LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 17/98-2 Klageadgang: Nei

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 17/98-2 Klageadgang: Nei Kommunedelplan Kystplan Helgeland Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Den interkommunal kystsoneplan ble lagt på offentlig høring. KPH registrerer at det er kommet innsigelser summert for kommunene. Innsigelser skal benyttes på områder med nasjonal og høy regional verdi når det kan sannsynliggjøres en vesentlig/irreversibel skade på naturmiljø og biologisk mangfold. Leirfjord Kommunen fikk 9 uttalelser til planen. Uttalelsene fra Nordland Fylkeskommunen, NVE og Fylkesmannen er uttalelser med innsigelser. Totalt utgjør dette 5 innsigelser men bare 4 er adressert direkte til Leirfjord kommunen. 3 av disse er fra Fylkesmannen i Nordland. 1 Leirfjord kommune må bestemme selv hva de vil innfri eller ikke av innsigelsene. KPH kom med generelle saksopplysninger i forhold til innsigelse pkt. 1,2,3,4. KPH bemerker at konsekvensutredning er på overordnet og tematisk nivå. Den skal ikke være enkeltsaks - behandling eller utredninger på detaljnivå. Det foreslås følgende endringer som innarbeides før planen sendes ut på 2. gangs høring: 1. Innsigelse NVE Planbestemmelser: Utredning av fare for kvikkleireskred Det betyr at hvis det blir funnet kvikkleira i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig. Det skal vurderes om planområdet kan bli berørt av skred som utløses utenfor planområdet. Undersøkelser skal være gjennomført og dokumentert før reguleringsplan sendes på høring. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av disse dokumenteres. Retningslinjer: Utredning av fare for kvikkleireskred Hvis det blir funnet kvikkleire eller andre sprøbruddsmaterialer i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig (geotekniker).

2 Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred eller til en hver tids gjeldende lov og retningslinjer". 2. Innsigelse Fylkesmannens reindriftsavdeling Under kapittel 3.4 Akvakultur legges inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Fylkesmannen foreslår følgende ordlyd til bestemmelse under kapittel 3.4: «Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte med rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes.» Fylkesmannen foreslår følgende ordlyd til retningslinje for hensynssone reindrift: «Hensynssone reindrift: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynsone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres.» I Leirfjord kommune er registrert følgende mangel i plankart.(se bilde nr 1 og vedlegg nr. 1) Manglende svøm leier (se rød streker og sirkel med nummeret) inntegnes i plankart før planen skal sendes på høring. 2

3 Bilde nr. 1. Manglende svøm leier i plankartet. 3. Innsigelse til generell disponering av sjøarealer til Bruk og vern av sjø og vassdrag dvs. flerbruksområder med akvakultur, uten at konsekvensene for områder med nasjonal og vesentlig regional betydning for naturmangfold- og friluftsinteresser er konkret og tilfredsstillende vurdert. I følge Fylkesmannen forslag til løsning i Leirfjord kommune, skal følgende områder sikres: 1. Finnkona(naturbase-IDFK ) - Sjø nære friluftsområder med særskilte opplevelseskvalitet og verdier 2. Bruneset (naturbase-idfk )- Sjø nære friluftsområder og kulturminne med særskilte opplevelseskvalitet og verdier. 3. Fagervika (tidligere A8 i KPL Leirfjord)- Konflikt området. Befolkningen ønsker ikke akvakultur foran bolig/hyttefeltet i kystområdet. 4. Tverlandet- Akvakultur ikke ønskelig, mulig konflikt området på grunn av bolig/hyttefelt lokalisert i kystområdet. 5. Leland helt til Leirfjæra/Leiråsen - Sjøområdet innenfor Leland er viktig området for fisket og friluftsliv. Tett bolig bebyggelse, og stor frilufts og fiske interesse. 6. Meisfjord Leinesodden- For akvakultur i Meisfjord er gitt bare små arealer rund anleggene. Leirfjord kommune ønsker ikke ytterligere utvidelse av akvakultur inni fjorden. Fjorden er svært smal med flere interessekonflikter. Det er ønskelig at det fortsatt skal kunne drives tradisjonell fiske 3

4 både for yrkes- og hobbyfiskere. Det fins låssettingsplass i fjorden. Området er godt bebygd og er et av de mest aktuelle områdene i kommunen for boligbygging. 7. Kvalnesbogen Svært viktig området for friluftsliv og fisket. Har flere låssettingsplasser. 8. Området nord for Ulvangsøya og innenfor fjorden akvakultur er ikke ønskelig. Området fins viktige naturtyper som kystlynghei og er populær friluftsområdet til lokal befolkning og andre fra kommunen og besøkende utenfor. 9. Engebaken - akvakultur er ikke ønskelig. Her er det registeret viktig naturtype. 4. Innsigelse fra Fylkesmannen til bestemmelse gitt til arealkategorien «Bruk og vern av sjø og vassdrag» Fylkesmannen fremmer innsigelse til bestemmelsen som i kap. 3.2 er gitt til arealkategorien «Bruk og vern av sjø og vassdrag», fordi den ikke sikrer at områder som har nasjonal eller vesentlig regional betydning for naturmangfold- og friluftslivsinteresser, samt reindrift (svømmeleier) blir ivaretatt. Bestemmelsene skal formuleres slik: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 5. Innsigelse fra Nordland Fylkeskommunen brev datert Nordland Fylkeskommunen fremmer insigelse i.h.t. plan- og bygningsloven paragraf 5-4 til Kystplan Helgeland for områder som utgjør Vega verdensområder og den tilhørende buffersonen i Vega kommune. Insigelse baggrunes i planens manglende vurderinger og avklaring i forhold til områdets status som verdensarvområde og etablering av havbruk. Innsigelse til Vega verdensarvområder berører ikke Leirfjord kommune. Ander tema påpekt av Nordland Fylkeskommunne er grundig vurdert og besvart under punkt 3 og 4. i saksutredningen. 6. Planfaglige råd: Kystverket har kommet med planfaglige råd når det gjelder at alle farleder skal tegnes som svart strek. Prosjekt gruppa har tegnet rød strek der Nordland Fylkeskommune har kommer med sine farleder. Disse må tegens om til svart. 4

5 Kystverket ber om endring noen A-områder sine polygoner for å unngå å beslaglegge hvit sektor. Det kan KPH justere. NVE ber om at kraftlinjer, nærmere bestemt luftspenn, avmerkes i plankartet. KPH var i kontakt med Helgelandskraft, og de ønsket ikke å gi KPH data med oversikt over kraftlinjer i distribusjonsnettet. Saksbehandler sender tilgjengelig data til KPH og legges inn i plankartet. Data som sjøkabler er bestilt men ikke mottatt ennå. Nordland Fylkeskommunen ber at kommunen vurdere om konsekvensutredningen skal revideres. Dette gjelder spesiell beslutningsrelevante tema som friluftsliv, naturmangforld og landskap. NF gjør også oppmerksomhet på at det foreligger søknader om nye akvakulturlokaliteter ved Hellesvika (Norgesskjell) i Leirfjord kommunen og områdene anbefales vurdert for avsettelse til enebruksområdene akvakultur. Fylkesmannen i Nordland ber om at Leirfjorden/ytre delene av Ranafjorden og de ytre delene av Vefsnfjorden bli særskilt ivaretatt i planen. De fjordområdene er nasjonale laksefjorder. De er omfattet av bestemmelsesområder med forbud mot matfiskoppdrett av laksefisk. FN oppfordrer kommunen til nøye å vurdere å legge ut disse fjordområdene til formålene «Naturområdet»(sosi kode 6600) eller «Friluftsområde»(sosi kode6700). 5

6 Leirfjord kommune ønsker at følgende endringer skal gjennomføres til Kystplan Helgeland: 1. Finnkona(naturbase-IDFK ) Formål endres til FFN(kode6800) hvor fisket, friluftsliv og natur er prioritet foran akvakultur. 2. Bruneset (naturbase-idfk )- Formål endres til FFF(kode6800) hvor fisket, friluftsliv og natur er prioritet foran akvakultur. 3. Fagervika (tidligere A8 i KPL Leirfjord)- Akvakultur oppdrett fjernes og formål endres til FFF(kode6800) hvor fisket, friluftsliv og natur er prioritet foran akvakultur. 4. Tverlandet- Formål endres til FFF(kode6800) hvor fisket, friluftslivet prioritet foran akvakultur. 5. Leland helt til Leirfjæra/Leiråsen Formål endres til FFF(kode6800) hvor fisket, friluftsliv er prioritet foran akvakultur. 6. Meisfjord, Leinesodden - Formål endres til FFF(kode6800) hvor fisket, friluftsliv og er prioritet foran akvakultur. 7. Kvalnesbogen Formål endres til FFF(kode6800) hvor fisket, friluftsliv og er prioritet foran akvakultur. 8. Området nord for Ulvangsøya og innenfor fjorden Formål endres til FFN(kode6800) hvor fisket, friluftsliv og natur er prioritet foran akvakultur. 9. Engebakken - Formål endres til FFF(kode6800) hvor fisket, friluftsliv og er prioritet foran akvakultur. 10. Manglende svøm leier (se rød streker og sirkel med nummeret, vedlegg nr 1) inntegnes i plankart før planen skal sendes på høring. NTNU Vitenskapsmuuseet ber om at: «planen viser til kulturminnelovens bestemmelser vedrørende kulturminner under vann jf. kulml. 14, med henvisning til alle planer med tiltak i sjø må vurderes av NTNU Vitenskapsmuseet før det kan gjøres vedtak i planene. Dette gjelder også for tiltak som ikke fremmes gjennom arealplaner, som for eksempel sjøkabel, ledning, mundring- og dumpingsarbeid.» 7. Planfaglige mangler: NVE vil ha skredutsatte områder på land inn i plankartet. Leirfjord kommunen må ta stilling til om kommunen vil avsette hensynssone utenfor skredutsatte landområder på land. Fylkesmannen viser til at det er en vesentlig planfaglig mangel at det ikke er gjort konsekvensutredninger i forhold til valgt arealdisponering ved enkelte flerbruksområder. Krav til 6

7 KU omhandler kun nye arealformål, og KPH bedt FM om å være konkret på hvilke enkelte flerbruksområder det etterlyses KU på. Fylkesmannen viser også til at det er gjennomgående mangler vurderinger av mulige konflikter i forhold til hver enkelt lokalitet som er lagt ut til akvakulturformål. KPH ikke skal drive med enkeltsaksbehandling, og overlater enkeltsaksbehandling til akvakulturloven og til sektormyndighetene som er faglige organ. En forenklet KU for innspill fra næringa ble gjennomfør etter avtale med NFK, for å vurdere om tiltaket skulle tas med i planen eller ikke. Arealplanen driver ikke med enkeltsaksbehandling. Vurdering av mulige konflikter i forhold til foreslått lokalisering, samt en konklusjon, inkl. forhold til land, gjøres jf. akvakulturloven. KPH har kun satt av areal der kommunene tillater å søke om etablering av akvakultur av laks, taredyrking osv. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy kommune har fattet vedtak om et samarbeid om interkommunal kystsoneplan Helgeland i Samtlige kommuner har også vedtatt Planprogram for Kystplan Helgeland i 2014/2015. Den enkelte kommune kan kun gjøre vedtak om areal i egen kommune. Det er tidligere fattet vedtak som følger: «Leirfjord kommune i sak nr: 66\14 den , med hjemmel i plan og bygningsloven 11-13, fastsetter kommunestyret planprogram for interkommunal kystsoneplan, Kystplan Helgeland revidert slik det ligger som vedlegg.» Kommunene har hatt planprogrammet ute på offentlig høring i henhold til Pbl Merknader til planprogrammet er mottatt fra regionale myndigheter sektormyndigheter og fra lag og foreninger. Merknadene er behandlet og mindre endringer er lagt inn i planprogrammet etter møter med regionale myndigheter, sektormyndigheter etter vedtak i styringsgruppen. 7

8 Kystplan Helgeland utgjør en felles plattform for en bærekraftig forvaltning av kystsonen på Helgeland. Verdiskapingen som skjer i planområdet er et gode for hele regionen. Planen skal gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling samtidig som andre interesser ivaretas. Eksisterende og fremtidig arealbehov til ulike aktiviteter må veies mot hverandre, miljøforhold, lokale og politiske interesser, samt føringer fra myndigheter. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene, og skaper en forutsigbar og avklart situasjon for næringsliv og andre aktører som ønsker å ta i bruk sjøarealer i regionen. Øyriket og fjordsystemene er vurdert under ett i planarbeidet. Planprogram for KPH er fastsatt av de tretten kommunene i samarbeidet. Deretter har det vært arbeidet med planforslaget i styringsgruppen, i ulike arbeidsgrupper og ute i kommunene. Et utkast til plan ble presentert for kommunenes planleggere og politikere 12.mai i Sandnessjøen og i regionalt planforum i Brønnøysund 10.juni Det er også avholdt to møter med lokale fiskerlag i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Det er lagte plankart for hele området, samt at plankartet er delt ned på hver enkelt kommune da den enkelte kommune kun kan vedta arealbruk i egen kommune. Bestemmelsene er sammen med plankartet den juridisk bindende delen av planen. Retningslinjene for planen finnes i samme dokument som bestemmelsene. Retningslinjene gir ikke hjemmel for vedtak, men er en hjelp til tolkning av bestemmelsene og er retningsgivende for kommunens saksbehandling. Planbeskrivelsen omtaler føringer for planarbeidet fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Videre gir dokumentet en beskrivelse av planprosessen og av hvordan problemstillingene i planen er løst. Planbeskrivelsen har en omtale av all ny arealbruk i kystsoneplanen. Konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er et vedlegg til planen. Det er utarbeidet KU for alle forslag til ny arealbruk. Det er også laget et overordnet KU og ROS for planen, samt en oversikt over samlete konsekvenser. Konsekvensutredningen er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for planforslaget. Det er viktig å se sammenhengene mellom plan, enkeltsaksbehandling og drift. KPH åpner for nye og avsatte areal for akvakultur og for flerbruk, men det er nasjonale myndigheter som bestemmer hva arealene skal fylles med. Det er også nasjonale myndigheter som bestemmer driftskrav til akvakultur. I tillegg skal sektormyndighetene enkeltsaks-behandle og eventuelt gi tillatelse jf. Akvakulturloven. 8

9 Hvis det ikke tillates ny vekst så vil mange nye avsatte areal og åpning av flerbruk kunne bli brukt i en omlokaliseringssammenheng for å bedre bærekraften i oppdrett. Da fører til større total bærekraft. Den interkommunal kystsoneplan ble lagt på offentlig høring. Kommunen fikk 8 uttalelser til planen. Uttalelsene fra NVE og Fylkesmannen er uttalelser med innsigelser. Totalt utgjør dette 4 innsigelser. 3 av disse er fra Fylkesmannen i Nordland. KPH registrerer at det er kommet innsigelser summert for kommunene. Innsigelser skal benyttes på områder med nasjonal og høy regional verdi når det kan sannsynliggjøres en vesentlig/irreversibel skade på naturmiljø og biologisk mangfold. 1. Innsigelse NVE Forslag til bestemmelser etter dialog med NVE: Planbestemmelser: Utredning av fare for kvikkleireskred I områder under marin grense med marine avsetninger, må det ved utarbeidelse av reguleringsplan eller ved enkeltsaksbehandling gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren. Hvis det blir funnet kvikkleire i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig. Det skal også vurderes om planområdet kan bli berørt av skred som utløses utenfor planområdet. Undersøkelser skal være gjennomført og dokumentert før reguleringsplan sendes på høring. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av disse dokumenteres. Retningslinjer: Utredning av fare for kvikkleireskred Det er viktig at man ved alle typer terrenginngrep og utbygging på marine avsetninger under marin grense (MG) og i sjø, viser aktsomhet i forhold til mulig fare for kvikkleireskred. Dette gjelder blant annet ved utfylling av masser i sjø, ved mudring, ved molobygging osv. I områder under marin grense må det ved utarbeidelse av søknadspliktige tiltak gjennomføres en geoteknisk vurdering av faren for kvikkleireskred. Hvis det blir funnet kvikkleire eller andre sprøbruddsmaterialer i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig (geotekniker). 9

10 Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred eller til en hver tids gjeldende lov og retningslinjer". 2. Innsigelse Fylkesmannens reindriftsavdeling Leirfjord kommune har gått gjennom sine data på svømmeleier. Det er viktig å kvalitetssikre kartene da bestemmelsene og retningslinjene fra Fmno s reindriftsavdeling vil få store konsekvenser for tiltak i og ved svømmeleier. Forslag til løsning: Under kapittel 3.4 Akvakultur legges inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Fylkesmannens forslag til løsning Fylkesmannen foreslår følgende ordlyd til bestemmelse under kapittel 3.4: «Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte med rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes.» Fylkesmannen foreslår følgende ordlyd til retningslinje for hensynssone reindrift: «Hensynssone reindrift: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynsone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres.» 3. Innsigelse fra Fylkesmannen til generell disponering av sjøarealer til Bruk og vern av sjø og vassdrag dvs. flerbruksområder med akvakultur, uten at konsekvensene for områder med nasjonal og vesentlig regional betydning for naturmangfold- og frliuftsinteresser er konkret og tilfredsstillende vurdert. 10

11 Prosjekt leder KPH kommenterer: Viser til Lovdata og Forskrift om konsekvensutredninger etter PBL, 7. Innhold i planforslag med konsekvensutredning. datert : «For kommuneplanens arealdel utredes kun de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan.» KPH er i hovedsak en videreføring av tidligere flerbruksområder i kommunene, og kun er nye og endrete arealformål som utløser KU. Det er ikke krav om konsekvensutredning ved videreføring av arealbruk. Grunnlaget for å legge ut store areal til Bruk og vern av sjø og vassdrag er at arealbruken med flerbruksområder i hovedsak er videreført fra forrige kommuneplaner. Det er ny arealbruk som skal konsekvens utredes. Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål nr. 1, 2, 4, 5 og 6 (jf. plan- og bygningsloven 11-7) der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. «Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad.» Store areal til Bruk og vern av sjø og vassdrag betyr ikke at det er fritt fram for oppdrett, men at kommunen tillater at det kan søkes om etablering av akvakultur. Leirfjord Kommunene har bevisst vurdert at det er mest hensiktsmessig med stor flerbruksområder. Det må alltid foreligge samtykke fra planmyndigheten for at det kan gis tillatelse til akvakultur. Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, jf. Akvakulturloven 15. Når alle sektormyndighetenes vedtak foreligger, gjør fylkeskommunen samlet vurdering og fatter vedtak. Akvakultur omfatter alt fra dyrking av tang og tare, blåskjell, torsk, laks og andre arter som ennå ikke er i kommersiell drift. Dette er en åpen prosess som kunngjøres og hvor alle berørte interesser kan uttale seg og hvor det er mulig å klage Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad. Det er gjennomført KU på overordnet nivå og på tiltaksnivå i forhold til nye innspill etter KUveileder (Del 2 på 241 s.) Det kan være mangler i forhold til konkretisering og tilfredsstillende vurderinger da det ikke foreligger konkrete tiltak i store sjøareal som er avsatt til Bruk og vern av sjø inkl. akvakultur. Årsakene er bl.a: 11

12 Hoveddelen av arealene er videreføring av tidligere arealformål og utløser ikke KU Det er ikke planen som bestemmer hva arealene skal fylles med av ny aktivitet. Det skal nasjonale myndigheter bestemme etter grundige miljømessige vurderinger der påvirkning av lakselus skal være bestemmende Utbyggingen eksisterer ikke, og ny utbygging er søknadspliktig jf. akvakulturloven Det foreligger ingen antatt konflikt da det ikke er konkrete tiltak. Ved en søknad om konkrete tiltak vil det gjennomføres omfattende og konkrete konsekvensutredninger hvor alle sektormyndigheter er involvert. Gjennom planinnretningen er de viktigste bruk og vern interessene ivaretatt, herunder alle biologisk viktige grunnområder Ny overvåkningsstandard med omfattende krav om forundersøkelser og løpende utslipp overvåkes, både lokalt og regionalt etter en risikobasert tilnærming Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder ble gjennomført av Norconsult 28.april 2015 på oppdrag av KMD. De viser til at konsekvensutredning av ny arealbruk på sjø kan være utfordrende, særlig for akvakulturområder. Dette er fordi datagrunnlaget ofte er mangelfullt, og man vet ikke nok om virkningen av akvakultur på det marine økosystemet. Rapporten viser også til at det er få eksempler å finne på konsekvensutredninger av arealbruk i sjø. Når det gjelder kommuneplanens arealdel har de færreste av kommunene som er intervjuet lagt ut nye A-områder eller ny arealbruk som må konsekvens utredes. Her må det understrekes at det finnes usedvanlig mye kunnskap om miljøeffekter av akvakultur, og at næringa har en årlig evaluering av miljøvirkninger av sin virksomhet, som igjen KPH har basert sin KU på. Arealekskludering Arealekskludering er et veldig strekt og inngripende tiltak som må undergis en grundig behandling. Det må i kunnskapsgrunnlaget sannsynliggjøres vesentlig og irreversibel skade på biologisk mangfold. Man må også være konkret i forhold til kunnskapsgrunnlaget. Her må det vektlegges hvor mye oppdrett det er per dato og hva som kan komme av oppdrett i framtiden. Når det gjelder laks så er det i dag 87 km 2 per lokalitet. Det er veldig god plass. Arealer som skal ekskludere akvakultur bør stå i forhold til og ha en proporsjonalitet i forhold til: - grad av mistanke om skade og mistanke om skadens omfang - hvordan annen negativ påvirkning behandles jf. akvakulturlover, verneforskrifter - eksisterende ivaretakelse av biologisk mangfold gjennom tildeling og drift 12

13 KPH har allerede ekskludert de viktigste områder for biologisk mangfold som er grunnere enn 20m, viktige gyte- og fiskefelter og nasjonale og viktige regionale hensyn i forhold til naturdatabaser med mer. 4. Innsigelse fra Fylkesmannen til bestemmelse gitt til arealkategorien «Bruk og vern av sjø og vassdrag» Fylkesmannen fremmer innsigelse til bestemmelsen som i kap. 3.2 er gitt til arealkategorien «Bruk og vern av sjø og vassdrag», fordi den ikke sikrer at områder som har nasjonal eller vesentlig regional betydning for naturmangfold- og friluftslivsinteresser, samt reindrift (svømmeleier) blir ivaretatt. Bestemmelsen er i samsvar med forslag til bestemmelser fra Kysten er klar der 11 trøndelagskommuner samarbeider. KPH har tatt inn egne bestemmelser ad. reindrift. Leirfjord Kommunen kvalitets sikrer svømmeleier da bestemmelsene kan får store konsekvenser. Innsigelse til bestemmelse om arealkategorien Vern og bruk. Kan frafalle dersom det blir bestemmelse om at det entydig her går fram at akvakultur ikke er tillatt i, eller i nærhet til, områder med nasjonal eller vesentlig regional betydning for naturmangfold - og friluftslivsinteresser. Forslag om generelle bestemmelsene om avstand til viktige hekkelokaliteter for fugl, er ikke sannsynliggjort. De kan innebære en veldig stor utvidelse av gjeldende kystverneplan og med strengere bestemmelser enn de som gjelder for deler av disse verneområdene, eller om dette kun skal gjelde områder Fylkesmannen har løftet fram og ikke generelt. Det er ikke et problem å lokalisere oppdrett nærmere enn 1 km fra hekkelokalitet for rovfugl eller nærmere 500 meter fra friluftsområder, dersom det ikke fører til skade på disse verdiene i disse områdene. Vesentlig skade må belegges med kunnskap. Føre fra KPH skal brukes slik: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Det fordrer sannsynligjøring og opp mot vesentlig skade. Det har vært mye snakk om skade på sjøfugl av akvakultur de siste årene. Har ikke forskningen funnet ut av det på disse årene annet enn noe teoretisk mulig. Hubro er en 13

14 relativt ny art i området og både gås og havørn har hatt en sterk vekst. Bestanden av gås vokser til tross for forstyrrende tiltak av hensyn til landbruk. Det er fullt mulig å ha synspunkter/råd om områder av lokal verdi. Men innsigelse kan kun være gjenstand for områder av høy regional og nasjonal verdi. Innsigelsen er relatert til områder av høy regional eller nasjonal verdi, men løsningsforslaget er ikke relatert til det. Prosjektleder KPH kommenterer: «Løsningsforslaget er faktisk relatert til viktige områder. Hva legger FM i det? Denne løsningen er ikke i tråd med nasjonale føringer, den er uforutsigbar og kan fort innebære store områder. Avstand på 500 meter til viktige friluftsområder, hva er viktige friluftsområder? I innsigelsen burde Fylkesmannen komme med helt konkrete områder som har høy regional og nasjonal verdi. Så bør han fortelle hvordan friluftslivet eventuelt blir berørt av akvakultur i det og det spesifikke tilfellet, og så må kommunen utrede og ta stilling til saken. Det bør begrunnes hvorfor friluftsområde på land, som ikke har noen sjøfunksjon, skal ha en sone på 500 meter fra land? En slik generell bestemmelse relatert til viktige friluftsområder, er ikke i tråd med nasjonale føringer om at innsigelse kun kan relateres til områder av høy regional og eller nasjonal verdi. Det heter at det bør være en bestemmelse om at avstanden til hekkelokaliteter for sårbare rovfugl arter (som hubro) bør være minst 1 km. Må belegges med kunnskap. Vi har ingen oversikt over hvor mange ringer på 1 km rundt det vil bli. Det kan fort bli store arealer på Helgeland som blir utilgjengelig for akvakultur på dette grunnlag. Det vil i tilfelle innebære en stor «utvidelse» av det geografiske virkeområdet til Kystverneplanen, og faktisk med strengere bestemmelser enn de som gjelder for deler av disse verneområdene. En slik generell bestemmelse relatert til hekkelokaliteter for sårbare rovfuglarter, kan få vidtrekkende negative konsekvenser uten at riktigheten av de er sannsynliggjort. FM forlanger for å trekke innsigelsen at det også bør være en buffersone mot viktige hekkeområder for sjøfugl. Nordland sine regionalt og nasjonalt viktige sjøfuglområder er ivaretatt. Under arbeidet med Kystverneplanen i sin tid var en klar på at dette var grensen, og at det ikke skulle være en buffersone opp på dette igjen. 14

15 Slike generelle og felles bestemmelser på et så tynt grunnlag og med så stort potensial for skade på det som er og skal være framtida for mange samfunn på Helgelandskysten, kan få vidtrekkende negative effekter for Helgelandssamfunnet. Det kan for alt vi vet innebære veldig store nye arealer som blir utilgjengelig for akvakultur uten at det er sannsynliggjort risiko for vesentlig skade på disse interessene. FM må som andre, som Fiskeridirektoratet gjør om fiskeområder, redegjøre for de begrensninger og eventuelle skader akvakulturanlegg innebærer på hans interesseområde og redegjøre nøyaktig for hvilke områder det gjelder, redegjøre for områdenes verdi, holde seg til faglige råd/anbefalinger når det gjelder eventuell skade på områder av lokal og regional verdi, og innsigelse kun ved skade på verdier av høy regional og nasjonal verdi. Det virker som FM både løfter fram konkrete slike områder, men også ønsker generelle bestemmelser utenom (viktige områder). Er det riktig forståelse av FM sin innsigelse? Det er også slik at hensynene til biologisk mangfold og friluftsliv skal vurderes og ivaretas, av kompetent myndigheter, gjennom enkeltsaksbehandling uansett. «5.Innsigelse fra Nordland Fylkes kommunen brev datert Nordland Fylkeskommunen fremmer innsigelse i.h.t. plan- og bygningsloven paragraf 5-4 til Kystplan Helgeland for områder som utgjør Vega verdensområder og den tilhørende buffersonene Vega kommune. Innsigelse baggrunes i planens manglende vurderinger og avklaring i forhold til områdets status som verdensarvområde og etablering av havbruk. Nordland Fylkeskommunen vurdering av planen: Det er positivt at kommunene på Helgeland har gått sammen om å utarbeide en felles kystsone plan. FN mener at Kommunen har valgt å vektlegge akvakulturinteresser og sikre arealer til fiskeri. Planen sikrer i stor grad arealinteressene til disse to interessene. Samtidig legges størstedelen av sjøarealet ut til flerbruksområder der det ikke differensieres mellom arealbruksformålene ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, natur- og friluftsområder. Planen avklarer demret i liten grad den endelige arealbruken i sjøområdene til kommunene. 15

16 Kommunens komentar: Innsigelse til Vega verdensarvområder berører ikke Leirfjord kommune. Ander tema påpekt av Nordland Fylkeskommune er grundig vurdert og besvart under punkt 3 og 4. i saksutredningen. Saksbehandler bemerker at det er ekskludert mye areal i forhold til akvakultur utenom naturområder/ bestemmelsesområder (verneområder, sjøfugl, villaks med mer), fiskeområder, friluftslivsområder, biologisk viktige grunnområder med mer. Kommunen ønsket ikke å ekskludere ytterligere areal til akvakultur, som er i stor endring, samtidig som det blir stadig vanskeligere å få dispensasjon uten A i plankartet. Leirfjord kommune syns at store flerbruksområder er en ønsket arealpolitikk fra kommunen. Kommentar fra prosjektleder KPH: «Det er fint at han mener å holde seg til områder av høy regional og nasjonal verdi. Men det er ikke grunnlag for å ekskludere akvakultur fra områder av høy regional og nasjonal verdi dersom ikke akvakultur innvirket vesentlig negativ på disse verdiene. Friluftsliv og ferdsel blir normalt helt ubetydelig berørt. Og skaden på fugl er ikke i tråd med beste kunnskap, jf. NINA-rapport fra Mange og svært store områder av høy regional, nasjonal og internasjonal verdi av hensyn til sjøfugl mm, er vernet på Helgeland og i Nordland (nærmere 70 områder i kystverneplanen for Nordland). Akvakultur er ekskludert fra store arealer på dette grunnlaget. Halvparten av disse områdene på Helgeland (10 av 19) er allikevel åpnet for akvakultur gjennom liberale dispensasjonsbestemmelser. Det gjelder Landskapsvernområder og endog fuglefredningsområder, jf. Kgl. Res om Kystverneplanen med påfølgende forskrifter. Det blir da et paradoks at det er lagt til rette for akvakultur i noen typer verneområder, og så skal Fylkesmannen ha det strengere i mindre verdifulle områder utenfor. Det virker urimelig å kreve strengere bestemmelser og regler for akvakultur i områder utenfor de ypperste områdene som er vernet. Dette gjelder også hvis man tar hensyn til omfanget av akvakultur i dag som er 1 lokalitet per 87 km 2, vekstforventningene framover, dagens kunnskap om akvakultur sin effekt på sjøfugl og proposjonalitet i forhold til annen aktivitet. Dersom det dukker opp konkrete saker der et anlegg kan tenkes å forstyrre viktige sjøfuglinteresser utenfor disse ypperste verneområdene, kan det gjøres en konkret vurdering der og da, ved evt. søknad og offentlig tildeling.» 16

17 6. Planfaglige råd: NVE ber om at kraftlinjer, nærmere bestemt luftspenn, avmerkes i plankartet. KPH var i kontakt med Helgelandskraft, og de ønsket ikke å gi dem data med oversikt over kraftlinjer i distribusjonsnettet. Kystverket har kommet med planfaglige råd når det gjelder at alle farleder skal tegnes som svart strek. Prosjekt gruppa har tegnet rød strek der Nordland Fylkeskommune har kommer med sine farleder. Nordland er eneste fylke hvor det er deling mellom Kystverket og fylkeskommunen på farleder, og siden fylkeskommunen har ansvar for ferger og hurtigbåter så tegnet vi disse innmed rødt. Disse må tegens om til svart. Kystverket ber om endring noen A-områder sine polygoner for å unngå å beslaglegge hvit sektor. Det kan KPH justere. 7.Planfaglige mangler: NVE vil ha skredutsatte områder på land inn i plankartet. Da KPH kun har jobbet med arealplan i sjø, så bør Leirfjord kommune ta stilling til om de vil avsette hensynssone utenfor skredutsatte landområder på land. Forslag til nye bestemmelser i samarbeid med NVE står i del 1. Fylkesmannen viser til at det er en vesentlig planfaglig mangel at det ikke er gjort konsekvensutredninger i forhold til valgt arealdisponering ved enkelte flerbruksområder. Her er det viktig å merke seg at krav til KU omhandler kun nye arealformål, og KPH ber FM om å være konkret på hvilke enkelte flerbruksområder det etterlyses KU på. Fylkesmannen viser også til at det er gjennomgående mangler vurderinger av mulige konflikter i forhold til hver enkelt lokalitet som er lagt ut til akvakulturformål. Her er KPH prinsipielt uenige da KPH ikke skal drive med enkeltsaksbehandling, og overlater enkeltsaksbehandling til akvakulturloven og til sektormyndighetene som er faglige organ. En forenklet KU for innspill fra næringa ble gjennomfør etter avtale med NFK, for å vurdere om tiltaket skulle tas med i planen eller ikke. Arealplanen driver ikke med enkeltsaksbehandling. Vurdering av mulige konflikter i forhold til foreslått lokalisering, samt en konklusjon, inkl. forhold til land, gjøres jf. akvakulturloven. KPH har kun satt av areal der kommunene tillater å søke om etablering av akvakultur av laks, taredyrking osv. 17

18 Uttalelser fra andre instanser: Alle uttalelser fra andre instanser(unntatt Fylkesmannen, Fiskedirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektoratet) er kvalifisert som enkeltsaksbehandling. Nordland Fylkes fiskarlag brev datert : Nordland Fylkes fiskerlag er positivt på at 13 kommuner i Helgeland gikk sammen om å utarbeide en arealplan for hele regionen. Når det gjelder punktet som sier at planen kunne bidra til arealavklaring mellom de enkelte næringene som bruker sjøarealene innenfor grunnlinja både innad i kommunen og på tvers av kommunegrenser, er NFF uenig med KPH. NFF mener at planen har blitt utarbeidet mest i den hensikt å gi oppdrettsnæringa bedre rammer for ekspansjon selv om dette måtte skje til fortrengsel for andre næringer. NFF mener at kommunen gjennom sin egen planprosess bør avsette rene A- områder og rene akvakultur områder i stedet for å ha mange flerbruksområder som er meget uforutsigbare og som fører til at de nødvendige planmessige avveiningene mellom de ulike interesser ikke finner sin avklaring. FFN ønsker også oppdaterte statistikker som ligger nærmere opp til I KPH Del 2 statistikker viser til utvikling frem I KPH del 2 side 40 NFF kommenterer at «punkt om rekefisket der det også fremkommer at andre typer fiske, som linefiske og garnfiske, ikke er hindret av dype fortøyninger slik som reketrålfisket er» er direkte feil. NFF forklarer videre at «det er ingen som setter faststående redskaper over fortøyninger da det er stor fare for å sette faste redskapen og tape denne, Det betyr at hele det området som oppdrettsanlegget inklusive fortøyninger beslaglegges. Som kjent kan fortøyninger ofte gå mange hundre meter ut fra selve mårene. Av denne grunn bør hele det arealet som oppdrettsanlegget inklusive fortøyninger vil omslutte være regulert til akvakultur. Det er i alle fall ikke mulig å drive fiske i området der fortøyningene vil ligge». NFF kommenterer også oppdrettslokalitet Klipen.» I følge Fiskeridirektoretets kartdatabase er det allerede etablert en oppdrettslokalitet Klipen. Det er videre noe uklart om dette nye forslaget innebærer en justering på den eksisterende lokaliteten eller om planforslaget skal være en bekreftelse på dagens godjente lokalitet.» Kommunens komenterer: 18

19 Som sagt tidligere store areal til Bruk og vern av sjø og vassdrag betyr ikke at det det er fritt fram for oppdrett, men at kommunene tillater at det kan søkes om etablering av akvakultur. Leirfjord Kommunene har bevisst vurdert at det er mest hensiktsmessig med stor flerbruksområder. Kommunen bemerker at det skal sikres tradisjonelle fiskeområder slik at villfisknæringens fremtid sikres og avsette de som FFF områder hvor fiske, ferdsel og friluftsliv er prioritert(se punkt 3.i innstilingen). Lokal fiskarlag tas med på råd ved fremtidige søknader om akvakulturlokaliteter i flerbruksområder. Det må alltid foreligge samtykke fra planmyndigheten for at det kan gis tillatelse til akvakultur. Kommunen er bevist at utviklingen på kysten skjer fort og det er ikke sikkert at statistikken fra 2013 viser den virkeligheten. Derfor skal saksbehandler avklare problemstillingen nærmere med styringsgruppa. Saksbehandler skal avklare dette punkt nærmere med styringsgruppa. Saksbehandler tror ikke at kommunen å velge bort fiskerinæringen til fordel for ekspansjon innenfor oppdrettsnæringen. Lokale fiskere også skaper en inntekt for seg selv og ringvirkninger rund om i lokalsamfunnet. Dersom fiskeinteresser viker, forsvinner arbeidsplasser og verdier fra kommunen. Oppdrett Klippen er en eksisterende lokalitet og planen skal være en bekreftelse på dagens godkjent lokalitet. Det skal også fremkomme fra plankartet som må revideres før 2- gags høring. Norges Kystfiskarlag, brev datert : Norges Kystfiskarlag anser det som positivt at kommuner på Helgeland har gått sammen om å utarbeide et felles rammeverk for kartlegging og utnyttelse av kystsonen i regionen men i deres syn i liten grad problematiserer de utfordringene man i stadig større grad opplever mellom fiskeri og havbruk. De understreker videre at viktigheten av at forvaltningsprinsippene man er underlagt i Havressursloven par. 7 etterleves ved tildeling av nye oppdrettslokaliteter. Dette innebærer blant annet at all innen akvakultur må basere seg på en føre-var-tilnærming. Planen ivaretar ikke denne i tilstrekkelig grad når man i planen uttaler at man kan gjøre valg hvor akvakultur blir prioritert på bekostning av natur. Norges Kystfiskarlag er av den oppfatning at viktige fiskeområder må skjærmeres, og at sameksistens mellom fiskeri og akvakultur bør vektlegges høyere enn samfunnsøkonomisk optimal arealbruk. 19

20 Norges Kystfiskerlag mener videre «at det er viktig at Fiskeridirektoratets fiskeridata gjennomgås kontinuerlig. Det er viktig at man benytter presis lokal kunnskap om lokale forhold.» Kommunens kommenterer: Tema er kommentert under brev fra Nordland Fylkes fiskarlag. Forum for natur og friluftsliv Nordland, brev datert : Generelt mener FNF at kommunene må som planmyndighet sikre reell medvirkning og ikke overlate til oppdrettsindustrien til å avklare interessekonfliktene. FNF har også konkrete merknader til innkomme enkelttiltak i Leirfjord kommune og gjelder oppdrettslokaliteten Klippen. FNF mener at «lokaliteten i Klippen vil kunne ha en stor negativ konsekvens for bløtbunnsområdet. Den ligger innenfor terskelen. Liten vannbevegelse og utskifting i de dypere lag, og anlegg plassert rett over bratte fjordvegger hvor artsmangfold kan ødelegges av utslippene, kan føre til regionale overgjødslingseffekter.» Kommunens kommenterer: Oppdrett Klippen er en eksisterende lokalitet og planen skal være en bekreftelse på dagens godkjent lokalitet. Konsesjonen er nå tildelt. Det er ikke mulig å flytte oppdrettet akkurat nå. Sametinget, brev datert : Sametinget skriver at «teksten i konsekvensutredningen om konsekvenser for samiske interesser bør gis en annen ordlyd. Det bør kommenteres at reindriftskartene skal eller bør oppdateres i samråd med reindrifta og Fylkesmannen. Slik at både transport med ferge og tradisjonelle svømmeleier synliggjøres og bidrar til å sikre nåtidig og mulig framtidig tradisjonell reindrift langs Helgelandskysten. Sistnevnte bør også tas inn planbestemmelsene. Sametinget ønsker heller at kystplanen tar i bruk flerbruksområder som inkluderer havbruk. Om slike flerbruksområder likevel blir vedtatt i kystplanen, så vil vi sterkt anbefale at det stilles krav til reguleringsplan.» Kommunens kommenterer: Leirfjord kommune er bevist at reindrift langs helgelandskysten er sårbar og er avhengig av vinterbeitene langs kysten og at kommunens planleggings bør derfor sikre tradisjonelt brukte svømeleier og øvrige naturlige trekk og drivleier. Under kapittel 3.4 Akvakultur legges inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Leirfjord kommune kvalitet sikrer også svømleier i plankart som blir oppdatert (se også forslag til løsning under innstilingen punkt nr. 2 innsigelser fra Fylkesmannen). 20

21 NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, brev datert : NTNU Vitenskapsmuseet ber om at planen viser til kulturminnelovens bestemmelser vedrørende kulturminner under vann jf. kulml. 14, med henvisning til alle planer med tiltak i sjø må vurderes av NTNU Vitenskapsmuseet før det kan gjøres vedtak i planene. Dette gjelder også for tiltak som ikke fremmes gjennom arealplaner, som for eksempel sjøkabel, ledning, mundring- og dumpingsarbeid.» NTNU «savner imidlertid i redegjørelsen over relevant lover som søknader om oppdrettsanlegg må forholde seg til, en presisering at slike søknader også skal vurderes opp mot kulturminneloven». De vil «generelt uttale at i fremtidig reguleringsplaner som planen vil ligge til grunn for og som åpner for alle typer regulering av- og inngrep i sjø eller vassdrag må det påberegnes at NTNU Vitenskapsmuseet kan kreve å gjennomføre en marinarkeologisk befaring på stedet jfr. Kulml. 9. De gjør også «oppmerksomhet på at dersom det registreres kulturminner omfattet av kml. 14 (skipsfunn, last etc.) så kan disse ikke frigis gjennom plan. Det må søkes Riksantikvaren om dispensasjon fra loven i hvert enkelt tilfelle før inngrep eventuelt kan tillates.» Kommunens kommenterer: Saksbehandler bemerker at NTNU har opplevd at flere av nye oppdrettslokaliteter ønskes etablert i området som vurderes til å ha potensial for kulturminner under vann. De utløser krav( hjemlet i kulml. 9 om befaring før endelig uttalelse fra NTNU. Men dessverre som regel NTNU kommer seint inn i prosessen. Derfor kan det være en stor fordel om man tar kulturminnevernet på et tidlig tidspunkt. NTNU kan også samkjøre eventuelle krav om arkeologiske undersøkelser med andre registreringer av sjøbunn som også må foretas. For tiltakshaver vil det være også fordel fra kostnadsmessig side. Det er langt mer gunstig å kjøre de arkeologiske undersøkelser med øvrig påkrevende undersøkelser, fremfor å ta disse separat i etterkant. Oppsummering: Vurdering: Interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland, fremmer et forslag til ny arealbruk i sjøarealene i regionen. Etter offentlig høring KPH registrerer at det er kommet innsigelser summert for kommunene. Innsigelser skal benyttes på områder med nasjonal og høy regional verdi når det kan sannsynliggjøres en vesentlig/irreversibel skade på naturmiljø og biologisk mangfold. 21

22 Leirfjord Kommunen har ikke anledning å gå inn på sektorenes myndighet hva gjelder drift og tildeling og sette slike rettskraftige juridiske bestemmelser om for eksempel teknologi. KPH noterer at det igjen er reist en nasjonal debatt om hvor langt plan kan gå i og sette juridisk bindende bestemmelser som griper inn i sektorenes kompetanse hva gjelder tildeling og drift. Kommunene kan heller ikke lage bestemmelser som gjelder typiske drifts- og næringsrelaterte forhold, som for eksempel produksjonskapasitet, fiskevelferd, rømming og krav som gjelder lakselus eller andre biologiske faktorer. Dette er forhold som er regulert gjennom øvrig regelverk og hvor ulike sektormyndigheter har tilsynsansvar. Kommunenes kompetanse når det gjelder næringsvirksomhet som er regulert i særlovgivning (jf. akvakulturloven) er omtalt i forarbeidene til plan- og bygningsloven: I merknaden til 12-7 om bestemmelser tilknyttet reguleringsplan nr. 9 om særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3,5 og 6 i 12-5: Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å regulere drift og utøvelse av næringsvirksomhet generelt og spesielt ikke der næringsvirksomheten er regulert i annen lovgivning og sektorbaserte systemer, slik tilfellet er innenfor akvakulturnæringen eller landbruksnæringen, herunder skogsdrift og reindrift. Her vil planen stå som en ytre ramme for arealbruk som så næringsvirksomheten skaø skje innenfor i tråd med det som fastsetter etter vedkommende næringsregulering Ot.prp.nr.32 ( ) kap s.234. Merknaden i uttalelse fra Fylkesmannen gjelder bestemmelser i reguleringsplaner og legger til grunn at planene skal trekke opp rammene for arealbruken til akvakultur på et overordnet nivå, og at næringen for øvrig reguleres etter sektorlovgivningen. Selv om samme formulering ikke er gjentatt i merknadene til pbl. etter 11-11, vil det på samme måte legges til grunn ved fastsettelse av bestemmelser til arealformålet bruk og vern i sjø. Kommunen kan jf. pbl , bestemme at det til arealformål (etter nr. 5 og 6) kan gis bestemmelser om hvilke arter eller artsgrupper av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres. Forarbeidene viser at adgangen til å regulere på artsnivå kan være hensiktsmessig der lokale forhold tilsier det, eller kommunen har gode kunnskaper om hvilke arter som egner seg til oppdrett innenfor planområdet. Vedlegg: Vedlegg 1: Oversikt kart over manglende svømmeleier Vedlegg 2: Oversikt kart over områder som sikres i Leirfjord kommune 22

23 Vedlegg 3: KPH Del.1, Vedlegg 4: KPH Del.2, Vedlegg 5: Plankart KPH i Leirfjord Vedlegg 6: Plankart KPH oppløsning Vedlegg 7: KPH uttalelser 1 offentlig høring Vedlegg 8: Tegnforklaring &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& 23