Handlingsplan for landbruket er nå klar til behandling etter høringsrunden.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Klima, kultur og næring/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-74 Saksbeh: HEDA Til: BKKN Administrasjon og økonomi v/ Harm-Christian Tolden Fra: Etat for landbruk Kopi til: Dato: 15. desember 2016 FAGNOTAT: Handlingsplan for landbruket i Bergen Hva saken gjelder: Handlingsplan for landbruket er nå klar til behandling etter høringsrunden. Byrådet behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Handlingsplan for landbruket i Bergen kommune sendes på høring til aktuelle offentlige instanser, landbrukets organisasjoner og frivillige organisasjoner. Høringsfristen settes til 1. september. Innen fristen var det kommet inn 10 uttalelser. 1. Bergen Bondelag 2. Bergen kommune Etat for byggesak og private planer 3. Bergen kommune Vann- og avløpsetaten 4. Solveig Lilletvedt og Niels S.H. (Framnes Gård) 5. Bergen kommune Byantikvaren 6. Bergen kommune Grønn etat 7. Alvøen Gård v/didrik Fasmer 8. Else Margrethe Sletten 9. Bergen kommune Planavdelingen 10. Naturvernforbundet Hordaland Kommentarene er konstruktive og i stor grad positive, og det er flere invitasjoner til tverrfaglig samarbeid for å nå mål i planen. 1

2 Handlingsplanen: Areal er en avgjørende faktor for landbruket, og planen har stort fokus på arealforvaltning. I tillegg er klima kommet sterkt i fokus, samt at «urbant landbruk» er blitt et begrep de siste par årene. Det er ikke landbruk i tradisjonell forstand, men denne formen for dyrking har mange funksjoner, blant annet å øke forståelse for hvordan maten blir til, noe som igjen kan gi større respekt og interesse for landbruket. Etat for landbruk stiller seg bak mål og tiltak i planen, men den faglige tilrådingen vil være lokal satsing på både melk og kjøttproduksjon. Fagetaten er enig i at vi gjerne kan redusere kjøttforbruket, men mener at det heller bør arbeides for lavere andel importert kjøtt enn å redusere lokal produksjon. Den lokale produksjonen av kjøtt dekker bare en liten del av behovet i befolkningen og er minimum for beredskap. I tillegg bruker vi svært lite antibiotika i kjøttproduksjon i Norge, og vi har høy dyrevelferd. Lokal satsing på melk og kjøtt er i tråd med nasjonale og regionale mål, og en slik satsing gjør det mulig å nytte arealene i kommunen på best mulig måte. Beiting hindrer også gjengroing av landskapet. Anbefalt forslag fra Etat for landbruk Handlingsplan for landbruket i Bergen godkjennes, men Etat for landbruk vil tilrå at Bergen kommune satser på lokal utvikling av både melk og kjøttproduksjon. 2

3 Saksutredning: Innspill, sammendrag: Bergen Bondelag: Bondelaget er opptatt av at faglagene og landbrukets organisasjoner ikke har vært mer med i prosessen med å utarbeide dokumentet. De synes dokumentet er mangelfullt, bærer preg av «dårlig tid» og er for muntlig i sin form. Større tyngde burde vært lagt på kommunen sin egen matproduksjon og at dette viktige temaet burde vært formulert tydeligere og mer konkret, samt mer omtale av volumproduksjon av kjøtt og melk. Planen sin visjon for å ivareta matjord er for svak. Å ta vare på all matjord må være målsettingen. Driveplikten på matjorda må håndheves strengere enn i dag. Matjord som blir planlagt nedbygget må tilbakeføres til matjord. Reglene om reguleringsplan for flytting av jord/fylling ut over tre meter høyde og ett dekar areal må endres. Skattereglene ved salg av jord må endres. Det har i mange år vært ledig areal for parsellhager hos flere matprodusenter. Planen bør ha som målsetting å sette dette i system. Landbruket sin rolle i klimaarbeidet må synliggjøres bedre og det må understrekes at framtidas landbruk skal være «klimasmart og bærekraftig» - slik Norges Bondelag jobber for fossilfritt landbruk innen Det er viktig å nevne at det Ikke bare er 4H-gården, men også mange Inn på tunet-gårder som tilbyr tjenester til skoler og barnehager. Etat for byggesak og private planer: Etat for byggesak og private planer er enig i at det er viktig å kartlegge areal som skal settes av til landbruk i arealdelen av kommuneplanen. Det er viktig at også urbant landbruk blir tatt med tidlig i prosessen og ivaretatt i arealplanen dersom det ansees hensiktsmessig. Det er viktig at næringen er kjent med regelverket for bakkeplanering og bygging av landbruksveier slik at det ikke settes i gang tiltak uten nødvendig godkjenning. Vann- og avløpsetaten: Handlingsplanen beskriver tiltak for å motvirke effekt av forventede klimaendringer. Flere av disse målene er sammenfallende med Vann- og avløpsetaten sine interesser. Vann- og avløpsetaten forvalter drikkevannsinteressene i kommunen. Noen av målene og tiltakene i planen kan komme i konflikt med drikkevannsinteressene, dette gjelder der det drives landbruk innenfor nedbørsfeltgrensene. Det er gitt klausuler i nedbørfeltene som innskrenker grunneiernes rådighet i drikkevannets nedbørfelt. De tar særlig opp Jordalsvannet og tilførsel derfra, dessuten Svartavannet på Espeland og Svartediket. Dyrehold med beiting og gjødsling i nedbørfelt til drikkevannskilder 3

4 er vanskelig å forene med vann- og avløpsetatens mål om god råvannskvalitet, noe det må tas hensyn til ved planlegging av tiltak i disse områdene. Økt trafikk og ferdsel i nedbørfelt f.eks. knyttet til utvikling av tilleggsnæringer, pakketurer for «matturister», vil kunne medføre økt erosjon til kilden, risiko for forurensning fra drivstoff etc. Solveig Lilletvedt og Niels S.H.: Avsnittet om 4H gården på Garnes må omformuleres slik at det kommer bedre fram hvilke gårder Bergen kommune kan benytte seg av innenfor tilbud til skoler og andre som ønsker det. Byantikvaren: Lov om kulturminner bør komme med i listen over Nasjonale føringer som styrer hva landbruket må ta hensyn til i sitt virke. I avsnittet om landbruk som næring i byen, er det hensiktsmessig å flette inn nytteverdien av å ta vare på gammel jordbruksbebyggelse sammen med å ta vare på og videreutvikle kultur, landskap og identitet for Bergen by. (Side 14 og 16 i handlingsplanen). Det vises i denne forbindelse til kommuneplanens arealdel. Grønn etat: Grønn etat kommenterer at planen har klare prioriteringer som samsvarer med tema fra planarbeidet som ble startet da landbruk var del av etaten. Grønn etat stiller seg i hovedsak bak det som står i planen om arealforvaltning, men understreker at fortetting ikke må skje på bekostning av grønne lunger og grønnstrukturer i urbane områder. Dette er arealer som er avgjørende for folks trivsel og helse, og kan være verdifulle for naturmangfold. Dispensasjonspraksisen i forhold til kommuneplanens arealformål må være streng når det kommer til omdisponering av dyrket og dyrkbar jord, samt for arealer i strandsonen, langs vassdrag og i grønnstrukturer/friområder. I tillegg til å gi de sammenhengende og urørte landbruksarealene et mer tydelig vern, er det viktig å identifisere viktige kulturlandskap, utmarksområder for rekreasjon og biologisk mangfold, samt viktig klimaareal. I dette arbeidet bør en også legge til grunn kommunedelplanen for blågrønn infrastruktur der kartlegging av kulturlandskap er et tiltak. Problematisering av gjengroing og konkrete forslag til tiltak bør også være tema i forbindelse med kulturlandskap. Kartlegging av viktige kulturlandskap bør overføres til landbruksplanen. Grønn etat stiller seg positiv til økt samhandling når det gjelder både Urbant landbruk og generelt. Grønn etat ønsker en kort redegjørelse for landbrukets effekt på klimaet, samt betraktninger om tiltak knyttet til hvordan landbruket i Bergen kan bidra til redusert karbonavtrykk. En kobling mot Klima- og energihandlingsplanen for Bergen, er etter Grønn etat sin mening naturlig å ta med i landbruksplanen. 4

5 Alvøen gård v/didrik Fasmer: Alvøen gård mener at det må settes konkrete mål for hva vi i Bergen kommune ønsker å produsere i fremtiden. Næring og næringsutvikling må være ryggraden i planen. Dyrking på tak, parsellhager og byhager er ikke landbruksnæring. Dagens mange hindringer for gårdbrukeren/grunneieren må fjernes. Sendrektig, uforutsigbar og ikke minst kostnadskrevende prosesser ved ulike søknader til kommunen, er et stort utviklingshinder. Landbruket må synliggjøres i det strategiske temakartet som nylig er fremlagt. Faren nå er at det blir forslått tiltak direkte i strid med gårdbrukerens egen naturforvaltning og næringsdrift. Innmark som bygges ned må erstattes enten ved å få erstatningsareal annet sted eller ved at andre areal forbedres. Det bør lages en massedisponeringsplan for hele Bergen kommune. Produksjonsbygg til landbruksformål inklusive hest/ridesenter må fortsatt kunne oppføres under «melding om tiltak». Produksjonsbygg til hest må fortsatt kunne defineres som driftsbygning i landbruket. Det bør gjøres noe med avgifter og gebyrer som pålegges landbruket. Else Margrethe Sletten: Ytrebygda må være med i oversikten over omegnbygder som har avgitt areal til Bergen by. Bergen kommune planavdelingen: Planavdelingen kommenterer at det er flere kontaktflater mellom kommunens overordnede arealforvaltning og landbruket: Fortettingsstrategien kan lette utbyggingspresset på landbruksareal ved at det etableres fastere grense mellom den kompakte byen og grøntområdene rundt, og ved at boligbygging på utsiden av grensen reduseres betydelig. Det er åpnet for å tilbakeføre areal fra byggeformål til LNF. Samfunnsberedskap i form av lokal matproduksjon. Klimatilpasning ved naturlig nedbørsavrenning Klimaeffekt av å ta vare på myr, dyrket mark og biologisk mangfold. Planavdelingen setter også fokus på om jordlovens 9 og 12 bør gjelde frem til byggestart i områder satt av til utbygging, stiller spørsmål ved bruk av urbant jordskifte, og peker på Seimsmyrane som potensielt område for andelslandbruk. Naturvernforbundet Hordaland: Landbruksplanen kunne i større grad si noe om hvordan landbruket kan redusere sine bidra til CO2-nivået i atmosfæren, ved å redusere utslipp av lystgass, metan og CO2. I tillegg kunne potensialet for karbonfangst gjennom karbonbinding i skog, våtmark og myrområder kartlegges som et mulig klimatiltak. 5

6 Planen må øke sitt ambisjonsnivå for økologisk landbruk, minimum til 15 % økologisk produksjon i Husdyrhold og grasproduksjon kan ikke lenger være hovedproduksjonen, siden dette er produksjon som ikke er forenlig med målet om å redusere den økologiske belastningen. Det er nødvendig at produksjon av grønnsaker, frukt og bær økes, om nødvendig på bekostning av husdyrhold. En handlingsplan for jordbruk bør inneholde noe om forebyggende tiltak på veien mot et bærekraftig nivå av karbondioksid i atmosfæren. Vurdering: Kommentarene er konstruktive og i stor grad positive, og det er flere invitasjoner til tverrfaglig samarbeid for å nå mål i planen. De fleste tema som er tatt opp fra høringsinstansene er med i høringsutkastet, men kanskje mindre framtredende eller i en annen kontekst enn det den enkelte høringsinstans ønsket. Det er gjort en del endringer i tråd med innspill, både som ny tekst og presiseringer. Noen innspill tar opp tema som ikke kan vedtas i Bergen kommune, eksempelvis skatteregler for landbruket. Det er viktig å merke seg at det er stort fokus på registrering av landbruksareal og kulturlandskap, samt andre grønne areal, og det samme gjelder forvaltning av disse arealene. Alle innspill er i sin helhet vedlagt saken. Ny landbruksplan ble bestilt av Bystyret i 2011 da landbruket var en del av Grønn etat, men av ulike årsaker ble den ikke ferdigstilt. Nye styringssignal fra statlig- og regionalt hold har medført så store endringer at planutkastet fra den tid er foreldet. Gjeldende plan er fra 2006, og mye har endret seg siden den gang. Det er behov for nye politiske prioriteringer for landbruket i Bergen kommune. Planen er mindre omfattende enn det som i utgangspunktet var tenkt, og dokumentet er en handlingsplan for 4 år. Dersom det skal utarbeides en større plan med 10 års perspektiv, må det settes av tid og ressurser til arbeidet. Areal er en avgjørende faktor for landbruket, og planen har stort fokus på arealforvaltning. I tillegg er klima kommet mye sterkere i fokus, samt at «urbant landbruk» er blitt et begrep de siste par årene. Det er ikke landbruk i tradisjonell forstand, men denne formen for dyrking har mange funksjoner, blant annet å øke forståelse for hvordan maten blir til, noe som igjen kan gi større respekt og interesse for landbruket. Etat for landbruk stiller seg bak mål og tiltak i planen, men den faglige tilrådingen vil være lokal satsing på både melk og kjøttproduksjon. Fagetaten er enig i at vi gjerne kan redusere kjøttforbruket, men mener at det heller bør arbeides for lavere andel importert kjøtt enn å redusere lokal produksjon. Den lokale produksjonen av kjøtt dekker bare en liten del av behovet i befolkningen og er minimum for beredskap. I tillegg bruker vi svært lite antibiotika i 6

7 kjøttproduksjon i Norge, og vi har høy dyrevelferd. Lokal satsing på melk og kjøtt er i tråd med nasjonale og regionale mål, og en slik satsing gjør det mulig å nytte arealene i kommunen på best mulig måte. Beiting hindrer også gjengroing av landskapet. Det er økende interesse for lokalprodusert mat, både kjøtt, melk og melkeprodukt, samt poteter og grønnsaker. Etat for landbruk mener at Bergen kommune må støtte opp om næringsutviklingen i landbruket i kommunen, og samtidig være pådriver for økt klimasatsing i tråd med tiltak i Handlingsplan for landbruket og Grønn strategi. Landbruksnæringen er selv opptatt av å være klimasmart og bærekraftig, så det ligger til rette for godt samarbeid. 7