SAKSLISTE Saksnr. Tittel side: 37/17 MØTEPROTOKOLL GODKJENNING 2

Transkript

1 SENTRALADMINISTRASJONEN Postadresse: Klepp kommune Postboks Kleppe MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtestad: Klepp rådhus, Kommunestyresalen Møtedato: Kl Eventuelt forfall må meldast til politisk sekretariat på e-post: eller tlf: / / Varamedlemmer møter etter nærare avtale. SAKSLISTE Saksnr. Tittel side: 37/17 MØTEPROTOKOLL GODKJENNING 2 38/17 VASSHUS SKULE OG HORPESTAD - NEDLEGGING 3 39/17 BARNEHAGEBRUKSPLAN /17 EIGARDELER I ATTENDE AS OG ALLSERVICE AS 9 41/17 ENDRING SELSKAPSAVTALE - IKA ROGALAND - NYE MEDLEMMAR /17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN /17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE 14 - VOLL 22 44/17 SLUTTBEHANDLING - OMRÅDEREGULERING FOR NYLAND - KLEPPE 27 Orientering om budsjettprosessen v/økonomisjef Stein Kittelsen Saksdokumenta er lagde ut på biblioteket i Klepp rådhus og på Klepp kommune si nettside under Politikk og Innsyn - Møtekalender og politiske saksdokument. Klepp kommune, Ane Mari Braut Nese ordførar Wigdis B. Detlie formannskapssekr. E-post: postmottak@klepp.kommune.no Sentralbord: Organisasjonsnummer: Barna vår framtid

2 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 37/17 Kommunestyret Møtedato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Wigdis B Detlie Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/ Planlagt behandling: Kommunestyret MØTEPROTOKOLL GODKJENNING Vedlegg: Møteprotokoll Innstilling: Møteprotokollen frå møtet i kommunestyret blir godkjent. Rådmannen i Klepp Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur. Side 2 av 31

3 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 38/17 Kommunestyret Møtedato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Trond Roy Pedersen Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 17/57-15 Planlagt behandling: Hovudutval for skule og barnehage Kommunestyret VASSHUS SKULE OG HORPESTAD SKULE - NEDLEGGING Bakgrunn for saka Hovudutval for skule og barnehage vedtok på møtet 4.5. i sak 12/17 å senda ut høyring om eventuell nedlegging av Vasshus skule og Horpestad skule. For Vasshus skule ba utvalet om synspunkt på om tiltaket skulle effektuerast i 2018 eller For Horpestad skule er aktuelt tidspunkt når ny skule i Kleppe står klar. Innkomne høyringar om Vasshus skule: - Samarbeidsutvalet ved Vasshus skule og barnehage har vedteke at dei ulike interessegruppene elevråd, foreldre og tilsette vil gi si eiga høyringsuttale. - Elevrådet ved Vasshus skule vil ikkje legga ned skulen og peikar på flott uteområde, godt miljø og små klassar som fordelar. I eit eventuelt val av 2018 og 2019 listar elevrådet opp fordelar og ulemper ved dei to åra. - FAU ved Vasshus skule peikar på at omsynet til elevane må telja mest og ønsker derfor freding av skulen. Dette blir grunngitt med kvaliteten på opplæringa og gode sosiale forhold på Vasshus skule. - Klubben i Utdanningsforbundet ved Vasshus skule konkluderer med at nedlegginga bør finna stad i 2018 både av omsyn til personalet og elevane si læring. Klubben peikar på at det vil vera kjente pedagogar i overgangsperioden. For elevane si læring vil det vera viktig med stabilitet og forutsigbarhet. Dersom ein ventar til 2019 vil lærarane føla seg nøydde til å søka seg til andre skular. Vasshus skule kan då risikera å stå utan kvalifisert personale og leiarteam. Klubben ser at det kan bli trongt det halve året til skulen står ferdig. - Klubben i Utdanningsforbundet ved Bore skule og Delta og Fagforbundet meiner ein må venta med å overføra elevar til Bore skule til 2019 på grunn av at ein er midt i byggeperioden i Silje Tjelta Engelsvoll meiner at skulen ikkje må leggast ned og peikar på kvaliteten ved skulen og kor viktig denne er for bygda. Ho roser lærarane for innsatsen når skulen har vore nedleggingstruga over lenger tid. Innkomne høyringar om Horpestad skule: - Samarbeidsutvalet ved Horpestad skule ser helst at skulen består, men meiner at Horpestad skule ikkje må leggast ned før ny skule står klar. Alle tilsette må få følga over i ny skule. - FAU ved Horpestad skule peiker på at det vart gitt 51 røyster ved skulen. 26 ville behalda skulen, og 23 ville ha overføring til ny skule. 5 av desse uttala at det gjeld bare om ny skule blir liggande ved BMX-banen. FAU nyttar røystetalet til å uttala at det ikkje har grunnlag for å kjempa for Horpestad skule. FAU uttalar i tillegg at dei reknar med at det blir ei høyring når ny skule er vedtatt. - Klubben i Utdanningsforbundet ved Horpestad skule støttar høyringa, men meiner det er trist at skulen blir lagt ned. Side 3 av 31

4 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 38/17 Vurdering For begge skulane er det fråsegn om at det ikkje er ønskeleg å legga ned skulane. Årsaka til at kommunestyret vil bygga ny skule og legga ned Horpestad skule og Vasshus skule, er kapasitetsproblema på Bore skule og Kleppe skule. Nedlegginga er også begrunna i kostnader ved dei to skulane og kommunen sitt behov for innsparingar. Fråsegna i forhold til Horpestad skule går mest på å ta vedtaket til orientering. Det blir påpeika at nedlegging ikkje må skje før ny skule på Kleppe står klar Men det ligg også i korta i fråsegna frå FAU at vedtaket er knytta til at ny skule blir lagt ved BMX-banen. I Vasshus-krinsen er det motstand mot å legga ned skule både frå elevråd og FAU. Det vil vera plass på Bore skule i dei eksisterande klassane på skulen (jfr vedlegg om elevtal). Og over fleire år har nedlegging av Vasshus skule blitt tilrådd ut frå økonomiske argument. Klubben i Utdanningsforbundet ved Bore skule og to fagorganisasjonar tilrår at ein ventar til 2019 med å overføra elevane frå Vasshus skule til Bore skule. Argumentet er at det er trongt i byggeperioden. Denne vil vera ferdig til nyttår Rådmannen er på linje med Klubben i Utdanningsforbundet ved Vasshus skule som tilrår Ved å venta til 2019 varslar dei tilsette at dei då må søka nye stillingar frå 2018 for å sikra at dei får ønskeleg arbeidsstad. Det vil vera svært uheldig om elevane ved Vasshus skule får 2 byter i løpet av to skuleår om ein ventar til Og det vil truleg vera vanskeleg å få tak i kvalifisert personale når det bare vil gjelda for eitt år. Så det er først og fremst omsynet til elevane som ligg til grunn for å tilrå overgang i Ein overgang for alle elevar og tilsette frå 2018 vil sikra gode overgangar for elevar og tilsette ved Bore skule og Vasshus skule. Og eventuelle ulemper ved byggeperioden på eitt halvt år veg ikkje opp dei ulempene som er nemnde over. Vedlegg Sak 12/17 i Hovudutval for skule og barnehage Uttale Klubben i Utdanningsforundet ved Vasshus skule og barnehage Uttale Silje Tjelta Engelsvoll Uttale Klubben ved Bore skule Uttale FAU Horpestad skule Uttale Samarbeidsutvalet ved Vasshus skule og barnehage Uttale Elevrådet ved Vasshus skule Uttale FAU Vasshus skule Innstilling: Rådmannen foreslår at saka går til hovudutval for skule og barnehage og kommunestyret med slik tilråding: 1. Vasshus skule opphøyrer som skulekrins frå og med skulestart Krinsen blir som ein del av Bore skulekrins. 2. Horpstad skulekrins opphøyrer som skulekrins når ny skule ved BMX-banen står klar. Krinsen blir ein del av krinsen for den nye skulen. Side 4 av 31

5 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 38/17 Hovudutval for skule og barnehage den sak 25/17 Behandling: Rådmannen la fram revidert punkt 1 i innstillinga: Vasshus skule opphøyrer som skulekrins frå og med skulestart Krinsen blir då ein del av Bore skulekrins. Elevane ved Vasshus skule tek til på Bore skule frå og med skulestart Bore skule og Vasshus skule får felles leiing skuleåret 2018/19. Votering: Revidert innstilling punkt 1 fekk 8 stemmer, 1 stemte imot, Thorbjørg I. Kristjansdottir -mdg Innstillinga punkt 2 fekk 9 stemmer. Fleirtalet (8) TILRÅR: 1. Vasshus skule opphøyrer som skulekrins frå og med skulestart Krinsen blir då ein del av Bore skulekrins. Elevane ved Vasshus skule tek til på Bore skule frå og med skulestart Bore skule og Vasshus skule får felles leiing skuleåret 2018/19. Einstemmig TILRÅDING: 2. Horpestad skulekrins opphøyrer som skulekrins når ny skule ved BMX-banen står klar. Krinsen blir ein del av krinsen for den nye skulen. Rådmannen i Klepp Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur. Side 5 av 31

6 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 39/17 Kommunestyret Møtedato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åse Kyllingstad Hatteland Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 17/ Planlagt behandling: Hovudutval for skule og barnehage Kommunestyret BARNEHAGEBRUKSPLAN Bakgrunn for saka: Framlegg til ny barnehagebruksplan er utarbeidd av ei gruppe samansett av økonomisjef, representantar frå lokal utvikling, tillitsvalde og barnehagesjef. Barnetalet går ned i kommunen, slik at fokus i planen ikkje fyrst og fremst er fleire barnehageplassar, men tilpassing av eksisterande barnehagar, slik at desse blir i samsvar med krava som er til barnehagar i dag og i framtida. Busettingsmønsteret i kommunen er og eit fokusområde. Planen må rullerast innan 2019 for å fanga opp endringar, og konkretisera dei ulike tiltak. Framlegget blei sendt ut på høyring , med frist til til å gje uttale. Då fristen gjekk ut hadde det kome inn 9 høyringsvar. - Su i Bore barnehage - Su i Espira Ormadalen barnehage - Su i Orre barnehage - Su i Vasshus skule og barnehage - Su i Steingarden barnehage - Driftsstyret i Sørhellet barnehage - Driftsstyret i Myrsnibå barnehage. - Fagforbundet Klepp - Utdanningsforbundet Klepp Su i Espira Ormadalen barnehage og Orre barnehage gjev uttrykk for at dei er einige i det som står i planen. Su i Bore barnehage ønskjer at leigeavtalen med Bore bedehus bør forlengast fram til ny barnehage står klar for å skapa minst mogleg uro blant foreldra. Su i Vasshus skule og barnehage peikar på at Vasshus skule er godt eigna til ein stor barnehage, og at det mange som køyrer mot Sola og Tananger. Su uttalar at det ikkje er lang avstand frå Verdalen til Vasshus skule. Su i Vasshus skule og barnehage kjem og med framlegg til meir detaljer i kriteria til barnehagebygg knytt opp mot ny rammeplan. Su i Steingarden barnehage ønsker at barnehagen blir vidareført slik den er, og peikar på problem med transport dersom barnehagen blir flytta til Horpestad skule. Dei forventar ei grundig kartlegging av dette når denne saka kjem opp. Driftsstyret i Sørhellet barnehage er redd for at presset på Sørhellet barnehage vil bli svært stort dersom denne barnehagen blir den einaste i Verdalen og ønsker ny barnehage på Sporafjell. Side 6 av 31

7 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 39/17 Driftsstyret i Myrsnibå barnehage ønsker ei utviding og oppgradering av barnehagen der han ligg. Dei peiker og på at han ligg sentralt i nærleiken av bustaden til mange barn. Fagforbundet Klepp vil utdjupa kriteria noko meir, og ha med eit ekstra punkt om tørkemoglegheiter. Dei er einige i at barnehagane må ligga der folk bur og ikkje vera for store. Fagforbundet tek og opp Tu barnehage og bruk av paviljongane, framtidig bruk av Vasshus skule og Horpestad skule. Utdanningsforbundet Klepp synes ikkje det kjem klart nok fram i planen kva løysinga for Bore barnehage og Myrsnibå barnehage vil vera. Dei peiker på at Vasshus skule vil vera godt eigna til ein større barnehage, men for å skapa minst mogleg uro er det viktig at både Bore barnehage og Myrsnibå barnehage er i dei lokala dei har fram til ny løysing er på plass. Vurdering Rådmannen meiner at dei framlagde kriteria ivaretek det sentrale for framtidige barnehagebygg. Ei sentral problemstilling i planen er korleis oppgradera Bore barnehage og Myrsnibå barnehage til dagens standard, og mangel på plassar i Bore-krinsen. Rådmannen vil tilrå at dette blir løyst ved å bygga ny barnehage i Verdalen (Sporafjell) der desse 2 barnehagane inngår, i tillegg til noko meir kapasitet. Ein vil då og få ei innsparing når det gjeld administrasjonsressurs. Etter dagens mal blir denne på til saman 70 % stilling. I tillegg kan ein få noko stordriftsfordelar på andre område. Konkretisering av dette må koma fram i neste rullering av planen. Etter 2019 må det og setjast av investeringsmidlar til denne barnehagen. Rådmannen vil frårå at desse 2 barnehagane går inn i ein stor barnehage på Vasshus. Det vil føra til at Sørhellet barnehage blir den einaste barnehagen att i Verdalen som det er naturleg å koma til utan bil. Det vil bli ei eiga sak om korleis ein kan nytta Vasshus skule, dersom det blir vedtatt å legga denne ned. Leigeavtalen med Bore bedehus går ut Ei alternativ løysing for dette kan vera å flytta Bore bedehus mellombels til Vasshus skule. SU i Bore barnehage og Utdanningsforbundet Klepp peiker på at det vil vera det beste for både barn, foreldre og personale å forlenga leigeavtalen med Bore bedehus fram til ny barnehage står klar. Rådmannen vil tilrå at det blir gjort ei økonomisk vurdering av kostnadane med dette sett opp mot dei endringane som må gjerast i lokala til Vasshus skule for å få desse godkjent til barnehage for små barn. Omsynet til brukarane må og vera ein del av vurderinga. Rådmannen er og einig i at det må bli ei avklaring av framtidig bruk av Horpestad skule og framtida til Tu barnehage i neste rullering av planen. Vedlegg: - Barnehagebruksplan Uttale frå SU Espira Ormadalen barnehage - Uttale frå Utdanningsforbundet Klepp - Uttale frå SU Vasshus skule og barnehage - Uttale frå driftsstyret Myrsnipa barnehage - Uttale frå SU Steingarden barnehage - Uttale frå Fagforbundet Klepp - Uttale frå driftsstyret Sørhellet barnehage - Uttale frå SU Orre barnehage - Uttale frå SU Bore barnehage Side 7 av 31

8 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 39/17 Innstilling: Rådmannen foreslår at saka går til hovudutval for skule og barnehage og kommunestyret med slik tilråding: 1. Framlegg til barnehagebruksplan blir vedteken. 2. Planen blir rullert i Det blir gjort eit økonomisk vurdering av kostnadene ved mellombels flytting av Bore barnehage til Vasshus skule sett opp mot å forlenga leigeavtalen med Bore bedehus. Omsynet til brukarane må og vera ein del av denne vurderinga. Hovudutval for skule og barnehage den sak 26/17 Einstemmig TILRÅDING: 1. Framlegg til barnehagebruksplan blir vedteken. 2. Planen blir rullert i Det blir gjort eit økonomisk vurdering av kostnadene ved mellombels flytting av Bore barnehage til Vasshus skule sett opp mot å forlenga leigeavtalen med Bore bedehus. Omsynet til brukarane må og vera ein del av denne vurderinga. Rådmannen i Klepp Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur. Side 8 av 31

9 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 40/17 Kommunestyret Møtedato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Målfrid Hannisdal Teigen Arkiv: F06 Arkivsaksnr.: 16/ Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret EIGARDELER I ATTENDE AS OG ALLSERVICE AS Bakgrunn for saka: Klepp kommune eig 1,75 % i Attende AS og 0,37 % i Allservice AS. Det vart i sak 28/17 fremja forslag om at desse eigardelane skulle avhendast, men det vart vedteke at dette ikkje skulle behandlast i denne saka men leggjast fram som ei eiga sak. Attende AS blei etablert i 2012 når Invivo AS og Forus Industri AS blei slått saman. Verksemda skal hjelpa menneske tilbake til det vanlege arbeidslivet eller tilby varig arbeid til menneske som elles ville falle utanfor det ordinære arbeidslivet. Attende sel attføringstenester til stat og kommunar. I tillegg konkurrerer dei om anbod i marknaden. Dei har industriproduksjon, tenesteproduksjon og tilbyr veiledning og oppfølging. Attende AS hadde ved etableringa følgjande aksjonærar: Stavanger kommune 51,23 % Time kommune 1,75 % Rogaland fylkeskommune 17,52 % Randaberg kommune 1,75 % Sandnes kommune 14,60 % Klepp kommune 1,75 % Rog. Fylkeslag Avd Nhf 1,75 % Sola kommune 1,75 % Sinnslidenes Venner, avd. 2,92 % Nasjonalforeningen for 1,46 % Rogaland Folekhelsen fylkeslaget Sandnes Sanitetsforening 1,46 Norsk Folkehjelp 0,58 % Næirngsforeningen i Stavangerregion 0,29 % Attende AS har i fleire år arbeidd med å få eit meir aktivt eigarskap og oppfordra hausten 2015 alle eigarar å ta stilling til sitt eigarskap. Som følgje av dette har tre eigarar overført sine eigardeler til Stavanger kommune som er hovudaksjonær. Administrerande direktør i Attende AS uttrykkjer ønske om at Klepp kommune skal overføra sine eigardeler til hovudaksjonæren, jmf. vedlagte e-post. Allservice AS blei etablert i Verksemda skal bistå menneske som har behov for arbeidsevneavklaring og kvalifisering med sikte på utdanning eller formidling til ordinært arbeidsliv. Dei har eit karrieresenter der dei tilbyd kurs og formidlar kandidatar til jobb eller utdanning. Dei konkurrerer om anbod i marknaden. Per hadde dei 44 VTA plassar. VTA arbeidet er innanfor produksjon og tenesteyting. Side 9 av 31

10 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 40/17 Allservice AS har følgjande aksjonærar: Stavanger kommune 50,38 % Time kommune 1,01 % Rogaland fylkeskommune 29,58 % Gjesdal kommune 0,85 % Sandnes kommune 9,97 % Klepp kommune 0,37 % Sola kommune 5,75 % Strand kommune 0,34 % Randaberg kommune 1,35 % Hjelmeland kommune 0,17 % Øvrige aksjonærar 0,22 % Administrasjonen i Allservice AS ser positivt på å ha fleire små kommunar som eigarar, jmf. vedlagte e-post. Administrerande direktør har merka seg at Klepp kommune har tatt eigarskapet på alvor og har møtt med ein representant i generalforsamlingane. Dei ser det som positivt både fordi Klepp kan følgja med på kva som skjer i bransjen og at Klepp bidreg med ei stemme i tillegg til majoritetseigarane. Vidare saksgang: Saka blir behandla i formannskapet og kommunestyret. Dersom det blir vedteke at eigardelane i eit eller begge av selskapa skal overførast til andre eigarar, vil det bli gitt beskjed til selskapa om dette og det vil bli formelt gjennomført i ordinære generalforsamlingar i Vurdering: Arbeidsmarknadsbedriftene er inne i ein krevjande fase i forhold til omstilling og lønnsemd. Rådmannen meiner det vil vera ein fordel for desse to bedriftene dersom Klepp kommune avhendar sine eigardeler i dei. Klepp har så liten eigardel at det ikkje er naturleg at kommunen brukar ressursar på å engasjera seg i omstilling, utvikling og drift av desse selskapa. Klepp har også med sine eigardeler marginale muligheiter for å ha innflytelse i selskapa. Rådmannen meiner ikkje at eigarskapet er ein føresetnad for erfaringsutveksling og samhandling mellom desse arbeidsmarknadsbedriftene og Jæren Industripartner AS der kommunen eig 33,3 % av aksjane. Fagleg og politisk samarbeid om utvikling av arbeidsmarknadsbedriftene i regionen vil kunna gjennomførast uavhengig av om Klepp kommune eig marginale eigardeler i Attende AS og Allservice AS. Økonomiske konsekvensar: Det har ikkje nokon økonomiske konsekvensar for Klepp kommune å avhenda desse eigardelane. Både i Attende AS og Allservice AS er kommunen sitt eigarskap samfunnsøkonomisk motivert. Dette er ikkje verksemder som eigarane tek ut økonomisk utbytte frå. Vedlegg: E-post frå Allservice AS E-post frå Attende AS Brev til mindre eigarar i Attende AS, datert Innstilling: Rådmannen foreslår at saka går til formannskapet og kommunestyret med slik tilråding: Klepp kommune overfører sine eigardeler i Attende AS og Allservice AS til Stavanger kommune. Side 10 av 31

11 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 40/17 Formannskapet den sak 44/17 Behandling: Forslag frå Ane Mari Braut Nese -h Klepp kommune overfører ikkje sine eigardeler i Attende AS og Allservice AS til Stavanger kommune. Votering: Forslaget frå Ane Mari Braut Nese -h fekk 9 stemmer. Samrøystes TILRÅDING: Klepp kommune overfører ikkje sine eigardeler i Attende AS og Allservice AS til Stavanger kommune. Rådmannen i Klepp Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur. Side 11 av 31

12 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 41/17 Kommunestyret Møtedato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Wigdis B Detlie Arkiv: 057 Arkivsaksnr.: 16/ Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret ENDRING SELSKAPSAVTALE - IKA ROGALAND - NYE MEDLEMMER Bakgrunn for saken Interkommunalt Arkiv i Rogaland (IKA) er rådgivingsorgan og arkivdepot for eierne. Haugesund kommune søkte om å få bli medeier fra 1. januar I tillegg har også Rogaland fylkeskommune søkt om å bli medeier fra 1. januar Representantskapet til IKA har godkjent søknadene og vedtatt en revidert selskapsavtale. Endringer i selskapsavtalen som gjelder selskapets navn, deltakere, formål, eierandel og antall medlemmer av representantskapet må imidlertid også vedtas av kommunestyret/representantskapet til deltakerne. Dette jf. lov om interkommunale selskaper 4 andre ledd. Endringer i selskapsavtalen som må vedtas av kommunen/selskapet: 1 andre ledd: Navnet endres fra «IKA Rogaland IKS» til «Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS». Det er i samsvar med gjeldende praksis. 2: Oversikt over eiere (tidligere 1 tredje ledd) og eierandel (tidligere 5) flyttes sammen i ny paragraf. Samtidig er Haugesund kommune og Rogaland fylkeskommune tilføyd listen og eierandelen justert. Eierandelen tar utgangspunkt i folketall per 1/ Interkommunale selskaper er oppsatt med en eierandel tilsvarende 100 innbyggere og får ingen endring i eierandel. Fylkeskommunen har samme eierandel som Sandnes kommune (IKAs største eier). 4 første ledd: De to siste setningene i formålsparagrafen endres til «Selskapet skal være et arkivfaglig rådgivningsorgan og kompetansesenter for deltakerne, og skal i samråd med deltakerne arbeide for å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester hos dem.» Endringen i formålsparagrafen vil ha ingen betydning for tjenestene selskapet tilbyr til eierne. Det er kun snakk om en språklig forenkling. 8 første ledd: Antall medlemmer i representantskapet økes til 30 (hver deltaker skal ha en representant). For kommunen vil utvidelsen bety at eierandelen blir noe redusert. For eiere som er interkommunale selskaper er det ingen endring i eierandelen. Utvidelsen vil ikke ha noen praktisk betydning for eiertilskuddet, som fastsettes årlig av representantskapet, og heller ikke eiernes stemme i representantskapet (hver eier har fortsatt en stemme). Selskapet har ingen gjeld, og en opptjent egenkapital på 5,2 millioner per 31/ Side 12 av 31

13 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 41/17 Vedlegg: Brev fra IKA Rogaland dat Selskapsavtale Endringer i selskapsavtale Innstilling: Rådmannen foreslår at saka går til formannskapet og kommunestyret med slik tilråding: Klepp kommunestyre godkjenner at Haugesund kommune og Rogaland fylkeskommune går inn som eiere i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS på de vilkår som fremgår av saken, og at selskapsavtalen endres i samsvar med vedlagte forslag til ny selskapsavtale. Formannskapet den sak 45/17 Samrøystes TILRÅDING: Klepp kommunestyre godkjenner at Haugesund kommune og Rogaland fylkeskommune går inn som eiere i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS på de vilkår som fremgår av saken, og at selskapsavtalen endres i samsvar med vedlagte forslag til ny selskapsavtale. Rådmannen i Klepp Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur. Side 13 av 31

14 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 42/17 Kommunestyret Møtedato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Frank Bjørnø Arkiv: 144 Q8 Arkivsaksnr.: 16/ Planlagt behandling: Hovudutval for lokal utvikling Kommunestyret TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Forslag til trafikksikkerhetsplan følger et konsept fra Trygg Trafikk og har fokus på at Klepp kommune skal søke om å bli opptatt som «Trafikksikker kommune». Forslaget har vært på høring i perioden Planen er en temaplan under kommuneplanen. Videre saksgang: Planen skal vedtas av kommunestyret. Vurdering: Trafikksikkerhetsplanen er ment å favne om alle trafikantgruppene og bygger på nullvisjonen, dvs ingen drepte eller hardt skadde. Det som har krevd mest ressurser i arbeidet med planen har vært en ny gjennomgang og analyse av de mest trafikkerte skolevegene for å vurdere om noen av disse er «særlig farlig eller vanskelig som skoleveg». Resultatet av dette er presentert i vedlegg til planen, og er ment å være et grunnlagsdokument ved behandling av søknad om skoleskyss etter 7-1 i Opplæringsloven. Planen beskriver utvikling av trafikkulykkene i kommunen, samt utviklingsområder som - skoleskyss - kjøring av barn til skolen - gangfelt - sykkelsatsingen - trafikksikker vedlikehold og drift av vegnettet Dette er utviklingsområder som det skal arbeides med de neste 4 årene. Planen munner ut i en handlingsdel med prioriteringslister fordelt på - diverse tiltak på og langs offentlig veg - fortau og gang- og sykkelveger - belysning - opplæring og informasjon Nye tiltak etter høringsrunden er vist med rød skrift. Gjennomføring av tiltakene der kommunen er ansvarlig avhenger av at disse prioriteres i økonomiplanen. Tiltakene under «Belysning» er prioritert liste fra Klepp Energi AS, og omfanget er langt over det som gis som årlig bevilgning. Valg av tiltak fra listen vil i hovedsak derfor bli veger og strekninger der det foregår annen anleggsvirksomhet, dvs mulighet for samordningsgevinst. I løpet at høringsperioden har det kommet inn 12 høringsuttalelser. Da det kun er skolene som har svart, vurderes uttalelsene på skolekretsnivå: Side 14 av 31

15 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 42/17 Bore barneskule FAU: - Oppgradering av «Skulebakken». - At Nordsjøvegen er en farlig skoleveg (kommentaren gjelder skoleskyss). - Kryssing ved Shellstasjonen på Voll. - Fremtidig byggeaktivitet ved Boreskolene. Vurdering: Kommunen er i dialog med privat utbygger på Sporafjellet om å forsere utbedring av «Skulebakken» slik av denne kan stå ferdig i løpet av året. I planen vurderes Nordsjøvegen som særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Hvordan dette skal praktiseres i forhold til rett til fri skoleskyss er ikke en del av planen, men vurderes og saksbehandles på vanlig måte av Etat for skule og barnehage. I avsnittet under «Gangfelt» på side 16 viser Transportøkonomisk institutt, TØI, til at det i gjennomsnitt skjer en økning i antall drepte eller hardt skadde fotgjengere på 28 % ved etablering av gangfelt. Det stilles derfor strenge krav når det skal etableres nye gangfelt. Krysset ved Shellstasjonen er utformet slik at det gir liten avbøyning for trafikken i nordgående retning langs fv 510 Solavegen som skal videre inn langs Vollvegen. Dette kan gi høye hastigheter, og dermed mindre oppmerksomhet mot kryssende fotgjengere. Kryssingspunktet er på fylkesveg, og må derfor behandles av Statens vegvesen. Ved planlegging av byggetiltakene på Boreskolene er et vesentlig tema hvordan elevene skal skjermes og sikres i byggeperioden. F.eks vil forsering av utbedring av Skulebakken gjøre at færre vil bruke hovedatkomsten via Verdalsvegen. Konklusjon: Kryssingspunkt for gående og syklende ved Shellstasjonen på Voll bør tas med i handlingsdelen. For øvrige merknader: Se vurderingen. Bore ungdomsskule Elevrådet: - Gang- og sykkelveg langs Nordsjøvegen - Gang- og sykkelveg langs Skasvegen og Sveinsvollvegen - Lys på gangveg mellom Granstien og Høgaleitet Vurdering: Gang- og sykkelveger krever store investeringer og bør derfor bygges der det gis størst gevinst for trafikksikkerheten. Prioritering av gang- og sykkelveger har i første rekke vært langs vegene inn mot skolene og viktige fritidsarenaer, dvs der det er stor andel unge gående og syklende. Ved slike vurderinger har en også sett på om tiltaket kan fremme jobbsykling og mosjons- og fritidssykling/ folkehelse. Da Nordsjøvegen vurderes som særlig farlig eller vanskelig som skoleveg, bør denne velges før Skasvegen og Sveinsvollvegen. I forbindelse med utbyggingen på Sporafjellet skal det graves i området ved turvegen Granstien og Høgaleitet. Det er naturlig av det samtidig legges til rette for veglys, i første omgang ved at det legges ned veglyskabel. Konklusjon: Trafikksikkerhetsplanen går frem til 2020 og erfaringsmessig tar det minst to-tre år å planlegge og bygge denne type gang- og sykkelveger. Da Nordsjøvegen vurderes som særlig farlig eller vanskelig som skoleveg, bør en i planperioden utarbeide reguleringsplan for gang- og sykkelveg til Borsheim barnehage som første del av en etappevis utbygging. Veglys på turveg mellom Granstien og Høgaleitet tas med i planen. Engelsvoll skule - Ingen kommentarer. Horpestad skule Elevrådet: - Ber om gang- og sykkelveg og veglys på Horpestadvegen. Side 15 av 31

16 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 42/17 Vurdering: Gang- og sykkelveger krever store investeringer og bør derfor bygges der det gis størst gevinst for trafikksikkerheten. Prioritering av gang- og sykkelveger har i første rekke vært langs vegene inn mot skolene og viktige fritidsarenaer, dvs der det er stor andel unge gående og syklende. Ved slike vurderinger har en også sett på om tiltaket kan fremme jobbsykling og mosjons- og fritidssykling/ folkehelse. Da Nordsjøvegen vurderes som særlig farlig eller vanskelig som skoleveg, bør denne velges før Horpestadvegen. Ved prioritering av nye veglys har disse i hovedsak blitt etablerert langs skolevegene. Som grunnlag for planens handlingsdel har Klepp Energi utarbeidet prioriteringsliste for nye lys og utskifting av eksisterende lys med hovedvekt på skolevegene. Antall og størrelsen på tiltakene overgår langt det som kommunen har budsjettert med i 4-årsperioden. Valg av tiltak fra listen vil i hovedsak derfor bli veger og strekninger der det foregår annen anleggsvirksomhet, dvs mulighet for samordningsgevinst. Horpestadvegen er ikke blant de prioriterte tiltakene på listen. Konklusjon: Se vurderingen. Horpestad skule FAU: - Bedre sikkerhet for kryssing fra Brautvegen til Horpestadvegen. - Veglys langs Horpestadvegen. Vurdering: Det har vært noen mindre trafikkuhell i krysset mellom Brautvegen og Horpestadvegen. Vurdering av mulige tiltak tas med vegvesenet som ansvarlig for utføring av tiltak på og langs fylkesvegene. Ved prioritering av nye veglys har disse i hovedsak blitt etablerert langs skolevegene. Se vurderingen av merknadene fra elevrådets som gjelder veglys langs Horpestadvegen. Konklusjon: Bedring av sikkerheten for kryssing fra Brautvegen til Horpestadvegen bør tas med i planen. For øvrige merknader: Se vurderingen. Kleppe skule Elevrådet: - Ber om veglys langs Grudevegen. Vurdering: Ved prioritering av nye veglys har disse i hovedsak blitt etablerert langs skolevegene. Som grunnlag for planens handlingsdel har Klepp Energi utarbeidet prioriteringsliste for nye veglys og utskifting av eksisterende lys med hovedvekt på skolevegene. Antall og størrelsen på tiltakene overgår langt det som kommunen har budsjettert med i 4-årsperioden. Valg av tiltak fra listen vil i hovedsak derfor bli veger og strekninger der det foregår annen anleggsvirksomhet, dvs mulighet for samordningsgevinst. Grudevegen er ikke blant de prioriterte tiltakene på listen. Grudevegen ligger i Kleppes nærområde og nyttes derfor av turgåere og mosjonister, i tillegg til elever og barnehager på tur. Det er derfor naturlig at vegen på sikt får veglys. I tillegg kan nevens at Samferdselssjefen i Rogaland fylkeskommune har kommet med forslag til fylkesveger som bør vurderes omklassifisert til kommunal veg. Dette arbeidet er foreløpig stanset, men Samferdselssjefen ønsker er dialog med kommunene i fylket for å se på om en i minnelighet kan finne veger som i fremtiden naturlig bør være kommunale. Grudevegen er med på listen, og uten å forskottere utfallet av dialogen, oppfyller neppe denne vegen kriteriene for hva som skal være fylkesveg. I nevnte dialog er det naturlig at kommunen legger frem ønsket om veglys som Kleppe skule har fremmet gjennom flere år, bl.a gjennom Barn og unges kommunemøte. Side 16 av 31

17 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 42/17 Konklusjon: Veglys langs Grudevegen bør tas med i planen. Kleppe skule Driftsstyret: - Bedre lys der elevene/barnehager på tur krysser Hattelandsvegen. - Redusere fartsgrensen i Hattelandsvegen fra 60 km/t til 50 km/t. - Skilt i Hattelandsvegen som varsler myke trafikanter. - Veglys langs Hattelandsvegen. - Utvidelse av sone 40 km/t i Jærvegen til avkjørsel med Grudevarden. - Veglys langs Grudevegen. - Bedre trafikksikkerhet ved skolens nærområde. Vurdering: Hattelandsvegen ligger utenfor tettbygd strøk og da er fartsgrensen i utgangspunktet 80 km/t. Den er redusert til 60 km/t for å signalisere at vegen bl.a nyttes som skoleveg. Å redusere fartsgrensen ytterligere vil for de fleste oppfattes som unaturlig. Dette vil sannsynligvis føre til manglende respekt for skiltingen og dermed skape en falsk trygghet, så det er ikke å anbefale. Kryssingsstedet som driftsstyret nevner ligger der vegen ble omlagt for noen år siden. Omlegging og kurvatur gjør at farten må reduseres, noe som er positivt for kryssende fotgjengere. Det vil bli skiltet med fareskilt 142 «Barn» ved Storhaug barnehage. Ved prioritering av nye veglys har disse i hovedsak blitt etablerert langs skolevegene. Som grunnlag for planens handlingsdel har Klepp Energi utarbeidet prioriteringsliste for nye veglys og utskifting av eksisterende lys med hovedvekt på skolevegene. Antall og størrelsen på tiltakene overgår langt det som kommunen har budsjettert med i 4-årsperioden. Valg av tiltak fra listen vil i hovedsak derfor bli veger og strekninger der det foregår annen anleggsvirksomhet, dvs mulighet for samordningsgevinst. Hattelandsvegen er ikke blant de prioriterte tiltakene på listen. Hattelandsvegen ligger i Kleppes nærområde og nyttes derfor av turgåere og mosjonister, i tillegg til elever og barnehager på tur. Det er derfor naturlig at vegen på sikt får veglys. Spørsmål om å utvide sonen med 40 km/t nordover til avkjørsel med Grudevarden må drøftes med Statens vegvesen. Samferdselssjefen i Rogaland fylkeskommune har kommet med forslag til fylkesveger som bør vurderes omklassifisert til kommunal veg. Dette arbeidet er foreløpig stanset, men Samferdselssjefen ønsker er dialog med kommunene i fylket for å se på om en i minnelighet kan finne veger som i fremtiden naturlig bør være kommunale. Grudevegen er med på listen og uten å forskottere utfallet av dialogen, oppfyller ikke denne vegen kriteriene for hva som skal være fylkesveg. I nevnte dialog er det naturlig at kommunen legger frem ønsket om veglys som Kleppe skule har fremmet gjennom flere år, bl.a gjennom Barn og unges kommunemøte. I likhet med Hattelandsvegen ligger Grudevegen i Kleppes (og Verdalens) nærområde, noe som gjør at vegen nyttes av turgåere og mosjonister, i tillegg til at den er en skoleveg. Flere av skolene ønsker en gjennomgang av trafikksikkerheten i skolenes nærområder. I løpet av perioden bør det derfor utarbeides planer for trafikksikkerheten for alle skolenes nærområder. Konklusjon: Veglys langs Hattelandsvegen og Grudevegen bør tas med i planen. Sone 40 km/t på Kleppe bør vurderes forlenget til avkjørsel med Grudevarden. Utarbeide plan for Kleppe skules nærområde. Kleppe skule FAU: - Bedre lys der elevene/barnehager på tur krysser Hattelandsvegen. - Redusere fartsgrensen i Hattelandsvegen fra 60 km/t til 50 km/t. - Skilt i Hattelandsvegen som varsler myke trafikanter. - Veglys langs Hattelandsvegen. - Utvidelse av sone 40 km/t i Jærvegen til avkjørsel med Grudevarden. - Veglys langs Grudevegen. Side 17 av 31

18 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 42/17 Vurdering: Se vurderingen av merknadene fra Driftsstyret. Konklusjon: Veglys langs Hattelandsvegen og Grudevegen bør tas med i planen. Sone 40 km/t på Kleppe bør vurderes forlenget til avkjørsel med Grudevarden. Klepp ungdomsskule Elevrådet: - Elevkjøring. - Standard og utforming av gang- og sykkelvegen ned mot skolen (sykler istedenfor i vegen). Vurdering: Elevkjøring er et av utfordringsområdene, dvs områder det skal arbeides særlig med i planperioden. Fysisk utforming av gang- og sykkelvegen ned mot ungdomsskolen bør vurderes for at flest mulig gående og syklende skal bruke denne. Konklusjon: Vurdere fysisk utforming av gang- og sykkelvegen ned mot ungdomsskolen. Orre skule - Ingen kommentarer. Orstad skule FAU: - Droppsone ved skolen. - Fartsdempere i Skogvegen og Erlevegen. - Hekk som tar sikt ved skolen. Vurdering: FAUs ønske om en markering og tydelig utforming av droppsone er viktig for å separere harde og myke trafikanter, men må også vurderes ut fra hvor mange elever som til enhver tid har reelt behov for å bli kjørt til skolen. Som flere av de andre skolene viser det behovet for at det bør gjøres en vurdering av trafikksikkerheten i alle skolenes nærområder. Etablering av fartsdempende tiltak gjøres når gitte kriterier er oppfylt, bl.a fart og fysisk tilstand på stedet, og vil bli vurdert på vanlig måte. Vurdering av sikt tas som en del av den løpende driften av vegnettet. Konklusjon: Flere skoler ønsker en vurdering av trafikksikkerheten i skolenes nærområder. Dette gjelder bl.a droppsoner, elevkjøring, blanding av harde og myke trafikanter, belysning, oppmerking osv. Dette tas med i planen. Tu skule Tu skule, FAU og Driftsstyret: - Opptatt av kryssing av veg. - Bredde på fortau langs fv 44 Jærvegen på Kåsen. - Gang- og sykkelveg langs fv 251 Tjøttavegen. - Vurderer fv 252 Lalandsvegen som særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Vurdering: Det er veldig positivt at Tu skule er opptatt av sikkerheten ved kryssing av skolevegen og at de drøfter dette internt og gjennom informasjon til elevene. Bredden på fortauet langs fv 44 på Kåsen er flere ganger drøftet med Statens vegvesen. Vegvesenet vurderer muligheten for å utvide dette. Gang- og sykkelveger krever store investeringer og bør derfor bygges der det gis størst gevinst for trafikksikkerheten. Prioritering av gang- og sykkelveger har i første rekke vært langs vegene inn mot skolene og viktige fritidsarenaer, dvs der det er stor andel unge gående og syklende. Ved slike vurderinger har en også sett på om tiltaket kan fremme jobbsykling og Side 18 av 31

19 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 42/17 mosjons- og fritidssykling/ folkehelse. Da Nordsjøvegen vurderes som særlig farlig eller vanskelig som skoleveg, bør denne velges før Tjøttavegen. Som vedlegg til planen er det foretatt en gjennomgang av alle de større skolevegene i Klepp basert på et utvalg av kriterier. Konklusjonen er at kun fv 507 Nordsjøvegen vurderes som særlig farlig eller vanskelig som skoleveg, spesielt pga høyere hastighet enn øvrige fylkesveger i kommunen. Lalandsvegen skiller seg ikke fra standarden på de øvrige største fylkesvegene. Konklusjon: Behov for standardheving av fortau/gang- og sykkelveg langs fv 44 Jærvegen på Kåsen. Vasshus skule Samarbeidsutvalget: - Stiller spørsmål om årsdøgntrafikk, ÅDT på 300 er riktig for fv 243 Skasvegen. - Skasvegen nyttes for å slippe å betale i bommen ved Sola grense. - Veglys langs Sveinsvollvegen må prioriteres høyere. - Oppmerking av gangfelt i Vollvegen ved det gamle posthuset. - Hvorfor Skasvegen, Sveinsvollvegen og Stangelandsvegen ikke er farlig skoleveger. Vurdering: Årsdøgntrafikken er basert på opplysninger fra Statens vegvesen. «Bomsniking» via Skasvegen har vært tatt opp med vegvesenet tidligere. Den gang konkluderte de med at antallet utgjorde et marginalt tillegg til den ordinære trafikken. Statens vegvesen ville derfor ikke gå inn for spesielle tiltak for å hindre denne kjøringen. Ved prioritering av nye veglys har disse i hovedsak blitt etablerert langs skolevegene. Som grunnlag for planens handlingsdel har Klepp Energi utarbeidet prioriteringsliste for nye veglys og utskifting av eksisterende lys med hovedvekt på skolevegene. Antall og størrelsen på tiltakene overgår langt det som kommunen har budsjettert med i 4-årsperioden. Valg av tiltak fra listen vil i hovedsak derfor bli veger og strekninger der det foregår annen anleggsvirksomhet, dvs mulighet for samordningsgevinst. Sveinsvollvegen er ikke blant de prioriterte tiltakene på listen. I samarbeid med Klepp Energi AS er det nettopp gravd spillvannsledning langs Sveinsvollvegen, og i den forbindelse ble det også lagt kabel for veglys slik at dette bør vurderes tatt med når planen skal revideres. I avsnittet under «Gangfelt» på side 16 viser Transportøkonomisk institutt, TØI, til at det i gjennomsnitt skjer en økning i antall drepte eller hardt skadde fotgjengere på 28 % ved etablering av gangfelt. Det stilles derfor strenge krav når det skal etableres nye gangfelt, bl.a forholdstall mellom biltrafikk og kryssende gangtrafikk. Dette er trolig ikke oppfylt her, men da dette er en fylkesveg vil spørsmål om trafikktelling og vurdering tas med Statens vegvesen. Som vedlegg til planen er det foretatt en gjennomgang av alle de større skolevegene i Klepp basert på et utvalg av kriterier. Konklusjonen er at kun fv 507 Nordsjøvegen vurderes som særlig farlig eller vanskelig som skoleveg, spesielt pga høyere hastighet enn øvrige fylkesveger i kommunen. Skasvegen, Sveinsvollvegen og Stangelandsvegen skiller seg ikke fra standarden på de øvrige fylkesvegene. Konklusjon: Se vurderingen. Vasshus skule Elevrådet: - Stiller spørsmål om årsdøgntrafikk, ÅDT, på 300 er riktig for fv 243 Skasvegen. - Skasvegen nyttes for å slippe å betale i bommen ved Sola grense. - Veglys langs Sveinsvollvegen må prioriteres høyere. - Oppmerking av gangfelt i Vollvegen ved det gamle posthuset. - Hvorfor Skasvegen, Sveinsvollvegen og Stangelandsvegen ikke er farlig skoleveger. Side 19 av 31

20 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 42/17 Vurdering: Se vurderingen av merknadene fra Samarbeidsutvalget. Konklusjon: Se vurderingen. Økonomiske konsekvenser: Gjennomføring av tiltakene vil bli vurdert i forbindelse med økonomiplanen. Vedtatt plan danner grunnlag for å søke om statlige Trafikksikkerhetsmidler. Risiko- og sårbarhetsvurdering: Som vedlegg til planen er det gjennomført en vurdering av alle skolevegene som grunnlag for å vurdere om noen veger, eller strekninger av disse bør vurderes som «særlig farlig eller vanskelig som skoleveg» etter 7-1 i Opplæringsloven. Vedlegg: Forslag til Trafikksikkerhetsplan , der justering etter høring er vist med rød skrift. Oversikt over skolevegene. Vurdering av særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Innstilling: Rådmannen foreslår at saka går til hovudutval for lokal utvikling og kommunestyret med slik tilråding: 1. Klepp kommune godkjenner forslag til Trafikksikkerhetsplan Finansiering og tidspunkt for gjennomføring av tiltakene i planen blir vurdert i de kommende handlings- og økonomiplanene. Hovudutval for lokal utvikling den sak 53/17 Behandling: Forslag frå Karl Kleppe -h 1. Under Kapittel «Prioriteringslister» utvides tabell «Diverse tiltak på og langs offentlig veg», med et punkt og følgende blir satt inn som prioritering nr. 5: Fartsgrensen i Hattelandsvegen blir satt ned til 50 km/t. 2. Under tabell belysning blir Fv 241 Sveinsvollvegen prioritert som nr. 5. Votering: Forslaget frå Karl Kleppe -h fekk 9 stemmer. Innstillinga fekk 9 stemmer. Side 20 av 31

21 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 42/17 Hovudutval for lokal utvikling , sak 53/17 Einstemmig TILRÅDING: 1. Klepp kommune godkjenner forslag til Trafikksikkerhetsplan Finansiering og tidspunkt for gjennomføring av tiltakene i planen blir vurdert i de kommende handlings- og økonomiplanene. 1. Under Kapittel «Prioriteringslister» utvides tabell «Diverse tiltak på og langs offentlig veg», med et punkt og følgende blir satt inn som prioritering nr. 5: Fartsgrensen i Hattelandsvegen blir satt ned til 50 km/t. 2. Under tabell belysning blir Fv 241 Sveinsvollvegen prioritert som nr. 5. Rådmannen i Klepp Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur. Side 21 av 31

22 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 43/17 Kommunestyret Møtedato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Peter Willmann Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 17/ Planlagt behandling: Hovudutval for lokal utvikling Kommunestyret SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE 14 - VOLL Saka gjeld Reguleringsplanen legg til rette for utviding av område N14 i kommuneplanen til industri. Til 1. gongs behandling i hovudutval for lokal utvikling var eit område nord for KV1 foreslått regulert til bustader. I samsvar med kommuneplanen vedtok hovudutval for lokal utvikling å ta ut denne delen ut frå planforslaget. Illustrasjon: Plankartet viser kun industri, i samsvar med vedtak under 1. gongs behandling Planprosess og medverknad Tidlegare behandlingar Hovudutval for lokal utvikling vedtok samrøystes i møte den , sak 42/17 Hovudutval for lokal utvikling vedtek i samsvar med plan- og bygningslova å leggja forslag til detaljreguleringsplan for Næringsområde 14, Voll, med tilhøyrande bestemmelsar og Side 22 av 31

23 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 43/17 planomtale, alle datert , ut til offentleg ettersyn. Delfelt B (vist i forslaget) utgår av planområdet. Utlegging til offentleg ettersyn Plankartet blei endra i samsvar med vedtak om å ta ut «delfelt B», arealet til den eldste delen av Malm Orstad, aust for den nye gata o_kv1. Planbestemmelsane blei justerte ved å ta ut bestemmelsane for delfelt B som var lagt ut til bustadføremål. Planomtalen er også tilpassa den nye plansituasjonen utan bustadområde. Alle dokumenta fekk datering , justert Plandokumenta låg ute til offentleg ettersyn i tida til Offentleg ettersyn vart varsla i annonse i Jærbladet i brev til offentlege instansar, grunneigarar og naboar, datert og publisert på kommunen si nettside. Innkomne merknader Det kom inn 5 merknader til planforslaget. Fylkesrådmannen i Rogaland, kulturavdelingen, i brev datert : Området som ble vurdert på befaring er allerede gruslagt og blir brukt som lagringsplass. Dette området ble ikke vurdert til å ha høyt potensial for nye funn av automatisk freda kulturminner. Vi kan dermed, ut fra våre arkiver og på bakgrunn av resultatet av den ovenfor nevnte befaringen, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med automatisk freda kulturminner. På dette grunnlag har Rogaland Fylkeskommune, seksjon for kulturarv, ingen merknader til at tiltaket gjennomføres. Kommentar: Planområdet er dermed frigitt og planen kan gå til sluttbehandling i kommunestyret. Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, i brev datert : Forslag til reguleringsplan legger til rette for videreutvikling av industriområdet på Voll i henhold til kommuneplanen. Områder som var tatt med i varsel om oppstart og senere i plan lagt frem for politisk behandling, er tatt ut. Planen er nå også i henhold til vår bemerkning i svar på oppstartvarselet. Fylkesrådmannen mener planforslaget kan legges til grunn for videre utbygging i området. Kommentar: Fylkesrådmannen meiner at planforslaget kan godkjennast av kommunestyret. Statens vegvesen i brev datert : Vi har følgende krav til reguleringsplanen: Det må reguleres inn annen veggrunn med bredde min. 3 m langs hele planområdet. Det må også reguleres inn annen veggrunn med bredde 0,5 m på innsiden av fortauet. Reguleringsbestemmelsene må gis en bestemmelse som sikrer at tekniske planer for tiltak på og langs fv. 241 skal sendes Statens vegvesen til gjennomsyn. Dette vil bl.a. omfatte fortau, kryss/avkjørsler og fjerning av parkeringsplasser. Reguleringsbestemmelsene må gis en bestemmelse som sikrer at etablerte parkeringsplasser langs fv. 241 fjernes i forbindelse med etablering av regulert fortau. Det må framkomme tydelig at direkteavkjørsel fra fv. 241 til eiendommen 47/40 skal stenges fysisk når kommunal veg o_kv1 etableres. Det må sikres frisikt til fortau langs fv. 241 fra o_kv1. Bredden på fortauet langs fv. 241 bør målsettes. Kommentar: Alle krav er innarbeidd i revidert plankart og bestemmelsar slik at kommunestyret kan eigengodkjenne planen. Side 23 av 31

24 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 43/17 Fylkesmannen i Rogaland i merknad datert : Utnyttingsgrad «Føresegna under pkt. 5.1 i reguleringsforslaget er slik sett i tråd med Regionalplan. Fylkesmannen har likevel fagleg råd om at føresegnene til reguleringsplanen sett minimumskrav om ei arealutnytting som ligg i øvre sjikt av det nemnte intervallet i Regionalplan pkt Det er viktig med god utnytting av industriarealet for å gi den aktuelle verksemda gode utviklingsmoglegheiter innanfor det eksisterande reguleringsområdet og slik unngå ytterlegare press på nedbygging av det tilgrensa jordbruksarealet i framtida. Av den grunn bør kommunen også vurdere å sette krav om ei høgare utnytting enn det som regionalplan legg til grunn. Intensjonen bak regionalplanen sine føringar om utnytting av næringsområda er mellom anna at eit industriområde som det aktuelle skal tilretteleggast for næringar med låg arbeidsplass- og besøksintensitet. Etter vår vurdering treng ei relativt høg arealutnytting av det aktuelle området likevel ikkje komme i konflikt med denne intensjonen.» Parkering «Føresegna bør vise kva parkeringsnorma i kommuneplanen legg til grunn av minstekrav til parkering. Vi viser vidare til føresegnene til kommuneplanen sin arealdel der det i tilknyting til næringsområda på Voll står at areal til parkeringsføremål skal avgrensast. Reguleringsplanen bør i lys av dette sette ei øvre grense for talet på parkeringsplassar, noko som også er særs viktig med tanke på hushaldering av det aktuelle næringsarealet, jf. vurderinga knytt til utnytting ovanfor.» Støy «Reguleringsføresegnene om støy forpliktar verksemdene i det aktuelle industriområde til føringane i T 1442 og minstekrava til ivaretaking av støyproblematikken er slik sett oppfylt. Vi saknar likevel meir utgreiing knytt til eventuell støy frå den eksisterande industriverksemda. Dette er eit særleg aktuelt tema i denne saka då det aktuelle industriområdet ligg tett opptil bustadområde.» Kommentar: Rådmannen kan ikkje sjå fordelane ved å erstatte overordna planbestemmelsar for parkering eller støy med eigne reguleringsplanbestemmelsar. Gjennom regionalplanarbeid har det blitt innført maksimale parkeringsnormer og det går truleg mot strengare restriksjonar etter kvart. Då vil det vere lite føremålstenleg å konservere ein gitt parkeringsnorm i eigen planbestemmelse. Vi meiner at det er ein fordel at den til ein kvar tid gjeldande (kommuneplan- )bestemmelse kan leggjast til grunn for framtidige tiltak. Vi kan heller ikkje sjå fordelen av å overstyre nasjonale retningslinjer for støy. Utslepp av industristøy, i motsetnad til vegtrafikkstøy, er nøye knytt opp til ulike tider i døgnet som tek godt vare på behovet for mindre støy på kveld og natt. Vi meiner det er uklokt å overstyre slike retningslinjer. Å auke minimumskrava for arealutnytting utover kommuneplankrava har etter vårt syn lite for seg. Ulike industriverksemder vil alltid legge opp til ein trinnvis ekspansjon. Det vil vere viktigare at kommunen aktivt bidra til ein god plassering av bygningane og arrondering av den enkelete tomta enn eit teoretisk krav om høgare tomteutnytting. Eit slik krav kan lett bli omgått ved å byggjemelde større volum enn det som blir realisert i første trinn. Kommunen har ingen verkemiddel til å krevje realisering av godkjente bygningar. Olav Røysland i merknad datert : «Den foreslåtte endringen er forholdsvis uproblematisk for personbiler/lette kjøretøy men den ser krevende ut for store kjøretøy. Slik veien er foreslått vil det ikke være mulig for store kjøretøy å møtes og passere hverandre. Industribygget gjør at det ikke er mulig å se om der kommer biler imot før en er komet ganske langt inn på veien. Eneste passeringspunkt er da der som byggefeltet er planlagt KV1. Å la en trailer rygge mot ett byggefelt virker ikke særlig smart. - Den forslåtte løsningen kan være OK for personbiler syklister og gående. Side 24 av 31

25 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 43/17 - Der må lages en løsning som sikrer god adkomst med store kjøretøy. Dvs det som er maks vogntog størrelse. - Det må være ett rekkefølgekrav at dette er på plass før noe annet blir satt i gang. - Jeg vil be om at der blir foretatt en befaring før saken blir behandlet i hovedutvalget.» Kommentar: Rådmannen er samd i at det er uheldig at større køyretøy skal rygge på tilkomstvegen o_kv1. Det er likevel ikkje ofte at to vogntog vil møte på ein slik felles tilkomstveg ut til få bruk. Det er nå regulert inn ein møteplass med 6 m vegbreidde vest for 47/34. Det bør vere kurrant å eventuelt måtte rygge på ein 5 m brei rett strekning dei få gongane to lastebilar vil møtast på den aktuelle strekninga. Utbyggingsavtale I samsvar med Plan- og bygningsloven 17-4 vil forslag til utbyggingsavtale bli lagt fram for kommunestyret for endeleg vedtak. Omtale av planforslaget Planforslaget er nærare utgreidd i saksframlegget til 1. gongs behandling i hovudutval for lokal utvikling i møte den , sak 42/17 (vedlagt). Plantema som blei utgreidd til 1. gongs behandling blir ikkje gjenteke her. I saksbehandlinga til 2. gongs behandling skal vi berre vurdere innspel frå offentleg ettersyn og eventuelle endringar av planforslaget som følgje av merknadene. Planomtalen skal vere oppdatert slik at endringar i planen etter at den låg ute til offentleg ettersyn første gong er omtalt. Endringar på plankart, i bestemmelsane og i planomtalen er lista opp under. Endringar i forkant av 2. gongs behandling Endringar i plankart: Endringar i samsvar med merknad frå Statens vegvesen. Utviding av tilkomstveg f_kv4 vest for 47/34 til 6 m vegbreidde for å få til møteplass for lastebilar. Endringar i bestemmelsane: Endringar i samsvar med merknad frå Statens vegvesen. Presisering i 3 rekkefølgekrav at heile fortau o_f1, både langs den nye offentlege køyrevegen og langs viste strekning langs fv 241 Vollvegen skal opparbeidast under eitt. Krav til utviding av f_kv4 til regulert breidde er teke inn i 3 rekkefølgekrav. Endringar i planomtalen: Planomtalen er ikkje endra. Vurdering av det endra planforslaget Endringane med bakgrunn i merknad frå Statens vegvesen rører ikkje ved hovudgrepa i planen. Hovudutvalet vedtok under 1. gongs behandling å ta ut ein eventuell omdisponering av dei gamle produksjonslokala for Malm Orstad til bustadføremål. Tanken var å bruke den nye offentlege tilkomstvegen som ei fysisk skilje mellom industri og framtidige bustader. Ei slik omdisponering frå industri til bustad må avklarast under ein revisjon av kommuneplanen. Den omtalte køyrevegen blir regulert i denne reguleringsplanen slik at dei fysiske forholda ligg til rette for ei slik omdisponering til bustad om den blir aktuell ein gong i framtida. Etableringa av ein offentleg veg med fortau vil gje eit klart signal om at frakt av delar og utstyr over offentleg veg utan sikring i samsvar med regelverk som gjeld for transport på offentleg veg må opphøyra for ivareta tryggleiken for andre trafikantar. Rekkefølgekravet i 3 sikrar effektivt at dette skal gjennomførast før det kan gis løyve til andre tiltak, derunder deling av industrieigedomen. Side 25 av 31

26 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 43/17 Konsekvensar for kommunen Ein utbyggingsavtale vil sikre at rekkefølgekravet om opparbeiding av offentleg køyreveg og fortau, derunder krava frå Statens vegvesen for tryggingstiltak i fv 241 Vollvegen, blir gjennomført. Konklusjon Rådmannen fremmer med dette detaljregulering for Næringsområde 14 - Voll til 2. gongs behandling. Vedlegg: Plankart, datert , justert Planbestemmelsar, datert , justert Planbeskrivelse, datert , justert ROS-analyse Kopi av 1. gongs behandling i hovudutval for lokal utvikling , sak 43/17. Innstilling: Rådmannen foreslår at saka går til hovudutval for lokal utvikling og kommunestyret med slik tilråding: Klepp kommunestyre vedtek i medhald av plan- og bygningslova 12-12, detaljregulering for Næringsområde 14 - Voll med tilhøyrande bestemmelsar, begge datert , justert og planbeskrivelse datert , justert Hovudutval for lokal utvikling den sak 67/17 Einstemmig TILRÅDING: Klepp kommunestyre vedtek i medhald av plan- og bygningslova 12-12, detaljregulering for Næringsområde 14 - Voll med tilhøyrande bestemmelsar, begge datert , justert og planbeskrivelse datert , justert Rådmannen i Klepp Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur. Side 26 av 31

27 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 44/17 Kommunestyret Møtedato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Peter Willmann Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 16/ Planlagt behandling: Hovudutval for lokal utvikling Kommunestyret SLUTTBEHANDLING - OMRÅDEREGULERING FOR NYLAND - KLEPPE Saka gjeld Det skal utarbeidast reguleringsplan (områdeplan) for Nyland for å frigjere areal i Kleppe sentrum til sentrumsutvikling. Området er vist som LNF i gjeldande kommuneplan. Området ligg mellom Jærvegen og fv. 44, nord for Kleppe. I avtalen om kjøp av arealet står det at seljar skal disponera dei areala av eigedomen som kommunen ikkje nyttar til utbyggingsføremål i 10 år etter at handelen er gjennomført. Intensjonen med dette er å sikra at areal som ikkje blir nytta til utbygging, fortsatt blir nytta til landbruksareal som i dag. Hensikta med å regulera arealet er å hindra ei odelssak etter at kommunen har kjøpt arealet. Side 27 av 31

28 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 44/17 Planprosess og medverknad Tidlegare behandlingar Hovudutval for lokal utvikling vedtok samrøystes i møte den , sak 32/17: Hovudutval for lokal utvikling vedtek i samsvar med plan- og bygningslova å leggja forslag til områderegulering for Nyland, med tilhøyrande bestemmelsar, planomtale og konsekvensutgreiing, alle datert , ut til offentleg ettersyn. Utlegging til offentleg ettersyn Reguleringsplanen med bestemmelsar, planomtale og konsekvensutgreiing var lagt ut til offentleg ettersyn i tida Offentleg ettersyn vart varsla i annonse i Jærbladet , i brev til offentlege instansar, grunneigarar og naboar, datert og publisert på kommunen si nettside. Innkomne merknader Det kom inn 5 merknader til planforslaget. Fylkesrådmannen, Kulturavdelingen, i merknad datert : Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at planane vil kome i konflikt med automatisk freda kulturminne, og har på dette grunnlaget ingen merknader til planarbeidet. Lyse elnett AS i merknad datert : Ingen merknader Statens vegvesen i merknad datert Krav til fri sikt må rettes opp i henhold til krav og håndbok N1 00. Det må legges inn annen veggrunn med bredde 0,5 m på innsiden av regulert g/s -veg. Byggegrensen mot Grudevarden bru må justeres iht. krav. Reguleringsbestemmelsene må justeres iht. ovennevnte krav. Kommentar: Plankart og planbestemmelsar er justert i samsvar med krav frå Statens vegvesen. Fylkesrådmannen i Rogaland i merknad datert : «Vi registrerer at utarbeidet plan ikke fullt ut har besvart utfordringen ved at landbruksjord omreguleres til byggeformål. Selv om hensikten er å kun gjennomføre de delene av planen som i første omgang er nødvendig for å lokalisere en bensin- /servicestasjon til erstatning for den som nå ligger i sentrum, vil formålet innebære et faktisk tap av verdifull landbruksjord.» «Fylkesrådmannen mener at konsekvensutredningen er mangelfull, idet den kun behandler alternativ 0 og 1 (planen). Det er ikke gjennomført noen vurdering av lokalisering til en del av Kleppe som ikke er høyverdig landbruksjord eller som ligger inne som utbyggingsområde i gjeldende kommuneplan. Fylkesrådmannen har forståelse for at kommunen ønsker en annen plassering av bensinstasjonen og at den planlagte lokaliseringen kan være gunstig. Vi er allikevel fortsatt svært kritisk til at høyverdig landbruksjord blir nedbygd. Fylkesrådmannen vil derfor gi faglig råd om at kommunen foretar en ny vurdering av alternativ lokalisering av bensin- /servicestasjon, før forslag til fremlagte plan blir vedtatt.» Kommentar: Sjå under vurdering av det endra planforslaget. Side 28 av 31

29 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 44/17 Fylkesmannen i Rogaland skriv i merknad datert : «Fylkesmannen har vurdert forslag til områdereguleringsplan for Nyland. Med bakgrunn i nasjonale jordvernomsyn, og for å få ei god samla vurdering av arealbruken kring kommunesenteret, har vi fagleg råd om at det aktuelle området skal bli liggande som LNFareal. Dersom kommunen vel å gå vidare med reguleringa må seinare detaljregulering sikre krav om høg arealutnytting og god hushaldering av arealet.» Fylkesmannen meiner at nedbygging av eit så stort jordbruksareal er i vesentleg konflikt med nasjonale jordvernomsyn når det nasjonale jordvernmålet er å redusere årleg omdisponering av dyrka mark. Utbygging av så sentrale område i kommunen bør avklarast gjennom revisjon av kommuneplanen. Slik kan aktuelle utbyggingsområde og føremål bli vurderte opp mot kvarandre. LNF-areala på tettstadsida av langsiktig grense landbruk er arealressursar som skal vare i eit langt tidsperspektiv. «Med bakgrunn i nasjonale føringar om redusert nedbygging av dyrka jord, og for å få ei god samla vurdering av arealbruken kring kommunesenteret, gjev Fylkesmannen fagleg råd om at det føreslåtte reguleringsområdet blir liggande som LNF-areal fram til avklaring på kommuneplannivå.» Fylkesmannen skriv vidare at det må stillast krav om høg arealutnytting ved detaljplanlegginga og at det må sikrast etappevis utbygging av området som sikrar ei god hushaldering av arealet. Parkeringsareal i området må minimerast. Kommentar: Sjå under vurdering av det endra planforslaget. Omtale av planforslaget Planforslaget er nærare utgreidd i saksframlegget til 1. gongs behandling i hovudutval for lokal utvikling i møte den sak 32/17 (vedlagt). Plantema som blei utgreidd til 1. gongs behandling blir ikkje gjenteke her. I saksbehandlinga til 2. gongs behandling skal vi berre vurdere innspel frå offentleg ettersyn og eventuelle endringar av planforslaget som følgje av merknadene. Planomtalen skal vere oppdatert slik at endringar i planen etter at den låg ute til offentleg ettersyn første gong er omtalt. Endringar på plankart, i bestemmelsane og i planomtalen er lista opp under. Endringar i forkant av 2. gongs behandling Endringar i plankart: Byggjegrense mot Grudevarden bru samt frisikt i kryss med Jærvegen er justert i samsvar med krav frå Statens vegvesen Annan veggrunn, grøntareal er lagt på innsida av gang- og sykkelvegar Endringar i bestemmelsane: Bestemmelsane er justert i samsvar med krav frå Statens vegvesen Endringar i planomtalen og konsekvensutgreiinga: Planomtalen og konsekvensutgreiing er ikkje endra Side 29 av 31

30 Klepp kommune, Pb 25, 4358 Kleppe Sak 44/17 Vurdering av det endra planforslaget Det er ikkje uventa at Fylkesmannen og Rogaland Fylkeskommune meiner det er uheldig med omdisponering av landbruksjord av god kvalitet. Rådmannen har og forståing for tanken om at kommunen må sikre god hushaldering av dei knappe arealreservane innafor langsiktig grense jordvern. Det er nettopp difor Klepp kommune har inngått avtale om kjøp av denne viktige eigedomen for å kunne ha full styring over ei best mogleg utnytting til gagn for samfunnet, både som grunneigar og som planmyndigheit. Reguleringsplanen legg klare føringar for at jordlova 9 og 12 gjeld fram til det blir gitt rammeløyve for byggjetiltak. Føremålet med reguleringa er, som tidlegare nemnt, å hindre ei odelssak etter at kommunen har kjøpt arealet. Fylkesrådmannen meinte i merknad til oppstart av planarbeid at området måtte avklarast på kommuneplannivå før regulering av Nyland var aktuelt. Rådmannen meiner at ein områdeplan er rett planform for å få avklart viktige samfunnsmål på eit detaljert nivå allereie nå. Planen viser ein tosidig gang- og sykkelvegløysing langs Jærvegen. Hovudsykkelruta langs austsida er oppdimensjonert til 4 m breidde for å kunne skilje gåande og syklande med ein 2,5 m sykkelveg og 1,5 m fortaus-løysing, i samsvar med føringane i regionalplan Illustrasjon: Utklipp av regionalplan Ved å vedta områdeplanen kan ein finne gode løysingar for både sentrumsutvikling og klimamål. Det bør vere eit klart mål å kunne flytte dagens vegserviceanlegg ut av sentrum. Det er ei nasjonal målsetjing å redusere klimagassutslepp frå transportsektoren ved å gå over til el-drift. Dette føreset eit nett av hurtigladestasjonar tett på hovudvegnettet og ei plassering inn mot ff 44 vil vere hensiktsmessig. Å flytte bensinstasjonen, kombinert med målet om å leggje til rette for ei sentrumsutvikling med fokus på gange som den føretrekte transportforma, vil byggje opp under nasjonale klimamål. Krav frå fylkesmannen om å ikkje vise konkrete føremål som «vegserviceanlegg», er til hinder for å avklare ei framtidsretta plassering av vegserviceanlegget i denne reguleringsplanen allereie nå. Hovudmålet med reguleringa er at kommunen kan sikra seg denne viktige eigedomen utan å risikere ei odelssak. Side 30 av 31