En femtedel av landets innbyggere er barn - som ofte blir tilsidesatt i saker som omhandler dem

Transkript

1 En femtedel av landets innbyggere er barn - som ofte blir tilsidesatt i saker som omhandler dem En gjennomgang av partienes program til Stortingsvalget 2017

2 Innledning Valgordningen gir oss muligheten til å stemme frem de menneskene vi mener er best i stand til å ivareta våre interesser, og til å snakke på våre vegne på politiske arenaer. Men en femtedel av landets innbyggere er barn, som mangler tilgang til denne viktige arenaen, og de blir ofte tilsidesatt når beslutninger skal tas i saker som omhandler dem. Politikernes beslutninger og prioriteringer de neste fire årene vil potensielt kunne ha store konsekvenser for dagens barn og unge. Det å skape trygge og gode oppvekstvilkår for alle barn, hvor de får mulighet til å utnytte sitt potensial fullt ut er norske politikere forpliktet til å gjøre gjennom Norges tilslutning til FNs barnekonvensjon. Hvordan dette skal gjøres og hvilke særskilte utfordringer politikerne og de politiske partiene velger å prioritere varierer. Norge er i dag verdens beste land for barn å vokse opp i. Det er noe vi skal være stolte av, og som viser at norske politikere er og har vært villig til å prioritere barn og barns oppvektsvilkår. Likevel er det titusenvis av barn i Norge i dag som ikke nødvendigvis vil nikke anerkjennende til at deres oppvekstvilkår er best i verden. Barn som vokser opp i familier med lavinntekt, barn i asylmottak, barn som utsettes for vold, omsorgssvikt eller mobbing opplever ofte at de ikke har de samme mulighetene som andre barn. For UNICEF Norge er det viktig å synliggjøre at politiske beslutninger og prioriteringer har konsekvenser for barn. Vår oppgave er å minne beslutningstakerne på at FNs barnekonvensjon forplikter staten til å sikre full virkeliggjøring av rettighetene barn har etter konvensjonen. I forbindelse med det forestående stortingsvalget i september har UNICEF Norge sett på hvorvidt de politiske partiene har omtalt og foreslått tiltak for å møte det vi mener er det viktigste utfordringene for barn og unge i de kommende årene. Barna utgjør i dag over en femtedel av Norges befolkning, men de har ingen mulighet til å kunne påvirke sammensetningen av det kommende Stortinget, til tross for at det er barna som i størst grad vil bli påvirket av politikernes prioriteringer. Vi håper at denne gjennomgangen vil bidra til å sette fokus på hvilke politiske saker som er viktig for den oppvoksende generasjonen. At gjennomgangen vil stimulere til debatt og diskusjoner rundt hvordan vi kan møte morgendagens viktigste utfordringer for barn og unge.

3 Presentasjon av indikatorene i gjennomgangen I gjennomgangen av de politiske partienes partiprogram har UNICEF Norge gjort en utvelgelse av i alt 14 indikatorer som alle representerer områder hvor barn i Norge i dag i varierende grad får innfridd sine rettigheter, og som isolert sett representerer brudd på barns rettigheter. Indikatorene dekker i sum de fleste tjenesteområdene som er viktige for barn nemlig, barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester, beskyttelse og deltakelse. Under utvelgelsen har vi prioritert de tematiske områdene etter følgende kriterier: Omfattes av FNs bærekraftsmål Omtalt av FNs barnekomité i avsluttende merknader til Norge Omfattes av nasjonale retningslinjer Representerer grunnleggende selvstendige rettigheter for barn og unge Av kapasitetshensyn ble antallet indikatorer begrenset til det vi mener er et håndterlig og oversiktlig antall. For å kunne klassifisere hvorvidt det enkelte partiprogram omtaler og adresserer den aktuelle indikatoren har vi sett på om temaet problematiseres og adresseres. En punktvis oppsummering av at det er viktig å beskytte barn uten nærmere omtale vil dermed ikke kvalifisere til å «adressere problemet». Tilsvarende vil indikatoren «redusere kommunale forskjeller i tjenestetilbud til barn og unge» stille krav om at kommunale forskjeller omtales som et reelt problem når det gjelder å sikre barns rettigheter, og at dette ikke utelukkende knyttes til et konkret tematisk område, men at det omtales generelt. Oversikt over indikatorene: 1. Har partiet foreslått tiltak som skal redusere antallet barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt i Norge? Et stadig økende antall barn i Norge vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt 1. Det norske velferdssystemet sikrer gjennom velferdstjenester som gratis helsetjenester, gratis tannhelsetjenester, gratis sykehusinnleggelse og gratis utdanning at også barn som vokser opp i husholdninger med dårlig økonomi får tilgang på nødvendige tjenester. Likevel viser forskning at barn i familier med svært dårlig råd har dårligere materielle levekår enn andre barn. Det er videre en sammenheng mellom svak økonomi og psykososiale levekår. Fattigdom har negative konsekvenser for barns helsetilstand, og det å oppleve fattigdom i oppveksten bidrar til å gi barna dårligere utsikter som voksen. I tillegg til at barn i henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 27 har rett til en tilstrekkelig levestandard har Norge gjennom tilslutningen til FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å halvere antall barn som vokser opp i fattigdom i henhold til nasjonale definisjoner innen Dersom dette målet skal innfris, og barnas rettigheter ivaretas på en tilstrekkelig måte er det avgjørende at de politiske partiene adresserer årsaken til at barn vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I dag er hovedfokuset rettet mot å redusere de negative konsekvensene ved å vokse opp i familier med lavinntekt. 2. Tiltak som skal sikre barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep Vold og overgrep mot barn, og voksne, er en stor belastning for individet og representerer et alvorlig samfunnsproblem. Bruk av vold og overgrep er i tillegg i strid med barns grunnleggende menneskerettigheter og i strid med norsk lov. I en nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer fra , Vold og voldtekt i oppveksten fra NKVTS fremgår det at vold og seksuelle overgrep rammer en betydelig del av barn og ungdom i Norge. En av ti rapporterte at de hadde vært utsatt for noen form for fysisk vold fra foresatte. For de fleste forekom dette vanligvis første gang i barnehageeller småskolealder. Til sammen 13, 7 prosent av jentene og 3,7 prosent av guttene hadde opplevd noen form for seksuelle overgrep i løpet av livet. Ungdomsskolealder fremstår som en sårbar periode, hvor risikoen for voldtekt og andre seksuelle overgrep er stor. Til tross for et stort og vedvarende politisk fokus på å forebygge vold og overgrep mot barn ser vi at dette fortsatt er et stort og alvorlig samfunnsproblem. Norge har gjennom tilslutningen til FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å jobbe for å utrydde all vold og overgrep mot barn i orge innen Tiltak som skal sikre barn bedre beskyttelse mot overgrep på internett Politiet og andre eksperter på overgrep mot barn melder at seksuelle overgrep mot barn på nettet øker 3. Dette skjer til tross for at barn har rett på et særlig vern mot alle former for seksuelle overgrep. Seksuelle overgrep på nettet skjer eksempelvis gjennom live overføring med webcamera, overgrep som følge av nettmøte, eksponering av overgrepsmateriale eller gjennom trusler om å utføre seksuelle tjenester. For å beskytte barn bedre mot overgrep på internett er det nødvendig å gjennomføre flere tiltak, både økt kunnskap og bevissthet rundt forebygging av overgrep på nett, til økt fokus på avdekking og forebygging fra politiets og internettleverandørenes side er tiltak som vil kunne ha en positiv effekt.

4 4. Tiltak som skal sikre barn og unge bedre tilgang på psykisk helsehjelp Psykiske uhelse blant barn og unge omtales av flere som et av vår tids aller største helseproblem 4. Om lag 8 prosent av barna i Norge mellom 3 og 18 år har psykiske helseplager som er så alvorlige at man kan sette en diagnose. Til tross for at barn har rett på nødvendig helsehjelp er det flere tusen barn som står i kø for å for å få behandling for sine psykiske lidelser. Når barn ikke får psykisk helsehjelp i tide øker risikoen for at ting blir verre over tid. For å sikre at barns rett til helsehjelp ivaretas er det behov for en større innsats for å ivareta barns rett til psykisk helsehjelp. 5. Hindre at barn fengsles FNs barnekonvensjon er tydelig på at barn kun kan fengsles som en siste utvei, og for kortest mulig tidsrom. Til tross for at svært få barn i Norge fengsles, blant annet som følge av innføringen av ungdomsstraff som reaksjon, er det fortsatt flere barn som innsettes i norske fengsler hvert år. 6. beskytte barns beskyttelse mot mobbing og krenkelser Elevundersøkelsen for 2016 viser at om lag norske barn i grunnskole og videregående opplæring utsettes for mobbing jevnlig. Dette skjer til tross for at barn har krav på et skolemiljø uten mobbing og krenkelser. Svært mange av de barna som utsettes for mobbing sier at skolene ikke var klar over mobbingen, mens 16 prosent sier at skolene visste at dette skjedde, men ikke gjorde noe. Disse tallene viser at hverken skolen eller samfunnet for øvrig klarer å gi barna den beskyttelsen mot mobbing og krenkelser som de har krav på. Til tross for at nye regler for håndtering av meldinger om mobbing trådte i kraft mener vi at det er behov for et enda mer omfattende fokus på både forebygging og avdekking av mobbing, både i og utenfor skolen. 7. styrke barns rett til deltakelse i samfunnet. Barn har rett til å danne seg egen synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og at disse synspunktene tillegges vekt. I tillegg skal barn høres i alle saker som angår dem. Dette kalles barns rett til medvirkning. Barn rett til å bli hørt omfatter også beslutninger som angår barn som gruppe. For å ivareta denne retten fullt ut er det avgjørende at barn gis anledning til å kunne uttale seg om saker som angår dem. Dette kan gjøres ved å styrke barns medvirkningsarenaer lokalt gjennom å lovfeste kommunenes plikt til å etablere ungdomsråd. Det kan også skje gjennom å etablere medvirkningsorgan knyttet til spesifikke tematiske områder som skole, barnevern, fritidstilbud etc. 8. Sikre høyere pedagogtetthet i barnehager. I dag er normen for pedagogisk bemanning i barnehagene at det minimum skal være en pedagogisk leder per barn når barna er over 3 år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under 3 år og barnas oppholdstid er over 6 timer 5. Formålet med den pedagogiske normen er å sikre at det finnes tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta barnas behov for omsorg, lek, læring, sosial tilhørighet og utviklingsstøtte 6. UNICEF Norge mener at det bør stilles krav om høyere pedagogtetthet også blant de ansatte i barnehagene. Tall fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) 7 viser at andelen ansatte med barnehagelærerutdanning i norske barnehager varierer fra under 15 prosent av de ansatte i noen utvalgte kommuner til over 50 prosent i de kommunene med høyest pedagogtetthet. Dette viser at det kan være opp mot tre ganger større sannsynlighet for at et barn i Lesja kommune får omsorg og oppfølging av en pedagog sammenlignet med Dyrøy kommune. UNICEF Norge mener at det må være et selvstendig poeng i å styrke kompetansen og kunnskapen til barnehageansatte, særlig fordi tidlig innsats er så viktig for barnas opplæringsløp. 9. Styrke omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere Omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom år har vært gjenstand for mye kritikk fra ulike barnerettsorganisasjoner i tillegg til fra FNs barnekomité. FNs barnekomité mener at disse barna bør være under barnevernets omsorg, på lik linje med andre barn som har behov for omsorg fra det offentlige i Norge 8. En levekårsundersøkelse for barn i asylsøkerfasen viser at under halvparten av barn som vokser opp i mottak oppgir at de føler seg trygge og godt ivaretatt, mens over 90 prosent av barn som vokser opp i omsorgssentre oppgir at de er trygge og godt ivaretatt 9. I temarapporten «Omsorg for enslige mindreårige asylsøkere» fra Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter fra konkluderer Nasjonal Institusjon med at den forskjellsbehandlingen enslige mindreårige utsettes for når det gjelder omsorgstilbudet er i strid med FNs barnekonvensjon. 10. Norsk tilslutning til FNs barnekonvensjons tredje tilleggsprotokoll I 2011 vedtak FN en tredje valgfri tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon. Tilleggsprotokollen har som formål å styrke og supplere de nasjonale klagemekanismer for barn, og derigjennom styrke gjennomføringen av Barnekonvensjonen. Barn er ikke gitt nye materielle rettigheter gjennom protokollen. Protokollen gir barn adgang til å fremme individuelle klager til FNs barnekomité i tillegg til at det åpnes opp for en statsklageordning og undersøkelsesprosedyrer for grove eller systematisk brudd på konvensjonen. Til tross for at en juridisk analyse av fordeler og ulemper ved en eventuell norsk tilslutning til tilleggsprotokollen kom til at norsk tilslutning vil styrke barns rettssikkerhet 11 vedtok Stortinget i sak 4, 31. januar 2017 at Norge ikke skal slutte seg til tilleggsprotokollen. UNICEF Norge mener at Norge bør sikre barn i Norge samme rettssikkerhet som i flere av våre naboland, og tilslutte seg den tredje tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon. 11. Tiltak som vil redusere kommunale forskjeller i tilgang til og kvalitet i grunnleggende tjenester til barn og unge. UNICEF Norges kommuneanalyse 12 dokumenterer hvordan norske kommuner i varierende grad prioriterer tjenester til barn og unge. Gjennom ulike tilsyn er det dokumentert at kommunene ikke i tilstrekkelig grad klarer å ivareta de pliktene de er gitt noe som kan begrense barns adgang til nødvendige tjenester 13. FNs barnekomité uttrykte i sine avsluttende merkander fra 2010 også bekymring rundt meldinger de hadde mottatt når det gjaldt ulik tilgang til nødvendige tjenester for barn, samt ulik kvalitet i disse tjenestene. UNICEF Norge er opptatt av å sikre at det er barns individuelle behov som danner grunnlaget for hvilke tjenester barn mottar, og av hvilket omfang disse ytes. For å sikre at dette skjer er det nødvendig å adressere kommunal ulikhet i tjenestetilbudet til barn og unge. 12. redusere fremtidige globale klimaendringer De globale klimaendringene gjør at det blir en stadig større utfordring å skaffe rent vann til barn som bor i land som rammes av tørke og flom. Den globale temperaturøkningen

5 gjør også at vannbårne sykdommer, som malaria, denguefeber og zikaviruset øker i omfang, og spres over større områder. Over 160 millioner barn lever i områder som er svært utsatt for tørke, noe som gjør disse barna svært sårbare. I tillegg bor nærmere en halv milliard barn i flomutsatte områder. Klimaendringer truer i dag barns rett til god helse, utdanning og en trygg fremtid. Derfor er det viktig at også norske myndigheter adresserer de globale klimaendringene for å sikre barns oppvekstvilkår. 13. Rettighetsfeste barnevernsloven Barn i Norge har i dag ingen rett til barnevernstjenester, selv om kommunen har en plikt til å yte hjelp. Selv om barn selv kontakter barnevernet og ber om hjelp kan barnevernet bare i begrenset grad hjelpe om ikke foreldrene samtykker. FNs barnekonvensjon gir barn rett til hjelp, bistand og beskyttelse. FNs barnekomité uttrykte i 2010 bekymring over at barnevernet er avhengig av samtykke fra foreldrene før de kan iverksette tiltak overfor et barn som har behov for det, om ikke saken er så alvorlig at det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Gjennom å rettighetsfeste barns rett til barnevernstjenester vil en kunne senke terskelen for at man tar kontakt med barnevernet, i tillegg til at en rettighetsfesting vil gi barnevernet mulighet til å hjelpe barn tidligere. Dette forslaget er også fremmet av en rekke utvalg 14. Møter partiprogrammene de sentrale utfordringene for barn og unge? Basert på de 14 utvalgte indikatorene som blir presentert i denne rapporten har UNICEF Norge vurdert hvorvidt de politiske partienes programmer møter de sentrale fremtidige utfordringene for barn og unge. 14. Sikre at alle barn i Norge får ivaretatt retten til å erverve statsborgerskap Det følger av FNs barnekonvensjons artikkel 7 at et barn har rett til å erverve et statsborgerskap fra fødselen av. I dag har ikke Norge egne regler om statsborgerskap for barn som fødes statsløse i landet. Dette har blitt kritisert av UNHCR i deres kartlegging av statsløse personer i Norge 15. UNICEF Norge støtter anbefalingene fra UNHCR om at barn som ellers ikke vil erverve statsborgerskap ved fødsel i Norge skal ha rett til norsk statsborgerskap. I tillegg må barn som kommer statsløse til Norge ofte vente svært lenge før de kan erverve norsk statsborgerskap. Vi mener at barns rett til statsborgerskap er en grunnleggende rettigheter som må innfris uten ugrunnet opphold. Det er derfor nødvendig å endre dagens regler om krav til botid og lovlig opphold. Vi har vurdert om programmene omtaler utfordringene skissert foran, og om det er foreslått tiltak som skal bedre på situasjonen. Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom, og den siste som har mulighet til å stoppe klimaendringene Ban Ki-Moon UNICEF Norge har ikke vurdert innholdet i forslagene. Statene, som er parter til FNs barnekonvensjon er gitt stor grad av frihet når det gjelder hvordan rettighetene i FNs barnekonvensjon skal gjennomføres nasjonalt. I samsvar med dette har UNICEF Norge ikke vurdert innholdet i de forslagene de ulike partiene har for å møte utfordringene for gjennomføringen av barns rettigheter i Norge, men utelukkende basert kartleggingen på hvorvidt de anerkjenner og vil gjøre noe med de identifiserte indikatorene.

6 Gjennomgang av partienes program til Stortingsvalget 2017 Gjennomgangen av de politiske partienes program for valgperioden viser at det er tverrpolitisk enighet om behovet for økt fokus på flere av de identifiserte indikatorene. Dette gjelder særlig behovet for økt beskyttelse mot vold og overgrep, behovet for å styrke beskyttelsen mot mobbing, sikre barn bedre tilgang til psykisk helsehjelp, styrke barns rett til deltakelse og bekjempelse av klimaendringer. Dette er alle områder hvor barns grunnleggende rettigheter er under press, og hvor dagens situasjon ikke er tilfredsstillende. Det er derfor svært positivt at det er enighet om at disse områdene har behov for økt fokus og innsats. Det er også stor grad av enighet om å styrke pedagogtettheten i norske barnehager. Dette vil etter vår vurdering bidra til å styrke omsorgstilbudet til barn i barnehagene, samt å styrke den individuelle oppfølgingen av barn som har særlig behov for det. Flertallet av partiene mener det er grunn til å sette i verk nye tiltak for å bekjempe fattigdom i husholdninger med barn og styrke omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere. UNICEF Norge skulle gjerne sett en større politisk mobilisering rundt disse spørsmålene. Særlig fordi utviklingen når det gjelder andelen som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt øker for hvert år. Det er oppsiktsvekkende at hverken Høyre, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet foreslår tiltak for å redusere andelen barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er fåtall av partiene som har særlig fokus på nye utfordringer som overgrep mot barn på internett, norsk tilslutning til barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll, rettighetsfesting av barnevernloven og tiltak for å redusere antall statsløse barn i Norge. Det viser at det er behov for større fokus rundt hvordan disse utfordringene påvirker barn og deres rettigheter. redusere barnefattigdom øke barns beskyttelse mot vold og overgrep redusere overgrep mot barn på internett Bedre barns tilgang på psykisk helse hindre at barn fengsles og interneres beskytte barn mot mobbing Styrke barns rett til deltakelse Høyere pedagogtetthet i barnehagene Styrket omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere Tilslutte tredje tilleggsprotokoll Redusere kommunale forskjeller i tjenestetilbud Tiltak mot klimaendringer Rettighetsfeste barnevernsloven hindre statsløshet blant barn Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet SV KrF Venstre MDG Rødt Senterpartiet

7 NORGE Photo: Tine Poppe UNICEF Norge, Rådhusgt. 24, postboks 438 sentrum, 0103 Oslo, telefon , Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager 1. Lov om barnehager