Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Reguleringsplan E6 Mære. Planprogram Sweco Norge AS

Transkript

1 Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Reguleringsplan E6 Mære Planprogram Sweco Norge AS Sign : Akseptert Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert (kommentert) Revider og send inn på nytt Kun for informasjon 01 E Implementering av kommentarer fra NODITL NOEROL NOPRYT Bane NOR 00E Første Utgivelse NODITL NOEROL NOPRYT Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av : Godkj. av Tittel: Sider: 20 Leverandør: Sweco Norge As Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Produsert av: Reguleringsplan E6 Mære: Planprogram Prod.dok.nr.: /12 Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: ETM A E Drift dokumentnummer: Drift rev isjon.: N.A. N.A.

2 FORORD Bane NOR har i samarbeid med Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune utarbeidet forslag til planprogram for nytt vegkryss ved E6 på Mære. Hensikten med planarbeidet er å etablere ny bru over eksisterende jernbane og E6 med tilhørende kryssløsning til E6 i forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen. Eksisterende bru over jernbanen er for lav for framføring av kontaktledning. Planprogrammet beskriver til sammen fem alternative løsninger for å krysse jernbanen og E6. I etterkant av høringen av planprogrammet er det blitt utarbeidet en egen silingsrapport der alternativene beskrives ytterligere, i tillegg til at disse vurderes opp mot kostnader, ikke-prissatte konsekvenser, funksjonalitet og stedsutvikling. På denne bakgrunn gis Steinkjer kommune anbefaling om hvilket alternativ som anbefales regulert. Målet med denne fasen var å forkaste alternativer som det ikke er formålstjenlig å utrede gjennom en komplett reguleringsplan, slik at man står igjen med ett alternativ som reguleres. Høringsfrist for varsel om oppstart av planarbeid og planprogram var satt til , og det kom til sammen 12 innspill til planprogrammet. Sweco

3 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagstiller Gjeldende lovverk Planprosessen 3 2 PLANOMRÅDET, GJELDENDE PLANGRUNNLAG OG ALTERNATIV Gjeldende plangrunnlag Alternative løsninger Tema som skal utredes i planbeskrivelsen 11 3 ORGANISERING, PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Metodikk for valg av alternativ Medvirkning Fremdriftsplan Høringsuttalelser 14 Vedlegg: 1. Silingsrapport 2. Støyrapport 3. Trafikkrapport Tegninger: 1. Alternativ 1A, plantegning, M=1:1000 (A1-format) 2. Alternativ 1B, plantegning, M=1:1000 (A1-format) 3. Alternativ 2A, plantegning, M=1:1000 (A1-format) 4. Alternativ 2A, oversiktstegning, M=1:2000 (A1-format) 5. Alternativ 2B, plantegning, M=1:1000 (A1-format) 6. Alternativ 2B, oversiktstegning, M=1:2000 (A1-format) 7. Alternativ 2C, plantegning, M=1:1000 (A1-format) 1(19)

4 1 BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å etablere ny bru over jernbanen ved Mære i forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen. Dagens bru er for lav til framføring av kontaktledning (KL) på jernbanen, i tillegg til at vegens kurver (kurvaturen) på eksisterende bru ikke er i tråd med gjeldende føringer for utforming av veg. På grunn av terrengforholdene og nærheten mellom eksisterende jernbane og E6 må ny bru over jernbanen også gå over E6, og knytte seg på eksisterende vegnett øst for E6. Dagens bru over jernbanen er utformet slik at denne har direktetilknytning til E6. Brua er bratt, i tillegg til at E6 er tilpasset bru og kryss, ved at vegen er hevet noe i dette området. Statens vegvesen og Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker dessuten en mer trafikksikker kryssløsning av både jernbanen og E6. Dagens stigning og dimensjonering er ingen god løsning for fremtiden. 1.2 Forslagstiller Forslagsstiller er Bane NOR, kontaktperson for Bane NOR er Jarle Bygd; jarle.bygd@banenor.no Sweco bistår med planarbeidet, kontaktperson er Erik Ditlefsen; erik.ditlefsen@sweco.no 1.3 Gjeldende lovverk Et planprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, medvirkning, aktuelle alternativer og behov for utredninger. Planprogrammet skal sendes på høring samtidig som oppstart av planarbeidet varsles. Det er ikke utløst krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4.1, dette fordi en ikke kan se at planen vil legge til rette for tiltak som etter loven vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette er vurdert mot forskrift om konsekvensutredning. Ved å presentere våre alternative løsninger for kryssing av jernbanen tidlig i et planprogram, forsøker vi å gjøre prosessen mest mulig transparent. Det er ønskelig å få flest mulig innspill på de ulike løsningene. Dette gjør at vi får et bedre beslutningsgrunnlag ved valg av kryssløsning. Planprogrammet har en enklere form enn ved krav til konsekvensutredning. 2(19)

5 1.4 Planprosessen Saksgang for reguleringsplaner med konsekvensutredning er vist i tabellen til høyre. Viktige momenter i denne plansaken er: Varsel om planoppstart med invitasjon til å komme med innspill til planarbeidet og forslag til planprogram med alternativvurderinger. Sweco vil i samarbeid med Bane NOR, Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune vurdere innkomne merknader, og foreslå hvilket løsningsalternativ som skal legges til grunn for videre reguleringsplanarbeid. Steinkjer kommune fastsetter planprogram og vedtar samtidig hvilket alternativ som skal legges til grunn for videre utredning. Det utarbeides reguleringsplan med mer detaljert beskrivelse av tiltak av konsekvenser. Planen vil bestå av plankart, bestemmelser og en planbeskrivelse i samsvar med de krav som er stilt i dette planprogrammet. Planen fastsetter endelige løsninger for krysset, vegtrasé og vegstandard. Reguleringsplanen legges ut på høring. Dette forventes gjort i begynnelsen av Etter høringsperioden går Steinkjer kommune, Bane NOR, Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sweco gjennom innkomne merknader, og aktuelle endringer innarbeides i planforslaget. Planen vedtas av Steinkjer kommune. Reguleringsplan gir rettsgrunnlag for gjennomføring av grunnerverv og bygging av tiltaket. På grunnlag av reguleringsplanen utarbeides en byggeplan. Den omfatter detaljert prosjektering av tiltaket. 3(19)

6 2 PLANOMRÅDET, GJELDENDE PLANGRUNNLAG OG ALTERNATIV I planprogrammet skal to alternative krysningsløsninger presenteres. Begge alternativene ligger innenfor ringen vist i kartutsnittet nedenfor. Figur 1: Området hvor nytt kryss skal lokaliseres. Kilde: Gjeldende plangrunnlag Kommunedelplan Sparbu Mære Kommunedelplanen er en noe mer detaljert utgave av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplanen viser arealet øst for E6 som forretning og industri. Området mellom jernbanen og E6 er avsatt til offentlig bebyggelse. Sør for Tuvbakken ligger et mindre areal med boligbebyggelse som grenser til E6. På vestsiden av jernbanen er arealet hovedsakelig avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). Lengre sør er det avsatt et større friluftslivsområde mellom jernbanen og E6. 4(19)

7 Figur 2: Utsnitt fra kommunedelplan Sparbu Mære med dagens bru og kryss øverst til venstre i planområdet. Kilde: Reguleringsplaner Tilgrensende og overlappende reguleringsplaner er: Mære prestegårdsskog, vedtatt Prestegårdsskogen, N.Ø.del, vedtatt Mære grendesenter, sist revidert E6 Sparbu-Vist, vedtatt (19)

8 Figur 3: Eksisterende reguleringsplaner for området. Kilde: Pågående planprosesser 6(19) Figur 4: Utsnitt fra planprogram for E6 Åsen nord Mære. Kilde: Statens vegvesen

9 Igangsatt kommunedelplan for E6 Åsen nord Mære. Planprogram har vært ute på høring og i dette er det skissert to alternative vegløsninger gjennom Mære. Skissert kryssløsning for framtidig E6 er i alle alternativer lokalisert ved Sparbu. Det er stor sannsynlighet for at vegen i framtiden fortsatt går gjennom Mære. 2.2 Alternative løsninger Det presenteres to alternative løsninger for kryssing av jernbanen. Begge er lokalisert like ved eksisterende bru ved Mære. For alternativ med av- og påkjøringsramper fra E6 er det prosjektert tre ulike varianter. Forslagene som er skissert under representerer overordnede valg av kryssløsninger, og inneholder ikke detaljerte løsninger for gang-/sykkelveg, kollektivtrafikken, tilpasning til lokalveger, støytiltak, fyllinger, mm. Vurderinger av løsninger på detaljnivå vil gjøres i forbindelse med høringen av planprogrammet og i etterkant av at alle innspill og kommentarer er kommet inn Alternativ 1 Vegløsning forutsetter at lokalvegnettet kan tilknyttes E6 med et T-kryss. Ny bru lokaliseres i vest langs fv. 258 og legges over jernbanen og E6. I øst lokaliseres brua noe nord for fv. 258 gjennom området og tilkobles fylkesveg, vegtilknytning til E6 og atkomst til Coop Extra/regulert næringsområde. Atkomst til boliger på nord- og sørsiden av fv. 258 tilpasses høydemessige forhold. Lokalisering av T-kryss til E6 kan alternativt lokaliseres sør for Coop Extra (blå strek på kartet). Det er gjort et foreløpig kostnadsoverslag for alternativet med en usikkerhet på +/- 40%. Foreløpig estimat tilsier at fullverdig utbygging av dette alternativet vil beløpe seg på 148 mill. kr (inkl. mva). 7(19)

10 Figur 5: Alternativ 1 med bru over E6 og jernbanen. Blå strek skisserer alternativt kryss til E Alternativ 2 8(19) For dette alternativet fins det to mulige varianter. Begge forutsetter at det stilles krav til planskilt kryss tilpasset framtidig vegløsning med midtrekkverk på E6. Den ene varianten (2a) har en av- og påkjøringsrampe for sørgående trafikk på vestsiden av E6, mellom E6 og jernbanen. For nordgående trafikk på østsiden av E6 lokaliseres avog påkjøringsvegene til E6 nord for Coop Extra. Det er gjort et foreløpig kostnadsoverslag for alternativet med en usikkerhet på +/- 40%. Foreløpig estimat tilsier at fullverdig utbygging av dette alternativet vil beløpe seg på 214

11 mill. kr (inkl. mva). Det knytter seg mest usikkerhet til kostnadsberegninger for dette alternativet, da en utbygging av et slikt omfang gir større geotekniske utfordringer enn de andre kryssløsningene som er skissert. Figur 6: Alternativ 2a med av- og påkjøringsveger nord for Coop Extra. Blå strek skisserer alternativ lokalisering av av- og påkjøringsramper sør for Coop Extra. 9(19)

12 Den andre varianten (2b) har av- og påkjøringsramper på begge sidene av E6. Figur 7: Alternativ 2b med av- og påkjøringsramper på begge sidene av E6 10(19)

13 2.3 Tema som skal utredes i planbeskrivelsen Geoteknikk På store deler av strekningen ligger vegen på et myrområde eller langs østre kanten av myra (Mæresmyra). Tykkelsen av torvlaget varierer, men nord for Mære er den for det meste av størrelsesorden ca. 1 2 m. Under torva er det silt og leire, til varierende dybder. Ved Mærekrysset er det kvikkleire, registrert i dybder fra ca. 6 m til ca. 20 m. Området for kvikkleire strekker seg minst ca. 200 m sørover fra krysset og minst 300 m mot nord. Kvikkleire er også registrert på et parti ca m nord for Mære (ca. profil 1810), i dybde ca m. Det vil være behov for supplerende grunnundersøkelser da grunnundersøkelsene som finnes er mangelfulle. Grunnforhold og fundamenteringsforhold for konstruksjoner som bruer og fyllinger skal iht. Statens vegvesens håndbok V220 være dokumentert på detaljreguleringsplannivå Landbruk og jordvern Arealene på vestsiden av jernbanen er fulldyrka og lettbrukt jord. I tillegg er det enkelte partier med skog med varierende bonitet mellom middels og svært høy. Området mellom Vist og Sparbu er et utpreget landbruksområde som deles opp av infrastruktur og små tettsteder. Det dyrkes forskjellig langs vegen, i hovedsak korn, potet og gulrot, i tillegg benyttes deler av områdene til beite Kulturminner Det er ingen kjente kulturminner i området, men området skal mest sannsynlig befares av Nord-Trøndelag fylkeskommune Naturmangfold Planområdet består hovedsakelig av intensivt drevet jordbruksarealer og infrastruktur. Langs jernbanen og veien er det noe løvtrær som er gode habitater for spurvefugl. Det er ingen verneområder eller registrerte viktige naturtyper innenfor området. Når det gjelder rødlista arter er det registrert gulspurv og stær i og i nærheten av planområdet. Disse artene vil ikke påvirkes i særlig negativ grad av tiltaket. Flere fremmede og svartelistede plantearter er registrert i og rundt området. Dette er arter med høy risiko for spredning, bl.a. i forbindelse med flytting av jordmasser. Slike fremmede plantearter kan utkonkurrere stedegen flora og ha negativ innvirkning på biologisk mangfold. Det er gjennomført befaring av området sensommeren 2016 for å avdekke ev. forekomster av verdifulle naturtyper og rødlistearter, samt for å kartlegge forekomster av svartelistearter. Alle forekomster skal markeres på kart. Det skal gjøres en vurdering av 11(19)

14 konsekvensene av tiltaket. For å hindre spredning av svartelistearter i forbindelse med anleggsarbeidet, skal det foreslås avbøtende tiltak. Det skal videre gjøres en vurdering av planen mot naturmangfoldloven Friluftsliv Støy Området i og rundt planområdet er lite attraktivt for friluftsliv, og det er ingen opparbeidede friluftsområder her. Derimot brukes overgangen av befolkningen på Mære for å komme seg til gode friluftsområder på vestsiden av jernbanen. Det er viktig for friluftslivet at det opprettholdes/etableres gode kryssingsmuligheter for å bedre tilgjengeligheten til friluftsområder, samt gjøre skoleveg for barn som må krysse dagens E6 tryggere. Det er ikke registrert at kommunen har kartlagt friluftsområder innenfor planområdet. Vegtrafikkstøy skal vurderes ut fra Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 for støy i arealplanlegging. Vurderinger samt fokus på avbøtende tiltak vil bli en viktig del av videre planprosess Kollektivtrafikk E6 trafikkeres av skolebusser og rutebusser. Rutebussene mellom Trondheim og Namsos og ruta mellom Levanger og Namsos stopper på Mære ved Coop Extra. I forbindelse med utforming av krysset skal også løsninger for kollektivtrafikken optimaliseres. Mulighetene for å få etablert innfartsparkeringsplasser i området skal også utredes Gang- og sykkelveger og universell utforming Løsninger for gang- og sykkelveger skal være gode, samt tilfredsstille krav til universell utforming blant annet når det gjelder stigning og tverrfall. Det skal utarbeides detaljerte tegninger som ivaretar kravet til universell utforming der for eksempel ledelinjer ved bussholdeplasser skal vurderes Landskap Uansett valg av kryssløsning vil det få landskapsmessige konsekvenser. Disse vil omtales i planbeskrivelsen, i tillegg til at avbøtende tiltak skal beskrives ROS-analyse Risiko og sårbarhetsanalysen skal fokusere på trafikksikkerhet og jernbane, og utarbeides med bakgrunn i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging. 12(19)

15 3 ORGANISERING, PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Sweco utarbeider planforslag med planbeskrivelse og bestemmelser på vegne av Bane NOR. Bane NOR, Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune bidrar i pågående prosjekteringsmøter. For Statens vegvesen er Dag Ivar Borg kontaktperson og saksbehandler i Steinkjer kommune er Arne Ivar Kvistad. 3.1 Metodikk for valg av alternativ Statens vegvesen er avhengig av tilleggsbevilgninger for å kunne bygge fullkanalisert kryss som skissert i alternativ 2, og således er dette alternativet avhengig av at økonomiske forhold avklares så tidlig som mulig. Hvis dette ikke avklares tidsnok opp mot bevilgninger og gjennomføring av elektrifiseringsprosjektet, vil det kunne bli aktuelt å bygge ut alternativ 1. Temaene som er beskrevet ovenfor i planprogrammet har alle betydning for valg av alternativ. Forutsetninger knyttet til grunnforhold og økonomi tillegges stor vekt ved valg av alternativ. Gode løsninger for kollektivtrafikken og for gang- og sykkelvegnettet i området tillegges også stor vekt. Hovedmålet med dette planprogrammet er at en skal få fram ett alternativ som kan legges til grunn for reguleringsplanen. 3.2 Medvirkning Det utarbeides planprogram for å gi berørte grunneiere, naboer og offentlige etater en grundig orientering om prosjektet i en tidlig fase. Alle har mulighet til å komme med sin uttalelse og gi innspill til de aktuelle alternativene og det videre planarbeidet. Kunngjøring av oppstart skjer samtidig med utsendelse av planprogrammet. Høring av planprogram ble gjennomført i perioden fra til I høringsfasen har det vært gjennomført samrådsmøte med Coop Extra i tillegg til at det har vært dialog med nærmest berørte naboer. Folkemøte ble arrangert 2. november og dette ble annonsert i Trønder-Avisa og på kommunens hjemmeside. 3.3 Fremdriftsplan Hendelser Tidsrom Ansvar Forslag til planprogram oversendes til kommunen 2. september 2016 Sweco Planprogram vedtas lagt ut 29. september 2016 Sweco/JBV Høring av planprogrammet 17. oktober 30. november (19)

16 Møter med grunneiere og naboer Fastsatt planprogram og valg av alternativ som skal utredes videre Oktober november 2016 Mars 2017 Sweco/Bane NOR Steinkjer kommune Utarbeidelse av komplett reguleringsplan Januar mars 2017 Sweco Politisk behandling, førstegangsbehandling Mai 2017 Steinkjer kommune Offentlig ettersyn (minimum 6 uker) Mai juni 2017 Innkomne merknader vurderes og avklares Politisk behandling, sluttbehandling September 2017 Steinkjer kommune 3.4 Høringsuttalelser Det har kommet 12 skriftlige innspill til planarbeidet. I møte med Steinkjer kommune, Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble bl.a. innspillene gjennomgått. Sammendrag av innspillene og hvordan de skal følges opp i den videre planprosessen framgår av oversikten nedenfor. Dato Sammendrag av innspillet Oppfølging/kommentar NVE region Midt-Norge: Dersom planarbeidet berører temaene i vedlagt sjekkliste skal NVE ha planen på høring. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE vil kun gi uttale til planen dersom disse temaene ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Forhold som kan medføre innsigelse fra NVE er blant annet manglende innarbeiding av hensyn til flom- eller skredfare. Merknaden tas til etterretning. Sjekkliste vil følges opp i det videre prosjekteringsarbeidet Steinkjer kommunes Trafikksikkerhetsutvalg: Ber om at det for de ulike alternativer synliggjøres hvordan trafikksikkerheten, spesielt for gående og syklende blir ivaretatt. Alternativ 1 virker foreløpig å være det som i minst grad ivaretar trafikksikkerheten for gående og syklende Steinkjer eldreråd: Alternativ 2b er det beste. Merknaden tas til orientering. Silingsrapporten vurderer trafikksikkerheten for alle alternativene. Merknaden tas til orientering. 14(19)

17 Inge Olav Nøvik: Krysser i dag E6 for å komme ned på jordet mellom jernbanen og E6 nord for nedlagte Kjøleteknikk. Alternativene for som omfatter bygging av midtdeler stenger atkomsten. Den beste løsningen hadde kanskje vært å flytte E6 og lokalveg vestover inntil jernbanen. Atkomst til jordet kan alternativ ordnes med enten et hull i midtdeleren ca. ved Kjøleteknikk, eller en adkomst via det nye krysset. Et av problemene med dette er at traktortrafikken ned fra brua da må gå mot kjøreretningen på sørgående avkjøringsrampe fra E6. I tillegg må det bygges en vei mellom avkjøringsrampa og det aktuelle jordet. Denne løsningen medfører en betydelig lengre kjørestrekning til jordet, på til tider sterkt trafikkerte veier og kryss Rødt Steinkjer: Kommunedelplan viser flere alternative traseer gjennom Sparbu og det er i følge Statens Vegvesen alt for tidlig å si noe om endelig valg av overordnet framtidig vegnett. Valg av vegkryss på Mære legge klare føringer for hvor den nye E6 vil kunne komme og dette er uakseptabelt og udemokratisk, siden det senere i prosessen vil bli vanskeligere for berørte parter å komme med innvendinger, dersom det allerede er brukt enorme summer på et vegkryss. Rødt Steinkjer ønsker at kommunen går for alternativ 1 som er den minst kostbare løsningen med minst konsekvenser for bygninger, enkeltpersoner, dyrket mark og andre forhold. Dersom det ikke løser dagens utfordringer for trafikksikkerhet, foreslår Rødt Steinkjer å lysregulere krysset med sensor også for motorkjøretøy med korte intervaller, for å unngå unødvendig trafikkork. Dersom en framtidig ny E6 skulle følge en annen trasé enn dagens, vil mye av utfordringene med dagens trafikksikkerhet på Mære være løst. Dersom en framtidig E6 likevel skulle passere krysset, er det ingen hindring for at man kan oppgradere vegkrysset Coop Steinkjer SA: Butikken er en nærbutikk for Mære, i tillegg til at den har betydelig kundetrafikk fra passerende gjennom sin beliggenhet ved E6. Nærområde Merknaden tas til etterretning. Endelig løsning for atkomst ned til jordet skal løses i videre plan- og prosjekteringsprosess. Merknaden tas til orientering. Silingsnotatet vurderer forholdene som påpekes. Bane NOR og Statens vegvesen mener det ligger store fordeler i å kunne bygge en framtidsrettet kryssløsning for Mære i forbindelse med dette prosjektet. Kommentaren tas til orientering. Silingsnotatet drøfter fordeler og ulemper med 15(19)

18 benyttes som parkeringsplass/rasteplass for tungtransport og bussholdeplass både for ekspressbuss, lokalruter og skolekjøring. Tilgjengelighet til butikken er viktig da butikken er viktig for nærmiljøet, da den har servicefunksjoner ut over det å være butikk. Løsning med midtrekkverk og av- og påkjøringsramper vil ha negativ konsekvens for butikken da den får dårligere synlighet. I tillegg vil det kunne oppleves som mer tungvint å komme seg til butikken, både for pendlere og fastboenede. Alternativ 2 vil dessuten bety at butikken vil miste areal, noe som vil forhindre fremtidige utviklingsmuligheter. Coop foretrekker alterantiv 1B, og ber om at dette tas med i betraktningene Kåre Tønne/Lornts Tønne: I enkelte av de skisserte alternativene er det inntegnet ny trase for gårdsvei til industri - og boligområdet Lindbohaug. Traseforslaget er lagt tett på våningshus og eksisterende gårdsvei til Grøneng. Det er forholdsvis mye trafikk til og fra dette område som vil bli en ulempe både støyog støvmessig. Enkelte fordeler kan det være arealmessig, selv om også dette skjer over dyrket mark. Det beste alternativet er at veien følger kanal mot jernbanen videre under planlagt bru og inn på vegen fra nord langs jernbanen. Bygdevei langs vestsiden av jernbanen mellom Sparbu og Mære vil også være positivt. Ønsker å bli kontinuerlig involvert i det videre planarbeidet Statens vegvesen: Statens vegvesen ser klare fordeler av at alternativ 2 blir lagt til grunn for videre detaljregulering. I valg mellom varianter anses alternativ 2B som best. Statens vegvesen er avhengig av Stortingets vedtak for å kunne finansiere merkostnaden alternativ 2 innebærer. Endelig klarsignal for valg av slik løsning før tidligst inn mot årsskiftet 2017/18. Anmoder at fastsatt planprogram beskriver to ulike alternativ inntil et utredningsnivå som gir grunnlag for et kostnadsoverslag på ± 10 %. Alternativt kan Steinkjer kommune vedta å utrede kun ett alternativ, men må da forvente de ulike alternativene og variantene. Merknaden tas til etterretning. Detaljer ved løsning vil ses nærmere på i dialog med grunneiere. Kommentarene tas til etterretning. Silingsrapport hensyntar forholdet til bevilgning. Momentene vil følges opp i den videre planog prosjekteringsfasen. 16(19)

19 Vegvesenets forbehold til reguleringsplanen om at det hefter usikkerhet til finansieringen. Statens vegvesens vurderinger av alternativene: Alternativ 1: Bedre vertikalkurvatur enn dagens løsning Dårlig framkommelighet sørover fra fv. 285 Noe bedre trafikksikkerhet enn i dag Uten mulighet for gjennomgående midtdeler Mer krevende kollektivløsning enn i dag Midlertidig Alternativ 2: Nær vegnormalstandard mulig å oppnå God framkommelighet i begge retninger Langt bedre trafikksikkerhet enn i dag Midtdeler kan trekkes gjennom krysset Muliggjør gode holdeplasser begge veger Framtidsrettet Ser liten grunn til å opprettholde 60 km/t på strekningen med endret/bedret vertikalkurvatur, reduksjon av antall kryss fra to til ett og ikke minst kryssing i eget plan for myke trafikanter, og det ligger til rette for en heving til 80 km/t, noe som vil ha betydning for utredningstema i planen, spesielt trafikkutredning og støy. For alternativ 1 kan resultatet fort bli en uønsket overføring av trafikk til fv. 260 og lokalvegen langs E6. Løsningen er bedre for kollektivtrafikken i alternativ 2. Ny løsning vil uansett alternativ gi positiv trafikksikkerhetseffekt. Samtidig er det godt dokumentert at planskilt kryss er bedre enn kryss i plan, og ønsket er alternativ 2, da spesielt 2b. Også for myke trafikanter vil alle løsninger gi bedret trafikksikkerhet. 2B har muligens visse fordeler ved at fortau og gang-/sykkeltilbud er på nordsida av bruene. Støykonsekvensene for alternativ 1 kan være underestimert. Finner ikke grunnlag for å anbefale variantene 2A eller 2C for å unngå å innløse Tuvbakken 1,3 og 5. Det vil kunne bli behov for egen lokalveg mellom fv. 258 og Sparbu omtrent i traséen for den tidligere regulerte gang- og sykkelvegen mellom Mære og Sparbu. Her vil det kunne bli behov for separat tilbud til gående og syklende og da blir de tre eiendommene liggende «isolert» med offentlig vegsystem på tre sider. Vår klare anbefaling er at disse eiendommene 17(19)

20 innløses uavhengig av valg av alternativ og variant. Det er vurdert flere alternativer for ett felles planskilt kryss for Mære og Sparbu i kommunedelplanarbeidet. Alternativene som vurderes som mest aktuelle i kommunedelplanen passerer Mære ved dagens kryss, og det vurderes som aktuelt å lokalisere nytt permanent planskilt kryss for Mære og Sparbu i dette området. Statens vegvesen er avhengig av tilleggsbevilgninger for å kunne bygge fullkanalisert kryss som skissert i alternativ 2B. Vi mener samtidig at det er hensiktsmessig å vurdere muligheten for å få til en langsiktig og framtidsrettet løsning nå. Brua som bygges forutsatt alternativ 1 kan ikke inngå som del av konstruksjonen dersom en senere skulle ønske å utvide til en fullkanalisert løsning med ramper i begge kjøreretninger Nord-Trøndelag fylkeskommune: Ønsker ei fremtidsrettet løsning. Etater må samarbeide for å bygge et kryss med tilhørende vegsystem som også løser dagens trafikale utfordringer på Mære. Disse utfordringene er kollektivtransportløsninger, kryssing av E6 i plan og tilbud for gående og syklende. Vår vurdering av de ulike alternativene til ny kryssløsning på Mære er at ingen av disse vil utløse behov for arkeologiske registreringer i de berørte områdene. De foreslåtte traseene går alle i områder som enten er berørt av tidligere bygge-/anleggsvirksomhet, eller som har lavt potensiale for automatisk freda kulturminner. Minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Landbruksinteresser vil bli berørt uavhengig alternativvalg og disse ligger i all hovedsak vest for E6. Landbruksavdelingen har signalisert at vi forutsetter at det velges løsninger som ikke gir store, driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det må i planen beskrives hvordan dette skal løses. Minner om at kommunen selv har ansvar for å ta lokale miljøhensyn og viser i den sammenheng til kravet i Naturmangfoldlovens (NML) 7 om at det i saksbehandling og beslutninger som fattes Kommentarene tas til etterretning. Forholdet til arkeologi løses ved å inkludere forholdet i bestemmelsene. Kommentarene tas til etterretning. Tematikken vil følges opp i arbeidet med plandokumentene. 18(19)

21 etter plan- og bygningsloven skal framgå at prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. Vi forventer at dette følges opp i forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen. Grenseverdier for støy må overholdes. Detaljert informasjon vedrørende dette står i retningslinje T Vi forventer at T-1442 og grenseverdier i denne tas inn som gjeldende verdier i planens bestemmelser. Det må i tillegg fremlegges støyfaglig utredning for planområdet med Støysonekart. Evt. avvik fra grenseverdier i T må håndteres med avbøtende tiltak. Disse må beskrives i planen. Omlegging av veisystemer kan få betydning for lokal luftkvalitet. Det må gjøres vurderinger av luftkvalitet etter retningslinje T Beregninger av luftforurensing må og vurderes i samspill med støyutredninger slik at man vurderer den samlede belastningen på boliger og andre støysensitive bygninger. Det må gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med avdekt fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone Ronja Fuglestved: Alternativt 1, veikryss Mære Astrid Norgård: Foretrekker alternativ 1 og at endelig valg av kryssløsning i området avklares ved valg av alternativ i kommunedelplanprosess. Dette tiltaket fører heller ikke til at hus må innløses, og er bedre for innbyggerne på Mære NTE Nett AS: Vedlagte utsnitt av ledningskart for området viser eksisterende nettanlegg, høyspennings jordkabler med nettstasjoner som vi forutsetter ivaretas i planarbeidet. Vi ber om videre samråd Merknaden tas til orientering. Merknaden tas til orientering. Merknaden tas til etterretning. NTE skal kontaktes i forbindelse med videre planlegging av krysset. 19(19)