggingsprosjekter. Av denne grunnen vil 23 nye grendefelt, som foreslått i innspillet, være alt for mange selv over en 20-årsperiode. Antallet nye grendefelt (i tillegg til allerede godkjente) bør derfor begrenses til 6-8 i planperioden. Konklusjon: Rådmannen finner ikke å kunne tilrå at innspillet imøtekommes med de soner og utbyggingstall som innspillet omfatter, men vil foreslå en mer begrenset satsing på disse to utbyggingsformene; spredt og grendefelt. Begrunnelse og presiseringer følger under Vurdering Ove Rune Rolvseng: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på del av g.nr. 114, b.nr. 1. Innspill: Et tidligere foreslått boligfelt på landbrukseiendommen Bye gård (114/1) foreslås på ny avsatt i ny plan. Aktuelt areal er på ca. 30 daa og tiltenkt hovedsakelig en 24

25 eneboligbebyggelse. En eventuell utbygging vil bidra til en sanering av Realléen ved at ny veitrasé kan legges utenom gårdstunene. Vurdering: Innspillet er ikke i tråd med samfunnsdelens strategier for boligutbyggingsmønsteret. Der legges det vekt på et skjerpet jordvern og at Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging legges til grunn. Videre siteres fra samfunnsdelen: Fremtidig boligbygging må korrespondere med klima-, miljø- og energiutfordringene, samt å spare nedbygging av dyrka jord. Det har ved tidligere planrulleringer dessuten vært forutsatt at Re-/Beistadområdet ikke skal være en fremtidig utviklingsretning av Stjørdal tettsted. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet Rigmor Laanke: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging, del av g.nr. 158, b.nr. 1 Innspill: Ca. 25 daa av landbrukseiendommen Laanke (158/1) foreslås omdisponert til feltmessig boligutbygging. Arealet ligger inntil Fv 23, nær V/A-ledningsnett, 500 m sør for Lånke skole og inntil nyetablert barnehage på stedet. Gang- og sykkelvei er opparbeidet til barnehagetomten. Vurdering: Innspillet har en gunstig beliggenhet i forhold til den sosiale infrastrukturen, og til en viss grad også den tekniske infrastrukturen. En ulempe er imidlertid at foreslått areal utgjør høybonitet mark, om enn ikke i form av fulldyrka jord. Arealet vil heller ikke kunne inngå i en større boligutbygging som grunnlag for fellesfunksjoner som fjernvarme, kollektivtrafikk m.m. En utbygging her må sees i sammenheng med det sk. Røddefeltet; m lenger sør langs Fv 23. Dette feltet har hatt regulert status i ca. 15 år uten at det har utløst boligbygging her. En oppheving av gjeldende reguleringsplan skal etter lovens følge samme bestemmelser som for utarbeidelse av ny plan. Dette har vært vurdert. Men en er kommet til at Røddefeltet fortsatt bør være aktuelt som boligutbyggingstiltak. Konklusjon: Innspillet tilrås imøtekommet 1.53 Geo Tydal AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 188, b.nr. 7. Innspill: Den aktuelle landbrukseiendommen (188/7) på ca. 30 daa, på Draveng i Lånke, foreslås omdisponert til boligbygging. Boligtype foreslås som frittliggende eneboliger på store tomter. Det kalkuleres med et totalt utbyggingspotensiale på inntil 20 enheter. Eiendommen består av skogsmark uten dyrkajord, og med lav til middels bonitet. Vurdering: Feltutbygging i denne størrelsesorden har ikke vært forutsatt i dette området. Mellom Setnanfeltet og Dyvadsfeltet har boligbehovet hittil vært forutsatt dekket av sone for spredt utbygging. Sone for spredt utbygging foreslås nå erstattet med grendefelt. Lengst sør 25

26 vil et foreslått nytt Dyvad II grendefelt erstatte bortfallet. Spørsmålet reises da om et erstatningsfelt også nord for B17-sonen. Det hefter imidlertid avløps-, trafikksikkerhets- og støyproblemer ved en eventuell utbygging som foreslått. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes, av grunner som nevnt under Vurdering Petter Andreas Vikan: Omdisponering fra LNF-formål til nærings- og boligutbygging på g.nr. 88, b.nr. 1. Innspill: På landbrukseiendommens dyrkajord (Kvithammer gård, 88/1) som blir liggende mellom nåværende og ny E6, foreslås det utbygging til bolig- og næringsformål på det gjenværende ca. 50 daa store arealet. Vurdering: Innspillet er begrunnet utelukkende ut fra arronderingsmessige ulemper som følge av gjeldende regulering av ny E6 i området. Når Statens vegvesen nå har foreslått å omregulere til et fullt utviklet 2-plankryss i samme område, er det grunn til å tro at presset på å få omdisponere til blandet senterformål her vil tilta i styrke. Det regnes imidlertid med at et skjerpet jordvern vil utelukke enhver omdisponering til byggeformål i området. Det er heller ikke noe kommunalt mål i samfunnsdelen å utvikle noe senterformål (kombinert bolig og næring) i dette området. Konklusjon. Innspillet kan ikke imøtekommes. Begrunnelse som under Vurdering Arkideco AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på eiendommene g.nr./b.nr. 166/6,8,10,14 og 18. Innspill: Det foreslås at eiendomsparsellene (166/6,8,10,14,18) som faller innenfor planområdet for Midt-norsk Næringspark blir utbygd for boligformål med innlagt barnehagetomt. Vurdering: Innspillet forutsetter en omlagt utbyggingsstrategi for det planlagte området Midt-norsk Næringspark. For det første foreslås det konvertering fra nærings- til boligformål. For det andre foreslås det tilrettelegging for utbygging i motsatt rekkefølge av en naturlig utbygging ut fra nedlagte investeringer så langt. Det er ikke tatt endelig stilling til forholdet mellom nærings- og boligformål i det aktuelle planområdet. Utbyggingsrekkefølgen vil som en hovedregel være bestemt av hvordan grunnlagsinvesteringer og tekniske hovedanlegg prioriteres og gjennomføres. Endelig henvises det til behovet for boligutbygging i denne delen av kommunen, jfr. rådmannens notat av Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes. Begrunnelse følger av Vurdering Arkideco AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 165, b.nr

27 Innspill: På del av landbrukseiendommen (165/2), som grenser inntil feltet Bjørgmyran Øst, foreslås det tilrettelagt for boligutbygging i to trinn. Trinn1er på ca. 15 daa, og trinn 2 antydet til ca. 20 daa. Det forutsettes å inngå barnehagetomt og opparbeidet ny adkomst til utbyggingen. Vurdering: Det har ikke vært forutsatt videre feltutbygging i denne delen av Lånke etter at feltutbyggingen Bjørgmyran Vest ble tilrettelagt gjennom vedtatt reguleringsplan. Utbyggingen er for tiden ikke startet opp her. Innspillet viser dessuten at omtrent halvparten av foreslått utbygging skjer på dyrkajord. Dette kommer i strid med et skjerpet jordvern. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes. Begrunnelse følger under Vurdering Petra Gulli Hoås: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 157, b.nr. 6. Innspill: Se sammenfallende innspill under nr Vurdering: Som under nr Konklusjon: Som under nr Svein Tore og Hege Hammer: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 48, b.nr. 1. Innspill: Komite Plan har i sak 37/10 vedtatt å godkjenne 3 boligtomter fradelt fra den aktuelle landbrukseiendommen (48/1). I vedtaket er det stilt krav om detaljplan(regulering) før tiltaket kan iverksettes. Til kommuneplanrulleringen er det så bedt om vurdering av en eventuell utvidelse til 6 boligtomter i alt. Vurdering: Den aktuelle landbrukseiendommen ligger i sone B16 b for spredt utbygging. Denne sonen har ikke vist seg å fungere etter hensikten. Det vil derfor være av interesse å få prøvd ut et grendefelt som alternativ til sone-grepet. I dette tilfelle ligger foreslått lokalisering sentralt i soneområdet, og samtidig utenfor dyrkajord. Detaljplankravet vil avklare teknisk infrastruktur til tiltaket. Barnehage finnes i nærområdet (Aglo vg. skole), mens grunnskolekretsen er Skatval og fordrer skoleskyss. Det siste må aksepteres i soner for spredt utbygging, og i tilfeller hvor grendefelt erstatter slik sone. Konklusjon: Innspillet kan imøtekommes mot at sone for spredt utbygging, B16 b, tas ut av planen Marius Stokke: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på to parseller av Golfbaneområdet, samt et areal av g.nr. 91,b.nr.2. 27

28 Innspill: To restareal innenfor reguleringsplanen for Stjørdal golfbane foreslås omregulert til boligformål. Det ene området (A) på ca. 10 daa til frittliggende eneboliger, og det andre (B) på ca. 15 daa til kjede-/rekkehusbebyggelse i en tettere struktur. Det tredje området (C) utgjør ca 75 daa av høydedraget nord for golfbanen, og sees på som et mer langsiktig grep med bl.a. en helt ny veiutløsning mot Kvislabakken. Innspillet foreslår også at regulert trasé/korridor for fremtidig Ytre Ringvei tas ut av kommuneplan og reguleringsplan. Vurdering: Under planarbeidet for Stjørdal golfbane var det en viktig planforutsetning at det skulle være et visst rom mellom selve baneområdet og boligbebyggelse. Planavgrensningen den gangen ble gjort nettopp for å sikre dette rommet. Det betyr at både område A og B i innspillet, som begge ligger inne i reguleringsplanens planområde, er uaktuelle for en omregulering til boligformål. Innspillets område C overskrider for det første hva som er aktuelt å legge inn som ny feltutbygging i kommuneplanforslaget for Stjørdal tettsted, jfr. rådmannens notat av For det andre er dette området avvist som aktuelt utbyggingsgrep ved den siste rulleringen av kommuneplanen. Til siste del av innspillet er å si at den planforberedte traséen for en fremtidig Ytre Ringvei ikke er aktuell å ta ut av golfbane-reguleringsplanen. Tvert imot gjenstår det i første omgang å utrede en trasé for tilknytning til gamle E6 gjennom Kvislabakken. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes for noen av enkeltforslagene Anders Buaas: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på eiendommen g.nr. 183, b.nr. 3, Dyva Nedre. Innspill: Fra landbrukseiendommen Dyva Nedre (183/3) foreslås det innpasset et grendefelt på 5 10 boligenheter. Arealet ligger inntil Fv 23, like sør for det etablerte Dyvassfeltet, dog med en parsell dyrkajord imellom. Det foreslås eneboligutbygging på store tomter. Vurdering: Arealet ligger like i nedkant av sone B17 for spredt utbygging. Det kan være aktuelt å erstatte denne sonen med et grendefelt. Sonen er nå bygd ut med det maksimalt tillatte antall boligenheter. I nærområdet er det også søkt om lignende tomteutvikling, jfr. innspill nr Likesom i dette innspillet kreves det nærmere utredet hvordan en kan tenke seg soneutbyggingen erstattet med et grendefelt. Konklusjon: Innspillet legges til grunn for en grendefeltutbygging som kan erstatte utgått sone B17 for spredt utbygging Primahus Bolig AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på del av g.nr. 233, b.nr. 1,2,3 Kyllan Nedre. Innspill: Etter forespørsel i to omganger om regulering til boligformål på del av eiendommen, er forslagsstillers primære ønske å få saken avgjort gjennom direkte regulering, i strid med 28

29 kommuneplanen. I stedet har rådmannen avgjort at saken er best tjent med en avgjørelse tatt på kommuneplannivå. Forslaget går ut på en regulert boligklynge på 3 5 enheter i området Kyllobakkan, på delvis berggrunn, utenfor dyrkajord. Lokaliseringen er ca. 150 m fra kommunal vei og hvor separat avløpsrenseanlegg er nødvendig å etablere for bebyggelsen. Vurdering: Det aktuelle området, Kyllogrenda, har ikke vært aktuelt å dekke med sone for spredt utbygging. Når det nå er fremmet forslag om et regulert felt for 3 5 boligenheter her, ligger det likevel noe positivt i dette. Mot forslaget kan det samtidig hevdes at det ikke vil kunne erstatte noen eksisterende sone for spredt utbygging. Det antas at skoleskyss vil være aktuelt for barneskoletrinnet, og at kostnadene for dette må tas inn i vurderingen. Det er også en ulempe at avstanden til annen service og fritidsaktiviteter forholder seg tilsvarende. Nødvendig transport faller derfor ut som lite klima- og energivennlig. De totale, samfunnsmessige kostnadene tilsier under tvil at innspillet kan imøtekommes. Konklusjon: Innspillet tilrås imøtekommet. Begrunnelse / utdyping følger under Vurdering Synnøve og Miguel Borrego: Omdisponering av ca. 2 daa LNF-formål til boligformål på eiendommen g.nr. 108 / b.nr. 23. Innspill: Et eget rehabiliteringsprosjekt, Nordsletta Mestringssenter, er lansert fra innspiller som nytt tiltak på eiendommen. Tiltaket krever omdisponering av ca. 2 daa fra LNF-formål til boligformål. Vurdering: I planforslaget er tettstedet Prestmoen lagt utenfor grønn strek. Det betyr at en ikke ser for seg ytterligere ny feltutbygging i området. Dette underbygges også av at kommunestyret i 2006 valgte å ta tidligere vedtatt omlegging av Fv 32 i retning Ydstines ut av planen. Det betyr at det eksisterende veinettet på Prestmoen legges til grunn også på lang sikt. Innspillet ligger som randbebyggelse til Ydstinesveien og på høybonitet dyrkajord. Det vises for øvrig til innspill nr. 1.3, og mulig presedensvirkning. Dersom innspillet derimot kan tolkes som en fortetting i allerede utbygd strøk, vil det være åpnet for en reguleringssak. I så fall må det påregnes å bli stilt krav til høyere utnyttingsgrad enn beskrevet i innspillet. Konklusjon: Innspillet tilrås ikke imøtekommet slik det foreligger, med begrunnelse som under Vurdering Marius Stokke: Forslag til boligområde på g.nr. 15, b.nr. 5, Vassbygda. Innspill: Eiendommen på totalt ca 70 daa foreslås omdisponert fra LNF-formål til byggeformål bolig for tilrettelegging av en etappevis utvikling av boligtomter. Vurdering: Grenda Vassbygda har vært, og er fortsatt forutsatt utviklet etter et spredt utbyggingsmønster for boliger. Hittil har dette vist seg å gi et tilstrekkelig lokalt tilbud til nye 29

30 boliger i området. Det er ikke en planforutsetning at området skal romme større feltutbygginger, som foreslått i innspillet. Men fordi eiendommen ligger innenfor sone for spredt boligbygging, vil det kunne tillates enkeltfradelinger for bolig etter kommuneplanens bestemmelser her. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet. Begrunnelse som under Vurdering Anne Grethe og Ketil Aune: Omdisponering fra LNF-formål til boligformål i tilknytning til g.nr. 60, b.nr. 1. Innspill: Et areal av udyrket mark, skogbevokst og inntil kommunevei, på ca. 25 daa foreslås i sin helhet omdisponert fra LNF- til utbyggingsformål bolig. Vurdering: Innspillet ligger i sone B16 for spredt utbygging i gjeldende plan. Sone B16 foreslås tatt ut ved denne rulleringen til fordel for to nye grendefelt. I østre del av sonen gjelder det Hammerfeltet, g.nr. 48, b.nr. 1, og i søndre del Røkkefeltet på g.nr. 63, b.nr. 3. Disse to grendefeltene vil dekke tomtebehovet i perioden for området. Arealet som den foreslåtte omdisponeringen gjelder, er omgitt av dyrkajord på 3 kanter. Av jordvernhensyn kan innspillet derfor ikke imøtekommes. Konlusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes av grunner oppgitt under Vurdering. 2. Sentrums-, nærings-, og formål råstoffutvinning 2.1 Forr-Bo Eiendom AS og Balstad Eiendom Holding AS: Utvidelse av senterformålet i Stjørdal tettsted. Innspill: Senterformålet S1 og S2 i gjeldende plan gir for lite rom til en langsiktig og fremtidsrettet utvikling av Stjørdal som regionalt handelssentrum. Senterformålet må derfor utvides til nye arealer som kan styrke Stjørdals konkurranseevne og gi rom for vareslag som ikke passer inn i selve sentrumskjernen. Sistnevnte foreslås gitt betegnelsen Midt Byen. Vurdering: Reguleringsplanen for Stjørdal sentrum, som også er sammenfallende med avsettet S1 i gjeldende kommuneplan, gir rom for mer enn en fordobling av dagens samlede bruksareal innenfor planområdet. I tillegg kommer S2-området som et mulig, fremtidig senterområde. Utenom dette har gjeldende plan avsatt i alt 5 ulike areal rundt sentrum til avlastningssenter for plasskrevende vareslag. Hensikten med en slik struktur, og fordeling av funksjoner, har vært å unngå en helt ny og bilbasert senterdannelse ute i randsonen, samt hindre utarming av dagens sentrum og ytterligere spredning av senterfunksjoner. En ny vurdering av sentrumsavgrensning og funksjonen avlastningssenter vil likevel være aktuelt ved denne rulleringen. 30

31 Konklusjon: Planprogrammets pålegg om å vurdere dagens gjeldende sentrumsavgrensning er gjennomført, og intensjonen i innspillet imøtekommes. Funksjonen avlastningssenter utvides til også å gjelde næringsarealet E10 (i 2006-planen) sør for Ligaardkrysset, i tillegg til E3-arealet nord for samme krysset. Bestemmelser mht. vareslag må imidlertid avgjøres i egen reguleringssak. 2.2 Trøndelag Gjenvinning AS og Isak D. Westgaard AS: Nytt område for behandling av næringsavfall. Innspill: Virksomheten finner at tiden er inne for å flytte ut avfallshåndteringen på egen industritomt på Sutterøyområdet. Behovet for en tilsvarende erstatningstomt kan ikke dekkes innenfor dagens godkjente næringsarealer rundt sentrum. Et passelig, nytt areal til formålet bes tilrettelagt av Stjørdal kommune. Vurdering: Stjørdal kommune vedtok i 2006 detaljplan for nytt næringsareal på Gevingåsen, inntil den nye samleveien mellom gamle E6 og Geving boligfelt. Arealet er regulert til kombinert industri-/lagerformål. Med forbehold om at virksomheten ikke medfører uakseptabel sjenanse mht. trafikk og miljø, vil det kunne tilbys byggeklar tomt til formålet her. Et mulig alternativ vil være Stormyra næringsområde. Innspillet gir ikke grunnlag for å søke opp eller planlegge nytt areal til formålet. Konklusjon: Innspillet utløser ikke planlegging av nytt areal, i det en henviser til mulige arealer under Vurdering. 2.3 Advokatfirmaet Welde: Omdisponering fra LNF-formål til næringsareal på g.nr. 89, b.nr. 2. Innspill: To delområder på hhv. 8 og 17 daa foreslås omdisponert til nytt næringsareal inntil nordgrensa av dagens Sutterøyområde. Klienten, Hernes Eiendom AS, ønsker omdisponeringen for å kunne opparbeide delområdene til eget bruk. Vurdering: I utgangspunktet har overordnet myndighet sagt nei til en utvidelse av Sutterøyområdet mot nord. Det ene delområdet, på 17 daa, utgjør et svært viktig område for biologisk mangfold. Det andre delområdet, på 8 daa, utgjør riktignok for det meste skogsmark på berggrunn. Men bl.a. av landskapshensyn kan det heller ikke tilrås at dette området tas i bruk til næringsareal. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes. 2.4 Torbjørn Rostad: Omdisponering fra LNF-formål til næringsformål på g.nr. 136, b.nr. 7. Innspill: Eiendommen har helt siden 1970 vært fradelt til lager- og industriformål. Bruken har vært i samsvar med dette. Etter at det var påvist betydelig forurensende utslipp til lokalt 31

32 vassdrag fra eiendommen, har det vært foretatt godkjent innkapsling til hinder for ytterligere forurensende lekkasje til vassdraget. Det foreslås nå at eiendommen gis status som byggeformål næring. Vurdering: Ut fra premissene for fradelingen i 1970 og den faktiske bruken og forvaltningen av eiendommen, kan det være misvisende at eiendommen er avsatt som rent LNF-formål. Formell godkjenning av næringsvirksomhet (ikke-landbruksformål) på eiendomsparsellen bør som prinsipp tilsi byggeformål næring på plankartet for den delen hvor eiendommen er disponert til formålet. På den annen side har den faktiske bruken av eiendommen i sin tid skapt en alvorlig forurensningssituasjon. Etter krav fra Fylkesmannen er det foretatt oppryddingstiltak, og et viktig miljøanliggende er da å sikre vassdraget og nærmeste omgivelser god økologisk tilstand. For denne delen av eiendommen må vernehensynet sikres ved innføring av såkalt hensynssone: Sone med særlige hensyn til landskap eller bevaring av naturmiljø. Store deler av eiendommen er nemlig registrert som svært viktig område for biologisk mangfold, jfr. gjeldende temakart for Biologisk mangfold i Stjørdal. Når de ulike hensyn veies mot hverandre, vil en kunne tilstå sørvestre og bebygde del av eiendommen som byggeformål næring mens resten avsettes som LNF-formål påført Sone med særlige hensyn til bevaring av naturmiljø. Konklusjon: Sørvestre og bebygde del av eiendommen avsettes som byggeformål næring mens resten avsettes som LNF-formål påført Sone med særlige hensyn til bevaring av naturmiljø. 2.5 Astrid og Gudmund Østerås: Omdisponering fra LNF-formål til formål masseuttak på g.nr. 311, b.nr. 4. Innspill: Et eksisterende grustak fra 1958, på eiendommen, foreslås lagt inn som formål masseuttak i kommuneplanen. Etter hvert vil det bli aktuelt å planere ut og legge på matjord for å tilbakeføre arealene til matjord. Vurdering: Den eksisterende driften av grustaket kan opprettholdes uten at det er avsatt et masseuttaksformål i kommuneplanen. Fordi temaet masseuttak grus ikke er tatt opp i planprogrammet til kommuneplanen, vil det ikke være riktig å fastsette et langsiktig utbyggingsmønster for denne type masseuttak nå. Til neste rullering bør det derimot tas opp som tema. Innspillet ovenfor vil da bli lagt til grunn for en slik utredning. Konklusjon: Innspillet henvises til neste rullering av kommuneplanen. Den eksisterende virksomheten kan opprettholdes som hittil. 2.6 S. A. K. AS, Sivilarkitekter: Endring av bestemmelser for Sutterøy næringsområde. 32

33 Innspill: Utnyttingsgrad, byggehøyde og formålsbestemmelser i gjeldende Reguleringsplan for Sutterø industriområde, av , foreslås endret. Tillatt utnytting foreslås økt vesentlig og med den også tillatt byggehøyde. Det foreslås dessuten at midlertidig beboelse innføres som tillatt på den enkelte eiendom. Vurdering: I planprogrammet inngår vurdering av utnyttingsgrad, og dermed innforstått også byggehøyde for bebyggelse på Sutterøy næringsområde. Det er i samfunnsdelen også en intensjon om å øke utnyttingsgraden her. Når det gjelder forslaget om å utvide arealbruksformålet til også å gjelde midlertidig beboelse på den enkelte eiendom, kommer dette lett i konflikt med hovedformålet industri/næring/lager. Det vil ikke være aktuelt å innføre et slikt utvidet formål i form av en bestemmelse. Derimot kan det gjøres unntak fra forbudet gjennom en egen vurdering av dispensasjon etter konkret søknad. Konklusjon: Innspillets forslag om vurdering av økt utnyttingsgrad m.m. imøtekommes. Forslaget om utvidelse av arealformålet til også å omfatte midlertidig beboelse avvises som begrunnet under Vurdering. 2.7 Grunneier Rune Musum og Tverås Maskin og Transport AS: Omdisponering fra LNFformål til formål råstoffutvinning/masseuttak i fjell på g.nr. 4, b.nr. 1. Innspill: Åpning av et nytt masseuttak i fjell foreslås på eiendommen g.nr. 4, b.nr. 1 på Øvre Langstein. Det er foreslått en lokalisering i to alternativer på eiendommen. Begge ligger i nær tilknytning til eksisterende vei i området. Fjellkvaliteten er analysert ved SINTEF og funnet velegnet til bruksområde tilslag i betong og til veianlegg. Vurdering: Temaet masseuttak i fjell er ikke prioritert utredet ved denne rulleringen av kommuneplanen. Det betyr at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag til vurdering av og avgjørelse til innspillet. Temaet bør derimot utredes og behandles enten som egen temaplan til kommuneplanen, eller som del av den neste rulleringen av kommuneplanen. Konklusjon: Innspillet kan ikke avgjøres ved denne rulleringen, jfr. begrunnelse under Vurdering. 2.8 Sivilingeniør Godhavn AS: Omdisponering fra LNF-formål til byggeformål næring på g.nr. 84, b.nr. 47. Innspill: Den aktuelle landbruksparsellen (84/47) foreslås omdisponert til næringsformål for den delen som faller vest for det nye E6-anlegget inntil Gråelvakrysset. Kommunen utfordres til å etablere et nydyrkingsfond hvor grunneier/utbygger, i tilfeller hvor LNF-formål omdisponres til byggeformål, avkreves å innbetale en avgift som skal dekke kostnader med å dyrke opp tilsvarende areal. Ordningen kan ha en klausul som sier at aktuelt areal ikke kan bygges ut før kommunen er sikret tilsvarende nydyrket areal. 33

34 Vurdering: Innspillet innebærer en utvidelse av Sutterøy næringsområde mot nord, noe Fylkesmannen varslet innsigelse til under kommunedelplanbehandlingen i I en situasjon med et skjerpet jordvern må det anses som uaktuelt å fremme et forslag i tråd med innspillet. Forslaget om et nydyrkingsfond vil bety en nyskapning som er ukjent i forhold til Plan- og bygningsloven. Intensjonen er god. Men ordningen som forutsettes etablert, mangler trolig også legalitet i forhold til hva en kommune har hjemmel til å etablere. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet. Begrunnelse fremgår av Vurdering. 2.9 Svein H. Dybvad: G.nr. 188, b.nr. 6, Dravengsaga omdisponert fra LNF-formål til byggeformål næring. Innspill: Den ca. 10 daa store eiendommen g.nr. 188, b.nr. 6 har omfattet sagbruksvirksomhet gjennom lengre tid, og etter et nylig eierskifte er det spilt inn privat forslag om å få avsatt eiendommen som byggeformål næring. Vurdering: Eiendommen er beliggende mellom Leksa og felles privat adkomst til Fv 705 ved Draveng. Det er hverken dyrka, eller knapt nok dyrkbart areal på eiendommen. Selve sagbruksvirksomheten har bare omfattet ca. 7 daa av eiendommen i de senere årene. Det er etablert vannforsyning i området, men ikke kommunalt avløp. Dersom formålsendring skal oppnås, må det etableres tilfredsstillende avløpsløsning. Avkjørsel til Fv 705 må påregnes krevd standardforbedret i en reguleringssak. Det er ikke aktuelt å foreslå omdisponering av de ca. 3 daa av eiendommen som ikke har vært benyttet til sagbruksvirksomheten. Innspillet kan derfor bare delvis imøtekommes. Jfr. også konklusjon til innspill nr Konklusjon: Innspillet kan delvis imøtekommes ved at 7 daa av eiendommen kan settes av til byggeformål næring Hjørdis Thyholt: Omdisponering fra LNF-formål til nærings- og boligformål på del av eiendommen Medbroen Gård; g.nr. 84 og 85, b.nr. 16 og 1. Innspill: Forslagsstiller viser til innspill nr gjeldende g.nr. 99, b.nr. 1, Stokkan Nedre, og slutter seg til innspillet med sikte på en gradvis utbygging også av landbruksarealet tilhørende Medbroen Gård, øst for jernbanelinjen. Det foreslås omdisponering til byggeformål næring i et belte langs kommende Ringvei Nord og dagens jernbanelinje. Resten av arealet foreslås omdisponert til byggeformål bolig. Vurdering: Det vises til avgitt vurdering av innspill nr Det er ikke aktuelt å foreslå omdisponering av hele eller deler av dagens dyrkajord mellom Stokkan Vestre/Stokkberga i nord, Nedre Stokkanvei/Fv 33 i øst, kommende Ringvei Nord i sør og jernbanen i vest. Begge utbyggingsinnspillene på det aktuelle området ville bli møtt med innsigelse, eller varsel om samme, fra Fylkesmannen. Rådmannen ser ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner til å prøve en innsigelsessak her for Fylkesmann og departement, og kan ikke tilrå de to innspillene imøtekommet. 34

35 Konklusjon: Innspillet tilrås ikke imøtekommet, av grunner som under Vurdering. 3. Andre formål 3.1 Stjørdal Kirkelige Fellesråd: Utvidelse av kirkegårdsareal Værnes og Hegra. Innspill: Ut fra beregninger i Kirkevergens notat av vil eksisterende gravfelt på kirkegårdene i Værnes og Hegra være fylt opp senest i Fordi arealavklaring og godkjenningsprosedyrer erfaringsmessig tar lang tid, og fordi Fellesrådet har prioritert utvidelse av de to gravfeltene som må utvides i god tid før 2030, fremmes innspillet. Innspillet er også vedlagt en planskisse over ønsket, langsiktig ekspansjonsareal for Værnes. Vurdering: Kirkevergens beregninger bør legges til grunn for en behovsvurdering. Selv om det vil være flere usikkerheter inne i en slik beregning, vil et føre-var-prinsipp være nødvendig her. Når det gjelder situasjonen på Værnes, vil en avklaring av Ringvei Sør muliggjøre en viss ekspansjon vestover. Den planlagte veitraséen begrenser imidlertid utvidelsen til det halve av ønsket ekspansjon innen Følgen vil da bli at den videre ekspansjonen må skje i en annen retning. Gjennomføring av Ringvei Sør betyr at dagens trafikkareal nord for kirkegården kan saneres i en grad som også tilrettelegger at gravfredsfølge kan krysse over til et langsiktig ekspansjonsareal på denne siden. Det siktes da til hele arealet mellom dagens kirkegård og Evjegrøfta. Innenfor dette kan en så detaljplanlegge for gravfelt, park, adkomst, parkeringsplass og Kirkestallen. Plangrepet vil kreve en reguleringsendring av gjeldende plan for museumsområdet. Når det gjelder ekspansjonsbehovet i Hegra, synes det helt nødvendig å utnytte restarealet av prestegårdsjord inntil eksisterende kirkegård og menighetshus før det settes av areal utenfor nærområdet til kirka. En mindre ekspansjon nordover bak menighetshuset er det eneste som synes mulig uten en større utredning. Utredningen må foreligge til neste kommuneplanrullering. Konklusjon: Innspillet imøtekommes som omtalt under Vurdering. 3.2 Friluftslivets Fellesorganisasjon i Stjørdal: Diverse tema innen interesseområdet. Innspill: Nye veiforbindelser som Ringvei Sør og Ytre Ringvei (Hjelseng-Kvislabakken) må bygges ut med parallell g/s-veiforbindelse. Trafikkavvikling og parkeringssituasjonen i sentrum må vurderes særskilt, helst i en egen utredning til kommuneplanrulleringen. Boligbyggingen må unngå å overskride dagens markagrense mot Remarka og grøntbeltet representert ved golfbanen selv i et tidsperspektiv utover Næringsarealet på Stormyra bør ekspandere østover, på bekostning av ekspansjon vestover. 35

36 Grøntkorridorene ut i friluftsområdene rundt Stjørdal tettstedsområde må skres sterkere enn i gjeldende plan om nødvendig gjennom ekspropriasjon. Både eksisterende og nye boligområder må sikres direkte tilgang til eksisterende friluftsområder. Grønn strek fra rulleringen i 1995 må tydeliggjøres sterkere enn tilfellet er i gjeldende plan. Det bør ikke etableres nye hytteområder, kun vurderes utvidelse av eksisterende områder. Langøra bør gis status som landskapsvernområde, og ikke gjøres landfast med en g/s-bro. Furuskogen mot Storvika bør vernes. Turstien fra Molovika til Vikanlandet må legges skånsomt i forhold til terrenginngrep. Endelig bør det vurderes innlagt egne ridestier/-ruter som tilrettelegges for slik bruk. Kombinasjonsløsninger med turstier/skiløyper frarådes på det sterkeste. Vurdering: Tiltaket Ringvei Sør forutsetter paralleltgående g/s-forbindelser. Det samme vil gjelde en eventuell ny Ytre Ringvei. Mht. trafikkavvikling og parkering i sentrum henvises til overordnet veinett i kommuneplanen, detaljplaner i reguleringsplanen for Stjørdal sentrum, samt egen behandlet parkeringsutredning. Boligutbyggingsmønsteret i og rundt sentrum forutsetter en høy andel fortetting i allerede utbygd strøk, og behovet for nye feltutbyggingsavsett vil derfor være minimalt innenfor planperioden. Næringsarealet på Stormyra i Lånke kan ikke baseres på en videreutvikling østover. Samtidig vil det være et vurderingsspørsmål hvor langt vestover byggeområdet kan videreutvikles. Ved denne rulleringen foreligger det ikke grunnlag for å sette av større ekspansjon enn hva som er godkjent regulering pga. manglende konsekvensutredning. Grøntkorridorene vil stort sett bli opprettholdt og videreført som i gjeldende plan. Det vil bli vurdert hvilke former for økt sikring av korridorene som vil være aktuelt. Grønn strek vil bli lagt inn som en overordnet byggelinje og supplert med bruken av hensynssoner i ny plan. Utbyggingsmønsteret for fritidsboliger baseres unntaksvis på opprettelse av helt nye hytteområder. Samtidig inndras tidligere avsatte områder som ikke har utløst byggeaktivitet. Langøra Nord bør opprettholdes som friluftsområde som i gjeldende plan inntil en samlet plan for vannmiljøet i området blir fremmet. Furuskogen ovenfor Storvika skal bevares i ny plan. Mht. turveien Molovika Vikanlandet er det aktuelt å vurdere bestemmelse som sier noe om inngrep i naturen. Behov for og mulighet til å tilrettelegge for egne rideruter og stier vil bli vurdert i forkant av et planforslag. Konklusjon: Det vises til gjennomgangen av enkeltpunkter under Vurdering. 3.3 Komite Plan/plansak i sak 112/08: Planprosess for samferdselsspørsmål, samt miljøtunnel under Ringvei Nord for turgåere til friluftsområdene i Stokkberga m.m. Innspill: Førstnevnte er et forslag om å arrangere særskilte medvirkningssamlinger med høringer og et panel av fagekspertise i aktuelle trafikk- og samferdselsspørsmål. Det andre er et forslag om å gjøre friluftsområder rundt Stokkberga best mulig tilgjengelig med trafikksikker adkomst for turgåere fra de sentrale delene av tettstedet. 36

37 Vurdering: Førstnevnte forslag er fulgt opp i enkeltsaker som Ringvei Nord-spørsmålet, Helhetlig sykkelplan for Stjørdal, reguleringen av Gevingåsen jernbanetunnel m.m. og reguleringen av ny E6 Værnes Kvithammer. Erfaringen tilsier at det må foreligge mer konkrete planforslag enn vurderinger på et overordnet plannivå for å vekke tilstrekkelig interesse og engasjement. Det forventes imidlertid en direktedialog av denne typen i tilknytning til arbeidet med konsekvensutredning for mulig logistikknutepunkt i Hell- /Muruvikområdet. Til det andre forslaget må det henvises til vedtatt reguleringsplan for Ringvei Nord, parsell A. Det er ikke aktuelt å fremme vesentlige endringer her i spørsmålet om trafikksikker kryssing av Ringveien for turgåere til/fra Stokkbergaområdet. Arealene nord for Ringvei Nord forutsettes å være disponert til kjerneområdet for landbruk i Stjørdal. Turgåere forutsettes å følge eksisterende g/s-nett i området Konklusjon: Det vises til besvarelse under Vurdering. 3.4 Stiftelsen Hell Motorpark: Omdisponering fra LNF-formål til nytt flerbruksanlegg for motorsport m.m. Innspill: Omdisponeringsforslaget til fordel for et større motorsportanlegg m.m. i Lånke (Stormyraområdet) berører følgende eiendommer: g.nr./b.nr. 174/1, 176/1, 177/4, 4-1, 179/1. Det foreslås i alt ca daa avsatt til formålet, i tråd med inngått intensjonsavtale med grunneierne. På dette arealet foreslås følgende: motorsport bilbane (3,5 km), dragracingbane (1.400 m), glattkjøringsbane for alle typer kjøretøy, motell, kafeteria, campingplass, bobilcamp og et servicebygg på ca m2 grunnflate. En egen illustrasjon er vedlagt for å vise en mulig utforming av anleggene. Vurdering: Forslaget er omfattende og utløser krav om konsekvensutredning. Slik konsekvensutredning (KU) er en forutsetning for å kunne fremme foreslått omdisponering til kommuneplanrulleringen. Utredningskravet vil i dette tilfelle påhvile tiltakshaver. Stjørdal kommune har så langt ikke mottatt noe som tyder på at tiltakshaver akter å få utført en slik KU. Dermed vil også grunnlaget for eventuelt å omdisponere som foreslått være borte for denne rulleringen. Konklusjon: Innspillet kan ikke imøtekommes. Begrunnelse følger under Vurdering. 3.5 Stjørdal Fremskrittsparti: Tomt for ny grunnskole i Sentrumsområdet. Innspill: Det foreslås avsatt areal til ny grunnskole i skolekretsen Halsen/Fosslia. Lokaliseringen bør være slik at den nye skolen først og fremst avlaster Fosslia barneskole. Det pekes da primært på området Hjelseng Dullum Remyra grendehus. Vurdering: Kapasitetsberegninger på barneskolenivå viser at en er inne i en kritisk periode fremover når det gjelder barneskoletrinnet i Halsen/Fosslia skolekrets. Med den sterke 37

38 befolkningsveksten som kretsen har, og den boligbyggeaktiviteten som forutsettes i planperioden , er det åpenbart behov for en kapasitetsøkning også på noe sikt. Spørsmålet er imidlertid i hvilken form kapasitetsproblemet skal løses: enten som utbygging av eksisterende institusjoner, eller som etablering av en ny barneskole. Både Halsen og Fosslia barneskole kan bygges ut ytterligere rent fysisk. Men enhetenes størrelse ville da sprenge en antatt grense på 500 elever ved barneskolen. Mot en slik løsning står også miljømessige argumenter for en mindre enhet i en forsømt og ekspanderende del av byen/tettstedet; nemlig det bebygde båndet fra Stokkberga i vest til Finnmyra i øst. Rådmannen ber i en egen sak for kommunestyret om boligbygging og skolekapasitet om tilslutning til bl.a. å utrede et langsiktig utbyggingsmønster for grunnskoletrinnet i kommunen. Det synes rimelig klart på forhånd at det på sikt kreves ytterligere en barneskole i sentrum. Lokaliseringen kan godt tenkes lagt til foreslått område i innspillet. Konklusjon: Så snart det er tatt politisk stilling til rådmannens kapasitetsutredning, vil eventuell ny barneskoletomt kunne settes av i arealdelen. 3.6 Skatval Bygdeutvikling: Diverse innspill fra ulike tema i kommunedel Skatval. Innspill: G/s-vei langs Fv 38, parsell kryss Fv 39 kryss Nordenget foreslås lagt inn i planforslaget. Ragnheim og omegn bør vurderes som sone for spredt utbygging. Området Steinvik lager/steinvikholmen tilrettelegges for økt fritidsbruk gjennom bederet adkomst og etablering av turstier. Turstier med rasteplasser foreslås etablert på hele strekningen Langstein Steinvikholmen Røkke. Vurdering: Det er bare aktuelt å innlemme Ørhaugen utbyggingsområde i en sammenhengende g/sforbindelse til Skatval sentrums- og skoleområde. Området Ragnheim og omegn ligger under 2 km fra Skatval sentrum. Idrettsanlegget med tomt for byggeformål offentlig i gjeldende plan inngår i planområdet rundt Skatval sentrum, også ved denne rulleringen. Området Steinvik lager vil i gjeldende plan bli omdisponert fra byggeformål Forsvaret til friområde. En egen reguleringsplan vil fastsette tilrettelagt adkomst og aktuelle turveier under formålet friområde. Utenfor dette formålet vil det etter nærmere vurdering bli avsatt turvei som eget formål. Konklusjon: Innspillet omkring området Steinvik lager/steinvikhomen vil bli fulgt opp i et planforslag. De øvrige innspillene kan ikke imøtekommes. Begrunnelse som under Vurdering. 3.7 Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark: Differensiering av LNF-områder og hensynet til reindriften innenfor planområdet. 38

39 Innspill: Reindrift tas inn i arealbruksregimet under LNF-formålet på lik linje med kjerneområde for landbruk og klassifiserte naturområder. Jfr. benevnelsen LNFRområder plandelen av ny Plan- og bygningslov, Vurdering: Det er lagt inn hensynssone der det går driving/flytteleier (sørvest for Ausetvatnet) samt oppsamlingsområde (rundt Gråvatna, Finnkleppfjell og Skarvan). Det er knyttet en retningslinje til hensynssonen. Konklusjon: Innspillet imøtekommes som under Vurdering. 3.8 Hegra Barneskole/Hegra Idrettslag: Omdisponering fra LNF-formål til byggeformål offentlig bebyggelse på del av g.nr. 284, b.nr. 6. Innspill: I et felles fremstøt fra forslagsstillerne foreslås ny Hegra barneskole lagt til en tomt på del av dyrkajorda til eiendommen g.nr. 284, b.nr. 6. Med ønsket utvidelse av eksisterende grusbane til kunstgressbane og ny adkomstvei og P-plass til barneskolen vil i alt mellom 15 og 18 daa dyrkajord måtte omdisponeres til byggeformål. Vurdering: Rådmannen er pålagt å vurdere ny skoletomt for Hegra barneskole til kommuneplanrulleringen. Det vil være riktig da å søke en samlokalisering av idrettsanlegg og skoleanlegg i Hegra. Innspillets konkrete forslag til barneskoletomt vil ikke være i tråd med et skjerpet jordvern. Subsidiært vil en omdisponering være betinget av at det tilstrebes svært høy utnyttingsgrad. I stedet for to separate skoleanlegg bør en heller tilrettelegge en samlokalisering i form av en kombinert barne- og ungdomsskole. Arealbruksmessig bør dette kunne løses innenfor allerede avsatt byggeformål i området, hvor for eksempel parkering bør kunne legges til en mer effektiv fellesløsning enn hva tilfellet er i dag. Med et anslått byggebehov på ca m2 bør det være mulig å innpasse dette på en eventuelt mindre utvidelse av kommunal tomtegrunn i området. En foreslått utvidelse av eksisterende idrettsplass til 100x40 m kunstgressbane bør imidlertid kunne imøtekommes som foreslått. Konklusjon: Skoletomt for ny barneskole i Hegra forutsettes basert på samlokalisering med ungdomsskolen til kombinert barne- og ungdomsskole på allerede avsatt areal til byggeformål. Oppgradering av eksisterende idrettsplass til kunstgressbane som foreslått, imøtekommes. 3.9 Rolf Legreid: Innspill for ny og omlagt trasé av Ringvei Nord. Innspill: Ringveien/Fv 33 kapasitetsforsterkes på den mest belastede strekningen rundt Ole Vigs gt. og videreføres i en ny, alternativ trasé til den allerede regulerte traséen for Ringvei Nord. Ny trasé følger Nedre Stokkanvei og videre mot nordvest langs foten av Stokkbergan, over dyrkajord ved Stokkan Vestre og i delvis tunnel opp til Gråbrekkområdet, over jernbanen 39

40 og i et større kryss med Fv 36 og nåværende E6 like sør for Gråbrekk Mølle. Samtidig forlenges Stokkmoveien nordover til et nytt kryss med Ringveien ved vestenden av Nedre Stokkanvei. Vurdering: Innspillets foreslåtte trasé for ny Ringvei Nord ble analysert i en overordnet trafikkanalyse i Denne viste at traséløsningen bare utløste en trafikk på ca kjt. ÅDT i kombinasjon med en Ytre ringvei (med kjt. ÅDT). Samme analyse viste at Ringvei Nord i den nåværende, regulerte traséen utløste en trafikk på ca kjt. ÅDT. På dette grunnlag avvises innspillet. Konklusjon: Innspillet kan ikke tilrås imøtekommet. Begrunnelse som under Vurdering. Stjørdal Siste endringer lagt inn Teknisk Drift/Arealforvaltning 40

41 41

42 STJØRDAL KOMMUNE Innspill på boligutbygging i Stjørdal tettsted. Innspillene er merket med blå skrift. Det er kun innspill som er vurdert ikke tatt inn ved rulleringen som er avmerket på kart.

43 Innspill til boligutbygging i Skatval området 43

44 Innspill til boligutbygging i Hegra, Flora området 44

45 Innspill til bolig utbygging i Lånke Elvran området 45