SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 LURØY KOMMUNE Side 1 av 8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/514 Klageadgang: Nei INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM KYSTPLAN HELGELAND Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkiv: UNARK12-15/140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Lurøy kommune er med i planprosess Kystplan Helgeland. Kystplan Helgeland er et samarbeidsprosjekt mellom 13 kystkommuner: Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy kommune. Prosjektets målsetning er å utarbeide en interkommunal plan for sjøareal i alle de 13 kommunene. Plan vil vedtas i kommunestyre i hver enkelt kommune og vil da erstatte arealdelen for sjøareal. Den bestemte Lurøy kommunestyre i sak 56/13 at kommunen vedtar deltagelse i Interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø: Kystplan Helgeland. Videre ble det vedtatt at Lurøy skulle slutte seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland, og at kommunen skulle legge ut utkast til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn. Samtlige av de 13 kommuner har også vedtatt Planprogram for Kystplan Helgeland i 2014/2015. Den enkelte kommune kan kun gjøre vedtak om areal i egen kommune. Det er tidligere fattet vedtak som følger: Lurøy kommune: Vedtak i kommunestyret den , saksnummer 54/14.. I henhold til Plan- og bygningslovens vedtas planprogram for Interkommunal kystsoneplan, Kystplan revidert den Helgeland slik det ligger som vedlegg. Nå sender Lurøy kommune interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland, ut på høring og legger den ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan og bygningsloven 9 og Det er utarbeidet felles saksframlegg for alle 13 kommuner, og følgende saksdokumenter er vedlagt: Planprogram, datert 5.mars 2014 Plankart, datert 24.september 2015 Plankart delt ned på den enkelte kommune Planbeskrivelse datert 24.september 2015 Bestemmelser, datert 24.september 2015 Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 24.september 2015

2 LURØY KOMMUNE Side 2 av 8 Vurdering: Kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy skal i samsvar med plan- og bygningsloven (pbl) 9 og sende forslag til interkommunal kystsoneplan på høring og legge planen ut til offentlig ettersyn. De 13 kommunene har gått sammen om å utarbeide en interkommunal kystsoneplan på kommuneplannivå. Planarbeidet er organisert som et interkommunalt plansamarbeid, jf. pbl kap. 9. KPH er en interkommunal plan som oppfører seg som 11-planer på de aller fleste punkter, men som skal vedtas etter 9 og Forskjellene mellom paragrafene er følgende: 9-2 Organisering: "Planarbeidet ledes av et styre 9-3 "For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område." Paragrafen viser at styret i KPH ikke egentlig har makt, og at hvert kommunestyre har vedtaksmakt Uenighet: "Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen eller regional planmyndighet om å mekle. En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut av plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan fortsette plansamarbeidet for det området de dekker. Planforslaget fremstår som en helhet, og uenigheter skal mekles over. 9-6 Gjennomføring og endring: "Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inngå avtale om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt samarbeid, når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring. Dersom en kommune eller regional planmyndighet ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet starter." I KPH har det vært varsel i alle kommunene samtidig om at planarbeidet startet, samt at det er gjort politiske vedtak i den enkelte kommune. 11 er en vanlig kommuneplan, og under her ligger kommunedelplan. Forskjellene er følgende: Under 11 har kommunen all makt når det gjelder endring av sine planer. Under 9 må kommunene gi beskjed til de andre kommunene om at de skal gjøre endringer. Kommunestyrene er suverene i sine vedtak, og kan vedta planen eller ikke, evt. si opp samarbeidet med 3 mnd oppsigelse. Det er i praksis kun 9-6 som står i vegen for at planen kan fungere på akkurat samme måte som en kommunedelplan vedtatt etter 11. Det betyr at kommunene under 9 vil få en konkret, lovfestet konsekvens: samtlige samarbeidskommuner blir å anse som parter under høring av planer som berører kysten, når de vedtar å endre planen i etterkant. Det vil teknisk sett være slik inntil kommunene velger å oppløse den, ved en ny plan som dekker det arealet. Det er kun 9-6 som legger føringer og som sier at "du SKAL gjøre noe", mens planen ellers oppfører seg som en 11-plan for den enkelte kommune. De juridiske konsekvensene av å vedta interkommunalt samarbeid jf. 9 er at den enkelte kommune må sende e-post til samtlige kommuner om endringer i sine sjøareal, der man tidligere sendte e-post kun til nabokommunene. Kystplan Helgeland utgjør en felles plattform for en bærekraftig forvaltning av kystsonen på Helgeland. Verdiskapingen som skjer i planområdet er et gode for hele regionen. Planen skal gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling samtidig som andre interesser ivaretas. Eksisterende og fremtidig arealbehov til ulike aktiviteter må veies mot hverandre, miljøforhold, lokale og politiske interesser, samt føringer fra myndigheter. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene, og skaper en forutsigbar og avklart situasjon for næringsliv og andre aktører som ønsker å ta i bruk sjøarealer i regionen.

3 LURØY KOMMUNE Side 3 av 8 Øyriket og fjordsystemene er vurdert under ett i planarbeidet. Planprogram for KPH er fastsatt av de tretten kommunene i samarbeidet. Deretter har det vært arbeidet med planforslaget i styringsgruppen, i ulike arbeidsgrupper og ute i kommunene. Et utkast til plan ble presentert for kommunenes planleggere og politikere 12.mai i Sandnessjøen og i regionalt planforum i Brønnøysund 10.juni Det er også avholdt to møter med lokale fiskerlag i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Det er lagte plankart for hele området, samt at plankartet er delt ned på hver enkelt kommune da den enkelte kommune kun kan vedta arealbruk i egen kommune. Bestemmelsene er sammen med plankartet den juridisk bindende delen av planen. Retningslinjene for planen finnes i samme dokument som bestemmelsene. Retningslinjene gir ikke hjemmel for vedtak, men er en hjelp til tolkning av bestemmelsene og er retningsgivende for kommunens saksbehandling. Planbeskrivelsen omtaler føringer for planarbeidet fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Videre gir dokumentet en beskrivelse av planprosessen og av hvordan problemstillingene i planen er løst. Planbeskrivelsen har en omtale av all ny arealbruk i kystsoneplanen. Konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er et vedlegg til planen. Det er utarbeidet KU for alle forslag til ny arealbruk. Det er også laget et overordnet KU og ROS for planen, samt en oversikt over samlete konsekvenser. Konsekvensutredningen er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for planforslaget. Det er viktig å se sammenhengene mellom plan, enkeltsaksbehandling og drift. KPH åpner for nye og avsatte areal for akvakultur og for flerbruk, men det er nasjonale myndigheter som bestemmer hva arealene skal fylles med. Det er også nasjonale myndigheter som bestemmer driftskrav til akvakultur. I tillegg skal sektormyndighetene enkeltsaks-behandle og eventuelt gi tillatelse jf. Akvakulturloven. Hvis det ikke tillates ny vekst så vil mange nye avsatte areal og åpning av flerbruk kunne bli brukt i en omlokaliseringssammenheng for å bedre bærekraften i oppdrett. Da fører til større total bærekraft. Akvakultur: Det et ønske fra næringa om etablering i større og mer eksponerte areal. I Tosenfjorden pågår et forsøk med påvekst av lusefri smolt som senere skal settes ut i havet. Det er også utredet soner basert på Strømmodell Nordland. Totalt er det kommet inn 30 nye innspill om akvakultur til planen, hvor 24 er nye lokaliteter og de resterende er arealendring/flytting av etablerte lokaliteter. Fiske: Fiskeområder er satt av i samarbeid med Fiskeridirektoratets og bygger på nye og kvalitetssikrede kystnære fiskerdata. Disse områdene omfatter viktige fiskeområder/gytefelt, områder for aktive redskap og låssettingsplasser. Et framtidig behov for å legge til rette for levendelagring av villfisk kan løses på låssettingsplasser. Det har ikke vært store arealkonflikter mellom fiskeri og havbruk. I flere kommuner er det et godt samarbeid mellom næringene, som er til dels er avhengige av et godt samarbeid.

4 LURØY KOMMUNE Side 4 av 8 I områder med viktige rekefelt og gytefelt har fiskeinteressene blitt tillagt størst vekt som enbruks fiske. Ferdsel og farleder, havner og deponi: De viktigste farledene er sikret som egne formål, evt. som kombinertformål med fortøyninger som ligger dypere enn 25m. Kystplan Helgeland tar ikke stilling til fiskerihavner, industrihavnene eller småbåthavner, da dette ansees som den enkelte kommune sitt anliggende. Det er heller ikke ressurser til denne delen av planleggingen og den påvirker i liten grad nabokommunene. Kommunene ønsket ikke å avsette deponi for dumping av rene masser da tiltakene kan være er langt unna deponiene. Det må derfor søkes til Fylkesmannen i Nordland om hvert enkelt tiltak. Friluftsliv: Kystsonen i planområdet har store verdier i forhold til friluftsliv. De viktigste områdene som på lang sikt skal forbeholdes friluftsliv er satt at til dette formålet etter kommunenes innspill. Samisk kultur- og naturgrunnlag svømmeleier for reindrift er vist med hensynssone i kystsoneplanen. Samfunnssikkerhet: Det er ikke lagt inn ras- og flom i kartet. Det enkelte tiltak (her: akvakultur) vil bli vurdert i forhold til konkrete søknader. Det er ikke lagt inn tilpasning til ventede klimaendringer, slik som høyere havnivå, da landhevinga i Norge foregår raskere enn havstigninga. Natur: Naturverdiene i planområdet omfatter ville laksestammer, røye og sjøørret, lokalt og regionalt viktige gytefelt for kysttorsk, sjøfugl, hubro og marine naturtyper. Det er satt av store arealer til naturformål, og areal som er grunnere enn 20m har egne bestemmelser. Det er gjort en vurdering av kystsoneplanen i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven Planområdet er leveområder for en rekke arter som står på Norsk rødliste for arter og dette er hensyntatt i overordnet konsekvensutredning og i konsekvensutredning av enkelttiltak. Det er godt kunnskapsgrunnlag for virkningen av ny arealbruk på naturmangfoldet i forhold til kommuneplanen arealdel i sjø. Lakselus og rømming er de største truslene for villaksen og sjøørret. På denne bakgrunnen er føre-var prinsippet lagt til grunn. Vefsnfjorden og Ranfjorden er nasjonale laksefjorder og bevares oppdrettsfrie, og hovedmålet i planen er å flytte akvakultur ut i mer eksponerte havområder. Samfunn: Samfunnsinteressene er sterke og må veies opp mot mulige negative konsekvenser for naturmiljøet. Nye data fra Fiskeridirektoratet viser at av 1627 årsverk som NOFIMA har beregnet for planområdet (basert på at 51 tonn produsert laks gir ca. 1 årsverk i primær og sekundærproduksjon), så finner vi nærmere 1000 årsverk er i planområdet (eksklusive bygg- og anlegg). Samlet belastning på naturmangfoldet er vurdert til å være akseptabelt for hele planområdet sett under ett. For ytterligere beskrivelse av planen og dens virkninger for miljø og samfunn blir det vist til planbeskrivelsen og konsekvensutredningen. Kystsoneplanen viderefører mye av arealbruken i gjeldende kommuneplaner.

5 LURØY KOMMUNE Side 5 av 8 Hvilke endringer for Lurøy kommune vil Kystplan Helgeland innebære? Kystplan helgeland vil erstatte arealdel kommuneplan Lurøy vedtatt juni 2006 for all sjøareal i kommunen. En viktig endring i gjeldende arealplan er relatert til formål Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (6001) i planforslaget. Dette formålet inkluderer akvakultur. I gjeldende arealdelen fra 2006 er mesteparten av areal vannareal for allmenn fleirbruk som ekskluderer akvakultur. Akvakultur kan bare etableres i godkjente enbruksområder for akvakultur. Dersom en oppdretter i dag søker om ny lokalitet utenfor område som er godkjent for akvakultur, må arealplan fravikes gjennom planendring eller dispensasjon. Kystplan Helgeland vil åpne for flerbruksområder, som inkluderer formålet akvakultur i store deler av sjøareal dypere enn 20 m. Arealformålet vil ikke seg selv gi hjemmel for å nekte etablering av oppdrett. Kommunen skal ved søknad, og etter høringsrunde, foreta en helhetsvurdering og avklare om den skisserte bruken kommer i konflikt med en eller flere andre interesser. Aktuelle temakart og interesser som kan påvirke behandlingen er bla. områder av nasjonal og regional betydning for biologisk mangfold, gyte- og oppvekstområder for fisk, samt sjøveis ferdsel. Når en slik avklaring foreligger vil søknaden behandles i hht særlovene. For oppdrettsfirma vil dette forenkle prosess etablering av nye lokaliteter, fordi oppdrettere ikke lenger vil trenge å avklare sine søknader i henhold til arealplan, dersom ny lokalitet søkes i flerbruksområde som åpner for akvakultur. Kommunen blir høringsinstans når søknad om ny oppdrettslokalitet behandles av regionale og sektor myndigheter, men kommunen vil ofte ikke ha hjemmel i plan- og bygningsloven til å nekte nyetableringer i allerede godkjente flerbruksområder med, fordi eventuelle konflikter mellom kommunens interesser og akvakultur avklares allerede i denne planprosess Kystplan Helgeland. Arealformål i utkast Kystplan Helgeland Akvakultur (6400) og kombinert formål akvakultur/ferdsel/fiske (6800) Akvakulturområder (A) omfatter godkjente lokaliteter for fiskeoppdrett. Områdene omfatter areal for oppankrings- og fortøyingsanlegg over sjøoverflaten og ferdselsforbudssone. Områdene er prioritert eksklusivt for oppdrett. Dette er områder som er helt avklart i forhold til andre interesser. Et oppdrettsanlegg setter restriksjoner på annen bruk av området (oppdrettslovens 14). Det er forbud mot ferdsel 20m fra, og fiske 100m fra anleggene. Dette gjelder ikke bunnkultur av skjell. Bestemmelsene kan angi hvilke former for oppdrett og arter som tillates, evt. ikke tillates. Anleggenes deler som er i overflaten og som kan være til hinder for ferdsel slik som merder, fôrflåte ol. og bøyer skal ligge innenfor A-området. Forslag til nye enbruksområder akvakultur Forslag til Kystplan Helgeland omfatter 5 innspill fra oppdrettere om nye oppdrettslokaliteter: Lokaliteter Lurøy kommune : Ny/endring 7 Sørvær Ny Nova Sea AS 8 Måværet Ny Nova Sea AS 9 Varpet Ny Nova Sea AS 10 Kvitvær Ny Lovundlaks AS 11 Solværøyan Ny Lovundlaks AS Disse er beskrevet i planbeskrivelsen med konsekvensutredning og vises på plankart.

6 LURØY KOMMUNE Side 6 av 8 Godkjente lokaliteter med oppdaterte fortøyninger Grasholman Lovundlaks AS Ørnes Kvarøy Fiskeoppdrett AS Olvika Kvarøy Fiskeoppdrett AS Breivika Kvarøy Fiskeoppdrett AS Movikodden Selsøyvik Havbruk AS Kokvika Nova Sea AS Kalvøya Nova Sea AS Vardeskjær Ø Lovundlaks AS Store Bukkøy N Lovundlaks AS Leirholmen Lovundlaks AS Bruk og vern av sjø og vassdrag grunnere enn 20m uten A = D Arealformålet omfatter områder som er grunnere enn 20m jf. dybdeanalysen. Her tillates ikke tradisjonelt oppdrett av laks og ørret. I dette området finner vi det rikeste biologiske mangfoldet langs kysten, inkl. ålegrasenger og tareskoger. Disse er konsekvensutredet i Del 2 i planbeskrivelsen. Ferdsel og farleder (6100/6200) Sjøleder omfatter hovedled og biled, ferge- og hurtigbåtleder. Linjene som viser farledene på plankartet er en indikasjon på farvannet sin betydning som ferdselsåre, og er ingen definert avgrensing av farleden. Hovedled og biled er svarte, mens ferge- og hurtigbåtleder er røde. For arealavgrensning av hovedleder og bileder i planområdet vises det til kystverkets nettside og statlig forvaltningsareal. Kystverket praktiserer en streng politikk når det gjelder søknader for etablering av anlegg som kommer tett opp til viktige farleder. Ankringsplasser kan også være grunn til avslag på tiltak. I tilfeller der ferdselsmønsteret har endret seg, bør det være mulig å endre/justere hvit sektor. Fiske (6300) og kaste og låssetningsplasser (Lås/6320) Fiske i sjøen er regulert gjennom fiskerilovgivningen og kan ikke styres av PBL. Arealformålet fiske omfatter områder som er spesielt viktig i forhold til høsting av viltlevende marine ressurser. Områdene omfatter svært viktige fiskeområder og gyteområder og reketrålfelt. Fiske er ikke begrenset av eller til disse områdene, men er en markering av områder som ikke skal brukes til formål som er til fortrengsel for fiske. Fiskeområder utover dette er ikke lagt ut som eget formål i planen med unntak av Bruk og vern av sjø og vassdrag. Natur (6600) Omfatter områder i sjø og vassdrag der inngrep og tilrettelegging er sterkt begrenset for å bevare viktige naturverdier. Områder som i dag er avsatt som naturområder videreføres i plankartet i tillegg til nye områder som er fremkommet gjennom kartlegging. Områdene omfatter i hovedsak viktige naturtyper som stortareskog, ålegrasenger og bløtbunnsområder. Dette er naturtyper som er artsrike og viktige for både dyre og fuglelivet i området. Bevaring av disse områdene er viktig for en bærekraftig utvikling og blir i stor grad ivaretatt i forhold til dybdeanalysen og egne bestemmelser grunnere enn 20m. Formålet med å verne naturområder er å sikre sårbare og truede naturtyper og å bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi for kommende generasjoner. Vi har lagt inn naturområder av regional og nasjonal betydning knyttet til sjø og lokalt viktige naturområder er lagt inn som hensynsoner etter innspill fra kommunene.

7 LURØY KOMMUNE Side 7 av 8 Mye av dataene i naturbasen er punkter og linjer som ikke er tillatt brukt i arealplankart. Det er 2 naturområder - Risvær naturreservat og Sandvær landskapsvernområde som videreføres i Kystplan Helgeland fra gjeldende arealdel. Disse områdene, som i gjeldende arealdel har betegnelse B1 og B2, er båndlagt etter naturloven. Mer om arealformål og hensynssoner se i vedlagte planbeskrivelse. Utdrag fra forslag til plankart som omfatter bare Lurøy kommune følger vedlagt saksfremlegget som eget dokument. Det er bestemmelser knyttet til hvert arealformål. Bestemmelser og retningslinjer finnes i vedlagte dokument Planbeskrivelse, sider Interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland, fremmer et balansert forslag til ny arealbruk i sjøarealene i regionen. Det er satt av nye områder for akvakultur samtidig som andre næringsinteresser og hensynet til naturverdier, friluftsliv, landskap og kulturmiljø er ivaretatt. Det er utarbeidet en likelydende innstilling til vedtak for alle de tretten 13- kommunene: Figuren viser prosesskrav for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning.

8 LURØY KOMMUNE Side 8 av 8 Vedlegg: Planprogram, datert 5.mars 2014 Plankart, datert 24.september 2015 og Plankart, utsnitt for Lurøy med tegnforklaring Planbeskrivelse datert 24.september 2015 Bestemmelser, datert 24.september 2015 Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 24.sept Utskrift til: Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at Formannskap som planutvalg og Kommunestyre fatter følgende vedtak: Lurøy kommune sender interkommunal Kystplan Helgeland på høring og legger den ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan- og bygningsloven 9 og Tonnes, Vaidotas Suveizdis, kommuneplanlegger Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at Formannskap som planutvalg og Kommunestyre fatter følgende vedtak: Lurøy kommune sender interkommunal Kystplan Helgeland på høring og legger den ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan- og bygningsloven 9 og Lurøy, 27. november 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 141/15 Enstemmig vedtak: Det anbefales at Kommunestyre fatter følgende vedtak: Lurøy kommune sender interkommunal Kystplan Helgeland på høring og legger den ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan- og bygningsloven 9 og Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 72/15 Enstemmig vedtak: Lurøy kommune sender interkommunal Kystplan Helgeland på høring og legger den ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan- og bygningsloven 9 og