Deres ref Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK april 2014 RIBE

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE BYRADSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhu Potbok Bergen Sentralbord Telefak potmottak.hele.oialbergen.kommune.no Barne Liketilling og Inlduderingdepartementet Potbok 8036 Dep 0030 OSLO Dere ref Dere brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK april 2014 RIBE Svar på horing Forkrift om barn rett til medvirkning og barn mulighet til å ha en ærkilt omorgperon Bergen bytyret hadde aken til behandling 23. april Høringnotat og vedtak fra bytyret følger vedlagt. Med hilen BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG JanPetter Stoutland ekjonjef Nina Mevold kommunaldirektor Dette dokumentet er godkjent elektronik

2 BERGEN KOMMUNE Byrådak 76/14 Horinguttalele til Forkrift om barn rett til medvirkning og barn mulighet til å ha en ærkilt tillitperon RIBE ESARK Hva aken gjelder: Stortinget har vedtatt en ny betemmele i barnevernloven om trer i kraft 1.juni Nytt annet ledd i 41 om barnet bete lyder: "Barnet kal gi mulighet til medvirkning og det kal tilretteleggefor amtaler med barnet. Barn om barnevernet har overtatt omorgenfor kan gi anledning til å ha med eg en peron barnet har ærlig tillit til. Departementet kan gi nærmereforkrifter om medvirkning og om tillitperonen oppgaver ogfinkjon." Barne og liketillingdepartementet har endt forlag til forkrift til denne nye betemmelen på høring. Høringfriten er att til 2. mai Formålet med lovendringen er at bam og unge i barnevernet kal ha anledning til å i hva de mener og ønker før det ta avgjøreler om dem og for dem. Medvirkning handler om at barna kal få tiltrekkelig informajon om gi på en heniktmeig måte, at amtaler med barnet kjer i trygge rammer, at barnet kal få mulighet til innflytele, at medvirkningen kal dokumentere og at bamet mottar og gir tilbakemelding på hjelpen barnevemet gir barnet. Formålet med en egen tillitperon for barnet er å gi barnet en trygghet lik at han eller hun lettere kan gi utrykk for ine ynpunkter om viktige forhold i egen barnevernak _ Forkriftene omhandler to områder; førte del handler om bam medvirkning i omorgaker, del to handler om at bamet kan la eg bitå av en tillitperon. Byrådet tøtter i hovedak det forelåtte regelverket knyttet til medvirkning. Når det gjelder bruk av en tillitperon, reier dette noe dilemma knyttet til tauhetplikt, greneganger til andre roller om tilynfører, talperon, omorgperoner, hjelpeverge, fullmektig og roller om ligger naturlig ho amarbeidparter om lærere eller behandlere utenfor barneverntjeneten. Byrådet mener at denne ordningen må følge av et tydelig regelverk hvor juridike greneganger og dilemma finner ine løninger. Ordningen må evaluere etter innføring. Det forutette at ordningen fullfinaniere. Begrunnele for fremleggele for bytyret: I amvarmed byrådet fullmakter 7 avgi høringuttalelerav bytyreti prinipielleaker om amtidig innebærerpolitike avveininger. Byrådet inntiller til bytyret å fatte følgende vedtak: Bytvret avgir horing til «forkrift om barn rett til medvirkning og barn mulighet til å ha en ærkilt tillitperon», jfr. Lov om barneverntjeneter 41, 2. ledd i tråd med vedlagte akutredning. Dato: 13. mar

3 Dette dokurnentet er godkjent elektronik. Ragnhild StoltNielen byrådleder for Hilde Onarheim byråd for hele og omorg byråd Filip Rygg Vedlegg: Høringuttalele Høring til Forkrift om barn rett til medvirkning og barn mulighet til å ha en ærkilt tillitperon. 6 2

4 Sakutredning: Sakutredningen tar utgangpunkt i forkriftene lik de er forelått. Det avgi høringuttalele fortløpende under de enkelte paragrafer, eller oppummert derom flere paragrafer er i tråd med Byrådet oppfatning. Hvert kapittel behandle for eg. Ka ittel 1. Generelle betemmeler 1 Formål Formålet med denne forkriften er å tyrke barn og unge innflytele. Økt medvirkning fra barn og unge kal få frem barnet perpektiv, og bidra til at avgjøreler om fatte er til barnet bete. Økt medvirkning kal tyrke barnet poijon og gi en bedre rettikkerhet for barnet. 2 Virkeområde Forkriftene gjelder for alle intaner om har oppgaver etter barnevernloven. Svar kapittel 1: Byrådet i Bergen lutter eg tilforkriftenene formål og virkeområde. Ka ittel 2. Barn o un e medvirknin i barnevernaker 3 Definijon av medvirkning Med medvirkning fortå at barnet kal gi mulighet til å fortå, uttale eg og bli lyttet til. Barn kan medvirke i egen ak ved å utrykke in fortåele, valg og preferaner gjennom verbal og ikkeverbal kommunikajon. Medvirkningen bør ivareta barna forkjellige bakgrunn om barna etnike, religiøe, kulturelle og pråklige bakgrunn. r 4 Informajon til barnet om medvirkning De om er anvarlige for å høre barnet kal ørge for at barnet å tidlig om mulig blir informert på en måte om barnet fortår om: ituajoner der han eller hun kan utrykke ine ynpunkter aken og egen ituajon tjenetetilbud rettigheter hvilke valg og belutninger om må treffe og konekvener av die 1000_ Barnet kal gi mulighet til å medvirke Barnet kal gi mulighet til å medvirke i alle forhold og aker om angår barnet. Barn medvirkning er en proe der retten til medvirkning for barn og unge må utøve under hele aken og under hele forløpet i barnevernet. Barnet kal ikke utette for pre til å medvirke eller til å gi utrykk for meninger om ikke er barnet eget. 6 Barnevernet anvar for å legge til rette for barnet medvirkning Barnevernet har anvar for å ikre at barnet mulighet til å medvirke kjer i trygge rammer for barnet. Den om er anvarlig for å høre barnet kal nakke med ham eller henne. Samtaler med barn krever at amtalene ærlig tilrettelegge etter barnet alder og modenhet. Det kal legge ærkilt vekt på at muligheten til å medvirke blir gjennomført for barn om har problemer med å fortå og få utrykt ine ynpunkter i belutningproeer. 3

5 Bamet perpektiv og meninger kal inkludere i vurderingen av hva om er barnet bete. Barnet ynpunkter kal tillegge vekt i amvar med barnet alder og modenhet. Barnet kal informere om de ulike avgjøreler om er truffet og hvilke vurderinger om ligger til grunn for die. 7 Dokumentajon Bamet medvirkning kal dokumentere. Det kal dokumentere hvorvidt barnet har fått anledning til å medvirke, hva bamet er blitt hørt om og hva om var bamet yn. Svar kapittel 2: Byrådet totterforlagene knyttet til både informajon, mulighet og tilretteleggingfor medvirkning. Departementet utdyper ordningen i ine merknader. Byrådet er behovfor at departementet merknader innarbeide i et rundkriv eller en veileder tilforkriftene. Imidlertid vil vi bemerke at barn ikke alltid oppfatter den il?formajonenom gi. I en del tilfeller vil det være nodvendig at barnet gi mulighet til å gjennomgå de amme hendeler og ituajonerflere ganger. Dette er peielt viktig i ituajoner om er krevendefor barnet,for ekempel iforbindele med akutte hendeler, traumatike oppleveler eller lignende. Byrådet totter dokumentajonkravet. Ka ittel 3. Barnet tillit eron 8 8 Formål med bruk av tillitperon Formål med en egen tillitperon er å gi barnet en trygghet lik at han eller hun lettere kan gi utrykk for ine ynpunkter i egen barnevernak. Tillitperonen kommer i tiiiegg til øvrige aktører i barnevernaken. 9 Barnet kan ha en tillitperon Barn om barnevernet har overtatt omorgen for kan gi anledning til å ha med eg en peron barnet har ærlig tillit i kontakten med barnevernet. Barnet kal informere å tidlig om mulig om denne adgangen. 10 Krav til tillitperon Barnet velger elv hvem om kal være barnet tillitperon. Tillitperonen må være 18 år eller eldre. Foreldre om er fratatt omorgen for bamet kan ikke være tillitperoner. I kraft av itt omorganvar kan barneverntjeneten betemme at peroner om kan kade bamet intereer eller ha en vært uheldig innflytele på barnet, ikke kan være tillitperon. Barneverntjeneten kal i like tilfeller legge til rette for at bamet kan velge en annen tillitperon. 11 Tillitperonen oppgaver Tillitperonen kal være en tøtte for bamet og bidra til at bamet perpektiv og opplevele av ituajonen kommer frem. Tillitperonen kal ikke gi utrykk for egne meninger. 12 Barneverntjeneten oppgaver når det gjelder tillitperon Barneverntjeneten kal å tidlig om mulig informere bamet om muligheten til å ha en tillitperon. Barneverntjeneten kal legge bamet ønke om valg av tillitperon til grunn med mindre denne peronen ikke er egnet, jf. 10. Barnevemtjeneten kal amarbeide med tillitperonen og legge til rette for at tillitperonen kal kunne utøve rollen in. Derom barnevernet har overtatt omorgen for et barn kal det kriftlig redegjøre for om bamet er: 4

6 9 Informert om muligheten til å ha med eg en tillitperon Om barnet ønker å ha med eg en tillitperon Tillitperonen kal ikke anette eller adminitrere av barnverntjeneten. Barneverntjeneten kal ikke yte noen form for økonomik kompenajon for tillitperonen. 13 Tauhetplikt Barneverntjeneten og andre intaner i barnevernaken har etter en konkret vurdering anledning til å formidle vie opplyninger til tillitperonen i amvar med forvaltningloven 13 b nr. 2 når opplyninger bruke for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for. Tillitperonen kal undertegne en tauheterldæring om barneverntjeneten utarbeider om de forhold vedkommende blir kjent med i aken. 14 Politiattet Tillitperonen kal fremvie politiattet i amvar med barnevernloven 610 og Forkrift om politiattet i henhold til barnevernloven. Svar kapittel 3: Byrådet er enig i at barn om ønker å ha en tillitperon ved in ide, må gi anledning til det. Forvaltningloven 12 åpnerfor at parter gi anledning til å la eg bitå av advokat eller enfullmektig. Ordningen bor amordne med denne ordningen. Byrådet mener at det knytter egflere riikoområder til detteforlaget. Flere peroner involvere i barnevernaken og loven tauhetpliktbetemmeler utfordre. Øktfare for uklarhet i anvarforhold. Dette innebærer blant annet at amtalen må avgrene til det å ikre at barnet oppleveler, meninger og behovformidle til barneverntjeneten. Opplyninger om gjelder annen part og om er nært knyttet til åraken til ituajon og tiltak, vil være undergitt tauhetpliktbetemmelene. Sakpapirer bor ikke tlevere til tillitperonen. Der kan være en intereekonflikt i henhold tilforeldreanvaret. (Foreldrene harfortatt foreldreanvar etter at omorgen erfratatt dem.) Fare for uklar grenegang opp mot hjelpevergeordning. Uklar grenegang til omorgperonene/foreatte rolle (for ekempelfoterforeldre) f Grenegangfor når barnet borfå egen talperon,jfi. Barnevernloven 79for ekempel ved krav om tilbakeføring til biologikeforeldre. g. Uklarhet iforhold til tilynfører rolle. Der bor gjøre noen preieringer iforhold til ovennevnte riiko og ordningen borfølge av rundkriv eller en kriftlig veileder. Byrådet er enig i at der kal tille krav til hvem om kan være tillitperonfor barnet. Vi yne ogå at en lik ordning må kvalitetikre. Der er ekempler på at peroner om arbeider i organiajoner / nettverk om onker å motarbeide barnevernet arbeid, tiller eg til dipoijonfor barnet ogfamilien. Der må utarbeide retninglinjerfor godkjenning, ivaretakele av tauhetplikt, amtykkeerklæringfor deling av informajon og lignende. Barnevernet belutning om å nekte å godkjenne eller å avlutte etforhold om virker negativt på barnet, bør ikke kunne påklage. Forkriftene bor i noe om hvilke ankjonmuligheter vil barnevernet ha ved bruddpå tauhetpliktbetemmelene da der ikke er etformaliert forhold mellom tillitperon og barneverntjeneten. 5

7 Ka ittel 4 Ikrafttredele 15 Ikrafttredele. Forkriftene trer i kraft 1.juni Økonomike og adminitrative konekvener: Departementet kriver dette om økonomike konekvener av endringen: Samtaler med barn krever reurer, både i form av kompetane og tid, ho barneverntjeneten anatte, foterforeldre, intitujonanatte, anatte ho fylkemennene og andre om gjennom itt arbeid kommer i kontakt med barna. Barn rett til å bli hørt finne imidlertid allerede i dagen lovverk. Forkriftene vil derfor ikke innebære nye plikter eller oppgaver for det tatlige eller kommunale barnevernet. Barnevernet må elv prioritere midler til barn medvirkning innenfor ine budjetter. Ordningen med tillitperon vil ikke pålegge barneverntjeneten noen nye oppgaver av betydning, annet enn å legge til rette for at barnet får anledning til å ta med eg denne peronen. Forlaget innebærer ålede ikke økonomike eller adminitrative konekvener av betydning for kommunene. Svar: Byrådet vurderer at lovendringen vilfå reurmeige konekvenerfor tjeneten. Kvalitetforbedringer vil i deflete tilfeller ha reurmeige kotnader, elv om en ikke kal betalefor den nye tillitperonordningen. 6

8 BERGEN KOMMUNE Bytyret kontor Saknr 8014 Emnekode 03 Arkivak Til Byrådavdeling for hele og omorg Horinguttalele til Forkrift om barn rett til medvirkning og barn mulighet til å ha en ærkilt tillitperon Bergen bytyre behandlet aken i møtet ak 8014og fattet følgendevedtak: Bytyret avgir høring til «forkrift om barn rett til medvirkning og barn mulighet til å ha en ærkilt tillitperon», jfr. Lov om barneverntjeneter 41, 2. ledd i tråd med vedlagte akutredning. Bytyret behandling: Følgende repreentant tok ordet: Erlend Andrea Horn (V). Merknader frematt i bytyret: Erlend Andrea Horn V frematte å veone av V følgende merknad: «Bytyret mener aken undertreker behovet for å gjøre barnevernloven til en rettighetlov.» Votering: ble vedtatt entemmig. Merknad fra V frematt av Erlend Andrea Horn (V) fikk tillutning fra SV, R, MDG og BY, og var dermed falt. Komite for hele og oial behandlet aken i møtet ak 2814og avga følgende inntilling: Komiteen inntilling er likelydende med bytyret vedtak. Komite for oppvekt hadde aken til orientering i møtet ak 3014: Komite for oppvekt tok aken til orientering. 1

9 Byrådet inntiller til bytyret å fatte følgende vedtak: Byrådet og Komite for hele og oial in inntilling er likelydende. Bytyret kontor, 24. april 2014 Rigmor Grimelid førtekonulent 12