Digital mobbing og trakassering av barn og unge. Kyrre Breivik Andre Baraldsnes Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Vest Uni helse

Transkript

1 Digital mobbing og trakassering av barn og unge Kyrre Breivik Andre Baraldsnes Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Vest Uni helse

2 Mobbing som en spesiell form for aggresjon Aggresjon er vanligvis definert som atferd ment å påføre skade eller ubehag på en annen person (Berkowitz, 1993; Olweus, 1973, 1999) Mobbing er definert som en form for aggresjon med spesielle egenskaper: Gjentar seg over en viss tid I en relasjon hvor det er en ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold mellom den eller dem som er utøvere, og den som er utsatt. Maktubalansen gjør det vanskelig å forsvare seg (Olweus, 1993, 2010) Ofte motivert av et forsøk på å oppnå høy status og ha en dominerende posisjon blant jevnaldrende (Salmivalli, 2010)

3 Digital mobbing En aggressiv handling eller atferd som Utføres ved hjelp av elektroniske midler av en gruppe eller en person gjentatte ganger og over tid mot et offer som ikke kan lett forsvare seg selv (Smith et. al., 2008) Repeterende handlinger og maktubalanse kan være mer uklart mht. digital mobbing Repeterende handlinger utført av andre enn dem som startet den aggressive handlingen, tekst/bilde lagt på nett Maktubalanse anonymitet & ekspertise. Men om en person kjenner den som utfører digital mobbing så gjelder de vanlige kriteriene for maktubalanse (Slolje & Smith, 2012)

4 (Relativt) spesielle karakteristikker ved digital mobbing (Smith, 2012) Kan kreve teknisk kompetanse Ofte indirekte mulighet til å være usynlig/anonym Overgriperen ser ofte ikke offerets umiddelbare reaksjon Tilskuerrollen er ofte mer kompleks Muligheten til å nå ut til flere er større Vanskeligere å «rømme» fra digital mobbing Merk at en del av de spesielle karakteristikkene ved digital mobbing er lik indirekte mobbing generelt (f.eks. spre løgner)

5 Prevalens av digital mobbing Prevalensen er sterkt avhengig av hvordan en operasjonaliserer digital mobbing % (Frisén, 2013) Ut av 44 måleinstrument så inneholder definisjon av digital mobbing: Intensjon 40/44 Repetisjon 24/44 Maktubalanse 13/44 (Berne et. al, 2013) Stor forskjell mht. referanseperiode (Frisén, 2013) To eller flere ganger i måneden 4/44 Om en benytter en streng operasjonalisering er digital mobbing som oftest et relativt lavprevalent fenomen (Olweus, 2012)

6 Olweus, 2012

7 Olweus, 2012

8 Prevalens av digital mobbing Inkonsistente funn mht. alder. Tokunaga (2010) argumenterer for at trenden kan være kurvilineær hvor en er mest utsatt for risiko når en er år gammel. Inkonsistente funn når det gjelder kjønn (Slonje et.al, 2012; Tokunaga, 2010)

9 Er digital mobbing mer skadelig enn tradisjonell mobbing? Både tradisjonell og digital mobbing har en sammenheng med tilpasningsproblemer (Slonje & Smith, 2012) Olweus (2012) kritiserer forskningen på effekten av digital mobbing ved at den ikke tar hensyn til tradisjonell mobbing Enkelte former for digital mobbing kan være ekstra belastende om de er anonyme, inneholder bilder/videoklipp og blir spredd til et stort publikum. Enkelte kan være mindre graverende om de er f.eks. en privat tekstmelding (Slonje & Smith, 2012) Sticca og Perren (2012) fant at anonymitet og offentlig (vs privat) er viktigere mht. opplevd alvorlighetsgrad enn om de er digital eller tradisjonell. Offentlig digital mobbing ble oppfattet som det værste tett etterfulgt offentlig tradisjonell mobbing

10 Stort overlapp mellom digital og tradisjonelle former for mobbing «One of the most well established findings in the litterature on cyberbullying so far is the substantial but not complete overlap between involvement in traditional and in cyber forms», Cross, Li, Smith & Monks (2012, p. 288) Overlappet varierer fra studie til studie (som oftest 2/3 til ca. 90%) Ved bruk av OBQ har en funnet et overlapp på ca. 90% i Norge, USA & Finland (Olweus, 2012, Salmivalli & Pøyhønen, 2012)

11 Ulike responser til digital mobbing (Perren, 2012) Redusere risiko (forebygging) Bekjempelse av oppståtte tilfeller Minskning av den negative effekten Redusere tradisjonell Mobbing -antimobbe strategier -sosial kompetansetren -Godt skolemiljø Redusere online risiko -Foreldrekontroll -Nettvett Tekniske løsninger -Fjerning av bilder/meld -Blokkering av kontakt Konfrontere mobber -Konfrontering -Hevn Ignorering -Gjøre ingenting/unngå Instrumentell støtte -Foreldre,lærer,venner -Autoriteter (f.eks. politi) Emosjonell støtte -Foreldre, venner, andre Emosjonell mestring - Sunn vs usunn mestring

12 Forebygging av digital mobbing Meta-analyse (Ttofi & Farrington, 2009) av 44 antimobbeprogram har vist at de har en gjennomsnittlig effekt på mobbing. I gjennomsnitt ble mobbingen redusert med 20-23%, antall mobbeofre ble redusert med 17-20% To studier har vist at tradisjonelle antimobbeprogram kan ha effekt mot digital mobbing. KIVA reduserte direkte, indirekte og digital mobbing. Risken for å bli utsatt med digital mobbing ble redusert med 50% sammenliknet med kontrollskoler (Salmivalli & Pøyhønen, 2012) VISC reduserte også digital mobbing (Gradinger, 2013) Upubliserte resultater tyder på at Olweusprogrammet også har en effekt på digital mobbing (Olweus, 2012)

13 Forebygging av digital mobbing Resultatene fra et begrenset antall studier tyder på at nettvett tiltak øker kunnskapen om farer på nettet men minsker ikke nødvendigvis risikoatferd (Mishna et al., 2009; Kumazaki et. al., 2011) Studier tyder på foreldrene til barn som blir mobbet/mobber andre digitalt fører mindre tilsyn over barns bruk av digitale medier (Rosen et. al., 2008; Ybarra & Michelle, 2004) I tillegg mer støtte fra foreldrene har en negativ sammenheng med å være involvert i mobbing

14 Bekjempelse av oppståtte tilfeller En rekke tekniske løsninger blir brukt for å bekjempe allerede oppståtte tilfeller av digital mobbing (f.eks. blokkering av utøver, endre onlineidentitet, lagre melding, sletting av melding, bruk av «meldeknapp», oppspore identiteten til utøver) Blokkering av utøver ansett som det mest effektive tiltaket i ett studie (Price & Dalgleish, 2010) Price & Dalgleish (2010) fant at å konfrontere utøveren var det mest vanlige men også ansett som det minst effektive tiltaket av barna

15 Instrumentell og sosial støtte Barn og ungdom søker relativt sjeldent instrumentell/sosial støtte fra foreldre og lærere når de blir utsatt for digital mobbing (Slonje et. al., 2012; Perren et. al., 2012) I et svensk studie (Slonje & Smith, 2008) oppga: 50% at de ikke fortalte om digital mobbing til noen 35.7% fortalte om det til en venn 8.9% til en forelder 5.4% til noen andre 0% til en lærer

16 Instrumentell og sosial støtte Barn/ungdom oppgir at de ikke forteller til foreldrene fordi: frykt for å miste tilgang til digitale medier vil ikke at foreldrene skal bli bekymret eller sint ønsker ikke foreldrene skal få innblikk i deres private liv (seksuelle relasjoner, hva de har skrevet på nettet etc) Barn/ungdom forteller det ikke til lærerne fordi: tror ikke at skolepersonell vil ta det seriøst redd for at det ikke blir behandlet konfidensielt tror skolen ikke vil gjøre noe med det synes det ikke er riktig å straffe den som mobber (Perren et. al, 2012)

17 Konlusjon Digital mobbing er en form for mobbing som inneholder enkelte relativt spesielle karakteristika Viktig å se digital mobbing i sammenheng med tradisjonell mobbing. Mange av ofrene og utøverne er de samme både online og offline I likhet med tradisjonell mobbing kan digital mobbing forvolde store lidelser for den som blir rammet Et stor behov for mer forskning på effekten av forebyggende tiltak, bekjempelse av allerede oppstått digital mobbing og hvordan en best kan minske de negative effektene for de som blir rammet

18 Er (digital) kjærestevold en form for mobbing? Også funnet en høy sammenheng mellom online og offline kjærestevold (Cutbush et. al., 2012; Hinduja & Patchin, 2011; Zweig & Dank, 2013) Kun mobbing om det er en maktubalanse i forholdet Kjærestevold er ofte målt ved hjelp av aggresjons «checklists» som ikke tar hensyn til maktubalanse Studier har vist at aggresjon ofte er gjensidig mht aggresjon mellom kjærester (Langhinrichsen-Roling & Capaldi, 2012)

19 Fører mobbing til kjærestevold? Mobbing som et springbrett til kjærestevold (Espelage & Low, bok kap; Josephon & Pepler, 2012) Å mobbe blir ansett som en relasjonsforstyrrelse basert på relasjoner til foreldre, jevnaldrende, lærere etc Barn som mobber andre kan lære seg at bruk av dominans, makt, aggresjon mot jevnaldrende oppmerksomhet hos jevnaldrende og status Denne lærdommen kan en ta med seg videre inn i andre relasjoner (kjæresteforhold, arbeidslivet etc)

20 Espelage & Low, 2013

21 Sammenhengen mellom mobbing og kjærestevold Et økende antall studier finner at personer som mobber andre har en større sannsynlighet for å utøve aggresjon/vold mot kjæresten (Connolly et. al., 2000; Espelage & Holt, 2007; Espelage & Low, 2013; Miller et. al., 2013; Pepler et. al., 2006) Et studie har også funnet en sammenheng mellom digital kjærestevold og digital mobbing (Hinduja & Patchin, 2011)

22 Støtte for springbretthypotesen Å mobbe andre når en gikk på barneskolen (5-7 kl.) ved bruk av ikke fysiske midler predikerte fysisk kjærestevold ( 6.6 x høyere odds) 4 år senere (Espelage et. al., 2013) Ungdommene som mobbet oppfattet forholdet som mindre egalitert enn de som ikke mobbet (Connolly et. al., 2000) 16% av jentene raporterte at de ble hovedsakelig mobbet av andre jenter mens 46% ble hovedsakelig mobbet av gutter 63% av guttene ble hovedsakelig mobbet av andre gutter, mens kun 7% ble hovedsakelig mobbet av jenter (Olweus, 2010)