Sluttrapport Analysefase. Medikasjonstjenesteprosjektet

Transkript

1 Sluttrapport Analyefae FOR Medikajontjeneteprojektet Ditribujonlite NIKT Projekteierforum NIKT Styringgruppe Regionale forankringfora Hdir / Kjernejournalprojektet Projektet tyringgruppe Endringlogg Verjon Dato Endring Førte utkat til dipoijon Jutert dokumenttruktur og lagt til kapitler Lagt til informajon å langt projektet er kommet pr.d.d Lagt til informajon om gevintrealiering Løftet opp Målbilde om eget kapittel Endret kapittel 3,5,6,7,0,3, 5 og Endret kapittel Oppdatering av de flete kapitler etter arbeide med utetående fra workhop Små juteringer på innhold Gjennomgang av Knut Hellwege Oppdatert etter review at Torgrim, Knut, Rune, Torill, Øyvind og Helge baert på v0.60 og v Oppdatert figurer i kap Jutert projektplan kap Lagt inn tekt i kap 8 og kap Oppdatert kap og 2 amt mindre juteringer Endret SWOT analye i kap Lagt til erfaringer fra HMN i Kap 9, noen mindre juteringer i kap 5 og 8 amt mindre kometike endringer i dokumentet Oppdaterte figurer i kap 5, Kjernejournal er tatt inn i figuren etter referanemøte med Hdir og SLV. Oppdatert vedlegg Ferdigtilt (amme verjon om 0.90) Side av 40

2 INNHOLD:. BEGREPER, FORKLARINGER OG REFERANSER DOKUMENTKART BEGREPER FORKORTELSER REFERANSER OPPSUMMERING BAKGRUNN MÅL FOR ANALYSEFASEN ARBEIDSPAKKER OG RESULTATMÅL FOR ANALYSEFASEN OPPGAVER OG AVGRENSNING VIKTIGE UTFORDRINGER TILNÆRMING PROSJEKTGJENNOMFØRING: ANALYSEFASEN HELHETLIG MEDIKASJONSKJEDE MÅLBILDE FOR MEDIKASJONSTJENESTEN KONSEPTUELT MÅLBILDE ALTERNATIV : DISTRIBUERT ALTERNATIV 2: SENTRALT PER HF ALTERNATIV 3: SENTRALT PR RHF ALTERNATIV 4: SENTRALT SWOT ANALYSE BERØRTE APPLIKASJONER TJENESTER TJENESTEGRUPPER ANALYSE HL FASEINNDELT REALISERING FASE MOTTAK, UTSKRIVING OG ERESEPT FASE 2 INTERN FORSKRIVING FASE 3 STØTTE- OG SPESIALTJENESTER ANALYSE SIKKERHET OG PKI INFORMASJONSSIKKERHET I TJENESTEORIENTERT ARKITEKTUR PKI HOVEDFUNN INTERNASJONALE OG NASJONALE ERFARINGER INTERNASJONALE ERFARINGER NASJONALE ERFARINGER OVERORDNET GEVINSTPOTENSIALE GEVINSTOMRÅDER MEDIKASJONSPROSJEKTET RESULTATMÅL OG EFFEKTMÅL I FASENE GEVINSTER I FASER VS UTVIKLING/SYSTEMINTEGRASJONER PLAN FOR VIDERE FREMDRIFT MILEPÆLSPLAN HOVEDLEVERANSER FOR FASE ORGANISERING Side 2 av 40

3 2. BUDSJETT DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGSBUDSJETT RISIKOANALYSE JURIDISKE BETRAKTNINGER GENERELT ANTATT RETTSLIG PLASSERING AV DE 4 KONSEPTUELLE MODELLENE HJEMMEL: DATABEHANDLERANSVAR: RETTSLIG GRUNNLAG FOR INNHENTING AV KILDEOPPLYSNINGER KOMMUNIKASJON AV OPPLYSNINGER: IVARETAKELSE AV DEN REGISTRERTES RETTIGHETER LAGRINGSTID AVHENGIGHETER MOT ANDRE AKTØRER, ORGANISASJONER OG PROSJEKTER HELSEDEPARTEMENTET, HELSEDIREKTORATET OG ALLE RHF KJERNEJOURNAL ERESEPT UTDRAG FRA SLUTTRAPPORT FRA ERESEPT KORTSIKTIG TILTAK MELDINGSLØFTET FEST (FORESKRIVING OG EKSPEDISJONSSTØTTE) ANDRE POTENSIELLE AVHENGIGHETER FUNKSJONELL TJENESTEFORVALTNING STRATEGISK FORVALTNING APPLIKASJON OG DATAFORVALTNING TEKNISK FORVALTNING / DRIFTSYTELSER VEDLEGG VEDLEGG - PROSJEKTPLAN VEDLEGG 2 - RISIKOANALYSE VEDLEGG 3 - KOMMUNIKASJONSPLAN... 8 VEDLEGG 4 INTERESSENTANALYSE VEDLEGG 5 - KOSTNADSANALYSE VEDLEGG 6 - KONTRAKTSANALYSE VEDLEGG 7 - INTERNASJONALE ERFARINGER VEDLEGG 8 - TJENESTEOVERSIKT VEDLEGG 9 BERØRTE SYSTEMER FOR MT... 2 VEDLEGG 0 HELHETLIG MEDIKASJONSKJEDE VEDLEGG GEVINSTER VEDLEGG 2 TABELL, FORANKRING- OG BESLUTNINGSFORA Side 3 av 40

4 . Begreper, forklaringer og referaner.. Dokumentkart Kapittel Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 0 Kapittel Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Vedlegg Introduerer begrepene og forkortelene om benytte i rapporten og gir en overikt over innholdet Gir et kort reymé av luttrapporten innhold, formål og målbilde. Omhandler projektet bakgrunn, mål, metode amt informajon om hvorlede analyefaen ble gjennomført. Bekriver hvordan proeene fra forprojektet er komplettert med Sykehuapotek Kjernekapittel for løningen. Bekriver alternative målbilder for Medikajontjeneten (MT), organiatorik plaering av MT, amt berørte ytemer i regionene. Redegjør for tjeneter og tjenetegrupper amt HL7 analye. Bekriver hvordan MT kan realiere i faer med foku på mål og gevinter om kan oppnå i hver fae. Omhandler avhengigheter vedrørende ikkerhet og PKI. Hovedfunn fra gjennomgang av internajonale tudier og analyer relatert til informajonutvekling av medikajoninformajon. Bekriver gevintrealiering for innføring av MT, inkludert hvilken metodikk om har vært benyttet, amt faeinndeling av gevinter. Plan for videre fremdrift, Hovedleveraner og organiering av fremtidige projektfaer. Budjett for videre faer Riikoanalye for gjennomføring av videre faer Juridike betraktninger, avhengigheter og lovverk Bekrivele av avhengigheter mot regionale og najonale projekt. Ekempelvi regionale Kurveprojekt, ereept og Kjernejournal. Projektet anbefalinger for hvordan MT kal forvalte. Vedlegg med detaljer fra analyearbeidet. Side 4 av 40

5 .. Begreper Adminitrering Itandgjøring og utdeling av legemidler Aktive ordineringer Alle legemidler om til et gitt tidpunkt er ordinert av lege til en enkelt paient Belutningtøtte ereept Ektern forkriving Helhetlig medikajontjenete FRESH Forkrivingrett HL7 Intern forordning Intern forkriving Kurve Legemidler i bruk Løningbilde Medikajontjenete Medikajon Målbilde Ordinering Reept Det langiktige målbildet for IKT i peialitheletjeneten er helhetlige klinike informajonytemer om gir både proe-, belutning- og dokumentajontøtte Elektronik reept Nedtegne en plan om hvilke legemidler en paient kal ha utenfor ykehu inkluiv reept Kjeden omfatter ordinering, fremplukking eller produkjon av legemidler, adminitrering av legemidler, elektronik tyring av lokalt lager, foryning av doepakkede legemidler. FRESH er et regiter over rekvirenter og enheter i peialitheletjeneten. Rett til å krive ut/ forordne et peifikt legemiddel Endret til Intern forkriving i.h.t. legemiddelforkriften. Begrepet intern forordning ble brukt i forprojektrapporten ereept Intern forordning Strategi for medikajon. Tekt fra dette dokumentet og henvininger til dette dokumentet er ikke endret. Nedtegne en plan om hvilke legemidler en paient kal ha på ykehu Overikt over klinik informajon for en gitt paient, der informajon om pågående medikamentell behandling er viet god pla Omfatter alle aktive ordineringer amt legemidler utlevert uten reept Konkretiert løning om leverer kapabiliteter til virkomheten Samlebegrep om omfatter alt om har med legemidler å gjøre fra ordinering til adminitrering, uttak og produkjon. Bruke ynonymt med legemiddel Ønket framtidig tiltand Når rekvirent velger individuell bruk av legemiddel amt doering og dette journalføre Rekvirering av legemiddel til bruk for betemte peroner, eller til bruk i rekvirenten praki, om inneholder de opplyninger om kreve i henhold til forkrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek eller rekvirering av legemidler, mediink forbrukmateriell eller næringmidler om er refujonberettigede etter forkrift om tønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (Forkrift om behandling av heleopplyninger najonal databae for elektronike reepter,.3) Side 5 av 40

6 Strukturerte data Proetøttende EPJ ytemer - bakgrunn, definijon og måletninger ide 34: Klinike opplyninger:regitrering og lagring av klinike dataelementer Strukturerte klinike dataelementer på enkeltpaient til bruk i overikter, dokumenter og kjema, med verjonering Tjenete og 20: Medikamentell behandling kal alltid vie. I denne ammenhengen har overikten pågående medikamentell behandling en ærtilling for mange klinikere. Dette undertreke ikke mint av at denne overikten er met prominent og tabil ved de ulike kurvekjemaene ved landet ykehu. Heleperonell om ønker dette bør kunne e pågående medikamentell behandling i detalj i elve overikten, i tillegg til andre behandlingformer om innebærer riiko. En tjenete kjennetegne ved at den tilføre kunder og/eller intereehavere verdi gjennom å realiere effekter og reultater de ønker å oppnå uten elv å ta eierkap til peifikk kot og riiko. Tjenetedefinijonen kan benytte i flere kontekter (forretningtjeneter, teknike tjeneter, IKT-tjeneter, webtjeneter e.t.c) og uavhengig av hvordan organiajonen velger å benytte tjenetebegrepet er formålet med en tjenete å levere verdi til kunder/intereehavere. Baert på ITIL v3 bete praki innen IT Service Management Forkorteler CAVE opplyninger om legemiddel- og næringmiddelallergi, og eventuelt annet om det er ærlig viktig å være oppmerkom på i forbindele med behandling eller annen helehjelp til paienten EPJ Elektronik paientjournal erm ereept Modul Programvaremodul for ereept integrert i EPJ eller ytem for intern forkrivning (i praki videreutvikling av ekiterende reeptfunkjonalitet til ereeptpeifikajon) Side 6 av 40

7 FEST Forkrivning- og ekpedijontøtte Varekatalog for hele pakninger og endoe utviklet av Legemiddelverket i forbindele med ereeptprogrammet med overikt over alle varer om kan rekvirere på reept i Norge. ykehufest er en detaljering av FEST for å tøtte peialitheletjeneten behov ved intern forkrivning HELFO Heleøkonomiforvaltningen i Hdir Heleøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Heledirektoratet om ivaretar entrale helerettigheter gjennom forvaltning av viktige tønadordninger for befolkningen HF Heleforetak HOD Hele- og omorgdepartementet Hele Sør-Øt HN Hele Nord HV Hele Vet HMN Hele Midt-Norge KITH Kompetaneenter for IT i hele og oialektoren AS KITH er etablert for å bidra til en koordinert IT-utvikling innen hele- og oialektoren. Selkapet utfører del langiktige oppgaver finaniert av entral hele- og oialforvaltning innen tandardiering og amordning (kodeverk og terminologi, tandarder for informajonutvekling, informajonikkerhet og elektronike paientjournalytemer m.v.), del oppdrag for hele- og oialektoren ulike aktører (entrale myndigheter og forvaltning, heleforetak, kommuner m.v.). KITH deltar i internajonalt tandardieringarbeid og internajonale fagnettverk. LMT Lokal medikajontjenete Den delen av Medikajontjeneten om befinner eg innenfor heleforetaket grener NIKT Najonal IKT Najonal IKT er peialitheletjeneten hovedarena for amhandling innenfor informajon- og kommunikajonteknologi. Dette gjelder både amhandling innad i peialitheletjeneten (mellom de ulike heleforetakene og de regionale heleforetakene) og amhandling med andre entrale aktører om kommuneheletjeneten, Hele- og omorgdepartementet, heledirektoratet og Nork Helenett. Side 7 av 40

8 NSEP Nork enter for elektronik paientjournal Nork enter for elektronik paientjournal (NSEP) er et tverrfaglig forkningmiljø ved NTNU der det utføre forkning vedrørende utvikling, bruk og nytte av elektronik paientjournal ytemer og paientjournal opplyninger. MT Medikajontjenete OMT Operajonaliert medikajontjenete OTC Over the counter legemidler om elge reeptfritt PAS Paientadminitrativt IKT ytem PKI Public Key Infratructure Teknologi, programvare, menneker, retninglinjer og proedyrer for å etablere ikker kommunikajon mellom aktører, inkludert ikker identifikajon av bruker RMT Regional medikajontjenete Medikajontjenete for en heleregion RHF Regionalt heleforetak RF Reeptformidler Najonal elektronik databae for behandling av ereeptopplyninger SLV Staten legemiddelverk Staten legemiddelverk kal ikre at alle legemiddel om blir brukte i Noreg, har god kvalitet, er trygge å bruke og har den ønkte verknaden SMT Sentral medikajontjenete Najonal medikajontjenete for peialitheletjeneten. VMI Viktig mediink informajon.3. Referaner Dokument Sakgrunnlag NIKT, Forprojekt ereept Intern forordning ereept Rapport fra Forprojekt Najonal Kjernejournal, Foretakprotokoll for Hele Midt-Norge RHF Foretakprotokoll for Hele Vet RHF Foretakprotokoll for Hele Sør-Øt RHF Foretakprotokoll for Hele Nord RHF NIKT Tiltak 29 Sykehu-FEST Dokumentreferane lagsg09204.pdf rapport_fra_forprojekt_najonal_kjernejournal_ øter/20/protokollhmn250.pdf øter/20/foretakprotokoll-hele-vet-tilpubliering.pdf øter/20/protokollhn260.pdf øter/20/forelopig-protokoll-foretakmote-heleorot-300.pdf Side 8 av 40

9 %20Tiltak%2029Nytt.htm FEST (SLV) Meldingløftet NIKT Tiltak 5.9 Elin-k - Hovedprojekt fae 2: Informajonutvekling mellom kommuner og ykehu NIKT Tiltak 33.2 HL7 Implementajonguide Kortiktig ereept NIKT arkitekturrapport ap /om_najonalt_meldingl_ft/ %20Tiltak%205.9Nytt.htm %20Tiltak%2033.2Nytt.htm ert_arkitektur_i_peialitheletjeneten_hovedrappor t_full_v_0e.pdf 2. Oppummering Sluttrapporten fra analyefaen for MT-projektet bygger videre på reultatene fra tilvarende rapport fra forprojektet om ble levert i november Projektet har i tillegg utarbeidet dokumentet Strategik belutninggrunnlag fra analyefaen for å ynliggjøre de viktigte valgene og prinippene den enkelte heleregion må ta tilling til videre. Sluttrapporten inneholder m.a.o. ikke klare anbefalinger av det ene alternativet foran det andre, men bekriver og ynliggjør hvilke valgmuligheter en har, og hvilke konekvener de valgene vil få. Sluttrapporten inneholder i hovedtrekk følgende: - Bekrivele av en helhetlig medikajonkjede om ogå inkluderer ykehuapotekene, amt en detaljert tjenetekatalog hvor tjenetene er gruppert - Fire ulike alternativer for å realiere MT rent koneptuelt med tilhørende SWOTanalyer per alternativ, amt en kartlegging av berørte ytemer per heleregion kategoriert om tjenetekonumenter eller tøtteytemer - Forlag til en trinnvi realiering av MT i tre faer i løpet av 7 år, hvor ereept er inkludert allerede i fae - Bekrivele av gevintpoteniale inkludert en intereentanalye - Prinipper for hvordan MT kal forvalte - En grov plan for videre peifiering, utvikling og implementering inkl. organiering, bemanning, budjett og hovedleveraner for en peifieringfae. I tillegg har projektet gjort vurderinger knyttet til bruk av HL7, ikkerhet og bruk av PKI, amt analyert avhengigheter mot andre aktører/projekter f.ek. Kjernejournal, ereeptprogrammet, meldingløftet m.fl. Formål med Medikajontjeneten Når en paient er under behandling i ykehu, innbefatter oppholdet ofte overflytting mellom ulike peialavdelinger om p.t. bruker forkjellige peialitytemer og/eller ulike medikamentliter og kurver på papir. Et behandlingforløp kan omfatte akuttmottak, en eller flere vanlige engeavdelinger, anetei/potoperativ-avdeling eller andre peialenheter om overvåkning, inteniv eller dialye. I alle tilfeller er det kritik at oppdatert informajon om legemiddelbruk følger paienten. Side 9 av 40

10 Per i dag oppdatere og kopiere opplyninger om legemiddelbruk for hånd mellom ulike papir- og dataløninger hver gang paienten overflytte internt mellom peialavdelinger i ykehuet. Med økende grad av peialiering og entraliering er ogå overføring mellom ykehu mer og mer vanlig, og proeen her er analog. Manuell kopiering/overføring av data medfører en opplagt riiko for feil og unøyaktigheter, og er i tillegg reurkrevende. Forprojektet målbildeanalye vite at det er mange like proeer med amme informajonbehov vedrørende legemidler gjennom hele behandlingkjeden. Formålet med Medikajontjeneten (MT) er å legge grunnlaget for å løe dette behovet. Formålet med Medikajontjeneten er å gi både kvalitative og kvantitative gevinter for paienter og heleveenet ved å innfri behovet for amhandling lokalt og najonalt der heleaktørene til en hver tid får oppdaterte legemiddelopplyninger om paienten. Formålet til Medikajontjeneten MT er å legge til rette for en enhetlig måte å utvekle medikajoninformajon i peialitheletjeneten og mot andre deler av heletjeneten. Utvekling av medikajoninformajon kjer på fire nivåer:. Lokalt: mellom ytemer internt på et ykehu 2. Regionalt: mellom ykehu 3. Najonalt: mellom ykehu i forkjellige regioner 4. Ekternt: mellom ykehu og andre deler av heletjeneten (ekempelvi ereept og Kjernejournal) Medikajontjeneten MT kal ogå ikre mulighetene for en ømlø integrering mellom ereept og intern forkrivning amt tøtte en helhetlig medikajonkjede (ordinering, fremplukking og adminitrering) Målbilde Målbilde for Medikajontjeneten er å realiere løning for en enhetlig måte å utvekle medikajoninformajon. Målbildet innebærer at data om legemidler tilby gjennom tandardierte tjeneter og meldingformater lik at alle ytemer om benytter, eller i fremtiden kan benytte, medikajoninformajon kople opp mot MT. En lik tilnærming muliggjør ogå at alle ytemer om håndterer legemiddelinformajon kan utvekle data. I tillegg til en klar klinik gevint, reduerer det ogå behovet for å utvikle æregne integrajoner mellom alle ulike ytemkombinajoner, hvilket betyr åpenbare bepareler innen utvikling. Side 0 av 40

11 3. Bakgrunn Hele Sør-Øt RHF () fikk oppdraget, på vegne av alle regionene, å kjøre et forprojekt med mål om å anbefale en kortiktig løning for ereept amt en langiktig trategik løning for ereept/ Intern forkrivning. Dette forprojektet leverte in rapport ereept/intern forordning Strategi for medikajon til NIKT i november Projektet anbefaling tar utgangpunkt i de klinike utfordringer relatert til medikajon man i dag har i heleveenet, med foku på peialitheletjeneten, og de klinike gevinter om kan realiere. I forprojektrapporten forelå en løning om på lang ikt vil gi betydelige gevinter for paienter og heleveenet ved å innfri behovet for amhandling lokalt, regionalt og najonalt. Løningen om forelå er i førte teg en lokal medikajontjenete (LMT). LMT tilbyr et felle ett tjeneter lik at alle ytemer om benytter, eller i fremtiden kan benytte, medikajoninformajon kople opp mot LMT. På denne måten ikre det at for ekempel både elektronik paientjournal (EPJ), Kurveytem og andre fag og peialitytemer med behov for legemiddelinformajon deler den amme medikajoninformajon innenfor et HF. Forprojektet anbefalte i in luttrapport til NIKT at et gjennomføringprojekt løfte opp til ett najonalt projekt der alle heleregioner deltar inn i projektgruppen. NIKT vedtok å gjennomføre Analyefaen av det forelåtte gjennomføringprojektet, for deretter å ta belutning om videreføring av MTprojektet etter analyefaen lutt. 3.. Mål for analyefaen Hovedmål for analyefaen er å kvalitetikre forprojektrapporten trategi for medikajon (ereept/intern forordning Strategi for medikajon) amt foreta tilleggvurderinger og forankre i regionene lik at NIKT kan foreta kvalifiert belutning om fae 2 til 5 (gjennomføringprojekt) Projektmål for analyefaen er: Fremkaffe tiltrekkelig belutningunderlag for NIKT til å foreta en kvalifiert belutning om opptart av fae 2 (gjennomføringprojekt) Forankre målbilde ho RHFene Utarbeide målbilde for å ynliggjøre hvordan peialitheletjeneten medikajontjenete henger ammen med den najonale kjernejournalen, ereept m.m Arbeidpakker og reultatmål for Analyefaen Side av 40

12 ID Arbeidpakke Reultatmål Mål Kapittel referane ID ap Planer Projektdirektiv - Nete faer. Se kommentar Overordnet projektplan - Nete faer.2 kap. 5, og vedlegg Detaljert projektplan for fae 2.3 kap. 5, og vedlegg Møteplan for forankringgrupper, referanegruppe.4 Ikke del av luttrapport og Riikoanalye tyringgruppe for projektgjennomføring.5 kap. 3 og vedlegg 2 ap2 Kommunikajon Kommunikajonplan 2. vedlegg 3 Intereentanalye 2.2 vedlegg 4 ap3 Kotnadanalye Kotnadanalye/ finaniering / budjett 3. kap. 2 og vedlegg 5 Kontraktanalye(rammeavtaler) 3.2 Se kommentar ap4 Gevintrealiering Overordnet gevintrealieringplan 4. kap. 0 og vedlegg Riikoanalye for gevintrealiering 4.2 kap. 0 og vedlegg ap5 Krav Krav til midlertidig løning 5. Utgår Krav til leverandører. 5.2 Utgår ap6 Analye Konekvenanalye av evt. dipenajon fra PKI krav 6. kap 8 og 4 Detaljering av arkitektur. 6.2 kap 5, 6 og vedlegg 8,9 Helhetlig medikajontjenete 6.3 kap. 4 og vedlegg0 Internajonale erfaringer 6.4 kap 9 og vedlegg 7 Overordnet modell for forvalting av løningen 6.5 kap. 6 Proe og funkjonflyt i og imellom ytemer 6.6 Kap 5 inkluiv vurdering av konekvener for klinike Bekrivele av ammenheng og avhengigheter 6.7 kap 5 mellom peialitheletjeneten medikajontjenete og den najonale Tabellen vier overikt over arbeidpakker og reultatmål lik dette er definert i projektdirektivet for analyefaen. Kolonne kapittelreferane vier hvor i dette dokumentet reultatmålene er dokumentert. Projektdirektiv for nete faer er ikke ferdigtilt. Innholdet i projektdirektivet har avhengighet mot de belutninger om må gjøre i det enkelte RHF og i NIKT for belutning om videreføring. Dette er trategike belutninger og valg om vil gi terke føringer på innhold i projektdirektivet. Projektdirektivet anbefale ferdigtilt etter evt. belutning om videreføring i NIKT ammen med initieringaktiviteter for nete fae. Kontraktanalye avhenger ogå av trategike belutninger og kan ålede ikke gjennomføre før etter at belutning og valg er gjort i NIKT Oppgaver og avgrenning Følgende avgrenninger er gjort i arbeidet: Tilvirking på apotek er vurdert om utenfor MT. Informajon knyttet til betilling og forendele til avdeling er innenfor MT. Proeer, informajonbehov og tjeneter for publikumdel av ykehuapotek er vurdert utenfor cope da denne delen av ykehuapoteket ikke amhandler med proeer for intern forkriving eller utendele av ereept. Publikumdelen integrajon mot ereept gjennom utlevering av legemidler blir ivaretatt gjennom ereeptprogrammet. Detaljert og komplett definijon av informajonelementer ( datafelt ) til den enkelte tjenete er ikke definert. Dette vil inngå om kravdefinijon i Speifikajonfaen. Knytting av enkelttjenete mot proe gjøre i Speifikajonfae. Side 2 av 40

13 Informajonbehov utenfor peialitheletjeneten er ikke en del av MT. MT vil tilby informajon ut mot ekterne aktører. Dette er bekrevet i Avhengigheter mot ereept og Kjernejournal. MT dekker kun peialitheletjeneten, og ikke forhold rundt ikke-kommerielle ykehu eller private ykehu. MT detaljere for å ivareta peialitheletjeneten behov. Informajonen i MT bør ålede være mer enn dekkende ogå for andre aktører om trolig har behov for mindre detaljerte data. Det utelukke ikke at primærheletjenete og paienter kan forholde eg til MT, enten direkte eller om en del av ereept/kjernejournal Viktige utfordringer De forkjellige heleregionene har i dag ulikt foku i forhold til innføring av elektronik EPJ / Kurve / Medikajonmodul og ulik ytemportefølje. Kort oppummert har regionene følgende foku relatert til løninger og projekt i greneflaten mot MT: Hele Nord: ankaffeleproe EPJ. Hele Vet: gjennomfører forprojekt innen legemiddelforyning, ordinering og utdeling, amt elektronik kurve. Hele Midt: innføring av kurve og automatiering av legemiddelforyning inkl. legemiddelgangen, ordinering, ekpedering fra ykehuapotek og adminitrering. Hele Sør-Øt: Regionalt kurveprojekt (Metaviion,) OUS ammenlåing og omtilling i Sykehupartner. Følgende entrale utfordringer felle for peialitheletjeneten må løe: Speialitheletjeneten har ikke en løning klar for avlevering av ereept. Det er ingen tandard for utvekling av medikajoninformajon mellom ytemer i peialitheletjeneten Felle datagrunnlag gjennom FEST er i liten uttrekning tatt i bruk på endoenivå For å kunne utnytte en Medikajontjenete er man avhengig av trukturerte data tilgjengelig fra kildeytemene. I dag er Kurve eller medikajonmodul kun tatt i bruk i vært begrenet uttrekning. Innføring av Kurve / medikajonmodul er en forutetning for å kunne utvekle trukturert medikajoninformajon. FRESH - organiajontruktur Se kapittel 5 for bekrivele av avhengigheter 3.5. Tilnærming Projektgruppen tok utgangpunkt i forprojektet ereept / Intern forordning luttrapport. Hypoteen var å følge linjene fra denne rapporten, amtidig om projektet hadde mandat til å fritt gjøre de valg de anå formåltjenelig. Det vil i at i analyefaen har ideen om en felle medikajontjenete for utvekling av medikajoninformajon mellom aktørene i peialitheletjeneten fra forprojektet blitt fulgt. Projektet tartet med å e på proeer definert i forprojektet for å komplettere die med ykehuapotek. Dette for å dekke en helhetlig medikajonkjede. Side 3 av 40

14 Med utgangpunkt i medikajonbehovet avdekket i proeene og erfaringer fra KFMprojektet i HMN amt definerte krav og meldinger i ereept definerte projektet tjeneter og tjenetegrupper for MT. En forutetning fra forprojektet var anvendele av HL7 v3 om rammeverk for MT. Projektet har involvert ektern ekpertie på domenet for å gjøre en initiell GAP analye for å avdekke om HL7 er egnet eller ikke Projektgjennomføring: Analyefaen Analyefaen var planlagt gjennomført med reurer allokert til projektet på 50 % til 00 % andel. Realiteten var at reurene avgitt til projektet hadde 0 % til 20 % allokering på projektet. Konekvenen var at projektet ikke att amlokaliert om forutatt i projektdirektivet. I en periode på 5 måneder er det avholdt 8 workhop, av -2 dager varighet. Noe arbeid er utført mellom workhopene. Hele Nord har ikke deltatt med reurer til projektgruppen. Hele Midt har ikke møtt i tyringgruppen. Projektledelen har avholdt 3 møter med Heledirektoratet og Kjernejournalprojektet. Målet med die møtene har vært å holde projektene gjenidig orientert om fremdrift og retning. Hdir har i projektet tyringgruppe oppfordret til å fortette den tette dialogen mellom projektene. Projektet har avholdt møter med ektern ekpertgruppe, betående av entrale reurer fra forprojektet. Målet med die møtene har vært å ikre at intenjonene fra forprojektrapporten er tatt med i projektet vurderinger og analyer. Projektledele Navn Kompetane RHF Knut Hellwege Speialrådgiver IKT Erik Ramtad Projektledertøtte /Fornebu Conulting Projektdeltakere Navn Kompetane RHF Anne Lie Sagen Major Farmaøyt, Forkning- og utviklingjef HMN Ketil Epne Lege, peialit i allmennmediin, peialit i klinik farmakolog HMN Libeth Dahlhaug Speialykepleier / EPJ konulent HMN Rune Hollå Virkomhetarkitekt HMN Torgrim Karlen Projektleder HMN Torill Kritianen Virkomhetarkitekt HMN Chritian Foum Sekjonoverlege Speialit i indremediin og endokrinologi Tor Rie Sykehufarmaøyt Øyvind Kongelf Carlen Infratruktur / Meldinger Øyvind Grimtad Løningarkitekt Roar Engen IKT Arkitekt Side 4 av 40

15 Torgny Neuman IKT Arkitekt HV Helge Oveen Farmaøyt HMN Styringgruppe Navn Rolle RHF Kritian Skauli Avdelingdirektør avdeling for ehele Hdir Gunn Fredriken ( Adm. Dir. Sykehuapotekene Midt-Norge HMN tok over etter Henrik Andrea Sandbu) Oddvar Laren Speialrådgiver HN Margaret Aarag Antonen Fagjef, Sykehuapotek Nord HF HN Han Nielen Hauge Direktør Klinik IKT, kunnkap- og proetøtte Knut Hellwege Projektleder for analyefae. Speialrådgiver IKT Terje Witner Leder for tyringgruppen i analyefaen. Leder trategik tjeneteutvikling -RHF Erik M Hanen Adm. dir. Hele Vet IKT HV Ektern ekpertgruppe Navn Rolle RHF Epen Møller Virkomhetarkitekt / OUS Jarle Kabo Sekjonleder Arkitektur / Sykehupartner Eirik Nikolai Arneen Speialrådgiver, lege / OUS Pål Brekke Lege, mediink divijon / Ahu Andre involverte Navn Rolle RHF Miriam Schei Jurit Anne Marie Dalen Øverhaug Leder informajonikkerhet Jan Gunnar Broch Speialrådgiver informajonikkerhet Tom de Jong Ekpert HL7 fra Holland 4. Helhetlig medikajonkjede Forprojektet kartla proeer i heleveenet på overordnet nivå med foku på informajonbehov relatert til medikajon i peialitheletjeneten. I dette arbeidet ble ikke proeer mot ykehuapotek kartlagt og det ble påpekt i initieringen av analyefaen at en helhetlig medikajonkjede må inngå i analyen. Med utgangpunkt i de definerte proeene fra forprojektet har projektet vurdert informajonbehovet mot ykehuapotek og jutert proeene for Viittgang på pot og Utkriving fra ykehu til hjemmet. I tillegg er det lagt til proe Sykehuapotek intern, denne for å vie ykehuapoteket proeer for å håndtere intern forordning på ykehuet. Projektet har ogå kvalitetikret reultatene fra forprojektet. Komplett bekrivele av proeer og informajonbehov finne i vedlegg 0 Side 5 av 40

16 5. Målbilde for Medikajontjeneten Forprojektet peker på følgende kjernetjeneter: Operajonaliert Medikajontjenete (OMT): Tilbyr informajon og kapabilitet for regitrering av ordineringer og adminitreringer av legemidler. Viktig Mediink Informajon (VMI): Tilbyr informajon og kapabilitet for regitrering av legemiddelallergier (CAVE). Lab: Tilbyr datagrunnlag for målingavhengige ordineringer. Arbeidet i analyefaen har bekreftet at dette er viktige kjernetjeneter og har i tillegg identifiert behov for flere kjernetjeneter på linje med lab, for ekempel røntgen og journaltjeneter for diagnoer og annen klinik informajon. Analyen har vært konentrert om OMT ut fra en erkjennele av at dette utgjør eenen i Medikajontjeneten. Dette betyr ikke at de andre kjernetjenetene ikke er viktige. Medikajontjeneten er avhengig av informajon fra die for å fungere, og målbildet er at die kal være tilgjengelige om IKT-tjeneter om kan kalle både direkte fra konumenter og fra Medikajontjeneten. Lab, Røntgen og Viktig Mediink Informajon(VMI) finne imidlertid allerede om forretningtjeneter i alle HF og IKT-tjenetene fra die områdene vil bli brukt i flere ammenhenger enn medikajon. Påfølgende faer (etter analyefaen) må e nærmere på om en IKT-tjenete for å hente labvar, en for å hente diagnoer ov. er en abolutt forutetning for innføring av Medikajontjeneten, eller om det er mulig med midlertidige løninger der informajon fra die tøttetjenetene tilgjengeliggjøre på annet vi. Som et ekempel på en midlertidig løning kan være at kliniker i itt ytem for ordinering får e et kjermbilde med labvar om han manuelt/ved klipp og lim overfører til ordineringkjermbildet om konumerer Medikajontjeneten. Fordelen med å åpne for midlertidige løninger er å begrene komplekiteten og reduere avhengighetene lik at Medikajontjeneten rakere kan ta i bruk (færre IKT-tjeneter om må utvikle på ekiterende ytemer). Dette må veie opp mot ulempen for kliniker/heleperonell og faren for at midlertidige løninger blir permanente. I de nete avnittene bekrive den koneptuelle Medikajontjeneten i tillegg til at det kiere fire alternativer i forhold til viktige apekter om hvor informajonen kal lagre og hvor Medikajontjeneten kal plaere organiatorik. Et annet viktig apekt er hvordan informajon kal tilgjengeliggjøre på tver av organiatorike grener. Dette må ee i ammenheng med juridike betraktninger i kapittel 4. Side 6 av 40

17 5.. Koneptuelt målbilde Figur Koneptuelt betår Medikajontjeneten av en verdikjede der et ett med overordnede proeer utføre i en rekkefølge når heleperonell amarbeider om å ordinere, ekpedere og adminitrere legemiddel til en paient ved hjelp av ulike applikajoner. Dette er kiert i Figur. I figuren er Operajonaliert Medikajontjenete, OMT, fra forprojektet detaljert på øverte nivå. Konumenter: Øverte lag i figuren Den øverte delen av figuren gir ekempler på konumenter av Medikajontjeneten. Den illutrerer at heleperonell på flere avdelinger i ykehuet behandler legemidler i ulike proeer og bruker ulike applikajoner om tøtte i proeen. Typik foretar legen en legemiddelordinering enten i kurven eller i det peialitytemet han benytter, men ykepleieren klargjør og deler ut (adminitrerer) legemiddelet ut fra ordineringen. Dette er i henhold til NIKT rapporten Proetøttende EPJ Innføring av Medikajontjeneten muliggjør innføring av ulike typer applikajoner (kanaler) for adminitrering; for ekempel håndholdte enheter om nettbrett (ipad og Tab) - illutrert om Pad i figuren. Med en felle Medikajontjenete for hele peialitheletjeneten kan det utvikle én lik løning om kan benytte på alle ykehu uavhengig av hvilke andre ytemer om benytte. Side 7 av 40

18 Verdikjede Lag to i figuren (lilla): Legemiddelbehandlingen på ykehuet kan bekrive om en verdikjede om tarter når paienten ankommer (Mottak) og avlutte når paienten forlater ykehuet (Utkriving). En forutetning for korrekt mediinering er at det både er kjent hvilke legemidler paienten bruker (allerede tår på) og viktig mediink informajon om paienten, for ekempel legemiddelallergier. Dette blir kartlagt ved mottak av paienten. Kartleggingen involverer i dag mange kilder og aktører om for ekempel pårørende, tidligere ykehujournal, paienten elv, reepter, fatlege og lege på pleiehjem. Når det langiktige målbildet for Medikajontjeneten nå, vil kartleggingen hovedakelig betå i ett enkelt opplag for å identifiere hvilke legemidler paienten bruker og har brukt og kvalitetikre dette med paienten. Men paienten er inne på ykehuet er det mange arbeidproeer om inkluderer legemidler om Ordinering, Ekpedering og Adminitrering. Ekpedering omhandler ykehuapoteket kontroll og utlevering av legemiddel i hht en ordinering i tillegg omfatter Ekpedering håndtering av lager og leveraneevne. Sykehuet må ha kontroll på endringer i paienten mediinering om gjennomføre men han er på ykehuet amt hva om kal videreføre etter utkriving. Hvilke legemidler om kal videreføre og hvilke om kal avlutte må formidle til andre aktuelle aktører (paienten elv, fatlege, ykehjem ov) når paienten krive ut. Pilene mellom konumentlaget og verdikjedelaget repreenterer ekempler på at de ulike delene av verdikjeden, for ekempel Ordinering, typik foreta i flere applikajoner (konumenter), og at det er avgjørende at den amme proeen benytte overalt. Tjeneter: Lag tre i figuren (blått lag) I dette laget vie det hvilke tjeneter og tjeneteområder om er nødvendige for å undertøtte verdikjeden. Medikajontjeneten (OMT fra forprojektet) er detaljert i tre tjeneteområder; Ordinering, Adminitrering og Ekpedering. Hvert av tjeneteområdene betår av et ett av IKT- tjeneter om er nærmere bekrevet i Tjenetekartet for Medikajontjeneten (vedlegg 8). I utgangpunktet er det forretningtjenetene om er bekrevet med en underliggende antagele om at det er ett en-til-en forhold med IKT-tjeneter (i form av webtjeneter) på et gitt nivå. Tjeneteinndelingen må detaljere i nete fae av projektet, peielt med tanke på informajoninnhold. Det er helt avgjørende at Medikajontjeneten er felle for hele peialitheletjeneten, med ett felle ett med tjenetebekriveler og en felle enhetlig forvaltning. Dette tår fat uavhengig av hvilket alternativ en velger for lagring og organiatorik plaering av løningen, for ekempel om en ført innfører en LMT (Lokal Medikajontjenete per HF) eller en SMT (entral regional eller najonal Medikajontjenete). Lokale felletjeneter - Tjeneter for tilgang til informajon fra ytemer på ykehuet Medikajontjeneten er avhengig av informajon om per i dag er tilgjengelig i ekiterende ytemportefølje på ykehuene. Die tjenetene er identifiert til ventre i figuren (Journal, Mediink ervice ov.) Nivået på de angitte tjenetene kal ikke tillegge vekt, det er vektlagt å identifiere nødvendige tjeneter på ulike nivå. For ekempel er Journal en høynivå tjenete, men Vedtak er en tjenete på lavt nivå om like gjerne kan være en del av Side 8 av 40

19 Journal. I fortettelen må det detaljere ut hvilken informajon fra Journal om må tilgjengeliggjøre om en tjenete, der diagnoe er ett ekempel. Najonale Felletjeneter For at Medikajontjeneten kal fungere er en avhengig av et ett med felletjeneter om i figuren er identifiert om Najonale Felletjeneter. Felle kodeverk i form av FEST utvidet med lokale varer og informajon om hvilke varer om er LIS for det enkelte ykehuet er en forutetning for at ordinering kal fungere. Vi anbefaler at dette blir tilgjengeliggjort om en najonal felletjenete om hele peialitheletjeneten benytter direkte i tedet for at dette bygge inn i hvert enkelt ykehuapotek ytem. Et likt tjenetegrenenitt for FEST kan tilby i tillegg til den gamle ditribujonmåten En tjenete om identifierer interakjoner mellom to eller flere legemidler er avgjørende for Medikajontjeneten. Siden det er noe uklart om/hvordan dette kal inngå i FEST, er Interakjoner angitt om en eparat tjenete i figuren, men den kan like gjerne inngå i FEST å lenge FEST tilgjengeliggjøre om en felletjenete. De najonale felletjenetene Folkeregiter og Felle hjelpenummer, ereept/reeptformidler, Organiajon (FRESH), og HPR-regiter er allerde på pla eller under utvikling. FEST er planlagt med tidligere nevnte utvideler, men ikke planlagt tilbudt om en najonal tjenete. Interakjoner finne heller ikke om en najonal tjenete p.t. De to itnevnte anbefale ogå etablert om najonale felletjeneter Speialitheletjeneten har krav på eg til å knytte eg opp mot ereept og reeptformidleren. Dv. at Medikajontjeneten må uttede ereepter på de legemidler om paienten kal fortette med når han forlater ykehuet. Dette gjøre met mulig ømløt ett fra klinikeren ide ved at en ordinering endre til en ereept ved utkriving. Medikajontjeneten benytter ereepttjeneter for dette. Pilene mellom verdikjedelaget og tjenetelaget i Figur illutrerer hvilke tjeneter om benytte i de ulike tegene i verdikjeden. Dette er en kobling på høyt nivå. I det videre arbeidet må proeene i verdikjeden detaljere og koble mot de detaljerte MT-tjenetene. I tillegg til proebekrivelene utarbeidet i forprojektet om fokuerer på helhetlige paientforløp mellom nivå (), er det behov for å detaljere de ykehuinterne proeene Mottak, Ordinering, Ekpedering, Adminitrering og Utkriving Datalager: Lag fire i figuren; (grått lag) Analyefaen har avdekket flere alternative løninger for lagring av Medikajontjeneten informajon. I den koneptuelle kien er datalagringapektet utelatt unntatt for de najonale felletjenetene iden die ikke påvirke ved innføring av Medikajontjeneten. Det er imidlertid en forutetning at de identifierte najonale felletjenetene er tilgjengelig for at Medikajontjeneten kal fungere, noe om per i dag ikke er tilfelle for flere av dem. Et ekempel på en tjenete om er vært entral, men per i dag ikke på pla, er FRESH med tjeneter for organiajon. I kapittel 5.2 til 5.5 kiere fire alternativer for lagring av informajon og organiatorik plaering. Alle alternativene følger det koneptuelle målbildet om er bekrevet i dette kapittelet, men kierer ulike løninger for lagring av informajon og organiatorik plaering av MT. Side 9 av 40

20 5... Lagring Merk at det uavhengig av hvilken løning om velge for lagring er nødvendig med en tilpaning i alle ekiterende konumenter (applikajoner om behandler legemiddelinformajon) for å ta i bruk Medikajontjeneten. Det må i tillegg etablere krav om at alle nye applikajoner om behandler legemiddelinformajon kal benytte Medikajontjeneten Organiatorik plaering I forprojektet ble det kiert både en Lokal Medikajontjenete (LMT), en regional medikajontjenete (RMT) og en entral medikajontjenete (SMT). En viktig argumentajon for denne inndelingen var at LMT, en medikajontjenete per HF, kunne etablere innenfor gjeldende lovverk, men RMT/SMT krevde lovendringer. Siden forprojektet ble avluttet har det blitt vedtatt lovendringer om åpner for regionale behandlingrettede heleregitre, og det pågår arbeid med forkrift for tilgang på tver: ( Se ogå kap. 4. juridike betraktninger. I tillegg har analyefaen bekrevet Ekpedering fra ykehuapotek om en del av tjeneten ut fra behovet for en helhetlig medikajontjenete. Die to forholdene har endret forutetningene for en lokal eller entral medikajontjenete noe. Dette er belyt i bekrivelen av de ulike alternativene Sikring av tjenetene Uanett hvilket alternativ om velge, må IKT-tjenetene ikre teknik om bekrevet i kapittel 8. Ved å følge Tjeneteorientert arkitektur i peialitheletjeneten og benytte identietfederering og riktige ikkerhetpåtander, kan man oppnå at medikajontjeneten ikkerhetmekanimer blir uavhengig av når PKI i betydningen bruk av peronlige kvalifierte ertifikater for autentiering innføre i foretakene. Det kan åpne for at Medikajontjeneten etablere baert på ekiterende autentiering i konumentene og bruk av virkomhetertifikat og innføring av kvalifierte peronlige ertifikater på nivå høyt på et enere tidpunkt vil ikke kreve veentlige endringer i ikkerhetmekanimene i elve Medikajontjeneten. Denne muligheten bør utrede i det videre arbeidet Alternativer Figuren under oppummerer fire alternativer om analyefaen har identifiert. Side 20 av 40

21 Figur 2: Alternativer 5.2. Alternativ : Ditribuert Alternativ er en realiering av det koneptuelle målbildet om betår av (ref Figur ): Felle medikajontjenetedefinijon og forvaltning Dette inngår i alle alternativene. Tjenetene er bekrevet i kapittel 6 og forvaltning av tjenetene er vurdert i kapittel 6 Ditribuert lagring av medikajoninformajon (med en mater) Bekrevet i 5.2.(og 5.2.2) Én intallajon pr HF eller RHF I en ditribuert løning vurdere det om heniktmeig med en intallajon per RHF kun for RHF om har en konolidert ytemportefølje på området, men det annynligvi er nødvendig med lokale intallajoner (pr HF) for andre regioner. Bekrevet i Organiatorik plaering Side 2 av 40

22 5.2.. Ditribuert lagring med en mater Figur 3 Ett eller et fåtall applikajoner velge om mater for medikajoninformajonen. I figuren er dette vit ved at kurveapplikajonen, Kurve, er valgt om mater for Ordinering- og Adminitreringinformajon, men apotekapplikajonen Delta er valgt for Ekpederinginformajon. Mater er valgt ut fra hvilke hovedområder Delta og de ekiterende kurveapplikajonene dekker og ut fra at ykehuapoteket og ykehuet er to ulike Heleforetak (HF). Det er uklart når evt. juridike avklaringer på hva om kan dele mellom HF og ykehuapotek av informajon er på pla. Se kapittel 4. Konumentene må alltid forholde eg til mater for informajonen, dv. alltid hente legemiddelinformajon fra Medikajontjeneten for preentajon og endring og alltid lagre endringer tilbake til Medikajontjeneten. Ideelt ett bør ikke konumentene lagre legemiddelinformajon i in lokale databae, men kun benytte Medikajontjeneten for å hente og oppdatere informajonen. Avhengig av leverandøren kompetane/flekibilitet og applikajonene arkitektur og arv kan det være vankelig å få gjennomført en lik endring. En del leverandører vil argumentere for at de ønker å beholde applikajonen autonom lik at den kan fungere elv om Medikajontjeneten ikke er operativ, og/eller at de har behov for lagring for andre kunder. Vi anbefaler at konumenter med lavt behov for legemiddelinformajon (for ekempel kun behov for å lee hvilke legemidler en paient tår på) kun benytter tjenetene, men det for hver tørre konument vurdere om lokal lagring av medikajoninformajon kan tillate å lenge en alltid forholder eg til mater gjennom bruk av Medikajontjeneten. Side 22 av 40

23 Materapplikajonene bør pålegge å benytte Medikajontjeneten ogå internt, dv. at ogå kurveapplikajonen kal benytte Medikajontjeneten for å hente hvilke legemidler en paient tår på elv om det er applikajonen elv om er mater for denne informajonen. Dette vil ikre en høyere kvalitet på tjenetene, med tørre foku fra leverandøren ide både på tet og ytele. Likevel vil en annynligvi møte mottand ho leverandørene både pga at de allerede har en direktekommunikajon mot in egen databae, og iden det er mindre yteleproblematikk knyttet til en direkte utleing fra egen databae. Dette er likevel viktig for å ikre god nok kvalitet på tjenetene mot de andre konumentene. Siden de ulike regionene har ulike/ingen kurveapplikajoner, er dette et alternativ der løningen vil bli ulik for de ulike (R)HF. Det vil likevel være heniktmeig med en amordning der de om velger amme materapplikajon går til en felle ankaffele, men det vil totalt ett bli nødvendig med flere ankaffeler for å etablere elve Medikajontjeneten. Hver region må gjøre et valg på materapplikajon(er) og få implementert det omforente, felle ettet med tjeneter om Medikajontjeneten betår av på toppen av dette Vurdert og forkatet: Ditribuert lagring med metadata Et alternativ til ditribuert lagring med en mater er kiert i figuren under Figur 4 Side 23 av 40

24 Her lagrer hver konument av legemiddelinformajon informajonen i itt applikajonlager. Alle applikajonene må tilby (tore deler av) Medikajontjeneten lik at de andre applikajonen får tilgang til en paient komplette legemiddelinformajon. I løningen er det er behov for metadata om hvor legemiddelinformajon finne. For ekempel må tjeneten for å hente ut aktive ordineringer kalle like mange ganger om det er konumenter om foretar ordinering for å få ett komplett bilde av en paient ordineringer. Ulempene med en lik løning er tore; et tort antall applikajoner må endre for å innføre Medikajontjeneten, mange leverandører involvere og det blir behov for et komplekt endringregime ved endring av Medikajontjeneten. Løningen vil ogå bidra til å ementere dagen ytemportefølje og gjøre det vankeligere å bytte ut ytemer. For ekempel vil endring i lovverk og organiering krever endring i et tort antall ytemer. Ytele i Medikajontjeneten vil være lik den applikajonen med dårligt ytele, dv. det må tille trenge krav til repontid. Analyefaen konkluderer med at dette alternativet er lite heniktmeig og har forkatet løningen Organiatorik plaering En medikajontjenete pr HF (LMT) Figur 5 Side 24 av 40

25 Hvert HF har en egen intallajon av Medikajontjeneten. Informajonen om er tilgjengelig direkte fra tjeneten er kun medikajoninformajon om paienter på dette HFet. Tilgang regulere ved tjenetlig behov, og den om har et likt behov kan e informajon fra alle HF åfremt han kjenner til at den ekitere og kan etterpørre den. Det bør vurdere hvordan Medikajontjeneten kal kjenne til at denne typen informajon ekiterer. For å få tilgang til medikajoninformajon på et annet HF knyttet til en gitt paient, må det etablere et regime for utlevering eller tilgang mellom HF. Ideelt ett bør det gi tilgang til informajonen i tedet for at en kopi utlevere. For å unngå å hver gang måtte forepørre alle HF om de har medikajoninformajon om en gitt paient, bør det vurdere å opprette metainformajon i Medikajontjeneten (indek over HF om har informajon om en gitt paient). Når en paient ankommer et ykehu må Medikajontjeneten lee informajon om denne paienten fra alle andre HF om har denne typen informajon. Noe av utfordringen blir å fremtille dette på en heniktmeig måte i konumentene iden hvert HF vil ha in egen kopi av paienten fate legemidler i tillegg til informajon om evt. legemidler om paienten brukte under elve oppholdet. Hvordan dette kan gjøre må utrede og detaljere i det videre arbeidet. De tiplede røde linjene i figuren ynliggjør at Sykehuapotekene er eparate foretak fra ykehuene og at det dermed må foreta en vurdering av hvilken betydning dette har for inndeling av tjenetene med bakgrunn i juridike og ikkerhetmeige forhold. Målbildet er at ekpederingtjenetene kal kunne tilgjengeliggjøre for konumentene på ykehuet på lik linje med ordinering- og adminitreringtjenetene. De røde heltrukne pilene i figuren vier hvor informajon inkludert paientinformajon kryer organiatorike killer: Rød pil mellom Ekpedering og Ordinering: I ekpederingproeen er det nødvendig å kjenne ordineringen for å kunne foreta farmaøytkontroll. Rød pil mellom Mottak og ereept og Utkriving og ereept ereept tiller krav om bruk av Kvalifierte, peronlige ertifikater på nivå 4 om ikke er uproblematik å implementere i ykehuene ytemportefølje. I forbindele med utredning for ereept, Midlertidig løning ble peialitheletjeneten innvilget en midlertidig dipenajon fra dette kravet. Det må avklare om denne kan benytte ogå for Medikajontjeneten i en overgangfae og ogå avklare hvorvidt og hvordan kravet kal oppfylle på lang ikt (Se kap. 8 og 4) Pil mellom Adminitrering og Ekpedering I adminitreringproeen er det behov for å vite hvor legemiddelet til en gitt paient befinner eg (lokalt lager, endoepakke). Dette er informajon om kan tilgjengeliggjøre ved å benytte en tjenete innenfor ekpederingområdet. Side 25 av 40

26 En medikajontjenete pr RHF (regional SMT) Figur 6 I denne løningen etablere en regional intan av Medikajontjeneten om alle HF og private ideelle foretak med IT-amarbeid innen et RHF benytter. Tilgang regulere av tjenetlig behov. Tilgang regulere med utgangpunkt i tjentlig behov, og iht. nærmere betemmeler om etablering, drift og behandling av heleopplyninger i virkomhetovergripende, behandlingrettede heleregitre. Sitnevnte betemmeler vil fremgå av den (eventuelle) fremtidige forkrift om vil kunne hjemle regional SMT og om kan etablere med bakgrunn i Heleregiterloven 6a. Sentrale regler om berører tilgangreguleringen fremgår forøvrig av i Heleregiterloven, Peronopplyningloven med forkrift, amt Forkrift om informajonikkerhet, tilgangtyring og tilgang til heleopplyninger i behandlingrettede heleregitre når denne måtte bli vedtatt. (e ogå kap 4.) For å få tilgang til medikajoninformajon på et annet RHF/HF knyttet til en gitt paient, må det etablere et regime for utlevering eller tilgang på amme måte om bekrevet under LMT. Røde piler fra Mottak og Utkriving til ereept har amme argumentajon om bekrevet under LMT. Side 26 av 40

27 5.3. Alternativ 2: Sentralt per HF Alternativ 2 er en realiering av det koneptuelle målbildet om betår av (ref Figur : Felle medikajontjenetedefinijon og forvaltning Dette inngår i alle alternativene. Tjenetene er bekrevet i kapittel 6 og forvaltning av tjenetene er vurdert i kapittel 6. Felle lager for medikajoninformajon Bekrevet i 5.3. Sentraliert lagring Én intallajon pr HF Bekrevet i Organiatorik plaering Dette målbildet repreenterer et entralt datalager innenfor ett HF (Sykehu) Sentraliert lagring Figur 7 Medikajoninformajonen er amlet i ett entralt Medikajontjenetelager. Lageret er mater for all medikajoninformajon. Reglene for konumentene er de amme om for ditribuert løning, en mater (ref 5.2.) bortett fra at ingen konumenter får fortrinn foran de andre ved at de er mater for informajonen. Side 27 av 40

28 Medikajontjenetelageret må ankaffe felle for alle RHF ammen med elve Medikajontjeneten. En riiko ved denne løningen er at leverandøren av Medikajontjeneten får monopol på die tjenetene for hele peialitheletjeneten innenfor varighet av rammeavtalen. Siden det blir kun ett ett med tjeneter om kal ankaffe/implementere vil den totale kotnaden for peialitheletjeneten ett under ett annynligvi bli lavere Organiatorik plaering Figur 8 Hvert HF har en egen intallajon av Medikajontjeneten med tilhørende lager. Se En medikajontjenete pr HF (LMT)for generell bekrivele av LMT. Siden det ikke er noen teknike utfordringer i forhold til å etablere en Medikajontjenete per RHF i tedet for per HF når det benytte entraliert lagring, er det kun lovkrav om bør gjøre alternativet i dette delkapittelet, Sentralt per HF, aktuelt. Derom dagen lovverk gjør det problematik å etablere tjeneten per RHF, kan dette være en aktuell midlertidig løning Alternativ 3: Sentralt pr RHF Alternativ 3 er en realiering av det koneptuelle målbildet om betår av (ref Figur ): Side 28 av 40

29 Felle medikajontjenetedefinijon og forvaltning. Dette inngår i alle alternativene. Tjenetene er bekrevet i kapittel 6 og forvaltning av tjenetene er vurdert i kapittel 6.. Felle lager for medikajoninformajon Lik løning om for Alternativ 2: Sentralt per HF, e 5.3. Sentraliert lagring. Én intallajon pr RHF Bekrevet i 5.4.Organiatorik plaering Dette målbildet repreenterer et entralt datalager innenfor hver heleregion (RHF) Organiatorik plaering Figur 9 Hvert RHF har en egen intallajon av Medikajontjeneten med tilhørende lager. Se En medikajontjenete pr RHF (regional SMT) for generell bekrivele av RMT Alternativ 4: Sentralt Alternativ 4 er en realiering av det koneptuelle målbildet om betår av (ref Figur ): Felle medikajontjenetedefinijon og forvaltning Dette inngår i alle alternativene. Tjenetene er bekrevet i kapittel 6 og forvaltning av tjenetene er vurdert i kapittel 6.. Side 29 av 40

30 Felle lager for medikajoninformajon Lik løning om for Alternativ 2: Sentralt per HF, e 5.3. Sentraliert lagring. Én intallajon for hele peialitheletjeneten Bekrevet i 5.5. Organiatorik plaering. Dette målbildet repreenterer et entralt datalager for hele peialitheletjeneten Organiatorik plaering Figur 0 I denne løningen etablere en felle intan av Medikajontjeneten om hele peialitheletjeneten benytter. Tilgang regulere av tjenetlig behov. Løningen krever en lovendring for å kunne lagre og tilgjengeliggjøre medikajoninformajon om en paient uavhengig av på hvilket ykehu medikajonendringen opptod. En lik endring vil ta tid elv om proeen er igangatt i Heledepartmentet Derfor forelå det å innføre et felle datalager med logike killer i hht enhver tid gjeldende lovverk og organiering av peialitheletjeneten. Fra dag én kan killene etablere lik at hver ykehu kun får tilgang til ine egne medikajondata direkte gjennom tjenetene. Får man akept for regionale regitre, legge de logike killene der, og når lovverket tillater felle regiter fjerne de logike killene og Medikajontjeneten tilbyr et komplett bilde av paienten medikajon innen peialitheletjeneten. Side 30 av 40

31 De røde pilene er identik med de om ble identifiert for LMT iden det tørte oppdelingen tilvarer en medikajontjenete per HF. Denne løningen er ogå flekibel i forhold til organiatorike endringer der RHF eller HF trukturen endre SWOT analye SWOT analyen vier terke og vake ider, muligheter og truler ved de forkjellige alternativene. Analyen vier hvordan det enkelte punkt lår ut på de forkjellige alternativene. Tabellen lee på følgende måte: S: De alternativene om preumptivt er terket har fått flet + W: De alternativene om preumptivt er vaket her fått flet O: De alternativene om preumptivt gir de tørte mulighetene har fått flet + T: De alternativene om preumptivt åpner for de met alvorlige trulene har fått flet - Sterke ider (S) Robut mot organiajonendringer på ulike nivåer Robut mot endringer i lover og forkrifter Muliggjør billigere og enklere integrajoner Tjenetene kan vedlikeholde ett ted Muliggjør etablering av en robut infratruktur for tjenetene Muliggjør felle innkjøp av endringer i applikajoner om flere HF allerede bruker Muligheten for å ikrer like tjeneter for alle i peialitheletjeneten Alt Alt Alt Alt Svake ider (W) Krever felle kravpeifikajon Krever felle implementeringforløp Krever amordning av ankaffele Krever amordning av forvaltning Vedlikehold av mange intallajoner Robut infratruktur - Alle egg i en kurv Fatlåt mot dagen organiajon Krever infratruktur per HF/RHF Muligheter (O) Færre kommunikajonpunkt mot andre aktører (f.ek. kjernejournal) Projektet kan påvirke utviklingen av HL7 for aktuelle domener Tiden det tar å realiere ereept Truler (T) Realiering krever endring i lover og forkrifter Side 3 av 40

32 Leverandør kan få monopol Ingen leverandører har komplette løninger i dag PKI krav forinker bredding Berørte applikajoner Projektet har identifiert de viktigte aktørene, det vil i applikajonene om vil bidra og bruke MT. Sytemene er delt inn i to grupper; tjenetekonumenter og tøtteytemer.. er. Dette er kjerneytemer om bruker medikajoninformajon (ekempelvi kurve, EPJ og andre journalytem) 2. Støtteytemer. Dette ertøtteytemer om avgir informajon eller benytter informajon. (ekempelvi kvalitetregiter, labytem, røntgen m.fl.) Det er av flere grunner utfordrende å ette opp en lite med applikajoner i bruk. o Innføringen av MT medfører rydding i dobbelt regitreringen derfor blir noen applikajoner uaktuelle og noen applikajoner vil gå fra å være tøtteytemer til å bli tjenetekonumenter. o Nye applikajoner innføre fortløpende og bruken av ekiterende endre, liten vil derfor endre over tid Lite over applikajoner pr region finne vedlegg 9. Liten er ikke komplett men gir et bilde av at det er mange applikajoner fra mange leverandører innen alle typer tjeneteområder. Det at to heleforetak har amme applikajon betyr ikke at de bruke på amme måte Fritttående modul for ordinering Implementering av MT er en tor oppgave. Oppgaven kan dele i tre grader av komplekitet: Etablere tjeneter om kal levere informajon Etablere tjeneter om kal ta i mot oppdatert informajon Konumentene om kal ette ammen informajonen i et brukergrenenitt, la brukeren regitrere ny informajon og levere denne til tjenetene. Projektet er at peielt det ite vil være en krevende oppgave fordi den omfatter flere applikajoner og der elve implementeringen i den enkelte applikajon er krevende. Det gjør det ikke enklere at applikajonene kommer fra flere leverandører og at heleforetakene har varierende grad av mulighet til å påvirke utviklingarbeidet. For å unngå forinkele i utbredelen av MT forelår projektet at det i fae etablere en fritttående modul om gir mulighet til å ordinere medikajon. Denne modulen må kunne bruke helt fritttående med eparat innlogging med ingel ign on, eller med ulik grad av inkludering i ekiterende applikajon, der brukeren oppfatter modulen om en del av applikajonen. Utvikling av denne modulen bør lye ut om egen leverane parallelt med reten av MT. Leverandør av MT kan levere denne om opjon til MT, andre leverandører med kompetane på området er ogå aktuelle. Side 32 av 40

33 6. Tjeneter 6.. Tjenetegrupper Projektet har tatt utgangpunkt i verdikjede for legemiddelhåndtering i peialitheletjeneten for å definere tjeneter. Mottak Ordinering Ekpedering Adminitrering Utkriving Tjenetene er delt inn i tjenetegrupper tilvarende verdikjeden. I tillegg er det definert tjenetegrupper for proetyring, legemiddelhitorikk, paientrettede tjeneter, adminitrative tjeneter og tvangmediinering. Innenfor hovedgruppene er det definert undergrupper for tjenetene. Fulltendig overikt over tjenetene finne i vedlegg 8 Figuren under vier hovednivå av tjenetegrupper med undergrupper. Figur : Tjeneter hovedinndeling 6... Mottak Informajoninnhenting i forbindele med paienten opphold/ kontakt med peialitheletjeneten. Innhenting av informajon for legemiddelanamnee kal danne grunnlag for begrunnet legemiddeltatu ved utkrivning/ avlutning av forløp. Tjenetene tøtter generering av legemiddellite/ anamnee med oppdatert informajon om legemidler i bruk for paienten. Medikajontjeneten er entral for å innhente informajon fra ulike kilder (henvining, ELIN - k, reeptformidler etc) Videre kan legemidler fra anamneen vurdere av lege/ behandler og overføre til elektronik kurve for bruk i intern forkrivning Ordinering Ordinering av legemidler til paient om behandling/ forebygging av helerelaterte problemer. Dette innebærer vurderinger knyttet til tidligere og nåværende medikajon, Side 33 av 40

34 allergier, tidligere og nåværende ykdom, laboratorievar og upplerende underøkeler for paienten. Tjenetene gir mulighet for å forordne legemidler med belutningtøtte, behandle legemiddelordineringer i elektronik kurve og benytte elektronik betilling av legemidler fra apotek. I tillegg kan tjenetene bidra til ytemtøtte for rapportering av forekempel bivirkninger Ekpedering Mottak og kontroll av elektronike betillinger på legemidler fra ykehuavdelinger til ykehuapotek. Leverane av legemidler fra ykehuapotek til inneliggende paienter eller avdelinglager. Tjenetene tøtter elektronik betilling av legemidler og elektronik lagerkontroll av mediinlager på ykehuavdelingene Adminitrering Itandgjøring og utdeling av legemidler til paient med ikring av at paienten får riktig legemiddel, i riktig doe, til riktig tid og på riktig måte. Samtidig dokumentere legemidlet virkning og eventuelle bivirkninger. Tjenetene gir elektronik tøtte for forkriftmeig itandgjøring og utdeling av legemidler til paient Utkriving Legemiddeltatu til ulike aktører/ paienten elv i forbindele med avlutning av paienten opphold/ kontakt med peialitheletjeneten. Statu inneholder begrunnet informajon om blant annet nye, endrede eller avluttede legemiddelordineringer. I tillegg opprette det reepter for nye legemidler under oppholdet. Tjenetene vil tøtte automatik generering av legemiddeltatu ved utkrivning ift endringer/ nye legemidler ved hjelp av legemiddelanamnee (legemidler ved innleggele) og elektronik kurve. Statuinformajon kan benytte i ulik dokumentajon om for ekempel Orientering til paient eller ELIN - k - melding. Tjeneten vil ogå tøtte generering av reepter/ mediinkort fra aktive ordineringer. I tillegg vil de gi tøtte til håndtering av legemidler ved permijon og tøtte til generering av legemiddelinformajon for ulike øknader Proetyring Tjeneter rettet mot tatitikk, rapportering, forkning Legemiddellogitikk Logitikk og regnkap for legemidler Adminitrative tjeneter (Vedlikehold) Utføre vedlikeholdarbeid på ulike regitre og adminitrative parametere Paientrettede tjeneter Paienten tilgang til egen legemiddelinformajon via en paientportal. Paienten får mulighet for å e og regitrere egen legemiddelinformajon. For ekempel e oppdatert legemiddelkort etter en innleggele og regitrere egenadminitrering amt OTC preparater Side 34 av 40

35 6..0. Tvangmediinering Overføring av informajon om legemidler i forbindele med tvangmediinering til andre aktører (fylkelege, kontrollkommijon ov) 6.2. Analye HL7 For realiering av tjeneter bygger projektet videre på forprojektet anbefaling om å benytte HL7 rammeverk. HL7 er ogå gjennom NIKT arkitekturrapport valgt om rammeverkt for tjeneteorientert arkitektur for peialitheletjeneten. Målet med HL7 analyen er å avdekke dekninggraden mellom de definerte tjeneter i MT og tjeneteinndeling, gruppering og definijoner i HL7. Dette reulterer i en GAP analye om vil avdekke omfang av arbeidet for å tilpae de definerte tjeneter opp mot HL7. Analyen er utført i to teg:. Foranalye: Internanalye av HL7 domener og to utvalgte MT-tjeneter og tilhørende informajonelementer. 2. Ekpertanalye: Projektet avholdt workhop med en ektern HL7 ekpert, Tom De Jong om har modellert tore deler av Pharmacy domenet i HL7. Formålet er å gjennomføre en GAP analye mellom MT tjeneter og HL7 tjeneter Foranalye HL7 v3 er delt inn i ulike domener. Det er to domener om er aktuelle for Medikajontjeneten: Pharmacy domain Medication domain En rak analye vier at die to domenene er omfattende og at det er mulig å finne igjen alt projektet har vært innom av legemiddelhåndtering. Vår oppfatning er at HL7 v3 dekker behovet og vel å det når det gjelder informajonelementer. En grundigere analye vil kunne avdekke behov for juteringer i proeer (interakjoner) og/eller informajonmodell, men å langt kan det yne om om HL7 v3 vil kunne fungere om innholdtandard for medikajontjeneten. Pharmacy domenet Pharmacy er det entrale domenet for Medikajontjeneten. Domenet bekriver proeer knyttet til mediinering. Sitat HL7.org: The Pharmacy Domain Model (Pharmacy DMIM) i the global model ued to derive meage pattern to decribe and communicate procee related to medication ( ) The primary real life procee being repreented in the DMIM are the making of a precription or medication order, the organizing of a upply of a medication and the adminitration of the medication to a patient Dv. at dette domenet bekriver proeer/informajonelementer knyttet til: Side 35 av 40

36 Ordinering av legemidler Ekpedijon av legemidler Adminitrajon av legemidler Domenet dekker både ordinering og reepter. Medication domenet Domenet Medication bekriver Sitat HL7.org: Thi Medication Model deal with the decription of a medicine for the purpoe of meaging information about medicine. Dv. at dette domenet inneholder informajon om legemidler. Domenet inneholder/bekriver ikke Interaction/arbeidflyt/hendeler. Sitat HL7.org: There i no dynamic modeling accompanying the Medication Model. Thi i becaue it i decribing a group of entitie and the relationhip between them, for ue within communication, rather than clinical procee uing complete communication between application, for which a dynamic model can be decribed Medication-domenet er mao. en tøttemodell for Pharmacy. Det kan e ut om om domenet dekker/tilvarer FEST. Dette må analyere grundigere i enere faer av projektet. Indikajon og doeringanbefaling dekke av dette domenet (gjennom en pørring om heter MedicationDetail requet/repone). Oppummering foranalye Vi har funnet ut at HL7 tøtter både pakker og enkeltdoer, automatiert legemiddelforyning og det er peialiert tilpaning til ykehuapotek ( intitutional/hopital pharmacie ) Sentral HL7 Informajonmodell (R-MIM) : MedicationOrder (PORX_RM0020UV) Ekpertanalye Projektet gjennomførte en workhop med ekpert Tom de Jong om er entral i arbeidet med medikajondomenet i HL7. Projektet preenterte Medikajontjeneten og vurderte ammen med HL7-ekperten hvordan dette paer ammen med HL7 v3 for domenene Medication og Pharmacy. Workhopen bekreftet vårt inntrykk fra foranalyen om at HL7 har god dekninggrad i forhold til Medikajontjeneten. HL7 v3 tandarden for medikajon benytte pr i dag i flere internajonale projekter. Spania bruker den i itt ereept program (preentert på HelIt 200). Tom De Jong vite til og preenterte kort Nederland ereept-løning om et ekempel på anvendele av tandarden. Nederland ereept-løning forvalte av Dutch National ICT Intitute for Healthcare (NICTIZ) og er en løning med et entralt, najonalt ytem om henter informajon fra alle kildeytemene ved hjelp av en indek, dv en form for ditribuert lagring. Side 36 av 40

37 De anvendeler av HL7 v3 Pharmacy/Medication om fin i dag fokuerer på utvekling av reepter mellom apotek, fatleger og ykehu. Ingen har å langt benyttet HL7 v3 intern i ykehuet. Dette kylde delvi at ykehuytemer i tor grad benytter HL7 v2., delvi at få ykehu har kommet langt med automatiering av intern ordinering. Som en konekven av det over, mangler godkjent utgave (Normative edition) av tandarden modeller for Adminitrajon av legemidler (Adminitration). Dette ble ikke avdekket i foranalyen iden vi der å på et utkat av tandarden (ballot) om faktik inneholder Adminitration. Forklaringen på dette er i følge ekperten at et utkat av denne delen av tandarden har ekitert i flere år, men ikke er ferdigtilt iden det ikke har vært behov for tøtte for proeene inne på ykehuet. HL7 har planer om å ferdigtille dette til nete godkjente utgave av tandarden (20) og er intereert i å få innpill fra Medikajontjeneteprojektet. Dette gir vært gode muligheter til å få tilpaet tandarden til våre behov fra tarten av og dermed forenkle arbeidet med å utarbeide en nork implementajonguide. HL7 Norge er en viktig aktør i forhold til å utarbeide en nork implementajonguide om er et nødvendig nete teg for å kunne benytte HL7 i Medikajontjeneten. Tjenetene lik de er bekrevet i MT er gjennomgått i et møte i HL7 Pharmacy Workgroup Meeting OOC i Eeter i februar 20. Gruppen er ingen avvik mellom HL7 in modell og MT in modell. Når MT har detaljert tjenetene ytterliggere vil det annynligvi avdekke noen avvik, det er da tore muligheter for å gjøre tilpaninger i HL7. En utfordring om må adreere i det videre tandardieringarbeidet er at Medikajontjeneten benytter ynkrone tjeneter for uthenting og endring av legemiddelinformajon, men de flete andre anvendeler av HL7 tandarden benytter overføring av informajon mellom ytemer. Dette har betydning for hvilke brukerhitorier (toryboard) og interakjoner om benytte, men vil i mindre grad påvirke informajonmodellene, og vil derfor ikke kreve tore tilpaninger i tandarden. En mulig anvendele om ligner Medikajontjeneten er implementert i Canada minte tat om pør etter legemiddelinformajon gjennom interakjonen Medication Order Record Requet. 7. Faeinndelt realiering Projektet har vurdert hvordan Medikajontjeneten MT bør realiere. MT er i eg elv ikke en løning på utfordringen knyttet til utvekling av medikajoninformajon. MT vil definere en felle måte for å utvekle informajon, men er avhengig av trukturert informajon i kildeytemene. Som bekrevet i kapittel 3.4 Viktige forutetninger, er tåted og foku i den enkelte heleregion ulikt. Projektet har derfor vurdert hvorvidt MT bør realiere komplett fra førte intallajon, eller om MT bør realiere i faer baert på tilgjengelige trukturert data i ekiterende ytemer. Fordelene med en faeinndelt realiering om forelått nedenfor er: En kan hente ut de førte gevintene rakere En vil tøtte opp om najonale målettinger knyttet til ereept En vil tilegne eg viktig erfaring fra en nedkalert MT før realiering av reterende tjeneter f.ek. knyttet il utvikling av flere baitjeneter En vil høte viktige erfaringer knyttet til forvaltning før MT er fulltendig virkomhetkritik Side 37 av 40

38 Hovedbegrunnelen for forelått rekkefølge med kiert innhold er: - Forventninger fra myndighetene om at peialitheletjeneten kal komme i gang rakt med elektronike reepter - Heleforetakene vil bruke tid på å implementere kurveløninger om er en forutetning for en komplett intern forkrivning - Tjeneter om tøtter arbeidproeene for opptak av trukturert legemiddelanamnee og tilvarende tatu ved utkriving, vil gi heleforetakene gevinter allerede i fae utover hva realiering av ereept vil gi Projektet for realiering av MT anbefale kjørt i tre faer, med overlapp mellom faene. D.v.. at fae 2 tarter opp med en løningbekrivelefae før fae er avluttet. Overlapp mellom faene er ønkelig for å opprettholde kontinuerlig trykk på projektet med tanke på fremdrift og kvalitet, men ogå knyttet til kontinuitet på reurer. Hele projektet, fra opptart av utviklingprojektet til mint 2 heleforetak har att alle tre faene i drift, er anlått å ta ca. 7 år. De førte effektene vil en ta ut allerede innen 2 år jf. plan for fae. Innholdet i faene er bekrevet i grove trekk i kapittel nedenfor. Det vie til vedlegg 8 hvor amtlige tjeneter er koplet til ulike faer på et mer detaljert nivå. Enkelte tjeneter vil utvikle delvi i fae, men må utvikle videre for å dekke behovene i fae 2 eller 3. Tilvarende vil det utvikle noen baitjeneter (grunnmuren) i fae om vil benytte ogå i de enere faer. Dette er illutrert i figuren nedenfor. Tjeneter fae Tjeneter fae 2 Tjeneter fae 3 Baitjeneter fae 3 Baitjeneter fae 2 Baitjeneter fae Figur 2 Faeinndelt innføring av tjeneter Tranformajonkartet nedenfor illutrerer hvordan realiering av MT vil kje baert på brukere, grenenitt, tjeneter om utvikle og gevinter om kan ta ut. Side 38 av 40

39 Figur 3 tranformajonkart for MT 7.. Fae Mottak, utkriving og ereept Fae vil realiere tjeneter fra følgende tjenetegrupper: - Tjeneter ved mottak av paient om bl.a. omfatter: o Tjeneten tøtter innhenting av trukturert informajon for legemiddelanamnee om kal danne grunnlag for begrunnet legemiddeltatu ved utkrivning/avlutning av forløp o Videre kan legemidler fra anamneen vurdere av lege/ behandler og overføre til elektronik kurve for bruk i intern forkrivning. - Tjeneter for å realiere ereept - Tjeneter ved utkriving av paient om bl.a. omfatter: o Tjenetene vil tøtte automatik generering av legemiddeltatu ved utkrivning i forhold til endringer/nye legemidler ved hjelp av legemiddelanamnee (legemidler ved innleggele). Statuinformajon kan benytte i ulik dokumentajon om for ekempel Orientering til paient eller ELIN-k melding (utkrivingrapport og epikrier). o Tjeneten vil ogå tøtte generering av reepter/mediinkort fra aktive ordineringer. - Baitjeneter mot FEST og Reeptformidler Side 39 av 40

40 Forutetninger for fae Intern forkrivning er avhengig av trukturert informajon fra ytemer om Kurve og EPJ, og vil ikke realiere i fae. En forutetter at relevante deler av FEST er etablert og i drift, amt at nødvendig innhold for fae f.ek. legemiddelregitret kan tilby om tjeneter. En forutetter at funkjonell tøtte for ereept utvikle parallelt med MT i de relevante ytemene. Midlertidig løning for ikkerhet benytte, om bekrevet i kortiktig ereept og PKI innføre tegvi etter behov. Tidplan for realiering av fae Tidperpektivet fra opptart av utviklingprojektet og til to heleforetak har att fae i drift, er anlått å ta til 2 år. Utkriving: -Legemiddeltatu -Oppdatere reeptformidleren Innleggele: Innhente informajon for legemiddelanamnee inkludert opplag i reeptformidleren Figur 4 Realieringfae og behandlingkjede Fae 2 Intern forkriving I fae 2 realiere tjeneter for å tøtte en komplett intern forkriving inkludert helhetlig medikajonkjede. Dette omfatter i hovedak følgende tre hovedgrupper av tjeneter: - Legemiddelordinering inkl. forberede, kontrollere, kontinuere, eponere og utføre: o Tjenetene gir mulighet for å ordinere legemidler med belutningtøtte, behandle legemiddelordineringer i elektronik kurve og benytte elektronik betilling av legemidler fra ykehuapotek. o I tillegg kan tjenetene bidra til ytemtøtte for rapportering av f.ek. bivirkninger. - Legemiddelekpedering fra ykehuapotek: o Tjenetene tøtter elektronik betilling av legemidler og elektronik lagerkontroll av mediinlager på ykehuavdelingene o Leverane av legemidler fra ykehuapotek til inneliggende paienter eller lokale avdelinglagre - Legemiddeladminitrering: o Tjenetene gir elektronik tøtte for forkriftmeig itandgjøring og utdeling av legemidler til paient - Baitjeneter mot EPJ, Kurve, Røntgen og Lab. Side 40 av 40

41 Forutetninger for fae 2 - En forutetter at trukturert informajon fra ytemer om Kurve og EPJ (f.ek. informajon om diagnoer) er tilgjengelig. D.v.. at et heleforetak om kal implementere fae 2 av MT må ha innført en kurveløning eller medikajonmodul ført ev. amtidig. - En forutetter at relevante deler av FEST er i drift og etablert om tjeneter f.ek. legemiddelregiteret og interakjondata., - En forutetter at opplyninger om CAVE (VMI) kan levere om trukturert informajon via en entral tjenete. Tidplan for realiering av fae 2 Tidperpektivet fra opptart av utviklingprojektet og til to heleforetak har att fae 2 i drift, er anlått å ta 3 til 5 år Fae 3 Støtte- og peialtjeneter I ite fae realiere øvrige tjeneter om ikke er dekket av forutgående faer. Det omfatter i hovedak følgende: - Paientrettede legemiddeltjeneter: o Paienten tilgang til egen legemiddelinformajon via en paientportal o Paienten får mulighet for å e og regitrere egen legemiddelinformajon. For ekempel oppdatert legemiddelkort etter en innleggele og regitrere egenadminitrering amt OTC-preparater o Paienten kan ogå regitrere bivirkninger og compliance/egenmediinering. - Tjeneter for proetyring, tyringinformajon, tatitikk og rapportering - Tjeneter knyttet til tvangmediinering og tvangmiddelbruk innen pykik helevern - Baitjeneter mot paientportal og kvalitetregitre m.m. Forutetninger for fae 3 En forutetter at relevante deler av FEST er etablert og i drift, amt at nødvendig innhold for fae 3 kan tilby om tjeneter. Tidplan for realiering av fae 3 Tidperpektivet fra opptart av utviklingprojektet og til to heleforetak har att fae 3 i drift, er anlått å ta 5 til 7 år. Side 4 av 40

42 8. Analye Sikkerhet og PKI Ivaretakele av nødvendig informajonikkerhet for medikajontjeneten innebærer at både konfidenialitet, integritet, tilgjengelighet og porbarhet blir ivaretatt. Konfidenialitet: Opplyninger om medikajon for enkeltindivider kan gi et bilde av hvilke diagnoer og behandlinger om er knyttet til peronen. Samtidig innebærer delte tjeneter et potenial for økt ekponeringflate for enitive peronopplyninger. Integritet: Det er innlyende at integritet er entralt i medikajontjeneten; feilaktige medikajonopplyninger kan få fatale følger. Tilgjengelighet: Opplyninger om medikajon er en kritik tjenete om undertøtter paientbehandling direkte, og dermed er krav til høy tilgjengelighet til tede. Sporbarhet er påkrevd for å kunne dokumentere og ettergå tranakjoner. Alternativene 4 om er drøftet i kapittel 5 har ulike tyrker og utfordringer, lik SWOTanalyen vier. En realiering innenfor HF-grenen (alternativ og 2) lar eg enkelt gjennomføre innen dagen lovverk, og ivaretar konfidenialitet gjennom begrenet ekponeringflate for opplyninger. En variant av alternativ 2 med regionalt driftet løning med felle datalager, men med logike killemekanimer mellom data tilhørende ulike HF kan være mulig. Tiltrekkelig ikkerhet / killemekanimer må da etablere etter en forutgående riikovurdering. Slik bekrevet i kap. 4 krever alternativ 3 entralt pr RHF en forkriftendring og alternativ 4 entral (najonal løning) en lovendring. Derfor lar die alternativene eg vankelig realiere innenfor dagen lovverk, men kan ha klare fordeler knyttet til at data oppdatere på ett ted, og fremmer derigjennom integritet og datakvalitet. Samtidig krever alternativene at det ekiterer en del regionale / najonale ikkerhettjeneter (om bekrevet i kapittel 9 i NIKT 2008: Tjeneteorientert arkitektur i peialitheletjeneten). Det må videre avklare hvor databehandlinganvaret for like løninger kal plaere. Mekanimer, og ikke mint klare rutiner og veldefinert anvar for tilgangtyring og logging i regionale og najonale løninger er påkrevd for å veie opp for økt ekponeringflate for enitive peronopplyninger. I forprojektrapporten for Kjernejournal (Heledirektoratet 20) peker man på at arkitekturutredninger av najonal ikkerhetarkitektur og najonal tjenetebu anbefale gjennomført i 20. Dette vil bidra til ikkerhetmeige avklaringer man kan dra direkte nytte av i etablering av medikajontjeneten. 8.. Informajonikkerhet i tjeneteorientert arkitektur Vi nevner kort, og ikke uttømmende en del andre forhold om det må ta henyn til. Dette bygger for en tor del på kapittel 9 i NIKT 2008: Tjeneteorientert arkitektur i peialitheletjeneten. I det videre arbeidet må krav og føringer i denne rapporten legge til grunn. Særlig vie det til ikkerhettjeneter om må ivareta av tjenetebu, og at denne må baere eg på åpne tandarder. Tjenetebuen må håndtere ende-til-ende kryptering, autentiering og porbarhet ved at ikkerhetmekanimene rundt tjenetene baere på WS-Security og WS-I Baic Security Profile Side 42 av 40

43 Autentiering I en tjeneteorientert arkitektur med gjenbruk og flekibilitet om noen av kjennetegnene blir det vankelig hvi brukere må oppgi brukernavn og paord for hver ny tjenete de møter. For å oppnå Single Sign-on i en lik arkitektur kreve underliggende tjeneter om f.ek identitetfederering. Federering er en av flere tilnærminger, men når man beveger eg i retning av regionale / najonale løninger er dette antakelig et mer realitik alternativ enn felle najonal brukerdatabae. Federert ikkerhet krever at det er en grunnleggende tillit mellom foretakene for autentiering av brukere. Sikkerhettjeneter Det treng lokale og regionale / najonale ikkerhettjeneter Die ivaretar bl.a oppgaver om o avkjæring av tjenetekall, legge på riktige ikkerhetpåtander, kryptering og ignering (lokale) o uttedele / tilbakekalling av ertifikater (CA /CRL), adgang til informajon fra HPR, unik varig bruker-id. (regionale / najonale) Tilgangtyring I en tjeneteorientert arkitektur bør autorieringfunkjonalitet å langt om mulig være løkoblet og iolert fra funkjonelle tjeneter ho leverandører av fagtjeneter. Samtidig er det et entydig krav fra bl.a tilynmyndighetene at tilgangtyring kal være mer kontektdrevet, av typen belutningtyrt tilgang. I en SOA arkitektur ligger dette nærmere en tjenetepeifikk ikkerhet framfor en policydrevet ikkerhet. Tjenetepeifikk ikkerhet må implementere i tjenetene. Datatilynet har i en del ammenhenger framholdt at tilgangtyring kan kje lang flere dimenjoner: Tilgang, populajon, tid, kontroll lag/dybde. Erfaringer fra implementering av medikajonløning fra bl.a AHUS vier at det er behov for å regulere tilgangen til funkjoner og informajon rundt medikajon lang flere aker om roller og organiatorik tilhørighet. Hvordan den praktike tilgangtyringen i medikajontjeneten kal kje krever videre utredning om die forholdene. Utvikling av najonal rollemodell piller ogå inn. I en regional / najonal løning for medikajontjeneten er det avgjørende at det er klart definert hvem om har forvaltninganvaret for tilgangtyringen. Logging og poring Logging må definere inn i WS-Policy og håndheve av ikkerhettjeneten i tjenetebuen. I en regional / najonal løning for medikajontjeneten er det avgjørende at det er klart definert hvem om har forvaltninganvaret for logging og loggoppfølging. Side 43 av 40

44 8.2. PKI PKI har vært tema i heleektoren i flere år. Allerede i 2002 ble det gjennomført et forprojekt for PKI i helenett om vurderte ektoren PKI-behov, og om ga anbefalinger til ikkerhetnivå og ertifikatbehov. I 2004 kom kravet peronlig digital ignatur ifm. innending av elektronik ykmelding til RTV (enere NAV), og i 2007 kravet om bruk av PKI i ereept gjennom reeptformidlerforkriften med henvining til eignaturloven. I tiden om har gått har det vært mange rapporter og arbeider om har forøkt å bidra til utbredele av PKI i heleektoren. Allmennpraktierende leger (fatleger) har vært tidlig ute med ankaffele av digitale ertifikater, martkortleere, m.m. Det er ogå inngått en rammeavtale for PKI i peialitheletjeneten i regi av AHUS. Digitale ertifikater benytte til ikker meldingutvekling mellom parter i Heleektoren, og dette begrepet bruke ynonymt med PKI i ektoren. Det kille på: virkomhetertifikater om benytte primært til å ikre elektronike meldinger konfidenialitet, autentiitet og integritet, og om anvarliggjør heleforetak og legekontor peronlige ertifikater om ikrer autentiering/identifiering av innehaver, ignering av elektronike meldinger, ikrer uavvielighet / ikke-benekt og derigjennom anvarliggjør den enkelte lege (heleperonell)e-ignaturloven 6 idetiller kvalifierte ertifikater med fyik underkrift: Derom det i lov, forkrift eller på annen måte er opptilt krav om underkrift for å få en betemt rettvirkning og dipoijonen kan gjennomføre elektronik, oppfyller en kvalifiert elektronik ignatur alltid et likt krav I april 2008 publierte Fornying- og adminitrajondepartementet Rammeverk for autentiering og uavvielighet i elektronik kommunikajon med og i offentlig ektor hvor det bruke 4 ikkerhetnivåer. Die 4 ikkerhetnivåene har etter hvert blitt innarbeidede begreper i offentlig ektor. ete nivå (nivå 4) må benytte for heleopplyninger. Sertifikatklaen Peron t i kravpeifikajon for PKI i offentlig ektor, verjon 2.0, juni 200 tilfredtiller dette nivået for både autentiering, ignering og kryptering. Merk at kravpeifikajonen ier: Når det gjelder Virkomhet, er de kravene om ble tilt i kravpeifikajon verjon.02, i utgangpunktet ikke tiltrekkelige til å oppfylle krav til nivå 4, amtidig om kravene er trengere enn det om er minimumkravene til nivå 3 Samtidig påpeke følgende om virkomhetertifikater med referane til rammeverket: Dette er imidlertid ikke til hinder for at ertifikatinnehavere, for ekempel innenfor lukkede brukergrupper om Nork Helenett, kan etablere tilleggkrav og ærlige løninger for håndtering av like virkomhetertifikater om gjør det forvarlig å benytte die ogå på nivå 4. I forprojektrapport for kjernejournal v/ Heledirektoratet uttale det at Vi mener at peronlig kvalifierte ertifikater kal benytte for å gjøre opplag i kjernejournalen. Dette ikrer peronvernet bedre enn alternative løninger, men det er uklart om kravet ogå kan gjelde ved innamling av data. Kravene til peronlig autentiering for heleperonell og innamling av data må utrede nærmere. Side 44 av 40

45 Innføring av peronlige ertifikater i peialitheletjeneten er krevende med tanke på forvaltning, logitikk, organiering og kotnader. For medikajontjeneten og kommunikajon med Reeptformidleren kan det derfor være relevant å utrede videre om virkomhetertifikater i kombinajon med andre ikkerhetmekanimer kan være aktuelle. For ignering av reepter om går via Reeptformidleren kan det yne om om peron høy ertifikat er det met aktuelle alternativet, men for autentiering bør alternativer utrede. For å bidra til rakere utbredele av ereept i heleforetakene godkjente Hele- og omorgdepartementet 6. juli 200 en kortiktig løning for ignering baert på elektronik ignatur baert på brukernavn og paord i fagytemene kombinert med virkomhetertifikat. Dette kjedde etter innpill fra Hele Vet RHF/Najonal IKT. Juridike belegg for en lik løning mener man finne i Lov om elektronik ignatur 6, der det heter at Derom det i lov, forkrift eller på annen måte er opptilt krav om underkrift for å få en betemt rettvirkning og dipoijonen kan gjennomføre elektronik, oppfyller en kvalifiert elektronik ignatur alltid et likt krav. En elektronik ignatur om ikke er kvalifiert, kan oppfylle et likt krav. Departementet undertreker at den kortiktige løningen kal være tidavgrenet. Utredning av autentiering knyttet til medikajontjeneten er ogå i tråd med oppdrag gitt til Hele Sør-Øt i oppdragdokument fra HOD for 20. Eventuell bruk av alternative autentieringmekanimer må gi terk autentiering. Følgende alternativer kan være aktuelle å utrede nærmere, her angitt med noen åpenbare fordeler og ulemper: Peron høy ertifikat for både ignering og autentiering o I tråd med det om tidligere er lagt om føringer for PKI i heleektoren o Utfordringer knyttet til kotnader og logitikk Peron høy ertifikat for ignering, virkomhetertifikat i kombinajon med andre ikkerhetmekanimer for terk autentiering o Komplekitet og varian ved delt løning o Fortatt betydelige utfordringer innen forvaltning og logitikk rundt peron høy ertifikater til ignering o Riikovurdering / utredning av om det er mulig å etablere gode nok ikkerhet for autentiering Virkomhetertifikat i kombinajon med andre mekanimer for både ignering og autentiering o Avvik fra det om tidligere er lagt om føringer for PKI i heleektoren f.ek gjennom reeptformidlerforkriften. o Enklere logitikk, lavere kotnader o Krever omfattende juridik og teknik utredningarbeid Side 45 av 40

46 9. Hovedfunn internajonale og najonale erfaringer 9.. Internajonale erfaringer Etter at projektet ereept/ Intern forordning la frem in rapport ereept / Intern forordning Strategi for Medikajon ble det i behandlingen i NIKT anbefalt at det i analyefaen av gjennomføringprojektet kulle gjøre en analye av internajonale erfaringer. Innpill til relevante cae er bl.a. formidlet fra NSEP ved Ander Grimmo og Hdir ved Kjernejournalprojektet. En gjennomgang av internajonale tudier vier at det i tor grad er fokuert på områder om ikke er direkte rettet mot innføring av en medikajontjenete for deling av medikajoninformajon i peialitheletjenete. Studiene kan dele inn i 3 hovedområder:. Innføring av Kjernejournal 2. Innføring av ereept 3. Innføring av EPJ I tillegg fokuerer flere av tudiene på hindre og utfordringer ved like innføringer amt teknike og paientrettede ikkerhetutfordringer. Speielt kan her nevne utfordringer knyttet til å ta ut de forventede gevinter og uforutette negative konekvener. Die to utfordringene er adreert i analyedokumentet, - og planer for gjennomføringfaen. Bl.a ifm ytematik tilnærming til gevintrealiering, amt kontinuerlige riikovurderinger både av projektet og gevintuttaket. Mange av de vurderte tudiene har liten direkte relevan for innføring av MT iolert ett, men tørre relevan om man er innføring av MT i ammenheng med innføring av EPJ/Kurve/medikajonmodul, innføring av ereept og amhandling mellom aktører mot en Kjernejournal. I arbeidet med å analyere de internajonale tudiene har projektet valgt å avgrene erfaringer ved nevnte innføringer. Dette fordi : Innføring av MT vil realiere mulighet for enhetlig utvekling av medikajoninformajon internt i ykehu og mellom ykehu. MT tilbyr ålede ikke funkjonalitet men definerer hvordan medikajoninformajon utvekle mellom ykehuytemer. Utfordringer rundt innføring av funkjonalitet (luttbrukerytemer) må håndtere av de repektive regionale projekt for denne type innføring Innføring av ereept og Kjernejournal er projekt i regi av Hdir der peialitheletjeneten må integrere mot valgte najonale løninger. MT tilbyr en felle plattform for utvekling av informajon mot ereept og Kjernejournal, men luttbrukerfunkjonalitet må implementere i EPJ/Kurve/medikajonmodul. De flete av tudiene fokuerer på løninger om ivaretar behov på tver av behandlingnivå, men MT projektet avgrene til peialitheletjeneten. Dette elv om integrajon mot Kjernejournal og ereept vil benytte tjeneter i MT mot peialitheletjeneten for utvekling av informajon. Ut over direkte relevan for MT-projektet avdekke det i tudiene viktige momenter om er av tor relevan i greneflaten mellom MT-projektet og tilgrenende projekt i heleregionene og Hdir. Dette er avhengigheter om er bekrevet i kapittel 5. Side 46 av 40

47 Det er ogå tore forkjeller i organiering av heleveenet, tyringmodeller og incitamentmodeller om gjør at erfaringer i ett land ikke er direkte overførbart til norke forhold. Sålede er det få direkte overførbare erfaringer til løningen forelått i MT-projektet. Det er derimot en del erfaringer av mer generell karakter innenfor områdene, projektgjennomføring, ibruktagele, brukbarhet, forankring og tyring om er relevante for MT-projektet. Et viktig apekt om belye i flere av tudiene er ammenhengen mellom innføring av nye ytemer og behov for endringer i arbeidproeer. Derom nye ytemer ikke amvarer med ekiterende arbeidproeer eller endring av ekiterende arbeidproeer ikke er forankret ho brukerne vil en innføring kape utiliktede utfordringer og i verte fall innføre riiko om er høyere enn de gevinter om hente ut. Noe om ogå bekrive i kapittelet om gevinter er faren for å overelge gevinter. Det vil i at ett ett gevinter, f.ek, økt paientikkerhet relatert til legemiddelbehandling, anføre i et projekt, men det er ummen av flere tilgrenede tiltak om vil gi full gevint. Se ogå vedlegg Najonale erfaringer I tillegg til gjennomgang av internajonale erfaringer lik NIKT anbefalte ved belutning om gjennomføring av analyefaen har projektet vurdert det heniktmeig å e på erfaringer fra najonale projekt. Her er det i førte omgang innføring og pilot av elektronik intern forordning og kurve ved Ahu projektet har ett på AHUS - pilot for elektronik internforordning og kurve Akerhu Univeritetykehu gjennomførte i perioden februar tom. april 200 en pilot for elektronik internforordning og kurve ved Nevrologik avdeling. Pga. piloten gode reultater ble det etter kort tid betemt å tarte implementering av medikajonløningen for reten av engeavdelingene ved ykehuet. Flere avdelinger (nevro, ortopedi, ØNH, mfl.) har nå implementert løningen og det er planlagt å luttføre implementeringen for alle de omatike avdelingene i løpet av 20 Bakgrunnen for piloten ble lagt i 2006 da arbeidet med å få etablert en helautomatiert legemiddelforyningkjede tartet. Den helautomatierte legemiddelkjeden var en løning baert på elektronik forordning og adminitrering integrert med ykehuapoteket ine løninger for leverane av paientbundne en-doer. Den helautomatierte legemiddelforyningkjeden ble toppet etter et par uker drift i det nye ykehuet i 2008 grunnet en rekke logitikkproblemer, amt at klinikerne påpekte terkt mangelen på hitorik informajon lik den fremkommer på papirkurven. Dermed kom et aboluttkrav fra legene om en elektronik kurve i tillegg til forordning og adminitrajon. I løpet av 2009 pågikk utviklingen av en elektronik kurve og medikajon hvor tadig nye verjoner ble tetet av leger og ykepleiere ved Ahu. Projektet gjorde ogå en endring i pilotkoneptet og valgte å gå videre med en forenklet medikajonkjede. Piloten måletting var å verifiere funkjonalitet, brukervennlighet, arbeidflyt og proeer for: - Lege - elektronik forordning og kurve - Sykepleier - uttak av en-doe fra lokalt medikajonlager (inkl. elektronik lagertyring/ ma-min nivå) - Sykepleier adminitrering av medikamenter (elektronik adminitrajonmodul) Side 47 av 40

48 Erfaringer fra piloten: Tilgjengelighet dette ble meldt fra brukerne umiddelbart. Det er vært poitivt at kurven er tilgjengelig fra hele huet og ikke mint at den kan bruke av flere brukere amtidig. Økt kvalitet - i form av mer nøyaktig dokumentajon, om for ekempel logging av tidpunkt for adminitrering av et medikament, dokumentajon av generik bytte, ignering på adminitreringer, forordninger og kontinuering. Man unngår tolkningfeil lik papirkurven tidligere kunne medføre, grunnet tandardierte felt. Obligatorike felt tvinger brukeren til å angi nødvendige opplyninger om for ekempel adminitrajonform. Proe og ytemtøtte - Cave og interakjonvarler ved forordning og adminitrering av medikamenter. Fellekatalog tilgjengelig, lite over generika tilgjengelig, overikt over hvilke medikamenter om er tilgjengelig i ykehuapoteket. Mulighet for å lage forordningmaler. Tilgangtyring mulighet for å tyre tilgang til å e kjermbilder, forordne og kontinuere medikamenter, adminitrere medikamenter og adminitrere tørre doe enn forordnet. Lettere tilgjengelig hitorikk. Dette var ikke å tydelig i piloten men denne gevinten vil øke etter om man bruker ytemet. Alle kurveopplyninger på et ted lipper å bla i kannede dokumenter. Mulighet for å kopiere gamle medikamentforordninger til nye forordninger og reepter. Behov for ytterligere forbedring av funkjonaliteten ble identifiert. Leverandøren utvikler dette i påfølgende releaer. Viktige ukefaktorer: Piloten har avdekket noen viktige ukefaktorer for implementering av internforordning og kurve: - Piloten vier at det er nødvendig å implementere elektronik kurve i kombinajon med forordning og adminitrering. - Implementeringen bør gjøre ekvenielt per avdeling. Arbeidflyten og proeene må følge paientflyten ved den enkelte avdeling (ek: mediinering av en ortopedik operajonpaient følger andre proeer enn en nevrologik paient). Dv. at hver avdeling peifierer og tilpaer ine proeer og rutiner for bruk av løningen. - God opplæring av alle brukere og forankring i avdelingledelen Hele Midt-Norge KFM projektet Utviklingprojektet KMF ble tartet opp våren 2005 med måletting om å utvikle og innføre regionale ytemer for Kurve, Mediinering og Forordning. Løningen kal tøtte arbeidproeene i de repektive fagmiljøene i Hele Midt Norge og bidra til realiering av papirlø paientjournal og kvalitetheving. Projektet har vært forinket av ulike grunner både fra leverandøren ide og pga omprioriteringer fra HMN ide. Høten 2009 var utviklingprojektet klar for pilotering av løningen. Bakgrunnen for piloten var å få løningen tetet ut i praktik bruk med mulighet for å identifiere akutte endringbehov, tete tabilitet og ytele, kapaitet, flakehaler og brukervennlighet i en travel klinik hverdag. I tillegg ønket man å evaluere opplæringopplegget (elæring/ undervining) amt få innpill til trategier for innføring. HMN har forøkt å trekke på de erfaringene om Ahu har gjort. Oppummert er de viktigte momentene om følger: Side 48 av 40

49 Trinnvi implementering d.v... Lokalt lager inkl. Delta og Endoeanlegget 2. KMF inkl. legemiddelgangen 3. Paientbundne endoer gjennom å integrere DocuLive og Delta Koordinering på tver av projekter og HF gjennom etablering av et program for Legemiddelkjeden Kurvefunkjonalitet må være med fra tarten I tillegg er det viktig å ha foku på lokajonhierarkiet og legemiddelregiteret tidlig i projektet. HMN gjennomførte pilot for kurve, mediinering og forordning i hvert heleforetak i perioden november 2009 til juni 200. Flere av pilotene har valgt å fortette med løningen men andre har valgt å vente på bedre funkjonalitet og bredding av løningen. Hovedkonklujonene etter gjennomført pilot er om følger: Løningen har ikke den nødvendige ytele og tabilitet for å kunne bredde. Det teknike fundamentet må på pla før løningen kan bredde. Det er behov for juteringer ift lokal IKT infratruktur med lang påloggingtid/ tidkrevende peronlig pålogging. Funkjonaliteten i løningen må forenkle og videreutvikle for å tøtte arbeidproer på en mer effektiv måte. Dette gjelder for peielt for legemiddelforordning og vining av dette i kurve. Løningen videreutvikle for å tilpae krav fra ny legemiddelhåndteringforkrift amt gi proetøtte for medikamenthåndtering i hele behandlingforløpet fra legemidddelanamnee til overføring av legemiddelinformajon til epikrie/ paientinformajon. Det må etablere gode rutiner i foretakene for å håndtere de endringene om innføringen av løningen vil medføre. Sentrale emner er endringledele og proekartlegging helt med viualiering av arbeidproeer. Forankring av løningen blant klinikere må ha tørre foku. 0. Overordnet gevintpoteniale 0.. Gevintområder medikajonprojektet Dette kapitlet gir et ektrakt og et overordnet bilde av potenielle gevinter i MT-projektet. Detaljer rundt gevinter finne i vedlegg I all hovedak vil gevintene for medikajonprojektet være innenfor følgende gevintområder: Undertøtter ereept-projektet Arkitektur Behandlingkvalitet Bedret effektivitet Reduert feilmediinering Bedret informajongrunnlag for forkning/tatitikk Informajontilgjengelighet for medikajoninformajon Reduerte kotnader til integrajon Side 49 av 40

50 Noe reduerte kotnader på legemidler pga bedret kontroll på f.ek kotbare legemidler Bedret medikajonlogitikk Bidrar til høyere kvalitet på amhandling mellom aktører i hele vedr. medikajon 0.2. Fae Reultatmål og Effektmål i faene Reultatmål Definijon av tjenetekatalog Etablert baitjeneter fae Implemenentajonguide HL7 Ankaffele av MT Utvikling, tet og bredding fae Endringer i endeytem (medikajonmodul, EPJ med mer) for fae Endringer i EPJ for å tøtte ereept Benytte relevante tjeneter for fae om tilby gjennom FEST Forvaltingorganiajon om dekker fae er etablert og funkjondyktig Effektmål Utviklet og breddet grunnlaget for Medikajontjeneten på en lik måte at ereept kan ende fra amtlige RHF Ved mottak av paient: o Tjeneten tøtter innhenting av trukturert informajon for legemiddelanamnee om kal danne grunnlag for begrunnet legemiddeltatu ved utkrivning/avlutning av forløp o Videre kan legemidler fra anamneen vurdere av lege/ behandler og overføre til elektronik kurve for bruk i intern forkrivning Ved utkrivning av paient: o Tjenetene vil tøtte automatik generering av legemiddeltatu ved utkrivning i forhold til endringer/nye legemidler ved hjelp av legemiddelanamnee (legemidler ved innleggele). Statuinformajon kan benytte i ulik dokumentajon om for ekempel Orientering til paient eller ELIN-k melding (utkrivingrapport og epikrier). o Tjeneten vil ogå tøtte generering av reepter/mediinkort fra aktive ordineringer. Alle forvaltingmeige henvendeler (teknik, funkjonelt og informajonforvaltingmeig) vedr Medikajontjeneten fae, blir profejonelt ivaretatt Side 50 av 40

51 Fae 2 Fae 3 - Etablert baitjeneter fae 2 Endringer i endeytem (medikajonmodul, EPJ med mer) for fae 2 Strukturert informajon fra ytemer om Kurve og EPJ, alternativt fritttående medikajonmodul, - er tilgjengelig for alle HF relevante deler av FEST er etablert mot medikajonmodul (f.ek legemiddelregiteret) opplyninger om CAVE (VMI) er levert om trukturert informajon via en entral tjenete Forvaltingorganiajon om dekker fae 2 er etablert og funkjondyktig Etablert baitjeneter fae 3 Endringer i endeytem (medikajonmodul, EPJ med mer) for fae 3 Etablert tjeneter for proetyring, tyringinformajon, tatitikk og rapportering Etablert tjeneter knyttet til tvangmediinering og tvangmiddelbruk Forvaltingorganiajon om dekker fae 3 er etablert og funkjondyktig Realiert tjeneter for å tøtte en komplett intern ordinering inkludert helhetlig medikajonkjede innenfor: o Legemiddelordinering o Legemiddelekpedering Legemiddeladminitrering Alle forvaltingmeige henvendeler (teknik, funkjonelt og informajonforvaltingmeig) vedr Medikajontjeneten fae 2, blir profejonelt ivaretatt Paienter kan e og regitrere egen legemiddelinformajon Paienten kan regitrere bivirkninger, compliance/egenmediinering og håndkjøppreparater Alle HF har tatt i bruk tjeneter for proetyring, tyringinformajon, tatitikk og rapportering Alle HF har tatt i bruk tjeneter knyttet til tvangmediinering og tvangmiddelbruk Alle forvaltingmeige henvendeler (teknik, funkjonelt og informajonforvaltingmeig) vedr Medikajontjeneten fae 3, blir profejonelt ivaretatt Side 5 av 40

52 0.. Gevinter i faer v utvikling/ytemintegrajoner Utvikling/ FASE intergrajon/tilknytning ) Standardiering: Medikajontjeneten : Etablering av felle tjeneter Utvikling av tjeneter for peialithele-tjeneten og etablering av die i for å undertøtte ereept egnet programvare, amt integrajon mot Effektiviering: FEST og Etablering av tandardierte Reeptformidleren grenenitt mot amarbeidende parter f.ek FEST, reeptformidleren etc FASE 2 FASE 3 Standardiering: Etablering av felle tjeneter for peialithele-tjeneten for å undertøtte Intern forording Etablering av felle tjeneter for peialithele-tjeneten for å undertøtte paientrettede tjeneter, forkning, og pykik helevern Effektiviering: Etablering av tandardierte grenenitt mot EPJ, kurve og lab, og røntgenytemer Standardiering: Side 52 av 40 Effektiviering: Etablering av tandardierte grenenitt mot paientportalløning(er), kvalitet og forkningregitre,

53 2A) Medikajontjeneten tilkoblet fritttående modul for ordinering av legemidler Myndighetpålegg: Kommunikajon med Reeptformidleren, herunder opplag og kommunikajon med RF og tilbakekalling av reept Standardiering/Effektiviering: På lokajoner om ikke har/kal ha tilkobling av medikajonmodul i EPJ, kurve og/eller peialitytem benytte en fritttående modul for ordinering av legemidler, dv overgang fra dagen papir til trukturert elektronik form Fritttående medikajonmodul benytte for å regitrere all medikajon ( intern forordning ) herunder forordning, og adminitrering Tilgjengeliggjøring av medikajondata o fra fritttående modul for ordinering, via Medikajontjenet en til paientportal o fra fritttående modul for ordinering, via Medikajontjenet en til kvalitetregitre og forkning o fra fritttående modul for ordinering, via Medikajontjenet en for fagområdet pykik helevern Side 53 av 40

54 2B) Medikajontjeneten integrert med EPJ, kurve og/eller peialitytem Legemiddellite kan overføre fra Medikajontjeneten til EPJ Utkrivning: Statuinformajon kan benytte i ulik dokumentajon om for ekempel Orientering til paient/utkrivining-rapport eller ELIN - k melding, epikrier Mediinkort 3) Medikajontjeneten er tilknyttet kjernejournal Standardiering/Effektiviering: På lokajoner om ikke har/kal ha fritttående modul for ordinering av legemidler benytte medikajonmodul i EPJ, kurve og/eller peialitytem en, dv overgang fra dagen papir til trukturert elektronik form Medikajonmodul i EPJ, kurve og/eller peialitytem benytte for å regitrere all medikajon ( intern forordning ) herunder forordning, og adminitrering Pilotering av informajon for Fae N/A og 2 overføre kjernejournal Side 54 av 40 Tilgjengeliggjøring av medikajondata o fra kurve, EPJ eller Speialitytem, via Medikajontjenet en til paientportal o fra kurve, EPJ eller Speialitytem, via Medikajontjenet en til kvalitetregitre og forkning o fra kurve, EPJ eller Speialitytem, via Medikajontjenet en for fagområdet pykik helevern Relevant informajon for fae 3 overføre kjernejournal

55 . Plan for videre fremdrift.. Milepælplan Det planlegge med tre realieringfaer lik bekrevet i kapittel om faeinndelt realiering. Ankaffeleløpet gjøre kun i fae. Det vil i at kontrakten gjelder for utvikling og leverane av alle 3 realieringfaer. Fae 2 og 3 kjøre med noe overlapp over foregående fae. Det vil i at peifikajonløpet for die faene tarter før løpet utvikling, tet og pilot er avluttet fra foregående fae. På denne måten ikre kontinuitet. Med denne planen vil ereept kunne være i drift på førte HF 2 år etter opptart av projektet. Belutning Q Fae Speifiering Q2 6 mnd Spe Ankaffele Utvikling, tet og pilot Q3 Belutning Q4 Q Q2 Belutning BelutningBelutning Q3 Q4 Q Q2 Q3 Q4 Q Q2 Q3 Q4 Q Q2 Belutning Q3 Q Q4 Q2 Q3 9 mnd Ankaff. 2 mnd Utv., tet, pilot Utrulling Utrulling Fae 2 Speifiering 6 mnd Spe Utvikling, tet og pilot 8 mnd Utv. tet, pilot Utrulling Utrulling Fae 3 Speifiering 3 mnd Spe Utvikling, tet og pilot Utrulling 9 mnd Utv. tet, pilot Utrulling Figur 5 Videre anbefaler projektet at hele projektet belutte gjennomført. Hver hovedmilepæl, vit i figuren over om belutningpunkt, kal opp i NIKT for belutning om topp eller videreføring til nete milepæl. Belutning om opptart av fae 2 og fae 3 gjøre i repektive belutningpunkt i NIKT..2. Hovedleveraner for fae Fae Etablere projekt Tildele reurer Projektlokaler Overordnet projektplan Definere arbeidpakker Projektmandat Speifiering Underlag for ankaffele Detaljere proe (mapping proe og tjeneter) Side 55 av 40

56 Koordinering mot EPJ leverandører for ereept Sikkerhetvurdering Juridik vurdering Regionale konekvener, utarbeide regionalt, reultater levere til projektet. Krav til andre projekt / ytemer utenfor MT Påbegynt HL7 implementajonguide Plan for nete fae Etimat for nete fae Krav til forvaltning og drift (påbegynt forvaltningtrategi) o Strategik forvaltning o Applikajon og dataforvaltning o Teknik forvatning / driftyteler Kommunikajon mellom HF Informajonarkitektur og detaljere informajoninnhold i tjenetene Tettrategi Ankaffele Anbudproe for MT -leverandør Koordinere / ette krav til endringer mot EPJ-/kurve-leverandør Valg av pilotted Utvikling / Tet / Pilot Oppfølging av leverandør under utvikling Tetplan Pilotplan Akeptanetet Verdikjedetet Ikke-funkjonelle teter Pilot Pilotere løning på valgt pilotykehu.3. Organiering En kritik ukefaktor for gjennomføring av de nete faer er allokering av reurer. Et kriterium for å belutte nete fae er allokering av fulltidreurer (minimum allokert 80% til projektet) til kjernegruppen i projektet. Det forutette at peronell frikjøpe til projektarbeidet. Dette er inkludert i projektetimatene. Følgende projektorganiering forelå: Side 56 av 40

57 Utvidet projektgruppe Kjernegruppe programleder projektleder virkomhetarkitekt teknik / IT arkitekt lege ykepleier farmaøyt Kjernegruppe Minimum 80% allokering Utvidet projektgruppe Kjernegruppe Utvidet projektgruppe arkitekt farmaøyt 2 leger 2 ykepleiere jurit ikkerhet merkantil kompetane ankaffeler integrajoner / teknik 0% allokering Dikujonpart for kjerneteam Møter med projektet hver tredje uke ( dag workhop) Figur 6: projektgrupper Kjernegruppen er fulltidreurer i projektet. Utvidet projektgruppe er reurer om bidrar 0% til projektet om dikujonpart, amt at enkeltreurer kan få arbeidoppgaver der kjernegruppen mangler kompetane. Fordelingen mellom gruppene vil kunne endre eg gjennom de forkjellige projektfaer. Det vil for ekempel være utvidet behov for merkantil og juridik kompetane i ankaffelefaen. Kjernegruppe Kjernegruppen betår av 7 peroner. Gruppen bemanne av reurer med minimum 80% allokering til projektet. Det forutette at alle 4 heleregioner avleverer minimum reur til kjernegruppen, lik at alle regioner er repreentert. Reurer: Antall Rolle reurer Programleder Projektleder Rollebekrivele Rollen bemanne med en intern reur fra ett RHF / HF. Rollen har anvar for å fronte projektet mot heleregioner, fagfora, Najonal IKT, Hdir, leverandører og tyringgruppe. Dette krever at reuren er hentet fra egne rekker og at reurer har avatt tiltrekkelig tid, minimum 80% til projektet. Rollen bemanne av intern reur, alternativt innleid reur. Rollen har anvar for planlegging og gjennomføring av projekt og projektaktiviteter. Rollen vil være fremdriftanvarlig. Side 57 av 40

58 Virkomhetarkitekt Teknik reur / junior arkitekt Lege Sykepleier Farmaøyt Overordnet anvar for arkitektur. Krever kompetane på HL7 Delta i arbeide med å peifiere løning. Fordel med HL7 kompetane. Kunnkap om utfordringer med deling av medikajoninformajon, ereeptutfordringer og utfordringer med integrering av intern forordning og reept (ereept). Kunnkap om utfordringer med deling av medikajoninformajon, ereeptutfordringer og utfordringer med integrering av intern forordning og reept (ereept). Kunnkap om utfordringer med deling av medikajoninformajon, legemiddellogitikk Utvidet projektgruppe Den utvidete projektgruppen kal fungere om en arbeidende forankringgruppe der formålet er å være dikujonpart med kjernegruppen. Den utvidete projektgruppen vil kunne komme med innpill til retning i projektet. Gruppen bør møte jevnlig med projektet, minimum hver tredje uke i dag workhop. Gruppen bør bemanne med reurer på 0% allokering. Alle heleregioner bør være repreentert i gruppen. Derom flere regioner ønker å være repreentert med for ekempel farmaøyter vil antall reuren for denne rollen kunne øke. Antall Rolle reurer Jurit Merkantil kompetane Ankaffeler Virkomhetarkitekt 2 Teknik reur / junior arkitekt Lege 2 Sykepleier Farmaøyt Integrajoner / teknik Rollebekrivele Anvar for juridik del av avtaler. Anvar for merkantile oppgaver, herunder analye av relevante ekiterende rammeavtaler, og delta i arbeide med underlag for ankaffele Kompetane på rammeavtaler i heleveenet og erfaring med offentlig ankaffeleproeer. Analye av ekiterende rammeavtaler og vurdering av mulighetrom innenfor de ekiterende avtalene. Overordnet anvar for arkitektur. Krever kompetane på HL7 Delta i arbeide med å peifiere løning. Fordel med HL7 kompetane. Kunnkap om utfordringer med deling av medikajoninformajon, ereeptutfordringer og utfordringer med integrering av intern forordning og reept (ereept). Kunnkap om utfordringer med deling av medikajoninformajon, ereeptutfordringer og utfordringer med integrering av intern forordning og reept (ereept). Kunnkap om utfordringer med deling av medikajoninformajon, legemiddellogitikk Kjennkap til tandarder for meldingutvekling i heleveenet. Side 58 av 40

59 Sikkerhet Kompetane på generell ikkerhetproblematikk innen ehele og og ved utvekling av informajon internt i HF og mellom HF. Kompetane på PKI og regelverk / løninger for autentiering nivå høy. Bruk av ertifikater, kryptering og krav til håndtering, pakking og ditribujon av ertifikater og nøkler. Overordnet anvar for ikkerhet i projektet. Styringgruppe Styringgruppen nedette av NIKT og bør være repreentert fra alle regioner og Hdir. Repreentanten fra Hdir må ha god forankring mot Kjernejournalprojektet og ereeptprogrammet. Regional forankringgruppe Gruppe for regional forankring, en gruppe pr region. Gruppen må påregne å avholde månedlige møter. Regional avklaringanvarlig Hver region må oppnevne en regional avklaringanvarlig. Denne reuren vil få anvar for å rute avklaringer projektet har opp mot den enkelte region inn mot rett reur. Arbeidform Siden det anbefale at alle regioner repreentere i kjernegruppen bør det legge opp til en arbeidform med fate ukentlige felle projektarbeiddager med mulighet for arbeide fra hjemmeregion reterende dager. Kjernegruppen bør være amlokaliert minimum 2 dager i uken. For å reduere tid til reie bør projektlokaler lokaliere nært flypla. Lokalene bør legge til den region om får anvar for gjennomføring av projektet. 2. Budjett Forutetninger og avgrenninger for etimat: Projektet er forutatt gjennomført med fulltidreurer (minimum 80%) Organiajonutvikling, endringer i proedyrer og rutiner opplæring m.m. er ikke inkludert Ankaffele av PKI infratruktur er ikke forutatt dekket innenfor projektet. Det forutette at ankaffele kun kjøre i fae Uikkerhet: Drift og ærlig inveteringetimater vil endre eg i forhold til avgrening for projektanvar for gjennomføringprojekt. Infratrukturinveteringer for MT avhenger bl.a. av hvor tjeneten legge og hvilket målbildealternativ om belutte gjennomført. Om tjeneten legge lokalt på hvert HF vi kotnaden øke for hver intallajon av MT. Nødvendige endringer for å implementere PKI er avhengig av arkitekturvalg. Skal f.ek endeytemet jekke ignaturen eller gjøre det i MT. Endringer på integrajonplatform avhenger av tatu på det enkelte foretak/ region. Side 59 av 40

60 Kotnad for endringer i peialitytemer er baert på et anlag om antall ytemer. Etimatene gir en pekepinn på inveteringomfanget, og dette må vurdere i detalj i hver enkelt region i peifikajonfaen. 2.. Driftbudjett Etimat realieringfae Etimat realieringfae 2 Etimat realieringfae 3 kroner Varighet i måneder uten bredding For detaljer e vedlegg Inveteringbudjett Felle inveteringer Ankaffele - LMT Ankaffele - Endringer i endeytemer Uvikling av integrajoner (integrajonplatform) SUM RHF peifikke Inveteringer - kun etimert Ankaffele - Infratruktur Ankaffee PKI SUM Totalt Inveteringer For detaljer e vedlegg Riikoanalye Riikoanalyen for gjennomføring av projektet vier at de met kritike faktorene er knyttet til dagen lover og forkrifter og de begrenninger om ligger der i forhold til tilgang på tver mellom juridike enheter. Dette vil påvirke graden av totalgevintene om kan hente ut av en realiert MT. De juridike utfordringene er bekrevet i kapittel 4. De andre kritike faktorene er knyttet til reurtilgang og totalkotnader. Det er en kritik ukefaktor at projektet får allokert reurer om bekrevet i kapittel.3. Det anbefale derfor at det i gjennomføringfaene tildele fulltidreurer til projektet. Detaljert riikomatrie finne i vedlegg 2 Side 60 av 40

61 4. Juridike betraktninger 4.. Generelt I analyefaen kal det trekke frem noen hovedpunkter om kan ha betydning for de 4 koneptuelle modellene. De problemtillinger om foreløpig reie knytter eg i hovedak til organiatorik plaering, herunder hvor de ulike modellene har valgt å plaere medikajontjenetelageret (databae/regiter inneholdende medikajonopplyninger), amt noen punkter om berører mulige kommunikajonmåter mellom virkomhetene tilgang på tver v utlevering av medikajonopplyninger. Det ta forbehold om at de vurderingene om til nå er gjort vil kunne bli jutert undervei i projektet, amt at det må foreta en mer inngående juridik analye i enere projektfaer Antatt rettlig plaering av de 4 koneptuelle modellene Alt. Ditribuert løning Ditribuert løning pr. HF innebærer at aktuelle mediineringopplyninger ligger lagret i de ulike ytemene ved hver HF (event. i noen materytemer ), og ikke i ett felle lager lik løningen for de øvrige modellene er bekrevet. Ved en ditribuert løning ane MT om en tjenetebu (medlingformidler) om mottar og returnerer informajon fra/til heleforetaket øvrige applikajoner. Foreløpig er de juridike problemtillingene for løningen med ditribuert lagring i liten grad blitt vurdert. Det anta imidlertid at hovedtrekkene i den kierte løningen vil kunne realiere på HF nivå innen dagen regelverk. Derom ditribuert løning legge til grunn om den primære modellen, vil det måtte foreta en mer grundig gjennomgang av hvilke muligheter om finne for å etablere en ditribuert løning på regionalt nivå. I de følgende punkter vil alt. i liten grad bli omhandlet. Alt. 2 Sentralt pr HF (LMT) Behandlingrettet heleregiter I MT felle lager pr. HF (LMT) er det forelått lagring av medikajonopplyninger om paienter tilhørende det enkelte HF i ett entralt medikajontjenetelager pr. HF. Slik (trukturert og) ytematik lagring av heleopplyninger om den enkelte paient ane å innebære et heleregiter lik dette er definert i heleregiterloven 2. nr. 6. Regitrering og videre behandling av opplyningene innebærer en behandling av heleopplyninger om omfatte av loven, jf heleregiterloven 2 nr. Behandlingen krever et rettlig grunnlag, jf. heleregiterloven 5. Et hovedformål med MT felle lager pr. HF vil være å yte helehjelp til den enkelte paient, amt adminitrajon av lik. MT felle lager pr. HF yne derfor å være omfattet av definijonen i heleregiterloven 2 nr. 7 om behandlingrettede heleregitre. Alt. 3 Sentralt pr RHF (RMT) Regionalt virkomhetovergripende behandlingrettet heleregiter I MT felle lager pr. RHF (RMT) er det forelått lagring av medikajonopplyninger om paienter tilhørende amtlige HF innen hver av de fire regioner i ett entralt medikajontjenetelager pr. RHF. Medikajontjenetelager ane om et virkomhetovergripende behandlingrettet regiter. I likhet med LMT kreve det at foreligger et rettlig grunnlag før opptart av behandlingen av medikajonopplyninger i RMT, jf heleregiterloven 5. Side 6 av 40

62 Alt. 4 Sentralt (SMT) Sentralt virkomhetovergripende behandlingrettet heleregiter I MT felle lager for amtlige HF/RHF i Norge er det forelått lagring av medikajonopplyninger om paienter tilhørende alle landet heleforetak i ett entralt (najonalt) regiter. Slik lagring og ammentilling av opplyninger kan ane om et entralt behandlingrettet regiter om krever lovhjemmel Hjemmel: Alt. 2 Sentralt pr HF (LMT) Hjemmel ane å foreligge Aktuelt hjemmelgrunnlag for MT felle lager pr. HF vurdere å være heleregiterloven 6 om behandlingrettet heleregiter Det bør vurdere om det innenfor overnevnte hjemmel vil være mulig å etablere et medikajontjenetelager på regionnivå, men lik at det legge inn logike killemekanimer om gjør at det i realiteten utgjør ett regiter/lager pr. HF. Hvert HF har i likhet med løningen i LMT kun tilgang til medikajonopplyninger om egne paienter. Alt. 3 Sentralt pr RHF (RMT) Hjemmel ane å kreve ny forkrift Heleregiterloven 6a om virkomhetovergripende, behandlingrettede heleregitre vil være aktuell hjemmel for den nærmere etablering av RMT inneholdende trukturerte medikajonopplyninger. Endelig hjemmelgrunnlag for alternativ 3 vil kreve at det blir vedtatt en forkrift med hjemmel i 6a om gir nærmere betemmeler om etablering av regiteret, teknik løning/drift og behandling av medikajonopplyningene. Forkriftregulering av RMT vil med relativ tor annynlighet kunne ta høyde for at RMT i de fire regionene etablere på en lik måte at det på et enere tidpunkt er mulig å koble de fire regionene databaer ammen til SMT. Slik modell vil forøvrig undertøtte Heledirektoratet foreløpige forlag til løning for oppdatert legemiddelinformajon i najonal kjernejournal. Ved etablering av forkrift om hjemler RMT, vil formålet med RMT avveie mot peronvernulempene det repreenterer for den enkelte regitrerte. Det må godtgjøre at nytteverdien av RMT overtiger de peronvernmeige ulempene ved regitret. I denne ammenheng vil den nærmere løningen for RMT lett kunne tenke å bli vurdert opp mot bla. løningen for LMT. Helefaglige behov, henynet til god kvalitet på den helehjelpen om yte, herunder økt paientikkerhet, amt den nære ammenhengen med tenkt innhold og løning for najonal kjernejournal, tilier imidlertid at det vil kunne være realitik å arbeide videre med en lik løning. Det vurdere ogå om relativt annynlig at HOD vil bidra til å etablere den nødvendige forkriften. Det vie bla. til forarbeidene til lov om endring i heleregiterloven og heleperonelloven hvor det gi det ekempel på at det vil kunne være aktuelt med regionale regitre inneholdende mediineringopplyninger, og at likt regiter vil kunne ha potenialet til å dekke behovet for en oppdatert og amlet overikt over hvilke legemidler paienten til enhver tid bruker (ref. Ot.prp. nr. 5 ( ) Tilgang til behandlingrettede heleregitre på tver av virkomhetgrener og etablering av behandlingrettede heleregitre på tver av virkomheter pkt. 8.4). Alt. 4 Sentralt (SMT) Hjemmel ane å kreve lovendring, eventuelt kombinert med ny forkrift Ny 6a i heleregiterloven gir ikke hjemmel for at det i forkrift er adgang til å etablere entrale virkomhetovergripende regiter (e betemmelen 3. ledd). Derom det er Side 62 av 40

63 korrekt å ane løningen for SMT om et entralt behandlingrettet regiter, vil etablering av regiteret kreve at Stortinget foretar en lovendring (heleregiterloven), amt at ny/endret lovbetemmele eventuelt blir upplert med forkrift. Metakatalog: Ved LMT og RMT vil det kunne være behov for en metakatalog/metainformajon om tilleggtjenete. (Indek over HF i Norge om har informajon om en gitt paient). Derom det vurdere å opprette metainformajon i medikajontjeneten bør det vurdere hvorvidt innholdet i en lik entral databae i realiteten kan ie å utgjøre et entralt heleregiter med behov for hjemmel Databehandleranvar: Alt. 2 - Sentralt pr HF (LMT) Det enkelte HF vurdere å være databehandlinganvarlig. (Tilvarende ved ditribuert løning på HF nivå.) Alt. 3 Sentralt pr RHF (RMT) En forkriftregulering av regiteret/medikajontjenetelageret innen RMT vil nærmere måtte ta tilling til og regulere hvem om kal være databehandlinganvarlig for RMT. Derom RMT legge til grunn om koneptuel modell, bør projektet i det enere arbeid vurdere hvor det er met heniktmeig å plaere dette databehandlinganvaret, herunder om dette bør plaere i ett og amme organ lik at man unngår en anvarpulveriering, amt får en aktør om er bet mulig egnet til å ivareta amordningfunkjoner. Alt. 4 - Sentralt (SMT) Eventuell lov eller forkrift vil måtte utpeke en databehandlinganvarlig. Det bør ogå her enere vurdere hvor dette met heniktmeig kan plaere, jf. ogå kommentarer til alt. 3 RMT Rettlig grunnlag for innhenting av kildeopplyninger Alt. 2 Sentralt pr HF (LMT) Det må vurdere hvorvidt overføring av opplyninger fra heleforetaket øvrige ytemer til medikajontjenetelageret i LMT innebærer en innhenting av opplyninger. Foreløpig ane det ikke å bli innhentet kildeopplyninger, men narere at det blir foretatt en trukturering av opplyninger om allerede ligger i heleforetaket øvrige ytemer, herunder paientjournalen og paientadminitrative ytemer. Innhenting av opplyninger fra andre (ekterne) aktører og ytemer (ek. fra Sykehuapotekene, Reeptformidleren etc), vil kreve en nærmere vurdering mht. hvilke rettlige og faktike problemtillinger om måtte foreligge. Alt. 3 - Sentralt pr RHF (RMT) Innhenting av aktuelle medikajonopplyninger til RMT fra de enkelte HF, amt utlevering fra heleregitre ved HF krever rettlig grunnlag, jf heleregiterloven 5. For innhenting vil det bla. være et grunnkrav at opplyningene er relevant og nødvendig for ivaretakele av Side 63 av 40

64 formålet med RMT, og for utlevering av opplyninger fra heleforetaklene kilderegitre hvorvidt utlevering kan ie å falle inn under kilderegiteret formål. Etter at heleregiterloven 9 nylig ble endret plikter virkomheter om tilbyr eller yter tjeneter i henhold til bla. peialitheletjeneteloven, apotekloven og kommuneheletjeneteloven å utlevere eller overføre opplyninger om nærmere blir betemt i forkrift etter 6 a (dv. den forkrift om event. vil regulere SMT). Det bør i det videre arbeid peifiere nærmere hvilke opplyninger fra andre aktører det er behov for å innta i regiteret og hvorvidt det vil være behov for å endre hjemmelgrunnlaget/det lovverket om regulerer avender av informajon. Alt. 4 Sentralt (SMT) Tilvarende betraktninger om ved RMT, med unntak av at heleregiterloven 9 trolig må endre for at heleperonell, uten hinder av tauhetplikt, kal kunne pålegge å ende heleopplyninger til et medikajontjeneteregiter innen SMT Kommunikajon av opplyninger: Heleperonelloven regler regulerer hvilke opplyninger heleperonell kan få tilgang til, men Heleregiterloven 3 førte ledd regulerer hvordan man kan få tilgang til die opplyningene. Grunnleggene regler om tauhetplikt og kommunikajon av tauhetbelagte opplyninger for heleperonell er nedfelt i ulike betemmeler i heleperonelloven. Herunder vie det til 2 om den enkelte tauhetplikt, amt 25 og 45 om tar høyde for kommunikajonbehovet mellom heleperonell. Heleopplyninger kan kommuniere med amarbeidende peronell både innenfor og utenfor den juridike virkomheten når dette er nødvendig for å gi forvarlig helehjelp. Heleperonelloven 45 åpner ogå for at ekternt heleperonell kan få opplyninger fra journalen ved elektronik tilgang til opplyningene, derom dette er teknik mulig og kravene til informajonikkerhet blir ivaretatt. Tilgangbetemmelen i heleregiterloven 3 innebærer pr. i dag at kommunikajon må kje via utlevering derom man ikke er underlagt databehandlinganvarlige (den enkelte virkomhet) eller databehandler intrukjonmyndighet. Det vil være hjemmel til å gi direkte tilgang på tver av virkomhetgrener fra det tidpunkt forlag til forkrift om informajonikkerhet, tilgangtyring og tilgang til heleopplyninger i behandlingrettede heleregitre blir vedtatt med hjemmel i heleregiterloven 3 annet ledd. Alt. 2 Sentralt pr HF (LMT) Under alternativ 2 - LMT, felle lager pr. HF, fremgår det at det må etablere et regime for utlevering av informajon eller tilgang mellom HF. En nærmere vurdering og avklaring hvilke av de to alternative kommunikajonformene om vil være mulig og met heniktmeig, vil måtte foreta undervei i projektet. Eventuelt regime for tilgang på tver vil herunder være avhengig av aktuelle betemmeler i heleregiterloven og det fremtidige innhold i Forkrift om informajonikkerhet, tilgangtyring og tilgang til heleopplyninger i behandlingrettede heleregitre. Til orientering kal det kort peke på entrale elementer om fremgår hhv. av vedtatte lovendringer i heleregiterloven og av utkat til forkrift. Side 64 av 40

65 Avtale Før det åpne opp for leetilgang på tver er det i utkat til forkrift att krav om at virkomhetene inngår avtale om direkte tilgang med hverandre. Adgangen til å inngå lik avtale forutetter bla at informajonikkerheten ikke vekke ved noen av virkomhetene og at det herunder kal fremgå hvilke teknike løninger om kal benytte ved tilgang på tver (ref. utkat til forkrift 22). I forlengelen av drøftelene rundt tilgang på tver fremgår det av høringnotatet til utkat til forkrift at departementet (HOD) vurderer at det ikke kal være tillatt å kopiere data fra en virkomhet til en annen, men at det ved behov for overføring av opplyninger fra en virkomhet til en annen bør kje med forepørel om utlevering. Departementet utelukker imidlertid ikke at direkte kopiering kan være mulig å realiere i fremtiden (ref. utkat til forkrift 23). Autentiering på høyt ikkerhetnivå - kvalifierte ertifikater Forlag til forkrift 25 fatlår at enhver (den) om gi tilgang til heleopplyninger i et behandlingrettet regiter i ektern virkomhet kal autentiere eg ved bruk av kvalifier ertifikat lik dette nærmere er regulert i eignaturloven 4. HOD vurderer imidlertid om kravet om bruk av kvalifiert ertifikat bør være abolutt og nevner at godt ikkerhetnivå for tilgang til heleopplyninger på tver av virkomheter etter omtendighetene ogå kan etablere elv om en ved autentieringen ikke har benyttet kvalifiert ertifikat. Som ekempel nevne ituajonen der to virkomheter har felle databae med logike killer mellom de ulike heleforetakene og hvor unntak kan tenke der begge virkomheter har god tilgangtyring, et høyt ikkerhetnivå og at riikoanalye dokumenterer at ikkerheten er god. Den nærmere vurdering av kravet til autentiering vil måtte foreta enere i projektet. Forepørel om tilgang Ved behov for tilgang på tver av virkomhetgrener kreve fremettele av en konkret forepørel pr. navngitt paient og pr. aktuell behandlingituajon, jf heleregiterloven 3 5 ledd (ref. ogå utkat til forkrift 26). Ved behov for gjentatt tilgang om amme paient kreve ny forepørel. Krav om amtykke fra den enkelte paient Tilgang på tver av virkomheter kan, med unntak av vie ituajoner der paienten ikke er i tand til å amtykke, bare gi etter uttrykkelig, informert og frivillig amtykke fra den regitrerte, jf. heleregiterloven 3 3 ledd, jf 2 nr.. (ref. ogå utkat til forkrift 27). Alt. 3 RMT og alt. 4 SMT: Under alternativ 3 og 4 vil fremgangmåten for kommunikajon bli nærmere regulert av den lov/forkrift om måtte hjemle SMT/RMT. Etterom SMT og RMT vurdere å være et virkomhetovergripende behandlingrettet regiter, anta det at entrale pørmål ført og fremt være hvem om kal ha tilgang, det nærmere regime rundt tilgangtyring, autentiering, herunder bruk av kvalifierte ertifikater, PKI og lignende, og ikke den klaike tilgang på tver problematikken. Slik projektgruppen oppfatter det, vil problemtillingene rundt tilgang på tver av virkomheter i førte rekke gjøre eg gjeldende derom det blir aktuelt å åpne for tilgang mellom regitrene innen de 4 RMT. Side 65 av 40

66 4.7. Ivaretakele av den regitrerte rettigheter I heleregiterloven kapittel 4 og 5 er den regitrerte ( jf. definijonen i 2 nr 0) ikret en rekke grunnleggende rettigheter (rett til innyn, retting og letting av opplyninger etc). Selv om opprettele av paientjournal ikke er avhengig av paienten amtykke, har paienten rett til å motette eg utlevering av journalopplyninger til annet heleperonell (jf. paientrettighetloven 53) Heleopplyninger den regitrerte har motatt eg eller motetter eg at andre får tilgang til, jf. heleperonelloven 25 og 45, kal perre med mindre tungtveiende grunner foreligger (ref. utkat til forkrift 29 og 30). Den databehandlinganvarlige kal ørge for rutiner for å ivareta die rettighetene, og MT må på et enere tidpunkt ta tilling til hvordan den databehandlinganvarlig for MT kal håndtere die rettighetene i løningen. Punkt 6..9, kierer kort at paienten bør gi tilgang til egen legemiddelinformajon via en paientportal. Den nærmere utredningen for en lik løning må bla henynta krav til ikkerhetmekanimene om benytte for elektronik kommunikajon og e opp mot Heledirektoratet forelåtte krav i Kjernejournalløningen om autentieringløning på ikkerhetnivå 4 ved kommunikajon av heleopplyninger via åpne nett. I likhet med den forelåtte løningen for najonal kjernejournal må det må det antakelig legge til grunn at dreier eg om utlevering av informajonen til paienten, og at denne ikke får tilgang (jf. 3) til MT. Muligheter til å avvie krav om innyn, jf. heleregiterloven 25, må forøvrig ogå ivareta i løningen lik denne enere blir utformet. I tillegg bør ogå alternative fremgangmåter for tilgang til egen legemiddelinformajon utrede på et enere tidpunkt Lagringtid Etter heleregiterloven 27 kal den databehandlinganvarlige om utgangpunkt ikke lagre opplyningene lenger enn det om er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Lagringtiden må imidlertid ivareta alle lovmeige krav, om f. ek. kravene i arkivloven. Lagringtiden må tå i forhold formålet med løningen og det bør avklare når det ut fra helefaglige og peronvernmeige henyn vil være heniktmeig å lette medikajonopplyninger. Vurderingen vil kunne bli ulik for de ulike modellene, LMT, RMT og SMT etterom RMT og SMT anta å ville bli etablert i tilegg til, og ikke itedenfor den virkomhetinterne journalen. Nærmere utredning av problemtillingen må foreta enere. Side 66 av 40

67 5. Avhengigheter mot andre aktører, organiajoner og projekter 5.. Heledepartementet, Heledirektoratet og alle RHF Foretakprotokollene for de regionale heleforetakene for 20 ier følgende i kap 6.7 Utvikling på IKT-området :..- Foretakmøtet ba Hele Sør-Øt RHF i amarbeid med de øvrige regionale heleforetakene og Heledirektoratet i løpet av førte halvår 20 overende en trategi for realiering av ereept, herunder avklare valg av autentieringløning og i løpet av tredje kvartal 20 fremlegge planer for innføring av ereept i Hele Sør-Øt RHF Foretakmøtet ba Hele Nord RHF i amarbeid med de øvrige regionale heleforetakene og Heledirektoratet i løpet av førte halvår 20 overende en trategi for realiering av ereept, herunder avklare valg av autentieringløning og i løpet av tredje kvartal 20 fremlegge planer for innføring av ereept i Hele Nord RHF Foretakmøtet ba Hele Midt-Norge RHF i amarbeid med de øvrige regionale heleforetakene og Heledirektoratet i løpet av førte halvår 20 overende en trategi for realiering av ereept, herunder avklare valg av autentieringløning og i løpet av tredje kvartal 20 fremlegge planer for innføring av ereept i Hele Midt-Norge RHF.....-Føretakmøtet bad Hele Vet RHF i amarbeid med dei andre regionale heleføretaka og Heledirektoratet, ende over ein trategi for realiering av ereept, og mellom anna avklare val av løying for autentiering førte halvår 20, og i tredje kvartal 20 leggje fram planer for innføring av ereept i Hele Vet RHF Kjernejournal Det er avholdt jevnlige møter mellom kjernejournalprojektet og MT projektet for å ivareta intereer på tver av projektene. Kjernejournalforprojektet vier i in luttrapport fra deember 200 tydelig avhengighetene mellom projektene Utheving av tekt er gjort for å markere der MT bekrive. Utdrag fra Rapport fra forprojekt for najonal kjernejournal verjon.0: Følgende arkitekturutredninger anbefale gjennomført i 20: Utforming av felle medikajonoverikt Forholdet mellom Reeptformidler og Medikajontjeneten må avklare. Utforming av en najonal ikkerhetarkitektur - Autentiering og autoriering må avklare Utforming av en najonal tjenetebu Integrajonløning og innholdtandarder må avklare Utforming av informajon om kritik informajon truktur, innhold og anvarforhold må avklare Side 67 av 40

68 ..I førte fae forelår forprojektet for najonal Kjernejournal å baere legemiddeloverikten på ereept, med meldinger fra apotekene om hvilke legemidler om er utlevert og de elektronike reeptene om ende inn. Dette vil dekke den tørte delen av mediinbruken da papirreepter, telefonoppdateringer, faker og elektronike reepter vil være dekket. Det kan ogå innføre uten å endre arbeidproeene til heleperonell utover det ereept krever. På dette tidpunktet vil ikke eponeringer, doeendringer eller intern ordinering på ykehjem og ykehu være del av kjernejournalen. Brukerne av kjernejournalen må derfor kunne håndtere denne uikkerhet i legemiddeloverikten. For borgeren betyr dette at utleverte legemidler vil være tilgjengelig i kjernejournal fra førte tund....i nete fae må et grenenitt for leing og oppdatering av legemiddeloverikten gjøre tilgjengelig for aktørene i heleektoren, lik at intern ordinering ogå inkludere. Dette forutetter tandardiering av grenenittet og oppgradering av fagytemene til de ulike aktørene....teknik bør et entralt regiter over medikajon etablere. Dette vil tydeliggjøre for heleperonell hva om er gjeldende legemiddeloverikt akkurat nå, og reduere muligheten for feil, duplikater og mifortåeler ved å ha delt anvar for innholdet. Både Reeptformidleren i ereept og den entrale Medikajontjeneten (SMT) i peialitheletjeneten har potenial til å bli et likt regiter. Løning for legemiddeloverikt må utrede, herunder evt behov for videre tandardieringarbeid.. Det er her viktig at projektene har en tett dialog for å ikre felle retning. Dette er ogå nedfelt i foretakprotokollen for 20:.. Foretakmøtet forutatte at Hele Sør-Øt RHF deltar i arbeidet med najonale IKT-projekter bl.a. kjernejournal, heleportal, meldingløftet og elektronike reepter... Tilvarende gjelder for Hele Midt-Norge, Hele Vet og Hele Nord. Projektet forelår å kiere innholdelementene i MT (ordinering,ekpedering, adminitrering, bivirkning..) lik det er ut i ykehu. En tilvarende informajonmodell utenfor ykehu, der man er at utlevering fra apotek, om er forelått om datagrunnlag for Kjernejournal, tilvarer/er en del av MT-datamodellen, i praki lik adminitrering. Dette vil i at MT kan gjenbruke i KJ ereept Forprojektet ereept / intern forordning anbefalte å ikke utvikle en eparat ereeptløning for peialitheletjeneten, men å utvikle dette om en del av MT. Konekvenen for ereeptprogrammet er at peialitheletjenetedelen av ereeptkjeden blir veentlig forinket i forhold til utbredelemål for ereept. For å imøtegå dette beluttet NIKT å tarte opp et projekt ereept kortiktig løning i juni 200. Baert på dette projektet anbefaling fra eptember 200 valgte NIKT å toppe videre gjennomføring p.g.a. avdekkede ekterne rammebetingeler. Det ble endt brev til HOD for redegjørele om aken og lik aken tår pr. d.d. avventer NIKT var fra HOD. Derom kortiktig løning ikke gjennomføre vil det legge yterligere pre på MT for realiering av ereept tjeneter å rakt om mulig. MTprojektet har vurdert die forhold og definert ereept om en viktig komponent i førte fae (e faeinndelt realiering). Det er derfor viktig at ved videreføring av MTprojektet må den tette dialog med Hdir om har vært i Side 68 av 40

69 analyefaen videreføre. Dette bør ee i ammenheng med Kjernejournalprojektet da Kjernejournalprojektet vurderer i førte fae å benytte entrale elementer fra ereeptløningen. Like fullt må det ved realiering av ereept i ykehu gjennom MT arbeide videre med problemtillinger bekrevet under ekterne rammebetingeler nedenfor. Dette gjelder ærlig punktet behov for regelverkendringer Utdrag fra luttrapport fra ereept kortiktig tiltak Hovedmålet for projektet har vært å utarbeide et grunnlag for en tilnærming om bidrar til oppnåele av målene for ereept i peialitheletjeneten gjennom å: Utarbeide en avtemt kravpeifikajon baert på peialitheletjeneten behov og forberede endelig betilling til leverandørene Gjennomføre avklaringer knyttet til kritike apekter i projektet om ikkerhet, løningalternativer, kotnader, fremdriftplaner og riiko Greneflate kortiktig ereept og MT For greneflaten mot Medikajontjeneteprojektet ble følgende vurdering lagt til grunn i Kortiktig ereept: gjenbrukverdi Siden ereept er en delmengde av Medikajontjeneten vil gjenbruk av reeptmodul og grenenitt ikke være en betydelig tørrele. Erfaringer Det bør være poitivt med erfaringer fra innføring av ereept innenfor blant annet følgende områder. o Vil høte erfaringer med bruk av FEST o Vil høte erfaringer med igneringløning i foretakene o Vil høte erfaringer med ereept og ereept meldingregime/kommunikajonløning Reurer Tid, midler og kompetane er en knappe reurer. To parallelle projekt om krever den amme kompetanen innenfor tramme budjetter vil kunne gi negative effekter på fremdrift og prioritering Ekterne rammebetingeler ereeptprogrammet etter En avgjørende ektern rammebetingele er ereeptprogrammet evne og mulighet til å bitå etter at ereeptprogrammet i nåværende form legge ned Det forutette at det fortatt blir reurer til å kunne bitå utviklingprojektene (dette gjelder peielt Rekvirentprojektet om har ivaretatt EPJ-løningene å langt) og at at de øvrige aktører om blir berørt har reurer til å gjøre de nødvendige tilpaninger til foretakene peielle igneringløning og gjennomføring av nødvendige teter gjennom hele kjeden. Die behovene er allerede ignaliert til Direktorat/HOD fra ereeptprogrammet. Endelig var Side 69 av 40

70 foreligger ikke før tatbudjettet for 20 legge frem og direktoratet har gjort ine prioriteringer. Behovet for regelverkendringer for å øke nytteverdien inkluderer: Implementere forenklet amtykkehåndtering for innyn i RF (Reeptformidleren) Gi andre enn leger innyn i RF Forlenge oppbevaringtiden for reepter i RF fra fire uker til tre måneder Behandlingtiden og ikke mint reultatet for die endringene blir viktig for den potenielle nytteverdien av løningen. ereept har allerede tartet onderinger om die regelendringene og møter er berammet. Oppmykning i bruken av utleveringmeldingen til apotekene Dette er nødvendig for å kunne tilby en god kommunikajon mellom ykehu og ykehuapotek Det er att i gang aktivitet fra Sykehuapotekene og aken blir tatt opp i Apotekforeningen om å langt har lagt trenge bånd på bruken av denne meldingen. Foretakene om eiere av ykehuapotekene bør ogå ha en interee i dette Meldingløftet Najonalt meldingløft et program for realiering av effektiv, helhetlig og fungerende meldingutvekling av henvininger, epikrier, laboratorie- og røntgenrekviijoner/-var mellom heleforetak og legekontor amt innending av ykmeldinger og legeoppgjør fra legekontor til NAV. Gjennomføringprojektet til medikajonprojektet må kartlegge detaljert avhengigheter til projektene om er underlagt meldingløftet. F.ek :NIKT tiltak Tiltak 5.9 Elin-k - Hovedprojekt fae 2: Informajonutvekling mellom kommuner og ykehu ELIN-k-projekt kal bidra til og ikre brukeren/paienten et helhetlig forløp i hele-og omorgkjeden gjennom elektronik mange til mange kommunikajon. Det kal utvikle løninger for elektronik amhandling mellom kommuneheletjeneten, peialitheletjeneten, fatleger og legevakt om kal ikre rett informajon til rett peron til rett tid. For å kunne nå målet må alle IKT-ytemer om benytte innen ektoren baere informajonutveklingen på felle tandarder, faglig innhold og felle truktur. Elin-h Elektronik informajonutvekling i heletajontjeneten Å kartlegge, bekrive og koordinere de helefaglige krav til elektronik kommunikajon mellom heletajontjeneten i kommunene og peialitheletjeneten Henvininger Epikrier etc Side 70 av 40

71 5.6. FEST (Forekriving og ekpedijontøtte) NIKT tiltak 29.2 FEST om grunnlag for elektronik forkrivning i ykehu I FEST verjon 2.4 er reultatet av projektet Sykehu-FEST implementert. Det har vært forventninger til at en overgang til FEST gjør LMR overflødig og at nete teg er utrulling og bruk, men dette vil kreve gjennomføring av en del oppgaver. Oppgavene inkluderer oppdatering av FEST med ykehupeifikke varer, etablering av en najonal ditribujonog forvaltningmodell, amt najonal amordning av varenummer med vare, og utredning av najonal ditribujon av ykehupeifikke LIS-liter. Projektet hovedmål vil være å utarbeide en løning for najonal ditribujon- og forvaltningmodell for bruk av FEST om grunnlag for elektronik forkrivning i ykehu; både for intern og ektern forordning. Det er enighet om et likt hovedmål blant de involverte aktørene. Det anbefale at Sykehuapotekene tar på eg rollen om hovedkoordinator for projektet. NIKT påpeker ogå at det er viktig å amordne tiltaket mot Medikajontjeneteprojektet Andre potenielle avhengigheter Projektet antar at det vil være en rekke avhengigheter mot for ekempel, forkning, kvalitetregitre, etc Die er ikke kartlagt i detalj, men berørt for å vie for å vie problemtillingen. Die gjenidige avhengighetene vil måtte kartlegge i detalj i nete fae av projektet Najonalt Heleregiterprojekt :Forprojekt for felleregiter for legemidler Dette er et projekt delprojektene i Najonalt Heleregiterprojekt om er iverkatt av HOD med FHI om ekretariat. Forprojektet tar ikte på å finne ut om det vil være mulig å utvide Reeptregiteret med informajon om legemiddelbruk på intitujoner på individnivå. Side 7 av 40

72 For å prøve å vare på dette er projektet i gang med å kartlegge elektronike ytemer for regitrering av legemiddelbruken på ykehu. I utgangpunktet er det to ting vi fokuerer på: - Kan informajon om regitrere i mediinkurver være grunnlag for rapportering til Reeptregiteret (her vil vi vurdere data om legge inn) - Hvor tore endringer i programkode og databaen i Reeptregiteret vil inntak av data fra nye datakilder, om er ganke forkjellige fra apotek, kreve Se ogå: Gode heleregitre bedre hele Strategi for moderniering og amordning av entrale heleregitre og mediinke kvalitetregitre amt høringreultatene ifm rapporten Paientikkerhetkampanjen I trygge hender 27. januar 20 ble paientikkerhetkampanjen I trygge hender lanert av Hele- og omorgdepartementet. Kampanjen vil vare i tre år og involverer både peialit- og primærheletjeneten Samtemming av legemiddelliter Fagrådet har fatlått at manglende amhandling/ amtemming av legemidler ved overflyttinger mellom enheter og nivåer i heletjeneten er en hovedutfordring. Dette er en del av amhandlingproblematikken og dekker et bredt felt av heletjeneter, mange ledd i gjennomføringkjeden og flere profejoner. Det pågår flere tørre IKT-projekter om langt på vei vil løe problemene med amtemming av legemidler, men i påvente av ferdigtilling av die vil kampanjen forelå enkle manuelle rutiner om kan iverkette trak. Kampanjen tarter med å e på løyfen fatleger ykehu og tilbake til fatlege / kommune. mtemming+av+legemiddelliter.6.cm Kvalitetregitre Fra.januar 2009 har Hele- og omorgdepartementet iverkatt en najonal atning på mediinke kvalitetregitre, med tildeling av øremerkede midler til de regionale heleforetakene og Heledirektoratet. I denne atningen har SKDE blitt tildelt funkjon om najonalt ervicemiljø, med hovedmåletting å gi bitand og rådgivning til mediinke fagmiljøer for opptart, analyeplanlegging, rapportering og drift av mediinke kvalitetregitre. Hemit oppgave er utvikling og etablering av felle teknike løninger for regitre. Side 72 av 40

73 De to ovennevnte miljøene må involvere i de nete faer av utviklingen av Medikajontjeneten. Najonal IKT har iverkatt tiltak (tiltak 28) der førte verjon av driftløningen vil være på pla i Hele Nord IKT..20 og 5 regitre vil være i drift på løningen fra amme dato. Utvikling- og forvaltningorganiajonen er i ferd med å komme på pla. Projektet har undervurdert bl.a. behovet for å gjennomføre endringer i kjerneløningen. Man har tøtt på tore koordinering- og framdriftutfordringer undervei i arbeidet NIKT tiltak 33.2 HL7 implementajonguide Hovedformål forprojekt: KITH kulle ta en gjennomgang og kvalitetikring av HL7 v3 implementajonguide utviklet ho fra Hele Vet IKT. Sluttreultatet er en rapport. Hovedformål hovedprojekt: Arbeide for at HL7 blir etablert om en najonal tandard FRESH For MT er det viktig med et enhetlig regiter for avendere, mottakere og rekvirenter i forbindele med meldingutvekling. FRESH er et regiter over rekvirenter og enheter i peialitheletjeneten. I FRESH får hver enkelt enhet en RESH-id om er unik i peialitheletjeneten, og om kal bruke ved all rapportering til Nork Paientregiter. Det om regitrere i FRESH er informajon om organiatorik hierarki, amt detaljerte opplyninger om hver enkelt enhet. Denne identifikatoren kan benytte til å knytte forbindele mellom de enheter om finne i andre lokale regitre og IT-ytemer, og dermed muliggjøre ammentilling av data. Siden regiteret er bygget opp og inneholder data om er viktig for rapportering i forbindele med økonomi og tatitikk må egnethet på innholdet og oppbygging vurdere i forbindele med meldingkommunikajon i MT. 6. Funkjonell tjeneteforvaltning Medikajontjeneten vil av brukerne i peialitheletjeneten være virkomhetkritik. Samtidig er informajonen om produere og benytte av tjeneten peronenitiv. Forvaltning og drift av MT må derfor tilpae og tilfredtille die perpektivene ved tjeneten både lokalt og entralt. Under er forlag til innretning av et forvaltningregime for Medikajontjeneten, om bør bearbeide og detaljere i implementeringfaene. 6.. Strategik forvaltning En medikajontjenete for flere forvaltningnivåer og adkilte juridike enheter baert på bruk av ambrukkomponenter (entralt) og gjenbrukkomponenter (ditribuert) ) vil ha behov for en tydelig tjeneteeier med tiltrekkelig mandat. Strategik utvikling med tyring- og amordningprinipper, ambruknivåer, finaniering (utviklingkapaitet) og intereehaverhåndtering (prioritering og forventingavtemming) må ytematiere og koordinere for å lykke med felletjeneter. Skien under ekemplifierer flere ambruknivåer. Side 73 av 40

74 Tjeneteeier må gi et tydelig najonalt anvar for: Samlet utvikling og endringtyring av tjeneten inkluive finaniering Kravhåndtering og forvaltning mot intereehavere Datakvaliteten i tjeneten inkluive premier for kodeverk og tandardiering Organiatorik interoperabilitet Proe og tjenetebekriveler for Medikajontjeneten Det må i projektet ogå avklare hvem om kal være databehandlinganvarlig for de entrale ambrukkomponentene. ) Applikajon og dataforvaltning Applikajon og dataforvaltning kan delegere til egnet databehandler og/eller utviklingpartner og inkluderer anvaret for: Kravtyring og utviklingregime Gjennomføring av endringbetillinger fra tjeneteeier Dokumentajon av grenenitt, ytemkier, informajonmodell Teknik og emantik interoperabilitet Teknik forvaltning / Driftyteler Applikajondrift Applikajondrift kan delegere til egnet databehandler og inkluderer anvaret for: Endringhåndtering Vedlikehold og rutiner for datakvalitet og integritet Overvåking av applikajon og integrajongrenenitt (ytele, tilgjengelighet og tabilitet) Brukertøtte, feilhåndtering og ekalering Side 74 av 40

75 Infratrukturdrift Infratrukturdrift kan delegere til egnet databehandler og inkluderer anvaret for: Vedlikehold og rutiner på infratruktur og kommunikajon Endringhåndtering Overvåking av infratruktur (ytele, tilgjengelighet og tabilitet) Kontinuitet og dataenter tjeneter inkluive fyik ikring Side 75 av 40

76 7. Vedlegg Vedlegg - Projektplan Belutning Q Fae Speifiering Q2 6 mnd Spe Ankaffele Utvikling, tet og pilot Q3 Belutning Q4 Q Q2 Belutning BelutningBelutning Q3 Q4 Q Q2 Q3 Q4 Q Q2 Q3 Q4 Q Q2 Belutning Q3 Q Q4 Q2 Q3 9 mnd Ankaff. 2 mnd Utv., tet, pilot Utrulling Fae 2 Speifiering Utrulling 6 mnd Spe Utvikling, tet og pilot 8 mnd Utv. tet, pilot Utrulling Utrulling Fae 3 Speifiering 3 mnd Spe Utvikling, tet og pilot Utrulling 9 mnd Utv. tet, pilot Utrulling Side 76 av 40

77 Vedlegg 2 - Riikoanalye Id Berørt milepæl Hele projektet Uønket hendele Varierende tilgang til peronellreurer Sannynlighet Stor Konekven (bekrivele) Ved opphold mellom faene (lang tid til belutning) vil det være vankelig beholde riktige peroner over tid i projektet Konekven Strategi / Tiltak Riiko Alvorlig Belutte gjennomføring av hele projektet, ikke fae for fae. Belutningpunkter legge inn mellom hver fae og for hver milepæl der vurdering om projektet retning og fortettele av projektet til nete milepæl og fae Kritik Kritik Moderat Juridike hinder ligger i veien for å dele informajon mellom HF og Sykehuapotek. Reduert nytte av tjeneten Alvorlig Utføre analye av juridike hindringer. Projektet lager underlag for en analye i Hdir. Innhente ektern juridik kompetane for å utarbeide underlag til juridik analye. (Ek: Se på dagen hjemmel for Cytodoedetilling fra HF til Sykehuapotek?) Juridike hindringer mellom foretak i to forkjellige HF i amme region Stor Juridike hinder ligger i veien for å dele informajon mellom HF i amme region. Reduert nytte av tjeneten Alvorlig Utføre analye av juridike hindringer. Projektet lager underlag for en analye i Hdir. Kritik Realiering av løning Juridike hindringer mellom foretak i forkjellige regioner Stor Juridike hinder ligger i veien for å dele informajon mellom HF i på tver av regioner. Reduert nytte av tjeneten Alvorlig Utføre analye av juridike hindringer. Projektet lager underlag for en analye i Hdir. Kritik 5 Realiering av løning Juridike hindringer ektern Liten Juridike hinder ligger i veien for å nyttiggjøre eg tjeneten mot ekterne parter (Kjernejournal og ereept). Reduert nytte av tjeneten Moderat Utføre analye av juridike hindringer. Projektet lager underlag for en analye i Hdir. Moderat 6 Realiering av løning Sikkerhetkrav om medfører merarbeid for heleperonell Moderat Tjeneten(e) blir ikke tatt i bruk av heleperonell, og/eller tor annynlighet for at dette tar mer tid på bekotning av annet arbeid. Moderat Sørge for å implementere ikkerhetmeige løninger om ikke gir merarbeid 7 Realiering av løning Uavklarte PKI krav Moderat Uavklarte krav til PKI og hvordan forkjellige deler (nivå) for informajonutvekling håndtere vil kunne føre til forinkeler av implementering av ikkerhetkrav. Moderat Avklare PKI-krav 8 Realiering av løning PKI krav til intern ordinering Liten Formidable kotnader for innføring og forvaltning. Mottand mot ibruktagele fra leger og ykepleiere Alvorlig 2 Realiering av løning Juridike hindringer: mellom HF og ykehuapotek 3 Realiering av løning 4 Side 77 av 40 Avklare ikkerhetkrav

78 9 Realiering av løning PKI krav til opplag i Kjernejournal Moderat Formidable kotnader for innføring og forvaltning. Mottand mot ibruktagele fra leger og ykepleiere Moderat Påvike gjennom referanegruppe for kjernejoural, påvirke i ærmøter mellom kjernejournalprojektet og medikajonprojektet 0 Realiering av løning PKI krav fra ereeptprojektet til peialitheletjeneten Moderat Formidable kotnader for innføring og forvaltning. Mottand mot ibruktagele fra leger og ykepleiere Moderat Avklare ikkerhetkrav, amt e på alternative løninger Realiering av løning Forkjellige krav fra forkjellige projekter til PKI Moderat Ulik håndtering og krav til PKI for ulike former for informajonutvekling. Vil veentlig øke komplekiteten i MT, av arbeidproeer og bruken av MT. Dialog og felle avklaringer med entrale Moderat aktører i heleektoren, av krav innenfor PKI for alle ytemer 2 Hele projektet Manglende kompetane i gjennomføringfaen Liten Kvaliteten vil ikke bli tilfredtillende Alvorlig Omforent belutning i NIKT, alle RHF avetter egnede reurer til projektet 3 Hele projektet Ikke avatt nok tid fra projektreurene i gjennomføringfaen Svært Stor Forinkeler, utetteler og/eller at projektet ikke blir ferdig innen avtalt tid Alvorlig Omforent belutning i NIKT, alle RHF avetter tid for peronellreurer tilknyttet projektet Kritik Hele projektet Andre projekter prioritere foran Medikajontjeneten lik at MT blir nedprioritert Liten Andre pågående projekter i regionene får høyere prioritet og tar reurer og foku fra Medikajontjeneten. Dette kan medføre forinkeler og reduert kvalitet. Dette vil ogå kunne påvirke peialitheletjeneten arbeid mot Kjernejornal, - og ereept-projektet Moderat NIKT må påvirke RHF'ene og det må lage en Moderat forpliktele i forhold til dette projektet prioritet Liten NIKT må være omforent i forhold til implementering i alle regioner. Projektet må Pga manglende deltakele, herunder fortåele av MT,- vil en ha en god informajon og Moderat eller flere regioner ikke ta dette i bruk. kommunikajonplan, amt i tor grad drive oppøkende virkomhet i alle regioner for å ikre eierkap. 4 5 Hele projektet 6 Løningen Ikke aktiv deltakele fra alle regioner For tor kotnad for realiering i RHF/HF Moderat Det avette ikke tiltrekkelige økonomike midler til gjennomføring av projektet i RHF/HF. Det være eg enten andel av felleutgifter eller egne HF/RHF-peifikke utgifter Side 78 av 40 Alvorlig Felleutgifter for projektet dekke av NIKT. Projektet må i amarbeid med RHF'ene etimere HF/RHF -peifikke utgifter lik at dette kan budjettere for hvert enkelt RHF. Alle endringer av applikajoner betille felle for alle RHF/HF, dette vil reduere riiko og kotnader Moderat Moderat Kritik

79 7 Løningen Tilpaninger i ekiterende ytemportefølje per HF blir vært kompliert både teknik og funkjonelt 8 Løningen Modenheten ho ekiterende leverandører (vilje og teknike muligheter) til å realiere målbildet Liten Pga til del mangfoldig applikajonportefølje og/eller flere varianter av amme ytem, vil full bredding for alle ytemer vil være kotbart og ta lang tid Innføre MT for de tørte/viktigte ytemer i hver HF ført. Moderat Liten Projektet i amarbeid med NIKT lager Leverandørene ikke ønker/er villige til å tilpae eget ytem malverk om kal følge for nye kontrakter(jf Moderat mot Medikajontjeneten. rammeavtaler) for klinike ytemer. Denne bekriver krav for MT Moderat Side 79 av 40 Moderat

80 Figur 7: Grafik riikomatrie Side 80 av 40

81 Vedlegg 3 - Kommunikajonplan Kommunikajonen er rettet mot alle intereenter til dette projektet og kal bidra til amvar mellom forventninger og reultat bidra til at anatte ønker å bidra i arbeidet og ikre gjennomføringen motivere og ette andre i tand til å bidra til å kape trygghet for at vi metrer gjennomføringen av projektet. Bidra til at de riktige belutningene blir tatt og forankret Projektet har valgt følgende kommunikajontrategi: Projektet kal ha en bevit holdning til bruk av informajon lik at informajonen utarbeide ut i fra hvem om har behov for hva, og når de har behov for det. Det vil i definijon av målgrupper med bekrivele av dere behov for informajon og når de kal få informajonen. Informajonen kal være tilpaet målgruppen. Informajon har ingen effekt før den er nådd frem til og oppfattet av de mottakerne en ønker å nå. For å oppnå det, er det viktig å være bevit på formen på budkapet og valg av kanal. Side 8 av 40

82 Kanal Informajon Nødvendig Staturapport generell Intereenten mottakere oppfølging overordnet projektinformajon er viktig for reultatet av projektet Anvar PL PL Hver mnd Ved behov Tid Intereenter i tatlig forvaltning NIKT Najonal IKT tyringgruppe Programkontor Najonal IKT Projekteier NIKT Styringgruppe NIKT epot og møter epot og møter epot og møter Side 82 av 40

83 epot og møter epot og møter epot og møter epot og møter HELFO SLV(taten legemiddel verk) Projekteierforum (PEF) Fagforum arkitektur Klinik IKTforum Sytemeierfora Medikajontjeneteprojektet epot og møter Styringgruppe Projektdeltakere epot og møter Referanegruppe ADmøte (najonalt) Side 83 av 40

84 epot og møter SLV FEST SLV RELIS Arkitekturråd Klinik råd Folkeheleintituttet Hdir HOD ehelegruppen eheleavdelingen Kjernejournalprojekt Paientportal projektet Innføring av e-reept Sikkerhet, teknik og lovverk, peronvern Najonalt arkitektforum Najonalt ikkerhetforum Side 84 av 40

85 Fylkelege/Heletilynet Kontrollkommijon (pyk.) DIFI Najonal Sikkerhetmyndighet? Interregional tyringgruppe for kvalitetregitre KITH NSEP SKDE / Hele Nord HEMIT / MRS Intereenter tilknyttet fylke/kommunale tjeneter Primærleger Private heleintitujoner Paient-relatert Privat næringliv Fagforeninger Side 85 av 40

86 epot og møter Intereenter i Heleforetakene Sykehuappotek epot og møter Intereenter i RHF Side 86 av 40

87 Vedlegg 4 Intereentanalye Analyen er i hovedak utformet om et tort regneark (e vedlegg) om man benytter til å analyere intereentene ut i fra forkjellige ynvinkler. Intereentanalye benytte i forbindele med utvikling av kommunikajonplan amt gevintanalye. Vi har i tillegg valgt å e på intereentanalye i henhold til TOGAF rammeverket for å undertøtte arkitektene utviklingproe. Intereentanalyen er ment om et levende dokument om utvikle videre gjennom projektet gang. Formål. Formålet med intereentanalyen er å ikre, at ikke kun en intereentgruppe intereer blir ivaretatt i forbindele med et projekt, men at det blir gjennomført en amlet vurdering av intereer innenfor de gitte økonomike og politike rammer. Analye Analye av feltene Nåværende fortåele, Nødvendig fortåele amt feltene Nåværende involvering og Nødvendig involvering i intereentanalyen gir en fortåele av hvor mye oppfølging intereentene trenger. Viktighet/interee analyen klaifierer feltene Viktighet, Interee nivå etter følgende matrie: Viktighetmatrie for Intereenter Viktighet Holde fornøyd (Keep Satified) Viktig medpiller (Key Player) Minimal innat (Minimal Effort) Holde informert (Keep Informed) Interee nivå Analyereultat. Side 87 av 40

88 Analyen har vit at man kan dele intereentene i 5 grupperinger: Relevant Klaifiering informajon Intereentgruppering Involvering Die intereentene er intereert i projektet måletting og leveraner, Må ha en fortåele av overordnede Organiajoner utenfor arkitekturprinipper, peialitheletjeneten projektinnhold og myndigheter og andre avhengigheter amarbeidpartnere mellom projekter. Denne gruppen er intereert i gevintrealiering, prioritering og finaniering. Må ha en fortåele av projektinnhold og teknike avhengigheter Ledere innen mellom projekter peialitheletjeneten amt eventuelle amt NIKT og organiatorike projektorganiajon følger Intereeområder her vil være: Mulig funkjonalitet og påvikning på nåværende og fremtidige ekterne ytemer amt Brukere, konumenter innflytele på andre og informajongivere projekt om eutenfor reept og peialitheletjeneten kjernejournal Brukere innenfor peialitheletjeneten, fagforeninger, leger, ykepleiere og farmaøyter Brukerne er intereert i eventuelle interne organiajonelle følger amt Viktig medpiller Overordnet arkitekturbekrivele, projektbekrivele, mål og leverane overikt amt tjenete bekrivele. Viktig medpiller Projektbekrivele og direktiv, gevintrealiering, budjett, overordnede arkitekturbekrivele, ROS analye og leveraner Holde fornøyd Projektbekrivele og leveraner, overordnet arkitekturbekrivele Holde fornøyd Projektbekrivele og leveraner, overordnet arkitekturbekrivele Side 88 av 40

89 funkjonalitet og forandring av arbeidproeer IKT leverandører amt interne ikt reurer og arkitekter Denne gruppen må ha en fortåele av arkitektur og arkitekturprinipper amt leveraneinnhold og teknike avhengigheter amt endringbehov i ekiterende Viktig applikajoner medpiller Arkitekturbekrivele, projektbekrivele og direktiv, kravpeifikajon og anbudforepørel. Analyen vier ogå at de viktigte intereentene finne innen tatlig forvaltning, Intereenter i Heleforetakene, Sykehuapotek og Intereenter i RHF. Intereent grupper Intereenter i tatlig forvaltning Viktighet Viktig medpiller Intereenter tilknyttet fylke/kommunale tjeneter Holde fornøyd Primærleger Holde fornøyd Private heleintitujoner Holde fornøyd Paientrelatert Minimal innat Privat næringliv Holde fornøyd Fagforeninger Holde fornøyd Intereenter i Heleforetakene Viktig medpiller Sykehuapotek Viktig medpiller Intereenter i RHF Viktig medpiller Side 89 av 40

90 Interee nten er viktig for Inform reultatet ajon av mottak projekte ere t Intereent en er involvert i effekten av projektet Interee nten rolle og innflytel e Har mulighet til å forhindre ferdigtillin g av projektet Nåværen Nåværen Nødvendi de de g involveri fortåele fortåele ng Nødve ndig involve ring Nødve ndig oppføl ging Vikti ghet Intere e nivå Klaifiering Intereenter i tatlig forvaltning NIKT Najonal IKT tyringgruppe Avgjøren de og tor Viktig medpiller Programkontor Najonal IKT Avgjøren de og tor Viktig medpiller Projekteier NIKT Styringgruppe NIKT Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Projekteierfor um (PEF) Avgjøren de og tor Viktig medpiller Fagforum arkitektur Avgjøren de og tor Viktig medpiller Sytemeierfora Avgjøren de og tor Viktig medpiller Side 90 av 40

91 Medikajontjen eteprojektet Styringgruppe Projektdeltak ere Referanegrup pe ADmøte (najonalt) Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller HELFO Avgjøren de og tor Viktig medpiller SLV(taten legemiddel verk) SLV FEST Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller SLV RELIS Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Arkitekturråd Avgjøren de og tor Viktig medpiller Klinik råd Avgjøren de og tor Viktig medpiller HOD ehelegruppen Side 9 av 40

92 Folkeheleintitu ttet Hdir eheleavdelin gen Kjernejournalp rojekt Avgjøren de og tor Middel Middel Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Paientportal projektet Avgjøren de og tor Holde informert Innføring av ereept Sikkerhet, teknik og lovverk, peronvern Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Najonalt arkitektforum Avgjøren de og tor Viktig medpiller Najonalt ikkerhetforum Avgjøren de og tor Viktig medpiller Fylkelege/Hel etilynet Avgjøren de og tor Middel Viktig medpiller Kontrollkomnij on (pyk.) Avgjøren de og tor Middel Viktig medpiller DIFI Avgjøren de og tor Viktig medpiller Najonal Sikkerhetmyndi Avgjøren de og tor Viktig medpiller Side 92 av 40

93 ghet? Interregional tyringgruppe for kvalitetregitre KITH Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller NSEP Bruker Viktig medpiller SKDE / Hele Nord Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller HEMIT / MRS Intereenter tilknyttet fylke/kommunale tjeneter Sykehjem (ykehjemlege) Bruker Middel Middel Holde fornøyd Pleie og Omorg (fatlege) Bruker Middel Middel Holde fornøyd Heletajon/ko leheletjenete Bruker Middel Middel Holde fornøyd Legevakt Bruker Middel Middel Holde fornøyd Bruker Middel Middel Holde fornøyd Tannheletjenet en Side 93 av 40

94 Bruker Middel Middel Holde fornøyd Avtalepeialite r Bruker Middel Middel Holde fornøyd Private ykehu Bruker Middel Middel Holde fornøyd Private ideelle Bruker Middel Middel Holde fornøyd Private tannleger Bruker Middel Middel Holde fornøyd Paienter Bruker Middel Middel Minimal innat Paientportal Bruker Middel Middel Minimal innat Bruker Middel Middel Minimal innat Bruker Middel Middel Minimal innat Bruker Middel Middel Holde fornøyd Primærleger Private heleintitujoner Paientrelatert Pårørende Paientforeninge r Privat næringliv Apotekkjedene Side 94 av 40

95 fritttående apotek SW leverandører (Farmapro etc) Leverandører (EPJ og kurve) Sykepleier forbundet Nork Farmaøytforenin g etc. Farmaiforbunde t etc. Fagforeninger Legeforeningen Middel Middel Holde fornøyd Avgjøren de Middel Middel Holde informert Avgjøren de Middel Middel Holde informert Avgjøren de og tor Middel Middel Holde fornøyd Avgjøren de og tor Middel Middel Holde fornøyd Avgjøren de og tor Middel Middel Holde fornøyd Avgjøren de og tor Middel Middel Holde fornøyd Bruker Intereenter i Heleforetakene Leger Bruker Middel Holde fornøyd Sykepleiere Bruker Middel Holde fornøyd Bruker Middel Holde fornøyd Hjelpepleiere Side 95 av 40

96 Klinike Farmaøyter Apotekteknikere Ledele Bruker Middel Holde fornøyd Bruker Middel Holde fornøyd Avgjøren de og tor Middel Holde fornøyd Bruker Middel Holde fornøyd Heleekretærer Økonomi medarbeidere Bruker Middel Holde fornøyd Rergnkapmeda rbeidere Bruker Middel Holde fornøyd IKT medarbeidere IKT arkitekter Avgjøren de Viktig medpiller Avgjøren de Viktig medpiller Forkere Forkningdata baer Bruker Middel Middel Viktig medpiller e-biobank Bruker Middel Middel Viktig medpiller Ru behandling Bruker Middel Middel Viktig medpiller LAR Bruker Middel Middel Viktig medpiller DPS Bruker Middel Middel Viktig medpiller Side 96 av 40

97 BUP Kvalitetregitre Bruker Middel Middel Viktig medpiller Bruker Middel Middel Viktig medpiller Bruker Middel Middel Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Sykehuappotek Farmaøyter Intereenter i RHF Klinik IKT (klinik ytemeierforum ) etc. Interne tjeneteleverand ører (SP, HEMIT etc.) Kurveprojekter PKI projekt IKT-ledermøte (regionen IKT ledere fra HFene) Sykehuapoteke ne () Regionalt ikkerhetforum Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Side 97 av 40

98 (IT) Regionalt arkitekturforum Regionalt Legemiddelforu m Klinik IKT (klinik ytemeierforum ) Strategik IKT forum Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller Avgjøren de og tor Viktig medpiller RHF Beluttende organer Hele Sør/Øt Avgjøren de og tor Viktig medpiller Hele Vet Avgjøren de og tor Viktig medpiller Hele Midt Avgjøren de og tor Viktig medpiller Hele Nord Avgjøren de og tor Viktig medpiller Side 98 av 40

99 Definijoner intereentanalye. Her er forklaring til kolonnene i vedlagte regneark. Informajon mottakere: Intereenter om er intereert i informajon fra projektet og eller Medikajontjeneten når denne er implementert Intereenten er viktig for reultatet av projektet: Intereenten har en rolle i ferdigtillelen av projektet dv. projektet må forholde eg til denne intereenten i definering og gjennomføringfaen Intereenten er involvert i effekten av projektet: Brukere eller aktører om tar over, eller på annen måte vil benytte det endelige projektreultatet. Intereenten rolle og innflytele: Hvor viktig er denne intereenten for gjennomføringen av projektet. Har mulighet til å forhindre ferdigtilling av projektet: Intereenten har mulighet til å trenere eller å toppe projektet Nåværende fortåele: Nåværende fortåele av projektet innhold og leveraner Nødvendig fortåele: Nødvendig fortåele av projektet innhold og leveraner Nåværende involvering: Nåværende involvering i projektet Nødvendig involvering: Nødvendig involvering i projektet Nødvendig oppfølging: Er konklujonen av en analye av de fire foregående felt vedr nødvendigheten av oppfølging av die intereentene Viktighet: Er element i Viktighet/interee analyen Interee nivå: Er element i Viktighet/interee analyen Klaifiering: Er konklujonen av Viktighet/interee analyen Gruppering av intereenter: For å få et bet mulig bilde av intereentene har vi valgt å gruppere intereentene i følgende gruppering: Side 99 av 40

100 Intereenter i tatlig forvaltning Intereenter tilknyttet fylke/kommunale tjeneter Primærleger Private heleintitujoner Paientrelatert Privat næringliv Fagforeninger Intereenter i Heleforetakene Sykehuapotek Intereenter i RHF Vedlegg 5 - Kotnadanalye Etimat drift Etimat realieringfae MP Speifiering Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM MP 2 Ankaffele og kontrakt Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM MP 3 Utvikling tet og pilot Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM MP 4 Utrulling / bredding Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM Varighet mnd Intern reur kot Ektern reur kot Total kot Totalt alle MP Side 00 av 40

101 Etimat realieringfae 2 MP Speifiering Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM MP 3 Utvikling tet og pilot Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM MP 4 Utrulling / bredding Varighet mnd Intern reur kot Ektern reur kot Total kot Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM Totalt alle MP Etimat realieringfae 3 MP Speifiering Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler Varighet mnd Intern reur kot Ektern reur kot Total kot SUM MP 3 Utvikling tet og pilot Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM MP 4 Utrulling / bredding Kjernegruppe Utvidet projektgruppe Reie overnatting og lokaler SUM Totalt alle MP Side 0 av 40

102 Timepri ektern Timepri intern Månedpri ektern Månedpri intern Reurprofil % Antall Antall Intern Ektern Kotnad Intern Kotnad ektern Kommentar Projekt kjernegruppe - Kotnad pr mnd MP Speifiering Programleder Projektleder Virkomhetarkitekt IT arkitekt / teknik Lege Sykepleier Farmaøyt /ykehuapotek SUM MP 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % Sykehupartner? - Sykehupartner? Sykehupartner? - Sykehupartner? MP 2 Ankaffele og kontrakt Programleder Projektleder Virkomhetarkitekt IT arkitekt / teknik Lege Sykepleier Farmaøyt /ykehuapotek Tetleder SUM MP 2 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 50 % 5 3 MP 3 Utvikling tet og pilot Programleder Projektleder Virkomhetarkitekt IT arkitekt / teknik Lege Sykepleier Farmaøyt /ykehuapotek Tetleder SUM MP 3 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 5 3 MP 4 Utrulling / bredding Programleder Projektleder Virkomhetarkitekt IT arkitekt / teknik Lege Sykepleier Farmaøyt /ykehuapotek Tetleder SUM MP 4 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 5 3 Side 02 av 40

103 Utvidet projektgruppe (alle MP) kotnad pr måned Alle MP Farmaøyt IT arkitekt Leger Sykepleier Jurit Sikkerhetanvarlig Merkantil reur Infratruktur, meldinger teknik Teknik, drift SUM Fae 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % PKI Reie, overnatting og lokaler pr måned Leie av projektlokaler Leie av møtelokaler (utvidet gruppe, SG, ekpertgruppe) Reiekotnader Utvidet Projektgruppe Reie og overnatting kjernegruppe (baert på overnatting pr uke) SUM Etimat inveteringer Side 03 av 40

104 Fellekotnader alle RHF Ankaffele - LMT utvikling varighet mnd Antall reurer Pri pr reur pr måned Etimat Uikkerhet Etimat jutert % Ankaffele - Endringer i endeytemer Endringer i kurve/epj for å integrajon mot LMT pr leverandør Antall leverandører Sum Andre peialitytemer (Fødeytem, dialyeytem etc.) Antall leverandører Sum PKI: endringer i endeytemer for ignering med kvalifiert ertifikat Antall leverandører Sum Avhenger av arkitekturvalg Total Ankaffele - Endringer i endeytemer Uikkerhet Ertimat jutert % Uvikling av integrajoner (integraonplatform) Tjeneter Utviklingtid pr tjenete antall måndeder Etimert månedpri Sum Uikkerhet Etimat jutert 5 Apotek, VMI, OMT,RF, HPR % RHF peifikke kotnader - kun etimert for RHF Ankaffele - Infratruktur Stor uikkerhet, kommer an på hva de har på foretakene) Forutatt etablert ho ykehupartner % Integrajonplatform Utviklingmiljø integrajonplatform Tetmiljø LMT pilotmiljø LMT Produkjonmiljø LMT Sum Uikkerhet Etimat jutert Side 04 av 40

105 Vedlegg 6 - Kontraktanalye Kontraktanalye anbefale gjort i nete fae. Vedlegg 7 - Internajonale erfaringer Danmark Felle medicinkort Danmark. Innføring av Kjernejournal og tilgang til paientopplyninger på nett. Nederland I Nederland blir opplyninger om ekpederte reepter hentet fra apotek. Overikt over utkrevne legemidler (reepter inkluive evt. oppdateringer og eponeringer) blir hentet fra fatlegene journaler. Løningen benytter HL7v3 men er baert på meldinger og ikke tjeneter. Erfaringer rundt kompletthet av HL7 v3 innhold er relevant med arkitektur og innføring av tjeneteorientert arkitektur er ikke tiltede. Sverige Pacal: Felle medikajonlite Innføring av felle medikajonlite for å gi et amlet bilde av paienten legemiddelhitorikk. Dette er det projekt om har direkte tørt relevan for MT. I Sverige har man etter innføring av Kjernejournal og ereept ett at de har tore utfordringer rundt felle datagrunnlag. Pacal har da mange likheter med FEST og hva dette kal håndtere, amtidig om det kal amle informajon tilvarende hva om forelå i MT. Spania Innføring av ereept Bygger på HL7v2 (meldinger, ikke tjeneter) Viktige erfaringer: HL7 dekker 98% av behovene, lite behov for tilpainger i HL7 Bruk av en interface node er ukefullt (ett kontrollpunkt for alle ytemer), dette tilvarer en MT Anbefaler overgang til HL7 v3 England The ummary care reccord (SCR) Liten utbredele ho luttbrukere p.g.a arbeidproe tøtter ikke ytemet. Mange intereenter gir uboptimaliering Eample of apparently ucceful national programme to hare record between primary and econdary care eit in Scotland, New Zealand, and Denmark In Denmark, for eample, all the country general practice, hopital, pharmacie, and laboratorie are linked via a ingle national network, and electronic tranfer of precription, laboratory reult, letter, and i the norm, though (perhap ignificantly) there i no centrally held record. Thee national cheme differ in ome fundamental technical feature, but all report imilar critical ucce factor: a Side 05 av 40

106 pace of progre commenurate with level of engagement and tenion for change; early and frequent dialogue between key takeholder to develop a culture of collaboration; ytematic attention (uch a via focu group or dicuion network) to potentially contentiou iue; trong peer influence (uch a through clinical uer group); careful alignment of incentive for both individual and organiation; tranparency in monitoring and evaluation; and balancing central and local leaderhip. Thee key influence are reflected in three recent ytematic review on implementing electronic record programme more generally Adoption and non-adoption of a hared electronic ummary record in England: a mied-method cae tudy, Triha Greenhalgh, Triha Greenhalgh,200 Andre referanetudier. Grimmo A. Mediinkfaglig analye av behovet for enklere kommunikajon i tilknytning til bruken av elektronik paientjournal. Trondheim: Nork enter for elektronik paientjournal; Available from: a.pdf. 2. Grimmo A, Remmen VM, Nytadne T. Oppummert paientinformajon (kjernejournal). Trondheim: Nork enter for elektronik paientjournal; Chritenen T, Favaag A, Loerum H, Grimmo A. Norwegian GP' ue of electronic patient record ytem. Int J Med Inform Dec;78(2): Available from: 4. Rogntad S, Straand J. Vet fatlegen hvilke mediiner hjemmeykepleien gir paientene? Tidkr Nor Laegeforen Apr 8;24(6):80-2. Available from: 5. Jenen SA, Oien T, Jacoben G, Johnen R. Feil i medikamentkortene - en heleriiko? Tidkr Nor Laegeforen Dec 8;23(24): Available from: 6. Bakken T, Straand J. Riktigere mediinliter ved multidoepakking? Tidkr Nor Laegeforen Dec 8;23(24): Available from: 7. Ro FM. Doctor, nure and patient knowledge of precribed medication in primary care. Public Health. 989 Mar;03(2):3-7. Available from: 8. Rabol R, Arroe GR, Folke F, Maden KR, Langergaard MT, Laren AH, et al. [Diagreement between phyician' medication record and information given by patient]. Ugekr Laeger Mar 27;68(3): Available from: 9. Barat I, Andreaen F, Damgaard EM. Drug therapy in the elderly: what doctor believe and patient actually do. Br J Clin Pharmacol. 200 Jun;5(6): Available from: 0. Bakken K, Laren E, Lindberg PC, Rygh E, Hjortdahl P. [Inufficient communication and information regarding patient medication in the primary healthcare]. Tidkr Nor Laegeforen Jun 28;27(3): Available from: Johnell K, Klarin I. The relationhip between number of drug and potential drug-drug interaction in the elderly: a tudy of over 600,000 elderly patient from the Swedih Precribed Drug Regiter. Drug Saf. 2007;30(0):9-8. Available from: 2. Heerdink ER, Leufken HG, Koppedraaijer C, Bakker A. Information on drug ue in the elderly: a comparion of pharmacy, general-practitioner and patient data. Pharm World Sci. 995 Jan 27;7():20-4. Available from: 3. Sjahid SI, van der Linden PD, Stricker BH. Agreement between the pharmacy medication hitory and patient interview for cardiovacular drug: the Rotterdam elderly tudy. Br J Clin Pharmacol. 998 Jun;45(6):595. Available from: 4. Glintborg B, Poulen HE, Dalhoff KP. The ue of nationwide on-line precription record improve the drug hitory in hopitalized patient. Br J Clin Pharmacol Feb;65(2): Available from: 5. Glintborg B, Anderen SE, Dalhoff K. Inufficient communication about medication ue at the interface between hopital and primary care. Qual Saf Health Care Feb;6():34-9. Available from: 6. Myhr R, Kima A. [Medication error when tranferring within health care ervice]. Tidkr Nor Laegeforen. 999 Mar 20;9(8): Available from: Side 06 av 40

107 7. Midlöv P, Bergkvit A, Bondeon Å, Erikon T, Höglund P. Medication error when tranferring elderly patient between primary health care and hopital care. Pharmacy World & Science. 2005;27(2):6-20. Available from: 8. Coleman EA, Berenon RA. Lot in Tranition: Challenge and Opportunitie for Improving the Quality of Tranitional Care. Ann Intern Med October 5, 2004;4(7): Available from: Side 07 av 40

108 Vedlegg 8 - Tjeneteoverikt Tabellen vier tjenete grupper og enkelttjeneter i hver tjenetegruppe ID Bekrivele A A Legemiddelordinering Fae ereept melding Ordinering av legemidler til paient om behandling/ forebygging av helerelaterte problemer. Dette innebærer vurderinger knyttet til tidligere og nåværende medikajon, allergier, tidligere og nåværende ykdom, laboratorievar og upplerende underøkeler for paienten. Tjenetene gir mulighet for å forordne legemidler med belutningtøtte, behandle legemiddelordineringer i elektronik kurve og benytte elektronik betilling av legemidler fra apotek. I tillegg kan tjenetene bidra til ytemtøtte for rapportering av forekempel bivirkninger. Vie belutninggrunnlag for en ordinering om for ekempel interakjoner, allergier og kronike ykdommer. Sjekk ordinering A. Sjekke interakjoner Sjekke om de legemidler om er forkrevet har interakjoner. Sjekk på nye legemidler mot de om er forkrevet fra før 2 A.2 A.3 Sjekke refujonrett Sjekke indikajoner Sjekke refujonrett mot indikajon Sjekke godkjent indikajon, match mellom diagnoe og forkrevet medikament 2 2 A.4 Sjekk aktive ordineringer Hent opp informajon om legemidler i bruk, fat medikajon og behovmedikajon M9.5 M9.6 Side 08 av 40

109 A.5 Sjekk CAVE (allergi, implantat) A.6 A.7 Sjekk laboratorievar (f.ek. blodprøve) Hente informajon om relevante labratorievar Sjekk andre var (røntgen, blodtrykk, Hente relevant informajon om relevante var m.fl.) Sjekk medikajonhitorikk Hente tilgjengelig hitorik data for medikajon (ek eponerte medikamenter) 2 2 A.9 Sjekk diagnoe (kronike ykdommer) Sjekke om forekrevne medikamenter kan bruke med kjente diagnoer 2 A.0 Sjekk paienten egne opplyninger Sjekke opplyninger ved legemiddelbruk (ogå OTC preparater, naturpreparater ov) og bivirkninger A.8 A2 Hent informajon om evt allergier og implantater mot forkrevne legemiddler. Hva er kilden til CAVE informajon (hvem og når) Finn legemiddel Velge aktuelt legemiddel fra oppdatert legemiddelregiter (FEST?) ved hjelp av ATC - kode, Handelnavn eller Virketoff med tøtte for blant annet generik bytte og jekk av dobbeltordineringer. A2. Foreta generik bytte Foreta generik bytte baert på forlag (bytte baert på amme ATC kode) 2 A2.2 A2.3 A2.4 A2.5 Foreta likeverdig bytte Vi ykehuortiment (LIS) Finn doeringanbefaling Sjekk dobbeltordinering Foreta likeverdig bytte baert på forlag Foreta legemiddelvalg baert på LIS ortiment Foreta doering baert på diagnoe, alder, vekt ov. Sjekk av at amme preparat med amme ATC kode ikke forordne A2.6 Velg legemiddel Søk opp legemiddel og velg Side 09 av 40

110 A3 Forordne legemidler Planlegge, gjennomføre og videreføre legemiddelordineringer for en paient. Som for ekempel å fatette doering, ordineringtype og varighet 2 A3. A3.2 Forordne generelt direktiv/pakker Foreta en ubekreftet ordinering Velge fra forhånddefinerte ordineringer Forordne legemiddel med upeifiert doering (for ekempel marevan før blodprøvevar foreligger) 2 2 A3.3 Foreta "på vegne av" ordinering Forordne legemiddel på vegne av peronell med forkrivningrett (telefonordinering) 2 A3.4 Bekrefte ordinering Foreta bekreftele på ubekreftet eller "på vegne av " ordinering 2 A3.5 Angi indikajon Dokumentere indikajon (ogå for informajon til paienten og ykepleier) A3.6 Betem adminitrajonvei Dokumenter hvordan medikamentet kal gi (adminitrajonvei) A3.7 A3.8 Beregn doering utfra paientinfo Vurder hategrad Foreta doering baert på høyde, vekt, alder ov. Hatevarling for levering av medikament (overtyring av leveranetid) 2 2 A3.9 Betem ordineringtype Velge engang, behov, kjema, o..v. I ereept: brukområde, fritektfelt på reept A3.0 Betem ted/lokajon (fyik og fakturering) Betem leveringted for medikament og fakturaadree 2 A3. Paientinfo Identifiere paient og hente alder, kjønn og ite høyde, vekt, 2 Side 0 av 40

111 A3.2 Kontinuering av ordinering Validere og bekrefte ordinering (effektuering av ordinering), vanligvi dag til dag 2 A3.3 Betemme adminitrajontidpunkt(er) Angi tidpunkt og frekven for adminitrering av legemidler A3.4 Forordne legemidler ved innkomt Samme om alle ordineringpunkter men med utgangpunkt i legemiddelanamneen 2 A3.5 A4 Markere legemidler ved innkomt Endre ordinering Angi hvilke legemidler paienten tod på ved innkomt. Jutere, endre og eponere aktive legemiddelordineringer om for ekempel endre doe, eponere legemiddel og angi årak til endring/ eponering amt få varel om f.ek tilbaketrekning av legemidler. 2 Angi årak til endring Alle punkter under ordinering kal kunne endre ved behov. Inkluderer tilbakekalling av reepter 2 2 M M5 A4. A4.2 Angi årak til endring Endre ordinering A5 A5. A5.2 Seponer ordinering Angi eponeringårak Avlutte ordinering Inkluderer tilbakekalling av reept Angi eponeringårak Angi varighet av ordinering (planlagt eponering frem i tid, ek. kur) M5 A6 A6. Regitrer bivirkninger (RELIS) Sjekk overvåkinglite fra SLV (bivirkning) Rapportere bivirkninger til RELIS Automatik jekk ved rapportering av bivirkninger for legemidler på overvåkingliten. A7 Identifier heleperonell med forkrivningrett Varel fra SLV Sjekk av rettigheter ift forkrivning Varel fra SLV om f.ek tilbaketrekking av medikamenter A8 Side av 40

112 B Legemiddeladminitrering Itandgjøring og utdeling av legemidler til paient med ikring av at paienten får riktig legemiddel, i riktig doe, til riktig tid og på riktig måte. Samtidig dokumentere legemidlet virkning og eventuelle bivirkninger. 2 Tjenetene gir elektronik tøtte for forkriftmeig itandgjøring og utdeling av legemidler til paient. B Forbered adminitrering (itandgjøring av legemidler) Finne frem, kontrollere og itandgjøre legemidler for utdeling til paient. Som f.ek bruk av trekkode kontroll av legemiddel mot ordinering og få elektronik tøtte til generik bytte. B. B.2 Vi aktive ordineringer Vi hitorike adminitrajoner 2 2 B.3 B.4 B.5 B.6 B2 Kontroller legemiddel mot ordinering Foreta generik bytte Utfør idemannkontroll Vi tablettidentifikajon Utdeling av legemidler Samme om A.3 Vi hitorike adminitrajoner, ekl hvilke legemidler fikk paienten i går Kontroller legemiddel mot ordinering Samme om A2. Samme om B.3 Vi bilde av tablett Dele ut legemidler til paient og ikre at rett paient får de riktige legemidler ved for ekempel å trekkodelee både paientarmbånd og legemiddel. Identifier hvem om deler ut medikament Kontroller paient mot ordinering Regitrer gitte doer Dokumentere dobbeltkontroll Regitrer kommentar til adm B2. B2.2 B2.3 B2.4 B2.5 Identifier giver Kontroller paient mot ordinering Regitrer gitte doer Utfør idemannkontroll Regitrer kommentar til adm. Side 2 av

113 B3 B3. B3.2 B3.3 C Dokumentajon Dokumentere effekten av utdelte legemidler om for ekempel effekt av behovmediin Dokumenter effekt av behovmediin Regitrer bivirkninger Vurder behovmedikajon Legemiddelekpedijon fra ykehuapotek Dokumenter effekt av behovmediin Regitrer bivirkninger Dokumenter vurdering for behovmedikajon Mottak og kontroll av elektronike betillinger på legemidler fra ykehuavdelinger Leverane av legemidler fra ykehuapotek til inneliggende paienter eller avdelinglager. Tjenetene tøtter elektronik betilling av legemidler og elektronik lagerkontroll av mediinlager på ykehuavdelingene. C Foreta farmaøytkontroll av ordinering Hente opp informajon for kontroll av ordinering til enkeltpaienter. Ekempelvi interakjoner, høyde, vekt, doering ov. C2 Foreta kontroll av betilling Hente opp og foreta logitikkontroll av betilling fra lokalt lager eller til enkeltpaient på ykehuavdeling C3 C3. C4 Foreta generik bytte Sjekk reervajon fra lege Foreta likeverdig bytte Sjekk om det er reervajon mot generik bytte fra lege Foreta bytte mellom generik likeverdige legemidler. Eller foreta bytte til terapeutik likeverdig (ikke ynonymt) preparat i henhold til Heleforetaket legemiddellite. Side 3 av

114 C5 Endre utlevering Endre utleveringted for begrenet tidrom. Ek. derom det er tomt på angitt lokalt lager men tilgjengelig på annet lager/ykehuapoteket. 2 C7 Godta/avvi ordinering Regitrere at ordineringen er godtatt eller avvit (farmaøytkontroll) 2 C8 Vurder hategrad (akutt/tidkritike leveraner) Vurdere om en ordinering eller ordre må ekpidere om en hateleverane eller om leveranen kan ende med de fatatte tranportene ykehuapoteket til de lokale lagrene. 2 C9 Vi/regitrer legen/farmaøyten kommentar Hent opp legen kommentar og/eller regitrer inn farmaøyten kommentar til ordineringen 2 C0 Send utleveringmelding Avlevere utleveringinformajon baert på andre tjeneter definert under "C" 2 M6 M0 C Leveraneevne Hente informajon om medikament er tilgjengelig fra mediinrom på ykehu eller ykehuapoteket lager 2 C2 Lagertelling Kontroll og dokumentajon av lagerbeholdning på lokalt lager. Kan være f. ek narkotikakontroll. 2 Side 4 av 40

115 D Mottak Informajoninnhenting i forbindele med paienten opphold/ kontakt med peialitheletjeneten. Innhenting av informajon for legemiddelanamnee kal danne grunnlag for begrunnet legemiddeltatu ved utkrivning/ avlutning av forløp. Tjenetene tøtter generering av legemiddellite/ anamnee med oppdatert informajon om legemidler i bruk for paienten. Medikajontjeneten er entral for å innhente informajon fra ulike kilder (henvining, ELIN - k, reeptformidler etc) Videre kan legemidler fra anamneen vurdere av lege/ behandler og overføre til elektronik kurve for bruk i intern forkrivning. D Ta opp legemiddelanamnee ved mottak Hent informajon for legemiddelanamnee Side 5 av 40

116 E Utkriving Legemiddeltatu til ulike aktører/ paienten elv i forbindele med avlutning av paienten opphold/ kontakt med peialitheletjeneten. Statu inneholder begrunnet informajon om blant annet nye, endrede eller avluttede legemiddelordineringer. I tillegg opprette det reepter for nye legemidler under oppholdet. Tjenetene vil tøtte automatik generering av legemiddeltatu ved utkrivning ift endringer/ nye legemidler ved hjelp av legemiddelanamnee (legemidler ved innleggele) og elektronik kurve. Statuinformajon kan benytte i ulik dokumentajon om for ekempel Orientering til paient eller ELIN - k - melding. Tjeneten vil ogå tøtte generering av reepter/ mediinkort fra aktive ordineringer. I tilleggg vil de gi tøtte til håndtering av legemidler ved permijon og tøtte til generering av legemiddelinformajon for ulike øknader. E E. E.. E..2 E..3 E..4 E..5 Utkriving Generer tatu for legemidler ved utkriving Lag reept på ekiterende ordineringer Lag reept på nye ordineringer Bekreft paientidentitet Reiterering Reepttype Generer tatu for legemidler ved utkriving Overføre medikamenter fra Medikajontjeneten til reept M Lag reept på nye ordineringer Bekreft at du kriver reept til rett paient Reiterering for reepter Refujonhjemmel for reept, blå/hvit reept, refujonpunkt M Side 6 av 40

117 E.2 E.3 E2 Overfør fate, nye, avluttede og endrede legemidler til konumenter Avlutning ved dødfall (toppe aktive ordineringer) Avklar legemidler ved permijoner Medikajoninformajon ved utkriving gjøre tilgjengelig for konumenter (Andre HF, PLO ov) Autoeponering av alle aktive ordineringer Itandgjøre legemidler og legemiddelinformajon til paienten til bruk under permijonen. 2 E2. Overfør mediiner til mediinkort Hent opp aktive ordineringer og kriv ut til mediinkort for paienten E2.2 Forhåndbetille legemidler Betille legemidler for bruk utenfor ykehuet (permijon, utkrivele i helg ov.) 2 E3 Vedtak/øknader Behandle øknader øknader/ vedtak om inneholder legemiddelinformajon E3. Send individuell øknad til HELFO (NAV) Hente medikamentinformajon til HELFO øknad (gjenbruk av ereept peifikajon) M2 E3.2 Send individuell øknad om reg.fritak til SLV Hente medikamentinformajon til øknad til SLV(gjenbruk av ereept peifikajon) M3 E3.3 E3.4 E4 E4. E4.2 E4.3 Ta i mot og vurder var fra HELFO Ta i mot og vurder var fra SLV ereept Utleveringmelding fra apotek Hent referanenummer fra reeptformidleren Slettet reept i RF M2 M5 Automatik generere elektronik reept. Utleveringmelding fra apotek på reepter Bruke der reepten er kjult Tilbakekalling av reept M4. M4.2 M7 Side 7 av 40

118 F Paientrettede legemiddeltjeneter Paienten tilgang til egen legemiddelinformajon via en paientportal. Paienten får mulighet for å e og regitrere egen legemiddelinformajon. For ekempel e opdatert legemiddelkort etter en innleggele og regitrere egenadminitrering amt OTC preparater F F2 F3 F4 F5 G G G. Regitrere håndkjøppreparater Hente mediinkort Regitrere bivirkninger Regitrere compliance/egenmediinering Regitrere preparater baert på FEST Samme om D2.5 Paienten regitrerer bivirkninger (egen del av reli) Paienten regitrerer intatte medikamenter. Dette kan være paienten elv eller f.ek hjemmeykepleie i SMT Vi hitorike ordineringer Samme om A.8 Proetyring Uikker på bekrivelen her - trenger innpill. Styringinformajon (Statitikk & Rapportering) Avgi informajon til kvalitetregiter Tjeneten må amle data for å avlevere til informajon til kvalitetregiter. Samtykkebaert informajon? Informajonikkerhetproblematikk! /3 G.2 Kvalitetindikatorer Kvalitetindikatorer for ammenlikning mellom avdelinger, HF, regioner, paientgrupper mediinering og diagnoer ov ov / 3 Identifier indikatorer om kan hente ut i fae G.3 økonomike indikatorer Forbruk, generik og likeverdig bytte, bruk av LIS preparater. Deler av denne informajonen er tilgjengelig fra ykehuapotekene /3 Side 8 av 40

119 G2 Narkotikaregnkap Hente ut informajon om og verifierer lagerbeholdning, regitrere utdeling med paientnavn (enitiv informajon), dobbeltkontroll, kaajon, leverane fra apotek. Denne tjeneten vil benytte andre definerte tjeneter for å hente ut informajon (aggregert tjenetete). NB! denne vil tille krav til informajonelementer i andre tjeneter. 2 G3 Forkning Samme om F. men tilpaninger (f.ek håndering av paientidentitet og lovverk) 2 G4 Rekontruere medikajonblide for gitt tidpunkt Hente ut informajon for å rekontruere informajonbilde på et gitt tidpunkt. Ekempelvi for tilynrapport eller klageaker for å vie hvilket informajongrunnlag om lå til grunn på et tidpunkt tilbake i tid. 2 H H H2 H3 H3. H3.2 H3.3 I I I2 Legemiddellogitikk Logitikk og regnkap for legemidler Håndtere kaajon (tilbaketrukket, utgått dato m.m.) Generere fakturagrunnlag Etterbetille legemidler Etterbetilling av for ekempel behovmediiner, mitete tabletter Betill/rebetilling legemiddel Kontroller og igner betilling Håndtere kaajon Adminitrative tjeneter Betille legemiddel mot ykehuapotek Verifiering før betilling av legemiddler (gjelder ogå ereept) 2 Dokumentere kaajon, peielt for A og B preparater Utføre vedlikeholdarbeid på ulike regitre og adminitrative parametere. 2 Vedlikeholde LIS Oppdatere LIS regiter Vedlikeholde generelle direktiv/pakker/maler Oppdatere direktiv/pakker/maler 2 2 Side 9 av

120 I3 J M.fl Tvangmediinering Overføring av informajon om legemidler i forbindele med tvangmediinering til andre aktører (fylkelege, kontrollkomijon ov). Det må vurdere om dette er en eller flere tjeneter. Pyk. Kompetane må inn for å vurdere behovet for die tjenetene. Tilgjengelig reur i HMN, Sverre Foen Side 20 av 40 3

121 Vedlegg 9 Berørte ytemer for MT Overikten deler berørte ytemer inn i gruppene:. er. Dette er kjerneytemer om bruker medikajoninformajon (ek. kurve, EPJ) 2. Støtteytemer. Støtteytemer om avgir informajon eller benytter informajon. ekempelvi kvalitetregiter, labytem, røntgen. Type ytem Dialye Dialye Dialye Dialye Sytem Diamant Diamant Diamant Medrec Verjon Ekpedering&fakturering Ekpedering&fakturering Ekpedering&fakturering FarmaPro FarmaPro FarmaPro 5.* Ekpedering/Endoeanlegg PillPick Manager Ekpedering/produkjonplanlegging Ekpedering/produkjonplanlegging EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ Delta Delta DIPS DIPS DIPS DIPS DIPS DIPS DIPS DIPS Kategori HMN HVE HMN Region HVE Side 2 av 40 HMN HVE HN HF Ahu OUS (Aker) Sykehuet i Vetfold HBE Sykehuapoteket MidtNorge Sykehuapoteket Sykehuapoteket MidtNorge Sykehuapoteket MidtNorge Sykehuapoteket Alle Ahu OUS (Aker) Vetre Viken Sykehuet Innlandet Sykehuet Sørlandet Sunnaa Leveandør NAFData NAFData NAFData Swilog Theriak Theriak DIPS DIPS DIPS DIPS DIPS DIPS DIPS DIPS

122 EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ Grunnlagdata for legemidler Journal/Diabete Journal/Føde Journal/Føde Journal/Føde Journal/Føde Journal/Føde Journal/Føde Journal/Føde Journal/Føde/kurve Journal/pa BUP Journal/pa BUP Journal/pa BUP Journal/pa BUP Journal/pa BUP Journal/pa BUP Journal/pa BUP Journal/pa BUP Journal/pa BUP Journal/pa BUP DIPS DocuLive EPR DocuLive EPR DocuLive KMF Infomedi PAPS FEST med tillegg Noklu Natu Partu Partu Partu Partu Partu Partu Natu Bupdata Bupdata Bupdata Bupdata Bupdata Bupdata Bupdata Bupdata Bupdata Bupdata Støtteytem Side 22 av 40 HMN HMN HVE HMN HN HVE HMN HN HVE Sykehuet Øtfold OUS (Rikhopitaltet) OUS (Ullevål) Alle Sykehuet Telemark Pykiatrien i Vetfold Alle DIPS Siemen Siemen Siemen Tieto Alle Alle Ahu Vetre Viken Sykehuet Sørlandet Sykehuet Telemark Sykehuet Øtfold Imati CSAM CSAM CSAM CSAM CSAM CSAM Imati Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Alle Alle Ahu OUS (Aker) OUS (Rikhopitaltet) Vetre Viken Sykehuet Innlandet Sykehuet Sørlandet Sykehuet Telemark SLV

123 Journal/pa BUP Journal/pa for rehab/hab Journal/pa for rehab/hab Journal/pa for rehab/hab Journal/pa for rehab/hab Journal/pa for rehab/hab Journal/pa/Ru Journal/pa/Ru Journal/pa/Ru Journal/pa/Ru Journal/pa/Ru Journal/pa/Ru Journal/Revma Journal/Revma Kjemoterapi Kjemoterapi Kjemoterapi Kjemoterapi Kjemoterapi Kjemoterapi Kjemoterapi Kjemoterapi Kurve Kurve/Anetei Kurve/Anetei/Inteniv Kurve/Anetei/Inteniv Bupdata HabilData ukjent Habildata Habildata Habildata Habildata RuData ukjent RuData RuData 8 RuData RuData RuData GoTreatIt - Mediiner i bruk GoTreatIt - Mediiner i bruk Cytodoe.4 Cytodoe Cytodoe Cytodoe Cytodoe Cytodoe Cytodoe Cytodoe DocuLive KMF 6.5 PICIS Metaviion Metaviion Side 23 av 40 HMN HMN HN HVE HMN HVE HMN HVE HMN HVE Sykehuet Øtfold Alle Ahu Vetre Viken Sykehuet Innlandet Sykehuet Øtfold Alle Alle OUS (Aker) Vetre Viken Sykehuet Innlandet Alle Tre av fire Alle Alle Ahu OUS (Rikhopitaltet) OUS (Ullevål) Vetre Viken Sykehuet Innlandet Sykehuet Telemark Alle HST Ahu OUS (Ullevål) Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique Vima Unique HK-data AS HK-data AS HK-data AS HK-data AS HK-data AS HK-data AS Diagraph IT Diagraph IT CSAM CSAM CSAM CSAM CSAM CSAM CSAM CSAM Siemen

124 Kurve/Anetei/Inteniv Kurve/Inteniv Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Pici CareSuite ICIP DIPS Lab FleLab Flelab Flelab Flelab Flelab LabCraft LabCraft LabCraft Micli Micli Micli Micli Micli Micli Micli Proang Proang Proang Proang Proang Proang Proang Proang 8. ML4 20. Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Side 24 av 40 HMN HVE HVE HVE HVE HMN HVE Alle Siemen/Dräger Hele Førde OUS (Aker) Vetre Viken Sykehuet Telemark Hele Fonna Hele Stavanger Ahu Vetre Viken Sykehuet Innlandet OUS (Aker) OUS (Rikhopitaltet) Vetre Viken Sykehuet Innlandet Sykehuet i Vetfold Sykehuet Sørlandet Sykehuet Øtfold Alle Alle OUS (Rikhopitaltet) OUS (Ullevål) Vetre Viken Sykehuet i Vetfold Sykehuet Sørlandet Sykehuet Sørlandet DIPS Tieto Tieto Tieto Tieto Tieto Databyrån Databyrån Databyrån Databyrån Databyrån Databyrån Databyrån Databyrån

125 Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Labytemer Operajon/(kurve) Organiajontruktur PAS Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Proang Proang ROS SafirLIS SafirLIS SafirLIS Swilab UniLab UniLab UniLab Unilab Orbit FRESH PAS (HIS 90) AGFA AGFA PACS AGFA RIS Aria - Cave Caretream RIS Caretream RIS Caretream RIS & PACS CaretreamRIS & PACS DIPS Radiologi Sectra PACS Sectra PACS Sectra PACS Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem HMN HVE HVE HMN HMN HVE HVE Sykehuet Øtfold OUS (Aker) Alle Ahu Vetre Viken Sykehuet Innlandet OUS (Ullevål) Sykehuet i Vetfold OUS (Rikhopitaltet) Sykehuet Sørlandet Hele Bergen Hele Bergen Alle Alle Støtteytem Støtteytem Støtteytem HVE HVE HMN Hele Stavanger Hele Førde Alle OUS (Rikhopitaltet) Sykehuet i Vetfold Side 25 av 40 OUS (Rikhopitaltet) OUS (Rikhopitaltet) Databyrån Databyrån Tieto CompoGroup CompoGroup CompoGroup Siemen Alfaoft Alfaoft Alfaoft Alfaoft Syteam NHN Tieto Agfa Agfa Agfa Sykehuet Telemark OUS (Aker) Vetre Viken DIPS Sectra Sectra Sectra

126 Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Radiologi Sectra PACS Sectra RIS Sectra RIS Sectra RIS Siemen PACS Siemen PACS Siemen PACS Siemen PACS Siemen PACS Siemen RIS Siemen RIS Siemen RIS Siemen RIS Syngo Syngo (Siemen RIS) 4. Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Støtteytem Side 26 av 40 HMN HVE Sykehuet Sørlandet Alle OUS (Rikhopitaltet) Sykehuet i Vetfold Ahu OUS (Aker) OUS (Ullevål) Vetre Viken Sykehuet Innlandet OUS (Ullevål) Vetre Viken Sykehuet Innlandet Sykehuet Sørlandet Ahu Sectra Sectra Sectra Sectra Siemen Siemen Siemen Siemen Siemen Siemen Siemen Siemen Siemen Siemen Siemen

127 Vedlegg 0 Helhetlig medikajonkjede Viittgang på pot Figuren vier at det er lagt til proeteg for å oppdatere kurve etter vurdering og tilpaing av medikajonbehov. Samtidig er det en avhengighet mot ykehuapotek for ending av ordre til ekpedering og levering av legemidler til poten. Figur 8 Sykehuapotek intern Denne proeen er lagt til for å ivareta informajonbehov mot ykehuapotek. Proebekrivele Lege validerer medikajonen ved å kontinuere. Kontinuerte legemiddelordineringer betille automatik fra apoteket der det er automatiert legemiddelforyning. På apoteket gjøre en farmaøytkontroll av ordineringen, f ek jekk for interakjoner. Apoteket har rett til å gjøre generik bytte å lenge legen ikke har reervert eg mot dette. Bytte kan være grunnet i leveringituajon og/ eller pri. Det kan ogå foreta bytte til terapeutik likeverdig (ikke ynonymt) preparat i henhold til Heleforetaket legemiddellite. Generik bytte / bytte til likeverdig preparat kal dokumentere i paienten journal og MT, lik at man peifikt kan e hva det er byttet fra og til. Ordinajonene i EPJ / MT merke med hente fra (paientbundet fra apoteket eller ikkepaientbundet fra lokalt lager / apoteket). Ordinajoner om er endt til paientbundet doepakking merke med pakket, lik at endringer om er foretatt etter pakking kan varle peielt. Side 27 av 40

128 Figur 9 Utkriving fra ykehu - til hjemmet Figuren vier at det er lagt til proeteg for ekpedering av reepter fra ykehuapoteket før utkrivning. Dette er et alternativt proeteg for å vie at det bør legge til rette for en gjennomgang av oppdatert legemiddellite med paient ved utkriving. Utlevering av legemidler fra ykehuapoteket før gjennomgangen med paienten ikrer oppdatert informajon om generik bytte og at legemidlene er tilgjengelig under gjennomgang. Den alternative proeen på ykehuet vil innebære en endring i forhold til dagen arbeidproe men det vil ikke være nødvendig å utvikle iolerte tjeneter for dette proeteget. Figur 20 Figuren under vier de interne proetegene for ekpedering av legemidler fra ykehuapotek. Denne proeen vil være lik for håndtering av alle typer reepter. Figur 2 Side 28 av 40

129 Vedlegg Gevinter Metode Medikajonprojektet har benyttet in tilnærming til gevintrealiering. På et overordnet nivå kan denne bekrive lik: Projektmandat Reultatmål Effektmål Måletninger Gevintområder Målbare gevinter Målinger Figur 22 Hypoteen i modellen bygger bla. på at man identifierer effektmål, og herunder intereenter ført, baert på at det alltid vil være intereentene om eier gevintene Intereentanalye og gevinter henger med andre ord nøye ammen. Projektet hatt flere idedugnader rundt intereenter, mulige effekter for hver av die, amt potenielle målepunkt. Modellen er ogå bl.a baert på at det kal være foku på realime i gevintpotenialet og at planen kal følge opp, - herunder måle en eller flere ganger I driftfaen. Side 29 av 40

130 Underøkeler vier at Tre av fire it-projekter om ette i gang i Norge oppnår ikke gevintmålene for projektet Opptil fire av ti it-projekter mangler amtidig planer for konkret gevintrealiering o blant de om faktik legger like planer er det kun to av ti om følger opp og evaluerer planene, og holder fremdriften Gevintriiko En foreløpig riikoanalye i forhold til uttak av det påpekte gevinter og ekempler på forhold om øker riiko for gevintuttaket er: Effektene er ikke tiltrekkelig forankret i linjeledelen(rhf/hf) om kal realiere gevintene Mottand i organiajonen av de om opplever en negativ endring av egen arbeidituajon (bl.a. når arbeidoppgaver blir veentlig endret eller ved avvikling av tillinger når arbeidoppgaver opphører) Løningen om projektet leverer tilfredtiller ikke kravene til ordinær drift i linjen (for ekempel den tøtter ikke de klinike proeene om den kulle tøtte) Løningen er ikke teknik tabil, har god nok ytele eller tilfredtiller ikke andre krav til løningen (bl.a. informajonikkerhet og teknik ikkerhet) Endringer om gjøre i projekter i tilknytning til endringer av organiajon eller arbeidproeer følge ikke opp i linjen etterpå Løningen kalerer ikke godt nok når volum øker eller er ikke flekibel nok for endringer om nødvendigvi kommer i arbeidproeene Løningen kommer i dikreditt eller påfører linjeenheten tap om får betydning for de totale gevintene ved negative hendeler (avvik) eller negative konekvener (forkyvning av flakehaler eller økt belatning andre teder i organiajonen) Koordinering mellom regionene Forvaltning av løningen Gevintområder I all hovedak vil gevintene for medikajonprojektet være innenfor følgende gevintområder: Undertøtter ereept-projektet Arkitektur Behandlingkvalitet Bedret effektivitet Reduert feilmediinering Bedret informajongrunnlag for forkning/tatitikk Informajontilgjengelighet for medikajoninformajon Computerworld: Side 30 av 40

131 Reduerte kotnader til integrajon Noe reduerte kotnader på legemidler pga bedret kontroll på f.ek kotbare legemidler Bedret medikajonlogitikk Bidrar til høyere kvalitet på amhandling mellom aktører i hele vedr. medikajon Faeinndeling av gevinter: Det undertreke at erfaring med gevintrealiering er at die endrer eg over tid. Åraken til dette er at kompetanen rundt effektene av projektet øker over tid. Dette kan innebære i praki at nye gevinter kommer til, eller litede gevinter øke, eller at planlagte gevinter reduere, -eller faller helt bort. Gevinter må derfor tett følge opp under hele projektet En initiell analye av gevinter for hver fae baert på gevintområder, er litet med gevintbekrivele og mulige målepunkter under. Fae vil realiere tre hovedtjeneter: Legemiddelordinering, Legemiddelekpedijon og Legemiddeladminitrering Gevintområde Arkitektur Arkitektur Arkitektur Arkitektur Fae Gevintbekrivel e Tjeneten utvikle en gang et ted og kan kalere fra HF til RHF til najonalt nivå Mulige målepunkt/måleindikator Kun en integrajon i mot FEST Standardiering av tjenetene forenkler bytte/endring av klinike applikajoner dv flekibilitert i ytemportefølgen (tandardiering av tjenetene) Antall identike intergrajoner mot FEST Arkitektur følger NIKT prinippene Antall identike intallajoner v forkjellige verjoner Gjennomnittlig reurforbruk for ammenlignbare intergrajoner ved bytte av en klinik applikajon før og etter innføring av Medikajontjeneten Måling/oppfølging av et gitt antall hovedpunkter i NIKT arkitekturprinipper v Medikajontjeneten (f.ek, Side 3 av 40

132 HL 7) Arkitektur Undertøtter mer effektiv innovajon. Lettere å få ut informajon og komponering av informajon med mer. Avgir trukturerte data til amarbeidende applikajoner (motvare f.ek dagen medikajoninfo i epikrie etc) Undertøtte ereept Undertøtte ereept Undertøtte ereept Undertøtte ereept Arkitektur Hvilke innovajonmuligheter har man etter innføring av MT om man ikke hadde før? Evt. hvilke nye muligheter gir øket bruk av trukturerte data ved uthenting av tatitikk? Fae : ereept (og f.ek "orientering til paient" og/eller ELIN K-meldinger), Fae 2: Kurve og EPJ Fae 3: Paientportal antall %-vi utendte ereepter via Sende ut ereept Medikajontjeneten (mot (antall) måloppnåele) Målinger/pørreunderøkel Reduert tidbruk e vedr tidbruk med med reeptbehandling i foretak reeptbehandling i (fra reept til ereept), foretak (fra reept før/etter innføring av til ereept) medikajonmodul Fatelege får bedre overikt over total reepter for paientene via e-reept og legemidler i bruk Spørreunderøkele via kjernejournal. fatleger? Følger offentlige (HOD) pålegg om å innføre ereept Fae 2 Intern ordinering Gevintområde Arkitektur Gevintbekrivele Tjeneten utvikle en gang et ted og kan kalere fra HF til 2 RHF til najonalt nivå Mulige målepunkt/måleindikator Antall identike intallajoner v forkjellige verjoner Side 32 av 40

133 Arkitektur 2 Kun en integrajon i mot FEST Antall identike intergrajoner mot FEST Arkitektur 2 Kun en integrajon i mot Delta Antall identike intergrajoner mot DELTA Arkitektur Standardiering av tjenetene forenkler bytte/endring av klinike applikajoner dv flekibilitert i ytemportefølgen 2 (tandardiering av tjenetene) Gjennomnittlig reurforbruk for ammenlignbare intergrajoner ved bytte av en klinik applikajon før og etter innføring av Medikajontjeneten Arkitektur Arkitektur følger NIKT 2 prinippene Måling/oppfølging av et gitt antall hovedpunkter i NIKT arkitekturprinipper v Medikajontjeneten (f.ek, HL 7) Arkitektur Undertøtter mer effektiv innovajon. Lettere å få ut informajon og komponering av 2 informajon med mer. Hvilke innovajonmuligheter har man etter innføring av MT om man ikke hadde før? Evt. hvilke nye muligheter gir øket bruk av trukturerte data ved uthenting av tatitikk? Arkitektur Avgir trukturerte data til amarbeidende applikajoner (motvare f.ek dagen 2 medikajoninfo i epikrie etc) Fae : ereept (og f.ek "orientering til paient" og/eller ELIN K-meldinger), Fae 2: Kurve og EPJ Fae 3: Paientportal Behandling-kvalitet Mindre feilmediinering kan gi 2 færre reinnleggeler Tilgang til total medikajonoverikt for enkeltpaient før og etter innføring av Medikajontjeneten Behandling-kvalitet Ved at HF får bedre kontroll over medikajon for den enkelte paient vil dette kunne bidra til mindre uoverentemmele av medikamenter mellom HF, PLO, 2 Fatlege Anatll avvik i legemiddeloverikt (for en paient) mellom HF, PLO, Fatlege for og etter innføring av Medikajontjeneten Behandling-kvalitet Tidforbruk på kontroll av interakjoner før og etter innføring av 2 Automatik interakjonkontroll Medikajontjeneten Behandling-kvalitet "vår andel" av feilmedieringredukjon (ikke koplet Reduert feilmediinering innen til forhold ho andre aktører) målt ved HF grunnet bedre hjelp av pørreunderøkeler før overikt/kontroll av medikajon /etter innføringen av 2 for den enkelte paient Medikajontjeneten Side 33 av 40

134 Muliggjør Automatik CAVE 2 Kontroll Spørreunderøkele leger vedr tilfredhet vedr kontroll av CAVE før/etter innføring av Medikajontjeneten Behandling-kvalitet Muliggjør Automatik ATC kode kontroll for å unngå 2 dobbeltforordning Spørreunderøkele leger vedr tilfredhet vedr kontroll av CAVE før/etter innføring av Medikajontjeneten Effektivitet Ved opptak av legemiddelamnee kan informajon om legemiddler i bruk inhente i fra Medikajontjeneten ett i forhold til å hente denne i fra 2 mange kilder Spørreunderøkele og/eller målinger av tidforbruk for innhenting av medikamentinformajon Feilmediinering Mer korrekt legemiddelinformajon kan gi reduert feilmediinering om igjen gir redukjon i kader og 2 plager for paienten Spørreunderøkele og/eller målinger av "korrekthet" i medikamentinformajon Info-tilgjengelighet 24/7 tilgang til 2 medikamentinformajon Måling av 24/7 tilgang til medikamentinformajon Intergrajon Kun en integrajon i fra peialitheletjeneten imot 2 Kjernejournal Opptelling/målinger av antall interegrajoner mot kjernejournal Kotnader Bedre kontroll og oppfølging av innkjøpavtaler (LIS) på 2 medikamenter Spørreunderøkele vedr kontroll/oppfølging innkjøpavtaler evt andre målinger Kotnader Bedret kontroll med dyre 2 legemidler Måling/pørreundeøkele? Medikajonlogitikk Bidrar ammen med Elektronik kurve til reduert tidforbruk og Måling/pørreundeøkele 2 kotnader ifm forordning tid/kotnader ifm forordning Medikajonlogitikk Mediiner blir betilt i tukturert og elektonik form og vil da bidra til redueert tidbruk og Måling/pørreundeøkele kotnader ved produkjon i tid/kotnader ifm produkjon i 2 ykehuapotek ykehuapotek Medikajonlogitikk Bidrar ammen med Elektronik Måling pørreunderøkele:reduert kurve til øket kvalitet ved tidbruk / kotnader adminitrering av 2 adminitrering av legemidler legemidler Behandling-kvalitet Side 34 av 40

135 Medikajonlogitikk MT bidrar til bedret kontroll om kan gi reduert vinn av 2 legemiddler Måling av vinn før/etter innføring av Medikajontjeneten Medikajonlogitikk Reduere lagerhold til medikajon, optimaliert 2 lagerhold Målinger for utvalgte medikamenter vedr lagerhold Medikajonlogitikk MT bidrar til økt porbarhet/ kontroll med medikamenter (på 2 paient nivå) Målinger/pørreunderøkele? Samhandling Mulighet for amhandling 2 mellom HF/RHF/omorgnivå Målinger/pørreunderøkele tid/kot ift amhandling før/etter innføring av medikajontjeneten Samhandling Bidrar med informajon i truktuert form til 2 Paientportal/kjernejournal. %-vi andel av relevant medikajonopplyninger avlevert til kjernejourmal (mot måloppnåele) Samhandling Bidrar til nye muligheter for kommunikajon/amhandling 2 mellom aktører i heleveenet Antall intergrajoner ifm amhandling? Undertøtte ereept Komplettere ereeptinformajon ifra peialitheletjeneten i 2 reeptformidleren %-vi populering av reeptinfo fra peialitheletjeneten ift 00% Fae 3 Støtte- og peialtjeneter Gevintområde Gevintbekrivele Mulige målepunkt/måleindikator Arkitektur Tjeneten utvikle en gang et ted og kan kalere fra HF til 3 RHF til najonalt nivå Antall identike intallajoner v forkjellige verjoner Arkitektur 3 Kun en integrajon i mot FEST Antall identike intergrajoner mot FEST Arkitektur Standardiering av tjenetene forenkler bytte/endring av klinike applikajoner dv flekibilitert i ytemportefølgen 3 (tandardiering av tjenetene) Gjennomnittlig reurforbruk for ammenlignbare intergrajoner ved bytte av en klinik applikajon før og etter innføring av Medikajontjeneten Arkitektur følger NIKT 3 prinippene Måling/oppfølging av et gitt antall hovedpunkter i NIKT arkitekturprinipper v Medikajontjeneten (f.ek, HL 7) Arkitektur Side 35 av 40

136 Arkitektur Undertøtter mer effektiv innovajon. Lettere å få ut informajon og komponering av 3 informajon med mer. Hvilke innovajonmuligheter har man etter innføring av MT om man ikke hadde før? Evt. hvilke nye muligheter gir øket bruk av trukturerte data ved uthenting av tatitikk? Arkitektur Avgir trukturerte data til amarbeidende applikajoner (motvare f.ek dagen 3 medikajoninfo i epikrie etc) Fae : ereept (og f.ek "orientering til paient" og/eller ELIN Kmeldinger), Fae 2: Kurve og EPJ Fae 3: Paientportal Behandling-kvalitet Mindre feilmediinering kan gi 3 færre reinnleggeler Tilgang til total medikajonoverikt for enkeltpaient før og etter innføring av Medikajontjeneten Behandling-kvalitet Ved at HF får bedre kontroll over medikajon for den enkelte paient vil dette kunne bidra til mindre uoverentemmele av medikamenter mellom HF, PLO, 3 Fatlege Anatll avvik i legemiddeloverikt (for en paient) mellom HF, PLO, Fatlege for og etter innføring av Medikajontjeneten 3 Automatik interakjonkontroll Tidforbruk på kontroll av interakjoner før og etter innføring av Medikajontjeneten Reduert feilmediinering innen HF grunnet bedre overikt/kontroll av medikajon 3 for den enkelte paient "vår andel" av feilmedieringredukjon (ikke koplet til forhold ho andre aktører) målt ved hjelp av pørreunderøkeler før /etter innføringen av Medikajontjeneten Muliggjør Automatik CAVE 3 Kontroll Spørreunderøkele leger vedr tilfredhet vedr kontroll av CAVE før/etter innføring av Medikajontjeneten Behandling-kvalitet Muliggjør Automatik ATC kode kontroll for å unngå 3 dobbeltforordning Spørreunderøkele leger vedr tilfredhet vedr kontroll av CAVE før/etter innføring av Medikajontjeneten Effektivitet Ved opptak av legemiddelamnee kan informajon om legemiddler i bruk inhente i fra Medikajontjeneten ett i forhold til å hente denne i fra 3 mange kilder Spørreunderøkele og/eller målinger av tidforbruk for innhenting av medikamentinformajon Behandling-kvalitet Behandling-kvalitet Behandling-kvalitet Side 36 av 40

137 Feilmediinering Mer korrekt legemiddelinformajon kan gi reduert feilmediinering om igjen gir redukjon i kader og 3 plager for paienten Spørreunderøkele og/eller målinger av "korrekthet" i medikamentinformajon Info-tilgjengelighet 24/7 tilgang til 3 medikamentinformajon Måling av 24/7 tilgang til medikamentinformajon Intergrajon Kun en integrajon i fra peialitheletjeneten imot 3 Kjernejournal Opptelling/målinger av antall interegrajoner mot kjernejournal Kotnader Bedret kontroll med dyre 3 legemidler Måling/pørreundeøkele? Medikajonlogitikk MT bidrar til bedret kontroll om kan gi reduert vinn av Måling av vinn før/etter innføring av 3 legemiddler Medikajontjeneten Medikajonlogitikk MT bidrar til økt porbarhet/ kontroll med medikamenter (på 3 paient nivå) Målinger/pørreunderøkele? Samhandling Mulighet for amhandling 3 mellom HF/RHF/omorgnivå Målinger/pørreunderøkele tid/kot ift amhandling før/etter innføring av medikajontjeneten Samhandling Bidrar med informajon i truktuert form til 3 Paientportal/kjernejournal. %-vi andel av relevant medikajonopplyninger avlevert til kjernejourmal (mot måloppnåele) Samhandling Bidrar til nye muligheter for kommunikajon/amhandling 3 mellom aktører i heleveenet Antall intergrajoner ifm amhandling? Undertøtte ereept Komplettere ereeptinformajon ifra peialitheletjeneten i 3 reeptformidleren %-vi populering av reeptinfo fra peialitheletjeneten ift 00% Behandling-kvalitet Muliggjør en integrajon av RELIS Ant %vi innmeldte via for bivirkningrapportering, e: medikajonmodulen (mot 3 måloppnåele) Effektivitet Muligjør benyttele av paientportal til opplæring av paienter grunnet trukturert legemiddel informajon om kan %-vi andel opplæring gitt mot pa3 linke i mot andre ytemer portal (mot måloppnåele) Side 37 av 40

138 Forkning/Statetikk Muliggjør forbruktatitikk på paient/medikament nivå ett i forhold til dagen tatitikk på 3 lokalt lager %-vi tilgjengelig forbruktatetikk på pa.nivå (mot måloppnåele) Forkning/Statetikk Statitikk for amfunnøkonomike 3 beregninger) Tilgang til tatitikk (mot måloppnåele) Forkning/Statetikk 3 Statetikk til forkning Tilgang til tatitikk (mot måloppnåele) Medikajonlogitikk Sammenheng mellom utlevering målinger av ammenheng mellom fra apotek og forbruk på utlevering fra apotek og forbruk på 3 avdelingen (kaakjon og vinn) avdelingen (kaakjon og vinn) Medikajonlogitikk Bidrar til kontroll og porbarhet av kotbare legemidler om for ekempel. Hreept hjemmeadminitrert reept av biologik legemidler betalt av 3 foretaket. målinger/pørrelunderøkele rundt kontroll/porbarhet f.ek Hreept Medikajonlogitikk Forenkler dagen manuelle rutiner, Nakrotikaregnkap, tvangmediinering, 3 rapporteringer Målinger/pørreunderøkeler rundt Nakrotikaregnkap, tvangmediinering, rapporteringer Side 38 av 40

139 Vedlegg 2 Tabell, forankring- og belutningfora Tabell forankring-, orientering- og belutningfora for Analyefaen luttrapport og belutninggrunnlag Dato Fora Formål Hele Midt-Norge: Regional SG for EPJ Forankring Tiltand på rapport v Hdir. Kjernejournalprojekt Orientering V 0-78 Kommentar fra møte - Viktig at MT ikke fortyrrer HMN itt pågående program for legemiddelprojekter - Viktig å delta ammen med de andre regionene og ikke tå alene i den videre utviklingen av MT - HMN har viktig kompetane å bidra med i MT - SG er gevinten av enklere å kunne reorganiere/plitte opp/fujonere RHF/HF hvi MT er på pla - - RR preiterte betydningen av reervajonrett: dette betyr at dataene på paienten om har reervert eg forvinner helt. Følgen av dette er at for ekempel MT ikke vil kunne få tak i die dataene gjennom KJ. Bakgrunnmateriale ang dette ende til Miriam Shcei, jurit i. Tilgjengeliggjøring av utleverte legemidler. Valg av løning må ta rakt, da lovarbeidet kal på høring like etter påke. To reelle alternativer: Farmapro 5 og reeptformidleren Tilgangtyring: KH anbefaler at man kontakter Anne Marie Dalen Øverhaug, for å få innpill til ikkerhetpørmål i peialitheletjeneten. Juridike problemtillinger: man bør vurdere en dialog mellom Kjernejournal og Medikajontjenete da det er annynlig at det er noen felle juridike problemtillinger. Kapittel 4 i luttrapporten fra MTprojektet er var på oppdrag i projektet tyringgruppe om å utarbeide juridike problemtillinger Side 39 av 40

140 for videre utledning i Hdir / HOD. Generelt: viktig at de to projektene er omforent på de områder hvor det er mulig: ikkerhet, arkitektur ov SLV, FEST projektet Hele Vet. Forankringfora Hele Sør-Øt: SIKT (trategik IKT forum) NIKT projekteierforum (PEF) NIKT Styringgruppemøte Orientering Forankring V 0-80 V 0-80 Forankring Belutning Belutning Side 40 av 40