Elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet avgjør om det er godt nok

Transkript

1 Trivselsplan Oppll. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Godt psykososialt miljø på skolen Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om hvordan elevene opplever læringssituasjonen. Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø. Det betyr at skolemiljøet skal fremme helsen, trivselen og læringen til elevene. De skal blant annet ikke bli utsatt for krenkende ord og handlinger verken fra medelever eller lærere. Krenkende ord og handlinger kan for eksempel være mobbing, vold, rasisme og utestenging, eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemninger. Grunnet ubalanse i makt - og styrkeforholdet mellom voksen og elev på en skole, hviler det et ekstra ansvar på de voksne til å uttrykke seg på en måte som ikke oppleves krenkende. Det gjelder spesielt bruk av ironi, sarkasme og humoristiske utsagn på bekostning av eleven. Trivselsplanen viser skolens beredskap i å forebygge, avdekke, iverksette tiltak og følge opp krenkende atferd. en inneholder rutiner, tiltak og faglige prinsipp som skal følges av alle ansatte ved skolen. Elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet avgjør om det er godt nok Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Hvis det psykososiale miljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring, innebærer det at elevens psykososiale miljø ikke er godt nok. Rektor, lærere eller medelever skal ikke bagatellisere hva eleven opplever. Rektor kan for eksempel ikke vise til at det generelt er lite mobbing på skolen. Hvis eleven opplever at noe er ubehagelig og krenkende, skal skolen ta det på alvor. Mobbing på nett Mobbing ved hjelp av mobiltelefon og internett foregår mest utenfor skolen. På Toppåsen skole tar vi likevel opp denne formen for mobbing på skolen. Det er ikke lov å bruke mobiltelefon på skolen. Internett og e-post skal bare brukes i tilknytning til undervisning. Konsekvens for overtredelse er utestengelse fra skolens nett i 14 dager og står omtalt i skolens ordensreglement.

2 Husk at elever som er utsatt for tradisjonell mobbing på skolen, også kan være utsatt for digital mobbing. Mål for skolens psykososiale miljø Elevene på Toppåsen skole skal oppleve et inkluderende og trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle elever får være med i lek (eks. friminutt og AKS) Alle elever skal ha noen å være sammen med og oppleve sosial tilhørighet. Alle elever skal oppleve et skolemiljø fritt for krenkende atferd (nulltoleranse). Alle elever opplever at de får hjelp til å løse konflikter. Alle elever skal føle seg trygge på å ta ordet i undervisningssituasjonen (f.eks. aksept for å svare feil). Alle elever skal oppleve tilpasset opplæring. Mål for skolemiljøarbeidet Toppåsen skole har rutiner og jobber systematisk for å sikre elevenes psykososiale miljø, jfr. 9A-3. Alle skolens ansatte kjenner til handlingsplikten. Ved mistanke eller kunnskap om krenkende atferd skal ansatt gripe inn, undersøke saken og varsle skoleledelsen. (Eks. rapportskjema) Vedlegg Dersom elev eller foresatte ber om tiltak vedrørende elevens psykososiale miljø fatter rektor vedtak, jfr. 9A-3, tredje ledd. Elevsaker følges opp i ressursteam en gang i måneden og i AMU hvert halvår. Skolens Trivselsplan behandles i elevråd, FAU, driftsstyre, SMU og personalet en gang i året. Retten til et godt psykososialt miljø (Lovverk) Det er viktig at skolens systemrettede og individrettede arbeid ses i sammenheng. Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen. Den strengere aktivitetsplikten som innføres gjennom Byrådssak 227/16 innebærer at alle ansatte har en fast og kontinuerlig plikt til å følge med på om elevene har det trygt og godt, og at det aktivt gjøres en innsats for å avdekke mobbing. Kontaktlærere har et særlig ansvar knyttet til elevens psykososiale miljø. Opplæringsloven 9A-3 omhandler elevenes psykososiale miljø. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. " Opplæringsloven 9a-3 andre ledd- personalets handlingsplikt "Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd- Plikt til å behandle anmodninger fra elever/ foresatte. "Dersom en elev eller forelder ber om tiltak som vedkjenn det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarest mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova." Opplyse om klageadgang, Forvaltningsloven 28 og 29

3 Skolens ordensreglement Ordensreglementet for Toppåsen skole er et viktig redskap for å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø. Skolens definisjon av krenkende atferd Ord eller handlinger, som oppleves som negative eller sårende av andre, begått av barn eller voksne. Eks på krenkende atferd: Mobbing Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare deg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing." Definisjonen er hentet fra Elevundersøkelsen. Vold Bruk av fysisk makt for å skade andre. Rasisme Forskjellsbehandling eller plaging på grunn av hudfarge, religion eller språk. Diskriminering Trakassering på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller sosiokulturell bakgrunn. Utestengelse Å bli holdt utenfor en gruppe/klasse der en har naturlig tilhørighet. Uthengning Krenkende ord og negativ omtale som f.eks. via baksnakking, sosiale medier og mobiltelefon. Krenkende atferd kan skje som enkelthandlinger eller ved gjentatte handlinger. Skolens rutiner for oppfølging av krenkende atferd Når skolen har mistanke eller kunnskap om krenkelser Alle ansatte på skolen har plikt til å handle når en får kunnskap om eller mistanke om krenkende atferd. Hvis hendelsen kan relateres til ordensreglementet, skal det følges opp i henhold til denne. Mistanke/kunnskap Handle Gjennomføre/evaluere Finne ut hva som har skjedd/gripe inn om nødvendig/gi støtte. Kontaktlærer gjennomfører samtale med den som har blitt krenket for å skaffe informasjon og å gi støtte. Samtalen skal danne grunnlag for en vurdering om hendelsen skal følges opp videre. Kontaktlærer informerer foresatte ved behov. Ved mistanke eller kunnskap om krenkelser og mobbing som skal følges opp, brukes Rapportskjema for mobbesaker. Kontaktlærer fyller ut skjemaet og leverer det til ledelsen. Dersom krenkelsen skjer i friminuttet har inspiserende lærer plikt til å melde fra til kontaktlærer eller ledelsen. Rektor avgjør hva skolen skal gjøre videre i saken og plikter å undersøke videre. Dette gjøres i samarbeid med kontaktlærer og sosiallærer. Skolen informerer foresatte i saken dersom de ikke allerede er kjent med saken.

4 Rektor bør fatte et enkeltvedtak dersom det avdekkes mobbing eller andre alvorlige krenkelser. Skolen bruker malen for 9a-3 vedtak. Vedtaket skal inneholde tiltak som skal iverksettes umiddelbart. Tiltakene som igangsettes av kontaktlærer eller skoleledelsen skal vedvare til eleven opplever et godt psykososialt miljø. Tiltakene skal dokumenteres. Når elever eller foresatte melder fra Henstilling Undersøke/utrede Vedtak Tiltak/evaluere Skolen mottar henstilling om tiltak knyttet til elevens psykososiale miljø. (Skolen er i dette tilfelle alle ansatte ved skolen.) Henstillingen skal leveres til ledelsen. Er skolen i tvil, sender ledelsen skriftlig forespørsel til foresatte om det er ønskelig at enkeltvedtak fattes. Skolen informerer foresatte i saken og om elevens rettigheter i forhold til psykososiale miljø, enkeltvedtak og tiltak. Rektor utreder saken og avgjør hva skolen skal gjøre videre i saken. Dette gjøres i samarbeid med foresatte, kontaktlærer og sosiallærer. Skolen treffer enkeltvedtak der det tas stilling til om elevens rett etter 9-1 er oppfylt og hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk. Malen for 9a-3 vedtak skal brukes. Hjelpen til eleven settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket. Tiltakene evalueres og videreføres til elevens rett er oppfylt. Oppfølging av elever som mobber/krenker Kontaktlærer gjennomfører samtale med den eller de som mobber/krenker, en av gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og at den må stoppe umiddelbart. Gjør avtaler om hva som skal skje, og sett opp en ny samtale. Samtalene følges opp i elevsamtaler og må dokumenteres. Skolen bruker "Problemløsning av mobbesaker" som veiledning i oppfølgingsarbeidet/samtaler med elever og foresatte (hentet fra Zero). Dersom sosiallærer eller rektor snakker med elevene skal foresatte informeres samme dag. Samtalene dokumenteres. Skolen innkaller til samtaler med foreldrene til mobberne. Skolen setter inn sanksjoner overfor mobbere dersom det er nødvendig. Sanksjonene skal dokumenteres. (Se konsekvenser skolens ordensreglement.) Skolen må vurdere om det er andre tiltak enn sanksjoner som er nødvendig å iverksette overfor mobber. Er inngripen av alvorlig karakter, skal skolen fatte et enkeltvedtak. Tiltakene videreføres til mobbingen opphører. /sosiallærer har avsluttende samtaler med elev og foresatte.

5 Konflikter Konflikter er hendelser hvor elever blir uvenner eller en elev føler seg urettferdig behandlet av medelever eller voksne, men som ikke kommer inn under definisjonen gitt i oppll. 9a. Elever som er i konfliktsituasjoner skal gis muligheter for å få ordnet opp så de kan legge uvennskapet bak seg. Det er viktig at partene føler seg ferdig med konflikten og at de føler at de voksne bryr seg om. Konfliktløsningen skal bare unntaksvis foregå i klasserommet. Holdningsskapende arbeid og tiltak for å øke elevenes trivsel Oppll. 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. "Mitt valg" handler om utvikling av sosiale ferdigheter og bevisstgjøring av egne verdier, holdninger og handlinger. Arbeidet forankres i Læreplanverket og integreres i arbeidet med fag. Skolen følger Sjekkliste for gjennomføring av MITT VALG 1 OG 2, utarbeider periodeplaner for gjennomføringen på trinn-nivå og synliggjør dette på elevenes arbeidsplaner/periodeplaner. Trinnets rutiner Hvert trinn utarbeider felles rutiner for læringsaktivitetene, overganger, inn/ut, i klasserommet. På bakgrunn av disse utarbeider kontaktlærer klasseregler og tipsplakater. Rutinene skal sikre et forutsigbart læringsmiljø for eleven og hjelpe eleven i å mestre forventningene i skolemiljøet. Elevundersøkelsen Skolen gjennomfører Elevundersøkelsen i okt/nov hvert år. Elevundersøkelsen ble revidert høsten Undersøkelsen tar utgangspunkt i regelverket og forskningen om elevenes læringsmiljø. Resultatet fra undersøkelsen gjennomgås i skolen formelle organer. Skolen utarbeider nødvendige tiltak på bakgrunn av funnene. n/barometer Skolen gjennomfører trivselsbarometeret 3 ganger per. Spørsmålene sammenfaller med Elevundersøkelsen under tema trivsel, faglig utfordring, arbeidsro og mobbing. Resultatet fra undersøkelsen gjennomgås trinnvis og i skolen formelle organer. Skolen utarbeider nødvendige tiltak på bakgrunn av funnene. n Kontaktlærer gjennomfører jevnlig elevsamtaler med elevene. Det er satt av ca. 2 timer per uke til dette. I elevsamtalen skal lærer følge opp faglig utvikling og elevens trivsel. n/barometer inngår i grunnlaget for samtalen. Utviklingssamtalen - Kontaktlæreren skal i samtalen gjøre rede for hvordan eleven står i forhold til målene i læreplanen, og hvordan eleven arbeider til daglig. Dette gjelder både i forhold til den faglige læringen og den sosiale og personlige utviklingen. I samtalen skal foreldrene og læreren få svar på spørsmål og bli enige om hva som skal skje framover. Skolen gjennomfører 2 utviklingssamtaler per skoleår. Tilsyn Skolen har delt inn tilsynet med elever i friminuttene i 5 områder. Den som har tilsyn bærer gul vest. Skolen har eget tilsyn i mediateket i storefri. Det er i tillegg eget tilsyn knyttet til enkeltelever. Elevrådet/SMU Elevrådet medvirker til å skape et godt psykososialt miljø på skolen. Elevrådet møtes hver måned. Skoleledelsen og en lærer møter hver gang. Elevrådsstyret møtes hver 14. dag.

6 Elevrådet velger representanter til SMU. SMU møtes 3. ganger per år eller ved behov. Både elevrådet og SMU deltar i utformingen av skolens ordensreglement og behandlingen av trivselsundersøkelser. Elevrådet bidrar til gjennomføring av FN-dag, fellessamlinger og Talentiade. E/SMU gjennomfører hvert år ryddeaksjon og Rusken. Fadderordning - 6.trinn er faddere for 1. trinn. Elevene organiseres i grupper med to til tre elever fra 1. og 6. trinn i hver gruppe. Fadderperioden varer fra skolestart (2. skoledag) til høstferien (uke 40). TL Skolen gjennomfører Trivselsledere i storefri, mandag-torsdag. Elevrådet er med i arbeidet ved innkjøp av leker og spill. Sosiallærer følger opp arbeidet ved observasjon og faste møter med TL. AKS Samarbeid skole/aks sikres gjennom ukentlige møter mellom leder av Aktivitetsskolen og skolens ledelse. AKS viderefører skolens arbeid med sosial kompetanse og arbeid med utvalgte fagområder. AKS utarbeider ukeplaner der dette tydeliggjøres. Skole-hjemsamarbeid - Et skole-hjem samarbeid er positivt og en forutsetning for elevenes læring og trivsel. I opplæringslova heter det blant annet at det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom skole og hjem. Toppåsen skole legger Oslostandard for skolehjemsamarbeid til grunn for samarbeidet. Skolens ledelse møter FAU etter oppsatt møteplan. I tillegg samarbeider skolen og FAU om foreldremøter, foreldreskolen og grunnskolens dag. Nettvett inngår som tema i flere av møtepunktene. Partnerskap mot mobbing Er et samarbeid mellom ulike aktører rundt barna. Skolen tar initiativ til samarbeidsmøter med barnehager i nærmiljøet for å sikre kunnskap rundt barn og tilrettelegge for en god skolestart. Skolen gjennomfører tilsvarende møter med ungdomskolene ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole. FAU og skolen oppretter egen trivselsgruppe med særlig ansvar for oppfølging av skolens trivselsplan. Skolen samarbeider med forebyggende avdeling (Politiet), skolens kontaktperson, ved behov. Årshjul Tid Aktivitet Frekvens Ansvar Dok. Kvitt. AUG. Trivselsplanen gjennomgås i personalet (også på AKS) Tilsynsplan Fadderordning 6. trinn Trivselsplanen gjennomgås på foreldreskolen (1. trinn) Trinnets rutiner "Mitt valg" Utarbeide klasseregler dager dager Skolestart Uke / AKS Team Team SEP. Valg av TL Forberedende foreldremøte (2.-7. trinn) Gjennomgang av trivselsplanen m/ordensregler E/SMU, FAU, DS, AMU Foreldremøter trivselsplanen/- undersøkelsen gjennomgås, trinnets planer. Uke 38 Uke 38 Uke Sos.lærer /FAU OKT. Fadderfest 6. trinn Uke 42

7 n gjennomgås på team, E/SMU Uke 42 K-lærer NOV. Tema på grunnskolens kveld (Nettvett) Utviklingssamtaler n gjennomgås på team, E/SMU Uke 45 Uke 45 Uke Uke 47 L/FAU Elevdok. DES. Elevundersøkelsen Elevsaker og resultat E behandles i AMU Uke 49 Uke 50 Udir/Ikt-ansv JAN. "Mitt valg" Elevundersøkelsen per trinn Trivselsplanen på team Uke 2 Uke 2 Uke 4 FEB. Fellessamling holdninger Elevundersøkelsen gjennomgås med råd/utvalg Uke 6 Uke 7 Uke 9 E/SMU, L MARS Foreldremøter n på team E/SMU Uke 9-12 Uke 7 APRIL Utviklingssamtaler Uke Uke 17 Elevdok. MAI Talentiaden n på team E/SMU Evaluere gjennomføringen av tiltak i trivselsplanen i råd/utvalg Uke 18 Uke 19 Uke 21 E/SMU/L JUNI Elevsaker i AMU Uke 22 *= Innkalling/sakliste/referat/program Revidert 28. januar 2016