Tilbakemelding fra Statens Legemiddelverk og veien videre i forhold til realisering av høyt prioriterte krav fra 29.4 SAFEST planlegging

Transkript

1 Tilbakemelding fra Statens Legemiddelverk og veien videre i forhold til realisering av høyt prioriterte krav fra Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: Jørn Hanssen Gro Ung 1

2 ENDRINGSHISTORIKK Versjon Dato Endring Produsent Godkjent Dokument opprettet Gro Ung Dokument godkjent Gro Ung Jørn Hanssen 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Tilbakemelding fra Statens Legemiddelverk på arkitekturleveransen Prosjektets vurdering av tilbakemelding fra Statens Legemiddelverk Veien videre Organisering av taktisk tilnærming for å realisere de høyest prioriterte kravene fra prosjektet 5 6. Forutsetninger fra SLV Oppsummering...6 3

4 1. BAKGRUNN Statens Legemiddelverk (SLV) har, med bakgrunn i arkitekturleveransen fra prosjektet, kommet med tilbakemelding med forslag til tiltak på kort sikt for å imøtekomme spesialisthelsetjenestens behov for legemiddelinformasjon, uten å måtte vente på leveransene fra SPOR-prosjektet. Tilbakemelding med forslag til tiltak ble fremlagt i det avsluttende prosjektstyremøtet. I og med at prosjektet mottok tilbakemeldingen etter at prosjektets leveranser var ferdigstilt, inngår således ikke tilbakemeldingen som en del av tiltak Det ble imidlertid besluttet i prosjektstyremøtet at tilbakemeldingen skulle vises til i sluttrapporten fra prosjektet. Som en oppfølging av tilbakemeldingen, ble det holdt et møte 8. september med SLV og arkitektene i prosjektgruppen, der foreslåtte tiltak til realisering av høyt prioriterte krav ble vurdert. Ledelsen i SLV og Nasjonal IKT HF har etter dette hatt et oppfølgingsmøte 12. september der hensikten var å bestemme en taktisk tilnærming for å realisere de høyest prioriterte behovene fra prosjektet i påvente av at SPOR blir implementert hos SLV. I kapittel 2 er SLVs tilbakemelding på arkitekturleveransen. Deretter følger prosjektets vurdering av SLVs forslag til tiltak i kapittel 3. Kapittel 4 omhandler veien videre som SLV og Nasjonal IKT HF har blitt enige om. I kapittel 5 fremgår organiseringen av den taktiske tilnærmingen for å realisere de høyest prioriterte kravene. Forutsetninger for dette fra SLV sin side omhandles i kapittel 6, og i kapittel 7 oppsummeres det som SLV og Nasjonal IKT HF har blitt enige om. Veien videre og taktisk tilnærming forutsetter et tett samarbeid mellom SLV og helseregionene. Analyse og implementering bør fortrinnsvis tas inn i et felles prosjekt. Avklaringer rundt nasjonal arkitektur er naturlig å fremlegge for NUFA (Fagutvalget) og NUIT (Prioriteringsutvalget). SLVs behov for ekstra finansiering for å realisere kravene til legemiddelinformasjon til spesialisthelsetjenesten, gjør at det p.t. er vanskelig å lage konkrete planer for gjennomføring. 2. TILBAKEMELDING FRA STATENS LEGEMIDDELVERK PÅ ARKITEKTURLEVERANSEN Legemiddelverket tror fortsatt at deres langsiktige ambisjon om å tilby legemiddelinformasjon som åpne lenkede data er riktig, men deres foreløpige vurdering etter arkitekturinnspillene er at realiseringen av SAFEST ikke bør bygge på deres F5-ambisjon. Ettersom Direktoratet for e-helse tydelig har signalisert at de ikke ønsker større endringer i M30, tenker Legemiddelverket nå at den raskeste og minst risikofylte veien til målet trolig er å utvikle en ny meldingsstandard (M3X) for sykehus som ivaretar nåværende og fremtidige behov for legemiddelinformasjon i sykehus. En slik tilnærming vil også vesentlig forenkle forvaltningsmodellen, og være i tråd med etablerte ansvarsforhold. Legemiddelverket ser for seg at man i stor grad kan kopiere dagens forvaltningsregime for e-resept, hvor Direktoratet for e-helse, i tråd med sin nasjonale standardiseringsrolle, gis ansvar for å definere meldingen samt forvalte endringer i meldingsstruktur. Legemiddelverket får ansvar for å skaffe og kvalitetssikre meldingsinnhold, samt å bygge meldingen. Direktoratet for e-helse gis ansvar for å gjøre meldingen tilgjengelig (publisere). I tråd med SAFESTrapportens anbefalinger, ser Legemiddelverket for seg at NIKT bør ha en rolle i å koordinere og prioritere endringsbehov fra sykehusene knyttet til endringer i meldingen. 3. PROSJEKTETS VURDERING AV TILBAKEMELDING FRA STATENS LEGEMIDDELVERK Prosjektet anbefaler ikke at det utvikles en ny meldingsstandard (M3X) for spesialisthelsetjenesten. Istedenfor anbefales det at man fortsetter å bruke M30 meldingen, og innfører tilleggstjenester for enkeltbehov fra spesialisthelsetjenesten. Tilgjengeliggjøring via tjenester vil være enklere å implementere 4

5 og drifte, sammenlignet med M30- løpet. IKT ressurser i SLV deler også denne oppfatningen. På denne måten vil realisering av spesialisthelsetjenestens behov kunne «frakobles» M30 og verdikjeden for e-resept. Bygges de nye tjenestene på en internasjonal standard, som HL7 eller FHIR, vil disse være fremtidsrettet. Tjenestene kan realiseres som en spørretjeneste, med oppe tid 24/7. Spesialisthelsetjenesten og SLV bør sammen analysere hvordan kravene fra prosjektet kan realiseres innenfor disse rammene. På denne måten vil det være mulig å etablere taktiske løsninger for kravene. 4. VEIEN VIDERE SLV og Nasjonal IKT HF er enige om følgende hypotese: Det skal etableres tjenester (f.eks. web-tjenester) som benytter fremtidsrettede standarder for informasjonsinnhold (HL7/FHIR) til forskjell fra å utvide M30 og etablere en ny sykehusmelding. Fordelen med dette er at vi «frakobler» oss fra M30 og verdikjeden for e-resept. Tilgjengeliggjøring via tjenester forventes å være enklere å implementere, sammenlignet med M30-løpet. Tilretteleggingen som gjøres hos SLV og i Kurve/EPJ vil være «et steg på veien» mot implementering av SPOR. SLV og Nasjonalt IKT HF er enige om at fremgangsmåten er som følger: Undersøke om det finnes ferdige HL7/FHIR definisjoner Der det ikke finnes, må definisjonene utarbeides Undersøke hvordan informasjonen skaffes til veie Definere hvordan informasjonen skal modelleres inn i Athene eller annen database Avstemme at det ikke blir «gap» mellom det som leveres i M30 og gjennom tjenestene Implementere tjenester 5. ORGANISERING AV TAKTISK TILNÆRMING FOR Å REALISERE DE HØYEST PRIORITERTE KRAVENE FRA PROSJEKTET SLV og Nasjonal IKT HF er enige om følgende: For å «teste ut» fremgangsmåten for taktisk realisering, er det valgt ut to behov der det foreligger detaljerte spesifikasjoner (Flere nivåer for legemiddelpakninger, og Ernæring) NIKT vil undersøke om behovene er dekket av eksisterende HL7/FHIR definisjoner SLV utreder muligheter og kostnader knyttet til å skaffe datagrunnlaget (inkludert virkestoff) til veie SLV utreder hvordan informasjonen kan modelleres inn i Athene-databasen eller annen database NIKT, ehelse og SLV utreder nasjonal arkitektur, drift og forvaltning av tjenestene I tillegg finnes det ett behov rundt informasjon om virkestoff, som allerede har en definert «katalog» i M30-meldingen. SLV tar initiativ overfor Direktoratet for e-helse, for å vurdere og bestemme om denne delen av M30-meldingen kan fylles med informasjon uten at det får negative konsekvenser for e-resept kjeden SLV bekrefter at de vil gjøre denne analysen innenfor ordinær forvaltning, og at det ikke forutsettes at det tilføres ekstra midler til utredningsarbeidet. 6. FORUTSETNINGER FRA SLV SLV er tydelige på at prosjekt- og utviklingskostnader bør dekkes av RHFene direkte (overføring av tildeling), og at driftskostnader overføres til SLV (eller andre aktuelle aktører) sin ramme i st.prp 1 etter at tjenestene er satt i drift. SLV vil jobbe med dette i forbindelse med budsjett for Administrasjonen i NIKT har ikke myndighet til å beslutte hvordan problemstillingen rundt finansiering skal løses, og tar derfor spørsmålet opp i styremøtet Det betyr at problemstillingen kan bli tatt opp videre gjennom styringsstrukturen. 5

6 7. OPPSUMMERING SLV og Nasjonal IKT HF er enige om følgende hypotese: Det skal etableres tjenester (f.eks. web-tjenester) som benytter fremtidsrettede standarder for informasjonsinnhold (HL7/FHIR) til forskjell fra å utvide M30 og etablere en ny sykehusmelding. Fordelen med dette er at vi «frakobler» oss fra M30 og verdikjeden for e-resept. Tilgjengeliggjøring via tjenester forventes å være enklere å implementere, sammenlignet med M30-løpet. Tilretteleggingen som gjøres hos SLV og i Kurve/EPJ vil være «et steg på veien» mot implementering av SPOR. Problemstillingen rundt finansieringen knyttet til prosjekt- og utviklingskostnader tas opp i styremøte i Nasjonal IKT HF