HISTORISK ANALYSE. Gnr 167 bnr 1570 m.fl., Skur 8 Bergen kommune Opus Bergen AS

Transkript

1 HISTORISK ANALYSE Gnr 167 bnr 1570 m.fl., Skur 8 Bergen kommune Opus Bergen AS

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: S-8 Eiendom AS Historisk analyse Utgave/dato: 02/ Oppdrag: P14106 Skur 8 Type oppdrag: Historisk analyse Oppdragsleder: Gunnar Wiederstrøm Tema Kulturminner Dokumenttype: Rapport Skrevet av: Ambjørg Reinsnos Kvalitetskontroll: Kristel Bellerby Opus Bergen AS

4

5 Innledning I forbindelse med arbeid med reguleringsplan for gnr 167 bnr 1570 m.fl., Dreggekaien, Bergen kommune, er det i tråd med krav i gjeldende reguleringsplan (id , Vågen, kaiene og Bryggen) utarbeidet en historisk analyse for området. Med utgangspunkt i fremgangsmåten som benyttes i DIVE analyser er fokus å finne handlingsrommet for utnyttelse på Dreggekaien, som ligger i et område med store kulturminneverdier. Denne utgaven er en revisjon av analysen datert Revisjonene som er gjort er presiseringer i teksten. Konklusjonene i analysen og vurdering av kulturminner/miljøers verdi og betydning er ikke endret. Analyseområdet Avgrensningen av analyseområdet er gjort med utgangspunkt i reguleringsbestemmelsene i gjeldende plan for området. Reguleringsbestemmelsene i gjeldende plan, om delområde D, Dreggekaien sier som følger: «Det tillates ny bebyggelse på Dreggskaien med maksimalt omfang som tidligere sjøboder og boliger. Utformingen skal ta utgangspunkt i historisk analyse av delområdets bystruktur og havnebebyggelsens funksjon og formuttrykk. Ny bebyggelse bør ha samtidsuttrykk, men må underordnes stedets historiske verdi og bygrammatikk. Hensynet til Bryggen og festningen skal vektlegges ved utformingen av bygget. Slottsgatens tidligere funksjon som gateløp mellom Dreggsallmenningen og Bradbenken må legges til grunn for utformingen. Eksisterende kaiskur kan innarbeides i ny bebyggelse. Maksimal gesimshøyde 8,0 meter og maksimal mønehøyde 11,0 m. Sjøkontakten og allmenhetens tilgang til de gode oppholds og utsiktskvalitetene på stedet må ivaretas. Nybygg må ikke begrense bruken av kailinjen og utsiktsforholdene fra kaiplan.» Analyseområdet er med dette i hovedsak planområdet, som omfatter delområde D, Dreggekaien med havneskuret og et parti av Slottsgaten. I analysen er i tillegg noe av nærområdet til kaien inkludert, for å sette området i en kontekst. Nærområdet er avgrenset til Dreggen. Holmen og Bryggens historie, status og kulturhistoriske verdi er grundig dokumentert i andre rapporter/utredninger, og vurderes derfor ikke i denne analysen. Bryggen har status som et kulturminne av «outstanding universal value» og står på UNESCOs verdensarvliste. Planområdets sammenheng med Bryggen og Holmen tas likevel med i analysen der det er relevant, særlig i de siste trinnene i analysen. Overordnet omtales hele Vågen. Problemstillinger Hovedfokus i denne analysen er å definere handlingsrommet for utvikling på Dreggekaien. Dette innebærer blant annet å definere verdi, sårbarhet og endringsmuligheter for både selve kaien og for havneskuret, og for disse kulturminnene sett i sammenheng med nærområdet. Reguleringsbestemmelsene vektlegger spesielt hensynet til Bryggen og festningen, samt Slottsgatens tidligere funksjon som gateløp mellom Dreggsallmenningen og Bradbenken. Tidsperiodene i analysen er inndelt som følger: 1. Den tidlige byutviklingen/middelalderbyen Sjøboder, pakkhus, trebrygger Overgang til dampskip og utbygging av steinkaier Etterkrigstiden

6 Planområdet er markert med rødt, nærområdet med skravur og indre deler av Vågen med blått. Metode I reguleringsbestemmelsene til gjeldende plan for området er det som vist stilt krav til utarbeidelse av en historisk analyse for delområdet. Bestemmelsene setter ikke nærmere krav til metodikk/type analyse. En DIVE analyse er en type kulturhistorisk stedsanalyse for praktisk planlegging som gir et dypdykk i historien med utgangspunkt i nåtiden. DIVE analyser kan gjennomføres uavhengig av planprosesser, og vektlegger tverrfaglighet og medvirkning i form av eksempelvis folkemøter, spørreundersøkelser eller ulike typer medvirkningsgrupper. Denne historiske analysen er en del av en planprosess der det har vært gjennomført oppstartsmøte med fagetaten i kommunen og der instanser med relevant faglig kompetanse har deltatt og gitt innspill, blant annet byantikvaren. Det har også vært varslet oppstart av saken i tråd med kravene i Plan og bygningsloven, og offentlige og private instanser har dermed fått anledning til å gi sine foreløpige innspill. Kravet til en historisk analyse i bestemmelsene til gjeldende plan vektlegger heller ikke et medvirkningsaspekt, men det nevnes at byantikvarens kulturminnegrunnlag for gjeldende plan skal benyttes som referanse ( 3.2.3). Medvirkningsaspektet er derfor ikke vektlagt i denne historiske analysen. 2

7 Gjennom en DIVE analyse klarlegges hva som har vært og er sosialt, økonomisk, kulturelt og fysisk viktig for stedets utvikling, hvilke fysiske spor som har vært og er sentrale funksjons og betydningsbærere og hvilke deler som er mindre vesentlige. DIVE analysen er inndelt i fire trinn: Describe (beskrive), Interpret (tolke), Valuate (vurdere) og Enable (aktivere). DIVE analysen stilles opp i en tid/rom matrise som systematiseringsredskap. I trinn 1 blir analyseområdets historiske karakter beskrevet. Trinn 2 undersøker analyseområdets historiske lesbarhet, betydningsbærende og formidlende innhold, integritet, autentisitet og tilstand. I trinn 3 drøftes de kulturhistoriske ressursenes verdi, utviklingspotensial, sårbarhet, tålegrenser og endringskapasitet, mens trinn 4 definerer handlingsrommet for aktivering av kulturarven, og foreslår strategier og prinsipper, virkemidler og tiltak for forvaltning og utvikling. Analysen oppsummerer så til slutt innhold, resultater og anbefalinger i en konklusjon. Det er utarbeidet en egen kulturminnedokumentasjon for planforslaget (Opus Bergen AS 2016). 3

8 Trinn 1. Beskrivelse, områdets utvikling 1944 Eksplosjonsulykke Ny bygningsmasse Overgang fra sjøtransport til landtransport Overordnet utvikling Nærområdet Planområdet Illustrasjon Eksplosjonsulykke i Vågen i De fleste bygningene i Dreggenområdet må rives etter ulykken, og nye bygg blir oppført. Dreggen preges i dag av murbygninger oppført i perioden , med høyder på 5 10 etasjer brann på Bryggen, en større del av bryggegårdene forsvinner. Mot slutten av 1950 tallet kom handel og transport mer over på hjul og landtransport, og Bergens betydning som nasjonal havn ble redusert utover på 1960 tallet. Slottsgaten utvides i bredden etter Skur 8 oppføres på Dreggekaien i 1946, og benyttes som lager for den rutegående båttrafikken. I dag står bygget tomt med unntak av det sørøstre hjørnet der Bergen kommune har installert pumpestasjon. Veteranbåten M/S Bruvik har på 2000 tallet hatt fast førtøyningsplass ved Dreggekaien. Hopen sørøst for Dreggekaien er regulert til «plass for kulturhistoriske båter» i gjeldende reguleringsplan årene: Nye former for godshåndtering, Møhlenpriskaien (kystgodsterminal) Jekteviken (containerterminal) I 1983 ble Strandkaiterminalen tatt i bruk for den rutegående passasjerbåttrafikken. 4

9 Dampskip Omlegging fra vertikal til horisontal godsbehandling Endring fra sjøbodmiljø til kaimiljø Sjøbodmiljø Storbrann Dreining fra Nordlandshandel til rederidrift og linjefart Innføringen av dampskip rundt 1870: behov for ny havneteknisk infrastruktur, blant annet for lokalbåttrafikken. Utbyggingen av moderne kaier i Vågen ble påbegynt rundt Tørrmurte kaier av grove, håndhugde steinkvadre. Side og akterporter for lossing og lasting, samt egne kraner på skip medførte at pakkhus med vindearker eller kraner/løfteinnretninger på kaien nå ikke lenger var nødvendig. Boder og skur ble fjernet. Endring fra sjøbodmiljø til kaimiljø. Kjølhalingsverft etableres på Bradbenken i Driften opprettholdes til slutten av 1800 tallet. Storbrann i 1702, som i dette området strekker seg helt til Mariakirken. Hele Bryggen brenner ned, og bygges opp igjen på samme sted. Nye reguleringsplaner med utvidete allmenninger. Pakkhusene rives på slutten av 1930 tallet, og steinkaien blir etablert. Hopene blir gjenfylt. Slottsgaten utvides. I planområdet etableres utstikkerkaier med sjøboder/pakkhus. Slottsgaten etableres på 1600 tallet, og er i perioden et smalt gateløp mellom to/treetasjers trebygninger. 5

10 Fra slutten av 1600 tallet dreining fra Nordlandshandel (stevnehandel) til rederidrift og linjefart, med økende behov for tonnasje. På 1850 tallet var Bergen den viktigste handelsbyen i Norge Lav trehusbebyggelse og monumentale steinbygninger Nordlandshandel Bolverkskaier De monumentale steinbygningene tilhørende konge og kirke står i skarp kontrast til den lave trehusbebyggelsen. Monumentale steinbygninger tilhørende konge og kirke Planområdet er i hovedsak sjøareal. 6

11 Trinn 1. Beskrivelse, områdets utvikling 1944 Bredere gateløp Større åpent areal foran Bryggen Gateløp, plasser, infrastruktur Området Dreggekaien Illustrasjon Fjerning av boder/skur foran Bryggen. Kjørebanen flyttes mot sjøkanten, med større avstand til Bryggegårdene. Arealet foran Bryggen blir mer åpent. Havneskur, kai. Slottsgaten utvides. Mot Dreggehopen tilsvarer kaifronten utfyllinger fra før Dreggsalmenningen opprettholdes som åpent areal Smale gateløp Bred allmenning Steinkaier Bredere kai foran Bryggen Smale gateløp (Slottsgaten), bred allmenning (Dreggsalmenningen) Steinkaien fra Dreggshopen og inn til Nikolaikirkealmenning ble anlagt i årene Kaiene og hopen ved Bradbenken ble i hovedsak utformet i perioden Dreggekaien oppføres som steinkai på slutten av 1930 tallet. 7

12 Slottsgaten etableres Dreggsallmenningen opprettholdes Storbrannen i 1702 medfører strengere reguleringskrav Dreggsallmenningen ble anlagt som kommunikasjonsåre mellom området ved Mariakirken og sjøen i perioden Storbrannen i 1702 resulterte i nye reguleringsplaner med utvidete og nyetablerte allmenninger. Slottsgaten etableres før1646, og følger den opprinnelige strandlinjen. Smale smitt mellom sjøboder/pakkhus Brosteinsdekke 1600 Sammenhengende kaifronter og dypvannskai foran Bryggen fra rundt Planområdet er i hovedsak sjøareal Dreggsallmenningen er opprinnelig bebygget som en del av Bryggegårdene, men endres til åpent 8

13 areal etter en brann i 1527 Trinn 1. Beskrivelse områdets utvikling 1944 Riving og nybygging Mur og nyere konstruksjoner 5 10 etasjer Tilpasningsarkitektur Bygningsstrukturen i området Området Dreggekaien Illustrasjon Med unntak av Nordenfjeldske (Hotel Clarion) er bebyggelsen i Dreggen fra 1950 tallet eller nyere, og i hovedsak oppført i mur og nyere konstruksjoner. Lukket kvartal og høyhus på mellom 5 10 etasjer. Havneskuret ble oppført i Klassisk havneskur i én etasje, med loft i den østre enden av bygget. Bæresystem i treverk, med avstivende yttervegger i pusset tegl. Det siste av de gamle trehusene i Dreggen ble revet i Hotel SAS Royal oppføres på branntomten på Bryggen, tilpasningsarkitektur. Per Grieg nytt administrasjonsbygg for BDS

14 Murbygninger erstatter trehusbebyggelse Murbygninger erstatter flere tidligere trehus. Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) oppfører administrasjonsbygg ved Bradbenken Havnekontoret (administrasjonsbygningen til Nordenfjeldske Dampskipsselskap) oppført 1919/ tallet riving av sjøboder og pakkhus Trehusbebyggelse Det hanseatiske kontor ble lagt ned på 1750 tallet. Tyske kjøpmenn etablerte seg på Dreggen. Store bolighus. På 1700 tallet var Strandgaten en av byens fornemste gater. Cramergården, Pegelaugården, Hintzmanngården, Bøhmergården. Bryggen brenner ned i 1702, og blir gjenoppført på samme sted. Sjøboder/pakkhus, 3 4 etasjer 10

15 1600 Store monumentale steinbygninger Lav trehusbebyggelse Mariakirken, Rosenkrantztårnet Trehusbebyggelse, småhus og bryggegårder Ingen bebyggelse, planområdet var i hovedsak sjøareal. 11

16 Trinn 2. Kulturarvens betydning 2016 Historisk betydning Dreggekaiens betydning og tilstand Historisk betydning Tilstand/lesbarhet Dagens betydning Dreggekaiens kulturhistoriske betydning er knyttet til sjøfart, og særlig til overgangen til dampskipstrafikk, rutebåttrafikk og tradisjonen med bygging av tørrmurte steinkaier i Vågen på begynnelsen av 1900 tallet. Den tidligere historien i planområdet med pakkhus/sjøboder er ikke lesbar i dag. Den opprinnelige lagerfunksjonen til sjøbodene kan til en viss grad sies å være videreført med havneskuret. Dreggekaien er en tørrmurt steinkai, og er i hovedsak bevart slik den ble bygget i 1939/40 for å betjene den lokale rutebåttrafikken. Kaien har i dag asfaltdekke. Mot Dreggshopen tilsvarer kaifrontene utfyllinger fra før På nordsiden er det bygget et tredekke som står på påler. Dreggekaien har stor bruksverdi i dagens situasjon. Kaien er plassert svært sentralt i Bergen sentrum, og tett på kulturhistoriske lokaliteter og severdigheter. Havneskuret er egnet som lagerbygg, men denne funksjonen er ikke lenger ønsket, og det er heller ikke et behov for denne funksjonen lenger. I gjeldende reguleringsplan er Skur 8 regulert til «Kaibygning for besøkende, service, servering og utsikt på Dreggekaien (Slottsgaten).» ( 5.1.5) Havneskuret må dermed sies å ha begrenset bruksverdi i dagens situasjon. Bygget har likevel en viss verdi som formidler av rutebåttrafikkens historie. I havneskuret er det installert et pumperom i den sørøstre enden, ellers er skuret i stor grad som da det ble oppført. Både kaien og havneskuret er med dette i stor grad autentiske. Trinn 3. Verdi Kulturarvens verdi Nærområdets kulturhistoriske verdi Området har stor tidsdybde, og historien er godt lesbar, like fra middelalderens monumentalbygg, bryggegårdene fra 1700 tallet, steinkaiene og bygninger fra etterkrigstiden. Elementer fra mange funksjoner og epoker er bevart. Nærområdet har med dette svært stor kulturhistorisk verdi som referanse til flere sentrale epoker i Bergens historie. Særlig Bryggen har stor identitets og Dreggekaiens kulturhistoriske verdi Dreggekaien har verdi ved at kaien viser den viktige kulturhistoriske epoken der dampskipene gjorde sitt inntog og rutebåttrafikken økte eksplosivt. Kaien benyttes i dag som fast fortøyningsplass for veteranbåter, og det er dermed etablert en kontinuitet tilbake til den historiske funksjonen som øker opplevelsesverdien i området. Selve kaien representerer en håndverksmessig kvalitet og 12

17 symbolverdi, og er i dag en merkevare for Bergen. tradisjon. Tørrmur ble benyttet helt til 1960 tallet, da en begynte å bruke betong. Havneskuret har på samme måte verdi med bakgrunn i at skuret speiler funksjonen som lager for rutebåttrafikken. Det finnes likevel skur med lagerfunksjon ved Vågen som har høyere arkitektonisk og materialteknisk kvalitet (Byantikvaren 2003:37 og 2012:27). Nasjonalt perspektiv: Nærområdet med Holmen, Mariakirken, Bryggen og Vågen har nasjonal verdi som kulturmiljø. Bryggen har verdensarvstatus. Nasjonalt perspektiv: Dreggekaien kan ikke sies å være et kulturminne av nasjonal verdi. Dreggekaien har likevel lokal kulturhistorisk verdi da kaien speiler overgangen til en ekstensiv rutebåttrafikk med dampbåter på slutten av 1800 tallet. Dreggekaien må også sees i sammenheng med det totale kaimiljøet i Vågen. Dette kan sies å ha regional verdi med tanke på den regionale rutebåttrafikken som hadde anløp her. Trinn 3. Kulturarvens muligheter Området Utviklingspotensial, endringskapasitet Dreggekaien Området er underlagt krav og retningslinjer i overordnede planer og styringsverktøy. Strøket nærmest planområdet består av høye bygninger på opptil 10 etasjer. Bygningsmassen nærmest planområdet kan med dette tåle et noe høyere bygg enn dagens havneskur på Dreggekaien. De sentrale elementene i nærområdet må opprettholdes. Grunnlaget for verdi er blant annet lesbarheten til de mange ulike epokene i området. Her vil det være vesentlig å opprettholde åpne allmenninger og plasser, og ikke bryte eksisterende siktlinjer. Særlig viktig er siktlinjen mellom Rosenkrantztårnet og Bryggen. Det er også viktig å ivareta Vågen som landskapsrom og siktlinjer på tvers av Vågen. Dreggekaien er et eksempel på håndverkstradisjonen på begynnelsen av 1900 tallet. Kaien er ikke unik, men den er en del av et sammenhengende kaimiljø i Vågen. Ved å bevare kaien i sin nåværende form kan håndverkstradisjonen som steinkaiene representerer fremdeles formidles i planområdet. Kaien kan med fordel få nytt dekke av brostein eller steinheller. Skur 8 er ikke et enestående eksempel på lagerskur, og det er bevart lagerskur med større arkitektonisk og materialteknisk verdi ved Vågen (Byantikvaren 2003:37 og 2012:27). Skuret er relativt dårlig egnet for besøkende, service, servering og utsikt, som bygget er regulert til i gjeldende reguleringsplan. Dreggekaiens historie er i hovedsak knyttet til selve kaien, og kan videreføres og formidles uten at Skur 8 bevares. Et eventuelt nytt bygg må innordne seg de kulturhistoriske verdiene i nærområdet. Bygningsmassen bak Dreggekaien har tåleevne for et noe høyere bygg enn dagens skur, men siktlinjer mellom særlig Bryggen og Rosenkrantztårnet må ikke brytes. 13

18 Trinn 4. Handlingsrom Handlingsrom basert på Dreggekaien og områdets premisser Ved å bevare kaien i sin nåværende form bevares sammenhengen med kaimiljøet i Vågen, og koblingen mot rutebåttrafikken. Havneskuret forsterker funksjonen kaien har hatt, men er ikke et enestående eksempel på lagerskur ved Vågen. Bygget har begrenset kulturhistorisk verdi. Gjeldende reguleringsplan fokuserer på at alle tiltak i planområdet skal kunne bidra til et levende bysentrum. Et lagerbygg sentralt i bysentrum støtter ikke opp om dette. Skur 11, som står sør for planområdet foran murbryggen, benyttes i dag som lager for torghandlerne. Lagerbygget i planområdet ligger for langt unna Torget til at dette er en hensiktsmessig funksjon for dette bygget. Gjeldende reguleringsplan tillater ny kaibygning for besøkende, service, servering og utsikt på Dreggekaien. Havneskuret er ikke godt egnet som service eller serveringsbygg. En eventuell ombygging av skuret vil redusere autentisiteten og den kulturhistoriske verdien til bygget ytterligere. Fotavtrykket til et eventuelt nytt bygg på Dreggekaien bør ikke fylle ut hele kaiarealet, men bør opprettholde areal for allmenn tilgjengelighet. Bebyggelsen like bak Dreggekaien er som vist relativt massiv og har tåleevne for et noe større og høyere bygg enn havneskuret som står der i dag. Et høyere bygg på stedet kan ta opp i seg elementer fra de tidligere periodene, eksempelvis trematerialer og elementer fra handel og sjøfart, og på denne måten kan også periodene forut for steinkaimiljøet formidles i planområdet. Konklusjon og anbefalinger Området har stor kulturhistorisk betydning. Helt sentralt her er bruken av sjøen som hovedtransportåre. Dreggekaien har kulturhistorisk verdi både i seg selv og som en del av steinkaimiljøet i Vågen. Dreggekaien bør derfor bevares. Havneskuret har ikke samme kulturhistoriske verdi som Dreggekaien. Kaiens historie kan formidles selv om skuret ikke bevares, og ved å oppføre et nytt bygg i samtidsarkitektur som samtidig trekker frem historiske elementer fra området kan flere historiske perioder i området formidles. Nærområdet kan tåle et noe høyere bygg enn dagens skur, men siktlinjer mellom spesielt Rosenkrantztårnet og Bryggen bør opprettholdes. 14

19 Kilder Bakka, Dag Jr. 1998: Byen ved de syv hav. Maritime Bergen. Byantikvaren 1999: Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Sandviken og Fjellsiden Nord Byantikvaren 2003: Kulturminnegrunnlag for Vågen, Kaiene og Bryggen. Byantikvaren 2006: Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Bergen Havn Byantikvaren 2012: Kulturminnegrunnlag for bybanen Bergen sentrum Åsane Fossen, Anders Bjarne og Tore Grønlie 1985: Bergen bys historie bind 5, Byen sprenger grensene Gjerstad, Jo 1991: Fra de gamle gater. Bradbenken Dreggen Kroken. Riksantikvaren 2009: Kulturhistorisk stedsanalyse. En veileder i bruk av DIVE analyse. Nettsteder: Bergenskart.no marcus.uib.no/instance/collection/billedsamlingen Kildehenvisning foto/kartmateriale i matrisene (Sort/hvitt foto er hentet fra Billedsamlingen, UiB): (fra topp til bunn) Side 3: 1. Opus Bergen AS 2015, 2. Byantikvaren 2003 Side 4: 1. Ukjent fotograf, , 2. Ralph L. Wilson , 3. K. Knudsen Side 5: 1. Bergenskart.no, 2. Scholeus stikket, 3. Byantikvaren 2003 Side 6: 1. Google maps, 2. Google maps, 3. Google maps, 4. K. Knudsen , 5. Olai Schumann Olsen Side 7: 1. K. Knudsen 1928, 2. K. Knudsen , 3. Olai Schumann Olsen (venstre) og ukjent fotograf, udatert (høyre), 4. Mittet & co, udatert, 5. Scholeus stikket Side 8: 1. Opus Bergen AS 2016, 2. Opus Bergen AS 2015, 3. Rolf Norvin Side 9: 1. Ukjent fotograf, , 2. Atelier KK, 1930, 3. Gustav Brosing, , 4. K. Knudsen Side 10: 1. K. Knudsen , 2. Scholeus stikket 15

20 ADRESSE: Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: PROSJEKTNUMMER P14106 OPPDRAGSANSVARLIG Gunnar Wiederstrøm MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos Kristel Bellerby SKUR 8 ADRESSE: Gnr 167 bnr 1570 m.fl., Dreggekaien, Bergen kommune PLANNR. REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER S-8 EIENDOM AS