Digital mobbing. Foredrag på storteamsamling i Læringsmiljøprosjektet Januar Læringsmiljøsenteret.no. Hildegunn Fandrem

Transkript

1 Digital mobbing Foredrag på storteamsamling i Læringsmiljøprosjektet Januar 2015 Hildegunn Fandrem Læringsmiljøsenteret.no

2 Ulike former for mobbing Ulike former for mobbing Måter å kategorisere på: Direkte <-> indirekte/skjult Ansikt til ansikt/tradisjonell <- > Digitalt/gjennom sosiale medier (NB Overlapp!) Fysisk mobbing direkte, ansikt til ansikt - > forekommer ikke digitalt Ondsinnet erting eller trusler direkte -> kan forekomme digitalt Utfrysing/utestenging/ Baksnakking indirekte -> kan forekomme digitalt 2

3 Digital mobbing Hva er digital mobbing? Mobbing gjennom sosiale media, dvs. ved bruk av digitale hjelpemidler (bilder, film, tekst) Sms Snapchat Facebook YouTube Instagram Blogg Twitter Formspring Momio ask.fm j 3

4 Ang. «ask.fm» Ang. «ask.fm» «digital fritidsklubb uten voksne tilstede» 130 mill. brukere Nettsted hvor brukere oppretter spørsmålssider, hvor andre brukere kan sende spørsmål og svar anonymt (anonymitet valgfitt!) j Personopplysninger og bilder av brukere ligger tilgjengelig for hvem som helst Seksuelle fremstøt, regelrett mobbing og trusler om grov vold 4 4

5 5 5

6 Ulike former for digital mobbing Ut ifra innhold: truende tekst, dele flaue bilder av andre, late som man er noen andre, opprette profiler i andres navn, opprette hatgrupper etc. Ut ifra mediet: mobil eller internett (Ortega mfl. 2009) Ut ifra mer spesifikke medier eller kanaler (hvordan skjer det): Mobiltelefonsamtaler Tekstmeldinger Bilder/video-klipp Chatterom Instant messaging (via f.eks. facebook) Web-sider (Smith mfl. 2008) 6

7 Digital mobbing Omfang mobbing: tradisjonelt <-> digitalt Digital mobbing nesten like hyppig som tradisjonell mobbing, men har de siste årene økt mer (flere sosiale media tilgjengelig) Stort overlapp mellom digital og tradisjonell mobbing (87%) Øker med alder (mer på us enn på bs) Redusert kjønnsforskjell v/digital mobbing (jenter mer involvert) j De som mobber andre gjennom digitale medier ser ut til å ha økt sannsynlighet for selv å bli offer for digital mobbing (Kowalski mfl., 2012) De som utsettes for tradisjonell mobbing har en økt sannsynlighet for å mobbe digitalt (eks. Slonje mfl., 2013; Smith, 2008) 7 7

8 Tradisjonell mobbing <-> digital mobbing Mobbing: An intentional behaviour to harm another repeatedly, where it is difficult for the victim to defend himself or herself (Olweus & Roland, 1983) Digital mobbing: An aggressive act or behaviour that is carried out using electronic means by a group or an individual repeatedly and over time against a victim who cannot easily defend him or herself (Smith et al, 2008) Er de 3 kriteriene like relevante for digital mobbing som for tradisjonell mobbing? 8

9 Kriterie 1: Intensjon Generell aggresjon => intent to cause harm De fleste unge oppgir at digital mobbing innebærer intensjon om å skade Vanskelig å identifisere intensjonen når man ikke ser mobberen og nettets kontekst gjør at reaksjonen på handlingen forsinkes Selv om ikke intensjonen var å skade, kan det likevel hende at den som blir utsatt opplever det sårende -> offerets opplevelse viktig => Intensjonskriteriet bør inkluderes i definisjonen også når det gjelder digital mobbing, men det kan problematiseres om det er perspektivet til den som mobber eller den som blir mobbet som skal ligge til grunn 9

10 Kriterie 2: Maktubalanse Fysisk styrke ikke relevant ved digital mobbing Det kan være snakk om psykologisk selvsikkerhet og høyere sosial status i det virtuelle rommet Kommer aldri unna, pga. vanskeligere å fjerne materiale Større tekniske ferdigheter/mer digital kompetanse? Anonymitet -> vanskeligere å forsvare seg når man ikke vet hvem det er som utfører handlingen Publisitet - > det ubegrensa publikumet gjør det ekstra utrygt for den som blir utsatt 10

11 Kriterie 3: Repetisjon Spredning: En hendelse kan begynne å rulle som en snøball uten at mobberen har kontroll (eks. distribusjon av bilder) -> en enkelt hendelse fra en mobber kan bli repetert mange ganger av andre, og dermed oppleves mange ganger av den som blir mobbet Tilgjengelighet: En sms eller et bilde kan også tas frem mange ganger -> opplevelsen gjentas, selv om mobbeatferden har inntrådt kun en gang => Ikke et aktuelt kriteriet i kriteriets opprinnelige forstand da repetisjon ligger i de digitale mediers natur 11

12 To nye aktuelle kriterier? Anonymitet Kan ses i sammenheng med maktkriteriet; det at det gjør det enda vanskeligere for den som blir utsatt å forsvares seg fører til en avmaktsposisjon Gjelder ikke all digital mobbing Publisitet Kan foregå offentlig i stedet for privat -> man eksponeres for mange, ubegrenset publikum -> alle vet, man føler seg ikke trygg med noen Relevante kriterier, men ikke uttømmende for det som kan foregå, bør derfor ikke brukes som kriterier MEN, det er tilleggs-dimensjonene, som KAN være tilstede, og som gjør digital mobbing enda mer utrygt sammenlignet med tradisjonell mobbing 12

13 Konklusjon ang. kriterier (Menesini m fl., 2013) Kriteriet om intensjon og kriteriet om maktubalanse (forstått som at den som blir mobbet har vanskeligheter med å forsvare seg) er de to mest relevante når det gjelder digital mobbing og bør brukes Mens repetisjonskriteriet får i større grad et annet innhold enn det opprinnelig hadde i forhold til tradisjonell mobbing og bør derfor ikke brukes som kriterium i sin opprinnelige form Evt. nye kriterier, anonymitet og publisitet, kan være relevante i noen tilfeller, men er ikke uttømmende for all digital mobbing og bør derfor ikke anses som kriterier 13

14 Konsekvenser Mulige ulike konsekvenser av tradisjonell og digital mobbing Tradisjonell mobbing -> størst sammenheng med depressive symptomer Digital mobbing -> størst sammenheng med angst j (Sjursø, Fandrem & Roland, akseptert) 14 14

15 Tilleggsmotiv ved digital mobbing Hevnmotiv -> vanskeligere å ta hevn ansikt til ansikt Kjedsomhet -> my tid brukes foran skjermen Sjalusi -> terskelen lavere for å gjøre noe når man ikke ser personen Velger denne måten å mobbe på fordi den ikke så lett får konsekvenser (kan foregå anonymt, samt vanskeligere å oppdage der og da når det er ikke-konfronterende) (Varjes mfl. 2010) -> viktig å lage system for å spore 15

16 Mobbemekanismer (ref. Petter i filmen Maria) Reduserte hemninger -> mobbing bagatelliseres ved å tilegne offeret negative egenskaper ( det er offerets feil, og da er det jo ikke mobbing, hun lagde jo videoen selv ) Provokasjon og legitimering -> finner opp grunner til å mobbe hun må tåle såpass Ansvarspulverisering ( det er ikke mitt ansvar ) -> enda mer aktuelt ved digital mobbing Mangel av følelsesmessig empati (men den kognitive komponenten ved empati er tilstede!) Sarkasme (ref. Charlotte i filmen Ludde) 16 16

17 Roller og tilskuere ved digital mobbing Petter Victoria Lars TILSKUERE - forsterke mobbingen ved å være passiv (ikke gripe inn, unngå å gi «likes») - assistere mobbingen, være pådrivere, ved å delta (å få andre til å videresende bilder, le når de mottar bilde) - forsvare offeret - si ifra til voksne 17 17

18 forts. roller i digital mobbing Ang. å si ifra: det kan virke som at motviljen når det gjelder å si ifra til en lærer er større når det gjelder digital mobbing (fortere anklaget for å ha en rolle i det selv?) (Smith & Shu, 2000) ingen som var blitt mobbet via nett sa fra om det til noen voksne (Slonje & Smith, 2008) -> tilsier at det blir enda viktigere å ansvarliggjøre jevnaldrende (mobilisere innad i jevnaldergruppa) 18

19 Mestringsstrategier/tiltak (den som blir utsatt) Ikke svare på meldinger som er ment for å såre Ikke les meldingen, men behold den (ikke slett) -> kan brukes som dokumentasjon/bevis Blokkere avsendere Fortell det til noen voksne du stoler på Ikke finn deg i støtende innhold men ta kontroll gjennom å rapportere problemet til noen som kan gjøre noe med det (eks. de som eier nettside eller politi etc.) 19

20 Aktuelle filmer Cyber Bullying Lets fight it together =nbgiwcjk7fm 20