Verditakst for landbrukseiendom

Transkript

1 Verditakst for landbrukseiendom Radøyvegen 365 og SLETTA Gnr. 15 Bnr. 8 RADØY kommune MARKEDSVERDI 3 8 Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk Oppdragsnr. Befaringsdato Rapportdato Rapportansvarlig Takstingeniør Helge Fjellro AS Takstingeniør: Helge Fjellro Vavollen ØYSTESE Tlf.: 41145

2 Eiendomsbetegnelse, hjemmelshaver m.m. Adresse Radøyvegen 365 og 367 Knr Kommune Gnr Bnr Fnr Postnr./sted 5939 SLETTA 126 Radøy 15 8 Verdisettingsformål Type eiendom Rekvirent Eiendomsmegler Sondre Ivan Myr Hjemmelshaver(e) Kolbjørn Nordanger Befaringsdato Tilstede/opplysninger gitt av Kolbjørn Nordanger Premisser og forutsetninger Taksten er basert på visuell besiktigelse uten inngrep i konstruksjoner. Det er derfor nødvendig å ta forbehold om eventuelle skjulte feil og mangler som ikke kan sees ved vanlig visuell befaring. Takstmannen er derfor ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil og mangler han ikke kunne ha oppdaget etter å ha undersøkt takstobjektet slik god skikk tilsier. Hjemmelshaver forplikter å lese taksten og melde om evt. feil og mangler før den brukes offentlig. Dette er ikke en tilstandsrapport som er en mer omfattende gjennomgang av eiendommen. Taksten gjelder eiendommens markedsverdi der det er tatt hensyn til de begrensninger som gjelder ved omsetning av landbrukseiendom i forhold til konsesjonslovens 9, prisregulering og jordlovens 12 m.m. Denne rapporten er utarbeidet av en frittstående og uavhengig takstmann som ikke har noen bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Verditaksten er utført iht. Nito Takst AS instruks for utfylling av takstskjema, takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger 214 og NS 394. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige etter NS 394. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Låneverdi er en forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig belåning. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Denne typen takst gjelder ikke for rene forretnings- og næringsbygg. Opplysninger om tomteforhold, vann og avløp er basert på opplysninger gitt av eier/rekvirent. Areal oppgitt i Infolands eiendomsbase og gårdskart. Taksten er bygd på retningslinjene som Nito Takst AS har utarbeidet for landbrukstaksering. Det tilsier at for jord, skog og utmark skal avkastningsverdien som "rotnetto" legges til grunn. I praksis blir den påregna kapitalinntekta kapitalisert. Det er likevel mer vanlig å benytte normtall pr da som er utregna på samme grunnlaget. For dyrka jord varierer dette mellom kr 3, til kr 8, pr da. For skog er det mellom kr 4, til 12, kr pr da. En skal ta hensyn til bonitet/vekstevne, arondering, høyde over havet etc. Utmarksretter som beite, jakt og fiske blir gjerne skjønnsmessig vurdert eller at en også bruker avkastningsevne. Taksten gjelder eiendommens markedsverdi der det er tatt hensyn til de begrensninger som gjelder ved omsetning av landbrukseiendom i forhold til konsesjonslovens 9, prisregulering og jordlovens 12 m.m. Det leveres tilstandsanalyse av begge boligene som vedlegg til takst. Fremlagte dokumenter Fremlagte dokumenter Opplysninger gitt ved befaring. Eiendomsopplysninger Avstand til Avstand til Avstand til Avstand til Veikvalitet by/bygdesenter offentlig vei off. kommunikasjon skole 4 km km km 3 km Fast dekke Heftelser / rettigheter knyttet til eiendommen Ingen heftelser som vedrører takst er opplyst eller hensyntatt. Ubekreft utskrift fra grunnboka datert : "5148 8/9/1975 Rettigheter iflg. skjøte. Kår og disp. over våningshus og nøst m.fl.best. Rettighetshaver Knut K. Nordanger f og h. Ella". Antar at denne kan slettes nå. Viser til meglers utskrift fra grunnboka, Eiendomsopplysninger Eiendommen består av 2 våningshus, det eldste ble oppført i 192 utvidet og ombygd flere ganger. Det nyeste våningshuset ble oppført i Her er det nytt kjøkken og noen nyere overflater ellers er det meste av eldre årgang med liten bruksslitasje. Driftsbygningen ble bygd i 1956, ny silo på 199-tallet. Driften ble avsluttet for noen år siden. Eldre garasje nedenfor veien. Det er også naust og sommerfjøs på eiendommen. Eiendommen har noe skog, men skogen står i område det ikke er veitilkomst til. Asfalter tun med gode parkeringsforhold. Merknader Eiendommen er konsesjonspliktig og dette medfører både bo- og driveplikt. Eiendommen er også underlagt jord- og skoglov. Etter takstmannens skjønn oppfyller eiendommen odelslovens arealkrav jfr 2. Det er ikke opplyst om pålegg fra offentlig myndighet som påvirker verdien. Eiendommen er tilkoblet kommunalt vann. Det er ingen opplysninger om at avløpet har redusert funksjon. Side2av1

3 Beliggenhet Husene ligger fint til på høydedraget på Nordanger med vid utsikt. Nærmeste matbutikk er på Sletta. Bøvågen og Manger er nærmeste tettsted. Barneskole på Sletta, ca. 1 km til ungdomsskole på Manger, til Bøvågen er det ca. 4 km. Arealgrunnlag på eiendommen Fulldyrket jord 6,9 daa Overflatedyrket jord 33,2 daa Innmarksbeite 43,3 daa 83,4 daa Skog av særs høg bonitet 156,8 daa Skog av høg bonitet 77,3 daa Skog av middel bonitet, daa Skog av lav bonitet, daa Uproduktiv skog 6,1 daa 24,2 daa Myr 52,7 daa Åpen jorddekt fastmark 71,9 daa Åpen grunnlendt fastmark,8 daa 125,4 daa Bebygd, samf, vann, bre 3, daa Ikke klassifisert, daa 3, daa Sum 452, daa Opplysningskilder, merknader Opplysninger baseres eier og Gårdskart. Jord og beite Område og beliggenhet Areal (daa) Vanning Driftsvei Avkastning Total avkastning (Ja / Nei) avstand (m) pr. daa* pr. år Fulldyrka jord rundt gården 6,9 daa Nei Overflatedyrka jord 33,2 daa Nei Innmarksbeite 43,3 daa Nei Sum jordbruksareal 83 daa Jordbruksareal (daa) 83 daa Verdi Kapitaliseringsrenten 4% på jord er i henhold til gjeldende rundskriv rundskriv M-3/22 med senere endringer. * Basert på normal netto avkastningsverdi for dyrket mark. Opplysningskilder, beskrivelse av jord og beiter, kvalitet av gjerder, jordleie osv. "Ved produksjon av jordregister og gårdskart hentes informasjon om hvilke grunneiendommer (gnr, bnr) som er tilknyttet den aktuelle landbrukseiendom (hovednummer) direkte fra grunneiendomstabellen hos Statens landbruksforvaltning. Deretter hentes eiendomsgrensene for disse gnr/bnr fra matrikkelen. Eiendomsgrensene og teigenes eierforhold brukes for å avgrense og arealberegne landbrukseiendommen. Det betyr at hvis det er feil eller mangler på grensene i matrikkelen, vil det også bli feil i arealtallene i jordregisteret og på gårdskartet. Det er kommunene og Statens kartverk som har ansvar for matrikkelen. Kun areal som kan eiendomsfordeles tas med i jordregisteret. Teiger i uregistrert jordsameie, tvisteteiger og teiger som har flere matrikkelenheter med forskjellige eiere, kan ikke kobles til en enkelt landbrukseiendom. Informasjon om eiendomsforhold på teigene ligger som tilleggsinformasjon under objekttype Teig i matrikkelen." Kommentarer Den dyrkede marka er samlet i nærheten av bruket, og har vært benyttes fullt ut til fôrproduksjon. All dyrket mark er inngjerdet. Gjerde opplyses å ha normalt vedlikeholdsbehov. Innmarksbeite er randsoner o.l. som ligger i tilknytning til øvrig dyrket mark. Side3av1

4 Skog / utmark Uproduktiv skog og utmark daa Verdi pr. daa Sum verdi Hogstklasse Sum daa daa 77,3 daa 156,8 daa daa 234 daa Årlig avkastning pr. daa 2 Total skogverdi Total verdi skog / utmark Stående skog Gran m3 u.b. Furu m3 u.b. Lauv m3 u.b. Tilvekst m3 u.b. Årstall for skogtaksten Prod. evne m3 u.b. Innestående skogfondkonto, pr. Kapitaliseringsrenten 4% på skog/utmark er i henhold til gjeldende rundskriv rundskriv M-3/22 med senere endringer. Opplysningskilder, beskrivelse av skogen, veidekning, driftsforhold osv. Skogen domineres av blanding mest Gran, noe Furu og lauvskog. Verdien er vurdert etter skjønn av takstmann og kan avvike noe. En liten teig på ca. 2 dekar skal utvirkes etter påske. Før eventuell ny eier overtar. Det er ikke skogsveier bygd til områdene med skog. Kostnaden ved bygging av skogsvei i dag er relativt høy. Opplysningskilder, beskrivelse av utmark Verdien bestemmes først og fremst av mengden hogstmodent tømmer som står på arealet. Hogstmodent betyr at trærne er blitt så store eller gamle at det er mer lønnsomt å hogge dem enn å la dem vokse videre. Kvaliteten på trærne, hvor rettvokste og kvistfrie de er, og hvilket treslag - gran, furu eller lauvtre - betyr også en del. Det betyr også mye hva det koster å få hogd tømmeret og brakt det fram til bilvei. I bratt terreng og langt fra bilvei blir verdien relativt liten. I relativt lett terreng og ikke for langt fra bilvei kan det antydes en nettoverdi for skogeier på 15-2 kr per kubikkmeter. I normal hogstmoden skog kan det stå fra 2 til 4 kubikkmeter nyttbart virke per mål (eller dekar). Dersom hele arealet består av hogstmoden skog med 2 kubikkmeter per dekar og en nettoverdi på f. eks. 15 kr per kubikkmeter, vil verdien av tømmeret bli ca. 3 kr per dekar eller ca. 45 kr for 15 dekar. I tillegg vil arealet ha en verdi fordi det kan settes i gang ny skogproduksjon, nye trær som blir hogstmodne om 5-1 år. Antall år fra etablering av ny skog til hogstmodenhet bestemmes av kvaliteten på jordsmonnet i skogen, eller boniteten som vi kaller det i skogbruket. Jo bedre jord, jo fortere vokser trærne både i høyde og i "bredde". Grovt tømmer er som regel mer verdifullt enn smått tømmer. Hvis hele arealet består av nylig etablert skog eller ung skog, blir verdien mye mindre. Det er jo kanskje 5-1 år til det kan komme inntekter fra arealet ved at den nye skogen er blitt hogstmoden. Da må vi regne den framtidige netto hogstverdien tilbake til i dag ved hjelp av rente, diskontering. Det er vanlig å bruke ca. 2,5-4 % rente i slike beregninger, og over så langt tidsrom vil rentefoten bety mye. En inntekt på som ligger 75 år fram i tid, vil ved rentefot 3 % være verdt ca. 11 % av den fulle verdien om 75 år, se i en diskonteringstabell. 3 kr per dekar om 75 år har altså en nåverdi på ca. 33 kr per dekar. (Dette betyr at om du setter 33 kr i banken i dag til 3 % rente, vil du om 75 år ha en kapital på 3 kr.) De fleste skoger i Norge består av en blanding av eldre og yngre skog og vi kan ut fra eksemplet antyde at verdien ligger et sted mellom 33 og 3 kr per dekar. Generelt vet vi også at den vanlige omsetningsprisen for skog i Norge ligger på fra 5-6 til kanskje 1 5 kr per dekar. Dette er mer sjelden langs kysten. Skal det sies noe mer eksakt om verdien av skogen, må vi ha mye mer opplysninger om skogen, helst fra en ny skogbruksplan. Kommentarer Takstmann har ikke besiktiget skogen, skogen er heller ikke vektlagt særlig verdi i verdiberegningen. Det presiseres at eventuelle kjøpere selv bør foreta befaringer og gjøre seg opp en mening om den faktiske tilstanden på skogen. En bør også vurder kostnader i forhold til nytteverdi ved å bygge vei for å utvirke skogen. Jakt og fiske Verdi av jakt og fiske pr. år 3 Samlet verdi av jakt og fiske 75 Begrunnelse for valgt kapitaliseringsrente Verdien av jaktrett er vurdert etter skjønn av takstmann. Opplysningskilder, beskrivelse Kapitaliseringsrenten på jakt og fiske er med bakgrunn i en skjønnsmessig vurdering satt til 4 % Eiendommen er med i felles Hjortevald med 8-1 bruk. Sist år fikk bruket 3/4 Hjort. Side4av1

5 Verdien av fiske - og jaktrett er vurdert etter skjønn av takstmann. Kommentarer Bestandstetthet og avskyting varierer fra år til år, og kan over ett lengre tidsrom ha relativt store variasjoner. Det er derfor viktig å understreke at utbytte og kvote kan ha store forskjeller i tilsvarende periode. Driftsbygninger Bygning Gnr/bnr Byggeår Rehab. år Areal Teknisk nyverdi Teknisk Driftsrelevanse** Nedskrevet (BTA) tilstand* gjenskaff.-verdi Driftsbygning 15/ og 9-tallet Garasje 15/ Sommerfjøs 15/8 198-tallet Naust 15/7 199-tallet * Verdiløs= ny=1 ** Unyttig=-1 full=1 Total verdi Beskrivelse av Driftsbygning Tradisjonell driftsbygning for storfe og ungdyr. 2 fjøs, tresilo fra 199- tallet, eldre siloer som ikke har vært i bruk. Nyere betongtank for naturgjødsel. Betong og murbygning, stedvis avskallet puss, uisolert reisverk av tre med trekledning og plater. Saltak, trekonstruksjon, bærende konstruksjon av limtre og takstoler, delvis lappskifer, profilerte stålplater og Eternitt på tak. Eldre port til låven. Silotaljen er intakt. Tregulv på låven. Betonggulv med renne for gjødsel. Beskrivelse av Garasje Driftsbygning Betongplate på ringmur av gråstein og betong, smøregrav. Uisolert 4" bindingsverk, port og dør. Taket er tekket med profilerte plater fra byggeår. Beskrivelse av Sommerfjøs Garasje. Betongplate som er oppsprukket, gråsteinsmur, liggende og stående stedvis råteskadet kledning, 2 enkle dører. Saltak, trekonstruksjon tekket med bølgeblikk. Bygget er i dag i bruk som lager for ved. Side5av1

6 Beskrivelse av Naust Sommerfjøs. Enkelt bygd naust trekledning og aluminiumsplater på vegger. Dobbel dør i front. Saltak tekket med profilerte plater. En må påregne oppgradering på. Naustet er opplyst å være bygd opp igjen på 199-talet. Naustet er ikke besiktiget innvendig. Båtfeste utenfor naust. Naust Våningshus 192 Våningshus 1981 Teknisk verdiberegning, bolighus / våningshus Bygg A: Våningshus Beregnede byggekostnader 2 75 Verdireduksjon Beregnede byggekostnader etter fradrag 5% - = Bygg B: Våningshus Beregnede byggekostnader 3 65 Verdireduksjon Beregnede byggekostnader etter fradrag 3% - = Sum beregnet teknisk verdi = 3 93 Side6av1

7 Boligverdi Byggeår 192 Rehab. år 197-tallet Boligverdi av bygg A som bolighus / våningshus på den aktuelle eiendommen 55 Verdi av øvrige bolighus på eiendommen(e) B Våningshus Byggeår 1981 Vedl./Rehab. 213 Kapitalisert verdi 1 85 Arealopplysninger Arealmålingene i denne rapporten utføres etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling 214, 2. utg", som har NS 394:212 som utgangspunkt. Ved motstrid eller tolkningstvil mellom NS 394:212 og "Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 214" legges takstbransjens retningslinjer til grunn. Det er bruken av rommet på befaringstidspunktet som avgjør om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for takstmannens valg. "Takstbransjensretningslinjer ved arealmåling 214" fås ved henvendelse til takst@nito.no. Våningshus Bruttoareal Bruksareal (BRA) Romfordeling Etasje BTA P-ROM S-ROM SUM Primære rom Sekundære rom Kjeller Vaskekjeller, potetkjeller og lagerrom. 1. etasje Vindfang, baderom m/wc, hall m/trapp, 2 stuer og kjøkken. 2. etasje Gang m/trapp og 4 soverom. Kott. Sum Våningshus Bruttoareal Bruksareal (BRA) Romfordeling Etasje BTA P-ROM S-ROM SUM Primære rom Sekundære rom Underetasje Vindfang, hall m/trapp, mellomgang, toalett og kjellerstue. 1. etasje Kjøkkeninngang, dusjbad m/wc, vaskerom, kjøkken, stue m/trapp, gang i soveromsavdeling, baderom m/wc og 3 soverom. Sum Sum alle bygninger Kommentarer til arealberegningen 4 boder, en redskapsbod med dør fra tun. Gamlehuset: I Kjeller er det ca. 1,82 cm under bjelker, takhøyden mellom bjelker er 2 m. Gulvareal i kjeller er ca. 44 m². Arealet er oppmålt innvendig og beregnet utvendig. BRA P-Rom er bruksareal med fratrekk for boder, teknisk rom, uinnredet kjellerrom o.l. Arealopplysninger er gitt i samsvar med bruken av rommene på befaringsdagen uten hensyntagen til krav i teknisk forskrift, slik som krav til lys, volum o.l. I hovedsak er det bruken av rommene som ved befaring som avgjør om rommene defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommene kan defineres både som P-ROM og S-ROM selv om de er i strid med byggeforskriftene Areal kan avvike noe, men dette har ingen innvirkning på markedsvurderingen. Normalt i vårt område vil standard på kjøkken, baderom/vaskerom og antall soverom være avgjørende for markedsvurderingen. Kommentarer til arealberegningen Naturlig nok er det eldre planløsning på det eldste våningshuset. God og funksjonell planløsning på det nyeste huset. Hovedinngangen er i underetasjen, men det er også inngang fra 1. etasje. Teknisk beskrivelse Fundamentering, grunnmur og kjellergulv Gråsteinsfundamenter til fjellgrunn/fast grunn. Innmurt gråstein og noe betong. Uisolert kjellergulv av betong. Konstruksjonsmetode over grunnmur og utvendige fasader Kott. Bygg A: Våningshus Oppført av høvla tømmerlaft, utlekta og kledd med liggende malt trekledning, stedvis malingsflasset kledning. Ved rehabilitering anbefales det å isolere tømmervegger utvendig. Etasjeskille: Synlige kraftige trebjelker mot kjeller, innekledde bjelker mot 2. etasje. Stedvis relativt store planavvik. Side7av1

8 Dører og vinduer Uisolert entredør og dør til kjeller, knust rute i dør mellom vindfang og hall. Innvendige slette dører. 1 vindu fra 26, ellers vinduer fra 197-tallet der de fleste er punkterte. Takkonstruksjon med yttertak Trekonstruksjon fra 1933 da etasjen ble hevet og taket ble tekket med lappskifer. Det er gjort en del utskiftinger underveis. Renner og nedløp av plast. Konstruksjonen er ikke undersøkt av takstmann grunnet manglende tilgang. Konstruksjonen er trolig uisolert. Piper og ildsteder 2 eldre teglsteinspiper/murte piper, eldre ovner i begge stuer. Pusset malte piper, forblendet i en stue. Kledd med plast over tak. Det er ikke opplyst om pålegg fra branntilsyn. Det ble ikke registrert synlige skader. Ved eventuell rehabilitering må en påregne å fore pipene. Oppvarming Luft til luft varmepume som er 7-8 år gammel, ellers elektriske ovner etter behov. Bad og vaskerom Baderom fra 197-tallet. Kabinett er noe nyere, wc, nedfelt servant med skap under, skap med speil og lys over. Belegg på gulv, nyere våtromsplater på 2 vegger, ellers eldre overflater. Mekanisk avsug i vegg. Varmekabler og varmeovn på vegg. Vaskekjeller med opplegg for tørketrommel og vaskemaskin. Betonggulv, pusset malte vegger, stedvis malingsflasset, synlige bjelker i himling. Lav takhøyde i kjeller. Kjøkken Malt innredning fra antatt 196-tallet. Dobbelt stålbeslag, plass for komfyr og kjøleskap. Spiseplass på kjøkken. Fliser på vegg over oppvaskbenk. Belegg på gulv, malte plater og tapet på vegger, malt himling. Innvendige overflater Gulv: Betonggulv i kjeller, teppe på ett soverom, ellers for det meste belegg på tregulv. Vegger: Ubehandla og malte murvegger i kjeller. Plata vegger som er malte, tapet, tynnpanel, noe malt panel og malt tømmer. De fleste veggene er plata slik at det ikke er kjent om tømra under er behandlet. Himlinger: Synlige bjelker i himling, malte himlingsplater, malte Huntonittplater og malt lerret. Eldre overflater som må påregnes oppgradert. Vann/avløp (innvendige installasjoner) Offentlig vann. Avløp til sandfilteranlegg. Elektrisk anlegg Det elektriske anlegger ble oppgradert for noen år siden etter påleg fra tilsynet. Skap med skrusikringer og måler. Teknisk beskrivelse Fundamentering, grunnmur og kjellergulv Bygg B: Våningshus Betongfundamenter til fjellgrunn/steinfylling. Grunnmur av 25 cm Leca, pusset og malt utvendig. Stedvis noe malingsflasset. Betonggulv på grunnen, bortsett fra ett rom er gulvene isolert med 5 cm isopor og ca. 5 cm påstøp. Det er registrert fukt i uisolert gulv mpt muren og i nedre del av muren i hjørne. Det ble for noen år siden gravd opp for å utbedre at det kom inn fukt. Det er enda noe fall til muren. Det er ikke registrert fukt i trevegger på innforet vegger. Konstruksjonsmetode over grunnmur og utvendige fasader Oppført av 2" x 4" bindingsverk, isolert med 1 cmm mineralull, utvendig stående malt trekledning, liggende i bryst. Kledning på 2 vegger er skiftet. Utvendig vedikehold må etter hvert påregnes. Etasjeskille: Antar 2" x 8" isolerte trebjelker, antar 2 cm mineralull. Normale plan - og loddavvik. Dører og vinduer Entredør av hardved fra byggeår, dør til inngang i 1. etasje fra byggeår, altandør med 3-lags glass fra byggeår. Innvendige slette dører. Vinduer med 2 - og 3- lags isolerglass fra byggeår. # blyinfatta glass i stue samt ruter i trappeløp. Det ble registrert punktert rute i 1 soverom, en defekt håntak. Det er kjøpt inn lite vindu som skal skiftes i kjellerstue grunnet råte i karm. Alder tilsier at utskiftinger må påregnes. Takkonstruksjon med yttertak Saltak, limtredragere med 2" x 8" sperrekonstruksjon. Innvendig er det panelt skråtak slik at takkonstruksjonen ikke er synlig. Taket ble spylt og klargjort for takfornying med 1 års garanti. Undertak, lekter og tekket med betongstein fra byggeår. Renner og nedløp av plast. Nedløpene er drenerte over terreng. Piper og ildsteder Lettklinkerpipe, pusset og malt over tak med pipehatt. Pusset malt pipe i stue med vedovn. Oppvarming Varmekabler i soverom, vindfang, hall, gang, toalettrom og kjellerstue og baderom i 1. etasje. Luft til luft varmepumpe i trappeløp i stue ca. 7-8 år gammel. Bad og vaskerom 1. etasje: Vaskerom: Bortsett fra nyere tapet er det meste fra byggeår. Belegg på gulv, panel i himling. Stålbeslag og opplegg for vaskemaskin. Dusjbaderom m/wc, servant og dusj m/forheng. Belegg på gulv, våtromstapet på vegger, panel i himling. Rommet har vært lite i bruk de senere år. Rommet er Side8av1

9 fra byggeår. Baderom med wc, nyere dusjkabinett, nedfelt servant med skap under, speil med skap på siden og lys over. Belegg og tapet er nyere, ellers panel i himling fra byggeår. Underetasje: Toalettrom med wc, servant, skap med speil og lys over. Belegg på gulv, tapet på vegger og panel i himling. Rommet er fra byggeår. Alle rom har naturlig lufting. Ved rehabilitering anbefales mekanisk avsug og dør med spalet i terskel. Kjøkken Nytt kjøkken fra Ikea for 3 år siden. Nytt laminatgulv for 3 år siden, malt tapet, lakket panel i himling. Plater på vegg over benk. Spiseplass på kjøkken. Innvendige overflater Gulv: Betonggulv i boder, laminatgulv i soveromsgang, laminat i kjellerstue, teppe i soverom, ellers betonggulv og plata gulv med for det meste belegg fra opprinnelsen. Lite planavvik. Vegger: Ubehandla Lecavegger og ubehandla sponplater i boder, ellers plata vegger med tapet og noe panel i kjellerstue. Kjellerstuen har noe nyere overflater. I stue er det malt trepanel, malte plater og tapet ellers. Himlinger: Noe behandlet panel, mest ubehandlet skråhimling. En må påregne oppgradering av overflater til egne behov og fargevalg. Vann/avløp (innvendige installasjoner) Offentlig tilknyttet vann. Septiktank med sandfiltergrøft. Eier opplyser at anlegget har fungert siden byggeår. Anlegget er ikke nærmere kontrollert av takstmann. Elektrisk anlegg Skap med skrusikringer fra byggeår, skjult elektrisk anlegg. Annet Overbygd altan utenfor stue i front på ca. 12 m² av impregnerte materialer. Liggende malt rekkveverk, stedvis malingsflasset. Type drift, jordbruk, kvoter, konsesjoner, andeler som følger eiendommer m.m. Opplysninger, beskrivelse. Verdi av kvote knyttet til bygninger (eksempelvis melkekvote) er hensyntatt i bygningsverdien. Det har ikke vært drift på gården de senere år, nabo har høstet jordene. Beiteområde er beitet av utegangere. Miljø, kulturlandskap og vernede bygninger Kommentarer / merknader "Ved produksjon av jordregister og gårdskart hentes informasjon om hvilke grunneiendommer (gnr, bnr) som er tilknyttet den aktuelle landbrukseiendom (hovednummer) direkte fra grunneiendomstabellen hos Statens landbruksforvaltning. Deretter hentes eiendomsgrensene for disse gnr/bnr fra matrikkelen. Eiendomsgrensene og teigenes eierforhold brukes for å avgrense og arealberegne landbrukseiendommen. Det betyr at hvis det er feil eller mangler på grensene i matrikkelen, vil det også bli feil i arealtallene i jordregisteret og på gårdskartet. Det er kommunene og Statens kartverk som har ansvar for matrikkelen. Kun areal som kan eiendomsfordeles tas med i jordregisteret. Teiger i uregistrert jordsameie, tvisteteiger og teiger som har flere matrikkelenheter med forskjellige eiere, kan ikke kobles til en enkelt landbrukseiendom. Informasjon om eiendomsforhold på teigene ligger som tilleggsinformasjon under objekttype Teig i matrikkelen." I flg. eiendomsregistret er det eldste våningshuset registrert sefrakminne. Bygningsnr.: , Id: , objektsnavn: Bolighus, Nordanger. "blauta", tidfesting Tilbygg/ombygging: tilbygg. Heva taket, tekket med lappskifer og utv ida huset i Nytt bad satt opp av bruker nordanger 194. Ragnar nordanger er født SEFRAK register over eldre bygningar SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. Registreringa vart gjennomført som feltarbeid i åra I Finnmark vart bygningar bygde før 1945 registrerte, medan det for resten av landet vart registrert bygningar bygde før 19. Bygningane vart også kartfesta, oppmålt og fotografert. I alt er det registrert ca einingar i SEFRAK-registeret. SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg ) er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. Restriksjonar?Bygningar som er SEFRAK- registrerte er ikkje tillagt spesielle restriksjonar. Registreringa fungerer meir som eit varsko om at det bør gjerast ei lokal vurdering av verneverdien før ein eventuelt gir løyve til å rive, flytte eller endre bygningen. For bygningar som er eldre enn 185, er det lovfesta (Kulturminnelova 25 at ei slik vurdering må gjerast før bygge- eller rivingssøknad blir godkjent. Det er likevel mogleg for kommunen å gje løyve til riving sjølv om kulturminnemyndigheitene (fylkeskommunen) tilrår at bygget bør vernast. Er huset mitt registrert i SEFRAK? Restriksjonar? Opplysninger hentet hos riksantikvaren: "Bygningar som er SEFRAK- registrerte er ikkje tillagt spesielle restriksjonar. Registreringa fungerer meir som eit varsko om at det bør gjerast ei lokal vurdering av verneverdien før ein eventuelt gir løyve til å rive, flytte eller endre bygningen. For bygningar som er eldre enn 185, er det lovfesta (Kulturminnelova 25) at ei slik vurdering må gjerast før bygge- eller rivingssøknad blir godkjent. Det er likevel mogleg for kommunen å gje løyve til riving sjølv om kulturminnemyndigheitene (fylkeskommunen) tilrår at bygget bør vernast. SEFRAK er først og fremst eit generelt kulturhistorisk register som særleg har verdi som kjeldemateriale for lokal historie. Side9av1

10 Men registeret vert også nytta av forvaltninga som eit utgangspunkt for å finne verneverdige bygningar. Les meir om årleg tap av SEFRAK-bygningar på nettstaden miljøstatus.no." Samlet vurdering Antall Verdi pr. daa Verdi totalt Jord og beite 83 daa Skog 234 daa Uproduktiv skog / utmark Jakt og fiske Andre verdier / rettigheter Driftsbygninger Boligverdi av bygg A som våningshus på den aktuelle eiendommen Kapitalisert verdi/kostnadsverdi øvrige bolighus Boverditillegg i hht. beliggenhet - Kårrettigheter Eiendommens totale verdi inkl. bolig m.m. daa Kommentarer til verdivurderingen Verditaksten gir en samlet vurdering, en beskrivelse og verdsetting av landbrukseiendommen(markedsverdi). Markedsverdi er i denne sammenheng den verdi som eiendommen skjønnes å ha ved et fritt salg, etter vanlig priser i området, under hensyn til de gjeldende bestemmelser i konsesjonsloven. Markedsvurdering Eiendommens beliggenhet, naboforhold m.m. av betydning for markedsverdien. Verdien er satt etter beste skjønn med tanke på beliggenhet, størrelse og med erfaring fra dagens marked. Erfaringsmessig for dette område er det relativt stor betalingsvilje i dagens marked. Store kostnader med å få bygningsmassen oppgradert begrenser noe av betalingsviljen. Landbruks- og matdepartementet har sendt brev til kommunene om praktiseringen av priskontrollen etter konsesjonsloven. Kommunene blir i brevet bedt om ikke å legge avgjørende vekt på hensynet til pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon. Generelt er det fra kommunene sin side ønsk om at det er lys i husene hele uken ikke bare i helgene. Eiendommens markedsverdi ved omsetning i fri handel som samlet enhet under hensyn til de begrensninger som ligger i Konsesjonsloven 3 8 Sted og dato Øystese, Helge Fjellro Side1av1