ÅRSPLAN. Akasia Søreide menighetsbarnehage 2016/2017

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Søreide menighetsbarnehage 2016/2017

2 Akasia Barnehage AS er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage AS eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er Verdier for generasjoner og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia sine barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. Tilgivelse Vi har mot til og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptable atferd og inviterer den andre inn igjen i relasjonen - slik at vi får starte på nytt. Våre menighetsbarnehager bidrar i tillegg til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. 2

3 Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia har derfor valgt samspillsmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle gode samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. 3

4 Innhold Forord AKASIA Søreide menighetsbarnehage Satsningsområde Solidaritetsprosjekt Kap. 1 Omsorg Kap. 2 Danning Kap. 3 Lek Kap. 4 Læring Kap. 5 Barns medvirkning Kap. 6 Inkluderende fellesskap Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Kap. 13 Antall, rom og form Kap. 14 Kultur/tradisjoner Kap. 15 Plan for overgang barnehage skole Kap. 16 Samarbeid barnehage hjem Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon Kap. 18 Årshjul «Små barn stiller store spørsmål!» (Pape) 4

5 Forord Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Søreide menighetsbarnehage, med mål for arbeidet vårt i 2016/2017. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom brukerundersøkelsen og samarbeidsutvalget, som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Akasia Søreide menighetsbarnehage Vi er en barnehage med 5 avdelinger som ligger sentralt på Søreide, like ved kirken. Barnehagen ble bygget i 1973 og er dermed den eldste barnehagen i Ytrebygda bydel. Vi jobber for at barnehagen er et trygt og utviklende sted for barn. Mer informasjon kan leses på barnehagens hjemmeside, SOSIAL KOMPETANSE Vi jobber med sosial kompetanse på tvers av alle tema og i hverdagsaktiviteter. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre. Det styrker barnets selvbilde. Som stikkord nevnes empati, selvkontroll, selvhevdelse, lek, glede, humor. Vi voksne er rollemodeller for barna. Vi møter barna og hverandre på en inkluderende og empatisk måte. Vi har fokus på at alle blir sett. Vi er anerkjennende, nærværende og engasjerte i alle barna i barnehagen. Vi benytter pedagogiske verktøy som «Steg for steg», «Grønne tanker/glade barn» med de største barna og fortellingene om «Pinnsvinet og Kaninen» med de yngste barna. MINIBUSSENE Tilgang på friluftsområder rundt barnehagen vår blir stadig mindre det bygges flere og flere hus. Derfor er barnehagens to minibusser viktige for oss, slik at vi kan nå gode og varierte turområder året rundt. Bussene er 17- setere og godt utstyrt med tanke på sikkerhet både sommer og vinter. Vi har egne sjåfører i personalgruppen, noe som sikrer at vi har daglig nytte av bussene i vår satsing på UTEGLEDE. 5

6 De aller minste barna, som går på Solstuen og Skattekisten, har fullt fokus på det å utforske livet utenfor hjemmet: Bli kjent med barnehagen, inne og ute. Etter hvert tar vi de små med på turer utenfor gjerdet, og utforsker nærområdet. Etter hvert som barna søker større utfordringer på avdelingene Alveslottet, Turbo og Friskus, blir de en del av det unike turopplegget med minibussene. Avdelingene reiser gruppevis til nære eller mer perifere naturområder med minibussene. Dette gir barna en unik mulighet til varierte og spennende naturopplevelser gjennom hele året. Bussene er på hjul 4 dager i uken. Barna er hver sine 2 dager i uken på tur, i ulike grupper. Noen turer går til fots i nærmiljøet, og andre med bussene for å nå mer perifere turmål som Storrinden, Siljustølen, Hordnesskogen, Langeskogen, Kanadaskogen, Fløyen osv DE KRISTNE VERDIENE Akasia Søreide menighetsbarnehage har følgende bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Som menighetsbarnehage er de kristne verdiene viktig for oss og ligger til grunn for vår daglige drift. Vi har samarbeid med Søreide menighet der vi har samlinger 2-3 ganger i måneden med menighetspedagog/prest. Hver høst er vi med og arrangerer høsttakkefest sammen med menigheten. Vi er også med på julegudstjeneste, påskevandring og pinsefest i kirken. Sammen med ulike tema og sanger som inngår i årsplanen, har vi også regelmessig sanger og tema knyttet til bibelfortellinger og markering av kristne høytider (Jul, Påske, Kr.Himmelfart og Pinse). SATSNINGSOMRÅDER dette barnehageåret: UTEGLEDE Ute skaper barn og voksne gode naturopplevelser sammen. Barna utvikler og opparbeider en god motorikk og kroppsbeherskelse, og kan bedre utnytte de mulighetene som byr seg. Dette er viktige erfaringer som styrker selvfølelsen. Dette er ferdigheter som er viktig som grunnlag for videre utvikling. Barna øver opp konsentrasjonen og evnen til å ta til seg kunnskap i skolen. Naturen er den beste arena for all sansemotorisk trening. Veien er målet, og turen blir til underveis! Hva barna opplever på turen, er viktigere enn hvor de skal

7 Når barna tilbringer tid ute, ser vi at de samarbeider bedre. Det er færre konflikter og nye vennskap oppstår. Arbeidet med sosial kompetanse kan lett integreres. For de minste barna legger vi mye vekt på uteleken i barnehagen. Vi legger til rette for at de skal få mestre motoriske utfordringer som er tilpasset deres ståsted. Etter hvert tar de turer til egnede områder i nærheten av barnehagen. De største barna bruker også nærmiljøet til turer og opplevelser. I tillegg får de reise litt lengre turer med bussene våre. Vi oppmuntrer barna til utforsking av egne grenser og erfare hva de får igjen for det i form av mestringsglede. Målet er å skape barn som er robuste og glade i å være ute. Vi gir barna kunnskap om uteliv, og mulighet for fysisk utfoldelse i naturens varierte og rike lekerom. VENNSKAP OG RESPEKT Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse (Rammeplanen s.26) Vennskap er to eller flere personer som har gjensidig respekt og hengivenhet for hverandre. I vennskapsrelasjoner trener barn mange ulike sosiale kompetanser som de trenger for å bygge opp relasjoner. Vi legger til rette for å gi barna mange erfaringer med å bygge og holde på gode relasjoner, samt gi støtte der det trengs. Vi observerer og støtter barna ekstra når det er utfordrende å skaffe seg venner og beholde vennskap. Vi har fokus på å fremme barnas evne til kommunikasjon og at barna lærer seg å håndtere de litt vanskelige relasjonene. 7

8 Gjensidig respekt er en viktig verdi som påvirker læring og trivsel. Barna i barnehagen lærer seg å behandle andre med respekt, og de lærer å forvente at de selv blir behandlet med respekt. Har de denne kompetansen inne, er grunnsteinen lagt for sosial kompetanse. Barna lærer seg å bli tolerante. Vi setter pris på forskjelligheten og verner om den enkeltes rett til å være seg selv. Vi lærer at alle er forskjellige og har både styrker og svakheter. Vi voksne er gode rollemodeller og tar barna på alvor. Vi lytter til dem og lar deres mening telle. Personalet møter barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. SOLIDARITETSPROSJEKT I ROMANIA Saros er en landsby i nærheten av Sighisoara, i Transylvania. Der har det vokst frem et slumområde stort sett bestående av Roma befolkning. De bor under veldig kummerlige forhold, og de fleste av dem er arbeidsledige. De har dårlig tilgang til rent vann, og de fleste husene er bygget av jord og sponplater. Arbeidsledigheten er utrolig stor, og mange av barna går ikke på skolen. I stedet sender foreldrene dem ut for å tigge. Vi i barnehagen støtter prosjektet til Restore Ministry i dette området med en årlig Solidaritetsaksjon. Barna lærer om prosjektet og deltar aktivt med å lage kunstverk som selges på Solidaritetsaksjonen. Ved å støtte prosjektet over tid får vi se konkrete tiltak bli iverksatt, og at hele området utvikle seg til det bedre. Restore Ministry har blant annet startet et «etter skoletid-opplegg» for barna fra slumområdet. Barna får mat og leksehjelp, noe som hjelper mange til ikke å falle ut av skolesystemet. Restore Ministry har mål om å kjøpe et hus i området, der de blant annet kan starte en enkel form for barnehage for å fange opp barna før de faller ut av systemet. Til dette trenger de både penger og frivillige arbeidere.

9 Kap. 1 Omsorg Gjennom omsorg styrker vi barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre og ha gode relasjoner. De istandsettes til gradvis å ta mer ansvar for seg selv og fellesskapet. Vi legger til rette for at barna opplever trygghet, glede og trivsel i hverdagen. Vi gir barna meningsfylte aktiviteter og varierte utfordringer i et miljø preget av humor, glede, kreativitet og omtanke. Barn er forskjellige og vi møter dem derfor ulikt. Slik ivaretar vi den enkeltes behov for blant annet trøst, anerkjennelse og ros. Vi er bevisst på å ha en god dialog med foreldrene. Målet er at foreldre/foresatte føler seg trygge på at barna deres får den omsorg de skal ha i barnehagen. I år har vi ekstra fokus på at alle voksne møter barna med anerkjennelse, respekt og toleranse ved å se og lytte til hvert enkelt barn. Vi voksne sikrer at behovet for omsorg og trygghet blir dekket hos hvert enkelt barn. Kap. 2 Danning I barnehagen møtes små og store mennesker med ulik bakgrunn, kultur og utdanning. Gode samhandlingsprosesser mellom barn og voksne, og mellom barn og barn - i lek og læring står i fokus. Vi lærer å se oss selv i en større sammenheng. Vi lære om rett og galt og hvordan vi omgås hverandre på en positiv måte. Vi lærer å bli den beste utgaven av oss selv. Danning er en livslang prosess som forutsetter refleksjon over egen væremåte og handlinger. Vi lærer å ha omtanke for hverandre. Vi legger til rette for at det er tid og ro til refleksjon og felles undring. Vi har fokus på likeverd og tilgivelse. Danning skaper grunnlaget for barns allsidige utvikling. Vi vektlegger at barna kan forholde seg prøvende og nysgjerrig til alt rundt seg, og gi positive bidrag til et større fellesskap. De voksne legger til rette for at barnehagen er en arena hvor demokrati og meningsytringer står sentralt. Gode danningsprosesser setter barna i stand til å håndtere livet. Vi er gode rollemodeller. Vi reflekterer rundt egne holdninger og måten vi kommuniserer med barna og de andre voksne på, både verbalt og nonverbalt. I år jobber vi spesielt mye med likeverd og toleranse, som leder til empati og gode samhandlingsprosesser. 9

10 Kap. 3 Lek Vi legger vekt på at leken i barnehagen er en arena der barn utvikler seg i samspill med andre barn og voksne. Gjennom samspill med andre barn, utvikles vennskap. Gjennom vennskap legges også et grunnlagt for felles opplevelser. Gjennom leken får barna mulighet til å utvikle sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre barn i ulike situasjoner. Lek i barnehagen preges av en balanse mellom frilek, voksenstyrt og regelstyrt lek. Barna leker automatisk, og vi er bevisst på at leken har en egenverdi. Vi gir tid og rom for lek. Vi benytter barnehagens areal, uteområde og nærmiljø. Vi er bevisst på å ha god tid til lek på turer i skogen eller andre steder vi reiser til med bussene våre. Leken er verdifull for det enkelte barn og for felleskapet. Barn leker for å lære. Ved at barnehagen har et variert utvalgt av lekemateriale legges det til rette for lærerik lek. Vi vi legger til rette lek i smågrupper for drama, musikk, rollelek, språk og motorikk. Vi voksne deltar i barns lek etter barnas initiativ og observerer når det er bruk for å tilføre nye elementer i leken for å sikre videre utvikling. I år har vi fokus på å tilføre leken elementer fra de aktuelle temaene i løpet av året. Vi legger til rette for utvidet lekekompetanse gjennom å bygge verdifulle vennskap. Kap. 4 Læring Læring er å låne kunnskap av hverandre (Ylva, Reggio Emilio-instituttet i Stockholm) Læring skjer på alle ulike arena gjennom hele livet (livslang læring). Læring er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Det er ikke hensiktsmessig å dra et skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en egen pedagogisk verdi og hensikt. I barnehagen foregår læring i det daglige samspillet med andre mennesker. 10

11 Personalet er gode rollemodeller, legger til rette for trygghet, godt sosialt klima og en hverdag som gir opplevelser og nye utfordringer. Gjennom dette får barna viktige og positive erfaringer knyttet til å tilegne seg ny kunnskap. Vi skaper en positiv læringssirkel ved å motivere og oppmuntre til nysgjerrighet og undring. Vi tar utgangspunkt i hvordan hvert enkelt barn tar til seg ny kunnskap og tilpasser aktiviteter og tema til barnas ståsted. Vi møte barnas vitebegjær med entusiasme og felles undring. Vi leder barna på veien til å oppdage «svaret». I år legger vi vekt på la barna få et mangfold av felles opplevelser, som gir ny læring og kunnskap. Vi jobber på tvers av avdelinger og legger til rette for felles utflukter knyttet opp mot tema og felles tema-avslutninger i barnehagen. Kap. 5 - Barns medvirkning Vi voksne er bevisste og lydhøre for barna sin måte å uttrykke seg på. Vi lar barna få innflytelse på sin egen hverdag. Barna uttrykker seg både kroppslig og språklig. Særlig de yngste barna uttrykker seg gjennom kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Ved å se barna sitt initiativ tar vi de med i planlegging og evaluering av aktiviteter. Slik fremmer vi deres medvirkning. Vi legger vekt på at barna får mulighet til å ta reelle valg, og gjennom det oppleve at de har innflytelse på egen hverdag. Barnas innspill møtes med respekt og anerkjennelse, og vi voksne er lydhøre for deres signaler. Når vi snakker om barns medvirkning, sier vi ikke at barna får bestemme alt, men at de får mulighet til å uttale seg om saker som angår dem. Barna blir hørt, og tatt hensyn til i barnehagens daglige liv. Det barna er opptatt av er med på å forme barnehagens innhold og planer. Vi voksne lytter til og møter barna med anerkjennelse og respekt. I år legger vi vekt på å lytte til og gi rom for barns påvirkning på egen hverdag. Vi er åpen og interessert i barns perspektiv. 11

12 Kap. 6 - Inkluderende fellesskap Barn er forskjellige. I barnehagen vektlegger vi at barna møter et inkluderende miljø med plass til alle i fellesskapet. Personalet er bevisst sin rolle som forbilde, Vi ser og stimulerer barnas individualitet - samtidig som vi ser barnegruppen som helhet. Vi jobber mye på tvers av avdelingene og åpner opp for ett større felleskap. Samtidig jobber vi i aldersinndelte grupper, hvor samhandling tilrettelegges etter alder og funksjonsnivå. Vi vektlegger det å se hverandre og gjøre ting sammen. Samspillsmetoden Dialog, «Steg for steg» og «Grønne tanker - glade barn» er viktige redskap i dette arbeidet. Dette er metoder for planlagt tematisering av tanker og følelser som gir rom for refleksjon, forståelse og bearbeidelse med utgangspunkt i hverdagshendelser. Barnehagen fremmer positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Vi konkretiserer også arbeidet gjennom temavalget vårt og de 7 fagområdene som fremkommer i Rammeplan for barnehager. Vi voksne er gode rollemodeller med tanke på å bry seg om, justere seg og snakke hyggelig om det barna er opptatt av. Vi legger spesielt vekt på å bli kjent med ulike kulturer i vårt tema «En reise i verden», som er et gjennomgående tema dette barnehageåret. Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Mål: Barna utvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd I følge Rammeplan-06 er småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Det er derfor viktig at vi som barnehage sørger for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Språkstimulering er noe som foregår gjennom hele barnehagedagen, men vi legger også vekt på å tilrettelegge for og fremme aktiviteter som er positiv for barns språkutvikling. 12

13 Siden 70% av de sanseinntrykk som vi tar inn, er gjennom synet, bruker vi i barnehagen derfor mye to- og tredimensjonalt materiell for å synliggjøre ord. Dette fordi barna da får god og informert variasjon om nye begreper gjennom både syn, hørsel, bevegelser og følesans. Dette legger vi til rette for på ulike måter, bl.a. ved hjelp av: Bøker Vi vektlegger bruk av forskjellige eventyr og et utvalg av barnebøker. Hvilke eventyr og bøker som er i fokus den aktuelle måneden, kommer til syne i månedsplanen. Sanger Barna blir kjent med rytmer i språket, bevegelser til sanger, etc. Språkposer/bokser Vi leker inn nye ord. Det å jobbe to- og tredimensjonalt gjør at arbeid med språket blir en levende opplevelse. Derfor benytter vi oss av språkposer, sangposer, begrepsposer og eventyrposer Poser eller bokser blir fylt med hemmeligheter som blir magiske og spennende. Barn elsker spenning og overraskelser. Innholdet i posene er med på å visualisere og konkretisere forskjellige begreper for barna. Vi legger vekt på at barna får oppleve språket med alle sine sanser. Barna får se lytte kjenne føle oppleve smake snakke synge. Tras Vi benytter «Tras» som verktøy for følge med på barns individuelle språkutvikling. Verktøyet benyttes hovedsakelig når vi er i tvil om et barns språklige utvikling går som forventet og når vi vurderer det som hensiktsmessig å iverksette tiltak for å sikre en god utvikling. Eventuell kartlegging foregår i samråd med og etter foreldrenes samtykke. Vi jobber aktivt med bruk av språkposer og forundringsbokser i arbeidet med språkstimulering. I år får vi kjennskap til ulike måter å kommunisere på i temaet «En reise i verden». Vi benytter fortellinger og sanger fra de forskjellige kulturene vi møter på vår reise gjennom året. Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Mål: Barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring To av våre hovedtema er «En reise i verden» og «UTEGLEDE». Vi er mye på tur i skog og mark og barna får bevege seg mye og variert. Dette gir barna en solid og god ballast i bruk av egen kropp, opplevelse av mestring og evne til å fortsette et aktivt livsløp. 13

14 Vi legger til rette for at barna får gode erfaringer og positive opplevelser med motorisk utfoldelse og mestring. Aktiv bruk av natur og lekeplass gir mange muligheter for utvikling av barnas motoriske ferdigheter, og for utvikling av glede over naturen og miljøet rundt oss. Vi er opptatt av at det er progresjon i turer og aktiviteter. De minste barna får gradvis et større og mer utfordrende tilbud. For småbarna har vi regelmessig gymgrupper, der vi har spesielt fokus på aktiviteter som er med på å gi barna motoriske utfordringer. Vi begynner med turer i nærmiljøet og utvider etter hvert med bussturer og dagsturer når barna blir 3 år og oppover. Da har vi som mål å være i aktivitet på turer i ulike natur og friluftsområder. Dette året har vi fokus på å legge til rette for mestring av grovmotoriske aktiviteter, både inne, på lekeplassen og på våre mange turer. Gjennom ulike kulturer vi møter fokuserer vi på bruk av alle sansene våre, bl.a. musikk med bevegelse og dans. Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Mål: Er å gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Barnehagen bidrar til at barna får utvikle sin kulturelle identitet ved å ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede gjennom forskjellige uttrykksformer. Vi legger til rette for kreative oppgaver som går i tråd med valgte tema for barnehageåret. I daglige samlingsstunder har sang og musikk en sentral plass. Med de eldste barna besøker vi forskjellige kulturelle tilbud som f.eks. kirken vår, Barnas Katedral, Fløien, Akvariet, Vil-Vite-senteret, Museet i Siljustølen (Harald Sæverud) m.m. Vi sørger for at barna har daglig tilgang til bøker, bilder, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Vi oppmuntrer og stimulerer barna til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og fysiske miljøer, arkitektur, bilde, tekst, musikk og bevegelse. I år jobber vi spesielt med å gi barna gode opplevelser som inspirerer og styrker skaperglede, aktivitet og lek. Vi henter inspirasjon bl.a. gjennom temaet «En reise i verden». 14

15 Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Mål: Barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Ved å dra på tur gjennom hele året opplever barna endringene i naturen rundt oss og får en uvurderlig egenerfaring. Om våren planter vi ulike grønnsaker som senere høstes og nytes. Dette gir viktig læring om samspillet i naturen. Om våren er det mye konkret å se på, og vi ser endringer fort. Førskolebarna besøker Vil Vite senteret, gjennom opplegget som tilrettelegges for alle 5- åringene i et samarbeid mellom Vil Vite-senteret og Bergen kommune. I år jobber vi spesielt med fokus på næringskjeden, kunnskap om produksjon og håndverk før og nå. Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Mål: Barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortelling. Samlingsstunder gjennomføres hver dag om vi er på tur eller i barnehagen. I samlingsstundene får vi tid til å filosofere og samtale rundt forskjellige tema. Vi lar barna få tid til å undre seg og stille spørsmål. Det er viktig for barn å undre seg og å bli respektert for sine spørsmål. Undring, spørsmål og filosofi hører sammen. Vi tar tak i det barna undrer seg over i hverdagen og lar det få påvirkning på valg av aktiviteter og tema. Som menighetsbarnehage har vi et spesielt ansvar for å formidle kristne verdier og tradisjoner. Vi legger vekt på kristne verdier i vårt syn på barna og arbeidet i barnehagen. I noen av våre samlingsstunder har vi kristne sanger og fortellinger, vi filosoferer og undrer oss sammen med barna og møter barns undring med respekt. Vi har jevnlige 15

16 besøk i kirken hvor vi har et tett samarbeid med menighetspedagog og prest. Vi legger vekt på å markere og formidle det kristne budskapet ved høytider som Jul, Påske, Kristi Himmelfartsdag og Pinse både i samlingsstund og ved kirkebesøk. Vi er opptatt av at alle barna skal føle seg inkludert i fellesskapet og at de skal få venner. Vi legger vekt på å lære barna å ta hensyn, vise omsorg, respekt og toleranse for hverandre slik at alle har en god hverdag i barnehagen. I år jobber vi med at barna får kunnskap og innsikt om ulike religioner og kulturer som vi møter gjennom vårt tema «En reise i verden». Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Mål: Barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Når det gjelder kjennskap til nærmiljø og samfunn, er det en progresjon i opplevelsene fra de minste til de eldste. Gjennom turopplegget vårt opplever barna mye av nærmiljøet. De minste barna har ofte mer enn nok med å bli kjent med lekeplassen og dens utfordringer i starten av sitt barnehageliv. De minste vil i tillegg utforske nærmiljøet i gåavstand fra barnehagen vår. Vi gjør oss kjent med bla a kirken, skolen, lekeplasser. Vi observerer graving, bygging og nye hus som kommer opp rundt oss. Etter hvert som barna blir eldre, er de klare for nye utfordringer. Da er radiusen større og de utforsker nærmiljø og samfunn ved bruk av bussene våre. Naturen gir rom for ulike opplevelser i alle årstidene og i all slags vær. I forbindelse med tema vi jobber med, tar vi barna med på små ekspedisjoner (tilpasset alder). I år har vi ekstra fokus på utforsking av nærmiljøet og byen vår. 16

17 Kap. 13 Antall, rom og form Mål: Barna får bli kjent med matematiske begreper gjennom hverdagsaktiviteter Barn utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek og hverdagsaktiviteter. De er tidlig opptatt av tall, telling og klassifisering. Vi legger til rette for at de kan utforsker form og rom, være nysgjerrig på sammenhenger og finne forklaringer. Gode aktiviteter i alle aldre er å utforske og erfare avstander, retning, plassering og antall. Vi legger til rette for et mangfold av måleaktiviteter i lek og læring. Vi bruker naturen i stor grad for å erfare og dele kunnskap i fellesskap. Klassifisering er å kunne dele gjenstander eller objekter inn i ulike grupper, avhengig av antall, størrelse eller vekt. Klassifisering inngår som en sentral del av språkutviklingen til det enkelte barn. Vi har fokus på grunnleggende begreper for å støtte barna i deres språkutvikling. Vi lærer om antall når vi teller, noe barnet begynner med tidlig. Hvor mange barn og voksne er her i dag, og hvor mange mangler vi? Vi er heldig å ha en interaktiv tavle. Dette er et sentralt verktøy for å gi barna erfaring med "antall, rom og form". Den interaktive tavlen gir oss mulighet til å styrke IKT-biten i barnehagen og samtidig sette mer fokus på realfagene - i særlig grad matematikk. Tavlen er mye brukt av førskolegruppen. Også de litt yngre barna benytter seg av tavlen, da i forbindelse med aktiviteter som har fokus på lek med figurer, former, tall og antall. I år jobber vi med tall og matematiske begreper, nært knyttet til barnas lek og tema i årsplanen. 17

18 Kap. 14 Kultur og tradisjoner August: Oppstart og tilvenning nye barn/foreldre September: Foreldremøte Høsttakkefest i kirken. Oktober: Foreldresamtaler Internasjonal uke, med markering av Solidaritetsdag FN dagen (24.10) November: Foreldresamtaler Markering av barns rettigheter/barnekonvensjonen Desember: Julegudstjeneste i kirken sammen med andre barnehager Luciadagen (13.des): Foreldre inviteres til kaffe og lussekatter Grøtfest. Alle barna kler seg ut som smånisser. 18

19 Januar/Februar: Samefolkets dag (06.02.) Fastelaven og Karneval Mars: Barnehagedagen (01.03) Foreldresamtaler Foreldremøte, Årsplaninnspill April: Påskevandring i kirken Påskefrokost med foreldrene Kristi Himmelfartsdag Mai: Maifest (16.05) 17.mai (FAU) Kr. Himmelfart Juni: Pinse. Pinsefest i kirken (02.06.) Bli kjent på ny avdeling (mai/juni) Informasjonsmøte nye foreldre. Besøk av nye barn Sommerfest (arr. av FAU/bhg) 19

20 Kap. 15 Plan for overgangen barnehage skole/sfo Barna som begynner på skole neste høst har egne samlinger 1 gang pr. uke. Målet er å gi barna en best mulig overgang til skolen. Vi har fokus på skoleforberedende aktiviteter. Vi jobber med at barna mestrer det sosiale samspillet med andre slik at de også kan utvikle nye og gode vennskap på skolen. Barna trener på å være konsentrerte over lengre tid, ta imot beskjeder, øver på å lytte, rekke opp hånden og tørre å ta ordet i en liten forsamling. Vi øver også på å være mer selvhjulpne. Barna får kjennskap til bokstaver og tall og vi stimulerer til nysgjerrighet og interesse rundt lesing og skriving. Hovedfokus i samlingene er lek og læring. Samarbeid med skolen Det er samarbeidsmøter mellom skole og barnehage både høst og vår. Dersom vi har barn med spesielle behov for tilrettelegging, tar barnehagen kontakt med den aktuelle skolen i god tid før skolestart. Samarbeidet involverer barnas foreldre/foresatte. Skolen inviterer til førskoledag for alle nye 1. klassinger. Førskolegruppen tar i løpet av året turen til Søreide skole for å gjøre seg kjent med skolebygget og skolens uteområde. Kap. 16 Samarbeid hjem barnehage Et godt samarbeid mellom barnehage og foreldrene/foresatte er avgjørende for å skape en god barnehage. Barnets beste står alltid i fokus når personalet og foreldre kommuniserer og samarbeider. Vi legger derfor vekt på en gjensidig forventningsavklaring mellom foreldre og personalet for å sikre et trygt, forutsigbart og godt samarbeid. Vi legger til rette for at foreldre/foresatte får god informasjon om hva som skjer i barnehagen, slik at de får innsikt i barnets hverdag, og får et grunnlag som gir mulighet til medvirkning. Vi benytter oss av følgende kommunikasjonskanaler: Informasjonsmøte for nye foreldre i juni Foreldremøte i september Foreldresamtaler - to ganger årlig og ellers ved behov Daglig kontakt ved bringe- og hentesituasjon Månedsplan og månedsskriv - sendes ut til foreldre/foresatte henholdsvis den 25. og 30. hver måned Informasjonstavle Billedskjerm (i Turbo/Friskus sin garderobe) FaceBook-side med oppdateringer flere ganger pr. uke Nettside SU og foreldreutvalg Den daglige kontakten i bringe- og hentesituasjonen er veldig viktig. Personalet legger vekt på å fortelle om hvordan hvert enkelt barn har hatt det gjennom dagen. 20

21 Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon Dette barnehageåret setter vi fokus på godt samarbeid mellom avdelingene med felles opplevelser til beste for barna. I barnas hverdag er det viktig å få oppleve trygghet og stabilitet i barnehagehverdagen. Vi gir rom for at barna får føle trygghet og omsorg på sin avdeling, samtidig som de blir rustet til å bli kjent med både barn og voksne fra de andre avdelingene. Dette skaper også fellesskap i hele barnehagen. Aktuelle spørsmål: Har personalet kjennskap til hvem alle barna er i barnehagen? Er vi fleksible og åpne for samarbeid? Har vi fått gjennomført mål om felles opplevelser (utflukter, tema-avslutning, låne avdelinger, besøksdag, fellessamlinger) Hva kan forstyrre eller være til hinder for godt samarbeid? Hva kan vi gjøre annerledes for å bli enda bedre på samarbeid i barnehagen? Hvem vurderer: Alle ansatte, med innspill fra barn og foreldre. Hvordan: Enhetsleder og pedagogiske ledere gjennomfører samtale med personalet enkeltvis og i gruppe (Dialog vedlikeholdsprogram). Gå gjennom den enkelte avdelings praksis og tanker om forbedringer/nye rutiner etc. Praksisfortellinger og dialog-spill på personalmøter. Foreldre oppfordres til å delta i samtale om tema på foreldremøte og til å komme med tilbakemeldinger i foreldresamtaler og brukerundersøkelse. Når: August juni Temaet blir en del av Dialog vedlikeholdsprogram gjennom året og i medarbeidersamtaler med personalet september Fast dialogrunde om tema på årets personalmøter. Eventuelle forbedringstiltak prøves ut. Evalueres med personalet våren 2017 og på foreldremøte våren Slutt-evalueres innen personalmøtet juni

22 Kap.18 Årshjul Her er skissert i stikkordsform de hovedtemaene vi jobber med dette året. Utfyllende informasjon fremkommer fortløpende i månedsplaner og månedsbrev fra hver avdeling! TEMAPLAN Måned Tema 0-2 år 3-6 år KRISTNE HØST 2016 HOVEDTEMA: EN REISE I VERDEN 0-2år EN REISE I VERDEN 3-6år VERDIER EN REISE I VERDEN AUGUST - SEPTEMBER Vennskapsuke 36 Planleggignsdag Trygghet, tillit og trivsel. Kulturelt mangfold? Sosial kompetanse Vennskap og respekt God oppstart, nye barn, alle bli kjent med hverandre. Hvem er jeg? Bli kjent med ulike nasjonaliteter og kulturer Trygghet i nye grupper, nye venner. Pleie «gamle» vennskap. Bli kjent med ulike nasjonaliteter og kulturer Omsorg/ Nestekjærlighet Felleskap «Den gyldne regel»: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Vennskap Hvordan være inkluderende og en god venn OKTOBER - NOVEMBER Internasjonal uke Planleggingsdag og Ulikheter og toleranse Kulturelt mangfold Et inkluderende fellesskap. Hvordan ser vi ut? Lytte til hverandre. FN-dagen 24.okt. Likeverd, Respekt, og Toleranse Hvordan er det å komme fra et annet land? FN-dagen 24.okt. Solidaritetsprosjekt Solidaritetsprosjekt Høsttakkefest i kirken Fn s barnekonvensjon «Gutten med de fem brød og de to småfiskene» En sann giver vil se og møte menneskers behov, og ikke vente på at andre skal gjøre det. DESEMBER JULE- TRADISJON -forventning og glede 0-2år Legger til rette for en rolig og fredelig adventstid. Julesanger, fortelling og juleverksted. Grøtfest 3-6år Skape glede og forventnig i adventstiden. julens fortellinger og sanger I kirken på Julegudstj. Grøtfest Juleevangeliet: -Maria og engelen -Josef og engelen -På vei til Betlehem -Jesus blir født Julegudstjeneste i kirken Julens fortellinger, julesanger, Juleverksted, Luciafeiring, Grøtfest 22

23 TEMAPLAN Måned Tema 0-2 år 3-6 år KRISTNE VERDIER VÅR 2017 HOVEDTEMA: BERGEN BERGEN BERGEN JANUAR - FEBRUAR BERGEN FØR I TIDEN: Kultur, arv og tradisjoner Bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn Museumsbesøk Byvandring Kjente personer fra Bergen Fastelavn Planleggignsdag Kulturell identitet Bøker, litteratur, sang og musikk og kreativ virksomhet. Karneval: Vi kler oss ut Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett Karneval: Vi kler oss ut MARS - APRIL BERGEN I BLOMSTRING: Gårdsdrift/ Såing Vi studerer vårtegn i naturen Aboretet Byvandring Aboretet De 7 fjell Bybanen Påskeevangeliet: Palmesøndag Skjærtordag Fra Langfredag til Påskemorgen Nytt liv! Påskeforberedelser Påskeforberedeler Påskevandring i kirken MAI-JUNI-JULI Planleggingsdag BERGEN NÅ: Endring og utvikling 17.maiforberedelser Buekorps Festspillene i Bergen, 24.mai-7-juni Sommerfest (inviterer buekorpsgutter /jenter) 17.maiforberedelser Buekorps Festspillene i Bergen, 24.mai-7-juni Sommerfest (inviterer buekorpsgutter /jenter) Kristi Himmelfartsdag ( ) Pinsefest i kirken (Feire Kirkens bursdag, ) Jesus og barna 23

24 Akasia Søreide menighetsbarnheage Adresse: Steinsvikvegen 19, 5251 Søreidgreind Tlf: E-post: Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 24