Innspill til NTNUs strategier

Transkript

1 1 av 5 Vitenskapsmuseet 2010/2211 Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Museumsdirektør Signatur: Innspill til NTNUs strategier Bakgrunn På møtet med Rektoratet ble Rektoratet presentert for strategiprosessen ved museet. Museet ble oppfordret av Rektoratet til å komme med innspill til NTNUs sentrale strategi, særlig mht visjon, oppdrag, mål og hvordan enheter og institutter kan bidra til å nå sentrale strategiske mål. Vitenskapsmuseet har hatt særlig fokus på det siste siden Vitenskapsmuseet mener det er viktig at museets ressurser og kompetanse brukes på en hensiktsmessig og effektiv måte for NTNUs strategiske måloppnåelse. Mht utforming av faglige bidrag oppfordret Rektor til å tenke på hvordan NTNU kan møte globale, nasjonale og regionale kunnskapsutfordringer. Avsnitt 2 Innspill til strategiske mål for Kommunikasjon, kultur- og forskningsformidling er utformet i samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Informasjonsavdelingen. 1. Innspill til strategiske mål for samlingsforvaltning Gjennom Universitetslovens 1-4 har universitetene har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. I NTNUs tildelingsbrev 2010 har Kunnskapsdepartementet påpekt dette ansvaret:..det er fortsatt behov for at Styret tydeliggjør og følger opp sin helhetlige styringsrolle og ansvar for alle sider av institusjonens virksomhet. Dette er spesielt synliggjort i sektormål 5, virksomhetsmål 5.1: Universitetene skal sørge for god sikring og bevaring av samlingene ved universitetsmuseene og bidra til digitalisering av denne kulturarven, og virksomhetsmål 5.2.: Universitetsmuseene skal gjennom samlingsvirksomheten være aktiv samfunnsaktør. Samlingene skal tilrettelegges for bruk i offentlig forvaltning og av den interesserte allmennhet. I St.meld 15 Tingenes tale understrekes dette som et ansvar for universitetene og et særlig prioritert virksomhetsområde for universitetsmuseene. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon NTNU Vitenskapsmuseet E-post: Erling Skakkes gate Trondheim Post@vm.ntnu.no Trondheim Telefaks Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 På bakgrunn av dette har NTNU Vitenskapsmuseet vurdert det hensiktsmessig å fremme forslag til strategiske mål for området samlingsforvaltning. NTNU har ikke hatt dette som strategisk målområde i noen av sine strategier tidligere. Det foreslås derfor at dette opprettes som nytt målområde under formuleringene Vitenskapelige samlinger. 1 Som et resultat av en langvarig prosess for å fremme behovet for å ivareta, sikre og bevare de universitetshistoriske samlingene ( instrumentsamlingene ) er museet oppfordret til å ta initiativ mht til tilrettelegging av en prosess hvor disse samlingene søkes ivaretatt på forsvarlig måte. Museet vurderer at en strategisk forankring av denne oppgaven vil synliggjøre og forankre NTNUs ambisjoner og mål for denne langsiktige virksomheten NTNU skal a) sammen med Vitenskapsmuseet sikre, bevare og tilgjengeliggjøre de vitenskapelige samlingene ved Vitenskapsmuseet, b) i samarbeid med Vitenskapsmuseet og fagmiljøene ved NTNU legge til rette for å sikre, bevare og tilgjengeliggjøre de universitetshistoriske samlingen 2. Innspill til strategiske mål for Kommunikasjon, kultur- og forskningsformidling NTNU har et ansvar for å drive forskningsformidling og å legge til rette for samfunnskontakt, jfr. Universitets- og Høgskoleloven 1-3. Dette ansvaret er tydeliggjort i NTNUs tildelingsbrev 2010 under Hovedprioriteringer: Kravene til at forskning skal utnyttes til samfunnets beste, øker stadig. Det må være god sammenheng mellom de ressursene som går til forskning, og de resultatene en oppnår. Forskningsresultatene må gjøres tilgjengelige. Gjennom publisering, kommersialisering og annen samfunnskontakt skal forskningsresultatene bidra til verdiskapning, til å løse konkrete samfunnsoppgaver, utvikle nye produkter og til å utvikle forskning og den forskningsbaserte undervisningen. Dette ansvaret er beskrevet og tydeliggjort i Sektormål 3 av 5 sektormål for virksomheten ved NTNU: Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Virksomhetsmål 3.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 3.2 Universiteter og høyskoler skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning.. 1 Da Internasjonalt fremragende ble laget som ny strategi ble et nytt område nyskaping tatt inn.

3 3 av 5 Iflg NTNUs strategiplan NTNU 2020 internasjonalt fremragende er en av NTNUs hovedoppgaver å utvikle og forvalte kunnskap gjennom å bevare, skape og formidle viten i samspill med samfunnet. St.meld. 15 Tingenes Tale peker også på dette som en sentral oppgave for universitetene og peker i den sammenheng på at universitetene bør utnytte bedre det samlede potensialet de råder over ved å.. bruke museene mer i formidling av forskningsresultater og som utstillingsvinduer for sin virksomhet (s.7) Universitetene utvikler kunnskap i et samspill med samfunnet. Allmennrettet forskningsformidling blir derfor en grunnleggende viktig måte å oppnå kontakt med og fasilitere samspillet mellom akademia og samfunnet. I et samfunn hvor medieoppmerksomhet og underholdningsindustri konkurrerer sterkt om allmennhetens oppmerksomhet og interesse, vil den allmennrettede forskningsformidlingen ved universitetene bli stilt overfor betydelige utfordringer mht til å utvikle kreativite og nyskapende prosesser. Nye, gjennomslagskraftige virkemidler må utvikles på grunnlag av en systematisk, kunnskapsbasert forståelse for formidlingsprosessene, deres grunnlag og effekter. I dag bygges mye av allmennhetens, også politikere og medias, forståelse og innsikt i forskning på nærmest mytiske forestiller om hva kunnskap er og hvordan kunnskap blir til. Derfor er det et betydelig behov for å gi allmennheten en innsikt i og forståelse for selve kunnskapsprosessene, dvs. under hvilke vilkår kunnskap blir til, hvordan kunnskap påvirker samfunnet og hvordan skiftende samfunnsforhold gjennom tidene har påvirke evnen og muligheten for kunnskapsproduksjon samt effektene av kunnskapsutviklingen på samfunnets verdiskaping og økonomi. Uten denne grunnleggende forståelse vil allmennheten, politikere og media ikke ha et tilstrekkelig kvalitetsgrunnlag for å vurdere resultater og virkninger av de forskningsresultatene som formidles. Dersom forskningen skal få sin nødvendige plass og betydning i folks og beslutningstagernes bevissthet, er dette en avgjørende innsikt for at folkeopinionen og beslutningstagere skal forstå kunnskapsproduksjonens vilkår og betydning for samfunnets verdiskapingsgrunnlag i en globalisert, postindustriell fremtid, Dette er også viktig for den nasjonale økonomiske utviklingen, jfr. NOU :3. Sett under ett ( Stjernø-rapporten ), s.24. På dette grunnlaget mener vi at dette ikke er tilstrekkelig å spre passiv kunnskap om forskningsresultater alene, der allmennheten, politikere og media i realiteten har få muligheter til å vurdere bakgrunnen for, betydningen og virkningene av kunnskapsproduksjon for samfunnsutviklingen, at kunnskap og innsikt i forskningsprosessenes samfunnsmessige forutsetninger, vilkår, betydning og konsekvenser er en grunnleggende forutsetning for at allmennheten skal kunne forstå kunnskapsproduksjonens betydning for nasjonal og internasjonal verdiskaping i fremtiden. at kunnskap om kunnskapsproduksjon må integreres i begrepet allmennrettet forskningsformidling som en definitorisk forutsetning for å nå målet om å bevare, skape og formidle viten i samspill med samfunnet.

4 4 av 5 at allmennrettet forskningsformidling må tilrettelegges som en gjensidig/dialogisk kommunikasjon for å nå målet om samspill med samfunnet at allmennrettet forskningsformidling står overfor utfordringer i storsamfunnet som fordrer kreativ og nyskapende virkemidler som må bygge på forskning i og undervisning om formidlingsprosessene mht grunnlag, dynamikk og samfunnsmessige effekter Ut fra dette foreslår vi a) at det strategiske målområdet formidling skifter navn til Kommunikasjon, kulturog forskningsformidling b) at Kreativitet, innovasjon, åpenhet og medvirkning skal være kjerneverdier i den kommunikasjon og formidling som drives av NTNUs enheter og medarbeidere. c) At Kommunikasjon og formidlingsarbeidet skal forholde seg aktivt til samfunnet og være en viktig dialogpartner for allmennheten og andre viktige brukere av forskning i samfunn, kultur og næringsliv. d) Forskningens perspektiver og prosesser er vesentlige å formidle som grunnlag for allmennhetens muligheter for å kunne reflektere over forskningens resultater og konsekvenser sett i et videre samfunnsperspektiv, der verdiskaping og etikk er nøkkelbegrep for en samfunnsdialog e) At det legges til rette for å utvikle forskningsformidling (science communication) som eget forsknings- og undervisningsemne ved NTNU. Forslag til strategiske mål: 1. NTNU skal gjøre seg bemerket nasjonalt og internasjonalt i kommunikasjons- og formidlingssammenheng som bygger på tydelighet, åpenhet og dialog. 2. NTNU skal ha et aktivt forhold til innovasjon og medieutvikling. Nye medier og nye teknologier skal tas i bruk i kommunikasjon og formidling. 3. Informasjon og kommunikasjon innad og utad fra NTNU må skje via kanaler som er tilpasset ulike brukere og målgrupper. Elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen. 4. NTNU skal internt ta i bruk nye insentiver for formidling som kan styrke NTNUs gjennomslagskraft nasjonalt og internasjonalt. Ut fra dette kan utvikles en rekke tiltak hvor en bl.a. bør ta generelt sikte på en mer effektiv utnyttelse av NTNUs allerede eksisterende formidlingspotensial og infrastruktur, samt legge til rette for samhandling og samordning av formidlingstiltak mellom fakulteter, informasjonsavdelingen og Vitenskapsmuseet. 3. Innspill til forskningsstrategi/ ivaretagelse av samfunnets økende behov for kunnskap om biologisk mangfold

5 5 av 5 Tap av biologisk mangfold er én av vår tids største utfordringer. Fremtidig bevaring av global og nasjonal biodiversitet avhenger av 1) en betydelig økning i vår kunnskap om biologisk mangfold, samt 2) en effektiv kunnskaps- og informasjonsoverføring mellom forskningsinstitusjoner og forvaltningsmyndigheter. For å oppnå dette på en effektiv måte kreves en faglig koordinering mellom ulike universitetsmiljøer og forvaltningsorganer. NTNU har satt som strategisk mål at man skal forvalte, fornye og formidle kunnskap til beste for samfunnet. I den forbindelse har man i Innspill til videreutvikling av NTNUs strategi stilt spørsmål ved hva de viktigste elementene i NTNUs samfunnsoppdrag er, og hvilke samfunnsutfordringer NTNU har spesielle forutsetninger for å møte. Vi er av den oppfatning at NTNU gjennom sine kompetansemiljø bør ta et spesielt nasjonalt ansvar for å løse utfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold. Dette innebærer ikke bare at NTNU skal ha en sterk satsing på forskning relatert til økt kunnskap om arters mangfold. Det innebærer også at NTNU skal ta faglig ledelse for kunnskapsoverføringen mellom forskningsmiljøer og samfunnet for øvrig. NTNU er i en unik situasjon for å kunne ta et slikt samfunnsansvar. Vitenskapsmuseet har et spesielt ansvar for forskning, dokumentasjon og formidling knyttet til artsmangfold, mens Institutt for biologi ved NT fakultetet har et sterkt internasjonalt miljø som fokuserer på økologiske problemstillinger i et bevaringsbiologisk perspektiv. Disse enhetene har en utstrakt kontakt og samarbeid seg imellom, og også med nasjonale kunnskapsinstitusjoner lokalisert i Trondheim, i første rekke Direktoratet for naturforvaltning, NINA og Artsdatabanken. Kompetanse, geografisk plassering og samarbeid aktørene imellom åpner for at NTNU kan ta en nasjonal koordineringsrolle. NTNU som et kunnskapssentrum for biologisk mangfold innebærer i praksis at universitetet setter agenda og fører an i utvikling av økt kunnskap om arters diversitet og prosesser som er relatert til endringer i biologisk mangfold globalt og regionalt. NTNU påtar seg i tillegg et nasjonalt ansvar for å sikre overføring av kunnskap mellom forskningsmiljøer og miljøforvaltning. I Miljøverndepartementets plan for Miljøvernforvaltningens prioriterte forskningsbehov (mars 2010, side 4) understrekes det at kunnskapsoppbygging på miljøområdet er helt avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. NTNU kan spille en nøkkelrolle i utviklingen av dette samarbeidet.