Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

Transkript

1 56174/ FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 215/14 14/243 Pilegrimsleden /14 14/4944 Endring av vilkår for tilskudd til prosjektet Innovasjonsreiser i Solør - Solør Næringshage 217/14 14/8937 Søknad om medfinansiering av Skapende ungdomsmesse /14 13/6520 TV-aksjonen 2014 Kirkens Nødhjelp, bidrag fra Hedmark fylkeskommune 219/14 14/9656 Standard for god undervisningspraksis 220/14 14/6353 Økonomisk støtte til utarbeidelse og gjennomføring av grunnkurs vann og avløp på Høgskolen i Gjøvik 221/14 14/6353 Tilskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte / FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 Sak 215/14 Saknr. 14/243-8 Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 215/14 Pilegrimsleden 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 215/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir et tilsagn på inntil kr ,- til videreutvikling av Pilegrimsleden. Midlene skal benyttes til aktiviteter i regi av Pilegrimssenter Hamar og Nettverket for Østerdalsleden. Midlene skal primært brukes til å skape økt aktivitet i eget fylke. Satsingen skal være i henhold til samarbeid med Riksantikvaren/Nasjonalt pilegrimssenter, andre fylkeskommuner, kommunene langs leden og andre offentlige og private aktører. Fylkesrådet finner at Pilegrimsleden er forenelig med Regionalt samhandlingsprogram. Tilskuddet på inntil kr ,- belastes ansvar 11510, tjeneste 4031, partnerskapsmidlene for Gjenstående beløp på budsjettposten er da kr ,-. Vedlegg: Søknader fra Pilegrimssenter Hamar og Nettverket for Østerdalsleden. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 215/14 Saksutredning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Miljøverndepartementet og Riksantikvarens verdiskapingsprogram «Pilotprosjekt Pilegrimsleden» ble avsluttet Pilotprosjektet ble drevet i samarbeid med Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Hedmark og Akershus fylkeskommuner. Pilotprosjektet medførte opprettelse av 6 regionale pilegrimssentre, deriblant Pilegrimssenter Hamar som er lokalisert i det gamle Kringkastingshuset på Domkirkeodden. Fra 2011 har Hedmark fylkeskommune sin innsats blitt finansiert med Regionale utviklingsmidler. Stadig flere fylkeskommuner tar del i den nasjonale pilegrimssatsingen. Fra 2014 er Østfold med i samarbeidet, noe som er viktig for forbindelsen videre sørover gjennom Sverige og til kontinentet. I tillegg jobber vestlandsfylkene med en egen Kystled for båter. Saksopplysninger - fakta I Hedmark er det to godkjente pilegrimsleder: Gudbrandsdalsleden-Øst: Leden går på østsiden av Mjøsa og er 120 km gjennom Stange, Hamar og Ringsaker kommuner. Skibladner ble i 2012 autorisert av Riksantikvaren og Kirkestatsråden til Pilegrimsbåt og binder Gudbrandsdalsleden- øst og vest sammen. Østerdalsleden: Leden er 280 km gjennom Trysil, Rendalen, Tynset, Tolga og Os kommuner. I tillegg er det en tilførselsled på ca 100 km fra Pilegrimsskjæret i Åmot, gjennom Stor-Elvdal, forbi Lia Gård og til Pilegrimssteinen på Åkre. Regionalt Pilegrimssenter Hamar: 2010 var siste året i Pilotprosjekt Pilegrimsleden. Det samme året ble 5 regionale pilegrimsentre etablert med kr 1 mill i statstilskudd til hvert av sentrene. I tillegg utgjør Nidaros Pilegrimsgård i Trondheim det 6. regionale pilegrimssenteret. Disse seks pilegrimssentrene utgjør en viktig del av den offentlige satsingen på pilegrimsleden. Totalt er det 8 fylkeskommuner og over 50 kommuner som har autorisert pilegrimsled og er en del av satsingen. Pilegrimssenter Hamar er lokalisert i det gamle Kringkastingshuset på Domkirkeodden. Sentret er organisert som en forening og drives i fellesskap av Hedmark fylkeskommune, Stange, Hamar og Ringsaker kommuner, Den norske kirke, Den katolske kirke, reiselivsnæringen og overnattingssteder langs leden. Sentret får i 2014 ca. 1.1 million i tilskudd fra Kulturdepartementet. Det statlige tilskuddet skal sikre en basisfinansiering av sentrets drift. Ekstra aktiviteter må finansieres med regionale og lokale midler. Senteret har som hovedoppgave å øke pilegrimsvandringen og annen aktivitet langs

7 Sak 215/14 pilegrimsleden. Dette skal bl.a. medføre økt vandring, fysisk aktivitet, kulturelle aktiviteter, servering og overnatting. Østerdalsleden har ikke eget regionalt pilegrimssenter. Staten har valgt å satse på regionale pilegrimssentre langs hovedleden mellom Oslo og Trondheim. Det er mulig at antallet regionale pilegrimssentre utvides senere. Lia Gård, som ligger i Rendalen kommune, ønsker status som et regionalt pilegrimssenter, og utfører allerede noen av oppgavene et slikt senter har. Uten et slagkraftig senter faller mer ansvar på det offentlige. Hovedansvaret deles derfor mellom Hedmark fylkeskommune som en regional utviklingsaktør og kommunene langs leden. I tillegg utøver også Pilegrimssenter Hamar en støttefunksjon for Østerdalsleden. Aktiviteter: Pilegrimsleden skal skape aktivitet. Satsingen har fire fokusområder: Kirke Kultur Næring/Reiseliv Miljø/kulturminner I Hedmark er det også et fokus på folkehelse/fysisk aktivitet. Hedmark sin innsats innen fokusområdene: Kirke: Dette ivaretas regionalt med styrerepresentasjon fra både Den norske Kirke ved domprosten og med en representant fra den katolske kirka i styret til Pilegrimssenter Hamar. Lokalt er det også samarbeider med menigheter og trossamfunn. I samarbeid med trossamfunnene arrangeres det bl.a. vandringer, Pilegrimsgudstjenester og konsert i Hamardomen. Kultur: Hedmark fylkeskommune ivaretar fokuset på kultur og ses i sammenheng med vårt engasjement både innen friluftsliv og folkehelse. I tillegg er Hedmark fylkesmuseum og spesielt museet på Domkirkeodden sentrale aktører. Avdelingsdirektør ved Hedmarksmuseet er leder i styret. I handlingsprogrammet til både Pilegrimssenter Hamar og Østerdalsleden er det lagt opp til flere kulturelle aktiviteter. En årlig aktivitet er bl.a. Olsokspelet på bygdemuseet i Tylldalen. Næring/Reiseliv: Arbeidet med Pilegrimsleden som ble igangsatt i 2008 begynte som et verdiskapingsprosjekt i regi av Riksantikvaren. Det er viktig for satsingens framtid at næringslivet og reiselivet får økt sin verdiskaping. Vandring langs Pilegrimsleden medførte i 2012 ca overnattingsdøgn på overnattingssteder som er autorisert som Pilegrimsherberger. Dette tallet er forventet å stige med 30% årlig. Pilegrimsleden har avtale med ca 50 overnattingssteder langs leden i fylket. Det er steder av forskjellig standard og omfatter alt fra ombygde stabbur til hoteller. Det registreres for øvrig en stadig økende interesse for høy standard på overnatting og mat, samtidig som pilegrimene ønsker bagasjetransport. Pilegrimsleder er sertifisert som Europeisk kulturveg, og i den forbindelse er de deltagere i flere EUprosjekter. Dette er prosjekter som bl.a. sertifiserer lokale produkter. Røros flatbrød og Rørossmør er eksempler på dette og blitt europeisk godkjent kulturminne. I samarbeid med Atlungstad brenneri planlegges det forøvrig å lage en egen pilegrimsakevitt. I år jobbes det mer aktivt sammen med turoperatører for utvikling av reiselivsprodukter/pakkereiser for pilegrimsturister.

8 Sak 215/14 Miljø/kulturminner: Mange kulturminner har stor nytte av Pilegrimsleden. De blir ryddet, skiltet og gjort tilgjengelig. Hedmark er rike på kulturminner og foruten Domkirkeodden med domkirkeruinene så kan Tolvsteinsringen i Ringsaker og St. Olavskilde på Brøttum trekkes fram spesielt. Kulturminner blir presentert på internett, i trykt materiell, bøker, aviser, magasiner, TV og radio. Aktivitetene skal ha et bredt spekter fra deltakelse på Middelalderfestivalen, langvandring/ fellesvandring Oslo-Nidaros. I 2014 er det organisert fellesvandring med vandreleder fra Hamburg til Trondheim. I tillegg skal det gjennomføres tiltak som gjør vertskapet langs leden bedre rustet til å gjennomføre oppgaver. Aktiviteter skal også være med på å skape et folkelig engasjement i regionen gjennom hele året. Samarbeid med andre aktører blir derfor viktig. Pilegrimssenter Hamar har temakvelder der interesserte inviteres til senteret. De jobber systematisk for å bygge opp nettverk med frivillige entusiaster. Mer om Pilegrimssenterets arbeid kommer fram av vedlagte handlingsplan for Det er et mål at aktiviteten skal øke med 30% for hvert år. Dette skal gjenspeiles i medieoppslag, antall vandrere og overnattinger. Informasjonsvirksomhet: Det er et godt samarbeid mellom mange aktører vedrørende Pilegrimsleden. Eksempler på dette er: - Internett: Pilegrimsleden har egne nettsider både nasjonalt og for regionale sentre. Her presenteres flere linker til andre samarbeidspartnere. Hovedsiden er - Brosjyrer: Det utarbeides kontinuerlig egne brosjyrer og kart på forskjellige språk. - Bøker: Det er produsert flere bøker om Pilegrimsleden og den en tyske fotografen Weier valgte bl a et bilde av Hamardomen til omslaget på sin praktbok om Pilegrimsleden til Nidaros (foreligger foreløpig bare på tysk). - TV/Radio: Tyske TV-team har stått bak flere produksjoner om Pilegrimsleden som er sendt på tysk nasjonal TV. I tillegg har NRK sendt tv-produksjonen «Veien til Nidaros» flere ganger. Italienske Rai Uno som er en nasjonal radiokanal, hadde i 2011 daglige sendinger mens de fulgte en vandrer fra Oslo til Trondheim - Aviser/Magasin: Flere presseturer/visningsturer med tyske og spanske journalister er arrangert. Det har alltid gitt store oppslag i de to landenes medier i etterkant. I 2014 jobbes det sammen med Innovasjon Norge for en fransk pressetur. - Messer: Pilegrimsleden har i løpet av de siste åra deltatt på ulike messer i inn- og utland. Tidligere har Tyskland vært prioritert. - Mennesker: Den viktigste informasjonsjobben gjøres av mennesker som snakker om leden. Mange har gode opplevelser og fungerer derfor som gode ambassadører. Vurderinger Med en bevilgning videreføres fylkeskommunens engasjement i Riksantikvarens satsing på Pilegrimsleden. Nasjonalt Pilegrimssenter og 6 regionale pilegrimssentre er etablert, et av dem er lokalisert på Domkirkeodden, Hamar. Totalt er det ca 500 km med autorisert pilegrimsled gjennom Hedmark. Hedmark fylkeskommune har vært en aktiv deltaker i den nasjonale pilegrimssatsinga siden 2009, da Hedmark ble med i Miljøverndepartementets verdiskapingsprogram «Pilotprosjekt Pilegrimsleden». Det offentlige sin satsing på Pilegrimsleden omfatter fire departementer i tillegg til 8 fylkeskommuner

9 Sak 215/14 (inkludert Hedmark fylkeskommune) og over 50 kommuner. Fra i 2013 er det midlertidige nasjonale Pilegrimssenteret i Trondheim blitt permanent Nasjonalt Pilegrimssenter, underlagt Riksantikvaren. Hedmark fylkeskommune er representert i styret til det Nasjonalt Pilegrimsenter samt i flere utvalg og forum i forbindelse med pilegrimssatsinga. I perioden ble arbeidet med Pilegrimsleden finansiert med Regionale utviklingsmidler. Satsinga er forankret i plandokumenter innen kultur, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse og opplevelsesbasert reiseliv. En satsing på Pilegrimsleden vil også være forankret i Regional planstrategi knyttet til økt attraktivitet og målet om innbyggere innen Hedmark fylkeskommune har de siste fire årene bevilget kr ,- årlig til pilegrimssatsingen i Hedmark. Av disse midlene er det et akkumulert mindreforbruk per d.d. på kr ,-. Behovet for nytt tilskudd for 2014 er dermed redusert tilsvarende til ,- Om Hedmark fylkeskommune velger å ikke bevilge tilskudd til formålet så bør fylkeskommunen trekke seg ut av Riksantikvarens satsing på Pilegrimsleden. Konklusjon Med bakgrunn i søknader, prosjektbeskrivelser, saksutredning og foretatte vurderinger ønsker fylkesrådet og videreføre sitt engasjement i Pilegrimsleden i 2014 med støtte på kr ,-. Disse midlene belastes partnerskapsmidlene for 2014.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 216/14 Endring av vilkår for tilskudd til prosjektet Innovasjonsreiser i Solør - Solør Næringshage Saksnr.: Utvalg Møtedato 216/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det vises til vedtak i FR-sak nr. 150/14 om tildeling av tilskudd til Solør Næringshage for gjennomføring av prosjektet Innovasjonsreiser i Solør. Tilskuddet ble i utgangspunktet tildelt innen ordningen med gruppeunntak for investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter. Fylkesrådet omgjør herved dette, slik at tilskuddet i stedet tildeles som bagatellmessig støtte. Støtten fordeles på Solør Næringshage og de deltakende små og mellomstore bedriftene. Fylkesrådet godkjenner endringen i planene slik at 8 av de 20 deltakerne kan komme fra kommunene i regionen. Vedlegg: - Saksutgreiing i FR-sak 150/14 «Innovasjonsreiser i Solør» - Solør Næringshage - Brev fra NFD av «Vedrørende støtte til Solør Næringshage AS (Næringshagen) - forespørsel om informasjon» - Revidert budsjett for prosjektet «Innovasjonsreiser i Solør» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 216/14 Saksutredning Endring av vilkår for tilskudd til prosjektet Innovasjonsreiser i Solør - Solør Næringshage Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Solør Næringshage ble i møte 23. juni tildelt et tilskudd inntil kr for gjennomføring av prosjektet «Innovasjonsreiser i Solør». Tilskuddet ble tildelt innen ordningen med gruppeunntak for investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter. Ut fra tilbakemeldinger fra Nærings- og fiskeridepartementet bør støtten heller tildeles som bagatellmessig støtte, som fordeles på de deltakende små og mellomstore bedriftene. For å fullfinansiere prosjektet er det gjort ei endring i forutsetningene for deltakelse: Åtte av de 20 plassene reserveres nå for deltakere fra kommunene i regionen, og finansieres via KS. Det vurderes at dette er ei god løsning på finansieringsutfordringene, da dette også vil gi verdifull ny kompetanse i kommunene. Innledning og bakgrunn Solør Næringshage ble 23. juni, FR-sak 150/14, tildelt et tilskudd inntil kr for gjennomføring av prosjektet «Innovasjonsreiser i Solør». Se vedlagt saksutgreiing for nærmere opplysninger om prosjektet. Tilskuddet ble tildelt innen ordningen med gruppeunntak for investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter, men dette bør ut fra tilbakemeldinger fra Næringsog fiskeridepartementet heller tildeles som bagatellmessig støtte. Prosjektet er før øvrig noe endra siden tilskuddet ble innvilga. I det opprinnelige budsjettet lå det inne at fylkesmannen skulle bidra med et tilskudd, noe som viste seg ikke å være mulig. For å få prosjektet fullfinansiert forutsettes det derfor nå at 8 av de 20 plassene i prosjektet skal brukes av kommunene i Solør, istedenfor at alle deltakerne skulle komme fra private bedrifter. Finansieringa av disse vil da gjøres av kommunene sjølv, og KS sine OU-midler. Saksopplysninger fakta I vedtaket ble tilskuddet tildelt innen ordningen med gruppeunntak for investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter. Vedtak etter gruppeunntaksordningene skal meldes til ESA (EFTA Surveillance Authority) via Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) innen tre uker. Dette gjøres på eget skjema og med vedlagt brev som viser hvilket gruppeunntak som er brukt, begrunnelsen for dette, og om andre vilkår er oppfylt.

12 Sak 216/14 Tilbakemeldinga fra NFDs konkurransepolitiske avdeling er at de tilrår at tilskuddet heller tildeles som bagatellmessig støtte. Dette skyldes i hovedsak at det mangla opplysninger om de andre offentlige finansiørene. I tillegg trengtes det noe mer informasjon om Solør Næringshage, og litt småjusteringer på skjemaet (se vedlagt brev). Saka må legges fram for fylkesrådet til nytt vedtak siden det å tildele tilskuddet som bagatellmessig støtte må offentliggjøres på linje med det første vedtaket. Revidert budsjett Det er fra søker sendt inn følgende reviderte finansieringsplan som følge av at det deltar 8 deltakere fra kommunene og 12 fra det private næringslivet, istedenfor som forutsatt 20 deltakere fra næringslivet: Finansieringskilde Opprinnelig Revidert Deltakerandel private Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune Solørfondet OU-fondet KS Egenandel kommunene SUM direkte kostnader Egeninnsats bedrifter og kommunale deltakere, timer EU-stipend til reise/opphold Deltakernes dekking av reise SUM totalt Kostnadsbudsjettet er ikke endra. Vurderinger Informasjonen til NFD ble sendt i begynnelsen av juli, og den endelige tilbakemeldinga derfra kom ikke før midt i ferietida. Da det på grunn av dette ikke var mulig å få gjort de nødvendige endringene før treukersfristen gikk ut, ble det vurdert at tilskuddet heller tildeles som bagatellmessig støtte. Dette gjør ingen forskjell for fylkeskommunen som støttetildeler, men Solør Næringshage vil da få ei avgrensing i hvor mye bagatellmessig støtte den kan få til seinere prosjekt i treårsperioden. Departementet mener for øvrig at støttebeløpet skal fordeles på de deltakende bedriftene, noe som gjør at tilskuddsbeløpa for næringshagen og deltakerbedriftene blir relativt små. Det vurderes derfor at det ikke er noe til hinder for å gjøre om vedtaket slik at tilskuddet tildeles som bagatellmessig støtte istedenfor etter gruppeunntaksordninga. Det må imidlertid kvalitetssikres at ingen av deltakerne kommer over maksimalbeløpet for bagatellmessig støtte, som er Euro over tre år.

13 Sak 216/14 Når det gjelder endringa av deltakelse i prosjektet, slik at det blir 8 deltakere fra kommunene og 12 fra private bedrifter, vurderes dette som ei god løsning på finansieringsutfordringene. Dette gjør at prosjektet kan fullfinansieres, og samtidig gi verdifull ny kompetanse i kommunene. Konklusjon Fylkesrådet vurderer at tilskuddet til Solør Næringshage til gjennomføring av prosjektet «Innovasjonsreiser i Solør» tildeles som bagatellmessig støtte i henhold til EØS-regelverket om offentlig støtte til bedrifter, istedenfor etter gruppeunntaksordningen. Tilskuddet fordeles på de deltakende bedriftene. Det godkjennes at prosjektet endres slik at 8 av de 20 deltakerne kommer fra kommunene i regionen.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 217/14 Søknad om medfinansiering av Skapende ungdomsmesse 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 217/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Skapende Ungdomsmesse 2015 er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Regionrådet for Fjellregionen, 2500 Tynset et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 25 % av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Dersom videre finansiering er aktuelt utarbeides ny intensjonsavtale mellom Regionrådet for Fjellregionen og Hedmark fylkeskommune om arrangementet innen Vedlegg: - Søknad om midler til Skapende ungdomsmesse Intensjonsavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Regionrådet for Fjellregionen vedr. SUM Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 217/14 Saksutredning Søknad om medfinansiering av Skapende ungdomsmesse 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Regionrådet for Fjellregionen har over mange år satsa sterkt på entreprenørskapsarbeid i skolen, og har som mål å bli den beste regionen på dette i Norge. Inkludert i satsinga er Skapende Ungdomsmesse (SUM), ei årlig messe der elev-, ungdomsbedrifter og næringsliv presenterer seg. Denne arenaen gir viktig motivasjon for elev- og ungdomsbedriftene, og gir næringslivet en plass å møte ungdommen. Satsinga på entreprenørskap og SUM bidrar til økt kompetanse, og dette kan på lengre sikt gi grunnlag for flere bedriftsetableringer i regionen. Dette er igjen viktig for folketallsutviklinga. Hedmark fylkeskommune er medarrangør gjennom en samarbeidsavtale underskrevet i Avtalen er nylig forlenget til Gjennom avtalen forpliktes fylkeskommunen til å gi et årlig tilskudd. I tillegg til dette tilskuddet finansieres messa av lokalt næringsliv og sponsorer, kommunene og regionrådet. Andre offentlige aktører søkes også om støtte. Fylkesrådet går inn for å bevilge et tilskudd på kr til SUM 2015, som arrangeres 4. februar på Tynset. Innledning og bakgrunn Skapende Ungdomsmesse (SUM) arrangeres i Fjellregionen hver vinter, annenhver gang på Røros og Tynset. Det er et arrangement der elev- og ungdomsbedrifter presenterer seg sammen med næringslivet og offentlig sektor. På messa i 2014, som var den ellevte i rekka, deltok 61 elev- og ungdomsbedrifter og 31 private og offentlige bedrifter. I tillegg stilte 20 elevgrupper ut sine oppgaver fra et «Smartprosjekt» (oppfinneroppgaver). De åra messa er på Røros regner en med at ca mennesker er i hallen i løpet av dagen. På Tynset er besøket noe mindre. Etter et toppår i 2010 sank deltakelsen kraftig, men i 2014 har den nå kommet opp igjen på det samme nivået totalt sett. Antall elevbedrifter har økt kraftig, mens antall ungdomsbedrifter ikke har hatt den samme utviklinga. Næringslivet og offentlige bedrifter har vist stigende interesse.

16 Sak 217/14 År Sted Offentlig/ UB*-er EB**-er Antall totalt privat virksomhet 2010 Røros Tynset Røros Tynset Røros ***92 * UB=Ungdomsbedrift, i videregående skole * EB= Elevbedrift, i grunnskolen (oftest 5. eller 9. klassetrinn) *** I tillegg utstilling av 20 oppfinneroppgaver Kommunene og regionrådet finansierer en ekstra stillingsressurs i Ungt Entreprenørskap for å få til ei ekstra satsing på entreprenørskapsarbeidet i Fjellregionen. Regionrådet har som mål å bli den beste regionen i landet på entreprenørskap i skolen. SUM-arrangementet er et høydepunkt i entreprenørskapsåret i skolene. Elevene får stille ut sine produkter og bedrifter, de juryeres og premieres, og for ungdomsbedriftenes del er det en viktig læringsarena før de fylkesvise messene. Næringslivet definerer også dette som en viktig arena for å møte ungdommen i rekrutteringsøyemed. I tillegg til de som stiller ut bedrifter og oppgaver er mange andre elever til stede, og de deltar i ulike aktiviteter i løpet av dagen. De langsiktige måla for entreprenørskapssatsinga i Fjellregionen er at elevene skal: - Bli godt kjent med egen region og velger å bosette seg der - Starte egen virksomhet - Bli kreative arbeidstakere Hedmark fylkeskommune og Regionrådet underskrev i september 2011 en intensjonsavtale om arrangering og finansiering av Skapende Ungdomsmesse i Fjellregionen. Fylkeskommunen hadde da i mange år finansiert et prosjekt for større satsing på entreprenørskap i skolene i regionen. Sjøl om SUM ble vurdert som svært viktig for regionen, var det vanskelig ut fra regelverket å fortsette å prosjektfinansiere satsinga. Løsninga på dette ble at Hedmark fylkeskommune er medarrangør av SUM, og har gjennom avtalen forplikta seg til å delta i styringsgruppa og i planleggingsarbeidet for øvrig, og å være synlig på messa. Fylkeskommunen forplikter seg i avtalen til å bevilge et årlig tilskudd til arrangementet, uten at størrelsen på dette er fastsatt. Avtalens utløpsdato var Regionrådet sendte i sommer en henvendelse til fylkeskommunen med spørsmål om det er mulig å forlenge avtalen med ett år. Henvendelsen ble forelagt fylkesrådet i et notat i august, og avtalen er ut fra behandlinga av dette forlenget fram til Med i avtalen er at fylkeskommunen vederlagsfritt kan disponere en stand, noe som er med på å oppfylle avtalevilkåret om å være synlig. Det er nå to år på rad samordna slik at de fylkeskommunale utstillerne samles i én stor stand. Denne har omfattet de to videregående skolene, Tannhelsetjenesten i Nord-Østerdal og sentraladministrasjonen (fra NON, KBK, SST/folkehelse og KOM). Erfaringene fra dette er gode. Fylkeskommunens er også representert i styringsgruppa for Skapende Ungdomsmesse.

17 Sak 217/14 Saksopplysninger fakta Det arbeides med plan og innhold for en ny prosjektperiode av entreprenørskapssatsinga. Dette arbeidet vil ikke bli ferdig før planlegginga av SUM 2015 må gjøres, og det søkes nå om medfinansiering av messa med grunnlag i den eksisterende prosjektplanen. Det arbeides med en ny prosjektplan for gjennomføring av entreprenørskapssatsinga i regionen, der SUM naturlig vil bli vurdert. Fylkeskommunen har bedt om å bli involvert i dette arbeidet. I 2015 arrangeres SUM på Tynset 4. februar ei uke seinere enn vanlig pga. ski-nm på Røros. Detaljer rundt arrangementet var ikke fastlagt ved søknadsfristen 1. september, men det kommer til å følge tidligere mal med stands, møte for næringslivet og aktiviteter for unger og ungdom. I tillegg til at det deltar elevbedrifter fra de åtte kommunene i regionen vil elever fra Engerdal og Stor-Elvdal inviteres til messa i Ettersom søknadsfristen for tilskudd fra fylkeskommunen var såpass tidlig er det søkt om støtte ut fra et budsjett tilsvarende fjoråret. Regnskapet for 2014 er ikke helt klart, men utgiftene ligger omtrent på nivå med budsjettet, kanskje noe under. Budsjett og finansiering Arrangementet finansieres i stor grad lokalt av sponsorer, gjennom inntekter fra annonser og stands og egeninnsats. Offentlige aktører søkes i tillegg om til sammen kr , der Hedmark fylkeskommune som medarrangør søkes om det største beløpet. Sør-Trøndelag fylkeskommune søkes også om tilskudd. De har ikke ønsket å gi tilskudd til messa tidligere, men deltok i 2013 med egen stand. Det er tidligere bevilga fra kr opp til kr i tilskudd pr. arrangement i avtaleperioden. Tilskuddet ble økt til kr for Det høyere beløpet var grunngitt i økt tilbud om aktiviteter, samt at husleia for hall på Røros er ganske høy. Det må derfor vurderes hvilket nivå tilskuddet skal være på for Kostnader: Andre driftskostnader Husleie, IKT, kontorhold Konsulenttjenester Transport, møter, reiser Gaver, premier Markedsføring Egeninnsats Prosjektledelse Sum

18 Sak 217/14 Finansieringsplan: Annonser Egeninnsats Gjensidigestiftelsen Hovedsponsorer Premier (sponsing) Regionrådet for Fjellregionen Leie av stands Kommunene Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hedmark fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Sum Vurderinger Skapende Ungdomsmesse og den sterke satsinga på entreprenørskap i Fjellregionen vurderes som svært viktig for utviklinga av entreprenørskapskompetansen i regionen, og det er en stor og viktig arena for å kople mellom skole og næringsliv. Hedmark fylkeskommune har med bakgrunn i dette valgt å være medarrangør av SUM, og er derfor forplikta gjennom avtalen til å tildele et årlig tilskudd, avhengig av budsjettet. Størrelsen på tilskuddet kan vurderes, og det er mulig at regionrådet og kommunene burde tatt en noe større del av kostnadene med arrangementet. Regionrådet bidrar likevel med mye egeninnsats, og kommunene er med og finansierer en større del av den forsterka satsinga på entreprenørskap i skolen (denne er ikke tatt med i budsjettet her). Hvor stort tilskuddet bør være for arrangementet i 2015 må likevel vurderes, da det ble økt i fjor på grunn av at kostnadene er høyere når en har messa på Røros enn på Tynset, men også fordi det skulle tilbys flere aktiviteter. Det vurderes at tilskuddet tildeles på samme nivå som for Dette grunngis i at det er usikkerhet knytta til Sør-Trøndelags medfinansiering, samt at et tilskudd på dette nivået vil gi grunnlag for et fortsatt høyt tilbud av aktiviteter til de unge deltakerne på messa. Det er også slik at det nå inviteres med elever fra to kommuner til i Hedmark. Dette er kommuner som har store utfordringer knytta til folketallsutvikling og arbeidsplasstilbud. Dersom SUM også kan føre til økt satsing på entreprenørskapsarbeid i disse kommunene, ses det som svært positivt. Skapende Ungdomsmesse er et prosjekt som er høyt prioritert i satsingsområda i gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. I kap. 5.1 om Verdiskaping er styrking av entreprenørskap blant barn og unge satt opp som et prioritert samarbeidsområde, noe dette arbeidet tydelig oppfyller. Den utvida satsinga på entreprenørskap i skolen i Fjellregionen bidrar til økt kompetanse, og vil på lengre sikt kunne føre til flere bedriftsetableringer i regionen. Dette kan gi grunnlag for opprettholdelse eller økning i folketallet, og kan derfor være et bidrag til å nå målet om hedmarkinger i 2020.

19 Sak 217/14 Konklusjon Med bakgrunn i de vurderingene som er gjort går fylkesrådet inn for å bevilge Regionrådet for Fjellregionen et tilskudd på kr til Skapende Ungdomsmesse 2015 som omsøkt.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Hartvedt SAK 218/14 TV-aksjonen 2014 Kirkens Nødhjelp, bidrag fra Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 218/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon, NRK, Kirkens Nødhjelp, Beløpet tas fra fylkesrådets reservepost. Fylkesrådet godkjenner følgende endringer i budsjett for 2014: + Budsjettpost økes med kr ,- - Budsjettpost fylkesrådets reservepost reduseres med kr ,- fra kr ,- til kr 3 000,-. Vedlegg: - Søknaden fra fylkesaksjonsleder Tore Topp. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Sak 218/14 Saksutredning TV-aksjonen 2014 Kirkens Nødhjelp, bidrag fra Hedmark fylkeskommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune er anmodet om å bidra til TV-aksjon 2014, som går til Kirkens Nødhjelps arbeid med å sikre rent vann. NRK har gjennom TV-aksjonen samlet inn penger til ulike formål siden Årets aksjon gjennomføres 19. oktober. Aksjonen organiseres med et stort antall bøssebærere i hele landet. Det er kommunene som organiserer bøsseinnsamlingen. En fylkesaksjonskomite med en ansatt aksjonsleder er bindeleddet for innsamlingen i hvert fylke. I Hedmark veksler fylkesmannen og fylkesordføreren på å lede fylkesaksjonskomiteen. I 2014 er det fylkesmannen som er leder. Saksopplysninger fakta I dag er det ca. 1 milliard mennesker som mangler tilgang på rent vann. Kirkens nødhjelp skal bruke de innsamlede midlene til å skaffe varig rent vann for mennesker i 8 land, så en million mennesker får varig tilgang til rent vann. Tilgang til rent vann dreier seg ikke bare om å bli utørst, det betyr at mennesker overlever og holder seg friske. Tilgang til vann sikrer avlinger og mat til befolkningen. Kvinner og barn får muligheten til utdanning og arbeid når de ikke må bruke mange timer hver dag på å gå etter rent vann. Når turen etter vann blir kort er de også mindre utsatte for vold og seksuelle overgrep. For å styrke flere av disse positive ringvirkningene vil Kirkens Nødhjelp også sette opp latriner og gjøre andre tiltak for å bedre sanitære forhold og hygiene. Midlene fra TV-aksjonen fordeler seg på vannprosjekter i følgende åtte land: Land Antall som får vann Land Antall som får vann Sudan: Tanzania: Sør-Sudan: Afghanistan: Etiopia: Pakistan: Somalia: Haiti: I tillegg til selve bøsseinnsamlingen er det mange måter å gi penger. Det er en egen givertelefon, auksjoner, næringslivsstafett og andre lokalt initierte aksjoner. I Hedmark har det de senere årene blitt lagt ned et stort arbeid for å sikre god dekning på bøsseinnsamling. Alle kommuner har oppdaterte rodekart, og det har også vært god tilgang på bøssebærere. Hedmark har også gjennomført en vellykket næringslivsinnsaling hvor bedriftsledere ringer rundt for å anmode om bidrag til aksjonen. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har i alle år TV-aksjonen har vært gjennomført, gitt et økonomisk bidrag. Kommunene i Hedmark gir også et bidrag, og de strekker seg mot en ambisjon om å gi 3 kr pr innbygger. Hedmark fylkeskommune får gjennom året en del søknader om å bidra med penger til forskjellige humanitære organisasjoner og aksjoner. For å være mest mulig sikker på at penger fra

22 Sak 218/14 Hedmark fylkeskommune kommer fram til formålet, og for å forenkle saksbehandlingen av slike søknader, har TV-aksjonen fått de pengene Hedmark fylkeskommune gir til humanitære tiltak. De siste fire årene har fylkesrådet bevilget kr ,-. Konklusjon Fylkesrådet vil fortsette å gi et bidrag til TV-aksjonen, og ser at en økning kan være på sin plass. Fylkesrådet øker beløpet til kr ,- for Dette sikrer en prisjustering, og betyr at Hedmark fylkeskommune nærmere seg litt kommunenes bidragsnivå.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Paal Morken Andersen SAK 219/14 Standard for god undervisningspraksis Saksnr.: Utvalg Møtedato 219/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ber om at det utarbeides en standard for god undervisningspraksis i videregående opplæring. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 219/14 Saksutredning Standard for god undervisningspraksis Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn De siste årene har vist en god utvikling i forhold til andel elever som fullfører og består videregående skole i Hedmark. Bakgrunnen for den positive utviklingen, er den systematiske resultatoppfølgingen over tid som er innført sammen med de videregående skolene i Hedmark. Det er også satt inn ulike tiltak slik at elever kan forbedre sine skoleresultater gjennom ekstra undervisning. Hedmark fylkeskommune fikk i 2014 den nasjonale skoleeierprisen for det systematiske kvalitetsarbeidet som er utviklet og igangsatt. Det er også nylig igangsatt ett større utviklingsprosjekt ved åtte av de videregående skolene i Hedmark som skal bidra til bedre resultater. Den overordnede målsettingen i videregående opplæring er å sikre at alle våre elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene. Dette krever en resultatorientert kultur der både ledelse og pedagogiske ansatte har kjennskap til om elevene har et tilfredsstillende læringsutbytte. Samtidig er det viktig at mål- og resultatstyring følges opp med kompetanseutvikling og erfaringsdeling innenfor skolens kjerneområde som er undervisningspraksis. Saksopplysninger fakta Pedagogisk forskning viser at lærene har den mest kraftfulle innflytelsen på elevens læring. Det er derfor viktig at undervisningspraksis videreutvikles og er sentral i kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og oppfølging fra skolens ledelse. Gjennom det tidligere KLL-prosjektet (Klasseledelse, læringsutbytte og læreautoritet), og nå det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet, arbeides det med å etablere samarbeidsrelasjoner som fører til at lærere diskuterer, evaluerer og planlegger undervisning gjennom kritisk refleksjon i lys av forskningsbasert kunnskap. Både det tidligere og det ny oppstartede prosjektet er utarbeidet og driftet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark/SePU (senter for praksisrettet utdanningsforskning). Professor ved universitetet i Auckland, Jon Hattie viser i sin store metaanalyse ( Visible Learning 2008) ulike variablers betydning for elevenes læringsutbytte. Hvilke lærerkompetanser har stor effekt på læring. Denne metaanalysen tillegges stor vekt i internasjonal pedagogisk forskning. Følgende fem lærerkompetanser scorer høyest på effektstørrelse: 1. Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 2. Klare standarder for god undervisning microteaching 3. Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 4. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 5. En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Flere av disse lærerkompetansene har vært sentrale i KLL-prosjektet og vil være sentrale i det nye skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet. I ledermodulen som er arrangert i forkant av

25 Sak 219/14 oppstarten av det skolebaserte utviklingsprosjektet har temaet om å utvikle en felles standard vært tatt opp, både gjennom forelesninger og presentasjon fra en skole som har lykkes med å etablere en tydelig og god læringskultur. Alle rektorene ved de videregående skolene i Hedmark har fått en presentasjon fra Akershus fylkeskommune som har etablert en standard for den «gode økta» som ledd i et systematisk utviklingsarbeid. I dokumentet «Den gode Akershusskolen praksisprinsipper for god skoleledelse og opplæring» løfter Akershus frem pedagogisk ledelse og profesjonell undervisning som de områdene hvor det er utarbeidet standarder og definert kjernekompetanse. Vurderinger Pedagogisk forskning viser at utarbeidelse av klare standarder for god undervisning vil være et tiltak som gir økt læringsutbytte for elevene. Det er viktig å skille mellom standard og standardisering i forbindelse med undervisningspraksis. Standard er en samling prinsipper for og kjernen i god undervisningspraksis, forankret i forskning og/eller i erfaringer. Standardisering innebærer helt konkrete manualer/teknikker for hva som er «riktig» undervisning og overlater lite frihet til læreren. Ved å utarbeide klare standarder vil forventninger til både lærere og elever ved de videregående skolene bli tydelig kommunisert. Det vil også være mulig å følge opp det videre læringsarbeidet i klasserommene med støtte fra ledelse og videre kompetanseutvikling for lærere. Dette vil også danne et naturlig grunnlag for kollegaveiledning og veiledning fra skolens ledelse. I Hedmark fylkeskommune er det innført et system med undervisningsvurdering, hvor elevene gir tilbakemelding på hvordan de opplever lærerens undervisning. Lærerne vil få en bedre tilbakemelding fra elevene hvis den er basert på momentene i en felles standard for god undervisningspraksis. I arbeidet med utarbeidelse av en standard for god undervisningspraksis er det viktig med en god prosess slik at alle parter i skolen blir involvert og kan komme med innspill. Enkelte videregående skoler har allerede startet opp et slikt arbeid. Følgende parter bør involveres i dette arbeidet: Pedagogiske ansatte ved de videregående skolene Ledelsen ved de videregående skolene Arbeidstakerorganisasjonene Elevene via Elevorganisasjonen og elevrådene Hedmark fylkeskommune har et godt samarbeid med Høgskolen i Hedmark/SePU gjennom det skolebasert prosjektet med læringsledelse. Det blir viktig å involvere Høgskolen i kvalitetssikringen av arbeidet slik at vi kan sikre oss en felles standard som er forankret i pedagogisk forskning. I arbeidet med å følge opp en ny felles standard, er det viktig med videreutvikling av de ulike måter å vurdere kvaliteten på undervisningen. Dette kan for eksempel innebefatte elev- og lærerundersøkelsen og elevenes undervisningsvurdering. Det kan også vise seg nyttig å utvikle en standard for ledelse i videregående opplæring. Konklusjon Fylkesrådet ber om at det utarbeides en standard for god undervisningspraksis ved de videregående skoler i Hedmark.

26 Sak 219/14

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 220/14 Økonomisk støtte til utarbeidelse og gjennomføring av grunnkurs vann og avløp på Høgskolen i Gjøvik Saksnr.: Utvalg Møtedato 220/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at utvikling og etablering av et nytt grunnkurs VA på HiG vil være et godt bidrag til utvikling av et kompetansesenter rundt VA i Innlandet, og imøtekommer derfor søknaden om støtte på inntil kr ,- til utvikling av grunnkurs Vann og Avløp. Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Resterende sum av de avsatte midlene til vannforsyning for 2014 er da kr ,-. Tilskuddet gis som et engangstilskudd til utvikling av kursopplegg og gjennomføring av pilot-kurs, og det kan ikke påregnes ytterligere finansiering utover dette. Vedlegg: - Søknad Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 Sak 220/14 Saksutredning Økonomisk støtte til utarbeidelse og gjennomføring av grunnkurs vann og avløp på Høgskolen i Gjøvik Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Driftsassistansen i Hedmark (DiH) *) sammen med Norsk Vann, Driftsassistansen for vann og avløp i Oppland (DiO) og Høgskolen i Gjøvik (HiG), har oversendt søknad om økonomisk støtte til utvikling og gjennomføring av pilotkurs vann og avløp (VA) vårsemesteret 2015 (søknad vedlagt). Tilsvarende søknad er sendt til Oppland fylkeskommune. Oppland har imøtekommet søknaden og innvilget et tilskudd på kr Det er et stort behov for vann- og avløpsingeniører i hele landet, og Innlandet er intet unntak. Med sikte på å øke rekrutteringen til vannbransjen har Driftsassistansene i Hedmark og Oppland, Norsk Vann og Høgskolen i Gjøvik inngått et skriftlig samarbeid for å utvikle et grunnkurs for vann og avløp, samt gjennomføre et pilotkurs vårsemesteret I tillegg har Driftsassistansene inngått en skriftlig samarbeidsavtale med Høgskolen i Gjøvik om å gjennomføre grunnkurs vann og avløp også vårsemestrene 2016 og Kursopplegget er rettet mot ansatte og fremtidige ansatte i kommunal- eller privat sektor med tanke på planlegging av vannverk, avløpsrenseanlegg, samfunnskritisk infrastruktur som vann-, avløps- og overvannsledninger og klimatilpasning knyttet til disse anleggene. *) Driftsassistansen i Hedmark (DiH) er et samarbeidstiltak innen vann- og avløpssektoren i Hedmark fylke. Medlemmene i DiH er kommuner og interkommunale selskaper i Hedmark. I tillegg er Hedmark fylkeskommune medlem. Formålet med DiH er å fungere som et felles kompetanseorgan for medlemmene innen forvaltning, teknisk drift og miljøspørsmål innen VA-området. Saksopplysninger fakta Det er store utfordringer knyttet til rekruttering til vannbransjen (dvs. vann- og avløpsbransjen), siden vi er inne i en i en fase der pensjonsraten er vesentlig høyere enn rekrutteringen til bransjen. Dette faller sammen med at vannbransjen skal ta igjen etterslepet på vedlikehold av VA-anleggene. For å opprettholde dagens standard på vann- og avløpstjenestene, samt tilpasse oss klimaendringene og fremtidig regelverk, forventer Norsk Vann at vannbransjen må investere opp mot 500 milliarder fram mot Utfordringen med å rekruttere folk til VA-faget i innlandsområdet er stor, og det finnes ingen VAingeniørutdanning her. Derfor tok en samlet vannbransje gjennom DiO og DiH kontakt med HiG med tanke på å få etablert et grunnkurs VA på HiG. Gjennom en ingeniørutdanning med VA-fag på Høgskolen på Gjøvik, er håpet å få rekruttert studenter fra Innlandet til VA-faget, og få dem til å jobbe videre med dette i innlandsregionen.

29 Sak 220/14 Målsettingen med det omsøkte prosjektet er: - Å utvikle et grunnkurs i vann og avløp som kan inngå både i ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik, samt fungere som etterutdanning for bransjen. - Å øke rekrutteringen til vann- og avløpsbransjen gjennom å utvikle et fleksibelt og nettbasert undervisningsopplegg for Hedmark og Oppland, samt resten av landet. - Å gjennomføre en pilot på kurset. - Å gi studentene en grunnleggende forståelse av fagfeltet og viktigheten av vann, avløp, overvann og klimatilpasning knyttet til fagfeltet. - Å benytte lokal VA-kunnskap i Hedmark og Oppland til forelesninger i kurset, med tilhørende kompetanseheving. - Å utvikle et sterkere samarbeid mellom HiG og vannbransjen i Hedmark og Oppland. Prosjektet er inndelt i to faser: 1. Utvikle undervisningsopplegg som omfatter produksjon av videoforelesninger og arbeidsoppgaver for studentene/kursdeltakerne. Til dette benyttes lokale ressurspersoner fra kommuner, konsulentselskaper og HiG. Undervisningsopplegget skal som basis ha et omfang på 10 studiepoeng (dvs. ca. 270 timers arbeidsinnsats for deltakerne), og vil inngå som obligatorisk emne i ingeniørutdanningen på HiG. Opplegget skal være modulbasert, og deler kan tilbys som etter- og videreutdanning. 2. Gjennomføre pilot-kurs våren 2015 for studenter ved HiG, samt deltakere fra bransjen, hvor lokale ressurser fra VA-bransjen og HiG benyttes som veiledere. Høgskolen i Gjøvik har det faglige ansvaret for studieplan og undervisningsopplegg. Norsk Vann og driftsassistansene skaffer til veie foredragsholdere til kurset og står ansvarlig for gjennomføring av befaringer til VA-anlegg. Prosjektkostnader er anslått til kr , med følgende budsjettposter: Kostnader til fase 1, utvikling av nytt grunnkurs VA Utvikling av studieplan og forelesningsvideoer Utvikling av befarings- og øvingsoppgaver, med opplæring av lokale veiledere Møter i prosjektgruppa Totalt Kostnader til fase 2, gjennomføring av kurspilot Gjennomføring av pilotkurs Evaluering og justering av kurset Totalt Prosjektet er tenkt finansiert slik: Oppland fylkeskommune, søknad om støtte Hedmark fylkeskommune, søknad om støtte Egeninnsats og egenfinansiering Totalt

30 Sak 220/14 Vurderinger Fylkesrådet tar til etterretning at det er behov for økt kompetanse innen Vannbransjen. Økt kompetanse legger grunnlaget for samfunnsmessige besparelser og er nødvendig for å møte nye klimarelaterte utfordringer. En funksjonell Vannbransje med nok og dyktige fagfolk i Innlandet, vil bidra til å sikre godt drikkevann og avløpsrensing som igjen er med å sikre god vannkvalitet i vassdragene våre. Økt kompetanse og fokus på klimatilpasninger vil gi bedre løsninger og besparelser ved flommer/store nedbørhendelser. Eksempelvis vil rehabilitering av avløpsnettet føre til vesentlig mindre behov for pumping og rensing av avløpsvann. I tillegg vil ulemper og kostnader knyttet til kjelleroversvømmelser bli vesentlig redusert. Etablering av helhetlige flomveger og tilbakeholdelse av overvann i tettbebygde strøk vil også være viktig for å redusere ulemper og skader ved store nedbørshendelser. En styrket kompetanse i vannbransjen vil også kunne bidra til mer energieffektive systemer og mulighet til å bli energi- og klimanøytral. Fylkesrådet mener at utvikling og etablering av et nytt grunnkurs VA på HiG vil være et godt bidrag til utvikling av et kompetansesenter rundt VA i Innlandet, og ønsker derfor å imøtekomme søknaden om støtte til utvikling av grunnkurs Vann og Avløp. Det anses som viktig at fylkeskommunen kan bidra til utvikling av kursopplegg og pilot-kurs. Samtidig understrekes det at tilskuddet gis som et engangstilskudd til utvikling pilot-kurs, og at det derfor ikke kan påregnes ytterligere finansiering utover dette. Konklusjon Fylkesrådet mener at utvikling og etablering av et nytt grunnkurs VA på HiG vil være et godt bidrag til utvikling av et kompetansesenter rundt VA i Innlandet, og imøtekommer derfor søknaden om støtte på kr ,- til utvikling av grunnkurs Vann og Avløp. Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Resterende sum av de avsatte midlene til vannforsyning for 2014 er da kr ,-. Tilskuddet gis som et engangstilskudd til utvikling av kursopplegg og gjennomføring av pilot-kurs, og det kan ikke påregnes ytterligere finansiering utover dette.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 221/14 Tilskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 221/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ut fra faglige kriterier og en gitt ramme på ,- gis følgende tilskudd til vannforsyning i Hedmark i 2014: Tiltak med prioritet 1 gis et tilskudd på 100 % av kostnadene. Det anbefales å sette et øvre tak per søknad til kr i år, samt et tak per søker til kr. -Midtdal Vannanlegg (1) gis et tilskudd på kr til rehabilitering vannledninger, kummer og stoppekraner. -GIVAS IKS (2a) gis et tilskudd på kr til sanering av 600 m ledninger i Grue. -GIVAS IKS (2b) gis et tilskudd på kr til utvidelse av bygg til driftskontroll. -GIVAS IKS (2c) gis et tilskudd på kr til kartlegging av muligheter for bruk av grunnvann. -GIVAS IKS (2d) gis et tilskudd på kr til nødstrømsaggregat samt klargjøring. -Fåset Vannverk SA (3) gis et tilskudd på kr til å skifte ut gammelt overvåkningsanlegg. -Folldal kommune (4) gis et tilskudd på kr til avherdingsprosess med tilhørende bygg.

32 Sak 221/14 - Strømmen Vannverk SA (5) gis et tilskudd på kr til utskiftning av forsyningsnettverk. Total tilskuddssum blir da kr. Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Vedlegg: - Søknadene for 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 Sak 221/14 Tilskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Følgende saksutredning og vurdering/anbefaling er utarbeidet av Driftsassistansen i Hedmark (DiH) på oppdrag for Hedmark fylkeskommune, ut fra det årlige rammetilskuddet på kr. som er avsatt til vannforsyningsanlegg i Hedmark. NB! Saken fremmes med to alternative forslag til anbefaling/vedtak; a) Samlet sum til fordeling = kr. b) Samlet sum til fordeling = kr. Alt. a) legger til grunn at hele den årlige potten på kr. fordeles i denne fylkesrådssaken, mens alt. b) legger til grunn at kr. evt. er fordelt til annen søknad som er behandlet separat i egen fylkesrådssak forut for denne saken. DiH har fått oversendt 5 søknader om tilskudd til vannforsyningsanlegg til faglig vurdering. Søknadene gjelder tilskudd fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Søknadene er: Søker Kommune Tiltak Kostnad tiltak 1. Midtdal Vannanlegg Os Rehabilitering vannledninger, kummer og stoppekraner kr 2. GIVAS IKS Grue, Kongsvinger og Nord Odal a) Sanering av 600 m ledninger i Grue b) Utvidelse av bygg til driftskontroll c) Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvann d) Kjøpe inn transportabelt nødstrømsaggregat samt klargjøre vannverk og trykkøkere for aggregatkjøring kr kr kr kr 3. Fåset Vannverk SA Tynset Skifte ut gammelt overvåkningsanlegg kr 4. Folldal kommune Folldal Avherdingsprosess med tilhørende bygg kr 5. Strømmen Vannverk SA Alvdal Utskiftning av forsyningsnettverk av støpejernsrør kr

34 Sak 221/14 Kriterier for prioritering Søknadene er gjennomgått med utgangspunkt i de samme kriterier for tildeling av tilskudd som ble benyttet i 2013 og tidligere år. Disse kriteriene er, i prioritert rekkefølge: Prioritet 1. Tiltak som er nødvendig for sikre en helsemessig, betryggende drikkevannskvalitet (f. eks. vann uten risiko for sykdomsfremkallende bakterier og virus), spesielt med fokus på mellomstore og små vannverk. Slike tiltak vil i de fleste tilfeller være en følge av krav til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet. Prioritet 2. Tiltak for å bedre beredskap og leveringssikkerhet både med hensyn på vannkvalitet og vannmengde, spesielt med fokus på mellomstore og små vannverk. Tiltak skal være nødvendig for å tilfredsstille krav i forhold til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet. Prioritet 3. Samme som i 2, men som ikke er nødvendig for å tilfredsstille krav i forhold til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet. Prioritet 4. Andre tiltak. Ut fra et faglig synspunkt er det riktig å prioritere vannverk med leveranse til boligområder først. Næringsvirksomhet og hytteområder bør i utgangspunktet prioriteres lavere. DiH s utredning og vurdering av søknadene 1. Søknad fra Midtdal Vannanlegg i Os kommune Beskrivelse: Midtdal Vannanlegg ble bygd i 1974 og har 40 abonnenter. Det trengs utbedring, utskifting av gammelt anlegg og deler, for å sikre vannforsyningen uten avbrudd, slik vi har opplevd de siste årene. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å høyne leveringssikkerhet, det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med avskrivning og 5 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca178 kr/år. Vannavgiften i Os var på 3150 kr i 2013, mens snitt i Hedmark er 3532 kr. Konklusjon: Tiltaket tilfredsstiller kriteriene for prioritet Søknad fra GIVAS IKS Beskrivelse: GIVAS har abonnenter, og forsyner til sammen personer med drikkevann. GIVAS har i år sendt inn søknad om følgende tiltak:

35 Sak 221/14 a) Sanering av vannledningsnett med asbestsement i Grue kommune Sanering av 600 m ledninger. Angår ca abonnenter. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å høyne leveringssikkerhet, det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 10 kr/år. Vannavgiften i Grue var 3310 kr i 2013, mens snitt i Hedmark var 3532 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet 3. b) Skasenden Vannverk i Grue kommune Skasenden Vannverk i Grue kommune har 82 abonnenter. Det ønskes støtte til utvidelse av bygg for å få plass til driftskontroll. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å høyne leveringssikkerhet, det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 500 kr/år. Vannavgiften i Grue var 3310 kr i 2013, mens snitt i Hedmark var 3532 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet 3. c) Botner vannverk Botner vannverk har rundt 486 abonnenter. Det er delvis i dag forsynt av overflatevann. Det søkes støtte til en kartlegging av muligheter for bruk av grunnvann. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å øke drikkevannskvaliteten ved å finne bedre vannkilder, det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 45 kr/år. Vannavgiften var 3310 kr i Grue i 2013, mens snitt i Hedmark var 3532 kr.

36 Sak 221/14 Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet 3. d) GIVAS IKS 5 mindre vannverk og 10 trykkøkere er ikke sikret mot strømbrudd. GIVAS IKS søker støtte til å kjøpe inn transportabelt nødstrømsaggregat samt å klargjøre vannverk og trykkøkere for aggregatkjøring. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å høyne leveringssikkerhet, det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 7 kr/år. Vannavgiften var i Grue 3310 kr og 3150 kr i Kongsvinger i 2013, mens snitt i Hedmark var 3532 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet Søknad fra Fåset Vannverk SA i Tynset kommune Beskrivelse: Fåset Vannverk SA er fra 1975 og har 116 abonnenter. De søker om støtte til å skifte ut gammelt overvåkningsanlegg. Det er varslet fra Mattilsynet at krav om dette vil komme i framtiden. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å høyne leveringssikkerhet. Det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, men det er varslet at krav vil komme i fremtiden. Tiltaket vil da komme under prioritet 1. Konsekvenser for vannavgift: Med regler for avskrivning og 5 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 40 kr/år. Vannavgiften i Tynset var 3070 i 2013, mens snitt i Hedmark var 3532 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet 1, da krav fra Mattilsynet vil komme. 4. Søknad fra Folldal kommune Beskrivelse: Folldal vannverk har rundt 1200 abonnenter. Det søkes om støtte til avherdingsprosess med tilhørende bygg. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr.

37 Sak 221/14 Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å øke drikkevannskvaliteten ved avherding, det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 148 kr/år. Vannavgiften var 5017 kr i Folldal i 2013, mens snitt i Hedmark var 3532 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet Søknad fra Strømmen Vannverk SA i Alvdal kommune Beskrivelse: Strømmen Vannverk har 60 abonnenter. Det søkes om støtte utskiftning av forsyningsnettverk av støpejernsrør. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å øke sikkerhet for vannleveranse og kvalitet på levert vann, det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med regler for avskrivning og 5 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 562 kr/år. Vannavgiften var 1340 kr i Alvdal i 2013, mens snitt i Hedmark var 3532 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet 3. DiH s samlede konklusjon og anbefaling Anbefaling alt. a (samlet tilskuddssum kr.) : Tiltak med prioritet 1 gis et tilskudd på 100 % av kostnadene. Det anbefales å sette et øvre tak per søknad til kr i år, samt et tak per søker til kr. -Midtdal Vannanlegg (1) gis et tilskudd på kr til rehabilitering vannledninger, kummer og stoppekraner -GIVAS IKS (2a) gis et tilskudd på kr til sanering av 600 m ledninger i Grue. -GIVAS IKS (2b) gis et tilskudd på kr til utvidelse av bygg til driftskontroll. -GIVAS IKS (2c) gis et tilskudd på kr til kartlegging av muligheter for bruk av grunnvann.

38 Sak 221/14 -GIVAS IKS (2d) gis et tilskudd på kr til nødstrømsaggregat samt klargjøring. -Fåset Vannverk SA (3) gis et tilskudd på kr til å skifte ut gammelt overvåkningsanlegg. -Folldal kommune (4) gis et tilskudd på kr til avherdingsprosess med tilhørende bygg. - Strømmen Vannverk SA (5) gis et tilskudd på kr til utskiftning av forsyningsnettverk. Total tilskuddssum blir da kr. Anbefaling alt. b (samlet tilskuddssum kr.) : Tiltak med prioritet 1 gis et tilskudd på 100 % av kostnadene. Det anbefales å sette et øvre tak per søknad til kr i år, samt et tak per søker til kr. -Midtdal Vannanlegg (1) gis et tilskudd på kr til rehabilitering vannledninger, kummer og stoppekraner. -GIVAS IKS (2a) gis et tilskudd på kr til sanering av 600 m ledninger i Grue. -GIVAS IKS (2b) gis et tilskudd på kr til utvidelse av bygg til driftskontroll. -GIVAS IKS (2c) gis et tilskudd på kr til kartlegging av muligheter for bruk av grunnvann. -GIVAS IKS (2d) gis et tilskudd på kr til nødstrømsaggregat samt klargjøring. -Fåset Vannverk SA (3) gis et tilskudd på kr til å skifte ut gammelt overvåkningsanlegg. -Folldal kommune (4) gis et tilskudd på kr til avherdingsprosess med tilhørende bygg. - Strømmen Vannverk SA (5) gis et tilskudd på kr til utskiftning av forsyningsnettverk. Total tilskuddssum blir da kr.

39 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

40 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 215/14 14/243 Pilegrimsleden /14 14/4944 Endring av vilkår for tilskudd til prosjektet Innovasjonsreiser i Solør - Solør Næringshage 217/14 14/8937 Søknad om medfinansiering av Skapende ungdomsmesse /14 13/6520 TV-aksjonen 2014 Kirkens Nødhjelp, bidrag fra Hedmark fylkeskommune 219/14 14/9656 Standard for god undervisningspraksis 220/14 14/6353 Økonomisk støtte til utarbeidelse og gjennomføring av grunnkurs vann og avløp på Høgskolen i Gjøvik 221/14 14/6353 Tilskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler

41 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

42 SAK 215/14 Pilegrimsleden 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir et tilsagn på inntil kr ,- til videreutvikling av Pilegrimsleden. Midlene skal benyttes til aktiviteter i regi av Pilegrimssenter Hamar og Nettverket for Østerdalsleden. Midlene skal primært brukes til å skape økt aktivitet i eget fylke. Satsingen skal være i henhold til samarbeid med Riksantikvaren/Nasjonalt pilegrimssenter, andre fylkeskommuner, kommunene langs leden og andre offentlige og private aktører. Fylkesrådet finner at Pilegrimsleden er forenelig med Regionalt samhandlingsprogram. Tilskuddet på inntil kr ,- belastes ansvar 11510, tjeneste 4031, partnerskapsmidlene for Gjenstående beløp på budsjettposten er da kr ,-. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet gir et tilsagn på inntil kr ,- til videreutvikling av Pilegrimsleden. Midlene skal benyttes til aktiviteter i regi av Pilegrimssenter Hamar og Nettverket for Østerdalsleden. Midlene skal primært brukes til å skape økt aktivitet i eget fylke. Satsingen skal være i henhold til samarbeid med Riksantikvaren/Nasjonalt pilegrimssenter, andre fylkeskommuner, kommunene langs leden og andre offentlige og private aktører. Fylkesrådet finner at Pilegrimsleden er forenelig med Regionalt samhandlingsprogram. Tilskuddet på inntil kr ,- belastes ansvar 11510, tjeneste 4031, partnerskapsmidlene for Gjenstående beløp på budsjettposten er da kr ,-. SAK 216/14

43 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Endring av vilkår for tilskudd til prosjektet Innovasjonsreiser i Solør - Solør Næringshage Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det vises til vedtak i FR-sak nr. 150/14 om tildeling av tilskudd til Solør Næringshage for gjennomføring av prosjektet Innovasjonsreiser i Solør. Tilskuddet ble i utgangspunktet tildelt innen ordningen med gruppeunntak for investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter. Fylkesrådet omgjør herved dette, slik at tilskuddet i stedet tildeles som bagatellmessig støtte. Støtten fordeles på Solør Næringshage og de deltakende små og mellomstore bedriftene. Fylkesrådet godkjenner endringen i planene slik at 8 av de 20 deltakerne kan komme fra kommunene i regionen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Det vises til vedtak i FR-sak nr. 150/14 om tildeling av tilskudd til Solør Næringshage for gjennomføring av prosjektet Innovasjonsreiser i Solør. Tilskuddet ble i utgangspunktet tildelt innen ordningen med gruppeunntak for investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter. Fylkesrådet omgjør herved dette, slik at tilskuddet i stedet tildeles som bagatellmessig støtte. Støtten fordeles på Solør Næringshage og de deltakende små og mellomstore bedriftene. Fylkesrådet godkjenner endringen i planene slik at 8 av de 20 deltakerne kan komme fra kommunene i regionen. SAK 217/14 Søknad om medfinansiering av Skapende ungdomsmesse 2015

44 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Skapende Ungdomsmesse 2015 er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Regionrådet for Fjellregionen, 2500 Tynset et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 25 % av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Dersom videre finansiering er aktuelt utarbeides ny intensjonsavtale mellom Regionrådet for Fjellregionen og Hedmark fylkeskommune om arrangementet innen Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Skapende Ungdomsmesse 2015 er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Regionrådet for Fjellregionen, 2500 Tynset et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 25 % av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Dersom videre finansiering er aktuelt utarbeides ny intensjonsavtale mellom Regionrådet for Fjellregionen og Hedmark fylkeskommune om arrangementet innen SAK 218/14 TV-aksjonen 2014 Kirkens Nødhjelp, bidrag fra Hedmark fylkeskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak:

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon, NRK, Kirkens Nødhjelp, Beløpet tas fra fylkesrådets reservepost. Fylkesrådet godkjenner følgende endringer i budsjett for 2014: + Budsjettpost økes med kr ,- - Budsjettpost fylkesrådets reservepost reduseres med kr ,- fra kr ,- til kr 3 000,-. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon, NRK, Kirkens Nødhjelp, Beløpet tas fra fylkesrådets reservepost. Fylkesrådet godkjenner følgende endringer i budsjett for 2014: + Budsjettpost økes med kr ,- - Budsjettpost fylkesrådets reservepost reduseres med kr ,- fra kr ,- til kr 3 000,-. SAK 219/14 Standard for god undervisningspraksis Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ber om at det utarbeides en standard for god undervisningspraksis i videregående opplæring. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Vedtak: 1. Fylkesrådet ber om at det utarbeides en standard for god undervisningspraksis i videregående opplæring.

47 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 220/14 Økonomisk støtte til utarbeidelse og gjennomføring av grunnkurs vann og avløp på Høgskolen i Gjøvik Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at utvikling og etablering av et nytt grunnkurs VA på HiG vil være et godt bidrag til utvikling av et kompetansesenter rundt VA i Innlandet, og imøtekommer derfor søknaden om støtte på inntil kr ,- til utvikling av grunnkurs Vann og Avløp. Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Resterende sum av de avsatte midlene til vannforsyning for 2014 er da kr ,-. Tilskuddet gis som et engangstilskudd til utvikling av kursopplegg og gjennomføring av pilotkurs, og det kan ikke påregnes ytterligere finansiering utover dette. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet mener at utvikling og etablering av et nytt grunnkurs VA på HiG vil være et godt bidrag til utvikling av et kompetansesenter rundt VA i Innlandet, og imøtekommer derfor søknaden om støtte på inntil kr ,- til utvikling av grunnkurs Vann og Avløp. Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Resterende sum av de avsatte midlene til vannforsyning for 2014 er da kr ,-. Tilskuddet gis som et engangstilskudd til utvikling av kursopplegg og gjennomføring av pilotkurs, og det kan ikke påregnes ytterligere finansiering utover dette. SAK 221/14

48 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tilskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ut fra faglige kriterier og en gitt ramme på ,- gis følgende tilskudd til vannforsyning i Hedmark i 2014: Tiltak med prioritet 1 gis et tilskudd på 100 % av kostnadene. Det anbefales å sette et øvre tak per søknad til kr i år, samt et tak per søker til kr. -Midtdal Vannanlegg (1) gis et tilskudd på kr til rehabilitering vannledninger, kummer og stoppekraner. -GIVAS IKS (2a) gis et tilskudd på kr til sanering av 600 m ledninger i Grue. -GIVAS IKS (2b) gis et tilskudd på kr til utvidelse av bygg til driftskontroll. -GIVAS IKS (2c) gis et tilskudd på kr til kartlegging av muligheter for bruk av grunnvann. -GIVAS IKS (2d) gis et tilskudd på kr til nødstrømsaggregat samt klargjøring. -Fåset Vannverk SA (3) gis et tilskudd på kr til å skifte ut gammelt overvåkningsanlegg. -Folldal kommune (4) gis et tilskudd på kr til avherdingsprosess med tilhørende bygg. - Strømmen Vannverk SA (5) gis et tilskudd på kr til utskiftning av forsyningsnettverk. Total tilskuddssum blir da kr. Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Behandling: Fylkesråd Lasse Juliussen stilte spørsmål om sin habilitet i saken, siden GIVAS IKS får tilskudd. Spørsmålet ble stilt på bakgrunn av at han sitter som varaordfører i Nord-Odal kommune. Juliussens habilitet var vurdert og han ble av fylkesrådet erklært som habil. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

49 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Vedtak: Ut fra faglige kriterier og en gitt ramme på ,- gis følgende tilskudd til vannforsyning i Hedmark i 2014: Tiltak med prioritet 1 gis et tilskudd på 100 % av kostnadene. Det anbefales å sette et øvre tak per søknad til kr i år, samt et tak per søker til kr. -Midtdal Vannanlegg (1) gis et tilskudd på kr til rehabilitering vannledninger, kummer og stoppekraner. -GIVAS IKS (2a) gis et tilskudd på kr til sanering av 600 m ledninger i Grue. -GIVAS IKS (2b) gis et tilskudd på kr til utvidelse av bygg til driftskontroll. -GIVAS IKS (2c) gis et tilskudd på kr til kartlegging av muligheter for bruk av grunnvann. -GIVAS IKS (2d) gis et tilskudd på kr til nødstrømsaggregat samt klargjøring. -Fåset Vannverk SA (3) gis et tilskudd på kr til å skifte ut gammelt overvåkningsanlegg. -Folldal kommune (4) gis et tilskudd på kr til avherdingsprosess med tilhørende bygg. - Strømmen Vannverk SA (5) gis et tilskudd på kr til utskiftning av forsyningsnettverk. Total tilskuddssum blir da kr. Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

50 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 11:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

51 2 Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 209/14 14/7389 Høring - Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og Forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover 210/14 14/7655 Svar - Innføring av EETS - høring 211/14 14/8572 Verneutstyr for elever i videregående skole 212/14 14/8759 Nye retningslinjer for barne- og ungdomsaktiviteter 213/14 14/241 Annen gangs søknad Kvikne Utvikling Bjørnson jubileum /14 14/1006 Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014

52 3 R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 14/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

53 SAK 209/14 Høring - Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og Forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende som Hedmark fylkeskommunes høringsuttalelse til Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og Forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover: Fylkesrådet finner det utfordrende at «KU-forskriften» og «Vedlegg I/II/III/IV» ikke lenger blir entydige begrep; ved foreliggende endringsforslag blir det to sett dokumenter som omhandler nesten det samme og som har nesten like overskrifter og innhold. Dessuten vil det være en rekke tiltak/planer som vil befinne seg i en gråsone i forhold til hvilken forskrift de skal vurderes etter. Fylkesrådet mener dette gjør det mer krevende å forholde seg til KUbestemmelsene enn tidligere, og at endringen slik sett ikke representerer noen forenkling eller effektivisering, slik målsettingen var, selv om enkelte er blitt mer presise. Når det gjelder de konkrete så har fylkesrådet følgende merknader: - Krav om større grad av offentliggjøring av utredning, metode og data, i et format som er tilpasset offentlige databaser, er en positiv endring. Likeledes er krav om faglig kompetanse for utredninger en forbedring. -Forskriftsendringen medfører en svekket ivaretakelse av lokale og regionalt viktige kulturminner (vedlegg III pkt b i begge forskrifter), siden bare fredete blir nevnt. Dette tilsvarer ikke det som står i gjeldende forskrift. -Det er positivt at landskap (og derigjennom viktige kulturlandskap) er kommet med i vedlegg III f, i begge forskrifter. Vi legger til grunn at begrepet "kulturlandskap" defineres som i den europeiske landskapskonvensjonen, dvs. også urbane og industrielle landskap. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak:

54 5 Fylkesrådet vedtar følgende som Hedmark fylkeskommunes høringsuttalelse til Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og Forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover: Fylkesrådet finner det utfordrende at «KU-forskriften» og «Vedlegg I/II/III/IV» ikke lenger blir entydige begrep; ved foreliggende endringsforslag blir det to sett dokumenter som omhandler nesten det samme og som har nesten like overskrifter og innhold. Dessuten vil det være en rekke tiltak/planer som vil befinne seg i en gråsone i forhold til hvilken forskrift de skal vurderes etter. Fylkesrådet mener dette gjør det mer krevende å forholde seg til KUbestemmelsene enn tidligere, og at endringen slik sett ikke representerer noen forenkling eller effektivisering, slik målsettingen var, selv om enkelte er blitt mer presise. Når det gjelder de konkrete så har fylkesrådet følgende merknader: - Krav om større grad av offentliggjøring av utredning, metode og data, i et format som er tilpasset offentlige databaser, er en positiv endring. Likeledes er krav om faglig kompetanse for utredninger en forbedring. -Forskriftsendringen medfører en svekket ivaretakelse av lokale og regionalt viktige kulturminner (vedlegg III pkt b i begge forskrifter), siden bare fredete blir nevnt. Dette tilsvarer ikke det som står i gjeldende forskrift. -Det er positivt at landskap (og derigjennom viktige kulturlandskap) er kommet med i vedlegg III f, i begge forskrifter. Vi legger til grunn at begrepet "kulturlandskap" defineres som i den europeiske landskapskonvensjonen, dvs. også urbane og industrielle landskap.

55 6 SAK 210/14 Svar - Innføring av EETS - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende som Hedmark fylkeskommunes uttalelse til høringen: Hedmark fylkeskommune viser til brev fra Vegdirektoratet datert vedrørende høring på forskrift som innfører EETS (European Electronic Toll Service). Hedmark fylkeskommune er positive til innføring av forskriften, da den mest sannsynlig vil bidra til å øke andelen av elektroniske passeringer i bomstasjoner og gjøre det enklere for trafikanter som bruker veger i flere land å betale bompenger. Innkreving via brikker er også mer effektivt og mindre kostbart enn å kreve inn betaling fra de som passerer uten brikke. Hedmark fylkeskommune stiller spørsmål ved om ikke reglene som regulerer hvem som kan bli utsteder av EETS-brikker bør harmoniseres. Forskriftens 2-6 slår fast at eksisterende bompengeselskaper ikke kan være EETS-utstedere, men det er kun disse selskapene som kan være utstedere av AutoPASS-brikker. 2-6 er formulert slik at det kan bidra til at dagens bompengeselskaper ved inntreden av eksterne EETS-utstedere mister kontroll over deler av sin egen kontantstrøm og inntekter som skal benyttes til å betjene lån for vegfinansiering, samtidig som de kan bli utsatt for en urettmessig diskriminering overfor utenlandske selskaper som ønsker å bli utstedere av EETS-brikker. Regelverket bør derfor harmoniseres slik at også eksisterende bompengeselskaper kan bli sertifisert som EETS-utstedere. Regjeringen har foreslått at det skal etableres noen få, store regionale bompengeselskap til erstatning for dagens mange og mindre selskap. For Hedmark fylkeskommune virker det naturlig at disse selskapene bør ha mulighet til å bli EETS-utstedere, det være seg separat eller gjennom et nasjonalt samarbeide de regionale selskapene imellom. Forslaget til forskrift legger opp til at bompengeselskapene skal dekke Vegdirektoratets kostnader med å implementere EETS-ordningen. Dersom dagens bompengeselskaper eller nye regionale bompengeselskaper ikke kan bli EETS-utstedere mener Hedmark fylkeskommune at det ikke er noe grunnlag for å legge kostnader med å opprette og implementere EETS-ordningen på dagens bompengeselskaper og på brukerne av eksisterende bomvegprosjekter. Disse kostnadene bør dekkes av staten. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak:

56 7 Fylkesrådet vedtar følgende som Hedmark fylkeskommunes uttalelse til høringen: Hedmark fylkeskommune viser til brev fra Vegdirektoratet datert vedrørende høring på forskrift som innfører EETS (European Electronic Toll Service). Hedmark fylkeskommune er positive til innføring av forskriften, da den mest sannsynlig vil bidra til å øke andelen av elektroniske passeringer i bomstasjoner og gjøre det enklere for trafikanter som bruker veger i flere land å betale bompenger. Innkreving via brikker er også mer effektivt og mindre kostbart enn å kreve inn betaling fra de som passerer uten brikke. Hedmark fylkeskommune stiller spørsmål ved om ikke reglene som regulerer hvem som kan bli utsteder av EETS-brikker bør harmoniseres. Forskriftens 2-6 slår fast at eksisterende bompengeselskaper ikke kan være EETS-utstedere, men det er kun disse selskapene som kan være utstedere av AutoPASS-brikker. 2-6 er formulert slik at det kan bidra til at dagens bompengeselskaper ved inntreden av eksterne EETS-utstedere mister kontroll over deler av sin egen kontantstrøm og inntekter som skal benyttes til å betjene lån for vegfinansiering, samtidig som de kan bli utsatt for en urettmessig diskriminering overfor utenlandske selskaper som ønsker å bli utstedere av EETS-brikker. Regelverket bør derfor harmoniseres slik at også eksisterende bompengeselskaper kan bli sertifisert som EETS-utstedere. Regjeringen har foreslått at det skal etableres noen få, store regionale bompengeselskap til erstatning for dagens mange og mindre selskap. For Hedmark fylkeskommune virker det naturlig at disse selskapene bør ha mulighet til å bli EETS-utstedere, det være seg separat eller gjennom et nasjonalt samarbeide de regionale selskapene imellom. Forslaget til forskrift legger opp til at bompengeselskapene skal dekke Vegdirektoratets kostnader med å implementere EETS-ordningen. Dersom dagens bompengeselskaper eller nye regionale bompengeselskaper ikke kan bli EETS-utstedere mener Hedmark fylkeskommune at det ikke er noe grunnlag for å legge kostnader med å opprette og implementere EETS-ordningen på dagens bompengeselskaper og på brukerne av eksisterende bomvegprosjekter. Disse kostnadene bør dekkes av staten.

57 8 SAK 211/14 Verneutstyr for elever i videregående skole Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Personlig verneutstyr som brukes ofte, jakke, bukse, kjeledress, vernesko, hjelm, hørselvern (uten radio) og vernebriller skal bekostes av eleven selv gjennom det individuelle ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet. 2. Mer kostbart verneutstyr som eksempelvis sveisemasker, fallsikring og motorsagsikret bekledning, skal bekostes av skoleeier og være til utlån. 3. På programområder der personlig verneutstyr brukes sjelden, som for eksempel innenfor Elektrofag, skal dette bekostes av skoleeier og være til utlån. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Personlig verneutstyr som brukes ofte, jakke, bukse, kjeledress, vernesko, hjelm, hørselvern (uten radio) og vernebriller skal bekostes av eleven selv gjennom det individuelle ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet. 2. Mer kostbart verneutstyr som eksempelvis sveisemasker, fallsikring og motorsagsikret bekledning, skal bekostes av skoleeier og være til utlån. 3. På programområder der personlig verneutstyr brukes sjelden, som for eksempel innenfor Elektrofag, skal dette bekostes av skoleeier og være til utlån.

58 9 SAK 212/14 Nye retningslinjer for barne- og ungdomsaktiviteter Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet sender forslaget til nye retningslinjer for tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter ut på høring. 2. Høringsfristen settes til 3 uker. 3. Fylkesrådet vedtar retningslinjene for barne- og ungdomsaktiviteter før disse gjøres gjeldende. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesrådet sender forslaget til nye retningslinjer for tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter ut på høring. 2. Høringsfristen settes til 3 uker. 3. Fylkesrådet vedtar retningslinjene for barne- og ungdomsaktiviteter før disse gjøres gjeldende.

59 10 SAK 213/14 Annen gangs søknad Kvikne Utvikling - Bjørnsonjubileum 2014 Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet innvilger søknaden fra Kvikne Utvikling med et tilskudd inntil kr ,- til arrangementet i Tynset kulturhus den 15. oktober 2014, i tilknytning til Bjørnson jubileet Søknaden omhandler et interessant og profesjonelt arrangement som innebærer utviklende samarbeid mellom viktige profesjonelle og lokale aktører. Prosjektet er et stort løft for Fjellregionen og medfører samarbeid på tvers av fylkesgrense og vil generelt bidra til større fokus både for Fjellregionen og Hedmark gjennom samarbeid med NRK som vil dekke arrangementet. Tilskudd stort kr ,- dekkes innenfor tjenestegruppe Kultur, bibliotek og kompetanse, konto tjeneste 5703 Prosjekt og nyskaping som styrkes med kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost Etter denne overføringen blir fylkesrådets disposisjonspost justert, udisponert saldo er nå kr ,-. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet innvilger søknaden fra Kvikne Utvikling med et tilskudd inntil kr ,- til arrangementet i Tynset kulturhus den 15. oktober 2014, i tilknytning til Bjørnson jubileet Søknaden omhandler et interessant og profesjonelt arrangement som innebærer utviklende samarbeid mellom viktige profesjonelle og lokale aktører. Prosjektet er et stort løft for Fjellregionen og medfører samarbeid på tvers av fylkesgrense og vil generelt bidra til større fokus både for Fjellregionen og Hedmark gjennom samarbeid med NRK som vil dekke arrangementet. Tilskudd stort kr ,- dekkes innenfor tjenestegruppe Kultur, bibliotek og kompetanse, konto tjeneste 5703 Prosjekt og nyskaping som styrkes med kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost Etter denne overføringen blir fylkesrådets disposisjonspost justert, udisponert saldo er nå kr ,-.

60 11 SAK 214/14 Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Midlene som er avsatt til Idrettens kompetansesenter for 2014, til sammen kr tildeles som følger: Glåmdal Regionråd, prosjekt Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal kr Høgskolen i Hedmark, prosjekt En region i bevegelse kr Dette er siste år Høgskolen i Hedmark, prosjekt En region i bevegelse får tilskudd. Beløpet belastes konto som da er disponert i sin helhet. Søknad fra Regionrådet i Sør-Østerdal, idrettsrådgiver avslås. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Midlene som er avsatt til Idrettens kompetansesenter for 2014, til sammen kr tildeles som følger: Glåmdal Regionråd, prosjekt Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal kr Høgskolen i Hedmark, prosjekt En region i bevegelse kr Dette er siste år Høgskolen i Hedmark, prosjekt En region i bevegelse får tilskudd. Beløpet belastes konto som da er disponert i sin helhet. Søknad fra Regionrådet i Sør-Østerdal, idrettsrådgiver avslås.

61 12 Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

62 Saknr. 14/243-8 Saksbehandler: Jørn Øversveen Pilegrimsleden 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir et tilsagn på inntil kr ,- til videreutvikling av Pilegrimsleden. Midlene skal benyttes til aktiviteter i regi av Pilegrimssenter Hamar og Nettverket for Østerdalsleden. Midlene skal primært brukes til å skape økt aktivitet i eget fylke. Satsingen skal være i henhold til samarbeid med Riksantikvaren/Nasjonalt pilegrimssenter, andre fylkeskommuner, kommunene langs leden og andre offentlige og private aktører. Fylkesrådet finner at Pilegrimsleden er forenelig med Regionalt samhandlingsprogram. Tilskuddet på inntil kr ,- belastes ansvar 11510, tjeneste 4031, partnerskapsmidlene for Gjenstående beløp på budsjettposten er da kr ,-. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Søknader fra Pilegrimssenter Hamar og Nettverket for Østerdalsleden. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.