Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging
|
|
- Anne-Lise Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fra Kreftforeningen Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging Innledning De viktigste områdene å satse på når det gjelder forebygging av kreft, er tobakksbruk, overvekt og fedme, dårlig kosthold, fysisk inaktivitet, alkohol og overdreven soling. I Norge er det betydelige sosiale forskjeller i levevaner, som bidrar til sosiale forskjeller i helse og sykdom. For å utjevne sosiale ulikheter i helse og fremme gode levevaner i alle befolkningsgrupper, er strukturelle tiltak i flere sektorer nødvendig. Fortsatt tung satsing på tobakksforebygging Å få flest mulig røykere til å slutte, gir best resultater på kort sikt, mens størst mulig reduksjon i andelen unge som starter å bruke tobakk, vil gi best resultater på lang sikt. Det må satses videre på høye avgifter på tobakk og restriktiv lovgivning som reduserer tilgang/markedsføring av tobakk og beskytter barn og voksne mot passiv røyking. Strukturelle tiltak må følges opp med massemediekampanjer. Det er viktig at plan for tobakksavvenning implementeres, og at tilbudet om tobakksavvenning i kommune-, tann-, og spesialisthelsetjenesten styrkes. Kreftforeningen mener en ny folkehelsestrategi må ha en målsetting om et tobakksfritt Norge. Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsak til kreft. Et tobakksfritt Norge vil si at tilnærmet ingen tobakksbruk skal forekomme, at en denormalisering av tobakksbruken i samfunnet er etablert og at barn og voksne dermed ikke lenger eksponeres for tobakksrøyk. Kreftforeningen venter på og har store forventinger til innholdet i den nye tobakkskadeloven og ny tobakksstrategi. Dette er viktige styringsdokumenter som folkehelsestrategien må vise til. De mest effektive tiltakene for å oppnå en reduksjon i andelen som bruker tobakk, er Satsing på høye avgifter på tobakk En restriktiv lovgivning som reduserer tilgangen på tobakk, deriblant ved å innføre o Nøytral innpakning o Tobakksfri skoletid for elever og ansatte i skoler og barnehager o Røykfri arbeidstid for statlig og kommunalt ansatte o Bevilgningsordning for salg av tobakk o 20 års aldersgrense på kjøp av tobakksprodukter o Forbud om tax-free- handel med tobakksprodukter o Vern av barn mot passiv røyking ved en normativ lovbestemmelse Innføre flere røykfrie offentlige rom som eksempelvis buss- og trikkeholdeplasser Hardtslående massemediakampanjer
2 Et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om hjelp til å slutte å røyke o røykeslutt-tilbud til befolkningen o billige/gratis røykesluttprodukter Oppmerksomhet om tobakksindustriens arbeidsmetoder Bred satsing på fysisk aktivitet og kosthold Overvekt og fedme er økende og gir økt risiko for en rekke kreftsykdommer. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt hver femte 8-9-åring har overvekt eller fedme. 15-åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen år 1. Et sunt og variert kosthold i tråd med nasjonale kostråd, og et kaloriinntak som er balansert med aktivitetsnivå, vil redusere risikoen for overvekt, og for kreft. Prispolitiske og økonomiske virkemidler Målrettet bruk av prisvirkemidler og økonomiske insentiver må innføres, og det må generelt satses friskt på tiltak som skal gjøre det enklere å velge sunt. Dette er kraftfulle virkemidler som når hele befolkningen og som er sosialt utjevnende. Disse må utnyttes bedre, også for å bremse utviklingen i overvekt og fedme, som bidrar til et økende antall krefttilfeller. Økonomiske insentiver for å få folk til å bevege seg mer er lite brukt. Eksempelvis bør ikke fysisk aktivitet og trening betalt av arbeidsgiver være skattepliktig for arbeidstaker eller avgiftspliktig for arbeidsgiver. Prispolitiske virkemidler på matområdet må brukes mer aktivt. Avgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer må økes, og frukt og grønt og nøkkelhullsmerkede varer bør bli relativt sett billigere. Forebyggende tiltak til barn og unge Ikke ett eller to enkelttiltak kan bremse utviklingen i overvekt. Det må mange effektive tiltak til. Å hindre at barn og unge etablerer en inaktiv livsstil eller blir overvektige vil gi best resultater på lang sikt. Effektive tiltak som er målrettet mot barn og unge, kan gi vesentlige ringvirkninger og få betydelig effekt også på voksne. Dette vil også være viktig med tanke på utjevning av sosiale helseforskjeller. Eksempler på effektive tiltak er: Minst én time daglig fysisk aktivitet til alle elever i grunnskolen Utvide ordningen med gratis skolefrukt til å også omfatte elever i rene barneskoler Sikre kompetanse blant lærere som underviser i Kroppsøving og Mat og helse Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med forpliktende nasjonal bemanningsnorm Alkohol 1 Helsedirektoratet Nøkkeltall for helsesektoren 2011.
3 Alkoholforbruket i Norge er jevnt stigende, i motsetning til trenden i mange andre europeiske land. Alkohol har store konsekvenser for samfunnet, og øker også risikoen for kreft. Siden det er en klar sammenheng mellom pris og forbruk, må avgiftssystemet utnyttes enda bedre. Andre tiltak må også vurderes for å hindre en videre økning i alkoholforbruket. Satsing på fysisk aktivitet blant de over 50 Fysisk aktivitet reduserer risikoen for flere kreftformer. 80 % av den voksne befolkningen oppfyller ikke anbefalingene om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet 2. Nyere undersøkelser viser at middelaldrende som trener regelmessig får langt flere friske leveår enn sine inaktive jevnaldrende, og vi står overfor en stor demografisk utfordring med en aldrende befolkning som vil fortsette å øke. Etterlyser tiltak for å få Norge ned fra den uønskede verdenstoppen i hudkreft Norge er på verdenstoppen når det gjelder hudkreft (føflekkreft). Det er et betydelig forebyggingspotensiale for denne kreftformen. Kreftforeningen mener det må defineres nasjonale tiltak på dette området. En nasjonal satsing på UV-måling har pågått siden 1995, og bør følges opp med informasjonstiltak. Det er behov for å overvåke befolkningens solingsvaner og tilpasse informasjonstiltak, blant annet mot ungdom. Eksempel på tiltak kan være undervisningsopplegg om sol og solarium til bruk i skolen. Dette er også i henhold til anbefalinger fra WHOs globale UV-prosjekt INTERSUN 3. For å få best mulig effekt av innføringen av 18-årsgrense og betjeningskrav i solarium, må også dette følges opp med informasjonstiltak mot befolkningen, solariumsbransjen, og kommunene som er tilsynsansvarlige. Forebygging i helsetjenesten Det er behov for å styrke tilbudet om hjelp til fysisk aktivitet, bedret kosthold og røykeslutt gjennom frisklivssatsningen, og en tydelig styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsetjenesten og i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, både når det gjelder bemanning og kompetanse. Tjenesten må kunne tilby kvalifisert hjelp til snus- og røykeslutt og oppfølging av barn og unge med overvekt/fedme eller er inaktive. Frisklivssentraler Frisklivssentraler med tilbud om røykeslutt, kostholdsveiledning og fysisk aktivitet må sikres øremerkede midler til drift, og det må settes av statlige midler til opplæring av de ansatte for å sikre et forutsigbart og varig tilbud med høy kvalitet, eksempelvis sertifisering av røykesluttveiledere. Frisklivssentraler er en arena hvor grupper med økt risiko for sykdom skal få 2 Helsedirektoratet Fysisk aktivitet blant voksne og eldre. 3 WHO s INTERSUN Programme;
4 hjelp til å legge om til en sunnere livsstil. Tilbud om HPV-vaksine til alle jenter opp til 18-års alder Vaksinen har vist seg å være trygg og effektiv, med få rapporterte mistenkte alvorlige bivirkninger. Kreftforeningen anbefaler at jenter opp til 18 år må få tilbud om gratis HPV vaksine, og at det bør igangsettes en faglig og samfunnsøkonomisk vurdering av å tilby gutter opp mot 18 år gratis HPV vaksine. HPV-infeksjon hos menn kan være årsak til kjønnsvorter, peniskreft, endetarmskreft og noen typer øre-, nese- og halskreft. Kontaktperson: Spesialrådgiver Kaja Lund-Iversen, mail: Kaja.Lund- mobil
5 NOTAT Til: Helse- og omsorgsdepartementet Fra: Kreftforeningen v/ Bente Øverli Dato: Sak: Samråd om folkehelse Workshop B: Levekår og arbeidsliv Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft og at kreftrammede og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Årlig får drøyt personer kreft, og det lever om lag personer som har, eller har hatt, kreft. I innspillet til folkehelsemelding er vi opptatt av at folkehelse omhandler mange områder, herunder alvorlig sykdom som kreft og kreftrammedes levekår. Når gjelder livskvalitet, levekår og kreft er følgende mål særlig viktige for Kreftforeningen i inneværende strategiperiode ( ): 1) Minst 7 av 10 skal overleve kreft uavhengig av sosial bakgrunn og bosted, 2) Redusere senskader og bivirkninger knyttet til kreftbehandlingen, 3) Styrke pasienter og pårørendes rettigheter og bedre deres muligheter for mestring, 4) De som dør av kreft skal være sikret en god lindrende behandling og en verdig avslutning på livet, og 5) Fjerne tabuer og myter om kreft. I invitasjonen til workshop ble vi bedt om å komme med et kort innspill til følgende problemstillinger: 1. Hva er de viktigste strategiske grepene vi bør ta for å fremme befolkningens helse, slik din organisasjon ser det? Med utgangspunkt i levekår og arbeidsliv, er følgende strategiske grep viktig for kreftpasienter: - Sørge for kunnskap om kreft og konsekvenser av kreftsykdom, både hos den kreftrammede selv, i helse-, arbeids- og velferdstjenestene og hos arbeidsgiver/kolleger. Særlig gjelder dette seinvirkninger og langtidseffekter av kreftsykdom og kreftbehandling, og hvilke følger dette har blant annet for arbeidsevne. - Sørge for tilpassede og tilrettelagte rehabiliteringstilbud, herunder arbeidsrettet rehabilitering, både i spesialisthelsetjenesten, men først og fremst der kreftrammede bor i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Mange kreftpasienter etterspør en individuell plan for oppfølging og rehabilitering. Når det gjelder rehabilitering er det særlig tilbud om fysisk aktivitet, ernæringsveiledning, psykososial oppfølging i kommunen og møteplasser hvor kreftrammede kan treffe likemenn/ pasientforeninger som etterspørres. Å legge til rette for slike møteplasser er en viktig kommunal oppgave. Videre er det viktig å sikre hverdagsrehabilitering og egenmestring ved at kreftrammede (og andre for den del) får økt kunnskap om hva den enkelte kan gjøre selv. - Sørge for å nå spesielt utsatte målgrupper: minoriteter, herunder personer som har manglende/mangelfulle rettigheter til ytelser og helsehjelp (utfordringer: går for sent til legen
6 som igjen øker risikoen for at behandlingen kommer for seint i gang til å være livreddende, språkproblemer, kreft er tabubelagt, er generelt dårlig integrert sosialt/arbeidsmessig/ økonomisk), personer uten pårørende/nettverk, personer med dårlig økonomi (kreftsykdom forsterker økonomiske problemer). - Sørge for at pårørende støttes og styrkes fordi det er mye folkehelse i god pårørendeomsorg. Dette gjelder særlig barn og unge som pårørende til kreftsyke foreldre (omfatter om lag barn og unge under 18 år). Her trengs systematisk oppfølging og fokus hos ansatte i barnehage/skole, og hos helsesøster og skolehelsetjenesten. Egne barneansvarlige på sykehus og helsepersonells forpliktelser til å gi veiledning og informasjon til pårørende barn og unge og deres familier (i tråd med endret spesialisthelsetjenestelov og helsepersonellov) er svært viktige grep som nylig er tatt. Vi viser ellers til vår høringsuttalelse til Kaasautvalget om pårørendeomsorg (NOU 2011:17) hvor vi støtter det gode forslaget om lovfestet pårørendestøtte i kommunene. 2. Hvilke virkemidler kan vi benytte eller utnytte bedre, og hvordan? - Utfordringen er ikke nødvendigvis at tilbud, tjenester og virkemidler mangler, ei heller i arbeidslivet og på arbeidsplassen, men at de ikke er godt nok kjent, tilgjengelige eller brukt. Utfordringen ligger også i å dele kunnskap og beste praksis, det vil si «å gjøre mer av det som fungerer». Her bør Nav, partene i arbeidslivet, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner lære av hverandre. - Ta i bruk det som finnes og der folk bor. Ikke tenk for komplisert. Gode folkehelsetilbud er f.eks. Frisklivssentraler, Frivillighetssentraler, Lærings- og mestringssentre, tilbud i regi av frivillige, likemenn og pasientforeninger. I tillegg er det viktig at de mulighetene alvorlig syke har, som for eksempel kommunal hjemmehjelpsordning, barnevernstiltak, hjelpemidler og tilrettelegging i hjemmet brukes aktivt for å sikre fortsatt deltakelse i arbeidslivet under og etter sykdom. Til sammen legger dette et godt fundament for folkehelse og arbeidshelse. - Avslutningsvis: Systematisk og forpliktende samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner (ref. Frivillighetsmeldingen) er kanskje et av de aller beste virkemidlene for å styrke folkehelsen og slik sett både få folk til å fortsette i jobb under sykdom og ikke minst få folk tilbake i jobb etter sykdom. Gode eksempler fra vår side er opprettelsen av Vardesentre på flere sykehus med et visst omfang av kreftbehandling, hvor sykehuset og Kreftforeningen har inngått forpliktende partnerskap om drift, innhold og aktiviteter for kreftrammede. Kreftforeningen finansierer også 97 stillinger som kreftkoordinator i tilsammen 150 kommuner, hvor vi dekker 75 % av lønnskostnadene over en 3-4 års periode, mens kommunene finansierer de resterende 25 % og har arbeidsgiveransvar. For mer kunnskap om kreft, levekår og arbeidsliv: - Faforapport 2008:47 Kreftrammedes levekår. Om arbeid, økonomi, rehabilitering og sosial støtte. Ettersendes. - Kommende rehabiliteringsrapport finansiert av Kreftforeningen hvor over 2000 kreftpasienter er spurt om hvilke rehabiliteringstilbud de har etterspurt, fått og brukt. Ettersendes. - «Når en kollega får kreft», nettbasert informasjon laget i samarbeid med Virke om hvordan arbeidsgivere kan tilrettelegge for kreftpasienter under og etter sykdom slik at de kan beholde jobben, og dermed redusere risikoen for forverrede levekår som følge av sykdommen, samt tips og råd for ansatte når en kollega rammes av kreft. Kontaktperson: Strategisk rådgiver Bente Øverli, mail bente.overli@kreftforeningen.no,
Jannicke Rabben, spesialrådgiver
Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til
DetaljerHelsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013
KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John
DetaljerStrategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15
Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerSammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet
Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014
DetaljerHERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerEn time fysisk aktivitet i skolen hver dag
En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.
DetaljerHøring - Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017
KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Divisjon spesialisthelsetjenester Avd. sykehustjenester Postboks 7000 St. Olav plass 0130 OSLO Oslo, 30. november 2012 Deres ref.: Vår ref.: 12/00002-62 Saksbehandler:
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerDisposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol
Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerMer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet
Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerInnspill til statsbudsjettet 2014
Innspill til statsbudsjettet 2014 Dokumentet inneholder Kreftforeningens innspill til Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Næringsog handelsdepartementet
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerHvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn
Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen
DetaljerFrisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Solingsvaner og solariumsbruk
Undersøkelse blant ungdom 1-24 år, april 2014 Solingsvaner og solariumsbruk 1 Innledning De fleste hudkrefttilfeller (føflekkreft og annen hudkreft) har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium.
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens.
Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Saksmappe: 2012/2213-2 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Endring i tobakkskadeloven - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling
DetaljerNasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009
Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerDen vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:
Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,
DetaljerSammen skaper vi håp:
< kreftforeningen.no Sammen skaper vi håp: Kreftforeningen vil bidra til at flere unngår å få kreft. Hvordan stimulere til helsefremmende livsstil - tobakk Forebygging eller helsefremming? Hva er en helsefremmende
DetaljerDiabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015
Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no
Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014
Søgne kommune Arkiv: F03 Saksmappe: 2013/3360-31884/2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Høringsinnspill folkehelsemeldingen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget
DetaljerKREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR
KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR STRATEGISK RÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Vi er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for kreftsaken. 113 000 medlemmer.
DetaljerRISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommuneorganisasjonskomitéen Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 16:30
Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommuneorganisasjonskomitéen Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 16:30 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerKREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april
KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR Rmontebello 8 april Om Kreftforeningen Over 111 000 medlemmer og ca 17 000 frivillige Kreftforeningen jobber for at: Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerFolkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no
Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerMyndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet (HOD) Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 23. april 2012
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 23. april 2012 Kreft foreningen kreftforen ingen. no Att Marit Lie e.f. underdirektør Deres ref.: Vår ref.: 12/00002-29 Saksbehandler:
DetaljerNasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak
Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerProsjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14
Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerInnspill til ny folkehelsemelding
13.09.2018 Aktiv mot kreft Slemdalsveien 72 0373 Oslo *** Eldre- og Folkehelseminister Åse Michaelsen Helse- og omsorgsdepartementet. Innspill til ny folkehelsemelding Om Aktiv mot kreft vårt arbeid og
DetaljerNy folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerHelsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering
Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerHelsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien
Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerUndersøkelse blant ungdom år, april Solingsvaner og solariumsbruk
Undersøkelse blant ungdom 1-4 år, april Solingsvaner og solariumsbruk 1 Innledning De fleste hudkrefttilfeller (føflekkreft og annen hudkreft) har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium. Forebyggingspotensialet
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:
DetaljerSamhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver
Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Statssekretær Ragnhild Mathisen 03. Mai 2012 Samhandling for et friskere Norge Fremme folkehelse Helhet og sammenheng Nærhet til tjenestene Samhandlingsreformen
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerKreftkoordinatortjenesten. Oddfrid Nesse, kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune
Kreftkoordinatortjenesten Oddfrid Nesse, kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune 01.11.2017 Kreftkoordinatortjenesten Hvorfor? Hva? Hvem? Hvordan? Veien videre 2 Bakgrunn for kreftkoordinatorsatsingen
DetaljerArk.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1
Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren RØYKFRI ARBEIDSTID I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Arbeidstakerorganisasjonene og rådmannen er enige om å innføre
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
Detaljer1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:
1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars
DetaljerKreftkoordinators årsrapport 2016
Kreftkoordinators årsrapport 2016 Innhold 1.0 INNLEDNING 1.1 Årsrapport 1.2 Prosjektplan 1.3 Bakgrunn 1.4 Pasientene blir meldt fra 1.5 Hensikt og mål 1.6 Kreftkoordinators rolle og forventninger til den
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten
Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerHelsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak
Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale
DetaljerInnspill til. statsbudsjettet 2013. Frivillig kreftarbeid siden 1938
Innspill til statsbudsjettet 2013 Dokumentet inneholder Kreftforeningens innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet,
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerFrisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012
Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende
DetaljerKREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN
KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING 18.10.18 SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerOm Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerKommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv
Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerFrisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal
Frisklivssentralen - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen Høstkonferansen, Vrådal 21.10.15 v/ Reidun Kasin Skoje Notodden Frisklivssentral Hvorfor frisklivssentraler?
DetaljerHvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog
Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål
DetaljerDet gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029
Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-
DetaljerKreft. foreningen. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO. Oslo, 27. juli 2006
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Oslo, 27. juli 2006 Vår ref.: 200600004/38 Deres ref.: 200600170/ES Kreft foreningen Saksbehandlere: Åse Mary Berg/ Bente Øverli Handlingsplan
DetaljerFRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste. Motivasjon. Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert. Delta. Alkohol. Fysisk aktivitet.
Psykisk helse Søvn Alkohol FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste Levevaner Motivasjon Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert Endre Samhandle Tverrfaglig Medvirke Inkludere Innovasjon Fysisk
DetaljerFRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS
FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerHvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse
< kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft
DetaljerNordreisa kommune Rådmannen
Nordreisa kommune Rådmannen Det Kgl Helse- og omsorgsdepartement pb 8011 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 201102411-/HW 2012/274-17 7153/2012 21.02.2012 Høringsuttalelse
DetaljerInnspill til ny folkehelsemelding
Journalpost:14/44649 Saksnummer Utvalg/komite Dato 239/2014 Fylkesrådet 21.10.2014 Innspill til ny folkehelsemelding Sammendrag Fylkesrådet anser det som positivt at regjeringen vil styrke folkehelsearbeidet
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%
DetaljerHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerFrisklivssentralen Levanger kommune
Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen
DetaljerFysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft
Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid
DetaljerRegional frisklivsmodell
Regional frisklivsmodell Samhandlingskonferanse, 8. nov. 2016 Gro Sæten Enstemmig vedtak KS Rana 28. juni 2016 Rådmannens innstilling 1. Frisklivstilbud integreres som del av rehabiliteringstjenesten i
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerRISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00
Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 16.08.2012 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger
Detaljer