Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter

Transkript

1 Saknr. 17/967-2 Saksbehandler: Jørn Øversveen Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for stiftelsen Festspillene i Elverum. Vedlegg: FiE Gamle vedtekter FiE 2006 vedtekter FiE Forslag til nye vedtekter Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Innledning og bakgrunn Stiftelsen Festspillene i Elverum er en stiftelse som er opprettet av Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune i fellesskap med to like andeler. Festspillene har siden 2006 hatt knutepunktstatus. Som en konsekvens av dette har staten ved Kulturdepartementet oppnevnt styreleder og ett styremedlem. Da knutepunktordningen opphørte fra og med 2016 så opphørte også ordningen med at staten oppnevner egne representanter. Stiftelsens vedtekter må derfor oppdateres. Styret for Festspillene i Elverum har utarbeidet forslag til nye vedtekter og ber om uttalelse fra Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune. Saksopplysninger fakta Stiftelsen Festspillene i Elverum må endre sine vedtekter på punktet som omhandler oppnevning av medlemmer til styret. Som stiftere er Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune blitt bedt om å uttale seg om det nye forslaget. Vedtektsendringen er nødvendig som følge av at den statlige knutepunktordningen er avviklet. Gjeldende tekst: 3 Styret Stiftelsen ledes av et styre på fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av Staten ved Kultur- og kirkedepartementet, to fra Elverum kommune og en fra Hedmark fylkeskommune. Staten oppnevner styreleder. Det oppnevnes varamedlemmer i det antall og med den fordeling som gjelder for styresammensetningen i henhold til 3, første avsnitt. Staten og Elverum kommune oppnevner 2 upersonlige varamedlemmer hver i prioritert rekkefølge. Hedmark fylkeskommune oppnevner ett varamedlem. Forslag ny tekst: 3. Styret Stiftelsen Festspillene i Elverum ledes av et styre på fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av Hedmark fylkeskommune og tre fra Elverum kommune. Hedmark fylkeskommune oppnevner styreleder. Det oppnevnes varamedlemmer i det antall og med den fordeling som gjelder for styresammensetningen i henhold til 3, første avsnitt. Varamedlemmene er upersonlige og oppnevnes i prioritert rekkefølge av den enkelte stifter Vurderinger Fylkesrådet har vurdert Stiftelsen Festspillene i Elverum sine vedtekter. Rådet mener det er viktig at styret har en hensiktsmessig sammensetning og at vedtektene er i tråd med framtidens situasjon for Festspillene i Elverum. Fylkesrådet merker seg at i forslaget til nye vedtekter får Elverum kommune flertall i styret, mens fylkeskommunen oppnevner styreleder samt et styremedlem. Fylkesrådet mener det er riktig at Festspillene har en sterk forankring i Elverum og anser det som fornuftig at de oppnevner tre av fem styremedlemmer. Fylkesrådet er tilfreds med at fylkeskommunen oppnevner to representanter der den ene er styreleder

3 Konklusjon Fylkesrådet har vurdert endringene og slutter seg til forslaget til nye vedtekter for Festspillene i Elverum

4 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 19/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/967 Tittel: Saksprotokoll - Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Behandling: Bjørn Jarle Røberg-Larsen ble oppnevnt som ny saksordfører. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for stiftelsen Festspillene i Elverum. Saken legges fram for fylkestinget med Bjørn-Jarle Røberg Larsen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

5 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 50/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/967 Tittel: Saksprotokoll - Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for stiftelsen Festspillene i Elverum. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

6 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 04. og Sak: 19/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/967 Tittel: Saksprotokoll - Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Behandling: Fylkesordfører Dag Rønning (Sp) tok opp spørsmålet om habiliteten til Turid Backe-Viken (A). Backe-Viken sitter i styret for Festspillene i Elverum. Med henvisning til forvaltningslovens 6, første ledd, bokstav e), foreslo Rønning å erklære Backe-Viken inhabil. Rønning sitt forslag ble enstemmig vedtatt, og Backe-Viken var ikke med i den videre behandlingen av saken. Det var 31 representanter til stede under behandlingen. Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Da saken var ferdigbehandlet tok Backe-Viken plass i salen igjen. Vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for stiftelsen Festspillene i Elverum. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

7 Saknr. 16/ Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen Innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. 2. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. 3. Hovedmål for strategien bør være: a. Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region b. Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. c. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. d. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. 4. Fylkestinget gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Saksutredning Felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen Sammendrag Hedmark og Oppland fylkeskommuner har i sine regionale planstrategier for perioden vedtatt at de skal ta ansvar for samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene. Det gjennomføres nå store infrastrukturprosjekter i Mjøsregionen og det er derfor viktig å samarbeide om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling rundt Mjøsa. For Mjøsregionen kan det også være aktuelt å forhandle med staten om bidrag til infrastrukturtiltak. Fylkeskommunene ønsker å starte en prosess for å utvikle en helhetlig, langsiktig og bærekraftig areal- og transportstrategi for regionen. Strategien skal ikke være en plan etter Plan- og bygningsloven, men bør legges til grunn for kommende planlegging og prioritering. En felles arealog transportstrategi bør legge til rette for en samordnet utvikling som gjør Mjøsregionen til et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bo- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Strategiarbeidet bør tydeliggjøre Mjøsregionens utfordringer som integrert bo- og arbeidsregion, og vise hvordan mer samordnet areal- og transportutvikling kan bidra til konkurransekraft og bærekraft, i tråd med lokale, regionale og nasjonale målsettinger. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. Gjennom arbeidet med en areal og transportstrategi skal det legges vekt på forankring og kompetansearbeid hos alle parter. Strategien skal være en felles plattform som skal gi innspill til vedtak og prioriteringer i kommunenes arealplaner. Strategien skal også bidra til felles innspill til statlige og regionale aktører med hensyn til overordnet infrastrukturbygging. Det foreslås å opprette et tverretatlig prosjekt med deltagelse fra aktuelle kommuner i tillegg til Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Prosjektet skal involvere Fylkesmennene og øvrige statlige og regionale aktører samt næringsliv. Prosjektet skal utarbeide et strategidokument som kan vedtas av fylkestingene i Hedmark og Oppland i desember Innledning og bakgrunn Hedmark og Oppland fylkeskommuner har i sine regionale planstrategier for perioden vedtatt at de skal ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene. Det gjennomføres nå store infrastrukturprosjekter i Mjøsregionen og det er derfor viktig å samarbeide om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling i regionen. For Mjøsregionen kan det også være aktuelt å forhandle med staten om bidrag til infrastrukturtiltak. Fylkeskommunene ønsker å starte en prosess for å utvikle en helhetlig, langsiktig og bærekraftig areal- og transportstrategi for regionen. Strategien skal ikke være en plan etter Plan- og bygningsloven, men bør legges til grunn for kommende planlegging og prioritering. En felles areal-

9 og transportstrategi bør legge til rette for en samordnet byutvikling som gjør Mjøsregionen til et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bo- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Utvikling av en mer samordnet areal og transportutvikling vil være sentralt for å nå nasjonale og regionale klimamål. I politiske samarbeidsmøter mellom Hedmark og Oppland fylkeskommune i oktober og november 2016 ble det enighet om å sikre oppslutning og forankring om dette i aktuelle kommuner. Med bakgrunn i dette ble det i februar 2017 avholdt møte mellom fylkeskommunene og kommunene Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Stange. Deltakende kommuner stilte seg positive til å starte en prosess med sikte på å utarbeide en felles areal- og transportstrategi. Det kan bli aktuelt å involvere flere kommuner i strategiarbeidet i løpet av prosessen. Saksopplysninger fakta Arbeidet med samordnet areal og transportplanlegging er forankret i nasjonale forventninger og er formulert som ambisjoner i de regionale planstrategiene i Hedmark og Oppland, blant annet knyttet til en bærekraftig vekst og utvikling med byene som viktige satsingsområder. Mjøsområdet har potensiale for å utvikles sterkere som en felles bo og arbeidsregion, med vekt på miljøvennlige løsninger for byutvikling, transport og infrastruktur. Strategiarbeidet bør tydeliggjøre Mjøsregionens utfordringer som integrert bo- og arbeidsregion, og vise hvordan mer samordnet areal- og transportutvikling kan bidra til konkurransekraft og bærekraft, i tråd med lokale, regionale og nasjonale målsettinger. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. Momenter i en felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen Utvikling av en mer samordnet areal og transportutvikling i Mjøsregionen vil være sentralt for å nå nasjonale og regionale klimamål. Et strategiarbeidet vil gi kunnskap på tvers av kommune og fylkesgrenser, og bidra til at de ulike partene ser egen kommune og egne ressurser inn i en større sammenheng. Strategiarbeidet kan gi rom for å ta i bruk utviklingsverktøy og metoder som åpner for økt grad av kreativitet og nyskaping. Dette vil kunne gi nyttige innspill til de konkrete løsningene som kommunene skal vedta i sine arealplaner, og til statlige og regionale aktører i sine prioriteringer knyttet til den overordnede infrastrukturbyggingen. En samlet strategi for regionen vil bidra til å binde bolig og arbeidsmarkedene tettere sammen. Utbygging av vegnettet, jernbanen og gode kollektiv- og knutepunktsløsninger i regionen er svært sentralt i dette. Innovasjonsperspektivet med bruk av nye teknologiløsninger må være elementer i arbeidet. InterCity-utbyggingen og andre store nasjonale samferdselsinvesteringer på Østlandet gir unike muligheter både til utvidelse av arbeidsmarkedsregioner og utvikling av miljøvennlige og mer konkurransedyktige byer på Østlandet. For å unngå at bedre kommunikasjon kun resulterer i større innpendling til Oslo og flere lange arbeidsreiser, må Mjøsregionen bli tilstrekkelig attraktiv for arbeidsplassetablering og befolkningsvekst. En slik utvikling må understøttes av en mer helhetlig areal- og transportutvikling på tvers av forvaltningsnivåene, og i et samspill mjøsbyene imellom.

10 Det er enighet at en felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen må bygge på og relateres til parallelle plan- og strategiprosesser: Bystrategier. Her er det viktig å ta opp de prinsippene som er utviklet i bystrategiene for Gjøvik og Lillehammer. En felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen må bygge på og eventuelt videreutvikle disse. Det kan være aktuelt å lage egne bystrategier også for andre byer, blant annet en egen bystrategi for Hamar byområde. SMAT. Samordnet miljø-, areal- og transportplan for utvalgte områder i Hamarregionen. Hamar, Stange og Løten ønsker en form for revisjon av SMAT-planen. Kommuneplaner og andre arealplaner. Flere av kommunene, bl.a. Hamar og Lillehammer er i ferd med å rullere hele eller deler av sin kommuneplan. Disse prosessene kan tilføre viktige momenter til arbeidet med en felles areal- og transportstrategi. Utbyggingsplaner infrastruktur. Både utbygging av E6 Kolomoen Moelv, Intercity Oslo Hamar Lillehammer og konseptvalgutredningen for transportløsning Jaren Mjøsbrua, vil være betydelige prosjekter som legger premisser for transport- og arealbruk i hele Mjøsregionen. Innlandsutvalgets rapport fra oktober 2015 peker på viktige satsinger i og rundt Mjøsregionen med hensyn til næringsutvikling og fremtidsrettede transportløsninger. Det vil være naturlig å bygge videre på dette i en felles areal- og transportstrategi. Gjennom arbeidet med en areal og transportstrategi vil det bli lagt vekt på bred forankring og kompetansearbeid slik at det bygges en felles plattform for vedtak og prioriteringer i de mjøsnære kommunene og de to fylkeskommunene. Første fase i arbeidet bør være å få utarbeidet et oppdatert fakta- og analysegrunnlag, som et grunnlag for å kunne vurdere utfordringene Mjøsregionen står overfor. Strategidokumentet vil gi de ulike aktørene kunnskap og forståelse for hvordan en enkelte aktør kan bidra til en samfunnsutvikling i en mer bærekraftig retning. Det er høstet gode erfaringer til lignende prosesser gjennom ATP prosjekter i flere av byene, der blant annet grundig kunnskapsbygging, forpliktende partnerskap og felles fremtidsbilde er noen viktige suksessfaktorer. Momenter som bør drøftes i en areal- og transportstrategi for Mjøsregionen er: Fremme bærekraftig vekst og utvikling i hele Mjøsregionen. Utvikle Mjøsregionen som et internt bo og arbeidsmarked. Fremme bærekraftig arealbruk, bl.a. gjennom jordvern og kulturmiljøer. Vektlegge prinsippene om rett virksomhet på rett sted. Utvikle et arealeffektivt utbyggingsmønster kombinert med miljøvennlige transportløsninger. Utvikle transportnettet med sterk fokus på jernbanen for å binde bolig og arbeidsmarkedene tettere sammen. Utvikle klimavennlige transportformer med sikte på klimanøytral region. Legge grunnlaget for en framtidig byvekstavtale for mjøsbyene med statlige midler til bl.a. infrastruktur og kollektivtransport. Utvikling av gode trafikale knutepunktsløsninger i alle mjøsbyene. Utvikle en infrastruktur knyttet til kollektivknutepunkt og vegsystemene, som støtter opp under strategien om at framtidig trafikkvekst skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk. Veien videre prosess.

11 Arbeidet med areal og transportstrategi for Mjøsregionen vil bli lagt opp som en felles strategiprosess mellom de to fylkeskommunene og aktuelle kommuner i samarbeid med regional stat og andre samfunnsaktører. En tar sikte på felles prosjektledelse og innleie av konsulentbistand til kunnskapsgrunnlag og prosjekt og utredningsarbeid. Bred forankring av arbeidet i kommunene, transportetatene, næringsliv og andre statlige og regionale aktører vil være viktig i en tidlig fase i prosjektet. Grov fremdriftsplan: Febr. 2017: Mars 2017: April 2017: Juni 2017: Forankringsmøte med kommuner Videre forankring og drøfting av strategiarbeidet med kommunene Sak i felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland. Vedtak om oppstart. Oppstarts- og forankringsseminar med aktuelle kommuner og andre aktører April 2017 april 2018: Etablere prosjektorganisasjon og utarbeide prosjektplan Kunnskapsinnhenting / Utarbeide fakta- og analysegrunnlag Utarbeiding av strategidokument Mai/juni 2018: Juni 2018 oktober 2018: Desember 2018: Ferdigstille høringsutkast strategidokument Høring Vedtak fylkesting Økonomi Fylkeskommunene vil prioritere egne midler til strategiarbeidet, og det forventes at de ulike partene i strategiarbeidet bidrar med egne ressurser, først og fremt med kompetanse og egeninnsats. Det må settes av midler til prosjektledelse for dette arbeidet. I tillegg vil det være behov for noe kunnskapsinnhenting, konsulentbruk og midler til møter og rådslaging. Det er søkt om økonomisk støtte gjennom klimasatsmidler fra Miljødirektoratet til arbeidet. Dersom prosjektet ikke mottar omsøkte midler fra Miljødirektoratet må prosjektet tilpasses dette. Konkrete bidrag fra samarbeidspartene er ikke avklart, men det forventes at samarbeidspartnere som kommuner, Fylkesmennene, Statens vegvesen, Bane Nor og andre næringsaktører bidrar med egeninnsatsen i prosjektet, i tillegg til fylkeskommunene. Det må utarbeides et budsjett og en finansieringsplan ved oppstart av prosjektet. Vurderinger Fylkesrådet mener både Hedmark og Oppland fylkeskommune bør være pådrivere i prosessen med å utvikle en felles areal- og transportstrategi i Mjøsregionen. Strategien bør ha som mål at Mjøsregionen utvikles til en bærekraftig og konkurransedyktig region. Mjøsregionen bør være et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bo- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Transportsystemet bør knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. Fylkesrådet mener at det bør legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. På sikt bør en samordnet ATP-strategi kunne bidra til å oppnå byvekstavtale med Staten vedrørende infrastrukturutbygging og bedre transporttilbud.

12 Det anses som viktig at berørte kommuner og andre aktører deltar aktivt i arbeidet, og at prosessen legger vekt på forankring og kompetansearbeid. Strategidokumentet bør gi de ulike aktørene kunnskap og forståelse for hvordan den enkelte aktør kan bidra til en samfunnsutvikling i en mer bærekraftig retning. Strategien skal resultere i en felles plattform som bør bli styrende for vedtak og prioriteringer i kommunens planarbeid. I tillegg til å gi en mer samordnet areal- og transportutvikling vil en felles strategi også bidra til gi større gjennomslag for regionens samferdselsprioriteringer overfor staten. Transportsystemene binder bolig- og arbeidsmarkedene tettere sammen og jernbanen vil her utgjøre en ryggrad. Et samordnet strategiarbeid og felles innspill til nasjonale prosesser vil bidra til å styrke framdriften og realiseringen av de store samferdselsprosjektene innenfor veg og bane i regionen. En styrket Mjøsregion vil etter fylkesrådets mening ikke være i motstrid med å arbeidet for styrking av de øvrige regionene i Innlandet. Styrking av kommunikasjon og utvikling av bo- og arbeidsmarkedet i Mjøsregionen vil tvert om også komme andre regioner i Innlandet til gode gjennom bedrede transportløsninger, styrkede kompetansemiljø og økte muligheter for næringsutvikling. En vil i det videre arbeidet drøfte den geografiske avgrensingen av strategiarbeidet. Dette vil skje i samarbeid med de fem tidligere inviterte kommunene i Mjøsregionen. Prosjektets angitte fremdriftsplan anses fornuftig. For å sikre en god forankring hos alle berørte parter er det viktig at det brukes god tid på aktiv deltagelse og felles kompetansearbeid. Det er viktig at fylkeskommunene og involverte kommuner enes om en god prosjektorganisering for å sikre dette. En anbefaler at fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å organisere det videre arbeidet med arealog transportstrategi for Mjøsregionen. De felles drøftingene mellom fylkeskommunene i dette arbeidet vil skje i «Samarbeidsmøte Politisk ledelse» i Hedmark og Oppland, jf. FT-sak Hedmark 47/14 og Oppland FT-34/14. Konklusjon Fylkestinget i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. Hovedmål for strategien bør være: Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange.

13 Fylkestinget gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet.

14 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 20/17 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Arkivsak: 16/16451 Tittel: Saksprotokoll - Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen Behandling: Rune Øygarden ble oppnevnt som ny saksordfører. Helge Thomassen (PP) fremmet slikt forslag: Legge fram prosjektplan og finansiering for fylkestinget til godkjenning. Forslaget ble senere trukket. Komiteen fremmet slikt forslag til nytt pkt. 5 og 6: 1. Prosjektet innarbeides i kommende budsjett- og økonomiplan. 2. Fylkestinget ber om å bli orientert underveis i prosessen. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

15 Votering: Fylkesrådets innstilling med komiteens forslag til nytt pkt. 5 og 6 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. 2. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. 3. Hovedmål for strategien bør være: a. Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region b. Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. c. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. d. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. 4. Fylkestinget gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet. 5. Prosjektet innarbeides i kommende budsjett- og økonomiplan. 6. Fylkestinget ber om å bli orientert underveis i prosessen. Saken legges fram for fylkestinget med Rune Øygarden som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

16 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 51/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/16451 Tittel: Saksprotokoll - Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. 2. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. 3. Hovedmål for strategien bør være: a. Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region b. Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. c. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. d. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. 4. Fylkestinget gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

17 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 04. og Sak: 20/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/16451 Tittel: Saksprotokoll - Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen Behandling: Bård Sødal Grasbekk (MDG) foreslo følgende: Forslag 1: Arbeidet skal resultere i en felles areal- og transportplan for Mjøsregionen. Forslag 2: Endring punkt 2: endres til bedre, miljøvennlig og bærekraftig i regionen". Nytt punkt 3: Hovedmål for strategien er: å gjøre Innlandet klimanøytralt. Oppland har vedtatt å bli klimanøytralt som samfunn innen 2025 og dette må gjøres i samarbeid med Hedmark om målet skal nås. Videre skal det satses på: Myke trafikanter og kollektivtransport, samt utbygging av lade-infrastruktur og det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett. Universell utforming og knutepunktløsninger med smidige overganger mellom jernbane, buss og trygg ferdsel for myke trafikanter. God medvirkning i utarbeidelsen av en felles regional areal- og transportplan for Mjøsregionen som skal gi føringer for arealbruk og ivaretakelse av landbruks-, natur- og friluftsområder. Forslag 4: Stryke siste setning i punkt 4. Dette erstattes av følgende tilleggsforslag: Prosjektplan og mandat skal legges fram i fylkestinget for godkjenning. Bjørnar Tollan Jordet (SV) foreslo følgende: Nytt punkt 3a: bidra til å oppfylle målet om klimanøytralitet innen 2025 Opprinnelige punkter forskyves. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

18 Votering: Det ble votert over de fire forslagene til Grasbekk (MDG): Forslag 1 fikk 2 stemmer, og ble ikke vedtatt. Forslag 2 fikk 3 stemmer, og ble ikke vedtatt. Forslag 3 fikk 1 stemme, og ble ikke vedtatt. Forslag 4 fikk 3 stemmer, og ble ikke vedtatt. Jordet (SV) sitt forslag fikk 4 stemmer, og ble ikke vedtatt. Komiteens innstilling ble vedtatt med 31 stemmer. Vedtak: 1. Fylkestinget i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. 2. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. 3. Hovedmål for strategien bør være: a. Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region b. Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. c. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. d. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. 4. Fylkestinget gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet. 5. Prosjektet innarbeides i kommende budsjett- og økonomiplan. 6. Fylkestinget ber om å bli orientert underveis i prosessen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

19 Saknr. 15/ Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar "Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan". Handlingsplanen rulleres innenfor gjeldende planperiode sammen med de sentrale aktørene i Innlandet. Det oppnevnes en styringsgruppe med 4 representanter fra strategieierne; en fra hver av de to fylkeskommunene og en fra hver av de to fylkesmennene. Innovasjon Norge Innlandet inviteres til å delta som observatør i styringsgruppa. Styringsgruppa oppretter Bioråd med 6-8 medlemmer etter innspill fra prosjektledelsen. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Vedlegg: - Bioøkonomistrategi for Innlandet m/vedlegg - Innspill til utkast pr. nov 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Saksutredning Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan. Innledning og bakgrunn Denne saken gjelder forslag til en felles bioøkonomistrategi for Hedmark og Oppland. Det vises til fylkestingsvedtak i sak 21/15 angående «Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet» hvor det blant annet heter: «Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland ønsker å utarbeide en felles regional strategi for en kunnskapsbasert bioøkonomi i Innlandet for å styrke det biobaserte næringslivet i Innlandet. Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomi-region. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet, og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje på en måte som sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv. Gjennom arbeidet skal man koble satsingen mot relevante og komplementerende fag- og utviklingsmiljøer i andre regioner, i og utenfor Norge. Arbeidet skal bidra til å posisjonere Innlandet for et mulig regionalt forskningsløft og økt deltagelse i internasjonale forskningsprogram.» Vedlagt følger forslag til Bioøkonomistrategi mot 2024 med tilhørende handlingsplan, samt innspill fra offentlige og private aktører til utkastet som forelå november OECD forventer at bioøkonomien vil være et bærende element i Europas økonomi innen Innlandet vil kunne ta en helt sentral plass i det kommende skiftet fra sorte mot grønne karboner eller det som blir kalt den nye industrielle revolusjonen. Grønn økonomi og det grønne skiftet er to andre begreper som blir mye brukt. Disse er begge videre begreper, men hvor bioøkonomien spiller en viktig rolle. I tillegg vil bioteknologi bli mye nevnt da dette kan betraktes som kunnskapsnavet i bioøkonomien. I en bioøkonomi vil primærnæringenes betydning øke markant ved at råvaren blir utgangspunkt for langt flere produkter enn i dag. Utviklingen drives av to hovedtrender: Fremveksten av ny muliggjørende teknologi samt et markedsdrevet behov for å erstatte fossilt karbon med fornybare råvarer. Sentralt i bioøkonomien er derfor integrasjon av tradisjonelle produkter fra jordbruk, skogbruk og havbruk med parallell raffinering til et bredt spekter av produkter som ingredienser, helseprodukter, tekstiler, kjemikalier, komposittmaterialer og energi. Bedrifter innen jordbruk, skogbruk og marin sektor trenger mer robust lønnsomhet. Helhetlig og bærekraftig utnyttelse av råvaren vil øke verdiskapingen i eksisterende bedrifter og skape grunnlag for nye. Bioøkonomien er en viktig brikke for å få til dette. Det er et mål å utnytte råvaren nærmest mulig produksjonsstedet, på den måten vil bioøkonomien også åpne for nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser i distriktene. Totalutnyttelse forutsetter en omstilling av primærproduksjonen knyttet til faktorer som råvarens egenskaper, kvalitet, volum og sesongvariasjoner. Fremveksten av bioøkonomien vil derfor innebære en endring av etablerte verdikjeder gjennom nye typer råvarer og ny bruk av råvarer, innhøstingsmetoder, bearbeiding og oppbevaring. Helhetlig raffinering vil endre næringsstrukturen gjennom nye samarbeidsformer og leverandør-kundeforhold.

21 Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende nasjon innen avansert raffinering av fornybare råvarer med utgangspunkt i eksisterende fagmiljøer innen bioteknologi, internasjonalt ledende industribedrifter og en unik struktur i primærprodusentleddet. Saksopplysninger fakta Østlandsforskning har gjort den innledende jobben med å avholde møter med ulike interesser, klynger/nettverk, FoU-miljø, høgskolen i Hedmark og Lillehammer, NTNU Gjøvik, bedrifter og andre. Det har også blitt avholdt en workshop med utvalgte aktører på Honne for å gi konkrete innspill på det da foreliggende utkastet til bioøkonomistrategi. Aktivitetsoversikt over kontaktmøter og lignende finnes i vedlegg B i bioøkonomistrategien. Arbeidet har blitt styrt av en styringsgruppe bestående av følgende personer: Thomas Breen (Ap) Aud Hove (Sp) Kari-Anne Jønnes (H) Rune Øygarden (H) Trond Carlson Birgit Aasgaard Jenssen Bente Odlo Haavard Elstrand Christian Hedløv Engh (observatør) Fylkesråd med ansvar for (blant annet) næring, Hedmark fylkeskommune. Leder i styringsgruppa. Leder av komite for næring, miljø og klima, Oppland fylkeskommune. Nestleder i styringsgruppa. Opposisjonsleder. Oppland fylkeskommune. Opposisjonsleder, Hedmark fylkeskommune. Teamleder næring og samfunn, Oppland fylkeskommune. Fylkessjef næring og nyskaping, Hedmark fylkeskommune. Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Oppland. Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Hedmark. Direktør, Innovasjon Norge Innlandet Styringsgruppa har gjennomført mange møter siden første styringsgruppemøte i desember 2015, hvor flere av møtene har vært lagt til miljøer innen bioøkonomi i Innlandet hvor disse har fått informere styringsgruppa om sitt arbeid. Fylkesmennene i Hedmark og Oppland ønsket tidlig å delta i utarbeidelsen av bioøkonomistrategien og har gått inn som strategieiere og deltatt i arbeidet på lik linje med fylkeskommunene. Den nasjonale bioøkonomistrategien Den nasjonale bioøkonomistrategien, «Kjente ressurser uante muligheter», ble offentliggjort 29. november. Den nasjonale bioøkonomistrategien er ikke i konflikt med bioøkonomistrategien for Innlandet på noe område, men strategiene er med på å bygge opp under hverandres mål og strategier. Det benyttes noe ulike definisjoner på bioøkonomi i Innlandets og den nasjonale bioøkonomistrategien, men det vil i praksis ikke ha noe å si for forståelsen av bioøkonomibegrepet. Styringsgruppa har valgt å bruke EUs definisjon for bioøkonomi fordi den er åpen og inneholde de relevante faktorene for Innlandet, og det er viktig for å bygge opp under et felles mål om flere internasjonale prosjekter hvor Innlandet deltar.

22 Det er også viktig å få med seg en annen viktig grunntanke i bioøkonomien: Ressursens potensial skal utnyttes til sitt ytterste, biomassen må gjøre lengst mulig tjeneste i samfunnet før den forbrennes til energi. Fornybare råvarer, totalutnyttelse og livsløpsanalyse er tre hovedelementer i et mer bærekraftig bioøkonomisk samfunn. Bioøkonomistrategi for Innlandet Bioøkonomistrategien har 5 hovedinnsatsiområder: Kunnskap og kompetanse Marked og konkurransekraft Biologiske ressurser og returstrømmer Samarbeid Synliggjøring og kommunikasjon Til hvert hovedinnsatsområde er det utviklet strategier som skal svare opp hver innsatsområde. I handlingsplanen (vedlegg A) er innsatsområdene og strategiene svart opp med tiltaksområde, tiltak og ansvarsfordeling/samarbeidspartnere. Innspillsrunde 25. november ble bioøkonomistrategien for Innlandet lagt ut for å få innspill. Det kom inn 44 ulike innspill på utkastet til bioøkonomistrategi. Av disse var 23 av innspillene fra offentlige aktører (kommuner, fylkeskommuner, regionråd), 8 innspill fra næringsaktører, 8 innspill fra kunnskapsinstitusjoner og 5 fra andre aktører. Her kunne man ønsket flere innspill fra næringslivet, men siden det gjennom prosessen har vært en god forankring mot næringslivet under utarbeidelsen av strategien, er strategieierne trygge på at næringslivets stemme er blitt hørt. Innspillene var nyttige og ga klare tilbakemeldinger med forslag til endringer. En god del av disse er tatt inn i det endelige forslaget til bioøkonomistrategi. Innspillene bifalt i hovedsak selve strategien, mens de fleste endringsforslagene gikk på selve handlingsplanen. Handlingsplan I tillegg til bioøkonomistrategien, er det utarbeidet tilhørende handlingsplan. Også denne er utarbeidet etter innspill og i tett samarbeid med næringslivet, kunnskaps- og kompetansemiljøene, regionene og andre deler av virkemiddelapparatet. Innspillsrunden ga viktige bidrag til det endelige forslaget. Handlingsplanen skal rulleres og evalueres innenfor planperioden og vil være styrende for eierne av strategien. Utviklingen innen bioøkonomi går raskt, så det vil måtte være åpning for dynamikken på området. Det vil kunne dukke opp gode tiltak som faller utenfor handlingsplanen og bioøkonomistrategien. Det må likevel være åpning for å støtte gode tiltak som er forenelig med definisjonene av bioøkonomi, men som på grunn av den raske utviklingen har falt utenfor den gjeldende bioøkonomistrategi med handlingsplan. Styringsgruppe, Bioråd og prosjektledelse Det overordnede ansvaret for gjennomføring av strategien vil ligge til styringsgruppen som består av de fire strategieierne. Innovasjon Norge vil være observatør. Styringsgruppa skal sikre en god dialog og

23 samordning av virkemiddelbruken mellom virkemiddelaktørene. Fylkesmannen oppnevner en representant fra Oppland og en fra Hedmark, og fylkeskommunene oppnevner hver sin representant. Styringsgruppen skal blant annet: - Sikre kontinuerlig dialog og samarbeid med næringslivet og kompetansemiljøene i Innlandet. - Løfte frem og sikre offentlig dialog og oppmerksomhet knyttet til utvikling av bioøkonomien - Forankring i kommunene - Oppfølging av handlingsplan og rapportering til fylkestingene - I henhold til handlingsplanen utforme egen kommunikasjonsplan for gjennomføringen - Gi anbefalinger vedrørende politikkutforming Den daglige oppfølging og interne koordineringen knyttet til en bioøkonomistrategi vil bli et ansvar for strategieierne. Det skal være knyttet en egen prosjektledelse til arbeidet, med tett tilknytning til de fire strategieierne. Det etableres et Råd for bioøkonomisk vekst i Innlandet (BioRåd). Dette rådet skal bestå av 6-8 nasjonalt ledende personer med høy kompetanse innen ulike deler av bioøkonomien. Disse skal representere både forsknings- og kompetansemiljø og næringsliv. Rådet konstituerer seg selv. Rådet skal være en lyttepost, tilføre kompetanse og bidra til å målrette strategiutviklingen. Rådet skal spille inn til styringsgruppen og prosjektledelsen vil bistå rådet administrativt. Rådet skal møtes to til tre ganger i året. Rådet vil ha følgende fokusområder: - Gi anbefalinger og råd vedrørende tiltak og gjennomføring - Bidra til koordinert påvirkningsarbeid fra det offentlige, næringslivet og virkemiddelsaktører overfor nasjonale og internasjonale aktører - Være en aktiv lyttepost for utviklingen innen bioøkonomien nasjonalt og internasjonalt - Være en arena for å bidra til videreutviklingen av strategien - Ha faste møtepunkter med Styringsgruppen Det understrekes at Biorådet skal være et uavhengig råd som ikke er knyttet opp mot spesielle miljø eller næringer, men er et fritt og uavhengig råd som skal tilføre regionen impulser og kunnskap samt nettverk. Rådet vil også bidra til å sette arbeidet i Innlandet inn i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Medlemmene er personlig oppnevnt i kraft av sin kompetanse. Det bør tilstrebes en likevekt mellom akademia og næringsliv i Biorådet. Det ble i fylkestingsvedtaket (sak 21/15) satt av en del midler fra de to fylkeskommunene til gjennomføring av strategien. Strategieierne vil se på hvordan en videre kan sikre ytterligere ressurser fra strategieierne for å sikre gjennomføring av strategien med handlingsplan. Vurderinger Innlandet som region har med sine naturressurser, næringsstruktur, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder de beste forutsetninger for å ta en ledende posisjon som en nasjonal bioøkonomiregion og slik kunne påvirke fremtiden på Innlandets premisser. Skal en lykkes med å posisjonere Innlandet som bioøkomiregion er det viktig å koordinere satsinger og tiltak i en helhetlig og bredt forankret strategi for en kunnskapsbasert bioøkonomi i Innlandet. Strategien må sees

24 som en langsiktig satsing hvor det er nødvendig å prioritere ressurser til arbeidet for å sikre en god måloppnåelse. Hedmark og Oppland står foran mye av de samme utfordringene framover og strategien viser tydelig veien videre for satsningen på bioøkonomi hvor fylkene kan utvikle seg til en sterk region. Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomi-region. Etablering av forpliktende partnerskap og strategiske samarbeidsallianser mellom næringslivet i regionen, relevante kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, utviklingsmiljøer og offentlige myndigheter, er en sentral suksessfaktor i arbeidet. Som bakgrunnsmateriale vil verdiskapingsanalysen for Hedmark vil bli delt ut før fylkestinget. Den gir informasjon om primærnæringene og den tilhørende industriens størrelse i Hedmark. Tilsvarende er utarbeidet for Oppland. Konklusjon Fylkesrådet ser behovet og ønsket om en bioøkonomistrategi hvor både Oppland og Hedmark har et felles mål om å bli en ledende region i landet innen bioøkonomi. Felles bioøkonomistrategi for Innlandet er et godt verktøy for å oppnå dette felles målet. Bioøkonomistrategien bygger opp under regionale, nasjonale og internasjonale mål om å gå fra sorte til grønne karboner i et grønt skifte for en mer bærekraftig fremtid for alle. Regionen har sterke fortrinn innen flere viktige områder i bioøkonomien og strategien legger opp til å styrke disse videre, samt utvikle og skaffe kunnskap på områder hvor det er behov for å styrke regionen. Gjennom strategien ønsker fylkesrådet å legge til rette for økt samarbeid innen sektorer og på tvers av næringer og sektorer for å få ut synergier for økt utvikling. Fylkesrådet mener strategien dekker godt de områdene hvor Innlandet har styrker og potensial for videre utvikling innen bioøkonomi, og mener visjon, mål og strategier er dekkende. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådet av strategien med handlingsplan vedtas.

25 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 21/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1405 Tittel: Saksprotokoll - Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan Behandling: Før saken ble tatt opp til behandling ble det gitt en orientering av fylkesråd Thomas Breen. Yngve Sætre (H) stilte spørsmål om sin habilitet på bakgrunn av at han er ansatt i BioSmia. Yngve Sætre fratrådte under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Komiteen erklærte Yngve Sætre habil, jfr. fvl 6, andre ledd. Yngve Sætre tok plass i komiteen igjen. Martin Løken (MDG) fremmet slikt forslag under S 8 i Strategiens handlingsplan: Bidra til at Stortingets mål om å verne 10 % av norsk produktiv skog nås innen Martin Løken (MDG) fremmet slikt forslag: Andre setning i siste avsnitt på side 1 i strategien:.»innenfor naturens tålegrenser» endres til «uten tap av natur- og artsmangfold» Votering: Fylkesrådets innstillig enstemmig vedtatt. Forslagene fremmet av repr. Løken falt med 9 mot 1 stemme. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan». Handlingsplanen rulleres innenfor gjeldende planperiode sammen med de sentrale aktørene i Innlandet. Det oppnevnes en styringsgruppe med 4 representanter fra strategieierne; en fra hver av de to fylkeskommunene og en fra hver av de to fylkesmennene. Innovasjon Norge Innlandet inviteres til å delta som observatør i styringsgruppa. Styringsgruppa oppretter Bioråd med 6-8 medlemmer etter innspill fra prosjektledelsen. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

26 Saken legges fram for fylkestinget med Gunn Randi Fjæstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

27 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 52/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1405 Tittel: Saksprotokoll - Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan». Handlingsplanen rulleres innenfor gjeldende planperiode sammen med de sentrale aktørene i Innlandet. Det oppnevnes en styringsgruppe med 4 representanter fra strategieierne; en fra hver av de to fylkeskommunene og en fra hver av de to fylkesmennene. Innovasjon Norge Innlandet inviteres til å delta som observatør i styringsgruppa. Styringsgruppa oppretter Bioråd med 6-8 medlemmer etter innspill fra prosjektledelsen. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

28 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 04. og Sak: 21/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1405 Tittel: Saksprotokoll - Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan Behandling: Bård Sødal Grasbekk (MDG) foreslo følgende nye punkt i vedtaket: Økologiske prinsipper legges til grunn for bærekraftig bruk av naturressursene. Tiltakene i handlingsdelen må settes i prioritert rekkefølge og tidfestes. Videre foreslo Grasbekk (MDG) endring i andre setning i siste avsnitt på side 1 i strategien: innenfor naturens tålegrenser endres til uten tap av natur- og artsmangfold. Grasbekk (MDG) foreslo også et tilleggsforslag under S8 i strategiens handlingsplan: Bidra til at Stortingets mål om å verne 10 % av norsk produktiv skog nås innen Votering: Forslagene fra Grasbekk (MDG) fikk 1 stemme, og ble ikke vedtatt. Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget vedtar «Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan». Handlingsplanen rulleres innenfor gjeldende planperiode sammen med de sentrale aktørene i Innlandet. Det oppnevnes en styringsgruppe med 4 representanter fra strategieierne; en fra hver av de to fylkeskommunene og en fra hver av de to fylkesmennene. Innovasjon Norge Innlandet inviteres til å delta som observatør i styringsgruppa. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

29 Styringsgruppa oppretter Bioråd med 6-8 medlemmer etter innspill fra prosjektledelsen. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

30 Saknr. 17/ Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Innstilling til vedtak: 1. Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes. 2. Det gjennomføres ingen endringer i skolestrukturen, og alle de 14 videregående skolene i Hedmark består. 3. Fylkestinget slutter seg til at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at det, i dialog med kommunene, utarbeides en modell for finansiering av bo- og aktivitetstilbudet på Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen fra kommunene i Hedmark. 5. Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med det som beskrives i saken. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. 6. Tilbudet Finn din vei neddimensjoneres fra høsten 2017, i tråd med det som beskrives i saken. Fylkesrådet bes fremover foreta eventuelle ytterligere tilpasninger og beslutninger vedrørende dette tilbudet, på bakgrunn av økonomi og behov. 7. Fylkestinget ber fylkesrådet initiere tiltak i samråd med berørte skoler for å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene. 8. I arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 legges følgende forutsetninger til grunn: a. Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger.

31 b. Det jobbes videre med ytterligere tiltak innen utdanning for å tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene. c. Midler som fylkeskommunen har avsatt til omstillingsfond forutsettes benyttet i det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. Størrelsen på dette beløpet vil måtte avklares i de årlige økonomiplanprosessene etter hvert som man ser effekten av øvrige tiltak som iverksettes. Vedlegg: - Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark forslag til strukturtiltak høring av Høringsuttalelser skole- og tilbudsstruktur Teknisk tilstandsanalyse Skarnes videregående skole - Verditakst Skarnes videregående skole september Rapport fra PwC til HFK av Notat fra Plan1 til HFK av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

32 Saksutredning Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Sammendrag Hedmark fylkesting besluttet i mars 2015 at det skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for dette var dels innføring av ny inntektsmodell for fylkeskommunene fra 2015, som ga store omfordelingsvirkninger fylkene mellom og som for Hedmarks del innebærer sterkt reduserte overføringer fra staten. Inntektssystemet har full virkning fra Den andre hovedgrunnen til behovet for gjennomgang av utdanningsområdet er nedgangen i antall åringer i fylket i årene fremover. Nedgangen tilsvarer ca. 42 millioner kroner i reduserte inntekter frem til Fylkesrådet fremmet et forslag til fremtidig skole- og tilbudsstruktur overfor fylkestinget i desember 2016 (FT-sak 73/16). Fylkesrådet anbefalte endring i skolestrukturen gjennom avvikling av Skarnes videregående skole, og modell for justering av tilbudsstrukturen gjennom innføring av et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang. Det ble også foreslått å utrede samordning av 13-årig skoleløp som et tiltak for å kunne bevare Midt-Østerdal videregående skole til tross for et utfordrende elevtallsgrunnlag. Fylkestinget vedtok å legge fylkesrådets forslag ut på høring, med forutsetning om endelig behandling i fylkestinget i april Fylkesrådet har mottatt 62 høringsuttalelser, og mange er kritiske til avvikling av Skarnes vgs. Fylkesrådet har vurdert alle tiltak på ny sett opp mot innspillene gitt i høringen, og intern gjennomgang. Fylkesrådet anbefaler etter en helhetlig vurdering å opprettholde alle skolesteder. Gitt denne prioriteringen er det gjort en erkjennelse av at det vil blir for krevende å tilpasse virksomheten innen utdanning til rammene i gjeldende økonomiplan. Det foreslås derfor at 6,5 mill. kroner av rammekuttet til utdanning fra 2020 overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. Videre vil fylkesrådet prioritere bruk av midler som er avsatt til omstillingsfond til det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. De øvrige tiltak beskrevet i desember-saken anbefales gjennomført med kun mindre endringer. Gjennom arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen har man løst noen av de økonomiske utfordringene som endrede rammebetingelser har gitt. Fylkesrådet vil likevel presisere at man foreløpig ikke er i mål med konkretisering av tiltak som sikrer økonomisk balanse fremover. Det er derfor nødvendig at det arbeides videre med tiltak i de kommende økonomiplanprosessene. Innledning

33 Fylkestinget i Hedmark behandlet i møte sak om fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark (FT-sak 73/16). Det ble fattet følgende vedtak: «1. Fylkestinget ber fylkesrådet legge de foreslåtte strukturtiltak innenfor videregående opplæring som beskrives i saken ut på høring, og deretter legge saken frem for fylkestinget. 2. Det forutsettes endelig behandling i fylkestinget i april 2017.» Fylkesrådet sendte saken på høring , med høringsfrist Det er avgitt 62 høringsuttalelser. Høringsbrevet og høringsuttalelsene følger som vedlegg til saken. Bakgrunn Hedmark fylkeskommune får reduserte inntekter gjennom ny inntektsmodell for fylkeskommunene fra 2015, med full virkning fra Systemvirkningen er en reduksjon i Hedmark fylkeskommunes rammetilskudd på ca. 140 millioner kroner innen Befolkningsframskrivinger viser markant nedgang for aldersgruppen år i Hedmark i årene fremover. Befolkningsutviklingen viser størst nedgang i denne aldersgruppa i Fjellregionen og Glåmdalen. Elevnedgangen gir reduserte overføringer til fylkeskommunen, stipulert til vel 42 millioner kroner frem mot I mars 2015 besluttet fylkestinget at det på bakgrunn av disse forholdene skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen. Utgangspunktet for fylkestingets vedtak var reduserte rammer på ca. 95 millioner kroner for sektor videregående opplæring fra 2014 til Norconsult gjennomførte en ekstern utredning som ble overlevert fylkesrådet i mai Fylkesrådet gjennomførte etter dette supplerende interne utredninger, i form av vurderinger av eiendomsmasse og investeringsbehov ved ulike strukturalternativer. Det er også sett på mulighetene for øvrige innsparingstiltak innenfor sektoren. Disse utredningene utgjorde til sammen fylkesrådets vurderingsgrunnlag for den saken som fylkestinget behandlet i desember 2016 (FT-sak 73/16). Effekten av reduserte rammer for sektoren er behov for endringer. Det er avgjørende viktig å ivareta solide fagmiljøer, samt sikre mulighet for fortsatt sterkt trykk på læringskvalitet og kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette innebærer at skole- og tilbudsstrukturen må justeres for å være levedyktig på sikt. Kutt i den størrelsesorden som nå er påkrevd er ikke mulig å gjennomføre som rammereduksjoner uten medfølgende strukturelle grep dersom kvalitet skal ivaretas. Synkende elevtall vil også uansett medføre at nåværende struktur ikke vil kunne opprettholdes fullt ut. FT-sak 73/16 og saken som nå legges frem for fylkestinget må ses i sammenheng. Faktagrunnlaget som det er redegjort for i den førstnevnte saken gjentas derfor ikke i sin helhet i inneværende sak. Siden fylkestinget behandlet forrige sak i desember 2016, har fylkesrådet sørget for videre arbeid med, og kvalitetssikring av, de relevante områdene som det gjennom høringen ble foreslått endringer

34 på. Det har også vært møter med de ansattes organisasjoner, vedrørende de personalmessige konsekvenser knyttet til strukturtiltakene. Saksopplysninger fakta Nytt inntektssystem for fylkeskommunene Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene innebærer store omfordelingsvirkninger mellom fylkene, til gunst for områdene med sterk befolkningsvekst. Det er etablert en ny kostnadsnøkkel for utgiftsutjevningen i inntektssystemet og endringer i modell for skatteutjevningen. Endringene som følge av ny kostnadsnøkkel fases inn gjennom en overgangsordning på 5 år, med full virkning fra og med Det er etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen. Systemvirkningen av nytt inntektssystem er en reduksjon i rammetilskuddet for Hedmark fylkeskommune på 139,8 mill. kroner innen Hedmark fylkeskommune får årlig en tapskompensasjon på ca. 25,3 mill. kroner. Det som er kjent så langt er at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger, dvs. tom Begrunnelsen for dette er at fylkeskommuner som taper på omleggingen skal få en overgangsperiode for å tilpasse seg reduserte rammer. Hedmark fylkeskommune må tilpasse seg reduserte rammer innen alle tjenesteområder, inkludert sentraladministrasjonen. I årsbudsjett 2017/økonomiplan er det lagt til grunn rammereduksjoner for hovedtjeneste 2 Utdanning på 12,5 mill. kroner i 2017, 25 mill. kroner i 2018 og 30 mill. kroner i 2019/2020. Reduserte overføringer grunnet færre åringer I tillegg til nytt inntektssystem tilkommer endring som følge av redusert antall ungdommer i aldersgruppen år. Dette gjør at overføringen fra staten til Hedmark fylkeskommune vil bli redusert med ytterligere ca. 27 mill. kr. frem mot 2023 (tilsvarende totalt ca. 42 mill. kr. fra ). Tabellen under viser ungdommer i alder for videregående skole i årene fremover, basert på dagens elevtall i grunnskolen i Hedmark. Når det gjelder øvrig statistikkgrunnlag om forventet utvikling i aldersgruppen år i Hedmark (SSBs befolkningsframskriving), vises det til utførlig beskrivelse av dette i FT-sak 73/16.

35 Tabell. Kilde: GSI (grunnskolens informasjonssystem). Dagens skole- og tilbudsstruktur Inneværende skoleår er det 6870 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. I 2015/16 var elevtallet 6942, i 2014/ og i 2013/ elever (kilde: VIGO, elevtelling pr. 1/10). Det er følgelig en reduksjon på 223 elever de siste fire årene.

36 Nord- Østerdal Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Studietilbud Nord-Østerdal Storsteigen Elverum Midt-Østerdal Trysil Hamar katedralskole Jønsberg Ringsaker Stange Storhamar Sentrum Skarnes Solør Øvrebyen Bygg- og anleggsteknikk X X X X X X X Design og håndverk X X X X Elektrofag X X X X X X X X Innføringstilbud X X Helse og oppvekstfag X X X X X X X Idrettsfag X X X X X X Kunst, design og arkitektur X X X X Medier og kommunikasjon X X Musikk, dans og drama X X X Naturbruk X X X Påbygging X X X X X X X X X X X Restaurant og matfag X X X Service og samferdsel X X X X X X Studiespesialisering X X X X X X X X X X Teknikk og industriell produksjon X X X X X X X X X Tabell: Tilbud pr. skole og region for skoleåret 2016/17 (tilrettelagte tilbud ikke medtatt). Litt om årets søkertall Søknadsfristen for skoleåret 2017/18 var Antall søkere er som forventet på bakgrunn av gsi-tallene og antall 10. klassinger i år. Totalt antall primærsøkere fra eget fylke er 29 færre enn i fjor. For Vg1 er det en nedgang på 136 søkere, fra 2702 søkere i 2016 til 2566 søkere i Grunnskoletallene viser at det vil bli en enda mer markert elevnedgang fra neste år. Når det gjelder valg av utdanningsprogram viser søkertallene at trenden fortsetter med hensyn til synkende søkning til Restaurant- og matfag. Det er også tydelig sårbarhet i de smale tilbudene. Tabellen under viser primærsøkere pr i år og de to foregående år. Første kolonne pr. år viser primærsøkere fra Hedmark med ungdomsrett, andre kolonne viser primærsøkere totalt, dvs. inkludert søkere fra andre fylker og søkere uten ungdomsrett.

37 1. mars mars mars 2017 Prim. Egne U Prim. totalt Prim. Egne U Prim. totalt Prim. Egne U Prim. totalt Elverum videregående skole Hamar katedralskole Jønsberg videregående skole Midt-Østerdal videregående skole Nord-Østerdal videregående skole Ringsaker videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Solør videregående skole Stange videregående skole Storhamar videregående skole Storsteigen videregående skole Trysil videregående skole Øvrebyen videregående skole Dagens økonomiske situasjon innenfor videregående opplæring Det er god økonomistyring innenfor tjenesteområdet. Årsresultatet for 2016 viser et samlet merforbruk for hovedtjeneste 2 (videregående opplæring) på 1,8 mill. kr., når overført mindreforbruk fra tidligere år holdes utenfor. Dette utgjør avvik mellom opprinnelig budsjett vedtatt av fylkestinget i desember 2015 og regnskapet for Avvik mellom revidert budsjett og regnskap for 2016, dvs. inkludert mindreforbruk fra tidligere år, er 40,1 mill. kr. Overført mindreforbruk fra 2015 til 2016 var på 38,7 mill. kr. Det er gjennomført betydelige effektiviserings- og innsparingstiltak innenfor videregående opplæring de senere årene, som har hatt direkte virkning på den totale budsjettrammen for området. Dette er viktige forutsetninger når det kommer til å vurdere handlingsrommet for ytterligere rammereduksjoner. Som helt sentrale tiltak kan nevnes: Ved at færre elever gjør omvalg og går om igjen på samme klassenivå medfører elevtellingen færre elever og budsjettene blir automatisk nedjustert i henhold til dette. For skoleåret 2009/10 var det 454 elever som gjorde omvalg, mens tilsvarende tall for 2015/16 var 270 (dvs. en reduksjon på 184 elever). Et forsiktig anslag gir en beregnet innsparing på millioner kroner. Rammen til videregående opplæring ville vært tilsvarende høyere dersom andelen som gjør omvalg var på samme nivå som i 2009/10. Strengere praksis når det gjelder fastsettelse av skolenes plasstall pr. utdanningsprogram og årsnivå. Dette innebærer at skolene får en tildeling som er mer presist i tråd med det

38 faktiske antall elever, noe som igjen innebærer innsparinger på samme måte som punktet over ved at det påvirker skolenes budsjetter gjennom budsjettfordelingsmodellen og dermed også videregående opplæring sitt totale budsjett. Omdisponering av 13 mill. kr. av statlige stimuleringsmidler, tildelt fylkeskommunen for å øke antall lærlinger. Disse midlene disponeres i dag ikke til stimuleringstiltak, men for å dekke lærlingtilskudd til bedriftene og fagprøveavleggelse pga. økt antall lærlinger. Som følge av disse og øvrige grep (f.eks. bedre utnyttelse av arbeidstidsavtalen for pedagogisk personale) har videregående opplæring og skolene måttet se på tiltak for å tilpasse egen organisasjon og drift i henhold til de reduserte rammene, ut fra en målsetting om fortsatt å holde læringstrykket oppe og ha handlingsrom til å kunne prioritere læringsfremmende tiltak. Dersom gjennomføringsgraden blir redusert er det et økt antall elever som gjør omvalg, noe som igjen medfører økte kostnader, som vist i det første kulepunktet over. Utgangspunktet for fylkestingets vedtak i mars 2015 om gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen, var en anslått nedgang for sektoren frem til 2020 på ca. 95 millioner kroner. En del av dette nedtrekket er gjennomført. Rammen til videregående opplæring har blitt redusert blant annet som følge av økte pensjonsutgifter og elevnedgang. Disse reduksjonene har til nå vært håndtert blant annet ved hjelp av effekten av ENØK-tiltak og andre driftsmessige effektiviseringstiltak. I tillegg kommer vedtak om drift av dyrere tilbud uten tilsvarende økning i rammen fra 2017 (IB på Elverum vgs., spisset toppidrett og samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag). Samlet kostnad for dette utgjør ca. 6,6 millioner kroner. Til tross for de nedtrekk som er gjennomført, gjenstår det imidlertid en betydelig utfordring. Den økonomiske effekten av elevnedgangen er for perioden anslått til ca. 42 millioner kroner, hvorav ca. 15 millioner allerede er tatt ned pr Etter endelig elevtelling 1.10 hvert år fremkommer den økonomiske effekten av elevtallet og fordelingen pr. utdanningsprogram, som utgjør grunnlaget for tildelingen til skolene gjennom budsjettfordelingsmodellen. Skolene har til nå løst svingningene i elevtall og medfølgende endringer i økonomisk tildeling ved hjelp av nedbemanningsprosesser og andre tiltak. Det er ikke slik at elevnedgang automatisk tilsvarer bortfall av kostnader, og det kreves derfor omstillingsprosesser i virksomhetene for å tilpasse driften. Fylkesrådets vurdering er at det er en grense for hvor langt slike tilpasninger kan foretas uten at det må gjøres strukturelle grep, dersom kvaliteten skal opprettholdes. Som en illustrasjon på dette, skriver Skolelederforbundet Hedmark i sitt høringsinnspill at de støtter fylkesrådet i at det er nødvendig å gjøre endringer i dagens skole- og tilbudsstruktur. De vektlegger også at strukturen «til enhver tid må være organisert slik at man kan ivareta og utvikle faglig, pedagogisk og forvaltningsmessig kvalitet.». Vurderinger a) Avvikling Skarnes

39 Som det ble redegjort for i FT-sak 73/16 har fylkesrådet vurdert flere endringer i skolestrukturen. Det var i forkant av forrige fylkestingsbehandling utredet 18 ulike strukturalternativer, både alternativer som var foreslått i Norconsult sin rapport og andre som fylkesrådet ønsket utredet. For hvert alternativ var det utredet investeringsbehov (nybygg og ombygginger), rehabiliteringsbehov og salgstakst der dette var nødvendig. Skolestrukturalternativet som ble anbefalt og lagt ut til høring, var avvikling av Skarnes videregående skole. En sentral del av bakgrunnen for at dette forslaget ble anbefalt, var beregninger av innsparing knyttet til bygningsmessige forhold. Detaljer om metode og forutsetninger for utredningene er beskrevet i den forrige saken. Det er etter at saken ble lagt ut på høring arbeidet videre med det konkrete forslaget som ble anbefalt. Nåverdiberegningene som ble presentert i desember er kvalitetssikret og vurdert med ny kunnskap, bl.a. for innleie av eksterne lokaler (idrettshall). Resultatene av nåverdiberegningene for alternativ 4.2, nedleggelse av Skarnes der DH frisør og MDD ikke videreføres, viser en besparelse i et 20 års perspektiv på kr med et årlig gjennomsnitt på kr. Det er en økt innsparing på kr pr år sammenlignet med beregningen som ble fremlagt i desember, jf. tabell under neste punkt med oppdaterte nåverdiberegninger. Fylkesrådet har forelagt nåverdiberegningene med tilhørende forutsetninger til ekstern kvalitetssikring. Konsulentselskapene PWC og Plan 1 har vurdert henholdsvis de økonomiske og de bygningsmessige beregningene. Disse rapportene er vedlagt saken, og felles konklusjon er at nåverdiberegningen som fylkeskommunen har utarbeidet er korrekt. Bygningsmessige forhold vedr. Skarnes Fakta om selve skoleanlegget ble presentert i forrige sak, men aktuell informasjon tas for helhetens skyld inn igjen her. Skarnes videregående skole består av et stort undervisningsbygg med flere fløyer oppført i 1989, 2 verksted/klasserom/lagerbygg oppført henholdsvis 1995 og 2007, samt en mindre bygning som brukes som lager/lakkboks oppført i Samlet areal for bygningene er m2. Tomtearealet er m2. Undervisningsbygget har i hovedsak standard fra byggeåret og er ikke vesentlig oppgradert eller ombygd siden den gang. Skolen har et generelt behov for oppgradering. Det gjelder bl.a. ytre fasader inklusive vinduer og taktekking, ventilasjon og elektroanlegg. Det er utarbeidet en tilstandsrapport for skolen, med formål å synliggjøre hvilke tiltak som må gjennomføres for skoledrift i de kommende 20 år. Det er lagt til grunn et nøkternt oppgraderingsbehov, ikke nybyggstandard. Undervisningsbygget på Skarnes er oppført i I forbindelse med gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen har uavhengige konsulenter utarbeidet en tilstandsanalyse for skolen. Tilstandsanalysen viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på skolens tekniske tilstand. De aller fleste av utbedringsbehovene er beskrevet som akutt behov som må utføres innen kort

40 tidsrom (2 år). Vedlikeholdsbehovene er utskifting av taktekking, vinduer, dører- og porter og fasadeplater. Nye ventilasjonsanlegg og belysningsanlegg med føringsveger må etableres. Det er også et vedlikeholdsetterslep på innvendige overflater, men det er ikke kommentert eller beregnet i tilstandsanalysen. Nødvendige tiltak er kostnadsberegnet til 68 mill. kroner. Eiendommen har en beregnet salgsverdi på 35 mill. kroner. Taksten er utarbeidet av uavhengig takstmann, og følger vedlagt saken. Fylkesrådet har lagt takstmanns vurdering til grunn uten å overprøve denne. I tabell; oppdatert nåverdiberegning av bygningsmessige konsekvenser ved fylkesrådets utrede strukturalternativer. (Alternativene gir økte kostnader (minusfortegn), mens alternativene gir innsparinger. Kolonnene viser kostnader/innsparinger for 20 år og årlig.). Sør-Odal kommune har levert inn et høringsinnspill der det ligger ved en egen utarbeidet nåverdiberegning som konsulentselskapet Vista analyse har utarbeidet. Flere av høringsinstansene henviser til denne vurderingen, hvor det påberopes at fylkesrådets beregninger er feilaktige og/eller upresise. Fylkesrådet har vurdert beregningen fra Vista analyse og mener den baserer seg på feil fakta. Dette gjelder hovedsakelig tre momenter:

41 Beregningen har ikke tatt hensyn til fylkeskommunens mva.-kompensasjon. Fylkeskommunen får tilbakebetalt ca. 20 % av utbetalt mva. på sine byggeprosjekter. Dette utgjør i det aktuelle prosjektet 27,3 millioner kroner. Skarnes videregående skole har et betydelig vedlikeholdsetterslep som må utbedres (strakstiltak), og dette etterslepet er kostnadsberegnet til 52,4 millioner kroner. Vista analyse har ikke medtatt dette i sine beregninger. Det er ikke korrekt som Vista analyse legger til grunn at vedlikeholdsetterslepet ikke fordrer ekstra bevilgning, men at det allerede ligger i skolens midler til vedlikehold. Beregningene har ikke tatt hensyn til verdien av nytt bygg som bygges på tomten til Sentrum videregående skole. Verdien er beregnet til 109,4 millioner kroner i et 20 års perspektiv. I sum gjør dette at nåverdiberegningen til Vista analyse viser feil resultat. Som tidligere nevnt viser de eksterne kvalitetsgjennomgangene fylkeskommunen har fått utført fra PWC og Plan 1 at fylkesrådets oppfatning er riktig hva gjelder dette. Fylkesrådets økonomiske beregninger i saken hva gjelder Skarnes videregående skole ligger følgelig fast. Nærmere om høringsforslaget om avvikling Elevnedgangen blir betydelig i region 4 Glåmdalen. Det er derfor naturlig å se på muligheter for bedre utnyttelse av de totale ressursene som i dag finnes ved de tre sørligste skolene våre. Skarnes har følgende tilbud inneværende skoleår: Studiespesialiserende (ST) Påbygg Musikk dans drama (MDD) Bygg- og anleggsteknikk (BA) Design og Håndverk (DH) Elektro (EL) Alternativet som har vært utredet når det gjelder Skarnes, er å avvikle skolen og flytte tilbudene til henholdsvis Sentrum og Øvrebyen. I beregningene for areal- og investeringsbehov er det snakk om en løsning hvor MDD og DH frisør legges ned og de resterende tilbud flyttes til Kongsvinger. For å gjennomføre avvikling av skolen vil det måtte bygges m2 nybygg på Sentrum. Av utdanningsprogrammene har også Sentrum Elektro og Design og håndverk i dag. Lokaler til Byggog anleggsteknikk må i tilfelle etableres. Øvrebyen har ledig kapasitet i eksisterende arealer og det er ikke nødvendig å bygge på skolen for å flytte ST elevene.

42 Alternativet har et samlet investeringsbehov på 164 mill. kroner. Nåverdiberegningene viser at det vil være lønnsomt å legge ned Skarnes. Årsaken til dette er først og fremst at både Øvrebyen og Sentrum har ledige lokaler til ta imot nye elever i dag. Dette forsterkes ved at det vil være en elevnedgang i regionen som frigjør ytterligere plass. Dette gjør at det blir nødvendig å investere mindre i nybygg. Reduserte arealer gir lavere driftskostnader. Skarnes har også et betydelig oppussingsbehov. I tillegg til besparelser knyttet til det bygningsmessige, vil en avvikling av Skarnes vgs. også medføre besparelser knyttet til pedagogisk administrasjon/ledelse og merkantil administrasjon. Skarnes får i budsjettfordelingsmodellen tildelt ca. 7,8 millioner kroner til pedagogisk administrasjon og ledelse/merkantil administrasjon. En nedleggelse av skolen vil ikke innebære en besparelse av hele dette beløpet, da en andel av ledelses- og rådgiverressursene følger elevene. Overføring av det aktuelle antall elever vil påvirke de andre skolene når det kommer til behov for utvidelse av ressurser til administrativ og pedagogisk ledelse. Det forutsettes på denne bakgrunn en besparelse på 50 % av tildelingen, dvs. ca. 3,9 millioner kroner. Med færre elever kan både lærerkrefter og skoleanlegg utnyttes bedre ved en samlokalisering og styrking av fagmiljøene, enn ved å få stadig flere ledige kvadratmeter. Det er gode muligheter til å flytte elevene til de to skolene på Kongsvinger, som er innenfor rimelig reiseavstand. Avstanden fra Skarnes til Kongsvinger er 22 km, og videre eksempelvis fra Mo 41 km og fra Sand 40 km. Det er ledig kapasitet både på Øvrebyen og på Sentrum. Øvrebyen kan ta imot elevene på studiespesialiserende uten at byggeinvesteringer er nødvendig. På Sentrum vil det også være en del ledig kapasitet til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fylkeskommunen eier en tomt ved siden av skolen, hvor det er plass til å bygge de nødvendige tilleggsarealer og grunnerverv er følgelig ikke nødvendig. Tilbudene Musikk, dans og drama og Design og håndverk frisør reetableres i denne løsningen ikke på Kongsvinger. Tilbudene finnes henholdsvis på Stange og Nord-Østerdal (MDD) og Hamar katedralskole (DH frisør). Det forutsettes ikke økning i totalt antall elevplasser på disse utdanningsprogrammene. Det vurderes som en nødvendig tilpasning å redusere omfanget av særlig dyre tilbud. Hedmark har i dag en høyere andel elever på dyre tilbud enn landsgjennomsnittet. Dette er noe av årsaken til at Hedmark fylkeskommune i sum har høyere kostnader knyttet til hver elev i skole enn landssnittet. Skarnes har i dag ansvaret for fengselsundervisningen som tilbys ved Kongsvinger fengsel og Hedmark fengsel avdeling Bruvoll. Ved avvikling av Skarnes er det mest hensiktsmessig at dette ansvaret blir overført til Sentrum, på grunnlag av tilbudenes art og det aktuelle behovet for lærekrefter. Fengselsundervisningen er fullt ut statlig finansiert, og en organisatorisk flytting av ansvaret for undervisningen fra en skole til en annen medfører følgelig ingen endring eller reduksjon i tilbudet for de innsatte. Eventuell søkning til Akershus Det er vedtatt nye nasjonale regler som åpner for friere skolevalg mellom fylker. Elevene kan nå søke skoleplass i hvilket fylke de vil. Dersom det er ledig kapasitet på den skolen de søker seg til

43 skal de gis tilbud. Hjemfylket har plikt til å betale for gjesteelever i andre fylker etter nasjonale satser. Satsene skal fastsettes i egen forskrift, som foreløpig ikke er vedtatt. Fylkesrådet har vurdert mulige konsekvenser av at en avvikling av skolested Skarnes medfører at ungdommer fra området søker seg til videregående skoler i Akershus i stedet for til Kongsvinger eller andre skoler i Hedmark. For noen kan det være kortere avstand til skole på Eidsvoll eller Årnes, i stedet for Kongsvinger. Det kan også være andre skoler i Akershus som ses på som aktuelle å søke seg til. Fylkesrådets beregninger av dette er tatt med utgangspunkt i et elevtall på Skarnes på 330 (elevtall i 2023 basert på befolkningsframskriving SSB), og ut fra at halvparten av de som søker seg ut av fylket går yrkesfag og halvparten studieforberedende. Dersom fem prosent av elevene (18 stykker) går på videregående skole i Akershus, gir det Hedmark fylkeskommune en merkostnad på ca kroner. Dersom ti prosent av elevene går i Akershus (33 stykker), gir det en merkostnad på ca. 1,2 mill. kroner. Det er i denne sammenhengen likevel viktig å være oppmerksom på at Akershus har en motsatt situasjon enn Hedmark når det gjelder elevtallsutvikling. Det er i Akershus krevende å ha plass til det økte elevtallet, og det pågår flere byggeprosjekter for å sikre plass i ombygde eller nye skoler. Romerike har også denne elevtallsveksten, og det er sterkt press på elevplasser. Akershus fylkeskommune har ikke tatt høyde for elever fra Hedmark i sine skoleplanprosesser. Dette innebærer at det på ingen måte er gitt at søkere fra Hedmark vil få plass i Akershusskolen, selv om de skulle velge å søke seg dit. Fylkesrådet finner det derfor ikke realistisk å se for seg et betydelig antall Hedmarksungdommer på skole i Akershus. Samtidig er det naturlig at enkelte elever, uavhengig av skole på Skarnes eller ei, velger å søke seg til Akershus gitt de nye reglene som nå er innført. Det er uansett viktig for i størst mulig grad å motvirke søkning ut av fylket, at det er et bredt tilbud i Hedmark. Utdrag fra høringsuttalelsene vedr. avvikling av Skarnes Fylkesrådet har som forventet mottatt mange høringsinnspill som omhandler forslaget om avvikling av Skarnes videregående skole fra ulike aktører i regionen. Det er generelt lagt vekt på den store betydningen skolen har for bosettingsattraktivitet; skoledriften sikrer viktige kompetansearbeidsplasser og ungdommen har skole nær bosted. Det uttrykkes bekymring for at lengre reisevei for elevene kan medføre redusert gjennomføring av videregående opplæring, noe som er særlig bekymringsfullt i en region med lavt utdanningsnivå i befolkningen. Det er også påberopt at fylkesrådets beregninger av innsparingspotensialet ved avvikling av skolested Skarnes er feilaktige eller usikre, og at en avvikling vil medføre økte kostnader for fylkeskommunen. Grunnlaget for disse påstandene er en rapport som er bestilt av Odalskommunene fra Vista analyse. Næringslivet i Odalen og Kongsvingerregionen legger vekt på regionens lave utdanningsnivå som tilsier behov for kompetanse, og at Skarnes vgs. har gode faglige resultater. De uttaler også: «Regionens næringsliv, innen mange ulike fag, uttrykker stor tilfredsstillelse med skolens leveranse av gode lærlinger og god arbeidskraft.». Representantene fra næringslivet understreker betydningen av de mange kompetansearbeidsplassene som skolen representerer, og betydning av disse for regionen som sådan og for bosetting.

44 Ungdommens fylkesting skriver: «Det første tiltaket fylkesrådet ønsker er å avvikle Skarnes videregående skole, noe som virker som et godt tiltak når man leser rapporten. Det er funnet gode muligheter for å overføre linjene fra Skarnes til Sentrum og Øvrebyen i Kongsvinger. I uttalelsen fra de ansatte ved Skarnes er det ønskelig med store og gode fagmiljøer, noe som vil være til det beste for alle. Derfor er UFT enig i forslaget.» Utdanningsforbundet Hedmark er opptatt av viktigheten av et videregående opplæringstilbud i nærområdet. De er særlig negative til at frisør- og musikklinja blir borte fra regionen, og frykter for at disse elevene vil søke seg ut av fylket med de kostnader det har for fylkeskommunen. De uttaler også at regionen har behov for frisørlinja og har læreplasser, det er derfor også en risiko at læreplassene vil bli stående tomme. De ser også at musikklinja har positive ringvirkninger for musikk- og kulturlivet i området. De ser også negativt på at Øvrebyen og Sentrum ved den foreslåtte flytting av tilbud vil utvikle seg enda mer i rendyrket retning hva gjelder studietilbud (yrkesfag og studieforberedende). Utdanningsforbundet mener også at nedgangen i elevtall fremover er usikker, og at det kan bli et tilsig av elever fra Akershus. Utdanningsforbundet Nord-Odal skriver blant annet at det er gode resultater på skolen, elevundersøkelsene viser at det er en god skole å gå på hvor elevene følges opp, og at en nedleggelse ikke er i samsvar med de negative konsekvensene. De mener også at det blir minst like naturlig for elevene fra Nord-Odal å gå på Eidsvoll videregående med tanke på reisevei, noe som gir en ekstra kostnad for Hedmark fylkeskommune. Skarnes videregående skole omtaler mange forhold i sin uttalelse. Blant annet ber de fylkestinget vurdere kostnadene ved ikke-lovpålagte tilbud før skoler blir avviklet, og påpeker at elevnedgangen i region 4 er lavest i odalskommunene. Det sies fra skolen: «Elev- og medarbeiderundersøkelser viser at Skarnes vgs. har et meget godt psykososialt miljø for både elever og ansatte. Vi ser at våre elever trives her og knytter relasjoner til hverandre på tvers av utdanningsprogram, og at toleransen til hverandres ulikheter er stor.». Elevrådet ved Skarnes videregående skole legger vekt på at det er et godt samhold og skolemiljø på deres skole, og at bytte av skole vil føre til stress ved å tilpasse seg et nytt sosialt miljø og et nytt læringsmiljø. De er også bekymret for miljøet når skolene blir større, og at det blir vanskeligere for lærerne å følge opp hver enkelt elev. De skriver også at mangfoldet av fag, linjer og erfarne lærere er noe av det som gjør at skolen er bra. En nedleggelse vil medføre lang skolevei for enkelte elever, noe som kan føre til at flere «dropper ut» grunnet at det blir mer krevende og stressfullt å komme seg på skolen. De er også bekymret for at sentralisering av skoletilbudet fører til fremtidig fraflytting i odalskommunene. Fylkesrådets innstilling Fylkesrådet innstiller etter en totalvurdering på at skolested Skarnes bevares. Avvikling av skolen ville som vist i saken gitt en økonomisk innsparing for fylkeskommunen, og bidratt til styrking av de totale skoleressursene i regionen. Det vil pga. elevnedgangen i Glåmdalen fremover bli ledig kapasitet på alle de tre skolene. Ved en avvikling av Skarnes og styrking av skolene i Kongsvinger ville den totale kapasiteten blitt utnyttet på en god måte.

45 Elevtallsutviklingen i regionen er den svakeste i fylket; grunnskoletallene viser markant nedgang av ungdommer fremover. Det ville av den grunn vært naturlig at det ble gjennomført strukturtiltak nettopp i sørfylket, for å sikre best mulig utnyttelse av kapasitet og personell fremover. En samling av tilbudene på Kongsvinger ville styrket det enkelte utdanningsprogram, og redusert sårbarheten for tilbudene. Dette ville bidratt til å sikre gode valgmuligheter for elevene og redusert risikoen for overtallighet for de ansatte. Reiseavstandene i regionen er heller ikke større enn at en samling av skolestedene er mulig og forsvarlig. Fylkesrådet har likevel valgt å innstille på å bevare skolen. Fylkesrådet har lagt avgjørende vekt på skolens betydning for å høyne utdanningsnivået i Odalen som p.t. er det laveste i fylket, og i forlengelsen av det beholde nærheten til skoletilbudet for elevene. Det andre sentrale elementet er viktigheten av kompetansearbeidsplassene som skolen representerer i lokalsamfunnet. Innføringen av normtall vil gjelde for Skarnes vgs. på linje med de øvrige skolene. b) Midt-Østerdal avdeling Koppang Fylkesrådet har vurdert avvikling av Midt-Østerdal videregående skole, avdeling Koppang. Som det ble redegjort for i FT-sak 73/16 ville en slik avvikling gitt betydelig økonomisk innsparing. Samtidig innebærer lange avstander til andre skolesteder at en avvikling realistisk sett ville medført flere borteboere. Nærmeste skoler henholdsvis sørover og nordover er Elverum videregående skole og Nord-Østerdal videregående skole. Avstanden Koppang - Elverum er ca. 90 km, og Koppang Tynset ca. 100 km. Avstanden til alternative skolesteder utgjør den viktigste årsaken til at fylkesrådet ikke har foreslått en avvikling av skolested Koppang. Skolen har imidlertid et svært utfordrende elevtallsgrunnlag, og det er på bakgrunn av befolkningsframskriving og grunnskoletall ikke grunnlag for å hevde at dette blir bedre i årene fremover. Fylkesrådet har derfor ønsket å se på mulighetene for en samordning av grunnskole og videregående skole, i et samarbeid med Stor-Elvdal kommune, som en mulighet for å kunne bevare skolestedet. Fylkesrådet ba særlig de mest berørte kommunene om innspill på dette i høringsrunden. De kommunene som i størst grad har elever på Koppang i dag i tillegg til Stor- Elvdal er Åmot og Rendalen. Inneværende skoleår er det totalt 116 elever på skolested Koppang. Av disse er 83 hjemmehørende i region 2; med henholdsvis 52 fra Stor-Elvdal, 24 fra Åmot og 18 fra Rendalen. Utdrag fra høringsuttalelsene vedr. samordning av 13-årig skoleløp Fylkesrådet har hatt innledende dialog med Stor-Elvdal kommune, og kommunen er positiv til videre utredning om saken. Det fremgår av deres høringsuttalelse at «Vi ser det som viktig at en vurderer ulike alternativer til organisering, da avstandene til andre skoletilbud er store. Kommunen mener at det må være et videregående opplæringstilbud i Stor-Elvdal for hele regionen.».

46 Regionrådet for Sør-Østerdal ønsker «at det initieres en bred utredning på tvers av de kommunene, som kan bli berørt». Regionrådet for Fjellregionen mener det er spennende at fylkeskommunen og kommunen er positive til å drøfte et samarbeid. Midt-Østerdal videregående skole uttaler at de er positive til et slikt utredningsarbeid for å se på mulighetene som ligger i det, og de har også i dag stor nytte av et tett faglig og pedagogisk samarbeid med de andre skolene i kommunen og regionen. Utdanningsforbundet Hedmark ser positivt på en utredning av forsøksordning med samordning av 13-årig skoleløp. De uttaler at «vi mener stabiliteten og forutsigbarheten for det pedagogiske personalet og elevene vil bli bedre og mer rustet for svingninger i befolkningsvekst/-nedgang. En utredning må etter vårt syn tydelig belyse ansettelsesforhold, ledelse, kostnader, ansvarsforhold og konsekvenser for elevenes opplæringsmiljø.». Norsk Lektorlag Hedmark mener også forslagene som berører Midt-Østerdal vgs. i utgangspunktet er gode, men mener forslaget om avdeling Koppang er noe ullent da det ikke fremgår hva fylkeskommunen vil foreta seg dersom det ikke blir mulig å gjennomføre forsøk med samordning. Ansvarsforhold og elevgrunnlag Opplæringsloven 13-3 fastsetter at fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylket. På tilsvarende måte har kommunen ansvar for grunnskoleopplæring etter lovens I 13-3 siste ledd står det: «Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet.». I de tilfeller staten eller kommunen driver en videregående skole, er skoledriften omfattet av de samme regler og krav som de fylkeskommunale skolene. Det vil da være staten eller kommunen som er ansvarlig for at driften skjer i henhold til gjeldende regelverk. I dette tilfelle vil det da være kommunen som er ansvarlig for skoledriften, og som er arbeidsgiver for de ansatte. Uavhengig av fylkeskommunal eller kommunal drift fremover, ser ikke fylkesrådet det som realistisk å videreføre den bredden i tilbudet som er på skolen i dag. Elevtallet ved skolen har vært synkende over flere år, og søkertall for neste skoleår er til dels dramatisk lave. Tabellen under viser søkertall fra primærsøkere fra 2012 tom inneværende års søkning. Tallet inkluderer søkere til Nordstumoen (av de 68 søkerne til skolen er 23 søkere til Nordstumoen). Det er følgelig i år kun 45 primærsøkere til avdeling Koppang. SØKERUTVIKLING Midt-Østerdal videregående skole Fylkesrådets innstilling

47 Fylkesrådet ser det som hensiktsmessig å få en avklaring fra Kunnskapsdepartementet om hvorvidt det gis positive signaler for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp, før det legges omfattende administrative ressurser fra begge parter inn i videre utredning og forberedelse. Fylkesrådet vil tilstrebe å få avklaring fra departementet i løpet av våren 2017 på om det er grunnlag for å jobbe videre med en slik løsning. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med saken dersom det gis et positivt svar fra departementet. Det er viktig å poengtere at fylkesrådet ikke vurderer det dithen at kommunal skoledrift ved Midt- Østerdal videregående vil gi økonomisk innsparingseffekt for fylkeskommunen. Den statlige overføringen for elevene vil ved kommunal drift overføres til kommunen. Det er likevel sannsynlig, også sett hen til andre tilsvarende forsøk, at fylkeskommunen fortsatt vil måtte involveres gjennom enkelte sentrale støtteoppgaver, som søke- og inntakssystem og eksamensavvikling. Dersom KD ikke åpner for kommunal drift, vil fylkesrådet årlig måtte ta stilling til tilbudet ved Midt-Østerdal videregående skole på samme måte som ved de øvrige skolene. c) Midt-Østerdal avdeling Nordstumoen Skolested Nordstumoen er en del av Midt-Østerdal videregående skole, og gir et heldøgnstilbud til 27 elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring i videregående skole. Skolestedet har bemannet internat. Det har de siste årene vært 3 plasser til disposisjon for elever fra andre fylker, dvs. at 24 elever er fra Hedmark. Hjemfylkene til de 3 gjesteelevene betaler en sats på ca kroner pr. plass. Det gis på Nordstumoen et tilrettelagt tilbud innen Naturbruk, Restaurant- og matfag samt Teknikk og industriell produksjon. Elevene kommer fra hele Hedmark. Antall søkere varierer til dels mye fra år til år. Etter innføring av Reform -94 har elevgrunnlaget på skolen endret seg betydelig frem til i dag. Skolen har ikke lenger elever med påtagelig psykisk utviklingshemming (PU). De fleste har lett PU, ulike syndromer som ADHD, Asperger og Tourettes, men den største endringen er antall elever med foresatte som har sosiale/rus/psykiatri problemer. Barnevernet er involvert i mange søknader, hvor det også fremgår av søknadene at barnevernet avventer tiltak i påvente av evt. inntak på Nordstumoen. Det er også eksempler på at elever har større sosiale problemer på fritiden enn det som fremkommer i søknadene. Det er vanskelig å finne ledig skoleplass til elever som må sendes hjem i løpet av skoleåret. Fylkeskommunens oppfatning gjennom kontakt med PP-tjenesten og andre hjelpeinstanser er at det er døgntilbudet som gjør at disse instansene anbefaler skolen. En av begrunnelsene for fylkeskommunen med å overta skolen fra staten i 1991, var behovet for et vernet botilbud for elever med bistandsbehov. Det er ikke lovpålagt for fylkeskommunen å tilby et heldøgnstilbud for elevene. Det er etter opplæringsloven et krav at det skal gis tilrettelagt opplæring. Dersom elevene ikke hadde gått på Nordstumoen ville de fått et tilrettelagt tilbud på nærskolen/skole nærmere bosted, på linje med øvrige elever med tilsvarende behov. Fylkesrådet redegjorde i FT-sak 73/16 nærmere for historikken for Nordstumoen, og at det er få tilsvarende skoler som fortsatt er i drift i Norge. Midt-Østerdal vgs. skriver i sin høringsuttalelse at

48 det finnes noen lignende private tilbud, men så langt de kjenner til er det ingen flere offentlige skoler. Fylkesrådet viste i nevnte sak at en avvikling av skolested Nordstumoen totalt sett ville medføre en økonomisk besparelse på ca. 9 mill. kroner pr. år. Besparelsen relaterer seg til bygningsmessige innsparinger ved å avhende bygningsmassen og ikke lenger behøve å drifte den, samt avvikling av heldøgnstilbudet. Det var ikke beregnet økonomisk innsparing ved at elevene i stedet får tilrettelagt undervisning på andre skolesteder/nærskole. Dette viser følgelig et strukturelt tiltak som også ville gitt innsparing for fylkeskommunen. Som det tidligere er redegjort for anbefaler ikke fylkesrådet en avvikling av skolested Nordstumoen. Det anbefales imidlertid heller ikke en uendret videreføring av dagens tilbud. Heldøgnstilbudet er ikke lovpålagt, og hjemkommunene ville for flere av elevenes del hatt et tilretteleggende ansvar for botilbud dersom ungdommene ikke hadde bodd på skolens internat. Fylkesrådet mener derfor det er riktig og nødvendig å se på løsninger med kommunal finansiering av heldøgnstilbudet. Det er i dag fylkeskommunen som står for finansieringen av skolen, både opplæringstilbudet og bo- og aktivitetstilbudet. Det er ingen egenbetaling fra elevene eller hjemkommunene. Utdrag fra høringsuttalelsene Det er relativt få tilbakemeldinger i høringen på fylkesrådets forslag om kommunal finansiering av botilbudet på skolen. Det anføres at fylkeskommunen fortsatt bør stå for finansieringen, og at det blir for uforutsigbart for kommunene å overta det økonomiske ansvaret. Andre påpeker at det bør ses på muligheter for støtte fra andre instanser, som f.eks. Lånekassen. Stor-Elvdal kommune skriver i høringen at de er glad for at tilbudet på Nordstumoen er tenkt videreført, og at det er viktig at skolens to skolesteder består som en enhet for å beholde et godt kompetansemiljø. De mener for øvrig at spørsmålet om finansiering av internatplass bør utredes nærmere, og at det evt. settes sammen et utvalg som kan se på fordelingen av denne kostnaden. Egenbetaling Fylkesrådet ser det som naturlig at elevene på Nordstumoen, på linje med elevene som bor på de øvrige fylkeskommunale internatene i Hedmark, betaler en egenandel for å bo på internatet. Lånekassens borteboerstipend utgjør p.t kr. i måneden. Vilkårene for stipendet er at man går i videregående skole med ungdomsrett, ikke bor sammen med foreldrene, og at det er minst 4 mil hver vei fra skole til hjem (evt. minst 3 timer tur-retur hver dag i reisetid). Det kan også gis borteboerstipend dersom det foreligger særlige forhold. Størrelsen på borteboerstipendet kan være utgangspunkt for egenandel for å bo på internatet. Årlig inntekt for fylkeskommunen vil med dette utgangspunktet utgjøre ca. 1 mill. kroner (4.261 x 10 = x 24 = ). Det utgjør relativt sett lite, og endrer uansett ikke behovet for å se nærmere på kommunal finansiering. Det gir imidlertid en likebehandling av elevene på Nordstumoen, og på våre øvrige tre internater. Fylkesrådets innstilling Det legges opp til egenbetaling for internatplass på Nordstumoen, på linje med praksis på de øvrige tre fylkeskommunale internatene.

49 Fylkesrådet anser det nødvendig med en løsning hvor de kommunene som ellers ville hatt et finansieringsansvar for den enkelte ungdom, finansierer bo- og aktivitetsdelen av oppholdet på Nordstumoen. Fylkeskommunen vil utarbeide avtaler med de kommunene som ønsker en slik løsning. I utgangspunktet er det naturlig at inntaket da vil avhenge av avtale med den aktuelle kommune. Fylkesrådet vurderer det ikke slik at fylkeskommunen kan fortsette å finansiere et ikke-lovpålagt tilbud for et lite antall elever, på et område hvor kommunene primært har et ansvar. Det kreves nærmere dialog med kommunene i forkant av dette, og fylkesrådet ser derfor at en annen finansieringsmodell for Nordstumoen først kan iverksettes fra høsten d) Normtall Læreplanene i videregående opplæring er utarbeidet for at eleven skal velge mellom ulike programfag innenfor sitt utdanningsprogram. For å unngå at elevene skal bytte skole underveis i utdanningsløpet, er det dermed vesentlig at Vg1 er av en viss størrelse, ettersom elevene skal spesialisere seg på ulike programfag på Vg2 og Vg3. Dersom elevtallet er lavt og fagmiljøene dermed små, begrenses mulighetene elevene får for å gjøre valg av spesialisering. Dette medfører også i sin tur at elevene i større grad søker seg til andre skoler som tilbyr den spesialisering de er ute etter. Fylkesrådet ser det som helt nødvendig å tilpasse tilbudsstrukturen til de endrede rammebetingelsene, og foreslår å innføre et normtall som grunnlag for å gjøre justeringer. Tilbudsstrukturen er ikke en permanent størrelse, og også uavhengig av økonomi vil det måtte gjøres endringer når elevtallet går ned. Normtallet er et minstetall for antall elever før et tilbud settes i gang, og vil utgjøre grunnlaget for den årlige fastsettelsen av tilbudsstrukturen. Det foreligger ikke noe vedtak om normtall i Hedmark pr. i dag. Det er i dag kun et par andre fylkeskommuner i samme situasjon, dvs. som ikke har et vedtatt normtall som utgangspunkt for sin tilbudsstruktur. Det er imidlertid variasjon både med hensyn til hva som settes som norm og hvordan normen praktiseres. Praksisen avhenger blant annet av hvordan fylkene finansierer skolene. Det er to hovedretninger for finansiering; enten en aktivitetsbasert budsjettmodell hvor midlene følger eleven (som vi har i Hedmark), eller en finansiering ut fra klasser. I en klassefinansieringsmodell vil kravet om oppfylling pr. klasse sannsynligvis framstå som tydeligere enn ved en aktivitetsbasert budsjettmodell. I en aktivitetsbasert budsjettmodell kan det vanligvis være litt større variasjon i oppfyllingsgraden, fordi modellen i seg selv synes å virke mer fleksibel. Norconsult anbefalte også i sin rapport at det settes en grense som, når den overskrides, medfører en konkret vurdering av om tilbudet skal legges ned. Fylkesrådet har i FT-sak 73/16 redegjort nærmere for bruken av normtall i andre fylkeskommuner, og ulike måter å innrette det på. De viktigste grunnene til at fylkesrådet anbefaler å fastsette et normtall er, som det også ble redegjort den gang, er at det vil gi større grad av forutsigbarhet for skolene i sin planlegging, og viktigst - at det bidrar til å opprettholde kvalitet i tilbudene og

50 valgmuligheter for elevene innenfor sine utdanningsløp. Færre smale tilbud gir også økonomiske besparelser. Fylkesrådet har foreslått et normtall på 60 % oppfylling, basert på ordinære klassestørrelser på henholdsvis 15 elever på yrkesfag og 30 elever på studieforberedende. Det gir minste elevtall på 9 og 18. Normtallet er programbasert på studieforberedende utdanningsprogram og Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram. På Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram er det fordypningsbasert. Oppfyllingsgraden baseres på prøveinntak og aktive ønsker fra søkere med lovfestet ungdomsrett. Aktive ønsker innebærer at eleven har ført opp det aktuelle skolestedet i sin søknad, og ikke at vedkommende gjennom inntakssystemet blir videresøkt til skolested med ledig plass på aktuelt utdanningsprogram. Dersom oppfyllingen etter nevnte prøveinntak (som foregår i slutten av mars), er under normtallet, vil det foretas konkrete vurderinger basert på fastsatte vurderingskriterier. Vurderingskriteriene ble også beskrevet i tidligere sak. Fylkesrådet har kvalitetssikret utformingen av kriteriene på nytt, og forslaget til kriterier har nå følgende utforming: Elevens rettigheter i henhold til opplæringsloven skal ivaretas Eleven har rett til å skoleplass på et av sine tre rangerte utdanningsprogram. Retten omfatter ikke rett til plass på en bestemt skole. For elever som har gjennomført Vg1 har de rett til å fortsette Vg2 innenfor samme utdanningsprogram. Retten omfatter ikke valg av en bestemt fordypning innenfor utdanningsprogrammet, men at du skal tilbys plass innen en av disse. Er det flere tilsvarende tilbud i Hedmark Dette kriteriet vil primært være aktuelt for Vg2, hvor det er mange tilbud. En del av disse tilbudene er det få av, i noen tilfeller tilbys det kun på ett sted i fylket. Hvorvidt tilbudet finnes andre steder i fylket, vil således ha betydning i vurderingen. For Vg1 tilbys alle utdanningsprogrammene flere steder i fylket, og dette kriteriet er dermed ikke så aktuelt. Er det ledig plass på lavere ønsker på nærskolen Gjelder Vg1, hvor eleven ikke søker tilsvarende utdanningsprogram på andre skoler som det som er under normtall på nærskole, og får tilbud om annet utdanningsprogram på nærskolen. Tilbud som er etablert på et annet grunnlag og med andre forutsetninger enn ordinær klassestørrelse skal vurderes på bakgrunn av de opprinnelig fastsatte forutsetningene. (Dette gjelder eksempelvis TIP Vg2 på Nord-Østerdal vgs. som er etablert med kun 10 plasser totalt). For øvrig legges det opp til at dersom et tilbud ikke settes i gang fordi normtallet ikke er oppfylt og konklusjonen etter vurderingen av kriteriene ikke tilsier en annen løsning, vil tilbudet normalt sett likevel lyses ut på nytt året etter. Dersom tilbudet heller ikke da fyller oppfyllingskriteriene, vil tilbudet tas ut fra tilbudsstrukturen og ikke bli lyst ut året etter. Det tas med det høyde for noe svingninger i søkningen fra år til år, ved at tilbudet ikke tas ut før etter to år.

51 Utdrag fra høringsuttalelsene vedr. innføring av normtall Fylkesrådet har gjennom høringen fått mange synspunkter på innføring av normtall. Fra høringsinstanser lokalisert i kommuner og regioner med de mindre skolene, anføres det generelt at et normtall på 60 % oppfylling vil ha store konsekvenser for tilbudet og at normtallet ikke kan benyttes absolutt. Det er fra flere foreslått at normtallet bør være differensiert for by og distrikt. Som en illustrasjon på dette skriver Trysil kommune: «Dersom det innføres normtall, må normtallene differensieres og være atskillig lavere i distriktene, etter modell fra f.eks. Nord-Trøndelag og Bergen. Det bør i så fall også vurderes differensiering mellom programfagene. Trysil kommune vil presisere at elever fra utenfor fylket må telle med.» Betydningen av at normtallet kombineres med en regional helhetstenkning ses som viktig, noe f.eks. både Storsteigen og Nord-Østerdal videregående skole fremhever. De ber om at regiontenkingen videreføres, og derav at det fortsatt må være viktig å legge til grunn et bredest mulig tilbud i hver av fylkets fire regioner. Det er fremkommet bekymring for fremtiden for de estetiske fagene ved innføring av normtall slik det er foreslått, blant annet fra Fagforum for Kunst, design og arkitektur i Hedmark. Utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur (KDA) er et studieforberedende program, noe som gir et normtall på 18 elever (basert på ordinær klassestørrelse på 30). Ingen av de fire skolestedene som tilbyr dette utdanningsprogrammet i dag har så mange elever inneværende skoleår. Tilsvarende har utdanningsprogrammet Design og Håndverk (DH), som er et yrkesfaglig utdanningsprogram, hatt synkende søkning over flere år. Det gir derfor grunn til tilsvarende bekymring som for KDA. Det påpekes også fra flere av skolene at det er riktig å ta ekstra hensyn til tilbud som det bare er ett av i fylket, som f.eks. Vg2 hest- og hovslagerfag på Storsteigen og Vg2 overflateteknikk på Skarnes. Yrkesopplæringsnemnda «er opptatt av at skole- og tilbudsstrukturen tilfredsstiller arbeids- og næringslivets behov. Der normtallet medfører at et tilbud ikke iverksettes og hvor dette er i konflikt med arbeids- og næringslivets behov må det tilbys alternative opplæringsmodeller». Ungdommens fylkesting (UFT) skriver at de ser på innføring av normtall som et positivt tiltak; «Dette tror vi vil kunne gi økonomiske besparelser over lengre tid, hvilket vil føre til store og gode fagmiljøer.». Lektorlaget i Hedmark er enig i forslaget om fastsettelse av normtall. De anbefaler imidlertid at tilbud skal være søkbare mer enn to år før det fjernes for å ta hensyn til svingninger i elevmassen og arbeidsmarkedet. Utdanningsforbundet stiller seg ikke bak å restrukturere fag- og studietilbud kun på normtall (60 % oppfylling). De mener tilbudene må ses i et mer helhetlig perspektiv, og at elevene fortsatt må kunne finne attraktive studietilbud rimelig nær bopel og jevnaldrende. Det er viktig for ungdommene å få innvilget førsteønske.

52 Skolelederforbundet er enig i at normtall kan gi forutsigbarhet, men oppfatter vurderingskriteriene som lite presise. Fylkesrådets innstilling Fylkesrådet ser det som helt nødvendig å foreta tilpasninger i tilbudsstrukturen. Det vil ikke være grunnlag for et like bredt antall tilbud som i dag på alle skolestedene fremover. Når det gjelder forslaget om differensiert måltall, som har blitt fremmet gjennom høringsinnspillene, så støtter ikke fylkesrådet dette. Det er nettopp en forutsetning at det må skje justeringer i tilbudsstrukturen. Elevgrunnlaget og økonomien tilsier at dagens tilbud ikke kan opprettholdes fullt ut. Tilbud må vurderes fjernet der elevgrunnlaget er for lite til å opprettholde et tilstrekkelig fagmiljø og muligheter for valg av fordypning og enkeltfag. Det vil ikke gi mening dersom normtallet settes for lavt, eller differensieres på en måte som gjør at det ikke får reell betydning. Da vil ikke hensikten oppnås. Fylkesrådet vil imidlertid, gjennom de vurderingskriteriene som er fastsatt, foreta konkrete vurderinger av det enkelte tilbud som ikke oppfyller normtallet etter prøveinntak. Det må i de tilfellene nettopp være rom for et visst skjønn, og fylkesrådet ser ikke at det er mulig med særlig klarere kriterier enn de som nå er foreslått. Samtidig har det innenfor studieforberedende utdanningsprogram vært mulig for skolene å kombinere forskjellige tilbud fordi fag- og timefordelingen har mye til felles. Fylkesrådet anser at det fortsatt må åpnes for at skoler som har flere studieforberedende tilbud kan få mulighet til å kombinere disse for å sikre oppfyllingen av klasser. Forutsetningen er at skolene kan kombinere minst 70 % av fagene og at dette bidrar til fulle klasser med utgangspunkt i 30 elevplasser pr. klasse. En slik modell vil kunne sikre en større bredde i skolens tilbud, samtidig som det er mulig for skolen å ha en rasjonell drift. Dette innebærer en tilpasning av normtallsmodellen på 60 % oppfylling. Denne tilpasningen får blant annet betydning for utdanningsprogrammet KDA. Estetiske fag gis både som studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram; henholdsvis Kunst, design og arkitektur (tidligere studieforberedende med formgivingsfag) og Design og håndverk. De generelle søkertallene til KDA tilsier at det er vanskelig å oppfylle normtallet. Pr. i dag tilbys KDA ved Hamar katedralskole, Elverum vgs., Trysil vgs. og Sentrum vgs. Tilpasningen av normtallsmodellen som vist over, kan bidra til at tilbudet opprettholdes på enkelte av skolene. Det er likevel ikke realistisk at det fortsatt skal tilbys på alle fire skolene. Fylkesrådet ser det som viktig å fortsatt ha et så bredt tilbud som mulig i hver region, noe som vil være førende også for fremtidig tilbudsstruktur. Samtidig er det et sentralt poeng at det må være en viss størrelse på elevmassen på Vg1, slik at skolen kan sikre valgmuligheter for elevene etter første året. Det er en kjent problemstilling at næringslivets behov for lærlinger og faglig kvalifisert arbeidskraft ikke alltid samsvarer med ungdommens ønsker for utdanningsvalg. For fylkesrådet er det naturligvis sentralt å forsøke å matche dette best mulig gjennom tilbudsstrukturen. Det er likevel ikke mulig å gjennomføre i større grad enn hva ungdommens ønsker tilsier. Det er viktig at næringene selv også arbeider lokalt for å oppmuntre til søkning til sine bransjer.

53 Fylkesrådet innstiller på at normtallet innføres som foreslått fra høsten Søkertallene for kommende skoleår viser at det uansett blir nødvendig å gjøre endringer, og fylkesrådet ser ikke grunnlag for å avvente iverksetting av normtall. Når det gjelder personalmessige konsekvenser som følge av innføring av normtall, så er tilbudsstrukturen allerede gjenstand for justering hvert år, i tråd med endringer i søkertall og elevsammensetning forøvrig. Personalbehovet må følgelig tilpasses endringer i struktur og elevnedgang. Ved overtallighet inntrer bestemmelser om fortrinnsrett til andre ledige stillinger i Hedmark fylkeskommune som vedkommende er kvalifisert for, i tråd med arbeidsmiljølovens regler på området. Dersom det ikke lykkes å finne annet egnet arbeid kan det fattes vedtak om oppsigelse. Hedmark fylkeskommune har egne retningslinjer for håndtering av overtallighet i organisasjonen. Virksomhetene er vant til å håndtere justeringer i personalbehovet fra skoleår til skoleår, og det foreligger gode rutiner og praksis for dette. Det ligger imidlertid an til at det kan bli mer omfattende endringer i tilbudsstrukturen fremover enn hva som har vært tilfelle de senere årene. Det kan derfor bli nødvendig med sterkere sentral samordning for å ivareta de personalmessige konsekvenser på en helhetlig måte. Det kan bli krevende omstillingsprosesser, og fylkesrådet er opptatt av fortsatt god samhandling med organisasjonene om dette. e) Finn din vei og spesialundervisning Finn din vei (FDV) ble opprettet av fylkesrådet i 2012 (fylkesrådssak 135/12), og er et organisert tilbud for ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe. Det er ikke et lovpålagt tilbud, men et alternativt tilbud til de rettighetsungdommene som faller utenfor videregående opplæring og som heller ikke er i arbeid. Fylkeskommunene er gjennom opplæringsloven pålagt å ha en Oppfølgingstjeneste (OT) som blant annet skal gi tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Finn din vei er et av virkemidlene i denne sammenheng. Et opphold på Finn din vei er begrenset i tid, slik at kandidatene målbevisst veiledes videre til ordinær videregående opplæring, arbeid eller annet kompetansefremmende tiltak. Ungdommene bruker ikke av sin lovfestede ungdomsrett når de er tilknyttet dette tilbudet. Finn din vei er ikke definert under et utdanningsprogram, og er heller ikke et søkbart tilbud. Inntak til tilbudet foregår gjennom hele året, og alt inntak skjer i samarbeid mellom OT og den aktuelle skole. Tilbudet gis i inneværende skoleår ved åtte av skolene. Det har i hele perioden fra oppstarten i 2012 vært lavere antall deltagere enn hva tilbudet er dimensjonert for. Noe av begrunnelsen som oppgis fra OT til at tallet på aktuelle ungdommer i FDV også har gått ned, er at ungdommene er sykere enn tidligere, og derfor har behov for andre typer tiltak, evt. behandling i helsevesenet. Ringsaker videregående skole har i tillegg til FDV et annet alternativt tilbud som også er rettet mot ungdom som ikke er i videregående opplæring. Tilbudet heter OASEN, hvor ungdommene kan følge et eller flere fellesfag eller programfag. Dette er ungdommer som også har behov for motivasjon og trygghet, og å få positive mestringsopplevelser. Kapasiteten er 15 elevplasser. Tilbudet er finansiert med en årlig tildeling på 1,2 mill. kroner.

54 Hedmark fylkeskommunes totalbudsjett for Finn din vei (inkl. Oasen) er på 10,5 mill. kroner. Fylkesrådet skisserte i FT-sak 73/16 en neddimensjonering av dette tilbudet, tilsvarende ca. 3, 5 mill. kroner i helårsvirkning. Ved dette fjernes FDV ved tre av skolene (Nord-Østerdal, Skarnes og Storhamar eller Hamar katedralskole, i tillegg til sammenslåing av FDV og Oasen på Ringsaker). På bakgrunn av antall deltagere som har vært på FDV på disse skolene, anses tiltaket riktig og forsvarlig å gjennomføre. Fylkesrådet beskrev også i desember-saken en nedjustering av grunnfinansieringen avsatt til spesialundervisning i tråd med elevnedgangen, som vist i tabell under. Fylkesrådets innstilling Fylkesrådet anbefaler at neddimensjonering av Finn din vei og sammenslåing av FDV og Oasen på Ringsaker vgs. iverksettes fra høsten 2017, slik det er beskrevet i FT-sak 73/16. Det er lagt opp til en sammenslåing av FDV-tilbudene på Storhamar og Hamar katedralskole. Begge skolene har kommentert dette punktet i sine høringsuttalelser. Fylkesrådet anbefaler at beslutning om stedsmessig plassering av FDV på Hamar foretas av fylkesrådet etter gjennomført dialog og prosess med de berørte. Personalmessige konsekvenser som følge av neddimensjonering av tilbudet må håndteres i prosess med berørte og tillitsvalgte. Grunnfinansiering til spesialundervisning nedjusteres i tråd med elevnedgangen. f) Internat Hedmark fylkeskommune eier og drifter tre internater, i tillegg til internatet på Nordstumoen. Det er internat på de tre skolene som tilbyr utdanningsprogrammet Naturbruk; Storsteigen, Solør avdeling Sønsterud og Jønsberg. Internat er ikke et lovpålagt tilbud, og fylkeskommunen har ikke plikt til å dekke elevens utgifter til innlosjering. Det er pr. i dag et fåtall fylker som har tilbud om innlosjering i fylkeseid internat. Fylkesrådet viser til FT-sak 73/16 for nærmere omtale om regelverket og økonomien hva gjelder Hedmark fylkeskommunes tre ordinære internater. Elevene som bor på internatene betaler i dag en egenandel for bolig og kost (bortsett fra på Nordstumoen). Det er grunn til å tro at elevene som bor på fylkeskommunalt internat pr. i dag har et billigere boalternativ enn de elevene som bor i privat hybel. Pr. i dag varierer prisene for enkeltrom fra kr. pr. måned, og for dobbeltrom fra kr., inkludert kost i ukedagene.

55 Lånekassens borteboerstipend utgjør p.t kr. pr. måned. Fylkesrådets innstilling Fylkesrådet mener det må ses på muligheter for å øke inntektene ved internatdriften, og vil be de aktuelle skolene å igangsette et arbeid med dette i samråd med sentraladministrasjonen. g) Tilpasning til rammereduksjoner og elevnedgang Samlet effekt av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, fordrer strukturelle tiltak innenfor skolesektoren. Reduserte inntekter på ca. 42 millioner kroner grunnet elevnedgangen er mer enn det fylkesrådet mener kan håndteres på en forsvarlig måte uten iverksetting av strukturendringer, og så slår systemvirkningen av nytt inntektssystem inn i tillegg. Det ligger i fylkesrådets forslag likevel ikke inne strukturtiltak som fullt ut tilsvarer behovet for innsparing. Det medfører at behovet også må løses gjennom rammereduksjoner. Denne utfordringen var omfattende beskrevet i FT-sak 73/16. De reduserte inntektene for Hedmark fylkeskommune fremover krever vanskelige avveininger. Færre antall elever fremover vil medføre krav til omstilling. Samtidig har resultatutviklingen for videregående opplæring i Hedmark vært meget positiv de senere år, og det er viktig også for utviklingen ellers i fylket at denne trenden opprettholdes og styrkes. Det blir derfor avgjørende å sikre kvaliteten i skoledriften samtidig som rammene blir kraftig redusert. Hovedformålet, best mulig opplæringskvalitet for elevene, må fortsatt være det sentrale. Fylkesrådet ser at dette blir krevende. Det ligger som en forutsetning også fremover at gjeldende lov- og regelverk skal følges, og at dagens modell med fullt resultatansvar gjelder. Resultatordningen, som senest ble evaluert og videreført gjennom vedtak i fylkestinget i desember 2015 (FT-sak 91/15 Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater), har vært av avgjørende betydning for bedret økonomistyring og mulighet for mer langsiktig planlegging for skolene. Det har totalt sett ikke vært merforbruk for sektoren siden ordningen ble innført. Skolene har som del av kontinuerlige prosesser knyttet til effektivisering og tidligere salderinger (for enkeltes del også grunnet elevnedgang) gjennomført innsparinger på driftssiden, og allokering av midler fra drift til pedagogiske formål. Det er gjennomgående reduserte årsverk på kontor, renhold og IKT, og effektiviseringsgevinst av energibesparende tiltak. Det ubenyttede potensiale for innsparing på driftssiden vil derfor naturlig variere noe. Det ble i 2016 gjennomført rammekutt for sektoren på 12,6 mill. kroner, som videreføres i Totalt for 2017 gjennomføres tiltak i sektoren med en ressursbesparelse tilsvarende 23 mill. kroner. Det er en kombinasjon av rammekutt, inntektsreduksjon grunnet elevnedgang og fordyrende tilbud løst innen samme ramme. (Effektivisering/rammekutt 12,5 IB 3,0

56 Spisset toppidrett 1,3 Avtale Sør-Trøndelag 2,3 Elevnedgang 3,9). Som nevnt tidligere i saken er det i årsbudsjett 2017/økonomiplan lagt opp til ytterligere rammereduksjoner i skole (25 mill. i 2018, 30 mill. i 2019/2020). Utdrag fra høringsuttalelsene I flere av høringsuttalelsene omtales også punktet om rammereduksjoner. Rektorene i region 3 Hamarregionen har avgitt en felles høringsuttalelse. Det heter i denne: «Vi vurderer at høringen ikke i tilstrekkelig grad svarer opp på den utfordringen som fylkeskommunen står overfor, og da særlig innen videregående opplæring. I mandatet som ble vedtatt som grunnlag for prosessen, var dette hovedhensikten med å gjennomføre en utredning. De videregående skolene i Hedmark er finansiert ift det antall elever som har begynt i skolen og som fortsatt er der pr 1.oktober. Budsjettene som tildeles skolene i januar er slik sett kun gjeldende for de elever som går i skolene første del av budsjettåret. Det tilbudet skolene setter opp fra august i budsjettåret avstemmes med budsjettkorrigeringer som følge av elevtellingen 1.okotber i slutten av november hvert år. I denne modell har skolene oppøvd meget god analyse-, planleggings -og budsjettmodeller som bidrar til at en evner å tilpasse sin driftsorganisasjon til stadige endringer i elevtall og tilbud. Samtidig har skolene budsjettdisiplin til å kunne avsette midler over tid, slik at det er mulig å investere i viktig pedagogisk materiell og utstyr for å kunne opprettholde god kvalitet i opplæringen, hvor elevene får sin opplæring på utstyr og materiell som er på samme nivå som det man finner i de yrker elevene skal utdannes til. Rene rammetrekk vil derfor være direkte ødeleggende for kvaliteten i opplæringen for den enkelte elev. Skolen tar kontinuerlig ut de effektiviseringsmuligheter som finnes og vil derfor gjennom direkte rammenedtrekk måtte fjerne viktige pedagogiske tiltak og muligheten til å opprettholde handlingsrommet for pedagogiske investeringer. Direkte rammenedtrekk vil derfor etter vår vurdering kunne bidra til en lavere kvalitet i opplæringen og kunne ha som konsekvens at den gode utviklingen vi ser i Hedmark vil reversere.» Det sies fra Nord-Østerdal videregående skole: «Med årlige forholdsvis store kutt i de økonomiske rammene vil det bli meget krevende å opprettholde det samme tilbudet som vi nå tilbyr våre elever. Ekstra støtteundervisning for å hjelpe elever som av ulikeårsaker strever med skolearbeidet vil bli redusert. Målet vårt er at flest mulig elever skal gjennomføre vgs. Vi frykter for at vår høye prosentandel som gjennomfører vgs. vil gå ned med mindre mulighet for tilrettelegging (tidlig innsats) og tilbud om ekstraundervisning for gruppen med elever som har behov for et slikt tilbud.». Fra Elverum videregående skole heter det:

57 «Fylkestinget bør vurdere nøye omprioriteringer mellom skole og andre hovedtjenester. Ressurser er viktig for å opprettholde og utvikle kvalitet i skolen. Det bør vurderes om en større andel av kuttene kan gjøres på andre tjenesteområder enn skole. Generelle rammereduksjoner er kritisk for skolene som tvert imot kunne trengt høyere kontaktlærerressurs, i tillegg til økt fleksibilitet rundt tilpasset opplæring, deling av grupper og ekstratilbud. Dette er spesielt relevant på grunn av det økende antall minoritetsspråklige elever som kommer til skolen uten tilstrekkelige norskkunnskaper.» Utdanningsforbundet Hedmark er av den oppfatning at HFK må løse de lovpålagte oppgavene først. I den forbindelse mener de at det bør vurderes om en skal videreføre IB-linja på Elverum, som er et kostnadskrevende tilbud. UFT skriver at ungdommens interesser over hele fylket skal stå i hovedfokus, og at de støtter de foreslåtte tiltakene som er beskrevet i høringen. Fylkesrådets innstilling Fylkesrådet ser at det vil bli mer krevende avveininger i økonomiplanprosessene for fylkeskommunen i årene fremover. Det er mange hensyn og viktige formål for Hedmark som skal ivaretas og som må veies mot hverandre. Utfordringene fremover blir dermed å tilpasse virksomheten til ytterligere rammetrekk fra 2018 med en reduksjon på 12,5 mill. kroner fra 2017 til 2018 og ytterligere med 5 mill. kroner fra 2018 til Samtidig er det forventet at elevnedgangen vil bli enda mer markert fra Innen utdanning har det over tid vært jobbet med flere ulike tiltak for å tilpasse virksomheten til nye rammebetingelser, og det er iverksatt tilpasninger og ressursbesparende tiltak for å håndtere forutsatt rammereduksjon i Utredning og gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen har vært et viktig arbeid i denne sammenhengen. Fylkesrådet har hele tiden hatt fokus på at de endringer som gjøres ikke skal gå på bekostning av kvaliteten i skoletilbudet for elevene i Hedmark. Gjennom arbeidet med gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen har man løst noen av de økonomiske utfordringene som endrede rammebetingelser har gitt. Fylkesrådet vil likevel presisere at man foreløpig ikke er i mål med konkretisering av tiltak som sikrer økonomisk balanse fremover. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til virkning av tiltak som settes i verk. Slik er det også i denne saken. Innføring av normtall vil sannsynligvis være det tiltaket som potensielt vil kunne gi størst økonomisk effekt, men det er usikkerhet knyttet til hvor stort beløp dette vil utgjøre for det enkelte år. De årlige vedtak om tilbudsstrukturen vil være det som avgjør hvilke effekter dette kan gi. Det vil også være usikkerhet knyttet til de økonomiske virkningene av de foreslåtte endringene ved Midt-Østerdal videregående skole (13-årig skoleløp), blant annet på grunn av at gjennomføringen er betinget av godkjenning fra Kunnskapsdepartementet.

58 Alle disse forholdene taler for at det må jobbes videre med tiltak i de kommende økonomiplanprosessene. Siden fylkesrådet ut fra en totalprioritering har valgt å opprettholde Skarnes videregående skole er det også gjort en erkjennelse av at det vil bli for krevende å tilpasse virksomheten innen utdanning til rammene i gjeldende økonomiplan. Det foreslås derfor at 6,5 mill. kroner av rammekuttet til utdanning fra 2020 overføres til drift og vedlikehold av fylkesveier. Videre vil fylkesrådet prioritere bruk av midler som er avsatt til omstillingsfond til det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. Størrelsen på dette beløpet vil også måtte avklares i de årlige økonomiplanprosessene etter hvert som man ser effekten av øvrige tiltak som iverksettes. Fylkeskommunens omstillingsfond pr er på 14,5 mill. kroner. Det er videre planlagt avsatt til sammen 34 mill. kroner til omstillingsfond i Økonomiplan /Årsbudsjett Tiltakene som foreslås i denne saken kan oppsummeres slik: Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. Innføring av normtall for minste antall elever fra skoleåret 2017/18. Det er ikke gjort anslag for den økonomiske effekten av dette. 5,5 mill. kroner i andre innsparinger (Finn din vei, spesialundervisning) Forutsetning om å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene. Samordning av 13-årig skoleløp ved Midt-Østerdal videregående skole avhengig av godkjenning av Kunnskapsdepartementet. Modell for kommunal finansiering av bo- og aktivitetstilbudet ved Midt-Østerdal vgs. avdeling Nordstumoen Når det gjelder tilbudsstrukturen vil den fremover bli justert på bakgrunn av elevtallsutvikling og søkning med utgangspunkt i den nye normtallsmodellen. Dette vil fordre krevende omstillingsprosesser. Fylkesrådet legger til grunn at elevtallsutviklingen vil generere overtallighet blant ansatte i skolene. Det er viktig at fylkeskommunen i disse prosessene er en stødig og profesjonell arbeidsgiver, og har god samhandling med de ansattes organisasjoner. Målsettingene for sektoren må også vurderes sett hen til nedjusterte økonomiske rammer. Dette må en komme nærmere tilbake til. Konklusjon Det har vært gjennomført omfattende prosesser internt i organisasjonen for å vurdere hvordan organisasjonen kan og bør tilpasse seg endrede rammebetingelser. Fylkesrådet har også informert

59 om, og drøftet, problemstillingene i mange eksterne fora, siden det videregående skoletilbudet er viktig i et bredt perspektiv for utviklingen i Hedmark. Fylkesrådet har foreslått flere tiltak for å tilpasse driften i skole til lavere rammer. Det foreslås i denne saken ingen endringer i skolestrukturen. Lavere elevtall vil imidlertid måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen, og fylkesrådet foreslår innføringen av normtall som modell for gjennomføring av dette. Normtallet gis virkning fra neste skoleår, dvs. fra høsten Normtallet vil følgelig være førende når fylkesrådet fastsetter tilbudsstrukturen for skoleåret 2017/18 våren Tiltakene som foreslås i denne saken kan oppsummeres slik: Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. Innføring av normtall for minste antall elever fra skoleåret 2017/18. Det er ikke gjort anslag for den økonomiske effekten av dette. 5,5 mill. kroner i andre innsparinger (Finn din vei, spesialundervisning) Forutsetning om å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene. Samordning av 13-årig skoleløp ved Midt-Østerdal videregående skole avhengig av godkjenning av Kunnskapsdepartementet. Modell for kommunal finansiering av bo- og aktivitetstilbudet ved Midt-Østerdal vgs. avdeling Nordstumoen

60 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 22/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1743 Tittel: Saksprotokoll - Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Behandling: Arnfinn Nergård ble oppnevnt som ny saksordfører. Votering: Samlet votering over fylkesrådets innstilling i punkt 1-4 enstemmig vedtatt. Punkt 5 i fylkesrådets innstilling vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Punkt 6 i fylkesrådets innstilling vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Punkt 7 i fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Punkt 8 i fylkesrådets innstilling vedtatt med 8 mot 1 stemme. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes. 2. Det gjennomføres ingen endringer i skolestrukturen, og alle de 14 videregående skolene i Hedmark består. 3. Fylkestinget slutter seg til at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at det, i dialog med kommunene, utarbeides en modell for finansiering av bo- og aktivitetstilbudet på Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen fra kommunene i Hedmark. 5. Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med det som beskrives i saken. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

61 6. Tilbudet Finn din vei neddimensjoneres fra høsten 2017, i tråd med det som beskrives i saken. Fylkesrådet bes fremover foreta eventuelle ytterligere tilpasninger og beslutninger vedrørende dette tilbudet, på bakgrunn av økonomi og behov. 7. Fylkestinget ber fylkesrådet initiere tiltak i samråd med berørte skoler for å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene. 8. I arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 legges følgende forutsetninger til grunn: a. Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. b. Det jobbes videre med ytterligere tiltak innen utdanning for å tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene. c. Midler som fylkeskommunen har avsatt til omstillingsfond forutsettes benyttet i det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. Størrelsen på dette beløpet vil måtte avklares i de årlige økonomiplanprosessene etter hvert som man ser effekten av øvrige tiltak som iverksettes. Saken legges fram for fylkestinget med Arnfinn Nergård som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

62 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 53/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1743 Tittel: Saksprotokoll - Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes. 2. Det gjennomføres ingen endringer i skolestrukturen, og alle de 14 videregående skolene i Hedmark består. 3. Fylkestinget slutter seg til at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at det, i dialog med kommunene, utarbeides en modell for finansiering av bo- og aktivitetstilbudet på Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen fra kommunene i Hedmark. 5. Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med det som beskrives i saken. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. 6. Tilbudet Finn din vei neddimensjoneres fra høsten 2017, i tråd med det som beskrives i saken. Fylkesrådet bes fremover foreta eventuelle ytterligere tilpasninger og beslutninger vedrørende dette tilbudet, på bakgrunn av økonomi og behov. 7. Fylkestinget ber fylkesrådet initiere tiltak i samråd med berørte skoler for å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene. 8. I arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 legges følgende forutsetninger til grunn: a. Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

63 b. Det jobbes videre med ytterligere tiltak innen utdanning for å tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene. c. Midler som fylkeskommunen har avsatt til omstillingsfond forutsettes benyttet i det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. Størrelsen på dette beløpet vil måtte avklares i de årlige økonomiplanprosessene etter hvert som man ser effekten av øvrige tiltak som iverksettes. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

64 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 04. og Sak: 22/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1743 Tittel: Saksprotokoll - Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Behandling: Kristian Tonning Riise (H) foreslo på vegne av H, FrP, V, KrF, PP, MDG og SV, alternativer til punkt 5. og punkt 6. i komiteens innstilling. På vegne av de samme partiene foreslo han også et nytt punkt 9: Punkt 5: Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med saksframlegget. Normtall legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. Fylkestinget forutsetter at tilbudsstrukturen legger opp til et bredest mulig utdanningstilbud så nært elevene som mulig, og at man selv med søking under normtall legger til grunn at elever primært skal kunne få dekket VG1-tilbud i sin region. Dette vil sikre forutsigbarhet for elevene og for å kunne bygge og beholde lærerkompetanse. Punkt 6: Tilbudet "Finn din vei" opprettholdes og dimensjoneres slik at dette tilbudet er tilgjengelige for de som er målgruppen. Punkt 9: Fylkesrådet bes etablere et samarbeid med Akershus fylkeskommune om gjesteelever innenfor tilbud der Akershus har kapasitetsutfordringer. Dette vil kunne gi en økt inntjening på enkelte tilbud som kan redusere innsparingsbehovet. Kristian Tonning Riise (H) foreslo på vegne av H og FrP, et alternativ til punkt 8. i komitéens innstilling: Rammekutt til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020 jfr. Økonomiplan /årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes vgs. Rammekuttet overføres til: 3,5 millioner kroner fra regionale utviklingsmidler (friske midler, ikke 1350-midler), 2 mill. kroner fra fylkesrådets disposisjonsfond og en million kroner som inntjenes ved Skarnes videregående skole på gjesteelever. Helge Thomassen (PP) foreslo et alternativ til punkt 8a i komitéens innstilling: Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

65 Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 millioner kroner fra Rammekuttet dekkes opp innenfor fylkeskommunens totale budsjett. Kathrine Jakobsen Solberg (FrP) foreslo et alternativ til punkt 7. i komitéens innstilling: Fylkestinget ber fylkesrådet finne alternative driftsformer for internatene i Hedmark for å bedre inntektene samtidig som man opprettholder tilbudet til elevene. Votering: Komitéens innstilling til punkt 1., 2., 3. og 4. ble enstemmig vedtatt. Det ble stemt over komitéens innstilling til punkt 5., og Riises (H) alternative forslag til punkt 5. Forslaget til Riise fikk 12 stemmer, og komitéens innstilling ble vedtatt. Det ble deretter stemt over komitéens innstilling til punkt 6, og Riises (H) alternative forslag til punkt 6. Riise sitt forslag fikk 12 stemmer, og komitéens innstilling ble vedtatt. Solberg (FrP) sitt forslag til punkt 7. fikk 2 stemmer, og komitéens innstilling til dette punktet ble vedtatt. Forslaget til Thomassen (PP) når det gjaldt punkt 8 a. fikk 1 stemme og ble ikke vedtatt. Riise (H) sitt forslag til endret punkt 8., fikk 7 stemmer, og komiteens innstilling til punkt 8 ble vedtatt. Riise (H) sitt forslag til nytt punkt 9. fikk 12 stemmer, og ble ikke vedtatt. Vedtak: 1. Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes. 2. Det gjennomføres ingen endringer i skolestrukturen, og alle de 14 videregående skolene i Hedmark består. 3. Fylkestinget slutter seg til at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at det, i dialog med kommunene, utarbeides en modell for finansiering av bo- og aktivitetstilbudet på Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen fra kommunene i Hedmark. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

66 5. Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med det som beskrives i saken. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. 6. Tilbudet Finn din vei neddimensjoneres fra høsten 2017, i tråd med det som beskrives i saken. Fylkesrådet bes fremover foreta eventuelle ytterligere tilpasninger og beslutninger vedrørende dette tilbudet, på bakgrunn av økonomi og behov. 7. Fylkestinget ber fylkesrådet initiere tiltak i samråd med berørte skoler for å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene. 8. I arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 legges følgende forutsetninger til grunn: a. Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. b. Det jobbes videre med ytterligere tiltak innen utdanning for å tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene. c. Midler som fylkeskommunen har avsatt til omstillingsfond forutsettes benyttet i det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. Størrelsen på dette beløpet vil måtte avklares i de årlige økonomiplanprosessene etter hvert som man ser effekten av øvrige tiltak som iverksettes. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

67 Saknr. 17/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Revidering av vedtekter for Innovasjon Norge Innstilling til vedtak: Fylkesrådet tilrår fylkestinget å fatte følgende vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til forslag til nye vedtekter for Innovasjon Norge. Vedlegg: - Forslag til nye vedtekter for Innovasjon Norge, mars Gjeldende vedtekter for Innovasjon Norge fra (merk: Uoffisiell versjon mottatt fra Nærings- og fiskeridepartementet, da det ikke foreligger noen offisiell versjon fra IN) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

68 Saksutredning Revidering av vedtekter for Innovasjon Norge Innledning og bakgrunn Ny lov om Innovasjon Norge har medført endringer som gjør det nødvendig å justere vedtektene for selskapet. Vedtektene ble sist gang justert av ekstraordinært foretaksmøte 5. juli 2016, som en direkte følge av den nye lovteksten. Forslaget til nye vedtekter ble da godkjent av foretaksmøtet, med unntak av den daværende 14 (nå 12) «Styrenes sammensetning». Hedmark var av fylkene som ikke ønsket å fjerne denne paragrafen, med grunngiving at det da ikke ville være noen regional forankring i vedtektene til Innovasjon Norge. Den administrative eiergruppa og Nærings- og fiskeridepartementet har i ettertid gjennomgått vedtektene. I det nye forslaget er det tatt inn i en ny paragraf 5 som skal sikre regional forankring. De foreslår også ytterligere endringer for å gi selskapet klare styringssignaler, med minst mulig rom for tolkning. Saksopplysninger fakta Under følger en oversikt over paragrafene i de reviderte vedtektene, med forklaring på endringene. 1 Firma Paragrafen er uendret og lyder som følger: 1 Firma Selskapets firma er Innovasjon Norge, opprettet ved lov av 19. desember 2003 nr Formål Denne paragrafen sto i tidligere vedtekter som 4, men er nå flyttet opp som 2. Paragrafen er uendret i første avsnitt, men det er lagt til en ny bestemmelse i annet avsnitt for å klargjøre styrets ansvar for å dokumentere at selskapet oppnår formålet. Dette er et sentralt krav i statens økonomireglement. Resten av den tidligere paragrafen er strøket, da innholdet er tatt inn i loven. 2 Formål Selskapets formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Selskapet skal utarbeide dokumentasjon om virksomhetens evne til å oppfylle formålet.

69 3 Forretningskommune Denne paragrafen (tidligere 2) er endret som følge av lovendringene. Tekst om utekontorer og distriktskontorer er strøket. 3 Forretningskommune Innovasjon Norge har sitt forretningskontor i Oslo. 4 Signatur Denne paragrafen (tidl. 3) er uendret, og lyder som følger: 4 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder eller nestleder sammen med et annet medlem av styret eller administrerende direktør. 5 Regional utviklingsrolle Dette er en ny paragraf. Den er lagt inn som følge av lovendringene, som medførte at de regionale styrene ble lagt ned. Paragrafen lyder som følger: 5 Regional utviklingsrolle Selskapet skal bidra i utviklingen og gjennomføringen av regionale planer/strategier, og fremme regional næringsutvikling innenfor rammene av regionale og nasjonale oppdrag. Selskapet skal bidra til å utvikle regionen i samspill med de utviklingsaktører som regionens folkevalgte myndighet finner formålstjenlig. 6 Sametinget Denne paragrafen (tidl. 5) er uendret, og lyder som følger: 6 Sametinget Innovasjon Norge skal samarbeide med Sametinget om næringsutvikling i samiske områder.

70 7 Eierforhold Dette var tidligere paragraf 6. Den er nå tillagt en ny avsluttende setning: «Fylkeskommunenes eierandel samsvarer med de ulike fylkeskommunenes andel av innskuddskapitalen.». Denne setningen er lagt inn som følge av en lovendring om solidarisk ansvar. 7 Eierforhold Innovasjon Norge eies av staten med en eierandel på 51 prosent og av fylkeskommunene med en eierandel på til sammen 49 prosent. Fylkeskommunenes eierandel samsvarer med de ulike fylkeskommunenes andel av innskuddskapitalen. 8 Innskuddskapital Denne paragrafen (tidl. 7) er uendret, og lyder som følger: 8 Innskuddskapital Den totale innskuddskapitalen i selskapet er NOK Statens innskuddskapital i selskapet er NOK Fylkeskommunenes innskuddskapital i selskapet er til sammen og likt fordelt NOK Finansiering av oppdrag og utbytte Paragrafen er ny, og regulerer finansieringen av oppdrag og utbytte. 9 Finansiering av oppdrag og utbytte Den enkelte oppdragsgiver dekker de totale kostnadene for oppdrag som legges til selskapet, med unntak av basiskostnadene som dekkes av departementet. Det kan tas utbytte eller overføres midler fra ordninger med renter, avkastning eller andre inntekter som låneordninger, garantier, investeringsvirkemidler m.v. uavhengig av om det foreligger utbyttegrunnlag for selskapet som helhet. Egenkapital og utbytter som tilhører enkeltordninger skal fordeles i henhold til innskutt kapital i vedkommende ordning ved regnskapsavslutning for foregående år. Den enkelte oppdragsgiver kan gi nærmere bestemmelser for sine oppdrag. 10 Styret Dette var tidligere paragraf 9, da kalt Hovedstyret. Navnet er endret som følge av lovendringene. Siste setning om antall styremedlemmer er strøket, da dette nå er lovfestet. 10 Styret Styret har ansvaret for selskapets samlede virksomhet og fatter vedtak i henhold til lovens 17. Styret

71 kan gi selskapets administrasjon eller andre organer under styrets kontroll fullmakt til å treffe beslutninger på styrets vegne. 11 Valgkomité for styret Denne paragrafen (tidl. 10) har uendret innhold, men het tidligere «Valgkomite for hovedstyret». Den lyder som følger: 11 Valgkomité for styret Valg av styret, med unntak av de ansattes representanter, forberedes av en valgkomité. Valgkomiteen og dens leder oppnevnes av foretaksmøtet. Valgkomiteen består av tre medlemmer, hvorav minst ett medlem innstilles av staten og minst ett medlem innstilles av fylkeskommunene. Medlemmenes funksjonstid er to år med mulighet for forlengelse. Dersom et medlem fratrer sitt verv før funksjonsperioden er utløpt, skal det i foretaksmøtet velges et nytt medlem for resten av perioden. Valgkomiteens godtgjørelse fastsettes av foretaksmøtet og dekkes av selskapet. Valgkomiteens medlemmer er ikke valgbare til andre verv i selskapet. Valgkomiteen fremmer forslag til nye medlemmer i valgkomiteen. Eierne utarbeider nærmere retningslinjer for valgkomiteens arbeid. 12 Ansattes representanter Dette var tidligere 11. Paragrafen er endret ved at teksten er forkortet og forenklet. 12 Ansattes representanter Valg av ansattes representanter i styret følger statsforetakslovens bestemmelser så langt de passer. 13 Fullmakt Denne paragrafen (tidl. 16) er uendret, og lyder som følger: 13 Fullmakt Eierne kan la seg representere i foretaksmøtet ved fullmakt. Fullmaktshaver anses å ha representasjonsog stemmefullmakt så fremt det ikke fremgår begrensninger av fullmakten. Foretaksmøtet er ikke forpliktet til å godkjenne fullmakt som ikke forelegges skriftlig senest på tidspunktet for foretaksmøtet. 14 Flertallskrav i foretaksmøtet

72 Denne paragrafen er endret ved at de tre tidligere paragrafene 17, 18 og 19 er slått sammen og endret i tråd med ny lov om Innovasjon Norge. Paragrafen lyder etter endringene: 14 Flertallskrav i foretaksmøtet Foretaksmøtet fatter som hovedregel vedtak ved simpelt flertall av innskuddskapitalen som er representert i foretaksmøtet. Det kreves to tredjedels flertall av innskuddskapitalen som er representert i foretaksmøtet for å vedta: - vedtektsendringer, herunder også endringer av innskuddskapitalen. - endringer i retningslinjer for valgkomiteen for selskapets styre - valg av styremedlemmer - beslutninger som innebærer at nye oppgaver av vesentlig karakter tillegges selskapet 15 Årsregnskapet Denne paragrafen (tidl. 20) er endret ved at kravet om separate regnskap for Innovasjon Norges ordninger er tatt inn i siste avsnitt. Dette avsnittet var tidligere med i vedtektenes 21 om regnskapsprinsipper. Paragrafen er ellers uendret: 15 Årsregnskapet Revidert årsregnskap, styrets årsberetning og revisjonsberetningen sendes eierne innen utgangen av april hvert år. Styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Denne tas inn som en note til årsregnskapet. Erklæringen skal ha det innhold som er angitt i allmennaksjelovens 6-16a, og skal behandles på tilsvarende vis på selskapets ordinære foretaksmøte. Det vises til allmennaksjelovens 5-6 tredje ledd. Det skal føres separate regnskap for Innovasjon Norges ordninger på en slik måte at det er mulig å måle de finansielle resultatene av de enkelte virkemidler. 16 Offentlighet Denne paragrafen (tidl. 22) er uendret, og lyder som følger: 16 Offentlighet Nærings- og handelsdepartementet er klageinstans ved avslag på innsynsbegjæringer etter lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Følgende paragrafer i tidligere vedtekter er strøket med følgende begrunnelser:

73 Tidligere 4 Virksomheten. Denne er strøket fordi dette er tatt inn i loven, bortsett fra det som er lagt inn i ny 2 i forslag til nye vedtekter. Tidligere 8 Samarbeidsforum. Dette er tatt ut og lagt inn i eierstrategien Tidligere 12 - Styrenes sammensetting, er ivaretatt i retningslinjene for valgkomiteen og i Lov om Innovasjon Norge, og i den nye 5 Tidligere 13 Foretaksmøtet, er ivaretatt i Lov om Innovasjon Norge Tidligere 14 Innkalling til foretaksmøte, er ivaretatt i Lov om Innovasjon Norge Tidligere 15 Forberedelse til foretaksmøtet, er ivaretatt i Lov om Innovasjon Norge Tidligere 17, 18 og 19 er slått sammen i ny 13 og forenklet som følge av lovendringene, se ny paragraf i forslaget til nye vedtekte Tidligere 21 - Regnskapsprinsipper, denne går ut (siste avsnitt er tatt med i ny 15) Vurderinger Fylkesrådet vurderer at det nye forslaget til vedtekter for Innovasjon Norge er i tråd med lovendringene, og at det bidrar til forenkling og tydeliggjøring. Ved behandlinga av vedtektsendringene i det ekstraordinære foretaksmøtet i juli 2016, var Hedmark en av fylkeskommunene som gikk imot å endre paragrafen om styrenes sammensetning. Dette skyldtes at vedtektene da helt ville mangle regional forankring. I den nye paragraf 5 vises det nå hvordan Innovasjon Norge skal bidra til den regionale utviklinga sjøl om de regionale styrene er borte. Dette er en viktig paragraf for å få en fortsatt regional forankring av arbeidet til Innovasjon Norge. Fylkesrådet vurderer at denne er tilstrekkelig for å erstatte den tidligere 12 som beskrev den regionale forankringa. Konklusjon Fylkesrådet vil med bakgrunn i dette tilrå at fylkestinget slutter seg til de nye vedtektene for Innovasjon Norge.

74 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 23/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2040 Tittel: Saksprotokoll - Revidering av vedtekter for Innovasjon Norge Behandling: Terje A. Hoffstad ble oppnevnt som ny saksordfører. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen tilrår fylkestinget å fatte følgende vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til forslag til nye vedtekter for Innovasjon Norge. Saken legges fram for fylkestinget med Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

75 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 54/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2040 Tittel: Saksprotokoll - Revidering av vedtekter for Innovasjon Norge Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet tilrår fylkestinget å fatte følgende vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til forslag til nye vedtekter for Innovasjon Norge. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

76 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 04. og Sak: 23/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2040 Tittel: Saksprotokoll - Revidering av vedtekter for Innovasjon Norge Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til forslag til nye vedtekter for Innovasjon Norge. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

77 Dokument er gradert iht Ofl. Â 23

78 Dokument er gradert iht Ofl. Â 23

79 Saknr. 17/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Innstilling til vedtak: Fylkestinget støtter opp om anbefalingen om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Behandlingen innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles ved hovedsykehuset. Sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Det avklares nærmere i konseptfasen endelig innhold i dette, og i modell under hovedsykehus. Fylkestinget mener det er viktig å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Sykehuset Innlandet HF må i det videre arbeidet vektlegge desentralisering av oppgaver, slik at de tjenester som kan utføres lokalt, legges til mindre akuttsykehus og Lokal medisinske sentre Fremtidig sykehusmodell må sikre at innbyggerne i de ulike delene av Innlandet gis et likeverdig tilbud Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Dette inkluderer en god helikoptertjeneste som dekker de områdene hvor det er langt til akutt sykehus. For innlandet sin del bør et ny helikopter base komme i tillegg til den eksisterende på Dombås.

80 Vedlegg: - Høringsbrev - Idéfaserapport - Samfunnsanalyse Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

81 Saksutredning Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Innledning og bakgrunn 19. mars 2010 vedtok styret i Sykehuset Innlandet HF å sette i gang arbeidet med en ny strategisk plan for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Innlandet for Sykehuset innlandet HF delte sitt langsiktige strategiarbeid i to hoveddeler. Først kom «Strategisk fokus 2025» med avklaring når det gjaldt organisering av den somatiske virksomheten i Mjøsområdet. Videreføringen av Strategisk fokus 2025 kom gjennom «Delplaner Sykehuset innlandet HF», som tok for seg de delene av virksomheten som ikke var dekket av Strategisk fokus I perioden ble det fremlagt flere styresaker i Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst, herunder vedtak om å videreføre tidligfaseplanleggingen. Helse Sør-Øst godkjente oppstart for Sykehuset Innlandet HF sin idéfase i styresak I idéfasen skal Sykehuset innstille overfor Helse Sør-Øst på valg av framtidig sykehusstruktur i Innlandet. Idéfaserapporten er utarbeidet i tråd med nasjonal veileder for sykehusbygging og utgjør høringsgrunnlaget sammen med en samfunnsanalyse. Det er Idéfaserapporten som nå er sendt ut på høring. Høringsfrist for rapporten er 12. mai Endelig idéfaserapport og mandat for konseptfase er planlagt behandlet i styret i Sykehuset Innlandet HF 16. juni Deretter skal rapporten, og mandat for konseptfase med tilhørende vedtak fra Sykehuset, behandles av Helse Sør-Øst. Saksopplysninger fakta Tidligere høringsrunder Etter etableringen av helseforetaket Sykehuset Innlandet HF, har det vært flere prosesser knyttet til sykehusstruktur og organisering. Fylkestinget i Hedmark har i to omganger vært høringsinstans i forbindelse med Strategisk fokus, og avklaring når det gjaldt organisering av den somatiske virksomheten i Mjøsområdet. Fylkestinget støttet opp om Sykehuset sin konklusjon om å samle den somatiske aktiviteten i Mjøsområde til et hovedsykehus (FT sak 87/10). Styret i Sykehus Innlandet HF vedtok i etterkant av denne høringsrunden å utrede tre scenarioer for en framtidig sjukehusstruktur i Innlandet: 1) Videreutvikling av dagens nettverksmodell. 2) To akuttsjukehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsjukehus/lokalmedisinske sentre, avvikling av sjukehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum), fortsatt aktivitet ved de sjukehusene rundt Mjøsa som ikke blir tillagt akuttfunksjon. 3

82 3) Ett akuttsjukehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsjukehus/ lokalmedisinske sentre, avvikling av sjukehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum), fortsatt aktivitet ved de sjukehusene rundt Mjøsa som ikke blir tillagt akuttfunksjon. I Sykehuset sitt høringsdokument anbefalte sykehusdirektøren scenario 3 A: Ett akuttsjukehus i Mjøsregionen (hovedsykehus for Innlandet) med desentraliserte lokalsjukehus/ lokalmedisinske sentre, og avvikling av sjukehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum). Fylkestinget i Hedmark vedtok i forbindelse med denne høringen (FT sak 29/12), å anbefale at Sykehuset Innlandet HF arbeider videre med strukturmodell 3A. Fylkestinget begrunnet valget med at dette: -Gir det mest helhetlige tilbudet for pasientene -Sikrer rekrutering av fagpersonell -Sikrer at flest mulig pasienter fra Innlandet kan behandles i Innlandet Den videre planleggingen av ny sykehusstruktur (videreføringen av Strategisk fokus 2025) resulterte i Delplaner Sykehuset innlandet HF, som tar for seg de delene av virksomheten som ikke var dekket av Strategisk fokus 2025: - Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet - Habilitering og rehabilitering - Prehospitale tjenester - Psykisk helsevern og rus Fylkestinget vedtok en høringsuttalelse (FT sak 49/13) hvor det ble presisert at Tynset i framtida må være lokalsykehus med akuttfunksjon for hele Fjellregionen. Dette burde skje i samarbeid med St. Olav hospitals sykehustilbud på Røros. For å få en ryddig og forutsigbar prosess, mente fylkestinget at det var avgjørende at fremtidig tilknytning for Kongsvinger sykehus avklares så snart som mulig. Fylkestinget sluttet seg til de formuleringer og den tenkning som er gjort når det gjaldt de lokalmedisinske sentrene (LMS). Fylkestinget mente at LMS er viktige elementer i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ute i distriktene. Når det gjaldt habilitering og rehabilitering Fylkestinget støttet delplanens anbefaling om å samle all aktivitet til det nye hovedsykehuset, scenarie 1. Idéfaserapporten I idéfaseutredningen er det, i henhold til mandatet, sett på en helhetlig løsning for Innlandet. For å kunne fortsette å tilby moderne tjenester til hele Hedmark og Oppland, er det utredet ulike modeller for fremtidig somatisk sykehusstruktur i Mjøsregionen (Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer): 1. Fremtidig modell med nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua 2. Fremtidig modell med 2 store akuttsykehus i Mjøsregionen 3. Fremtidig modell med 3 store akuttsykehus i Mjøsregionen 4. Fremtidig modell med 4 akuttsykehus i Mjøsregionen (nullalternativet, videreføring av dagens modell) Sykehuset Innlandet anbefaler en modell med hovedsykehus ved Mjøsa. Denne modellen er utredet med ulik grad av gjenværende aktivitet i de eksisterende sykehusene. Utredningen av dette alternativet oppsummeres i følgende tabell i rapporten: 4

83 Vurderingene som er gjort i rapporten, er basert på oppfylling av effektmål når det gjelder valgt modell: Trygge og gode tilbud God tilgjengelighet Organisering som underbygger gode pasientforløp God ressursutnyttelse For hvert av disse effektmålene er det knyttet et sett med vurderingskriterier. I høringsbrevet som følger rapporten skisseres en rekke temaer og seks spørsmål som høringsinstansene bes svare på. Samfunnsanalyse Det er videre gjennomført en samfunnsanalyse av fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. Samfunnsanalysen er gjennomført av Asplan Viak. Temaene som er utredet i samfunnsanalysen er: Regional utvikling Persontransport Energibruk i bygg 5

84 Rekrutteringsmuligheter By- og regionutvikling Det er også gjort en vurdering av mulige avbøtende tiltak. Kort oppsummert sier Samfunnsanalysen: Regional utvikling I henhold til samfunnsanalysen vil ett hovedsykehus ved Mjøsbrua forsterke befolkningsutviklingen i Mjøsområdet. Moelv eller Biri anses for ikke å være store nok til at det blir omfattende flytting dit. I analysen påpekes det at Hovedsykehus ved Mjøsbrua i liten grad vil svekke byutviklingen i byene. Dette begrunnes med at befolkningen (de sykehusansatte) i stor grad vil bo i byene eller i de største tettstedene slik som nå. Veksten antas å bli størst Hamarregionen, men også Gjøvikregionen antas å få vekst. For Tynsetregionen og Kongsvingerregionen innebærer samtlige alternativ med unntak av videreføring av dagens struktur (nullalternativet), noe redusert bemanning ved sykehuset. Dette antas å føre til redusert befolkningsvekst. I alternativ 1A vil Elverumregionen bli svekket, mens i alternativ 1C vil Elverum kunne bli noe styrket. I to- og tresykehusmodellene vil virkningene på befolkningsutviklingen langt på veg innebære en intern omfordeling i Mjøsregionen. I alternativ 2B, der sykehus med akutte områdefunksjoner blir lokalisert på Lillehammer, vil Lillehammerregionen kunne få en økt befolkningsvekst på nær personer i De øvrige regionene er beregnet å få en noe lavere befolkningsvekst enn i nullalternativet. Persontransport Ett sykehus i Mjøsregionen innebærer at opptaksområdet vil være hele Innlandet. I tillegg vil en samling av aktivitet ved ett sykehus innebære at rekruttering av arbeidskraft vil skje innenfor et større omland. Med en økning i reiseavstand, vil andelen gående og syklende gå ned, og andre transportmidler øker tilsvarende. Samlet gir dette en økning i transportarbeidet, og dermed også for klimagassutslipp fra persontransport. Sammenlignet med nullalternativet innebærer alternativ 1A, den største økningen i klimagassutslipp fra persontransport. Enerigbruk i bygg Sett i forhold til energibehovet for dagens bygningsmasse er det mulig å spare inntil ca prosent ved etablering av ny sykehusstruktur. Dersom sykehusene bygges eller totalrehabiliteres til passivhusstandard kan det oppnås en besparelse på inntil ca prosent. Basert på tilgjengelig tallmateriale for arealbehov og estimater over energibehov for de ulike alternativene er det alternativ 1A med ett hovedsykehus som kommer ut med lavest totalt energibehov. Dette skyldes lavest arealbehov. Rekrutteringsmuligheter Rekrutteringsmuligheter er viktig siden behovet for kompetent arbeidskraft i spesialisthelsetjenestene øker. I dagens situasjon med seks akuttsykehus i Innlandet, er flere avdelinger ved helseforetaket vurdert som sårbare når det gjelder kompetanse og ressurser. Dette skyldes blant annet at en har små fagmiljø der kompetansen til dels er knyttet til enkeltpersoner. Med en samling av fagmiljø i ett- to- og tresykehusmodellene, vil en få mindre sårbare fagmiljø. 6

85 Effekten vil her være størst i alternativet med et hovedsykehus (1A). Med større fagmiljø øker sannsynligheten for at arbeidsplassen blir mer attraktiv for potensielle arbeidstakere. Det regionale rekrutteringsgrunnlaget er i Samfunnsanalysen avgrenset til personer i yrkesaktiv alder, som bor innenfor normal pendleravstand (45 minutters kjøring med bil) fra mulig lokalisering. Mjøsbrua er på dette grunnlaget fremhevet som det alternativet som har det største regionale rekrutteringsgrunnlaget. By- og regionutvikling Sykehus er store arbeidsplasser og genererer betydelig trafikk, og lokalisering av sykehus vil derfor være sentrale for by- og regionutvikling. Sykehuslokalisering i bykjernen vil normalt styrke byutvikling og best legge forholdene til rette for en bærekraftig byutvikling. Motsatt vil en etablering utenfor bykjernen kunne svekke en bærekraftig byutvikling. En lokalisering utenfor sentrum av de største byene i Mjøsregionen ikke er forventet å svekke befolkningsutviklingen i byene. En slik lokalisering vil likevel kunne påvirke utviklingen av sentrum i de aktuelle byene, ved for eksempel å redusere handelen i sentrumsområdene. Avbøtende tiltak Flere tiltak kan iverksettes for å svekke de negative effektene beskrevet over. En kan legge til rette for god infrastruktur for gående og syklende. For å redusere klimagassutslippene må det både legges til rette for å reise kollektivt, samtidig som parkeringsmulighetene reduseres. En vil få en reduksjon i antall arbeidsplasser i noen kommuner. Her kan en sikre at det opprettes alternative arbeidsplasser. Vurderinger Fylkesrådet har følgende vurderinger knyttet til de seks spørsmålene som er stilt i høringsbrevet: Spørsmål 1) Sykehuset Innlandet vil i en ny struktur legge til rette for en god desentralisert spesialisthelsetjeneste, med flere tjenester nær der pasienten bor. Det må planlegges i samarbeid med primærhelsetjenesten og kommunene. Sykehuset Innlandet er interessert i størst mulig aktivitet desentralt for å gi pasientene et faglig godt tilbud nærmere der de bor, dersom dette er hensiktsmessig. Sykehusstrukturen vil åpne for et annet tilbud i lokalmedisinske sentre og i frigjorte arealer i enkelte av dagens sykehus. Dette gir mulighet for økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Hvilke spesialisthelsetjenester kan utvikles i felleskap mellom primær- og spesialisthelsetjenesten? Hvilke kommunale/interkommunale primærhelsetjenester for øvrig kan eventuelt lokaliseres i frigjorte arealer? Er det andre helse- og sosialtjenester innen kommunen/regionen som med fordel kan samlokaliseres i de sykehuslokalene som eventuelt blir frigjort. I rapporten om utvikling av de lokalmedisinske sentrene, foreslås desentraliserte poliklinikktilbud i ortopedi, nevrologi, øre nese- hals (hørsel), gynekologi, diabetes, onkologi, kardiologi, blodtransfusjoner, dagkirurgi (fjerningspoliklinikk), nefrologi, urologi, pediatri, øye, hud, lunge og 7

86 geriatri. Fylkesrådet er opptatt av å få frem hvilke regionale forskjeller en vil se på tilbudene. Dette er ikke tilstrekkelig belyst i idefaserapporten. Når det gjelder spørsmålet om hvilke spesialisthelsetjenester som kan utvikles i felleskap mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, er dette et medisinfaglig spørsmål, og av den grunn utfordrende å besvare. Fylkesrådet er imidlertid opptatt av at en unngår å skyve kostnader over på kommunene, slik en ser har vært en av konsekvensene av samhandlingsreformen. Fylkesrådet mener det er viktig å konkretisere innholdet i de prehospitale tjenestene, og at det gis klare signaler om forpliktende satsing og utbygging. Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Helikopterbasen på Dombås dekker et stort fjellområde med mye turisme, og bør av denne grunn videreføres. I deler av Innlandet vil det også i fremtiden være langt til akuttsykehus, og fylkesrådet er derfor opptatt av at det etableres en helikopterbase i tillegg til den som er på Dombås. Etablering av et hovedsykehus vil frigjøre lokaler som kan brukes til andre helse -og sosialtjenester. Fylkesrådet mener det kan være en god løsning å sentralisere spisskompetanse på noen områder, men at en kan vurdere om det er behov for fysisk samlokalisering i alle tilfeller. Dersom en kan samle tjenester, men samtidig kan desentralisere deler av arbeidet, kan en bruke de eksisterende sykehuslokalene. I idéfaserapporten er det fremhevet at den teknologiske utviklingen vil gjøre det mulig å desentralisere en rekke oppgaver til LMS. Kan dette bidra til at fagområder som er skissert lagt til et hovedsykehus, kan vurderes lagt til mindre sykehus? Dette kan for eksempel gjelde akutt indremedisin. Fylkesrådet mener administrative oppgaver kan vurderes lagt til andre lokaliteter enn hovedsykehuset. Spørsmål 2) Samtidig som tjenestene i så stor grad som mulig bør være nær der pasientene bor, er det behov for å samle de mest spesialiserte tjenestene. Dette gjelder f. eks. tilbud innen mage-tarmkirurgi, ortopedi, urologi, karkirurgi, gynekologi/føde, barnemedisin, hjertemedisin, nyremedisin, nevrologi, øre-nesehals og øye. Idéfaserapporten beskriver ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur. Hvilken modell for en fremtidig sykehusstruktur gir det beste tilbudet til pasientene i Innlandet? På bakgrunn av de medisinskfaglige begrunnelsene som presenteres i rapporten, er det fylkesrådets vurdering at en samling av spesialiserte funksjoner, vil gi pasientene det beste tilbudet. Om tilbudet blir optimalt, er imidlertid avhengig av en rekke faktorer, herunder rekruttering og pasientgrunnlag. I Samfunnsanalysen fremheves større fagmiljøer, samt avstand fra bosted til arbeidsplass, som viktige faktorer med tanke på å redusere rekrutteringsutfordringer. Videre fremgår det av analysen at det er hovedsykehus ved Mjøsbrua er det alternativet som gir størst rekrutteringsgrunnlag. Fylkesrådet mener det er viktig at en sikrer at pasientgrunnlaget er stort nok til at en kan utføre operasjoner innenfor ulike spesialiteter. Det vises i denne forbindelse til rapporten kreftkirurgi i Norge utgitt av Helsedirektoratet (03/2015) hvor det gis en anbefaling om et minimum antall inngrep per år, samt minimum tre spesialister på hver fagfelt. 8

87 Fylkesrådet vil påpeke at en har sett eksempler på at store enheter innebærer en del administrative og organisatoriske utfordringer, noe som indirekte rammer pasientene. Fylkesrådet er opptatt av at organisering skal understøtte bedre tjenester, og at en ved opprettelse av et hovedsykehus, har spesielt fokus på dette. I idéfaserapporten fremheves det at samling av enkelte spesialiserte funksjoner, samt den teknologiske utviklingen, vil bidra til at flere oppgaver kan desentraliseres. Fylkesrådet mener Sykehuset Innlandet HF må sikre at frigjort kapasitet og kompetanse brukes til å videreutvikle et desentralisert sykehustilbud i tett samarbeid med primærhelsetjenesten. Fylkesrådet er videre opptatt av at hele regionen må ivaretas når en velger sykehusmodell. Det må vurderes hvorvidt dette i ivaretas godt nok i de ulike alternative modellene med ett hovedsykehus. Spørsmål 3) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) legger føringer for at psykisk helsevern, rus og somatikk skal integreres bedre i fremtidens helsetjenester. Sykehuset Innlandet vil i en fremtidig sykehusstruktur legge til rette for dette gjennom større grad av samlokalisering av disse pasienttilbudene. Gjennom hvilken modell kan dette best bli ivaretatt i Innlandet? Fylkesrådet støtter en integrering av psykiatri, rus og somatikk. Målet må være en dør inn for pasientene, noe som innebærer samlokalisering av spisskompetanse i et framtidig hovedsykehus. Vi viser imidlertid til vurderingene under spørsmål 1. Fylkesrådet mener det er en god løsning å sentralisere spisskompetanse på noen områder. Samtidig må en vurdere behovet for fysisk samlokalisering med andre medisinske tjenester, og desentralisere det som er mulig. Spørsmål 4) Idéfaserapporten anbefaler en modell med hovedsykehus ved Mjøsbrua. Denne modellen er utredet med ulik grad av gjenværende aktivitet i de eksisterende sykehusbyggene, dette gjelder akutt indremedisin, planlagt heldøgnskirurgi, dagbehandling og poliklinikk. Hvilken hovedsykehusmodell vil gi det beste tilbudet til pasientene i Innlandet? Fylkesrådet støtter som nevnt opp om anbefalingen fra Sykehuset Innlandet HF om ett hovedsykehus. Det bør imidlertid arbeides videre med utredningsmodellene som er skissert i rapporten. Fylkesrådet mener det er viktig å opprettholde sjukehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Fylkesrådet er opptatt av at tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Når det gjelder videreutvikling av sykehusstrukturen, må en også understøtte Elverum, som «helsebyen», hvor det i dag er gode tilbud om utdanning både innenfor sykepleie, folkehelse og tannhelse, samt at det er utviklet et godt fagmiljø ved Terningen. Lokaliseringen av Forsvaret i Elverum/Rena bygger også opp om argumentet for å videreutvikle Elverum som «helsebyen». Elverum er videre den midtregionen som får lengst avstand til Mjøsbrua. Fylkesrådet mener derfor at sykehuset i Elverum må utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. 9

88 Fylkesrådet er opptatt av at løsningene som velges er fremtidsrettede, og viser til de vurderingene som er gjort knyttet til den teknologiske utviklingen, og muligheter for desentralisering. Spørsmål 5) I to- og tre-sykehusmodeller forutsetter Sykehuset Innlandet at områdefunksjoner / spesialiserte tjenester samles på ett sted. Hvilket alternativ av to- eller tre-sykehusmodellene ivaretar best befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og ved hvilke sykehus bør områdefunksjonene samles? Fylkesrådet finner det vanskelig å gradere disse alternativene. Når det gjelder modellen med tre sykehus anser fylkesrådet at det er lite hensiktsmessig å gå inn på dette. Både idéfaserapporten og Samfunnsanalysen viser at modellen ikke er fremtidsrettet. Spørsmål 6) En endring av sykehusstrukturen vil ha samfunnsmessige konsekvenser og skaper samtidig muligheter til utvikling. Hvilke samfunnsmessige hensyn bør Sykehuset Innlandet vektlegge sterkest i sin vurdering? Fylkesrådet mener det først og fremst må være pasientens beste som skal være det førende for organiseringen av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at en legger til rette for et stort nok pasientgrunnlag, og vektlegger muligheter til å rekruttere kvalifisert personell. Samtidig er fylkesrådet opptatt av at en legger til rette for at flest mulig kan få et desentralisert tilbud, slik det skisseres i rapporten. Et nytt hovedsykehus vil utgjøre en stor arbeidsplass med stor samfunnsmessig betydning. Som vist i Samfunnsanalysen vil et hovedsykehus ved Mjøsbrua kunne gi transport- og miljømessige utfordringer. Fylkesrådet vil imidlertid påpeke at det arbeides med en samordnet areal- og transportplan for Mjøsområdet, og det vil tilrettelegges for utvikling, ikke bare i byene, men for hele området. I dette arbeidet ligger videreutvikling av kollektivtrafikk, som er fremhevet som et mulig avbøtende tiltak i samfunnsanalysen. Videre er fylkesrådet opptatt av at et hovedsykehus skal gi ringvirkninger for større deler av regionen. Et stort sykehus vil gi et stort arbeidsmarked i mjøsregionen. Samtidig er det en risiko for at det forsvinner arbeidsplasser i andre deler av Innlandet. En satsning på mindre akuttsykehus og LMS vil imidlertid bidra til samfunnsutvikling i andre deler av Hedmark og Oppland, og fylkesrådet er opptatt av at Sykehuset Innlandet HF bidrar til gode desentraliserte løsninger i samarbeid med kommunene. Konklusjon Fylkesrådet støtter opp om hovedkonklusjonen i idéfaserapporten, med etablering av ett hovedsykehus ved Mjøsbrua. Dette innebærer at behandlingstilbud innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles på hovedsykehuset. Dette begrunnes med at dette er alternativet som medisinfaglig ivaretar pasientens beste. 10

89 Fylkesrådet er videre opptatt av at det som kan desentraliseres, legges til mindre akuttsykehus og LMS. Det er viktig å ivareta hele regionen når en velger sykehusmodell, og en bør fokusere på bruk av de eksisterende sykehuslokalene. Med tanke på å sikre samfunnsutvikling ikke bare i Mjøsområdet, men også i andre deler av Hedmark og Oppland, er dette viktig. Erstatning av arbeidsplasser som forsvinner vil være et avbøtende tiltak, og her kan det være aktuelt å se på en del av de rent administrative oppgavene som vil tillegges et hovedsykehus. Dersom en kan samle tjenester, men samtidig kan desentralisere deler av arbeidet, kan en bruke de eksisterende sykehuslokalene. Fylkesrådet mener det er viktig at innbyggerne i hele fylket skal få et kvalitativt godt tilbud, og ønsker en grundig analyse av hvilke regionale forskjeller en vil se på de desentraliserte tilbudene. Dette mener vi ikke er tilstrekkelig belyst i rapporten. Fylkesrådet ønsker å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Dette må ses i sammenheng med befolkningsstrukturen i et langstrakt fylke. Det er viktig å opprettholde gode tjenester i samtlige regioner, og av denne grunn ønsker fylkesrådet at sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Dette kan begrunnes med at det blir stor avstand fra Elverum til Mjøsbrua. Videre mener fylkesrådet en må understøtte og bygge videre på det kompetansemiljøet som finnes i Elverum. De planfaglige vurderingene peker på noen svakheter og utfordringer ved å lokalisere hovedsykehuset ved Mjøsbrua. Reiseavstand fra byene til Mjøsbrua kan være en utfordring, og det er viktig å tilrettelegge for gode kollektive løsninger. Dette er også viktig sett i et miljømessig perspektiv. Her vil fylkesrådet påpeke at Hedmark og Oppland er i gang med å utarbeide en felles areal- og transportplan for Mjøsregionen, og dette vil kunne bidra til å løse utfordringer som er skissert i Samfunnsanalysen. Fylkesrådet mener det samlede arealet for sykehusregionen tilsier at det er behov for godt utbygde prehospitale tjenester, og at det må etableres en base for luftambulanse, i tillegg til den som nå er på Dombås, slik at hele Innlandet dekkes. 11

90 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 25/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1241 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Behandling: Fylkesrådets innstilling første kulepunkt vedtatt med 6 mot 4 stemmer. Resten av fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget støtter opp om anbefalingen om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Behandlingen innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles ved hovedsykehuset. Sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Det avklares nærmere i konseptfasen endelig innhold i dette, og i modell under hovedsykehus. Fylkestinget mener det er viktig å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Sykehuset Innlandet HF må i det videre arbeidet vektlegge desentralisering av oppgaver, slik at de tjenester som kan utføres lokalt, legges til mindre akuttsykehus og Lokal medisinske sentre Fremtidig sykehusmodell må sikre at innbyggerne i de ulike delene av Innlandet gis et likeverdig tilbud Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Dette inkluderer en god helikoptertjeneste som dekker de områdene hvor det er langt til akutt sykehus. For innlandet sin del bør et ny helikopter base komme i tillegg til den eksisterende på Dombås. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

91 Saken legges fram for fylkestinget med Terje A. Hoffstad som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

92 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 68/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1241 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Behandling: Votering: Fylkesrådets innstilling første kulepunkt vedtatt med 3 mot 1 stemme. Resten av innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget støtter opp om anbefalingen om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Behandlingen innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles ved hovedsykehuset. Sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Det avklares nærmere i konseptfasen endelig innhold i dette, og i modell under hovedsykehus. Fylkestinget mener det er viktig å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Sykehuset Innlandet HF må i det videre arbeidet vektlegge desentralisering av oppgaver, slik at de tjenester som kan utføres lokalt, legges til mindre akuttsykehus og Lokal medisinske sentre Fremtidig sykehusmodell må sikre at innbyggerne i de ulike delene av Innlandet gis et likeverdig tilbud Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Dette inkluderer en god helikoptertjeneste som dekker de områdene hvor det er langt til akutt sykehus. For innlandet sin del bør et ny helikopter base komme i tillegg til den eksisterende på Dombås. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

93 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

94 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 04. og Sak: 25/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1241 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Behandling: Arnfinn Nergård (SP) foreslo å endre kulepunkt 1 til: Fylkestinget gir sin tilslutning til to store akuttsykehus i Mjøsregionen som modell for fremtidig sykehusstruktur. For Hedmark legges denne funksjonen til Elverum. Nergård foreslo også: Kulepunkt 2 strykes. Votering: Det ble stemt over komiteens innstilling til kulepunkt 1, og Nergårds endringsforslag. Nergårds forslag fikk 6 stemmer, og komiteens innstilling ble dermed vedtatt. Komiteens innstilling til kulepunktene 2-6 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget støtter opp om anbefalingen om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Behandlingen innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles ved hovedsykehuset. Sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Det avklares nærmere i konseptfasen endelig innhold i dette, og i modell under hovedsykehus. Fylkestinget mener det er viktig å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Sykehuset Innlandet HF må i det videre arbeidet vektlegge desentralisering av oppgaver, slik at de tjenester som kan utføres lokalt, legges til mindre akuttsykehus og Lokal medisinske sentre Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

95 Fremtidig sykehusmodell må sikre at innbyggerne i de ulike delene av Innlandet gis et likeverdig tilbud Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Dette inkluderer en god helikoptertjeneste som dekker de områdene hvor det er langt til akutt sykehus. For innlandet sin del bør en ny helikopter base komme i tillegg til den eksisterende på Dombås. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

96 Saknr. 17/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Søknad om fritak fra politiske verv fra april 2017 og ut valgperioden Hanna Gjermundrød Fylkesordførers innstilling til vedtak: Hanna Gjermundrød innvilges fritak fra vervet som 1. vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne, fra 1. april 2017 og ut inneværende valgperiode. 2. vararepresentant Martin Løken trer inn som 1. vararepresentant, og øvrige vararepresentanter rykker en plass opp. Vedlegg: - Hamar, Dag Rønning fylkesordfører Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

97 Saksutredning Søknad om fritak fra politiske verv fra april 2017 og ut valgperioden Hanna Gjermundrød har i e-post til fylkesordføreren av 10. mars 2017, søkt om permisjon fra politisk verv. Hun oppgir helsemessige årsaker som bakgrunn for at hun søker om fritak ut valgperioden. Gjermundrød er 1. vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG) I henhold til kommunelovens 15, nr. 2, kan fylkestinget etter søknad frita for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Martin Løken er 2. vara for MDG til fylkestinget.

98 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 26/17 Resultat: Arkivsak: 17/1889 Tittel: Saksprotokoll - Søknad om fritak fra politiske verv fra april 2017 og ut valgperioden - Hanna Gjermundrød Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

99 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 04. og Sak: 26/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1889 Tittel: Saksprotokoll - Søknad om fritak fra politiske verv fra april 2017 og ut valgperioden - Hanna Gjermundrød Behandling: Valgnemndas leder opplyste om at Martin Løken i tillegg går inn som vara til valgnemnda og fylkesvalgstyret. Fylkesordførerens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hanna Gjermundrød innvilges fritak fra vervet som 1. vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne, fra 1. april 2017 og ut inneværende valgperiode. 2. vararepresentant Martin Løken trer inn som 1. vararepresentant, og øvrige vararepresentanter rykker en plass opp. Martin Løken går også inn som vara til valgnemnda og fylkesvalgstyret. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

100 Saknr. 17/ Saksbehandler: Solvår Kolåseter Kjørekontoret Innlandet AS endring av vedtektenes 5 og valg av styremedlemmer Innstilling til vedtak: Fylkesordføreren legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune slutter seg til den foreslåtte endring av vedtektenes 5 for Kjørekontoret Innlandet AS. 2. Som medlemmer av styret for Kjørekontoret Innlandet AS velges: Rolle Navn E-post adresse Medlem Medlem Medlem Valgperiode: Medlem velges for to år, fra Medlem velges for to år, fra Medlem velges for ett år, fra Generalforsamlingen velger styrets leder. Valgnemnda anbefaler at blir styrets leder.