Sykehuset Innlandet HF (SI) Strategisk fokus premisser, mål og utfordringer Høringsdokument av 30. august 2010

Transkript

1 Hedmark Arbeiderparti Sykehuset Innlandet HF (SI) Strategisk fokus premisser, mål og utfordringer Høringsdokument av 30. august 2010 Høringsuttalelse Hedmark Arbeiderparti, representantskapet, har nedsatt følgende utvalg til å foreslå høringsuttalelse: Reidar Åsgård, Engerdal (leder) Hans Petter Wahl Adolfsen, Åmot Øyvind Hartvedt, Stange Lise Selnes, Nord-Odal Ivar Skulstad, Eidskog Hege Søberg, LO i Hedmark Eva Tørhaug, Folldal Utvalgets sekretærer har vært partikontoret v / Grethe Mikaelsen og Kamilla Thue Utvalgets mandat Arbeidsgruppa skal gjøre vurderinger knyttet til de mål, utfordringer og muligheter som høringsdokumentet reiser. Arbeidsgruppa bes gjøre avveininger og gi anbefalinger på bakgrunn av det. Arbeidsgruppa bes ha et overordnet fokus i sitt arbeide. Det nærmere omfang og detaljeringsgrad i dette vurderer arbeidsgruppen selv. I sitt arbeid bes gruppen se på samhandlingsreformens betydning og konsekvenser for Sjukehuset Innlandet. Arbeidsgruppen bes selv vurdere behovet for å avholde møter med andre i prosessen. Gruppa skal legge fram sine anbefalinger innen 15.november Styret forutsetter at valgt arbeidsgruppe også fungerer som utvalg i fase 2 i høringene. Utvalgets arbeid Utvalget har hatt 4 møter. Foruten høringsdokumentet som SI har utarbeidet, har utvalget invitert inn, fått innspill fra og kunnet stille oppklarende spørsmål til disse: Morten Lang-Ree (administrerende direktør SI), Morten Andersen (avtalespesialist i kirurgi og urologi), Bjug Ringstad og Asbjørn Holseter (leder i Hedmark fylkes eldreråd).

2 Utvalget har trukket fram og omtalt de punkter i høringsdokumentet der debatten, valgmulighetene og samfunnspolitikken kommer klarest fram, slik utvalget har sett det. Av den grunn er det heller ikke lagt opp til å drøfte de punktene til diskusjon (høringsdokumentet sidene 38 og 39) hvor det antas å foreligge bred enighet. Utvalgets hovedkonklusjoner oppsummert Pasienten først trygghet, likeverdig tilbud og ingen sosiale forskjeller. Ett sykehus i Innlandet for spesialisthelsetjenester. Bare de beste prehospitale tjenester (ambulansetjenester) er godt nok. Dagens lokalsykehus skal være limet i samhandlingsreformen. En kvinneklinikk flere lokale fødetilbud. Utvalgets grunnlag, foruten det gitt mandatet, har vært: Høringsrunde en for de store utviklingslinjer. Det blir i høringsdokumentet uttrykkelig bedt om tilbakemeldinger på SI s syn på utfordringsbildet som Innlandet vil stå overfor i årene framover, og hvilke strategier SI skal velge for å møte disse utfordringene. Dokumentet bygger på nasjonale og regionale premisser og utfordringer for spesialisthelsetjenesten. Det presiseres videre i høringsdokumentet at når høringsrunden er gjennomført, vil SI utarbeide en konkret plan og strategi for fremtidig struktur, organisering og faglig innhold i spesialisthelsetjenesten. Dette dokumentet varsles første halvår 2011 og vil også bli sendt ut på høring. Trinn to kommer senere. Med utgangspunkt i hvordan SI beskriver prosessen (se punktet foran), har utvalget lagt vekt på å være lojale til bestillingen i høringsrunden. Utvalget har derfor ikke latt seg friste til umiddelbart å kaste seg inn i prosessens trinn to og på det viset kunnet ofre seg helt ut for en gjentatt og ørkesløs diskusjon om geografi, faglige detaljer og posisjoneringer kommune mot kommune og fylke mot fylke, eller begge deler. Utvalgets vurderinger foreligger av den grunn uten geografiske merkelapper. Det har helle ikke vært nødvendig for å svare på de problemstillinger høringsdokumentet tar opp. Pasienten først. Helt sentralt i utvalgets vurderinger har hensynet til pasienten stått. Utvalget har forsøkt å se framtida gjennom sosialdemokratiets briller og med solidaritetsidealet som bakgrunn. Vi vil ha en spesialisthelsetjeneste som gir trygghet for alle, som sikrer de svake og de som ikke alltid har noen til å ordne opp for seg, og som gir likeverdige tilbud; kort sagt en tjeneste som prioriterer pasienten framfor alt annet. Det må være et uttrykt mål å fjerne sosiale forskjeller i tilgangen på de beste spesialisthelsetjenestene.

3 I) Hvordan vil situasjonen for spesialisthelsetjenesten være inn i framtida? Høringsdokumentet sier mye om dette. Utvalget har fått bildet utdypet og forsterket gjennom de personer og institusjoner som har vært invitert til utvalgets møter. Punktvis kan vi beskrive det slik: De beste sykehusene velges. I dag velger mange ressurssterke pasienter sykehus (og det er fritt valg) ut fra hvor muligheten til vellykket behandling er størst. Også politikere, når de blir pasienter, forlater lokalpatriotismen da, som en av våre innledere spissformulerte det. Det er i bruk systemer som viser hvilke sykehus som har høyest poeng når det gjelder vellykkede behandlinger eller inngrep på forskjellige sykdomstilfeller. Dette systemet vil raskt bli brutt ned på den enkelte lege (kirurg) slik at også det vil kunne påvirke valget av sykehus. Avansert teknisk utstyr og støttepersonell. Ved siden av høye poeng på kvalitet og dyktige leger vil framtidssykehuset måtte ruste seg med tilsvarende kvalitet på bakkemannskapet (radiologisk avdeling (røntgen), andre typer forundersøkelser, støtte under operasjoner, osv). Framfor alt vil det i framtida være store framskritt når det gjelder inngrepsmetoder og teknisk utstyr. Fellesnevneren for nytt, moderne spesialutstyr vil være at det kommer til å bli økonomisk svært utfordrende, men helt nødvendig. Framtidas spesialisthelsetjeneste i Innlandet vil uansett utfordringer ha en stor fordel; sykehusene i Innlandet har mange svært dyktige medarbeidere på alle nivåer. Det finnes mange miljøer som gjerne er med å møte framtidas utfordringer. Robust. Det er denne framtidsutfordringen som gjerne omtales som robuste løsninger. Et slikt sykehus må ligge i forkant utstyrsmessig, ha fullgodt personell å sette inn under fravær og unngå såkalte vikarstafetter, være gode på tverrfaglighet og kunne utdanne sine egne fagfolk i stor grad, for å sikre en stabil rekruttering. Vurderingen bygger på at et framtidssykehus som skal bli foretrukket, ikke kan hente fagfolk enkelt fra andre sykehus, det vil bli kamp om gode fagfolk, og det vil definitivt være slutt på at en skal kunne alt Volum. Et viktig element ved det framtidssykehuset som må ha kvalitet høy nok for å bli valgt av framtidspasienten, er volum. Ingen blir gode på få gjentakelser; det vil sette krav til mengde av samme behandling eller inngrep. Øvelse gjør mester. Uavhengig av sykehusets navn er det slik at overordnet myndighet mer og mer krever et visst minimumsantall operasjoner (behandlinger) årlig for å tillate at sykehuset etablerer seg med den konkrete spesialiteten. Økonomi. Utvalget legger til grunn en politisk målsetning om at den økonomiske veksten i helsetjenesten skal komme i kommunene. Utvalget har ikke sett det som sin oppgave å vurdere økonomiske aspekter for dette høringsdokumentet. Utvalget vurderer det likevel slik at hvis Innlandet i framtida skal ha egen bærekraftig spesialisthelsetjeneste, kan ikke det skje ved alle sykehus. Det blir for kostbart. Avveiningene

4 Utvalget mener at også det å ikke handle, eller å fortsette som før, er å ta et valg. Det er ikke mulig for utvalget å se at dagens sykehusstruktur i Innlandet kan ivareta pasienten på en fullgod måte. Strukturen lever ikke opp til kravet om kvalitet, volum og robusthet. Da måler utvalget dette ut fra en politisk vilje til å skaffe innbygger i Innlandet en moderne spesialisthelsetjeneste på linje med landets øvrige innbyggere. Dette kan ikke løses ved å tro at hvert enkelt av fire sentralt beliggende sykehusene kan få en slik status. Det er det verken penger, fagfolk eller pasientgrunnlag til. Utvalget har også drøftet muligheten for å redusere antallet fra fire til to fullverdige, moderne spesialistsykehus. Slik utvalget ser det, er heller ikke det realistisk. Et bevisst valg? Utvalget oppfatter det slik at en fortsatt diskusjon som i dag, der geografi i mange debatter synes å gå foran det som er best for pasienten, og der sosiale forskjeller utvikles, fører til at Innlandet svekkes som et mulig sted for et moderne, framtidsrettet sykehus. Den spesialisthelsetjenesten vi kunne hatt til å betjene morgendagens innlands-befolkning med, vil komme til å ligge i de etablerte sykehusene i Oslo- og Akershus-området og i Trondheim. Det frie sykehusvalget vil også kunne føre pasienter andre steder. Morgendagens pasienter, med nasjonale (og internasjonale) kvalitetslister liggende lett tilgjengelig på nettet, vil i liten grad velge våre sykehus. Men en løsning for framtida, der utvalget mener at vi taper den beste løsningen, bør være et villet politisk valg. Vil politikerne i Innlandet dette? Eller håper vi at krefter og myndigheter vi ikke helt øyner i dag, vil gi nettopp oss (min region, min kommune eller mitt fylke) lokaliseringsgevinsten? Ett morgendagens sykehus Det nedsatte utvalget har valgt å sette pasienten først, men i tillegg sett på framtida for morgendagens befolkning og samfunnsutviklingen i innlandsregionen. Da må valget gjøres nå, før vi taper ytterligere terreng. Konklusjonen må dessuten bygge på et framtidsperspektiv der løsningen er bærekraftig i lang tid framover. På et slikt grunnlag anbefaler utvalget at det etableres ett moderne og framtidsrettet sykehus i Innlandet som gir trygge og kvalitetssterke spesialisthelsetjenester. Det vil være et svært viktig grep for å fjerne sosiale forskjeller i tilgangen på de beste spesialisthelsetjenestene. II) Prehospitale tjenester (ambulansetjenester) Utvalgets konklusjon om ett sykehus med spesialisthelsetjenester i Innlandet som det eneste bærekraftige valget for framtiden, vil ha som konsekvens at de prehospitale tjenestene må styrkes ytterligere. Dette er helt ut i samsvar med høringsdokumentets sammendrag. Kvaliteten på disse tjenestene, både faglig og utstyrsmessig, kan ikke understrekes nok. Det gjelder både hjulgående og luftbåren ambulansetjeneste og henger dessuten sammen med den spredte bosettingen og de lange avstandene som kjennetegner Innlandet. III) Den øvrige sykehusstrukturen, inkludert distriktsmedisinske sentre I de gjennomganger av struktur og oppgavefordeling som SI gjennom årene har hatt, har en formulering ofte gått igjen; det som må sentraliseres, skal sentraliseres, men det som kan desentraliseres, skal desentraliseres. Dette er en filosofi som utvalget mener må stå ved lag.

5 Det er også slik at det finnes lokalsykehus i SI-området der geografiske avstander til brede spesialisthelsetjenester er slik at det må tenkes alternativt. Nøkkelrolle i samhandlingsreformen. SI-dokumentet peker på at lokalsykehusene skal ha en framskutt rolle overfor kommunene i forhold til å planlegge samhandlingsreformen. Dette skal blant annet vise seg i utarbeidelsen av regionale helseplaner i et interkommunalt samarbeid og med lokalsykehusene som likeverdige parter. Utvalget støtter en slik vurdering. Samhandlingsreformen peker på spesielle utfordringer i forhold til pasientenes behov for koordinerte og sammensatte tjenester, og at det i dag er for liten innsats i forhold til å begrense og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen i Innlandet. Utvalget vil anbefale at det jobbes mer systematisk med samhandlingen i den videre prosessen som Sykehuset Innlandet skal gjennomføre. Det betyr at SI, kommunene og andre som yter helsetjenester i Innlandet må se dette som en mulighet til å komme med konkrete forslag til den sentrale helseforvaltningen om hvordan det i praksis kan utvikles en ny type helsetjeneste, som får fram det beste i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, og i spennet mellom dem. I sum skal dette være Samhandlingsreformen i Innlandet. IIIa) Lokalsykehusenes rolle Etterbehandling. Etter hvert som samhandlingsreformen skal iverksettes, vil kommuner kunne løse sitt oppfølgingsansvar overfor egne pasienter i et nært samarbeid med lokalsykehusene. Hvordan ansvarsforholdet til slutt deles, er det på dette tidspunktet vanskelig å si nøyaktig. Men morgendagens spesialisthelsetjeneste vil ha som hovedmodell at pasientene blir ferdigbehandlet på dagen, sjeldnere med oppholdstid utover et eller to døgn, for deretter å få etterkontroll og oppfølgingsbehandling på et lokalsykehus. Krevende oppgaver. Samhandlingsreformen legger opp til bedre koordinering av tjenester og en sterkere samhandling fra dagens tjenesteytere. Oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten og over til kommunehelsetjenesten. Det betyr at kommunene skal ta et større ansvar for pasientgrupper som i dag får tilbud i spesialisthelsetjenesten. Oppgavene som er aktuelle for kommunene å ta over, er til dels medisinskfaglig kompetansekrevende men også administrasjons og styringsoppgaver er tenkt lagt til kommunene. Det vil med andre ord bli behov for et behandlingsnivå som ligger mellom dagens kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Dette nivået skal redusere antall pasienter som har behov for å legges inn på sykehus, samtidig som det skal være et tilbud hvor pasienter kan få noen flere dager under tilsyn og opptrening etter sykehusbehandling. Selv om en del forhold rundt samhandlingsreformen er på plass, står mye igjen før den er praktisk gjennomførbar. Ny rolle. Utvalget ser for seg at kompetansen og kapasiteten i kommunehelsetjenesten må styrkes vesentlig, og at de sykehusene som blir erstattet av ett sykehus for spesialisthelsetjenester, må omformes til å fylle en ny rolle i tråd med prinsippene i samhandlingsreformen. I dette ligger at kommunene kan dra nytte av bygningsmassen som dagens sykehus har, og at de må gis et innhold som skal oppfylle ambisjonene i samhandlingsreformen. Livsstilsykdommer. Utvalget ser også at lokalsykehusene vil få en viktig rolle i å bidra til å løse mange av de helseproblemene som kan sorteres ut som livsstilsykdommer, slik som

6 astma, allergi, kreft, KOLS, diabetes, sykelig overvekt, rus, og psykisk sykdom. Det ligger store og viktige behandlings- og pasientoppfølgingsoppgaver her som best kan løses desentralisert. Kvinneklinikk og fødestuer. SI-dokumentet legger opp til at det er et mål å etablere en kvinneklinikk i Sykehuset Innlandet. Utvalget støtter dette. Et slik kompetanseklinikk må få en god og balansert oppbygging i forhold til de gode, lokale løsningene som finnes med fødeavdelinger eller jordmorstyrte fødestuer. Disse kan legges til lokalsykehusene. IIIb) Distriktsmedisinske sentrer I deler av Innlandet er dette et tilbud som burde vært bedre utbygd. Utvalget støtter SIrapporten i at slike sentrer, sammen med lokalsykehusene, vil være det nødvendige bindeleddet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. IV) Habilitering og rehabilitering Utvalget støtter SI-dokumentet i deres konklusjon, og legger stor vekt på formuleringene om at ambulante og polikliniske tjenester må styrkes, og at vektingen av sengekapasitet kontra poliklinisk og ambulant tjeneste endres. Slik utvalget ser det, er dette å prioritere pasienten og den som trenger hjelp, til å få et mest mulig selvstendig liv.