En finansieringskilde for forskning utenfor politikken. Gunnar Sivertsen

Transkript

1 En finansieringskilde for forskning utenfor politikken Gunnar Sivertsen

2 Oversikt 1. Innledning: Bibliometrisk situasjonsbeskrivelse 2. Noen kommentarer til kommisjonens foreløpige notat 3. Helheten i det norske forskningssystemet 4. En liten tur til Danmark

4 Publiseringspoeng i universitets- og høgskolesektoren Nivå 2 (%) Nivå 1 Nivå 2 (%) 25% 20% % % % %

5 Antall artikler i Web of Science Kilde: Web of Science (Thomson Reuters) hos CWTS, Leiden Universitet Sverige Danmark Finland Norge 0

6 Antall artikler pr innbyggere i Web of Science Kilde: Web of Science (Thomson Reuters) hos CWTS, Leiden Universitet 3,0 2,5 Sverige 2,0 Danmark 1,5 1,0 Finland 0,5 Norge 0,0

7 Field normalized relative citation rates ,7 1,5 Denmark Sweden 1,3 Finland 1,1 Norway World 0,9 0,7 0,5 0,3

8 Field normalized relative citation rates ,7 1,5 «The Danish Wonder» Denmark Sweden 1,3 Finland 1,1 0,9 Norway World 0,7 0,5 0,3

9 Field normalized relative citation rates Major Scandinavian universities Technical Univ of Denmark Aarhus Univ Stockholm Univ Univ of Copenhagen Karolinska Institutet Univ of Southern Denmark Swedish Univ of Agricultural Sci Univ of Helsinki Univ of Gothenburg Uppsala Univ Lund Univ Univ of Oslo Chalmers Univ of Technology Norwegian Univ of Sci and Tech Aalborg Univ Linköping Univ Umeå Univ Royal Institute of Technology Univ of Bergen Aalto Univ Univ of Iceland Univ of Jyväskylä Univ of Tromsø Univ of Eastern Finland Univ of Turku Univ of Oulu 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80

15 Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring, s. 8-9 Om basisfinanseringen av U&H: Dette fordeles til institusjonene i form av en basisdel, som hovedsakelig er historisk bestemt, og en resultatbasert del som premierer antall vitenskapelige publikasjoner. Norge er et av få land med et slikt resultatbasert finansieringssystem som kun legger til grunn kvantitative indikatorer for bonusutbetalingen. De fleste land med slike finansieringssystemer inkluderer fagfellevurdering av de vitenskapelige publikasjonene for å unngå målforskyvning (MoE New Zealand 2014).

16 Etter Mjøs-utvalget: Behov for mer vekt på forskning i den overordnete budsjettmodellen for universiteter og høgskoler Studiepoeng siden 2002 Budsjett for U&H Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15% Strategiske midler Resultatbasert : Vitenskapelige stillinger. Fra 2006: Publiseringspoeng 1,8 prosent av sektorens samlede budsjett omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng Vitenskapelig publisering Doktorgrader Ekstern finansiering

17 Publication points Publication type Level 1 Level 2 Article in ISSN-title 1 3 Article in ISBN-title 0,7 1 ISBN-title 5 8 Publication points are fractionalized if the publication originates from more than one institution Publication Author 1 Author 2 Author 3 Institution A Institution B Institution C Institution C

18 Evaluering publisert 16. januar 2014 Utført i 2013 av Dansk Center for Forskningsanalyse, Aarhus Universitet for Universitets- og høgskolerådet finansiert av Kunnskapsdepartementet

19

20 Evalueringsbaserte (blå) og indikatorbaserte (røde) modeller

21 Adams & Guerney, 2014 What researchers do under assessment differs from what surveys say they believe about the signals of research excellence. With the exception of the humanities, academics Prioritise journals over other publications Accelerate publication rates at RAE time Favour journals with high average citation impact and among those they are persuaded that a high Impact Factor beats a convincing individual article.

22 Adams & Guerney, 2014 What researchers do under assessment differs from what surveys say they believe about the signals of research excellence. UK researchers seem convinced that journal brand alone can tick the excellence box.

23 Impact template as Word file (6,975 submissions)

24 Proposed panel structure in Sweden A Mathematics B Physics C Chemistry D Geosciences and environmental sciences incl. climate research E Biology F Chemical engineering, material engineering, nanotechnology and mechanical engineering G Civil and environmental engineering H Computer science, signals and systems and electrical and electronic engineering I Biotechnology and medical technology J Basic medical sciences I K Basic medical sciences II L Clinical medicine I M Clinical medicine II N Health sciences O Agricultural sciences P Psychology Q Economics (including social and economic geography, business and industrial economy) R Educational science S Sociology, anthropology, technology, cultural studies and gender studies T Political science and law U History and archaeology V Language, literature and aesthetics W Philosophy, ethics and religious studies X Artistic research Natural Sciences (N) Technical and Engineering Sciences (T) Medical and health sciences (M) Social Sciences (S) Humanities (H)

25 Peer review of societal impact (Evaluation of the Royal Institute of Technology, Stockholm, in 2012)

26 Hægelandutvalget: Forslagene til forskningsfinansiering Indikatorbasert finansiering videreføres med modifikasjoner Avtalebasert finansiering (5%) innføres som en videreutvikling og formalisering av styringsdialogen. Avtalene skal fokusere på Utvikling av kvaliteten Utvikling i samspill med samfunns- og næringsliv Utvikling av institusjonens profil Evaluering av avtalene: NOKUT og Forskningsrådet får ansvaret i samarbeid En ekstern komité med norske og utenlandske eksperter avgir innstilling Forvaltningen av avtalene beholdes i departementet Indikatorbasert modell Evalueringsbasert modell?

27 Hører NFRs fagevalueringer med i dette bildet?

28 Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring, s. 8-9 UH-sektoren omfatter også universitetssykehusene. Helseforskningen er det største og raskest voksende forskningsfeltet i UH-sektoren. Finansieringen av forskningen ved universitetssykehusene kanaliseres hovedsakelig fra Helsedepartementet gjennom de regionale helseforetakene. Dette gir stort rom for politisk prioritering av distriktspolitiske hensyn fremfor vitenskapelig kvalitet, og reduserer konkurranse om midlene.

29 Til fordeling av et statlig, øremerket og delvis resultatbasert tilskudd til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78). Den resultatbaserte delen av tilskuddet tildeles de regionale helseforetakene (RHF) basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå. Resultatene er ikke styrende for hvordan de regionale helseforetakene tildeler det statlige øremerkede tilskuddet til forskning innad i helseregionen. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene.

30 Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring, s. 8-9 Den nest største finansieringskanalen for offentlige forskningsmidler går via Norges forskningsråd. Det er unison enighet i alle kildene nevnt over om at vitenskapelig kvalitet vektlegges for lite når disse midlene fordeles. Årsaken til dette ligger i stor grad i måten Forskningsrådet er organisert og styrt.

31 Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring, s Norge har en stor instituttsektor. Mange institutter har opprinnelig mottatt grunnbevilgning fra ulike departementer for å utføre forskning og annet arbeid innenfor departementets sektor. Forskningsrådet har i økende grad fått ansvar for å fordele grunnbevilgningene. Et sentralt formål med dette har vært å flytte grunnbevilgning fra dårlige til gode institutter, basert på et sett kvalitetsindikatorer som både tar hensyn til vitenskapelig kvalitet og relevans. Den kvalitetsbaserte omfordelingen har i liten grad blitt gjennomført, idet ulike sektordepartementer legger politisk bestemte føringer på bevilgningene til Forskningsrådet for å beskytte svakere institutter mot tap.

33 Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene?

34 Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene? Hvor er mulighetene? I den delen av forskningen som eies av mitt departement.

35 Industrial development > Excellent Science > Societal Challenges

36

37 Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene???

38 Omfanget av kunnskapsflyt mellom UH-sektor og norsk næringsliv, s Norge ligger veldig lavt på sampublisering med næringslivet, ifølge Leiden-rankingen. Både Sverige, Danmark og Finland har universiteter helt i toppen av listen over de universitetene i verden som sampubliserer mest med næringslivet (Chalmers nr. 2, DTU nr 6, KTH nr. 8, Aalto nr 16), mens NTNU som beste norske ligger på 193. plass.

39 Omfanget av kunnskapsflyt mellom UH-sektor og norsk næringsliv, s Norge ligger veldig lavt på sampublisering med næringslivet, ifølge Leiden-rankingen. Både Sverige, Danmark og Finland har universiteter helt i toppen av listen over de universitetene i verden som sampubliserer mest med næringslivet (Chalmers nr. 2, DTU nr 6, KTH nr. 8, Aalto nr 16), mens NTNU som beste norske ligger på 193. plass.

40 Omfanget av kunnskapsflyt mellom UH-sektor og norsk næringsliv, s Norge ligger veldig lavt på sampublisering med næringslivet, ifølge Leiden-rankingen. Både Sverige, Danmark og Finland har universiteter helt i toppen av listen over de universitetene i verden som sampubliserer mest med næringslivet (Chalmers nr. 2, DTU nr 6, KTH nr. 8, Aalto nr 16), mens NTNU som beste norske ligger på 193. plass. I den første evalueringen av Forskningsrådet fra 2001 ble instituttsektorens størrelse problematisert, blant annet at det bidrar til å opprettholde en relativt isolert UH-sektor i Norge. Det kan være uheldig for økonomiens innovasjonsevne.

41

42 Oversikt 1. Innledning: Bibliometrisk situasjonsbeskrivelse 2. Noen kommentarer til kommisjonens foreløpige notat 3. U&H i det norske forskningssystemet 4. En liten tur til Danmark

43 Eksisterer «norsk forskning»? En undersøkelse av vitenskapelige artikler publisert i 50 ledende biomedisinske tidsskrifter

44 Artikler pr. land USA Storbritannia Tyskland Frankrike Japan Canada Kina Nederland Spania Italia Australia Sveits Sverige Sør-Korea Belgia Israel Danmark Østerrike Singapore Taiwan Finland India Norge Brasil 613 artikler (8,5 promille)

45 493 av artiklene fra Norge (80 prosent) har forfatteradresser (medforfattere) i utlandet USA Storbritannia Tyskland Sverige Nederland Frankrike Italia Danmark Spania Canada Belgia Finland Australia Sveits Hellas Polen Østerrike Irland Japan Island Singapore Kina Israel Sør-Korea

46 «Norsk forskning» finnes det? USA Storbritannia Tyskland Frankrike Japan Canada Kina Nederland Spania Italia Australia Sveits Sverige Sør-Korea Belgia Israel Danmark Østerrike Singapore Taiwan Finland India Norge Brasil 613 artikler (8,5 promille)

47 En av de få artiklene med kun norske forfattere

48 Artikkelen har 20 referanser. Artiklene i referanselisten er fra disse landene USA 12 Storbritannia 4 Italia 2 Japan 2 Norge 2 Canada 1 Frankrike 1 Ungarn 1 Litauen 1 Kina

49 Hvem samarbeider vi med? Hva bidrar vi med? 1,50 1,40 1,30 1,20 «The Danish Wonder» 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Denmark Finland Norway Sweden World

50

51

52 Jørgen Søndergaard, en av Danmarks mest betrodde forskere

53 Jørgen Søndergaard, direktør for SFI, har eller har haft bl.a. følgende tillidshverv: medlem af Statens Samfundsvidenskabelige Forskningsråd ( ) formand for Dansk Energiøkonomisk Selskab ( ) formand for Energistyrelsens Forskningsudvalg for Energi og Samfund ( ) formand for Arbejdsmarkedets Erhvervssygdomssikring (AES) ( ) medlem af regeringens Strukturkommission ( ) medlem af Velfærdskommissionen ( ) formand for ATP s bestyrelse og repræsentantskab ( ) formand for Rådet for Evaluering og Kvalitetsudvikling af folkeskolen ( ) medlem af Kvalitetsreformgruppen (2007) medlem af Koordinationsudvalget for forskning ( ) formand for Arbejdsmarkedskommissionen ( ) formand for Fagligt Udvalg den bibliometriske forskningsindikator (2008-) formand for Udvalg for kvalitet og relevans i de videregående uddannelser ( )

54 Kvalitetsudvalget består af syv medlemmer, som er udpeget i deres personlige egenskab og således ikke som repræsentanter for særlige interesser, institutioner uddannelser eller lignende. Mjøs-utvalget i Norge (2000) Søndergaard-utvalget i Danmark (2013) Professor Ole Danbolt Mjøs, leder Jørgen Søndergaard (formand), Direktør Sven Erik Skønberg (Østfoldforskning) Ivar Bleiklie, Professor, Universitet i Bergen Forsker Per Olaf Aamodt Nikolaj Lubanski, talentdirektør, Copenhagen Capacity Fylkesmann Tora Aasland Jakob Roland Munch, professor, Københavns Universitet Generalsekretær Kari Kjenndalen Birgitte Nauntofte, Direktør for Novo Nordisk Fonden Nestleder Gerd Liv Valla Nina Smith, professor, Aarhus Universitet Professor Ole Henrik Magga Mette Vestergaard, Administrende direktør, Mannaz A/S Professor Rune Sørensen Professor Signe Kjelstrup Professor Turid Karlsen Seim Rektor Bjarne Kvam Rektor Knut Brautaset Rektor Victor Norman Student Anne Rygg Student Hilde Gunn Bjelde Student Ivar Strand Universitetsdirektør Kåre Rommetveit

55 Kvalitetsudvalget består af syv medlemmer, som er udpeget i deres personlige egenskab og således ikke som repræsentanter for særlige interesser, institutioner uddannelser eller lignende. Mjøs-utvalget i Norge (2000) Søndergaard-utvalget i Danmark (2013) Professor Ole Danbolt Mjøs, leder Jørgen Søndergaard (formand), Direktør Sven Erik Skønberg (Østfoldforskning) Ivar Bleiklie, Professor, Universitet i Bergen Forsker Per Olaf Aamodt Nikolaj Lubanski, talentdirektør, Copenhagen Capacity Fylkesmann Tora Aasland Jakob Roland Munch, professor, Københavns Universitet Generalsekretær Kari Kjenndalen Birgitte Nauntofte, Direktør for Novo Nordisk Fonden Nestleder Gerd Liv Valla Nina Smith, professor, Aarhus Universitet Professor Ole Henrik Magga Mette Vestergaard, Administrende direktør, Mannaz A/S Professor Rune Sørensen Professor Signe Kjelstrup Professor Turid Karlsen Seim Rektor Bjarne Kvam Rektor Knut Brautaset Rektor Victor Norman Student Anne Rygg Student Hilde Gunn Bjelde Student Ivar Strand Universitetsdirektør Kåre Rommetveit

56 Utdelte 785 millioner i 2013, skal dele ut 1,5 milliarder i 2018 Bestyrelsen har besluttet, at fondens samlede årlige udbetalinger over de kommende år gradvist skal hæves fra de nuværende DKK 785 mio. til DKK 1,5 mia. i Fonden vil dermed kunne sætte sit præg på udviklingen af samfundet, og det ansvar tager fonden på sig ved at arbejde langsigtet for at skabe et internationalt forskningsfyrtårn i Danmark inden for biomedicin og bioteknologi.

57 En halv milliard til forskning i 2012, dessuten venture-kapital til innovasjonsbaserte nyetableringer

58 Søren-Peter Olesen, en av Danmarks mest siterte forskere

59 194 millioner bevilget i 2012

60 Frede Blaabjerg, en av Danmarks mest siterte forskere

61

62 Villum Fonden og Velux Fonden: 1,2 milliarder bevilget i 2013

63

64 Dette sier danske universiteter om fondene: Viktig supplement Langsiktige, risikovillige bevilgninger Ikke styrt av årlige statsbudsjetter og politiske føringer og kompromisser Konsentrasjon om større satsinger Profesjonelle kvalitetskrav, lite byråkrati Krever medfinansiering og egen prioritering