Økonomiplan budsjett 2012

Transkript

1 Økonomiplan budjett 2012 Marnardal kommune Rådmannen forlag Marnardal kommune

2 Innhold Rådmannen forord Generelle kommentarer til dokumentet Sammendrag budjett 2012 Del I Hovedoverikter Avgifter og betalingater Økonomiplan , netto driftramme... Økonomiplan , brutto driftramme... Inveteringer. Budjettert balane og kontanttrøm. Del II Strategier og prioriteringer for arbeidet med budjett og økonomiplan Spent Befolkningutvikling.... Strategier og prioriteringer... Del III Økonomike forutetninger og prioriteringer. Najonaløkonomik utvikling... Hovedtrekkene i tatbudjettet for 2012 Kommuneopplegget for Statbudjettet konekven for Marnardal kommune... Andre inntekter Utgifter Finan.... Netto driftreultat Inndekning av negative netto driftreultater Inveteringer Finaniering av inveteringene Del IV Budjettrammer for rammeområder og tilhørende enheter... Rammeområde 1; Service og utvikling Folkevalgte tyring og kontrollorganer... Service- og utviklingenhet... Rammeområde 2; Oppvekt og kultur... Felleområde oppvekt og kultur Bjelland oppvektenter. Laudal oppvektenter Øylebø oppvektenter.... Heddeland oppvektenter... Rammeområde 3; Hele og omorg Folkeheleenhet... Åpen omorg..... Intitujontjeneter. Habiliteringtjeneter... NAV kommune. Rammeområde 4 Teknike tjeneter (Forvaltning, landbruk og miljø) Vedlegg (enkelte gjelder kun vedtatt økonomiplan og budjett) Sakframlegg og protokoller fra den politike behandlingen av økonomiplan og årbudjett Betalingregulativ 2012 Økonomike overikter og budjettkjemaer iht. budjettforkriften Detaljbudjett inveteringer og drift Marnardal kommune Marnardal kommune 1

3 Rådmannen forord Ved utarbeidele av budjettforlaget for 2012 og økonomiplan har rådmannen lagt vekt på realitike budjettrammer ut fra dagen aktiviteter og budjettforutetninger. Enhetene budjettrammer må betegne om tramme. Strategien fremover vil være å arbeide for å endre forutetningene, lik at driftbalanen kan bedre ved å hente ut antatte rajonalieringgevinter. Økte penjonkotnader og vedlikeholdetterlep har medført vankeligheter med å bedre driftbalanen i fremlagt økonomiplan. I tillegg har det i ite runde vært nødvendig å nedjutere forventede utbytteinntekter fra Agder Energi med ytterligere 7,56 mill. kr hvert av årene i perioden Negative netto driftreultater i økonomiplanperioden er budjetteknik dekket opp ved bruk av oppparte reerver (dipoijonfond). For 2012 er budjettet aldert med bruk av dipoijonfond på 8,653 mill. kr. Det vil ikke være tilrådelig å planlegge med driftunderkudd over tid. Rådmannen varler derfor ny gjennomgang av budjett og økonomiplan våren Aktuelle områder om anta å kunne gi veentlige bepareler velge og organiere om projekter. Kommunaljefene vil ha entrale roller mht plan og metodikk. Repreentajon og deltakele fra anatte og folkevalgte organer vurdere for det enkelte projekt. Det er ogå tilrettelagt for gjennomføring av forprojekter knyttet til inveteringbehov innenfor rammeområdene Hele/Omorg og Oppvekt/Kultur i budjett Kommunetyret vil få nærmere orientering om die projektene. Kraftmarkedet, uroen i finanmarkedene og fremtidige penjonutgifter bidrar til høy uikkerhet med tanke på økonomiplanen inntekt- og utgiftforutetninger. Samhandlingreformen bidrar til en enda høyere uikkerhet mht forventet utgiftnivå, grunnet medfinanieringanvaret for peialitheletjeneten fra og med En må påregne betydelige vingninger i innbyggerne behov for peialitheletjeneter i en liten kommune. Dette er alle forhold om gjør en liten kommuneøkonomi årbar, og det er ærdele viktig å holde et akeptabelt nivå av frie fondmidler. Rådmannen vil derfor preiere viktigheten og nødvendigheten av å reduere ordinær drift, lik at en har reerver om kan ette inn når peielle ituajoner eller behov opptår. Kommunen rolle om leverandør av en rekke tjeneter til befolkningen anta å være viktig for utviklingen av bygdeamfunnene i Marnardal. Med dagen krav til bygningmeige failiteter og tjenetekvalitet ane befolkningvekt å være en forutetning for å kunne videreføre dagen tjenetetruktur. Dette har ammenheng med utformingen av inntektytemet. Kommuneplanen bør derfor legge til rette for boettinger om kan bidra til befolkningvekt og en poitiv utvikling av kommunen rammebetingeler. Det er ogå naturlig å innarbeide kommunen verdigrunnlag om en del av trategien i kommuneplanen. Holdningene til ledere, anatte og folkevalgte anta å ha tor betydning for den enkelte prioriteringer, utgiftnivå og innbyggerne forventinger til kommunen. Arbeidet med kunnkapformidling og bevitgjøring om innholdet i etike retninglinjer, omdømmearbeid og profilering av kommunen anta ogå å være av betydning. Arbeidet med kommuneplan bør derfor både engajere og involvere bredt. Han S. Stuvik Rådmann Marnardal kommune 2

4 Generelle kommentarer til dokumentet Organiering av arbeidet med økonomiplan og årbudjett Økonomiplan- og budjettdokumentet om her legge fram er et amlet adminitrativt forlag. En har forøkt å legge opp budjettproeen å bredt om mulig. Med utgangpunkt i gjeldende økonomiplan og andre politike vedtak og føringer, har enhetledere levert inn budjettforlag til drift-, invetering- og effektivieringtiltak. Det har vært avholdt en budjettamling i lutten av eptember for enhetledere, kommunaljefer, rådmann og økonomijef, der målet var fordeling og enighet om rammen for ny økonomiplan og budjett Proeen har vært videreført i ledergruppa. Rådmannen forlag til økonomiplan og årbudjett Formelle krav til økonomiplan og årbudjett, kommuneloven 44 og 45; Kommunetyret kal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Denne kal legge til grunn ved kommunen budjettarbeid og øvrige planleggingarbeid. Kommunetyret kal innen året utgang vedta budjett for kommende kalenderår. Rådmannen legger fram forlag til økonomiplan og budjett 2012 innenfor kommuneloven krav og budjettforkrift. I medhold av økonomireglementet kal økonomiplanen og årbudjettet integrere i amme dokument. Reultatmålene er imidlertid ikke innenfor de anbefalte nivåer i økonomireglementet. Årbudjettet er en bindende plan for kommunen inntekter i budjettåret og anvendelen av die. I rådmannen forlag til vedtak blir årbudjettet rammer og netto bevilgninger til rammeområdene fremtilt i akframlegget om eget vedtakpunkt. Det amme gjelder årbudjettet rammer for inveteringprojekter med tilhørende finaniering, amt endring av kommunale betalingater og avgifter. Dette for å tilfredtille budjettforkriften krav til innhold og inndeling. Videre fordeling av budjettrammer til enheter under rammeområde Service- og utvikling, Hele- og omorg amt Oppvekt og kultur er ikke å betrakte om del av budjettvedtaket. Dette følger av rådmannen fordelingfullmakt i budjettaker. Dokumentet inndeling og innhold Dette dokumentet er delt i fire etter de innledende ider med rådmannen forord og ammendrag av budjettforlaget. Førte del omfatter hovedoverikter amt forlag til avgifter og betalingater. Annen del omhandler trategier og prioriteringer for arbeidet med budjett og økonomiplan. I tredje del preentere økonomike forutetninger og prioriteringer. Del fire omhandler budjett og økonomiplan for det enkelte rammeområde med tilhørende enheter. Marnardal kommune 3

5 Sammendrag Rådmannen forlag til økonomiplan og årbudjett har tatt utgangpunkt i vedtatt økonomiplan , tatbudjettet for 2012 amt øvrige vedtak og føringer. I budjettforlaget har rådmannen vektlagt følgende: Service- og utvikling Kompetaneplan IKT og e-kommunetrategi i regi av DDV Vedlikeholdplan kirker Bemanningredukjon Kultur og Oppvekt Effektiviering koler Styrking barnehager om følge av vekt 2011 og 2012 Projekter og uttyr Styrking peialpedagogike tiltak og tilpaet opplæring Kompenert 1,5 t/u valgfag 8. trinn fra høt 2012 i amvar m/ tatbudjett 2012 Hele og omorg Rammetilpaning pleie- og omorgtjenetene Effektiviering intitujontjeneter gjennom amlokaliering til Marnarheimen Kompenert NAV for finanieringanvar krieenter og lovfetet kvalifieringprogram Samhandlingreformen midler er i in helhet lagt om reerve på rammeområdet Teknik Styrking av vedlikeholdnivået bygg og kommunale veier Styrket bemanning/kjøp av konulenttjeneter Gebyrøkninger iht. opptrappingplan vann- og avløp Gebyrøkning brøyting private veier Inveteringer innenfor vann og avløp Tilkudd gang- og ykkelvei, Heddeland Øylebø (2013) Stedutvikling/kommunedelplan Øylebø Næringarealer Parkeringpla Øylebø Reerver, tilleggbevilgninger Videreført Spent 2012 bevilgning Betydelig økning reervepot penjon Driftrammene i 2012 innebærer følgende endringer ammenlignet med 2011, jutert for teknike endringer knyttet til bortfall engangtiltak 2011 amt kompenajon for lønn- og privekt i enhetene; Rammeområde 1 - Service- og utvikling; Netto tyrking kr, herunder bemanningredukjon kr, tyrking vedlikehold kirker kr, lønn- og privekt kirkelig felleråd kr, kompetaneplan kr, e-kommunetrategi DDV kr, overformynderi kr amt felle IKT kr. Revijon og kontrollutvalgekretariat er tyrket med amlet kr i amvar med vedtak i tyre og repreentantkap. Rammeområde 2 - Oppvekt og kultur; Netto tyrking kr, herunder trekk i rammen til Øylebø oppvektenter med kr, tyrking barnehager om følge av vekt med Marnardal kommune 4

6 kr, tyrking øvrig del av grunnkolen, gjeteelever, PPT og koleky med amlet kr. Av dette utgjør engangtiltak om gjeteelevavtaler, uttyr og projekter kr. Rammeområde 3 - Hele og omorg: Netto tyrking kr, inkludert midler til amhandlingreformen med 2,599 mill. kr. Styrking NAV- kommune med kr om kompenajon for lovpålagt krieentertilkudd og økning kvalifieringtønad fra tatbudjettet med henholdvi kr og kr. Det er gjennomført betydelige rammetilpaninger og omfordeling av midler under omorgtjenetene. Effektiviering på kr gjennom entraliering av intitujontjeneten til Marnarheimen er innarbeidet i budjettforlaget. Rammeområde 4 - Teknike tjeneter: Netto tyrking kr, herunder tyrking vedlikehold bygg og kommunale veier med kr og bemanningøkning/tjenetekjøp kr. Det er i tillegg kompenert ærkilt for privekt Brannveenet Sør IKS. Netto ramme er reduert om følge av gebyrøkninger utover ordinær lønn- og privekt på amlet kr. Netto tyrkingen må e i ammenheng med tidligere bemanningredukjoner, nye oppgaver og betydelige vedlikeholdetterlep. Rammeområde 5 - Reerver: Netto tyrking kr om følge av vekt i penjonpremien til KLP med anlått 33 pt. Spentmidlene er forelått videreført med kr og lønnreervemidler med kr. Reervepot formannkap er overført rammeområde 1 og enhet Folkevalgte tyring- og kontrollorganer med kr. Marnardal kommune 5

7 Del I Hovedoverikter Skatteater og marginavetning Skatten for 2012 på formue og inntekt, amt elkapkatt fatette til de makimalater om vedta av Stortinget. Eiendomkatten fatette til 7 0/00 for katteobjekter iht. eiendomkatteloven 3 boktav c "verk og bruk" Avgifter og betalingater For 2012 fatette følgende endringer av kommunale avgifter og betalingater: Åravgift for vann (jf vedtatt opptrappingplan + 3,25 pt) Økning 5,75 pt Åravgift for kloakk (jf vedtatt opptrappingplan + 3,25 pt) Økning 8,25 pt Tilkoblingavgift for vann Økning 3,25 pt Tilkoblingavgift for kloakk Økning 3,25 pt Feieavgift (Brann Sør IKS) Økning 4,76 pt Maren AS; Renovajonavgift (krav om elvkot) Uendret Maren AS; Slamtømming private (krav om elvkot) Uendret Gebyr for brøyting av private veier 1*) Økning 75 pt Gebyr for behandling av byggeøknader 2*) Nytt regulativ Gebyrer for kart og delingaker (matrikkelloven) Økning 3,25 pt Huleie i kommunale boliger Uendret Foreldrebetaling i barnehager Uendret (tatbudjett) Foreldrebetaling i kolefritidordningen (utover 2 t/u grati lekehjelp) Uendret Foreldrebetaling i muikk- og kulturkolen Økning 3,25 pt Middagbetaling Uendret Trygghetalarmer hjemmeykepleien Økning 200 kr i årleie Egenandeler hjemmehjelp fatette innenfor egen forkrift til oialtjenetelov og kommuneheletjenetelov. Kommunen har vedtatt elvkot for inntekter over 4G. Satene forelå økt i amvar med forventet lønnvekt med 4 pt i 2012; o Inntekt under 2G Kr 170 per mnd (forlag i tatbudjett 2012) o Inntekt 2-3G Kr 588 mndabb/152 per time o Inntekt 3-4G Kr 805 mndabb/208 per time o Inntekt 4-5G Kr 260 per time o Inntekt over 5G Kr 260 per time Bevillinggebyr alg og kjenking av alkohol fatette av Heledepartementet i forkrift nr *) Brøytegebyret ble økt med 28 pt fra 2010 til 2011 om følge av omlagt avgiftordning og privekt (25 pt + 3 pt). Fra 2012 forelå gebyret økt fra kr til kr ekkluive mva. Det innføre 2 terminer pr år fra og med Halvårgebyret fra og med januar 2012 vil utgjøre kr ekkluive mva. Dekninggraden forvente å ligge på 50 pt etter forelått gebyrøkning. 2*) Gebyr for behandling av byggeøknader er utarbeidet på bakgrunn av ny plan- og bygninglov og ved amarbeid med kommunene i regionen. Det vie til vedlagt forlag til gebyrregulativ punkt A. Beløp avrunde til nærmete hele krone. Marnardal kommune 6

8 Økonomiplan , netto driftrammer Marnardal kommune 7

9 Økonomiplan , brutto driftrammer Marnardal kommune 8

10 Inveteringer Marnardal kommune 9

11 Budjettert balane og kontanttrøm Marnardal kommune 10

12 Del II Strategier og prioriteringer for arbeidet med budjett og økonomiplan Økonomiplan og årbudjett inngår om en del av Marnardal kommune planytem. Sammen med andre vedtatte planer og projekter innenfor Spent 2012, danner økonomiplan og årbudjett føringer for det videre arbeid i Marnardal kommune. Spent 2012 Spent 2012 er et utviklingprojekt med opptart høten 2009 og om kal gå ut SPENST er en forkortele for kjerneverdiene man kal dyrke fram gjennom projektet; SPennende-ENergigivende-STyring I dette ligger det at Marnardal kal bli en enda mer pennende kommune å: bo i beøke arbeide i Kommunen kal prege av energi og initiativ gjennom: gode brukertilpaede tjeneter et attraktivt og vitalt lokalamfunn pennende arbeidformer for både politikere og anatte et godt, brukertilpaet og effektivt tjenetetilbud om ikrer god reurutnyttele trygghet for alle Kommunen kal prege av god tyring gjennom: Gode rapporteringrutiner Projektet har ambiiøe mål og vijonen for projektet er: Bet på Agder Bet må fortå om at vi ut i fra våre forutetninger har ambijon om å bli bet på alle områder vi fokuerer på. Vi har beliggenhetene, innbyggerne, kompetanen og reurene til å bli Bet på Agder. Bet på Agder betyr at vi kal være bet på brukertilpaede tjeneter, men ikke at vi nødvendigvi kal bruke met reurer på alle områder. Projektmål Gjennom en åpen og inkluderende proe blir kommuneplanen et trategik og tyrende dokument om vedta i kommunetyret innen Vi har etablert tydelige rapporteringrutiner om ikrer at den politike ledelen er trygge på at kommunen endrer eg i den retning det er politik ønke om og at adminitrajonen leverer varen om betilt! Programmet organiere med tre delprojekter: Samfunnutvikling Styring Organiajonutvikling Marnardal kommune 11

13 Befolkningutvikling Hitorik utvikling Folketallutviklingen i Marnardal kommune iden 2006 (tall ): Pr år vekt periode Marnardal ,58 Hele landet ,04 Kilde: Statitik Sentralbyrå I perioden fra 2006 til 2011 har folketallet i Marnardal økt med 56 peroner, tilvarende 2,58 pt. Fra 2010 til 2011 hadde Marnardal en liten nedgang i folketallet på 0,18 pt. For landet amlet økte befolkningen med henholdvi 6,04 pt og 1,28 pt. Befolkningutviklingen i Marnardal er i tor uttrekning påvirket av inn- og utflyttinger til kommunen, men fødeloverkuddet for hele perioden er på Folkemengde Fødte Døde Fødeloverkudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekt Kilde: Statitik Sentralbyrå Tabellen nedenfor vier den enkelte aldergruppe andel av amlet befolkning i kommunen. Det har vært en relativt tabil utvikling ite fem år: Pr år år proentandel 0-5 år 7,0 6,9 7,2 7,7 7,8 7, år proentandel 6-15 år 17,0 16,3 16,0 14,8 14,8 14, år proentandel år 61,9 62,8 62,9 64,2 64,2 64,9 67 år eller eldre proentandel 67 år og mer 14,1 14,0 13,9 13,3 13,2 13,0 Totalt Sum andel i proent 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kilde: Statitik Sentralbyrå I tarten av perioden hadde Marnardal en betydelig høyere andel barn og unge i aldergruppe 6-15 ammenholdt med landgjennomnittet. Andelen barn og unge i aldergruppe 6-15 har på landbai ligget i område 12 pt, og har etter en nedgang i flere år begynt å tige igjen. Marnardal kommune 12

14 Befolkningprognoe Nedenfor følger fremkrivning av befolkningutvikling frem til I alle tabellene er det lagt til grunn middel najonal vekt (SSB itt alternativ MMMM) og tall per 1. januar. Prognoe pr *) år år år år eller eldre Totalt Kilde: Statitik Sentralbyrå *) 2011: Faktik tall per 1. januar. Det er i førte rekke utviklingen for de yngte og eldte aldergruppene om er intereante for kommunen inntekter og kotnader. Dette har ammenheng med kommunen kjerneoppgaver innenfor opplæring og hele. Som en er av prognoen kan en forvente en fortatt nedgang av barn og unge i aldergruppe 6-15 år kommende år. Samtidig forvente antallet i aldergruppen år å øke met mot Marnardal kommune forvente å nærme eg landgjennomnittet mht andel barn og unge 6-15 år. Dette vil iolert ett medføre reduerte tatlige rammeoverføringer. Prognoe for aldergruppe 80 og eldre: Prognoe pr *) år år eller eldre Totalt Kilde: Statitik Sentralbyrå, * 2011: Faktik tall per 1. januar Prognoen fra SSB vier en redukjon i aldergruppe frem mot 2020, men aldergruppe 90 og eldre kan e ut til å bli liggende tabilt på dagen relativt høye nivå. Marnardal har her hatt en økning fra 14 til 22 i perioden 2010 til Ved rammetilkuddberegninger benytte tall for befolkningen. Aldergruppe 90 år eller eldre hadde en vekt fra 16 til 25 i tidrommet 1. juli 2010 til 1. juli Som følge av at kommunen andel eldre over 90 har endret eg fra et nivå på 93 pt til 139 pt av landgjennomnittet, har dette iolert ett økt rammetilkuddet med omlag 2 mill. kr fra 2011 til Dette betyr at marginale endringer i befolkningen kan gi tore utlag fra det ene året til det andre. Strategier og prioriteringer Kommunen driftbalane og videre oppfølging Ved utarbeidele av budjettforlaget for 2012 og økonomiplan har rådmannen lagt vekt på realitike budjettrammer ut fra dagen aktiviteter og budjettforutetninger. Rammeområder og enhetbudjetter vurdere til å være tramme. Strategien fremover vil være å arbeide for å endre forutetningene for en bedre driftbalane. Rådmannen varler ny gjennomgang av budjett og økonomiplan våren Aktuelle områder om anta å kunne gi veentlige bepareler velge og organiere om projekter. Kommunaljefene vil ha entrale roller mht plan og metodikk. Repreentajon og deltakele fra anatte og folkevalgte organer vurdere for det enkelte projekt. Det er ogå tilrettelagt for gjennomføring av forprojekter knyttet til inveteringbehov innenfor begge rammeområder i budjett Kommunetyret vil få nærmere orientering om die projektene. Marnardal kommune 13

15 Sårbarhetvurdering inntekter og utgifter i økonomiplanperioden Kraftmarkedet, uroen i finanmarkedene og fremtidige penjonutgifter bidrar til høy uikkerhet med tanke på økonomiplanen inntekt- og utgiftforutetninger. Samhandlingreformen bidrar til enda høyere uikkerhet mht forventet utgiftnivå, grunnet medfinanieringanvaret for peialitheletjeneten fra og med En må påregne betydelige vingninger i innbyggerne behov for peialitheletjeneter i en liten kommune. Det er ogå uikkerhet knyttet til fremtidige rammeoverføringer. Utgiftutjevningdelen av rammetilkuddet forvente reduert om følge av lavere andel barn og unge i aldergruppe 6-15 ammenlignet med landgjennomnittet. Denne effekten kan neppe dekke inn ved en tilvarende redukjon i kolene driftutgifter. Dette er alle forhold om gjør en liten kommuneøkonomi årbar, og det er ærdele viktig å holde et akeptabelt nivå av frie fondmidler. Rådmannen vil derfor preiere viktigheten og nødvendigheten av å reduere ordinær drift, lik at en har reerver om kan ette inn når peielle ituajoner eller behov opptår. Kommuneplanarbeid Kommunen rolle om leverandør av en rekke tjeneter til befolkningen anta å være viktig for utviklingen av bygdeamfunnene i Marnardal. Med dagen krav til bygningmeige failiteter og tjenetekvalitet ane befolkningvekt å være en forutetning for å kunne videreføre dagen tjenetetruktur. Dette har ammenheng med utformingen av inntektytemet. Kommuneplanen bør derfor legge til rette for boettinger om kan bidra til befolkningvekt og en poitiv utvikling av kommunen rammebetingeler. Det er ogå naturlig å innarbeide kommunen verdigrunnlag om en del av trategien i kommuneplanen. Holdningene til ledere, anatte og folkevalgte anta å ha tor betydning for den enkelte prioriteringer, utgiftnivå og innbyggerne forventinger til kommunen. Arbeidet med kunnkapformidling og bevitgjøring om innholdet i kommunen etike retninglinjer, omdømmearbeid og profilering av kommunen anta ogå ha betydning. Arbeidet med kommuneplan bør derfor både engajere og involvere bredt. Kommunen bygningmae Det er lagt til rette for forprojekter innenfor henholdvi Oppvekt og Hele i budjettet for Det er ogå varlet en generell gjennomgang av bygningmaen med tanke på bedre utnyttele og effektiv bruk av dagen arealer amt vurdere alternativ anvendele eller alg. Forprojektene og gjennomgang av ekiterende bygningmae bør komme rakt i gang. Behovene innenfor førkole, grunnkole og pleie- og omorgtjenetene må øke løt på en met mulig kotnadeffektiv måte. Forholdet til dekninggrader og oppgaver utenfor kommunen lovpålagte tjenetetilbud På enkelte områder har kommunen begrenet mulighet for å oppnå elvkot pga mådriftulemper. Dette gjelder bl.a. områdene vann- og avløptjeneter. Avløptjenetene vil bli noe effektiviert om følge av redukjon av et reneanlegg når projektet mellom Øylebø og Heddeland er ferdigtilt. Dekninggraden for årgebyrene forvente likevel å falle ytterligere om følge av økte kapitalkotnader fra inveteringene. Brøyting private veier er kotnadkrevende og en ikke-lovpålagt oppgave om rammeoverføringene ikke tar høyde for. Det bør arbeide for økt dekninggrad amtidig om gebyrene må holde på et akeptabelt nivå ammenlignet med øvrige kommuner i regionen. Øvrige inntektmuligheter utover tatlige rammeoverføringer Generell innføring av eiendomkatt er et alternativ om kan tilføre kommunen økte tabile inntekter. Fordelen med eiendomkatt er at den krive ut på alle eiendommer om Kommunetyret betemmer innenfor lov om eiendomkatt. Underøkeler gjort i kommuner der katten er innført vier at die kommunene ofte har lavere kommunale avgifter. Økte gebyrer innenfor vann- og avløptjenetene tilfører kommunen mindre inntekter enn belatningen for den enkelte kulle tili. Dette kylde at en begrenet andel av eiendommene i kommunen er tilkoblet kommunalt vann- og avløpnett, amt at Marnardal kommune 14

16 kommunen elv er en betydelig "kunde". Marnardal kommune 15

17 Del III Økonomike forutetninger og prioriteringer Najonaløkonomik utvikling Økt uikkerhet og vekkede vektutikter internajonalt Den økonomike ituajonen internajonalt prege av betydelig uikkerhet og utikter til lavere vekt. Bekymringene for vokende tatgjeld i indutrilandene har predt eg til finanmarkedene. Akjekurene har falt kraftig, riikopålagene i lånemarkedene har økt, og det er opptått ny uikkerhet om oliditeten til europeike banker. Uroen har blitt forterket av vake tall for den økonomike utviklingen. Både i USA og Europa har klar oppgang i den økonomike aktiviteten gjennom fjoråret, blitt nudd til avtakende vekt i inneværende år. Stigende oljepri og naturkatatrofen i Japan trakk vekten ned i førte halvår. Deretter har ogå den tiltakende uroen i finanmarkedene og generelt økt uikkerhet gitt vakere utvikling i forbruk og inveteringer. For å tyrke offentlige finaner trammer flere indutriland inn i finanpolitikken, og dette kan på kort ikt bidra negativt til produkjon og yeletting. Så langt har aktiviteten imidlertid holdt eg godt oppe i land om Kina og India, men ogå her er det tegn til en vi avdemping. Oljeprien ligger fortatt over 20 proent høyere enn i Samlet ett anlå vekten i BNP for Norge viktigte handelpartnere til 2¾ proent i 2011 og 2¼ proent i For begge årene ligger vektanlaget godt under gjennomnittet de ite fem årene før finankrien. Arbeidledigheten anlå å holde eg høy ogå i Utikter til vekt godt over trend i nork økonomi nete år Nork fatlandøkonomi har vokt ammenhengende de ite yv kvartalene, og verdikapingen er høyere enn før finankrien høten Gjennom fjoråret ble vekten i ærlig grad drevet av huholdningene forbruk. Konumvekten dempet eg noe i førte halvår i år, men økte bolig- og petroleuminveteringer har holdt vekten i fatlandøkonomien oppe. Utenom kraftprodukjon, om har variert mye de ite kvartalene, økte BNP for Fatland-Norge med ¾ proent både i 1. og 2. kvartal, tilvarende en årvektrate på vel 3 proent. Lave renter, høy paring i huholdningene og god inntektvekt gir grunn til å vente videre oppgang i innenlandk etterpørel framover. Både privat konum og bolig- og bedriftinveteringer anlå å øke. Samtidig vier Statitik entralbyrå inveteringtelling at oljeelkapene har oppjutert ine inveteringplaner for i år og nete år betydelig. Lavere vekt ho våre handelpartnere vil på den annen ide kunne dempe aktiviteten i ekportrettede virkomheter. Samlet ett anlå BNP for Fatland-Norge å øke med 2¾ proent i år og vel 3 proent i Dette er om lag på linje med gjennomnittlig vekt de ite 40 årene. Utviklingen i arbeidmarkedet Tall fra najonalregnkapet vier at yelettingen teg med 0,3 proent både i 1. og 2.kvartal i år. Arbeidledigheten har tabiliert eg på rundt 3¼ proent. Det anlå at yelettingen fortetter å øke gjennom reten av 2011 og i På årbai anlå oppgangen i yelettingen til peroner i 2011 og peroner i Arbeidledigheten anlå å holde eg forholdvi tabil rundt 3¼ proent av arbeidtyrken i begge årene. Dette er litt lavere enn i fjor og klart lavere enn gjennomnittet for de ite 20 årene. Det er betydelig uikkerhet rundt det videre økonomike forløpet, ikke mint knyttet til utiktene for internajonal økonomi. Marnardal kommune 16

18 Hovedtrekkene i tatbudjettet for 2012 I tråd med handlingregelen forelår Regjeringen å øke bruken av oljeinntekter på linje med den gjennomnittlige vekten i forventet fondavkatning i den perioden vi er inne i. Dette innebærer et trukturelt, oljekorrigert budjettunderkudd på 122,2 milliarder kroner i Bruk av oljeinntektene ligger 9,9 milliarder kroner over nivået i 2011 og 2,4 milliarder kroner under 4-proentbanen. I følge najonalbudjettet for 2012 er hovedmålet for Regjeringen økonomike politikk "arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangpunkt i den nordike modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdikaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer om ikrer at vi ikke undergraver kommende generajoner muligheter til å dekke ine behov. En lik bærekraftig utvikling krever en anvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhenyn, en langiktig forvaltning av najonalformuen, et opprettholdbart penjonytem, et velfungerende næringliv og en terk offentlig ektor." I forlaget til tatbudjett for 2012 har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere entrale politikkområder i tråd med regjeringpartiene politike plattform fra Soria Moria. Regjeringen hovedprioriteringer i 2012-budjettet er; Kommuneøkonomi Hele- og omorgformål Samferdeltiltak og oppfølging av Najonal tranportplan Utdanning Et arbeidliv for alle Barn og unge Politiet og jutiektoren Klima- og miljøtiltak Kulturløftet En mer effektiv tat Oppfølging av angrepene 22. juli 2011 Kommuneopplegget for 2012 Regjeringen preierer at kommuneektoren må forvalte reurene på bet mulig måte, lik at innbyggerne kan tilby tjeneter av høy kvalitet. Arbeidet med omtilling og effektiviering av den kommunale virkomheten må fortatt prioritere. Kommuner og fylkekommuner må ha god økonomityring og tilpae itt aktivitetnivå til inntektrammene. Regjeringen legger opp til en reell vekt i kommuneektoren amlede inntekter på 5 mrd. kr i 2012, regnet fra anlått inntektnivå i revidert najonalbudjett (RNB) o Herav 3,75 mrd. kr om frie inntekter Dette kal bl.a. dekke kommuneektoren netto merutgifter knyttet til befolkningutviklingen, anlått til 2,5-2,9 mrd. kr. Vekten i frie inntekter kal ogå dekke økte penjonkotnader på forventet 1 mrd. kr utover det om er kompenert fra deflatoren (kommunal lønn- og privekt) i tatbudjettet. Vekten kal ogå legge til rette for fortatt høyt aktivitetnivå i kommuneektoren. Innenfor vekten av frie inntekter inngår ogå 305 mill. kr til en tilleggkompenajon for kommuner om anta å få merutgifter ved amhandlingreformen ammenholdt med overføringen gjennom inntektytemet kotnadnøkkel. Marnardal kommune 17

19 o o I tillegg til vekten i frie inntekter kommer følgende tiltak finaniert gjennom rammeytemet; Samhandlingreformen; Det er forelått å overføre 5 Mrd. kr til kommunal medfinaniering av peialitheletjeneten i heleforetakene. Beløpet inkluderer 50 mill. kr om frigjøre i forbindele med at kommunene får reduerte utgifter til kommunal medfinaniering om følge av opprettele av nye døgntilbud i kommunene. Det er videre forelått å flytte 560 mill. kr fra baibevilgningen til regionale heleforetak til utkrivningklare paienter. Dette kal dekke en betalingat på kr 4000 og anlåtte liggedøgn for Samlet rammeoverføring knyttet til amhandlingreformen foredele etter kotnadnøkkelen i inntektytemet. Valgfag i ungdomkolen øke med 1,5 t/u for 8. trinn fra høten 2012 (64,6 mill. kr). Det ta ikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdvi høten 2013 og høten De totale kotnadene til formålet er anlått til i overkant av 470 mill. kr. Det er forelått å videreføre makimal foreldebetaling i barnehage på amme nominelle nivå (382,9 mill.kr) Opptrapping av minimumtilkuddet til ikke-kommunale barnehager. Økning av minimumtilkuddet (162,2 mill.kr) Omlegging av kontanttøtten. Ordningen er forelått avviklet for toåringer fra 1. augut 2012 og fra amme tidpunkt innføre alderdifferenierte ater for ettåringer. Som kompenajon for antatt økt barnehageetterpørel om følge av omleggingen forelå det å øke rammetilkuddet til kommunene med 91,9 mill. kr i Rammetilkuddet er reduert om følge av nedvekting PU-kriteriet i inntektytemet amt avvikling av viderefakturering til Skatteoppkreverne med henholdvi 236,50 mill. kr og 26,3 mill. kr. (Toppfinanieringordningen for reurkrevende tjeneter er forelått økt opp med beløpet knyttet til PU-kriteriet) Øvrige atingområder om er av betydning for kommuneektoren: Styrket innat for peroner med demen og dere pårørende. Nytt øremerket timuleringtilkudd på 150 mill. kr lik at 5000 flere menneker med demen kan få et dagaktivitettilbud. Inveteringtilkudd til ykehjemplaer og omorgboliger. Det er forelått en tilagnramme på 1,202 mrd. kr i 2012 til ykehjemplaer og omorgboliger. Skjønntilkuddet forelå økt med 50 mill. kr i 2012 til pykooial oppfølging i kommunene etter hendelene 22. juli 2011 Rentekompenajon for kole- og vømmeanlegg. Regjeringen tar ikte på å innfae ytterligere 2 mrd. kr av inveteringrammen på amlet 15 mrd. kr fra tatbudjettet Øremerket tilkudd til tyrking av det kommunale barnevernet er forelått økt fra 240 til 290 mill. kr i Dette kal gi rom for 70 nye tillinger i barneverntjeneten og til veiledet praki av nyutdannede og nytilatte i barnevernet. I tråd med najonal tranportplan , er det innført en rentekompenajonordning for fylkene. Det er forelått en inveteringramme for rentekompenajon på 2 mrd. kr for Endringer i eiendomkattereglene for bekatning av kraftverk og forventet 100 mill. kr i økte inntekter for kommunene o Kommunal kattøre øke 11,3 pt til 11,6 pt i o Deflatoren for kommunene kotnadvekt for 2012 er anlått til 3,25 pt. Av dette er årlønnvekten anlått til 4 pt og privekten til 2 pt. Marnardal kommune 18

20 Statbudjettet konekven for Marnardal kommune I forbindele med kommunepropoijonen for 2012 ble det varlet innfaing av amhandlingreformen og jutering av kotnadnøkkelen. Samhandlingreformen er en retningreform. Dv. at endringene kal virke og kje over flere år. For 2012 er Marnardal kommune kompenert med 2,599 mill. kr knyttet til anlåtte utgifter i forbindele med reformen. I frie inntekter inngår rammetilkudd, katt og inntektutjevning. Marnardal kommune andel av rammetilkuddet er beregnet på bakgrunn av Kommunene Sentralforbund (KS) in beregningmodell. Det er lagt til grunn amme nivå for rammeoverføringer og katteinntekter i hele økonomiplanperioden. Innbyggertilkudd og utgiftutjevning Innbyggertilkuddet blir i utgangpunktet beregnet om et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilkuddet jutert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer: 1. omfordeling av katteinntekter gjennom inntektutjevningen 2. omfordeling gjennom utgiftutjevningen baert på kotnadnøklene for kommunene 3. omfordeling gjennom korrekjonordningen for elever i tatlige og private koler 4. omfordeling gjennom inntektgarantiordningen, for ytemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilkudd, befolkningnedgang og endringer i kriteriedata 5. omfordeling på grunn av inndelingtilkuddet 6. forøk med oppgavediffereniering Utgiftutjevning er omfordeling av innbyggertilkuddet for å kompenere for ulikheter mellom kommunene mht kotnadtruktur, demografik ammenetning ov. For hver kommune beregne utgiftutjevningen med utgangpunkt i et ett kriteriedata. Kotnadnøkkelen vier utgiftvekten. For Marnardal kommune er utgiftvekten på 1,26 for 2012, dv. 26 pt høyere enn landgjennomnittet. Innbyggertilkuddet, inkludert utgiftutjevningen er baert på befolkningtall pr. 1. juli året før budjettåret. Dette betyr at rammetilkuddet til kommunene ikke lenger oppdatere gjennom året. Imidlertid vil inntektutjevningdelen av rammetilkuddet beregnet på nytt ift. befolkningtall i budjettåret. For årtallene i økonomiplanperioden er imidlertid prognoen vært uikker om følge av en rekke ukjente tørreler, herunder innbyggertall, endringer i alderammenetning og innbyggerne bruk av kontanttøtteordningen. Marnardal kommune 19

21 Inntektutjevning og katt Inntektutjevningen kal utjevne forkjeller i kommunene katteinntekter. Fra og med 2011 er utjevninggraden 60 pt. I 2012 får derfor kommuner med katteinntekter over landgjennomnittet et trekk på 60 pt. av differanen mellom egen katteinntekt og landgjennomnittet, men kommuner med katteinntekter under landgjennomnittet får kompenert 60 pt. av differanen mellom egen katteinntekt og landgjennomnittet. Det er ingen endringer i tilleggutjevningen. For å kjerme kommuner med lave katteinntekter, får kommuner med katteinntekter under 90 pt. av landgjennomnittet en tilleggkompenajon på 35 pt. av differanen mellom egen katteinntekt og 90 pt. av landgjennomnittet. Finanieringen av tilleggkompenajonen kjer ved at hver kommune trekke med et likt beløp per innbygger. Skatteandelen målatte nivå kal utgjøre 40 pt av kommunene amlede inntekter. Midlene til amhandlingreformen er holdt utenfor beregninggrunnlaget ved fatettelen av katteøret. Skatteandelen blir derfor noe lavere enn 40 pt for Marnardal kommune katteinngang har ite år ligget i område pt av landgjennomnittet. Baert på ovennevnte forutetninger, anlå Marnardal kommune katteinngang å være i dette området for hele økonomiplanperioden. KS in beregningmodell er da lagt til grunn for prognoen. Naturreurkatt fra kraftverk i kommunen inngår i inntektutjevningen mellom kommuner. Omfordelingordningen medfører at nivået på najonal katteinngang er vært viktig for kommunen amlede katteinntekter (katt og inntektutjevning). Så lenge Marnardal kommune har lavere katteinngang enn landgjennomnittet, medfører dette en netto kompenajon gjennom inntektutjevningen til kommunen. Inntektgarantiordningen (INGAR) Inntektgarantitilkuddet tar utgangpunkt i endringen i det totale rammetilkuddet på najonalt nivå, målt i kr per innbygger, og er utformet lik at ingen kommuner kal ha en beregnet vekt i rammetilkuddet fra et år til det nete om er lavere enn 300 kr under beregnet vekt på landbai i kr per innbygger (før finaniering av elve overgangordningen). Ordningen finaniere ved et likt trekk per innbygger i alle landet kommuner. Endringer om omfatte av inntektgarantitilkuddet er ytemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilkudd, befolkningnedgang og endringer i kriteriedata. Endringer i katteinntektene, herunder bortfall av elkapkatten, eller inntektutjevningen omfatte ikke av inntektgarantitilkuddet. Marnardal kommune får et trekk i rammetilkuddet på 69 kr pr innbygger og totalt 0,159 mill. kr i 2012 om følge av inntektgarantiordningen. Skjønnmidler Det er fylkemannen om inntiller til Kommunaldepartementet mht fordeling av kjønnmidlene. For 2012 har Marnardal kommune fått 0,5 mill. kr. I tillegg til nevnte kjønnmidler, holder fylkemannen tilbake midler til projekttøtte mv. Småkommunetilkudd Småkommunetilkuddet blir tildelt kommuner om har færre enn 3200 innbyggere. For å få måkommunetilkudd må kommunen i tillegg ha en gjennomnittlig katteinntekt de ite tre år om er lavere enn 120 pt. av landgjennomnittlig katteinntekt ite tre år. Dette gir tabilitet med henyn til hvilke kommuner om er berettiget til måkommunetilkudd fra år til år. I forbindele med nytt inntektytem 2011 ble måkommunetilkuddet reduert med en mill. kr, og utgjør 4,996 mill. kr for Marnardal kommune får fullt måkommunetilkudd om gi kommuner med færre enn 3000 innbyggere. Sum frie inntekter Samlede frie inntekter utgjør etter dette 129,6 mill. kr for Det er lagt til grunn en videreføring av dette nivået reten av økonomiplanperioden. Marnardal kommune 20

22 Andre inntekter Eiendomkatt (tall i hele kr 1000) Kraftverk Overføringlinjer energi, tele og fiberkabler Andre verk og bruk i kommunen Sum eiendomkatt Kommunen kriver ut 7 promille i eiendomkatt på verk og bruk. Inntekter fra eiendomkatt for 2011 utgjør 6,1 mill. kr. For 2012 og utover perioden er det lagt til grunn en inntekt på 6,4 mill. kr. Det veentligte av inntekten kommer fra kraftanlegg beliggende i kommunen. Grunnlaget for denne eiendomkatten fatette av Sentralkattekontoret for torbedrifter. Baert på mottatte oppgaver, beregnet etter gjeldende regelverk vil Marnardal få en redukjon i grunnlaget for eiendomkatt fra kraftverkene i Regjeringen forelår i tatbudjettet for 2012 å øke makimumgrenen i eiendomkatten for kraftverk fra 2012 og 2013 amtidig om kapitalieringrenten øke fra Samlet over de to årene anta forlaget å gi økte eiendomkatteinntekter til vertkommunene på anlagvi 420 mill. kr målt i forhold til en videreføring av dagen regler. For Marnardal kommune medfører reglene iolert ett en økning på 0,29 mill. kr i 2012, men effekten med en økt kapitalieringrente til 4,25 er mer uikker fra Kommunetyret vedtok nytakering av "verk og bruk" beliggende i kommunen eptember d.å. Dette forvente å gi noe økte inntekter i nærmete 10-årperiode utover eiendomkatten fra kraftverkene. I økonomiplan er det lagt til grunn en økning fra 2012 om følge av nytakering og endring av makimumverdireglene. En har valgt å videreføre anlaget for 2012 hele perioden. Pågående vedlikeholdprojekter knyttet til kraftanlegg i kommunen medfører høy uikkerhet mht til hvordan die vil lå ut på produkjon og fatetting av kommende år eiendomkattetakter. I tillegg har en uikkerhet mht nytakering, regelendringer for kraftverk og effekten av die. Konejonkraft Konejonkraft kan definere om vertkommunene medeierkap til en del av kraftprodukjonen og om vederlag for den naturkapitalen om er tilt til dipoijon til vannkraftprodukjon. Konejonkraftordningen innebærer at konejonæren må avgi inntil 10 pt av innvunnet kraft fra utbyggingen til vertkommunen til elvkot. Kommunen rett til konejonkraft er videre begrenet til forbruket av alminnelig elektriitetforyning innenfor kommunen grener til enhver tid. Derom dette forbruket er lavere enn 10 pt av innvunnet kraft fra utbyggingen, tilfaller den overkytende kraftmengde vedkommende fylkekommune. Marnardal kommune har ingen lik overkytende kraftmengde. Marnardal kommune rett til konejonkraft utgjør 15,036 GWh eller ,37 MWh pr. år. Verdien av konejonkraften varierer avhengig av prien om må betale konejonæren og prien i markedet. For 2011 forvente en fortjenete pr kwh på omlag 25 øre, tilvarende 3,75 mill. kr for hele konejonkraften. Kommunen konejonkraft har hittil blitt omatt fyik gjennom felleavtale inngått mellom flere av ørlandkommunene og kjøper. Fra og med 2012 vil kommunen konejonkraft omette finanielt. Det er inngått avtale med Ihavkraft om forvaltning av konejonkraften. Anlag regnkap for inneværende år med 3,75 mill. kr lagt til grunn for budjettert inntekt Markedet er preget av betydelige vingninger og det hefter høy uikkerhet ved budjetterte inntekter. Priforventningene er lave til moderate for 2012, og noe tigende for Marnardal kommune 21

23 Momkompenajon Den generelle momkompenajonordningen ble innført for kommuneektoren Henikten var å motvirke konkurranevridning mellom offentlig og privat næringliv om følge av ulik fradragrett for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjeneter. Kommuneektoren inntekter fra momkompenajon er finaniert ved et trekk i rammetilkuddet fra og med førte år av ordningen. Det er kun momkompenajon fra inveteringer om føre om entral inntekt. Fra og med 2010 er det vedtatt endringer i regnkapreglene, ved at momkompenajon fra inveteringer regne om øremerket inveteringformål. I en opptrappingperiode over 4 år kal momkompenajon fra inveteringer overføre til inveteringregnkapet om pliktig finaniering. I økonomiplanperioden er det lagt til grunn 100 pt av beregnet momkompenajon fra inveteringer om finaniering av tilhørende inveteringer. Det er lagt til grunn bekjedne inntekter om følge av lavt inveteringnivå mht projekter om kommer innenfor momkompenajonloven. Fra og med 2014 budjettere og regnkapføre denne inntekten direkte i inveteringbudjett/-regnkap. Stattilkudd kolebygg og omorgboliger (tall i hele kr 1000) Rentekompenajon reform Rente- og avdragkomp. PLO Rentekompenajon kolebygg Sum R&A kompenajon Marnardal kommune mottar kompenajon for renter knyttet til kolebygg og kompenajon for rente og avdrag for ykehjemplaer. Årlige tilkudd er avhengig av rentenivå og ramme for godkjente inveteringkotnader. Kommunen har benyttet tildelte rammer knyttet til tidligere tilkuddordninger fullt ut. I forbindele med tatbudjettet for 2009 ble det innført ny rentekompenajonordning for kolebygg og vømmeanlegg. Marnardal kommune kan øke om rentekompenajon beregnet ut fra tildelt andel av rammen på 7,591 mill. kr. Med dagen rentenivå i hubanken utgjør dette en kompenajon på 0,21 mill. kr med gradvi redukjon i kompenajongrunnlaget fra år 6 til år 20. Ordningen fungerer lik at amlet tatlig ramme på 15 mrd. kr innfae over en 8-år periode. Det kan derfor opptå ventetid mht øknad om rentekompenajon. Kompenajonbeløpene jutere i forhold til rentenivået for tatobligajoner. Grunnlaget for tilkuddene reduere tilvarende nedbetaling av lån fatlagt for hver av de tre kompenajonordningene. Renten fatette i tatbudjettet for den del av tilkuddet om gjelder Grunnkolereformen 97. Øvrige ordninger adminitrere av Hubanken, og renten fatette for det enkelte kvartal og utbetale ved utgangen av året. Det er lagt til grunn 2,8 pt rente hele perioden, omlag på nivå med Hubanken gjennomnittrente i Tilkuddene vil variere om følge av lineær nedjutering av inveteringrammene amt rentenivå. Antatt redukjon i rente- og avdragkompenajon om følge av omgjøring av intitujonplaer til omorghybler/korttidplaer er reverert fra og med Tilkudd reurkrevende brukere Tilkuddet er ment å dekke kommunene direkte netto lønnutgifter utover innlagpunktet (kommunen egenandel) til peroner med tore hjelpebehov og om mottar omfattende hele-, oial og pleie- og omorgtjeneter fra kommunen. Formålet med ordningen er å ikre at brukere om krever tor reurinnat fra det kommunale tjeneteapparatet får et bet mulig tilbud uavhengig av kommunen økonomike ituajon. Statbudjettet 2012 forelår en videreføring av refujonandelen på 80 pt av utgifter over en egenandel/innlagpunkt på kr for Statlig rammeoverføring ærkilt knyttet til PU kal Marnardal kommune 22

24 ogå trekke fra, før det kan beregne en refujon på 80 pt. Inntekten er uikker på amme måte om utgiftene om omfatte av ordningen. Det er lagt til grunn 1,8 mill. kr hvert av årene i økonomiplanperioden. Utgifter Lønn- og privekt For amtlige reultatområder gjelder følgende forutetninger: Det er lagt til grunn kompenajon for lønnvekt om følge av entralt oppgjør og lokale forhandlinger i 2011 med amlet 2,8 mill. kr. Privekten for 2012 ble i tatbudjettet anlått til 2 pt. Enhetrammene er kompenert for amlet 0,4 mill. kr for dette. Enkelte rammer er ogå kompenert for privekt knyttet til ekterne amarbeidpartnere, Interkommunale elkaper (IKS er) mv. Det er ikke avatt noen entral pott til dekning av privekt utover dette. Til dekning av lønnjuteringer i 2012 har en videreført nivået på 3 mill. kr. Avetningen er anlått til å dekke en lønnvekt på om lag 4 pt. Avetningen er ikke tiltrekkelig til kompenajon av forventet helåreffekt. Midler til lønnjutering er plaert under felleområdet. Avetningen kal bl.a. dekke: Sentrale tillegg etter hovedtariffavtalen kap.4. Lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 3, 4 og 5. Lønnglidning Penjonutgifter De amlede penjonutgifter betår av 3 hovedkomponenter: Forikringpremie om andel av aktive arbeidtakere penjongrunnlag Reguleringpremie og premie til AFP (gjelder Kommunal Landpenjonkae, KLP) Premieavvik Ordinær premie belate løpende i forhold til anatte lønn via lønnytemet. Penjonkaene fatetter hvert år premieat for aktive medlemmer. For 2012 er følgende ater for arbeidgiver andel av penjon lagt til grunn for de aktuelle penjonordninger: Felleordningen for kommuner 9,03 pt Ordningen for ykepleiere 10,30 pt Ordningen for folkevalgte 25,60 pt Staten penjonkae (underviningperonell) 11,24 pt Satene avviker i forhold til ytematene om benytte i kommunen regnkap. For å ta høyde for reguleringpremie og AFP-uttak har en enere år benyttet en at på 19 pt for arbeidgiver andel penjon. Saten har vit eg å overtige reelle penjonutgifter med vært god margin. For 2012 forvente netto premie å komme opp i 20 pt og over det om løpende utgiftføre gjennom lønnytemet. Fra og med 2011 har en lagt til grunn en poitiv penjonreerve på 1,5 mill. kr under Felleområdet. Penjonkaene varlet eptember d.å. betydelig økning i penjonpremien for 2012, tilvarende 45 pt for Kommunal Landpenjonkae (KLP). Det er i etterkant kommer ny informajon om tilier en noe lavere økning enn ført antatt. Effekten av ny informajon utgjør om lag 1,2 mill. kr i lavere premie for Marnardal, og en vekt i premieinnbetalingene på 33 pt. Premieatene fra Staten penjonkae (SPK) øker med 6 pt. Anlått økning i penjonpremier kylde hovedaklig forventet Marnardal kommune 23

25 lavere avkatning og redukjon riikofri rente amt prognoer for lønnvekt og regulering av folketrygden grunnbeløp. Premieavvik er en aktuarmeig beregnet tørrele, om i utgangpunktet kal være en korrekjonpot til premieinnbetalingene. Premieinnbetaling med fradrag for arbeidtaker andel på 2 pt ammen med premieavviket blir betegnet om penjonkotnaden. KLP har beregnet premieavviket for 2012 å utgjøre omlag 5 mill. kr for Marnardal kommune. Etter ite melding om forventet lavere lønnvekt og G-regulering fra 4,5 til 4 pt forvente noe lavere premieavvik. Regnkapmeig vil dette måtte inntektføre i 2012 for deretter utgiftføre i in helhet Kommunene amlede akkumulerte poitive premieavvik utgjorde 21 Mrd. kr ved utgangen av Poten forvente å tige til 30 Mrd. kr ved utgangen av Dette innebærer et betydelig problem for kommuneektoren, etterom dette er utbetalinger om ennå ikke er utgiftført i kommunene regnkaper. Ordningen har iden innføringen i 2002 vært terkt kritiert av det regnkapfaglige miljøet i kommuneektoren. De flete kommuner har likevel valgt avkrivning/amortiering av årlige premieavvik over 15 år. Ordningen har å langt ikke medført tabile penjonkotnader lik formålet med forkriftendringen kulle være. En har i amtlige år, unntatt 2005 endt opp med poitive premieavvik. Dette har medført ytematike undervurderinger av penjonutgiftene. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har nylig endt ut en høring knyttet til endringer i regnkapforkriften. Amortieringtiden forelå reduert fra 15 til 10 år. Kommunetyret i Marnardal har vedtatt at premieavvik kal amortiere (avkrive) fullt ut påfølgende år. Dette medfører at effekten av poitive og negative premieavvik utligne over en 2-årperiode. Siden premieavvikene ogå er uforutigbare er die ikke lagt inn i budjettet. Veentlige premieavvik håndtere ved behandling av årregnkapet. Penjonreervepoten må om følge av forventet premieøkning tyrke med 4 mill. kr for 2012, tilvarende ny reervepot på 2,5 mill. kr (-1,5 + 4). For år med mellomoppgjør forvente det lavere reguleringpremier. For årene 2013 og 2015 er det lagt til grunn en reervepot på 0,5 mill. kr og for ,5 mill. kr. Andre poter under felleområde lønnreerve, tilleggbevilgninger mv I tillegg til lønn- og penjonreervepotene på amlet 5,5 mill. kr er det lagt inn midler til Spent 2012 med 1,5 mill. kr hvert av årene i økonomiplanperioden. Spent 2012 inneholder en rekke projekter, bl.a. kommuneplan, ektorplaner og utviklingprojekter knyttet til kommunen tjenetetilbud og tyringytemer. Spentmidlene vil være tverrektorielle og er forelått fordelt etter rådmannen fullmakt. Midlene er viktige for kommunen mulighet for utvikling og arbeidet med å tilrettelegge for en mer bærekraftig utvikling. Styrkinger og effektivieringer I budjettforlaget har rådmannen vektlagt følgende: Service- og utvikling Kompetaneplan IKT og e-kommunetrategi i regi av DDV Vedlikeholdplan kirker Bemanningredukjon Kultur og Oppvekt Effektiviering koler Styrking barnehager om følge av vekt 2011 og 2012 Projekter og uttyr Marnardal kommune 24

26 Styrking peialpedagogike tiltak og tilpaet opplæring Kompenert 1,5 t/u valgfag 8. trinn fra høt 2012 i amvar m/ tatbudjett 2012 Hele og omorg Rammetilpaning pleie- og omorgtjenetene Effektiviering intitujontjeneter gjennom amlokaliering til Marnarheimen Kompenert NAV for finanieringanvar krieenter og lovfetet kvalifieringprogram Samhandlingreformen midler i in helhet lagt om reerve på rammeområdet Teknik Styrking av vedlikeholdnivået bygg og kommunale veier Styrket bemanning/kjøp av konulenttjeneter Gebyrøkninger iht. opptrappingplan vann- og avløp Gebyrøkning brøyting private veier Inveteringer innenfor vann og avløp Tilkudd gang- og ykkelvei, Heddeland Øylebø (2013) Stedutvikling/kommunedelplan Øylebø Næringarealer Parkeringpla Øylebø Reerver, tilleggbevilgninger Videreført Spent 2012 bevilgning Betydelig økning reervepot penjon Rådmannen forlag til budjett 2012 er baert på forutetninger om et utbyttenivå fra Agder Energi på 540 mill. kr, herav 100 mill. kr om utbetaling av egenkapital. Forlaget ble endret om følge av informajon fra elkapet etter 3. kvartal regnkap. I preemelding fra elkapet datert 28.oktober d.å. varle en årprognoe for elkapet utbyttegrunnlag på 440 mill. kr. Dette vil i å fall medføre en årlig redukjon av netto driftreultat på 9,660 mill. kr derom vedtatt utbytte på 900 mill. kr legge til grunn. Effekten er innarbeidet i årene i økonomiplanperioden. Fra og med 2015 fortuette et utbyttegrunnlag i elkapet på 800 mill. kr og 16,8 mill. kr i budjettert utbytteinntekt. Kommunale avgifter er i amvar med vedtatt opptrappingplan forelått økt utover lønn- og privekt med henholdvi 5 pt for avløp og 2,5 pt for vann. Det er videre planlagt og lagt til rette for effektivieringer der dette har vært mulig på kort ikt. Samordning av intitujontjenetene i kommunen forutette effektuert med full effekt allerede fra opptart Baert på Kommunetyret behandling av økonomiplan fremme forlag om økt dekninggrad for brøyting private veier. Vedtatt økning for 2011 på 28 pt betår av inndekning utgående merverdiavgift og privekt på 3 pt. Fra og med vinterhalvåret 2011/2012 vil kommunen dele gebyret i to terminer for å harmoniere fakturautendele med regnkapår. For 2012 forelår rådmannen å øke gebyret med ytterligere 75 pt, lik at dekninggraden øker fra omlag 25 pt til 50 pt. Det vie forøvrig til rammeområde 4 Teknik, landbruk og miljø for nærmere omtale. Marnardal kommune 25

27 Finan I økonomiplanperioden er det budjettert med følgende poitive netto finanreultater: (tall i hele kr 1000) Sum finaninntekter Sum finanutgifter Netto finanreultat, poitivt (-) De enkelte elementer av netto finanreultat gjennomgå i de følgende avnitt om rente- og utbytteinntekter, renter og avdrag langiktig gjeld. Renteinntekter og utbytte (tall i hele kr 1000) Utbytteinntekter Renter av bankinnkudd Avkatning plaeringer Sum finaninntekter Utbytteinntektene i 2012 og fremover i økonomiplanperioden er nå baert på et antatt utbyttegrunnlag fra Agder Energi på 440 mill. kr. For 2015 forvente utbytteinntektene igjen å kunne øke til en utdeling på 800 mill. kr. For 2012 er det i tillegg budjettert med 100 mill. kr om utbytteutdeling fra egenkapitalen. Marnardal kommune andel av kapitalen utgjør 2,1 pt, tilvarende 9,24 mill. kr en utdeling på 440 mill. kr. Reduert utbyttenivå begrunne i forventningene til inntjening de nærmete årene. I preemelding av 28. oktober og i brev fra tyreleder til eierne i Agder Energi varle en årprognoe for elkapet utbyttegrunnlag til 440 mill. kr. Dette er en betydelig redukjon ammenholdt mot vedtatt utbytteutdeling på 900 mill. kr. Rådmannen har i fremlagt økonomiplan innarbeidet utbytteredukjoner hvert av årene i perioden Prognoen er uikker. Renter av bankinnkudd tilvarer beregnet avkatning av kortiktig likviditet. En har lagt til grunn en kortiktig likviditet på gjennomnittlig 50 mill. kr og en rente på 4,1 pt. Rentenivå er beregnet ut fra forventet 3 mnd Nibor på 3,5 pt + margin fra bank. Renteriikoen vil i tor uttrekning utligne mot tilvarende flytende rente på innlån. Avkatning fra plaeringer er baert på langiktig kapital til forvaltning og rente tilvarende 3 mnd NIBOR med tillegg av 1 proent. Dette gir en budjettert avkatning på 4,5 pt. Det er lagt til grunn amme rente- og avkatningnivå hele økonomiplanperioden om følge av uikkerhet knyttet til beholdninger og generell markedutvikling knyttet til plaeringer. Rente- og avdragutgifter Overikt over kommunen langiktige gjeld, rente- og avdragbelatning: 1*) Avdragutgifter og -inntekter knyttet til formidlinglån føre over inveteringbudjett- og regnkap. Renteutgifter forutette finaniert via renter av utlån og bankrenter ubrukte lånemidler. Marnardal kommune 26

28 2*) Renter og avdrag vedrørende flyktningboliger dekke over flyktningmidlene under enheten NAV-kommune. 3*) Renter og avdrag inveteringlån tilvarer hovedoverikter drift i del I av dokumentet. I økonomiplanperioden er det lagt til grunn tigende rentekurve. Kommunen lånegjeld øker fram mot Hovedaklig om følge av vann- og avløpinveteringene. Lånegjeld til inveteringer anta å belate driften med 12,8 mill. kr i Dette innebærer en forventet utgiftøkning på 1,8 mill. kr ammenholdt mot antatt regnkapnivå For å oppnå en vi ikkerhet for moderat rentenivå, er halvdelen av låneporteføljen knyttet til fatrenteavtale. Avtalen løper til deember 2015 til en rente på 3,73 pt. Netto driftreultat (tall i hele kr 1000) Brutto driftreultat, negativt (-) Netto finanreultat Netto driftreultat Netto driftreultat i pt av brutto driftinnt 2,02-5,15-5,94-5,96-0,08 Netto driftreultat ekkl. mva-komp.inv. 1,71-5,36-6,04-5,96-0,08 5 pt netto driftreultat tilvarer Økte penjonkotnader og vedlikeholdetterlep har medført vankeligheter med å bedre driftbalanen i fremlagt økonomiplan. Som tabellen vier er det forventet at finanreultatene vil gi kraftig reduerte bidrag til driften fremover. Dette om følge av reduerte utbytteinntekter og økte rente- og avdragutgifter fra nye låneopptak. Det er en måletting å oppnå netto driftreultater på minimum 5 pt, tilvarende 8 mill. kr pr år. Dette vil kape rom for nødvendige inveteringer, og dempe lånevekten. Under forutetning av reduerte utbytteinntekter i tørreleorden 7,56 mill. kr til 9,66 mill. kr vil finanreultatene gi bekjedne bidrag til driften nærmete år. Det økonomike handlingrommet er gradvi reduert om følge av høyere utgiftvekt enn inntektvekt årene Dette har ammenheng med liten befolkningvekt ammenlignet med najonal vekt og derav mindre andel av tatlige rammeoverføringer. Fra og med 2009 har kommunen vært helt avhengig av olide finanreultater for å dekke driftunderkuddet (brutto driftreultat). Ubalanen har ogå gradvi blitt forverret etterom lønn- og privekten på utgiftiden ikke kompenere fullt ut gjennom en tilvarende inntektvekt. En rekke av kommunen driftinntekter og finaninntekter øker heller ikke i takt med inflajonen. Utfordringen kan kun løe ved å endre forholdet mellom inntekter og utgifter. Inndekning negative netto driftreultater (tall i hele kr 1000) R2010 B2011*) B2012 B2013 B2014 B2015 Renter av bundne fond Ubundne fond, bruk (-)/avetning Finaniering av inveteringer Sum diponeringer driftreultat *) Opprinnelig budjett, reduert avetning m/2432' 2. tertial 2011 Det er lagt til grunn 100 pt overføring av momkompenajon fra inveteringer til finaniering av inveteringregnkap/-budjett amt pliktige avetninger til bundne fond. Negative netto driftreultater i økonomiplanperioden må dekke inn gjennom bruk av oppparte reerver, eller dipoijonfond. Ved inngangen av 2011 var kommunen dipoijonfond amlet 49 mill. kr. I tillegg kommer avetninger om følge av regnkapmeig overkudd fra Det er p.t. uikkert om vedtatte avetninger kan gjennomføre regnkapmeig 2011, da dette forutetter et poitivt netto driftreultat. Marnardal kommune 27

29 Det vil ikke være tilrådelig å planlegge med bruk av dipoijonfond til ordinær drift over tid. Det vie til nærmere omtale om ny gjennomgang av effektivieringtiltak og taturapportering ved 1. tertial Kommunen dipoijonfond inneholder ogå reerver om allerede er knyttet opp til ulike formål, herunder bufferfond finan og flyktningfondet. Inveteringer Inveteringer i driftmidler Reneanlegg Heddeland Øylebø og Heddeland reneanlegg ble bygd i Begge anleggene er i dag umoderne og kotbare i drift. Det er vankelig å få tak i reervedeler og anleggene er forbundet med en ikke ubetydelig ikkerhetriiko. Planen er å bygge om reneanlegget på Heddeland ført. Ferdigtillelen er beregnet til førte halvår Nete trinn er å bygge om Øylebø reneanlegg til pumpetajon, og legge ny pumpeledning fra Øylebø til Heddeland. Dette øke utført amtidig med ykkel- og gangti gjennom Øylid, om har planlagt opptart høten Gevinten med dette er at vi får et moderne anlegg å drifte, mot to i dag. Ved å legge vannledning i amme grøft mellom Øylebø og Heddeland oppnå det ikrere levering av vann til abonnentene. Kotnadene er i forprojekt datert kalkulert om følger (i hele kr): Utvidele og oppgradering av Heddeland RA Ledninganlegg Øylebø Heddeland Ombygging av Øylebø RA til pumpetajon Marnardal kommune 28

30 Vannverk Bjelland Bjelland vannverk ble bygd i Anlegget er utatt for flom og vannbehandlingproeen er analog, dv. gått ut på dato. Det kal ogå bygge nytt høydebaeng lik at vannforyningen blir ikrere. Før byggetart vil det bli utført prøveboring av nye brønner. Anlegget vil bli tilknyttet driftovervåkingytemet, lik at en oppnår en rakere varling når problemer opptår. Aplan Viak AS er engajert til å projektere anlegget, og FAVEO vil fungere om byggeleder. Prøveboring tarter våren 2012 og vil foregå i en 6 mnd periode. Høydebaenget bygge i løpet av 2012, og elve vannbehandlinganlegget bygge i Det preiere høy uikkerhet mht. økonomiplanen forutetninger for både fremdrift og kotnadanlag, da die ikke var klar fra konulenten ide ved utarbeidele av økonomiplanen. Kotnader og fremdrift anta å bli (i hele kr): I 2012 Prøveboring av nye brønner I 2012 Bygging av høydebaeng I 2013 Projektering og bygging av vannverket Næringområde Heddeland Regulering/omregulering av indutriområdet på Heddeland tartet opp i Henikten er å kaffe til veie areal til indutriformål. Nyetablert virkomhet ønker mer areal for å kunne realiere ine planer fullt ut. Det ble funnet fornminner innenfor reguleringområdet, om betyr at planen må ende til rikantikvaren med øknad om å få ta i bruk området til indutri. Etter at øknaden er behandlet (3 mnd behandlingtid), vil planen bli fremmet for Kommunetyret. Det er ført forhandlinger med grunneierne med henikt å erverve arealene innenfor planen. Budjettert inveteringutgift på 2 mill. kr i 2012 er et foreløpig anlag. Kommunedelplan Øylebø, inveteringtiltak Etter at kommunedelplanen for Øylebø ble vedtatt, vil det være behov for å igangette noen av de inveteringmeige tiltakene. Etterom ykkel- og gangtien i Øylid tarter i 2012, vil det være naturig å gjennomføre gangtien fra fylkevei 455, over dyrket mark og frem til kolen. Det er lagt inn en egenandel på kr ,- til dette tiltaket. Parkeringpla Laudal Det er forelått en bevilgning på kr til utvidele av parkeringareal ved Laudal kole. Etter avtale med grunneier ønke et linjetrekk på ca 60 meter lagt i jordkabel lik at kogdrift lettere kan utføre. Dette om kompenajon for areal om ta til parkering. Tiltaket har vært godkjent politik i egen ak tidligere år, men har blitt forinket. Oppgradering IKT/entralbord Det er forelått en inveteringbevilgning til utkifting av ervere og entralbordløning. Det pågår p.t. en grundig gjennomgang av ikkerhetriiko og funkjonaliteten knyttet til dagen uttyr. Det må forvente behov for utkiftinger og en har derfor forelått en bevilgning på 0,5 mill. kr i Endelig behov og kotnadanlag er foreløpig uikkert. Bil åpen omorg Vi tår overfor en omlegging av tjenetetrukturen med hovedvekt på hjemmeboende brukere. Som følge av dette er det behov for en ektra bil til hjemmetjenetene under åpen omorg. Ny bil inkluive merverdiavgift er anlått å kote kr Tiltaket er forelått bevilget i årbudjettet for Enøk projekt Erfaringer fra andre kommuner er at det er mye å pare på bedre trømtyring. Innparingen kommer ved å intallere en form for jevnlig overvåkning av alle våre tørre bygninger lik at feil bruk av ventilajon, oppvarming og øvrig energibruk rakt blir avdekket. Vi er for o et Web-baert ytem der en eller to av vaktmetrene får hovedanvaret for å overvåke trømforbruket % redukjon Marnardal kommune 29

31 av totale trømkotnader er vanlig. Det vil i et innparingpotenial på 0,4 mill. kr til 1,2 mill. pr. år for Marnardal kommune. Rådmannen forelår en bevilgning på kr til formålet i Parkeringpla Kulturenter Øylebø Opparbeidele av parkeringplaer er en oppfølging av Kommunedelplan Øylebø og godkjent reguleringplan. Plaen kal fungere både til parkering og om butopp for elever ved kolene på Øylebø. Tiltaket er anlått å kote omlag 2 mill. kr, og er innarbeidet i inveteringbudjettet for Anlaget er foreløpig uikkert. Skoler/barnehager - forprojekt Rådmannen forelår at det bevilge kr til forprojekt inveteringer innenfor oppvektområdet i budjett Forprojektet har om formål å kartlegge behov for kapaitetøkning knyttet til barnehage og kole. Henikten er å utarbeide et belutninggrunnlag om definerer arealbehov, arealløninger og et kotnadanlag. Inveteringene er deretter tenkt innarbeidet ved nete rullering av økonomiplanen. Planleggingen har om formål å utrede effektive løninger om kan dekke behovet amtidig om inveteringene er nøkterne og fremtidrettede. Omorgplaer - forprojekt Kommunedelplan Hele- og omorg legger opp til et nytt nivå i tjenetekjeden. Det er behov for å etablere inntil 6 omorghybler med døgnkontinuerlig drift i området Marnarheimen - Solbakken for å dekke behovet for et døgnbaert tjenetetilbud i medhold av oialtjeneteloven. Frem til i dag har peroner med denne type pleie- og hjelpebehov fått vedtak om intitujonpla. Dette belater Heleog omorgbudjettet unødvendig og gir begrenet handlefrihet til omtilling etter amhandlingreformen intenjoner. Forprojektet kal klarlegge behov og økonomike konekvener. Rådmannen forelår en bevilgning på kr i 2012 til forprojektet. Utkifting av traktor Traktoren om benytte til vedlikehold av kommunale veger er nå gått ca 4600 timer. Ny traktor koter i området 1-1,2 mill. kr og den gamle anta å ha en verdi på omlag 0,5 mill.kr. Det er innarbeidet en egenandel på kr til utkifting av traktor i år 2013 av økonomiplanen. Afaltering fra Fodnetøl til fylkevei 462, Tiland Veiparellen rundt Tilandgårdene er afaltert, men parellen videre til fylkeveg 462 gjentår. Veitykket trenger både oppruting og afaltdekke. Rådmannen anbefaler at tiltaket innarbeide i økonomiplanen med kr i Formidlinglån, forkotteringer mv. Startlån Låneordningen kal bidra til at unge og vankeligtilte på boligmarkedet kal kunne kaffe eg egnede boliger. Hubanken låner ut midlene til kommuner og dekker under betemte forutetninger opp til 75 pt av eventuelle tap. Startlån er en frivillig ordning. Det er Kommunetyret om fatetter innlånrammen for kommunen utlån. Rådmannen forelår en bevilgning på 2 mill. kr til nye utlån i Avdragutgifter og -inntekter tilhørende formidlinglån føre i inveteringregnkapet. Budjetterte avdragutgifter er iht. nedbetalingplan innlånte midler fra Hubanken. Forkottering gang- og ykkelvei Øylebø - Spillingkryet Kommunetyret har forpliktet eg til å yte et bidrag på 2 mill. kr amt forkuttering av projektet med 2 mill. kr. Etter avtale med eier, Vet-Agder fylkekommune, vil beløpene komme til utbetaling i Forkottering med avtale om tilbakebetaling er etter dagen regelverk definert om en inveteringutgift. Bidraget på 2 mill. kr er å ane om en driftutgift under rammeområde teknik for 2013, men forkuttering med 2 mill. kr er innarbeidet i inveteringbudjettet for Det vie forøvrig til Kommunetyret behandling av ak 21/11 Årberetning og årregnkap Marnardal kommune 30

32 Finaniering av inveteringene Det vie til hovedoverikt inveteringer i del I av dokumentet for helhetlig overikt over inveteringbudjettet. Forlag til ordinære inveteringer utgjør 16 mill. kr i Sammen med finantranakjonene (utlån og avdragutgifter formidlinglån) utgjør amlet finanieringbehov 18,5 mill. kr. Som følge av negative netto driftreultater og derav kun overførel av momkompenajon fra inveteringer, er en veentlig andel av inveteringene planlagt dekket ved nye låneopptak. Det er lagt til grunn bruk av lån på 13,6 mill. kr, utbytte fra Agder Energi med 2,1 mill. kr og reterende 0,3 mill. kr fra momkompenajon inveteringer for Samlet bruk av lån er anlått til 25 mill. kr i økonomiplanperioden. Inveteringbehov innenfor oppvekt og pleie- og omorgtjenetene er imidlertid ikke innberegnet, da det kun er att av midler til forprojekter i Alternativ finaniering til lån bør vurdere for nye inveteringbehov. Startlån er i budjettforlaget innarbeidet med 2 mill. kr i Utlån forutette finaniert fullt ut via Hubanken formidlinglåneordning til kommuner. Nivået må løpende vurdere ut fra både behov og riikovurderinger. Avdraginntekter og -utgifter definere om inveteringinntekt og -utgift iht. kommunale regnkapregler. Det forutette at avdraginntekter fullt ut finanierer avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Bruk av kapitalfond med 2 mill. kr i 2013 er knyttet til forkottering gang og ykkelvei Øylebø - Spillingkryet. Forkottering til oppgaver utenfor kommunen anvarområde tillate ikke finaniert med lån etter Kommuneloven betemmeler. En har derfor lagt til grunn bruk av ubundne kapitalfond. Marnardal kommune 31

33 Lånegjeld om andel av brutto driftinntekter (gjeldgrad) (tall i hele kr 1000) R2010 B2011*) B2012 B2013 B2014 B2015 Brutto driftinntekter Langiktig lånegjeld inveteringer Gjeldgrad *) Inkl. reverert lånevedtak v/2.tertial Kommunen lånegjeld ammenholdt mot brutto driftinntekter gir en gjeldgrad på rundt 90. Dette er vært høyt ammenlignet med gjennomnittet for kommuneektoren. Dette har ammenheng med lav egenfinaniering og lav tilførel av ledige driftmidler til inveteringer. Egenfinaniering om andel av inveteringutgifter (tall i hele kr 1000) R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 Sum inveteringer driftmidler Sum lånefinanierte inveteringer Egenfinaniering driftmidler i pt Inveteringbehovet i økonomiplanperioden er i hovedak planlagt finaniert gjennom låneopptak. Egenfinanieringgraden bør helt nærme eg 100 pt om en kal kunne reduere gjeldbelatningen fremover. Rådmannen vil løpende vurdere en forvarlig bruk av reerver opp mot låneopptak med økt driftbelatning frem i tid. Gjennomnittlig avdragtid, forholdet mellom langiktig gjeld og frie fond pr R2010 B2011 *) B2012 B2013 B2014 B2015 Lånegjeld ekkl. formidlinglån Dipoijonfond + overkudd Ubundne fond inv. (AE-fond 54') Sum ubundne fond, drift og inveter Netto lånegjeld og frie fond *) Gjennomnittlig avdragtid lån inv *) Fondbeholdninger er et anlag ved utgangen av Dette gir ogå en feilmargin for fond /netto lånegjeld Under dipoijonfond inngår driftfond om etter budjett- og regnkapforkriften definere om ubundne, ogå fond om er åkalt øremerket av kommunetyret til peielle formål. Herunder flyktningfond og bufferfond finan. Kommuneloven killer mellom driftfond og inveteringfond. Driftfond kan benytte både til drift og til inveteringer, men inveteringfond kun kan finaniere inveteringmeige tiltak i kommunen. Forventet årlig utbytteredukjon i område 7,56 mill. kr til 9,66 mill. kr for perioden undertreker viktigheten av å tilpae løpende driftutgifter til driftinntekter. Finaninntekter bør m.a.o. øremerke inveteringformål og utviklingtiltak. I tabellen vie effekten av fremlagt økonomiplan for egenkapital og lånegjeld. Årlig vekkele av buffere vil ikke være økonomik bærekraftig. Rådmannen har derfor varlet revijon av fremlagt økonomiplan til 1. tertial Nær 60 pt av langiktig gjeld vil ved utgangen av 2011 ha en gjentående nedbetalingtid på 34,5 år. Ført 13 år frem i tid vil en få en redukjon i årlige avdragutgifter. Et nedbetalt lån vil da reduere årlige avdragutgifter med 3,3 mill.kr. Det er en betydelig utfordring å få driften i tiltrekkelig balane, lik at inveteringer kan finaniere gjennom tilførel fra drift. Marnardal kommune 32

34 Del IV Budjettrammer, preentajon av virkomheter og reultatområder under den enkelte ramme I denne delen av dokumentet preentere det enkelte rammeområde med tilhørende enheter og netto budjettrammer for økonomiplanperioden. Det ta utgangpunkt i nettoramme Denne jutere ift endringer og oppgavekorrekjoner. På bakgrunn av dette fremkommer ny nettoramme for økonomiplanperioden. Budjett og økonomiplan vedta på netto rammeområde. For den enkelte reultatenhet gjelder reglene om delegert budjettmyndighet innenfor netto ramme. I tillegg er den enkelte enhet forventede inntekter lagt inn om en egen linje. Det er knyttet uikkerhet til inntektene, da die for mange av enhetene avhenger av brukerbetaling, etterpørel mv. Sum av nettoramme og inntekter gir bruttoramme. Bruttoramme vier aktivitetnivået til det enkelte reultatområde. Rammeområde 1: Service- og utvikling Rammeområdet betår av enhetene Folkevalgte tyring- og kontrollorganer og Service- og utviklingenheten. Folkevalgte tyring- og kontrollorganer Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Kommunen politike virkomhet, om godtgjørele og lønn til politikere og valgutgifter er kilt ut på eget budjettanvar fra Videre inngår kommunen utgifter til ditriktrevijon og kontrollutvalgekretariat, amt tilleggbevilgninger formannkap i enheten budjettanvar. Tilpaning til den økonomike rammen Fra 2011 til 2012 er rammen tilpaet ny utvagtruktur og ater for godtgjøring til politik virkomhet. Kontrollorganer er videre tyrket i amvar med tyre- og repreentantkapet budjettvedtak for Enheten budjett er ogå forutatt å dekke kur, tidkrifter og andre direkte henførbare utgifter knyttet til folkevalgte tyring- og kontrollorganer. Utgifter til møter, herunder ervering og leie av ekterne lokaler er foreløpig ikke ærkilt beregnet og fordelt enheten. Marnardal kommune 33

35 Service og utviklingenhet Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Rådmann Etter kommuneloven kal kommunene ha en adminitrajonjef (rådmann). Kommunen er pålagt å gi økonomike reurer til kirken. Drifttilkuddene til kirkelig felleråd belate under rådmannen budjettområde. Næringarbeid og interkommunalt amarbeid er ikke lovpålagt. Denne type tøtte og amarbeidavtaler er beregnet til å utgjøre 0,533 mill. kr i Under enheten budjettanvar inngår rådmann, kommuneplanlegger og peronalrådgiver. Rådmannen er p.t. nærmete leder for amtlige av Service- og utviklingenheten medarbeidere. Jf etterfølgende avnitt om øvrig del av enheten anvarområder. Økonomi Økonomikontoret arbeid- og anvarområde omfatter daglige driftoppgaver knyttet til kommuneregnkapet, herunder lønning-, innfordring- og utbetalingfunkjon for hele kommunen. Økonomiplanarbeid, år og perioderapportering koordinere av økonomijefen. Økonomikontoret kal videre bitå rådmann og øvrige enheter på regnkap- og økonomiområdet. Skatteoppkreverfunkjonen inngår i kommunen lovpålagte oppgaver. Skatteoppkreverfunkjon og arbeidgiverkontrollen kjøpe p.t. av Mandal kommune. Kontoret har 3,8 årverk. Servicetorget Staben medarbeidere utfører entrale fellefunkjoner for hele kommunen, herunder politik ekretariat, pot, arkiv og entralbord. Servicetorget medarbeidere utfører hovedtyngden av merkantile tjeneter for teknik avdeling og utgjør 1. linjetjeneten for kommunen mht publikumhenvendeler. Samlet årverkreur utgjør 2,3. Kultur Service- og utviklingenheten har anvar og arbeidoppgaver for kultur- og informajonarbeid på et trategik nivå. Arbeidet ivareta av rådgiver kultur- og informajon. Her inngår bl.a. vedlikehold og Marnardal kommune 34

36 produkjon av kommunen nettider, utgivele av Marnarpoten, øknad og oppfølging av kulturmidler amt akbehandling på kulturområdet. Rådgiver bitår forøvrig rådmann, kommunaljef og enheter på ine fagfelt. Felle IKT Her inngår kjøp av tjeneter knyttet til felle ytemer og IT-drift for hele kommunen. Tjenetene kjøpe fra Mandal kommune og IDIVA m/ tilhørighet i Åeral kommune. Linjeleie for hele kommunen amt vedlikehold og oppgradering av entrale felleytemer om økonomiytem og ak/arkivytem belate ogå her. I tillegg kommer liener og drift av enkelte andre fagytemer. Øvrige felleutgifter Kommunen forikringer, hovedtillitvalgte, bedriftheletjeneten, overformynderi, advokatutgifter, KS-kontingent, annoneringer, velferdmidler og felle kompetaneplan er amlet under rådmannen anvarområde. Tilpaning til den økonomike rammen Enheten budjett er reduert om følge av bemanningredukjon på kr Det er videre tatt høyde for økt tilkudd til vedlikehold av kirkene. Kompetaneplan er innarbeidet i enheten budjett om en oppfølging av Kommunetyret vedtak i forbindele med behandling av årregnkapet Det vie forøvrig til tabellen forrige ide for ytterligere detaljer. DDV-projektene er en oppfølging av najonal e-kommunetrategi og krav om kommunene må innfri. Tjenetekvalitet Enheten overordnede anvar og oppgaver er å bidra til en bærekraftig utvikling for Marnardal kommune. Dette øke gjennomført ved høy kvalitet på entrale planlegging- og rapporteringdokumenter, god amhandling internt og ekternt amt benyttele av tilgjengelige informajon- og tyringverktøyer. Utfordringer og prioriteringer fremover Sikre økonomik handlefrihet gjennom gode proeer, jf revidert økonomiplan innen juni 2012 med preentajon av projekter om kan bidra til mer rajonell drift og tilpaet kommunen inntektrammer. Bidra til at Kommuneplan blir et godt trategik tyringdokument. Dette innebærer at Kommuneplanen kal gi tydelige tyringignaler til øvrig planlegging. Kommuneplanen må videre baere eg på økonomike rammebetingeler med de begrenninger og muligheter om ane å være realitike. Sikre kvalitet og tilgjengelighet for baifunkjoner om IKT, arkiv og informajon. Utviklingmål for 2012 Service- og utviklingenhet Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Bidra til en bærekraftig Mulighettudie Heddeland - Laudal utvikling av kommunen Kommuneplan Videreutvikle en endringdyktig organiajon Gjennomføre innbyggerunderøkelen Implementere "Etike retninglinjer for folkevalgte og anatte i Marnardal kommune" i hele organiajonen. Nærværarbeid Implementere nye vedtatte retninglinjer for kommunen arbeidgiverpolitikk God tyring Implementere og ta i bruk nytt webbaert tyringverktøy "Bedre tyring" Analyere og dokumentere kommunen reurbruk på ulike tjeneteområder, herunder vurdere årakene til ulikheter med ammenlignbare kommuner. Behandle av Kommunetyret våren 2012 Løpende Løpende Juni 2012 Marnardal kommune 35

37 Rammeområde 2: Oppvekt og kultur Rammeområdet betår av kommunen oppvektentre med anvar og oppgaver innenfor barnehage og undervining på førkole- og grunnkolenivå. Kulturkolen, bibliotektjeneten og ungdomarbeid er integrert i oppvektenhetene. Oppvekt og kultur - felleområde Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Oppvekt og kultur itt rammeområde er fordelt lik at de flete tjenetene er knyttet opp til enhetene ine budjettrammer. Felleområdet inneholder budjettmidler til elevky, interkommunalt tjeneteamarbeid innenfor Pedagogik-pykologik-tjenete, Pedagogik enter, gjeteelevutgifter amt IKT. Kommunaljef Oppvekt og kultur har oppfølging- og budjettanvaret på die områdene. I tillegg inngår akbehandling og oppfølginganvar knyttet til opplæring fremmedpråklige vokne. Budjettrammen bygger eller på kotnadberegninger ut fra dagen antall barn og elever på de nevnte områder. Tjenetekvalitet Oppvekt og kultur ønker å tilby barn og unge et godt læringmiljø om er tilpaet alle. Det vil bli fokuert på kvalitet i både barnehage og kole. Det arbeide med å utvikle verktøy om i tørre grad kan måle denne kvaliteten ved å vie til reultater på ulike underøkeler. Tidlig innat, tilpaet opplæring og økt læringutbytte tår entralt i dette arbeidet. Den vedtatte Oppvektplanen kal nå ogå begynne å virke og de tiltak om er kiert der kal vi ogå tarte opp med i Tilpaning til den økonomike rammen Enheten er kompenert for varlede utgiftøkninger interkommunalt amarbeid innenfor PPT, koleky og gjeteelevutgifter. Tilleggramme for ny midlertidig barnehageavdeling "Rådhuet" fra er foreløpig lagt til Felleområdet. Denne vil bli overført Laudal oppvektenter i 2012 om anvarlig for drift av den nye avdelingen. Marnardal kommune 36

38 Generelt om reurbruken innenfor rammeområde Oppvekt og kultur Totalt ett bruke det fortatt mer enn landgjennomnittet på kole i Marnardal. Gjennom reduerte rammer fra høten 2011 har lærertettheten blitt noe mindre. Barnehagene driver på et nittnivå for landet. Flere barn øker eg til barnehagene. Det er tatt høyde for økte driftutgifter til ny midlertidig barnehage ved rådhuet fra nyttår 2012, amt et forventet økt antall barn i barnehagen på Bjelland fra augut Innen kole har vi redukjon i antall elever i nedre del av kommunen, men den er noe tigende i midtre del. Det er et mål å utjevne kotnadene pr elev mellom de 3 kolene for å gi et mer likeverdig tilbud. Samtidig bør det fortatt være et mål å kunne drive kolene med god kvalitet uten å bruke mer penger pr elev enn ammenlignbare kommuner. Enhetene budjettrammer er forøkt tilpaet die målene. Utfordringer og prioriteringer fremover Kvalitetarbeid tår entralt innen oppvektektoren. Det er forankret i Oppvektplanen at det årlig kal levere en tiltandrapport til Kommunetyret på kvalitet i barnehage og kole. I 2012 vil en ha et ektra foku på kvalitet i barnehagene. Tidlig innat og god tilpaet opplæring kal prege kvalitetarbeidet og tiltak om iverkette i 2012 innen barnehage og kole. I barnehagene vil tverrfaglig obervajon og kartlegging via Kvellomodellen tå entralt. På kolene vil tilpaet opplæring med vekt på grunnleggende ferdigheter, vurdering og elevmedvirkning være prioritert. Dette er områder om vi amarbeider med Utdanningdirektoratet om via Skole og kommuneutviklingprojektet (SKUP) Utdanningdirektoratet har invitert Marnardal kommune med videre i koleutviklingprojektet, med vekt på organiajonutvikling for koleeier. Organiajonutviklingprogrammet inneholder amlinger, veiledning og utvikling for entrale politikere og adminitrativ ledele. Målet er utvidet kunnkap om og fortåele av koleeier rolle og anvar, amt hvordan utøve godt lederkap. Deuten få noen verktøy til å igangette mer målrettet kvalitetarbeid ut fra identifierte behov ho koleeier og kolene. Utviklingmål for 2012 Kommunaljef Oppvekt og kultur Effektive oppvektentre med høyt læringutbytte Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Økonomik, organiatorik og pedagogik amordning med økt læringbytte om mål. Aktivitetmål: Najonale prøver: 2,0 Grunnkolepoeng 4,0 Overgang videregående: 100% Løpende Prioritere arbeidet med tilpaet opplæring og tidlig innat knyttet til definerte tiltakområder Utvikle koleeierrollen Kvellomodellen Grunnleggende ferdigheter Vurdering Elevmedvirkning Deltakele på SKUP 2 ammen med Utdanningdirektoratet Løpende Løpende Marnardal kommune 37

39 Bjelland oppvektenter Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Bjelland Oppvektenter jobber med barn fra 0 til 13 år. Barna tilby pla i Bjelland barnehage fra 0 år til koletart. På kolen går barna fra de er 6 år til det året de fyller 13. Oppvektenteret har p.t. 12 årverk og 17 anatte. Barnehagen tilbyr pedagogik tilbud etter Barnehageloven, forkrifter, rammeplaner og lokale forankringer. Ved behov legge ogå peialundervining etter 5.7 til barnehagen. Normal åpningtid i barnehagen er , utvidet åpningtid fra 07:00 til 17:00. Skolen driver opplæring i tråd med Opplæringloven og den forkrifter, lokale planer på kommunenivå og kolenivå. Brukere barnehage og SFO pr. 1/ : 24 førkolebarn (35 plaer), 11 barn i SFO og 3 barn på lekehjelp i SFO. Skolen har p.t. 32 elever. Elevtallprognoer: Trinn/år 2011/ / / / / / Sum Tjenetekvalitet Oppvektenteret felle holdningmål er; Liketilling og medvirkning, Arbeid mot mobbing og raime amt Hele, ernæring, fyik aktivitet og røykfrie elever. Barnehagen vijon: En trygg og fargerik hverdag. Barnehagen kal være et trygt og godt ted å være, om gir utfordringer og muligheter til utvikling. Hvert barn kal bli ett, amtidig om de kal fungere i gruppe. Uteområdet i barnehagen og Marnardal kommune 38

40 nærområdet utenfor barnehagen gir tore muligheter til allidig lek, utfoldele, opplevele og læring. Godt amarbeid mellom peronale, brukere og kolen gjør barnehagen til en god arbeidpla. Skolen vijon for perioden ; Lyt til å lære jane til å lykke med følgende hovedtema vedtatt av kommunetyret; Alle elever kal føle eg trygge, være delaktige i egen læring og trive på kolen. Elevreultatene kal forbedre. Medarbeidere og brukere kal være fornøyde med kolen. Satingområder for Oppvektenteret Medvirkning fra barn og elever Tidlig innat, tilpaet opplæring og fremovervurdering Grunnleggende ferdigheter Barnehagen er med i Kvelloprojektet, et amarbeidprojekt med barnevernet, heleøter og fyioterapeuter, med foku på tidlig innat for å hjelpe og avdekke om barn har ærlige behov. Tidlig innat kan forhindre at barn utvikler tørre problemer på ikt. Skolen jobber for at læringmiljøet og læringutbyttet kal være på najonalt nivå. Skolen er med på et utviklingprogram SKUP - koleutvikling ammen med Utdanningdirektoratet, der en bruker direktoratet analyeverktøy med hovedvekt på god kvalitet og godt arbeid med kunnkapløftet. Skolen ønker et nært amarbeid og tor flekibilitet i møtet med brukere og lokalmiljø. Aktivitetøkter på 30 min hver dag for alle elever, gode fellemåltider med vekt på bordkikk, god orden i garderober og klaerom er ting om tår entralt i kolen daglige liv. Elevbedrift er ogå en tradijon om videreføre. Tilpaning til den økonomike rammen Det er tor barnevekt i Bjelland, noe om gir pågang til barnehagen. Antatt økning for høten 2012 er 8 barn under 3 år og 1 barn over 3 år. Dette gir utfordringer mht både areal og bemanning. Budjettet er tyrket med antatt effekt for økt bemanning fra augut 2012 og videre i økonomiplanperioden. Rammen er ogå tyrket om følge av økt behov for tilrettelagt undervining iht. i opplæringloven 5.1 amtidig om peronalreuren i kolen amlet ett er reduert fra og med Dette medfører færre delingtimer. Det er videre lagt til rette for noe uttyrankaffeler til klaerom og gymal. Utfordringer og prioriteringer fremover Skolen og barnehagen må amarbeide om rajonelle løninger arealmeig ett, amtidig om kvalitet må være i foku. Utvikle kompetanen på flerpråklige elever Videreutvikle gode felleløninger barnehage og SFO Oppvektenteret kal fortatt prioritere god kvalitet, flekibilitet og trivel. Utviklingmål for 2012 Bjelland oppvektenter Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 God amhandling innen enheten Felle peronalmøter, Felle projekt Numikon Informajonamarbeid Løpende "Det er mitt valg" Kuring av peronalet Kvalitet i amarbeid og i faglig pretajoner Brukerunderøkeler (foreatte, elever, medarbeidere, najonale prøver, Løpende kartleggingprøver) Et oppvektenter for lokalmiljøet Arrangementer felle, f.ek. grillkveld "Beteforeldredag" Felle utnyttele av rom. Bibliotek og gymal bruke av både kole og barnehage Løpende Utviklingprogram SKUP Løpende 1 2 arrangementer i løpet av 2012 Marnardal kommune 39

41 Marnardal kommune 40

42 Laudal oppvektenter Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Laudal oppvektenter huer Laudal barnehage, Laudal kole og Laudal SFO. Vi jobber med barn i alderen 0-13 år. Laudal barnhage har 44 barn og 11 anatte fordelt på 9,77 årverk. Laudal kole har pr dato 69 elever og 11 anatte fordelt på 9,42 årverk. På SFO er det 14 barn i ytemet og 2 anatte fordelt på 0,59 årverk. I både barnehage og kole har vi lovpålagte tjeneter om tyre av blant annet retten til tilpaet opplæring, retten til peialundervining og elevene kolemiljø og kolebaert vurdering. Opplæringloven og den forkrifter amt Rammeplan for barnehagen er viktige tyringredkap. Elevprognoer Laudal oppvektenter ved koleåret opptart augut mnd Skoleår/trinn Sum 2011/ / / / / Tjenetekvalitet Enheten ønker å være kjent for å levere gode tjeneter i tråd med gjeldende lover, forkifter og kommunale vedtak. En av våre tyrker er at vi er må, og har et godt faglig kolert peronale både i barnehage, kole og SFO. Kommunen deltar på SKUP (koleutviklingprogram) ammen med Utdanningdirektoratet. På bakgrunn av dette amarbeidet vil kolen ha høyt foku på økt læringutbytte i form av tilpaet opplæring og ating på grunnleggende ferdigheter. Vi arbeider ogå for å få et trygt og godt læringmiljø for alle elever hvor vi bl.a. vil arbeide med oialkompetane og klaeregler. Barnehagen vijon er; En trygg og fargerik hverdag med foku på Barnet i entrum, oial kompetane og vokenrollen. Kvellomodellen kal innarbeide ho peronalet i barnehagen. Marnardal kommune 41

43 I barnehage, kole og SFO er vi derfor opptatt av å ha rom for alle og blikk for den enkelte, herunder utvikle et godt amarbeid mellom kole og hjem. Laudal oppvektenter ønker å fremtå om et godt nærmiljøenter, der ogå bibliotek, vømmehall og mueum ønke brukt mer av innbyggerne. Tilpaning til den økonomike rammen Oppvektenteret er tyrket om følge av flere barn i barnehage og behov for tilpaet opplæring i løpet av I tillegg er det lagt til rette for noe ektra uttyrankaffeler i Utfordringer og prioriteringer fremover Det vil bli arbeidet med å videreutvikle læringmiljø og læringutbytte i kolen. Ivareta anvar for adminitrajon og drift av ny barnehageavdeling ved rådhuet på en god måte. Utviklingmål for 2012 Laudal oppvektenter Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Økt læringutbytte Høyere kår på prøvene enn nitt ite 3 år Najonale prøver Brukerunderøkele Høt/2012 Vår/2012 Læringmiljøkåre mint 4 IKT- hjemmeide til barnehage og kole Foku på fyik aktivitet og trivel Tilby gode barnehageplaer Elevunderøkele Mobbeunderøkele Oppdaterte hjemmeider med nyttig informajon Utnytte vårt nye ute område på bakiden av kolen Tilrettelegge og være flekible lik at de om ønker det kal få pla i barnehagen. Brukerunderøkeler Vår/2012 Høt/2012 Løpende Løpende Løpende Våren 2012 Kvellomodellen Tverrfaglig obervajon og oppfølging Løpende Oppvektenter for lokalmiljøet Arrangementer felle for lokalmiljøet 2 arrangementer i løpet av Marnardal kommune 42

44 Øylebø oppvektenter Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Oppvektenteret betår av Øylebø kole og Marnar ungdomkole med SFO, kulturkolen, aktivitettilbud for barn og unge (inkludert HUK), bibliotekene og vokenopplæringen. Det er tor variajon i arbeidoppgavene innenfor enheten og tort penn i alder og intereer i brukergruppene. Brukere og anatte er predt over hele kommunen med bibliotek og kulturkole i Bjelland og på Laudal og vokenopplæring på Heddeland i tillegg til variert aktivitet på Øylebø. Enheten har om lag 29 årverk fordelt på 40 anatte. I tillegg er kommunen arbeidgiver for, og dekker halvdelen av dirigentlønn til Øylebø kolekorp. Overikt opplæringtilbud pr Antall Bekrivele Øylebø kole 109 Marnar ungdomkole 104 SFO uker Elever med peialundervining etter på barnetrinn, 10 på ungdomtrinn Minoritetelever med ærkilt norkopplæring 12 Bare barnetrinn Lekehjelp klae 21 Tilbud 3 dager i uka etter koletid Vokenopplæring 8 3 dager i uka Kulturkolen 46 Bjelland 4, Laudal 11, Øylebø 31 Elevtallprognoer Øylebø oppvektenter pr : koleår um Marnardal kommune 43

45 koleår um * * *) Inkludert 4 gjeteelever for og 1 gjeteelev for Tjenetekvalitet Øylebø oppvektenter vil gjerne prege av godt og trygt arbeidmiljø for elever og anatte ytematik arbeid for å holde god kvalitet på alle tilbud, både i kole og kultur gode faglige reultater i kolen faglig oppdaterte anatte arenaer der mange kan delta og vie fram hva de metrer amhandling og flekibilitet innad og utad I 2011 har ektern kolevurdering anbefalt kolen å jobbe mer med felle reflekjon over egen praki, elevvurdering og elevinvolvering. Det er i tråd med våre egne konklujoner og med den nye oppvektplanen for Marnardal kommune. Tilpaning til den økonomike rammen Rammeredukjonen krever en videreføring av effektivitettiltakene med tørre elevgrupper om ble igangatt i Det er lagt til rette for oppfølging av tatbudjettet forlag om økt timetall valgfag i 8. trinn fra høten 2012, egenandel projekt "Ny Giv" og tyrket kulturkoletilbud i Utfordringer og prioriteringer fremover Eldre lærere begynner å ta ut penjon 6 lærere er over 60. Dette krever god planlegging og organiering for å kunne rekruttere nye medarbeidere innenfor økonomike rammer. Stort behov for amarbeid med koleheletjeneten og PPT/ABUP /barnevern gir mye møtevirkomhet. Dette er ogå en økonomik utfordring. Vi er et tydelig behov for å gi bedre informajon, og må jobbe ytematik med å forbedre kolen nettider. Utviklingmål for 2012 Øylebø oppvektenter Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Økt fellekapfølele for de anatte ved oppvektenteret Økt amarbeid om felle elever Økt faglig utbytte for elevene, gode reultater faglig og oialt Økt amarbeid på tver av klaer og klaetrinn De frivillige tilbudene kal være populære med mange deltakere og tilfredhet i brukergruppene Fate møter mellom de anatte i kulturkolen 2 oiale tiltelninger for alle anatte Alle avdelinger er aktivt med på nettida Kulturfarmen: Felle foretilling Øylebø kole / kulturkolen Ekamener, prøver og underøkeler. Økt foku på evaluering (SKUP) Gode felleamlinger for elevene Utnytte lærerkrefter og rom martere SFO Kulturkolen HUK Lekehjelp Mint 4 møter i året Juni / deember Før påke Vie for publikum våren 2012 Løpende oppfølging av reultater Evaluere i deember 2012 Løpende Marnardal kommune 44

46 Heddeland oppvektenter Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Heddeland barnehage er en fireavdeling barnehage for barn fra 0-6 år. Barnehagen er delt inn i tre avdelinger i barnehagebygget amt en naturavdeling om holder til på en høyde i utkanten av barnehagen tomt. I dag tar barnehagen imot 57 barn. Av die er 20 barn under 3 år (teller 2 plaer) og 37 barn over 3 år. Vi har 12 barn om kal begynne på kolen til nete år. Peronalet betår av 17 anatte fordelt på 13,18 årverk. Barnehagen er åpen fra med hovedåpningtid fra Tjenetekvalitet Barnehagen har en beliggenhet nær opp til naturen. Vi er mye ute og har et tort uteområde vi er tolte av. Kankje har vi Norge finete akebakke innenfor barnehagen uteområde. Naturavdelinga er populær og vi har ei flott grillhytte om er til glede og nytte for må og tore. Barna trenger motorike utfordringer og metringfølele. Vi har derfor laget klatrevegg i en fjellknau ved barnehagen. Vi har tidligere vært med på et flerkulturelt projekt. Dette har munnet ut i Heddeland fetivalen om vi gjennomfører hvert år i mai/juni. Til fetivalen lager foreldre fra forkjellige land mat fra in kultur om blir ervert til familier om har barn i barnehagen vår. Dette er et populært tiltak med tort oppmøte. Barnehagen følger lov om barnehager amt Rammeplanen om konkretierer barnehagen oppgaver. Vi legger vekt på å jobbe med barn pråkutvikling og barna oiale kompetane. Soial kompetane jobber vi dette året peielt med gjennom projektet "Det er mitt valg". Å avdekke om barn har ærkilte behov å tidlig om mulig er mål i en amhandlingmodell om vi kal delta i. Samhandlingmodellen går ut på at barnehagene i Marnardal, PPT, heletajon, barnevern og kommunal fyioterapeut amarbeider for å kunne avdekke og hjelpe barn med ærkilte behov. Vi kaller denne modellen for "Kvellomodellen". Tilpaning til den økonomike rammen Budjettet for 2012 er en videreføring av driftnivået fra høten Budjettet er tilpaet antall førkolebarn og alderammenetning i Heddeland barnehage og øvrige barnehager i kommunen. Utfordringer og prioriteringer fremover. Beholde og rekruttere førkolelærere. Rekruttere menn til å arbeide i barnehagene. Styrke og videreutvikle peronalet kompetane. Marnardal kommune 45

47 Utviklingmål for 2012 Heddeland oppvektenter Tidlig innat Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Delta i amhandlingprojektet rundt "Kvellomodellen" Løpende Kompetaneheving Utvikle barna oiale ferdigheter i amhandling med andre Videreutvikle peronalet kompetane innenfor pråkutvikling/pråkmiljø og IKT med kur og opplæring Gjennomføre projektet: "Det er mitt valg" Løpende Løpende Høy brukertilfredhet Gjennomføre brukerunderøkele Våren 2012 Marnardal kommune 46

48 Rammeområde 3: Hele og omorg Rammeområdet har anvar for kommunen hele og omorgtjeneter. Området er delt inn i 5 enheter, die betår av åpen omorg, habilitering, intitujon, NAV-kommune og folkehele. I det fremlagte budjettforlag er det lagt vekt på amvar mellom økonomike rammer og de lovpålagte tjeneter om kal yte innenfor rammeområdet. Samordning og planlegging av forebyggende aktiviteter prioritere, amtidig om det kal kape trygghet blant befolkningen for at tjenetene vil dekke individuelle behov. Tidlig utredning og informajon, amt tett amarbeid med andre enheter i inntakteamet, muliggjør en bedre langtidplanlegging og vurdering av tilbudet tverrektorielt. Målettingene i vedtatt Hele- og omorgplan vil bli fulgt opp gjennom forprojekt Omorghybler/kortidplaer inntatt i inveteringbudjett Folkeheleenhet Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Enheten betår i dag av fagområdene pykik hele, fyioterapi, legetjenete, heletajon, folkehelekoordinator og barnevern. Hovedoppgavene er å utføre lovpålagte oppgaver amt planlegge og gjennomføre forebyggende aktiviteter. Samhandlingreformen konekven for Marnardal er uikker, men vil utfordre kommunen innenfor nye fagfelt. Forebygging for å reduere innleggele i ykehu og bedre hele for den enkelte, vil ogå reduere kommunen utgifter. Enheten vil ha det overordnede anvaret for planlegging og tilrettelegging av dette viktige arbeidet. Tjenetekvalitet Enheten innehar høy faglig kompetane og vil ved amhandling på tver av fagområder og ved treng prioritering, vektlegge tiltak for barn og unge amt ru og pykik hele. Ved å amordne fagområdene rundt heletajonen tilbud, vil brukerne oppfatte det om en mer helhetlig tjenete. Intenjonen med tverrektorielt amarbeid er å kunne komme tidlig inn med tyngre innat for hindre negativ utvikling Marnardal kommune 47

49 og innleggeler. Selv om fagmiljøene er må i kommunen er ambijonene høye og enheten er kommet langt i å dreie virkomheten over på kartlegging og forebygging. Heletajonen øker tiltedeværelen ved kolene i 2012 og gjennomfører i vinter Kjærlighet og grener for unge og foreldre. Pykik hele, heletajon og fyioterapeuter gjennomfører Kvellomodellen i barnehagene. Frikliventralen fokuerer på fyike aktiviteter og vektlegger forebygging av fedme blant barn og unge fremover. Kommunen vil amarbeide tett med SSHF i dette arbeidet. Enheten amhandler aktivt med oppvekt. Et team betående av kommunaljef oppvekt, kommunaljef Hele og leder NAV belutter løpende traktiltak når akutte behov opptår. Tilpaning til den økonomike rammen Budjettet for 2012 er lagt til rette for videreføring av dagen aktivitetnivå. En har i budjettet forutatt at amhandlingmidlene kal dekke løpende avregninger fra peialitheletjeneten i 2012 og helt gir rom for forebyggende tiltak. En må imidlertid avvente alternativ anvendele av amhandlingmidlene inntil en får tiltrekkelig erfaring med virkningene av reformen. Utfordringer og prioriteringer fremover Barnevernutgiftene forvente å øke relativt mye om følge av nye tunge tiltak. Skape rom for forebyggende heletjeneter amtidig om medfinanieringanvaret for peialitheletjeneten dekke innenfor tilførte amhandlingmidler. Utviklingmål for 2012 Folkeheleenhet Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Tilrettelagt tilbud for barn og unge Heletajon for unge, "Kjærlighet og grener", amt gjennomføre "Kvellomodellen". Løpende Ernæring og ikkerhetfoku Lavterkel tilbud Kartlegge brukertilfredhet Etablere tilbud i kole, kotholdfoku Våren 2012 Frikliventralen, brukertyrt pykik heletilbud Gjennomføre brukerunderøkele heletajonen. Løpende 2012 Marnardal kommune 48

50 Åpen omorg Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Enheten organierer hjemmeykepleie, hjemmehjelp og peronlig aitent, amt Bjellandheimen alderheim. Hjemmetjeneten betjener for tiden 74 brukere med varierende omorgbehov og 4 beboere på Bjellandheimen. Antall årverk var 15,6 ved utgangen av oktober mnd. Enheten dekker hjemmeykepleie, dag og kveldtilbud, hjelp til peronlig tell og pleie, hjemmehjelp, trygghetalarmer og matombringing. De anatte diponerer kommunale biler i tjeneten. I forbindele med amhandlingreformen tilrettelegge egen avdeling om kan ta imot paienter fra ykehu. Denne avdelingen har ogå rehabilitering-, korttid-, avlatning- og akuttplaer om vil inngå i enheten anvar- og arbeidområde. Avdelingen er lokaliert på Marnarheimen. Tjenetekvalitet Åpen omorg har om måletting å yte nødvendig og brukertilpaet helehjelp lik at brukerne kan fortette å bo hjemme å lenge de ønker og det er faglig forvarlig. Enheten ønker å videreutvikle et godt amarbeid med intitujontjeneten i kommunen, lik at brukerne får et tilrettelagt og flekibelt tilbud. Hjemmetjeneten har god dekning på trygghetalarmer. Die er knyttet opp mot Marnarheimen, og ikrer at man alltid treffer fagperonell. Brukerne har i dag et eldreentertilbud på Marnarheimen en dag i uka og en dag pr måned på Bjellandheimen, inkluive tranport. Tilbudet på Marnarheimen omfatter bl.a. friøralong og fotpleie, og det arrangere hyggekvelder. Med jevne mellomrom blir det hentet inn ektern underholdning til glede for både hjemmetjeneten brukere og beboerne. Intitujonkjøkkenet på Marnarheimen tilbyr middagombringing til eldre og funkjonhemmede i kommunen. Åpen omorg har et godt kvalifiert peronell, og er i tadig utvikling med henyn til fagkompetane. Enheten har ogå flere anatte om nå holder på med videre- og etterutdanning Tilpaning til den økonomike rammen Rammen er reduert om følge av belutning om entraliering av intitujontjeneten til Marnarheimen. Samtidig øke bemanningen innenfor hjemmetjenetene. Marnardal kommune 49

51 Utfordringer og prioriteringer fremover Opprettholde et faglig forvarlig team av fagperoner. Skape trygghet for brukere i hjemmet. Samhandlingreformen vil medføre overføring av ykehuoppgaver til kommunen. Det er en utfordring å få etablert tiltrekkelig antall korttidplaer og habiliteringplaer for mottak av ferdigbehandlede paienter. Utviklingmål for 2012 Åpen omorg Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Økt trygghet for brukere av Etablere fat nattevakt for utetjeneten Ila 2012nuar mnd tjeneten Økt nærvær og reduert ykefravær Trivel- og arbeidmiljøtiltak - kulturdugnad Fellearrangement hvert halvår - fellearrangementer Styrke fagkompetanen Seminar med ektern fagkompetane Ila 2012 Bedre truktur og arbeidrutiner Kartlegge behov for omorgtjeneter for eldre Samvar mellom vedtak og tjeneteyting Oppdatere brukerunderøkelen blant innbyggere > 75 år (nye brukere) Løpende Ila 2012 Marnardal kommune 50

52 Intitujontjeneter Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Marnarheimen er et ykehjem med totalt 30 ykehjemplaer. Die er fordelt på paienter med demen eller omatike pleiebehov. Intitujonen ligger entralt til i Marnardal kommune med kort vei til jernbanetajon, heleenter og kommuneadminitrajon. Intitujonen har p.t. 55 anatte fordelt på om lag 27 årverk, herunder tilynlege, ykepleiere, hjelpepleiere, omorgarbeidere, kokk, aktivitør og aitenter. Intitujonen er bemannet hele døgnet, med minimum 1 ykepleier på vakt. Fatlege har tilyn av brukerne ukentlig (tordager). Intitujonen har eget kjøkken, aktivitører og vakeri. Marnarheimen er delt inn i fire må enheter hvor alle rom er enerom. Alle avdelingene er tilknyttet "må kjøkken", tue og uteområde for brukerne og anatte. Dementavdelingen har i tillegg egen hage med turti for brukerne. Intitujonen itt hovedkjøkken lager mat til brukere inne på intitujon og habilitering. Det tilby ogå matombringning til brukere av hjemmeykepleien. Vakeriet har ogå tilbud til habilitering, barnehage, kole og intitujon. Tjenetekvalitet I forbindele med amhandlingreformen tilrettelegge egen avdeling om kan ta imot paienter fra ykehu. Denne avdelingen har ogå rehabilitering-, korttid, avlatning- og akuttplaer. Enhet for åpen omorg vil imidlertid betjene die paientene. Satingområdet for intitujonen er å videreføre driften av fagteamene om ble etablert inneværende år for dement og palliativ. Teamene vil bli brukt til å øke den faglige kompetanen for alle anatte innenfor intitujontjeneten. Vi har et godt kvalifiert peronell, og er tadig i utvikling med henyn til fagkompetane. Vi har for tiden flere anatte under videreutdanning. Vi tar imot tudenter i prakiperioder og planlegger å etablere hopitering ved enkelte peialavdelinger på SSK. Et dementteam er under oppbygging i kommunen. Tilpaning til den økonomike rammen Budjettrammen er tilpaet og lagt til rette for et gjennomnittlig antall paienter/beboere på 23 og en pleiefaktor på 0,9 årverk. Det er i tillegg lagt til rette for noe uttyrankaffeler i budjettet for 2012 Marnardal kommune 51

53 amt leieavtale hjelpemidler. Enheten har arbeidet målrettet mht. å få overikt og kontroll over reurbruk amt utarbeidele av riktig budjettnivå for intitujontjeneter dette året. Utfordringer og prioriteringer fremover Intitujonen ledele vil vektlegge et godt arbeidmiljø. Det legge til rette for ulike aktiviteter internt og ekternt, både for brukere og anatte. En vil ogå fokuere nærværarbeid i tråd med avtaleforpliktelene mellom NAV og kommune. En vil videre prioritere å opprettholde et faglig forvarlig miljø, amt å kape trygghet for intitujonen beboere. Utviklingmål for 2012 Intitujontjeneter Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Faglig utvikling Videreføre drift av team dement og palliativ. Løpende Høy medarbeidertilfredhet Økt kvalitet på dataleveraner Innføre fat åpen dag en dag pr uke, amt på kveldtid en gang pr mnd. Måned brev ut tilanatte 1 g pr mnd. Øke kompetanen innen IKT Øke kvaliteten på IPLOS regitrering Løpende Løpende Godt brukertilpaet tjenetetilbud Etablere heniktmeige trukturer og rutiner Økt faglig utbytte for fagperonell Gjennomføre brukerunderøkele Vår 2012 Innføre møteplikt på peronalmøter Fire møte pr år, 2 med møteplikt Separate fagmøter for ykepleiere og 2 møter ila vår -12 hjelpepleiere 2 møter ila høt -12 Marnardal kommune 52

54 Habiliteringtjeneter Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Habiliteringenheten gir i hovedak tjeneter til menneker med pykik utviklinghemming. Dette innebærer bl.a. praktik bitand i boligene, dagentertilbud og avlatning. Vedtakene blir hjemlet etter lov om oiale tjeneter 4-2, 4-3. Enheten betår av Heddeland aktivitethu med brukere til ammen. Her produere ved, bakverk, vevde løpere og andre garn- og tektilprodukter for innbyggerne, både i og utenfor kommunen. Enheten har 2 hovedboliger, Mannekaret 5 og Heddeland bo og avlatning. Her bor der til ammen 10 brukere, hvorav 6 av die har 1:1 bemanning tore deler av døgnet. Enheten yter ogå tjeneter i private hjem og/eller øvrige kommunale boliger. I tillegg til pratik bitand/hjelp i hjemmet, dagtilbud og avlatning omfatte ogå tilbud om tøttekontakt under enheten budjettanvar. Dette tildele etter behov innenfor lov om oiale tjeneter, uavhengig av diagnoe. Enheten har omlag 23 årverk fordelt på 64 tillinghjemler. I tillegg kommer omlag 10 avtaler knyttet til tøttekontakter. Tjenetekvalitet Habiliteringenheten yter tjeneter om er individuelt tilpaet hver enkelt bruker. Stabilt peronell med god kjennkap til den enkelte medvirker til et godt tilbud. Boligene er brukerne hjem, og her kal alle få dekket ulike hjelpebehov. Det omfatter bl.a. hjelp til å kaffe eg varer og tjeneter, bitand til hele og ernæring, og bitand til å dekke ulike oiale behov. Brukerne ulike ferdigheter blir kartlagt mint 2 ganger i året, lik at bitanden om peronalet gir blir riktig tilpaet. Peronalet i boligene tilrettelegger ogå for hyggelige årlige aktiviteter om julebord, danearrangement, Kjetil Moe løp i dyreparken, og turer av forkjellige lag. Aktivitethuet tilrettelegger aktivitetene etter hva brukene ønker, og hva de kan gjøre. På fredagene elger de lunj med nybakte horn til anatte på Rådhuet. Noe om ette tor pri på. Enheten holder et høyt faglig nivå, og har p.t. 3 anatte under utdanning om vernepleiere og 2 om helefagarbeidere. Tilpaning til den økonomike rammen Budjettrammen er tyrket om følge av flere reurkrevende brukere. Effektivieringtiltak fra økonomiplan er videreført. Budjettrammen forutetter at dette kan gjennomføre i løpet av Marnardal kommune 53

55 høt/vinter 2011, og medfører hjemflytting av bruker og at dette kan gjennomføre innenfor dagen reurer. Utfordringer og prioriteringer fremover Det er en utfordring å beholde og rekruttere tiltrekkelig nok fagperonell til boligene. En annen utfordring er at brukerne begynner å bli eldre og får flere tilleggdiagnoer om demen og andre alderdomplager. Mange har ogå pykike lideler om en tilleggdiagnoe. Enheten vil prioritere anatte behov og ønker om faglig utvikling. Dette er poitivt med tanke på et mer målrettet og brukertilpaet tjenetetilbud. En vil fortatt vektlegge trivel og trygghet for anatte. Tilrettelegge for bruker om trenger et botilbud i løpet Utviklingmål for 2012 Habiliteringtjeneter Aktiviteter Milepæler for 2012 Styrke fagkompetanen Gjennomføre E-læring kur for alle anatte om I løpet av 2012 lik at anatte blir trygge og enda bedre kvalifiert til å utføre jobben in. jobber i enheten. Intern og ektern veiledning av fagperonell Bedre tjeneter Utarbeide og gjennomføre bruker/pårørende underøkele Våren 2012 Høy medarbeider- og brukertilfredhet Skriftlig informajon til anatte fra enhetleder. Jevnlig kontakt med pårørende/hjelpeverge og primærkontaktene. Bruk av fagprogrammer om Profil og Kvalitetloen. Løpende Marnardal kommune 54

56 NAV-kommune og flyktningtjenete Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Det lokale NAV-kontoret er et amarbeid mellom kommune og tat innenfor arbeid- og velferdtjenetene (NAV-reformen). Marnardal kommune deltar i et amarbeid med Arbeid- og velferdetaten i Vet-Agder og kommunene Audnedal og Åeral. Leder av amarbeidet er anatt i Marnardal kommune. Fellekapet formål er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på tønad. NAV-kommune har anvar for følgende tjeneter; Økonomik oialhjelp Økonomik rådgiving og gjeldrådgiving Flyktningarbeid med boetting, integrering og arbeidtrening. Hubanken kommunale utlån- og tilkuddordninger, botøtte og adminitrajon av flyktningboligene. Kvalifieringprogrammet Anvar for koordinering av de ulike NAV-tjenetene Enheten har p.t. 3,6 fate årverk, hvorav amlet 1 årverk refundere fra øvrige parter i amarbeidet. I tillegg deltar Marnardal kommune i et projekt om felle rukoordinator ammen med Audnedal kommune. Tjenetekvalitet Soialtjeneteloven formål (utdrag); bedre levekårene for vankeligtilte, bidra til oial og økonomik trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo elvtendig fremme overgang til arbeid, oial inkludering og aktiv deltakele i amfunnet bidra til at utatte barn og unge og dere familier får et helhetlig og amordnet tjenetetilbud Tjenetene øke utført på en heniktmeig og effektiv måte, lik at de om har behov får et brukertilpaet tilbud. Soialtjeneten har enere år prioritert opp økonomik rådgivning. Dette har gitt gode reultater i form av reduerte oialhjelputbetalinger og amtidig hjulpet mange brukere til å bli elvhjulpne og anvarlige for egne liv. Dette er et tidkrevende arbeid om ikke hadde vært mulig uten å øke opp oialkonulentreuren. Arbeidet har imidlertid gitt å gode reultater at tillingøkningen nå er gjort på permanent bai. Marnardal kommune 55

57 Flyktningarbeidet øke utført på en måte om fyller formålet i introdukjonloven. I 2011 har Marnardal kommune boatt 2 nye flyktninger og en familiegjenforening med 3 peroner. Av totalt 18 vokne flyktninger deltar p.t. 11 i introdukjonprogrammet, men 2 er i fødelpermijon. 5 av flyktningene avluttet programmet og er nå i gang med tiltak gjennom NAV (utdanning, arbeidpraki). Hovedmålet for det 3-årige programmet er å tyrke nyankomne innvandrere mulighet for deltakele i yrke- og amfunnlivet. Enheten vil i økende grad fokuere økonomik rådgivning, lik at flyktningfamiliene kan bli bet mulig elvhjulpne. Tilpaning til den økonomike rammen Rammen er kompenert for økte forplikteler mht krieenter og kvalifieringtønad. Begge ordningene er kompenert over tatbudjettet. Flyktningbudjettet utgiftide er om tidligere år forutatt dekket av integreringtilkudd fra IMDI. Tilkuddet kal ogå dekke nødvendige tillingreurer til boetting- og integreringarbeid. Det kan bli behov for å diponere noe midler fra flyktningfondet i Utfordringer og prioriteringer fremover Dyktige medarbeidere er den viktigte faktoren for en god oial- og flyktningtjenete. Den tørte utfordringen blir å beholde dagen medarbeidere, lik en kan videreføre de gode reultatene fra perioden Utviklingmål for 2012 NAV-kommune Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Kort tønadperiode Økonomik rådgivning Søke alternative muligheter for oialhjelp Løpende og ved året lutt Lavt antall klienter på oial tønad Bidra til at flyktninger integrere på en god måte Kvalifieringprogrammet, tiltakmidler mv om kan bidra til varig arbeid Følge opp flyktninger mht gjennomføring av introdukjonprogram og norkopplæring Følge opp med økonomik rådgivning Løpende Løpende Marnardal kommune 56

58 Rammeområde 4: Teknik (Forvaltning, landbruk og miljø) Teknik avdeling Økonomik ramme i økonomiplanperioden Bekrivele av virkomheten Teknik enhet har pr i dag 30 medarbeidere fordelt på renholdperonell, uteekjon, vaktmetre, akbehandlere og jord- og kogbruk. Landbruk og miljø ble innlemmet i budjettområdet til teknik enhet etter omorganiering i Hovedmålet for enheten er å gi kommunen innbyggere en god tandard på leverte tjeneter om blant annet omfatter; Gi kommunen innbyggere og næringliv rak og god akbehandling innenfor fagområdene Levere velmakende, trygt og nok drikkevann Opprettholde god fremkommelighet på kommunale veger Opprettholde god teknik tandard på kommunale bygg og eiendommer Levere faglig god akbehandling innen lovbetemte friter for plan-, bygge-, utlipp- og delingaker Levere renvakede lokaler til koler, intitujoner og andre kommunale bygg Følge lojalt opp kommunale vedtak Sikre alle medarbeidere en meningfull og attraktiv arbeidpla Bidra til en god næringutvikling i jord- og kogbruk Påe at natur- og miljø i Marnardal blir ivaretatt på en bærekraftig måte Marnardal kommune 57

59 Tilpaning til den økonomike rammen I den økonomike rammen er det i kommende økonomiplanperiode tatt høyde for tyrking av både vei/bru og bygningmeig vedlikehold. Dette er oppgaver om er viktig å bringe opp på et akeptabelt nivå. Flere av vedlikeholdoppgavene er kotnadkrevende og under kiere hvilke oppgaver om bør gi høy prioritet; Rengjøring av ventilajonanlegg Reduere radonverdiene i kommunale bygg Kontroll og vedlikehold av19 kommunale bruer Energimerking av 30 bygg Vedlikehold av kommunale bygg etter vedlikeholdplan Utkifting av tikkrenner på kommunale veger Det legge opp til revijon av en vedlikeholdplan for veier og bruer, og en for bygningmeige tiltak og aktiviteter. Oppdatering av vedlikeholdplan for bygg må e i ammenheng med varlet gjennomgang av kommunen bygningmae. Det er behov for å kartlegge og vurdere bedre arealutnyttele, muligheter for anering, oppgraderingbehov og eventuelt alg i en tørre ammenheng. Etter planen kal det ette ned et utvalg med repreentanter fra Kommunetyret og adminitrajonen. Det er naturlig at revidert vedlikeholdplan forankre i dette utvalget. Med tort og mått eier kommunen omlag 80 bygninger. For å ikre et godt arbeidmiljø for kommunen medarbeidere og brukere, har en gjennomført en tiltandvurdering av ventilajonanleggene amt målt radonforekomtene i bygninger med fate arbeidplaer. Arbeidet med rengjøring av de met tilgrodde ventilajonanleggene er påbegynt, men vil ikke kunne gjennomføre tilfredtillende innenfor gjeldende budjettrammer. Etter omorganieringen har teknik fått flere oppgaver, amtidig om bemanningen ite år er reduert. Det er for tiden ogå mange inveteringprojekter om trenger oppfølging. Det er lagt til rette for tyrking av bemanningen, eventuelt tjenetekjøp i teknik enhet fra Sammenligningtall for avgiftnivå kommunale avgifter For å ammenligne nivået på de kommunale avgiftene, har en innhentet tall fra nabokommunene for inneværende år. Det gjøre oppmerkom på at utregningen er baert på et forbruk på 150 m3, og at tallene i tabellen ikke må ammenligne med tabell om omhandler kommunale avgifter Tall i hele kroner Åravgift 2011 Marnardal Mandal Audnedal Vann Avløp Renovajon Feiing Mva (25 pt) SUM Det er lagt til grunn tandard abonnement for en bolig med forbruk 150 m3. Tabellen nedenfor vier ammenligning av abonnementgebyr og forbrukgebyr med kommunene Audnedal og Åeral for inneværende år. Overikten vier at Marnardal og Audnedal har tilnærmet like abonnementgebyr, men forbrukgebyrene er litt høyere i Marnardal. Sammenlignet med Åeral kommune ligger gebyrene knyttet til vann lavere, men avløpgebyrene er noe høyere. Alle kommunene har innført vannmåler. Marnardal kommune 58

60 Tall i hele kroner (inkl mva) Gebyrer 2011 Marnardal Audnedal Åeral Abonnementgebyr vann Forbrukgebyr vann pr. m3 14,8 14,17 17,93 Abonnementgebyr avløp Forbrukgebyr avløp pr. m3 19,7 15,77 18,78 Regnkaptall for vann og avløp perioden Tall i hele tuen År Vann Vann Kapital- Dekn.grad /elvkotandel Avløp Avløp Kapital- Inntekter utgifter kotnader inntekter utgifter Kotnader Dekn.grad Selvkotandel Grunnlaget for beregning av kapitalkotnader og andre data er hentet fra økonomiytemet. For årene mangler en ammenlignbare data og dekninggraden omfatter kun direkte henførbare kotnader. Gebyrene ble økt betydelig i Dekninggraden for vann og avløp ite regnkapår var i området pt. Innen områdene vann og avløp utnytter ikke kommunen inntektpotenialet. Det er mulig å ha inndekning tilvarende elvkot. Kommunen har noen forholdvi kotnadkrevende anlegg med få antall abonnenter. En inndekning på 100 pt, vil for Marnardal bety at kommunale avgifter vil ligge på om lag kr i Utbygging av reneanlegg og vannverk om tarter nete år, vil medføre en ytterligere økning om en kal ha inndekning på 100 pt. Kommunetyret har i ak 34/06 vedtatt en opptrappingplan for vann- og avløpgebyr ( ). Vedtaket går på økning av abonnement- og forbrukgebyr for vann med 2,5 pt og avløp med 5 pt. Dette forelå, med tillegg for ordinær lønn- og privekt på 3,25 pt i budjettforlaget for nete år. Kommunale avgifter 2012 Tall i hele kroner Åravgift kommunale avg % økning 11/12 Vann ,75 Avløp ,25 Renovajon Feiing ,76 Mva (25 %) SUM ,46 Det er lagt til grunn en bolig med forbruk vann 132 m3 og avløp 118 m3 (gjennomnitt for Marnardal) Tilkoblingavgift for vann og avløp til kommunalt nett ble for 2011 økt med 3 pt. Det forelå en økning tilvarende lønn og privekten på 3,25 pt for Som det fremgår av ammenligningen mellom kommunene, ligger Marnardal under nivået til både Audnedal og Åeral. Tall i hele kroner for 2011 (inkl mva) Tilkoblingavgift Marnardal Audnedal Åeral Vann Avløp Marnardal kommune 59

61 Kloakklam fra private anlegg; Ordningen er underlagt forureningloven. Dette innebærer krav om full kotnadinndekning ved at ordningen er elvfinanierende. Det forelå ingen økning av atene for Maren AS drifter ordningen. Renovajon; Renovajonavgiften er forelått uendret. Ordningen drifte av Maren AS og er underlagt elvkotplikt etter forureningloven. Byggeak /oppmåling; Gebyret for kart og delingforretning var gjennom en tørre revijon i 2009 etter at vi fikk ny matrikkellov. I budjettet er det forutatt at gebyrene jutere for lønn- og privekt med 3,25 pt og i amvar med kommunal deflator i tatbudjettet. Det er utarbeidet nytt gebyrregulativ for byggemelding og tilyn iht. ny plan- og bygninglov. Gebyratene er tort ett lik det nabokommunene har i itt regulativ. Feiertjenete; Tjeneten utføre av Brann Sør IKS. Feiertjeneten beregne med full kotnadinndekning og gebyret forelå økt med 4,76 pt i Dette om følge av priøkning fra Brann Sør på 5,6 pt. Huleie kommunale boliger og trygdeboliger Det forelå ingen jutering for Brøyting av private veger. Brøytegebyret ble økt med 28 pt fra 2010 til 2011 om følge av omlagt avgiftordning og privekt (25 pt + 3 pt). Fra 2012 forelå gebyret økt fra kr til kr ekkluive mva. Det innføre 2 terminer pr år fra og med Halvårgebyret fra og med januar 2012 vil utgjøre kr ekkluive mva. Dekninggraden forvente å ligge på 50 pt etter forelått gebyrøkning. Totalt har vi inngått brøyte- og trøavtaler med 20 kontraktører. Die avtalene er nye i år og vil gjelde i 5 år med opjon på 1. år. Avtalene er i år endret lik at kontraktørene elv må holde alt uttyr, om plog, fre eller nøkrape. Brøyting private veier, dekninggrad Utgifter Inntekter Dekning År grad % *) (24) Gjen.nitt (36) *) Regnkaptall pr og prognoe for reterende måneder. Inntekter er baert på 1/2 årgebyr dette året pga endret periodieringprinipp. Dekninggrader korrigert for periodieringteknike forhold er vit klamme Utfordringer og prioriteringer fremover Opptart bygging av nytt vannverk på Bjelland Fullføre reguleringplanen på Heddeland indutriområde Fullføre reguleringplanen for ykkel- og gangti Øylebø til Spillingkry Starte utbygging av Heddeland reneanlegg Fullføre energimerking av tørre bygg Fortette arbeidet med energiplan for kommunale bygg, med formål å få ned trømutgiftene Utarbeide renholdplan Utarbeide vedlikeholdplan (bygg, ventilajonanlegg, radon, energimerking) Utarbeide vedlikeholdplan for veger/bruer Marnardal kommune 60

62 Utviklingmål for 2012 Teknike tjeneter Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012 Sikre kvalitet og leverane av vann for kommunen innbyggere Følge opp inveteringprojektene - reneanlegg Heddeland - vannverk Bjelland Iht projektplan Sikre tilfredtillende næringarealer for nyetablerere i kommunen Etablere og videreutvikle proedyrer og rutiner for effektiv oppfølging av driftaktiviteter og økonomi Tjenetekvalitet Fullføre proe med kjøp av arealer iht. omregulerte/regulerte av arealer til indutriformål på Heddeland Utleiekontrakter Renhold Energiforbruk Brukerunderøkele innenfor et av områdene vei, vann eller avløptjeneter Ila våren 2012 Løpende Våren 2012 Marnardal kommune 61

63 VEDLEGG TIL BUDSJETT 2012 Sakframlegg og protokoller fra den politike behandlingen av økonomiplan og årbudjett Betalingregulativ 2012 Budjettkjema, økonomike overikter drift og invetering 2012 Detaljbudjett Marnardal kommune 2012, invetering og drift Marnardal kommune 62