INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSSTYRET

Transkript

1 Vår dato Vår referanse Fakultet for naturvitenskap og teknologi Deres dato Deres referanse 1 av 1 Til: Fakultetstyrets medlemmer INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSSTYRET Møte 02/10 Onsdag kl Møtested: Selbusjøen Hotell SAKSLISTE 06/10 Godkjennelse av protokoll /10 Bemanningsplan (Unntatt offentligheten Offl. 13, Fvl 13 nr 1) Saken ettersendes. 08/10 Strategiplan NT 09/10 Prosjekt tekniske stillinger O-saker: - O-sak Statusrapport NT 01/10 - O-sak Langtidsbudsjett, status og prosss EVENTUELT Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Realfagbygget E-post: Realfagbygget D Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Vår dato Vår referanse Fakultet for naturvitenskap og teknologi Deres dato Deres referanse 1 av 2 Foreløpig protokoll. Godkjennes av fakultetsstyret MØTE 01/10 i NTs FAKULTETSSTYRE Realfagbygget NTNU møterom E februar 2010 kl PROTOKOLL DELTAKERE Eksterne medlemmer: Styreleder (ekstern) Adm. dir. Karl Almås, SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Styremedlem (ekstern) Forskningssjef Roar Ørsund, Hydro Aluminium Styremedlem (ekstern) Førsteamanuensis Monica Rolfsen, Institutt for økonomi og teknologiledelse, NTNU Styremedlem (ekstern vara) Fagsjef Kari Hoff Okstad, Norsk industri (kom kl ) Interne medlemmer, representanter for fast vitenskapelig tilsatte: Professor Gunilla Rosenqvist Professor Tor Grande Professor Randi Holmestad Internt medlem, representant for midlertidig vitenskapelig tilsatte: Forsker Henrik Jensen, Institutt for biologi Fakultetsledelsen: Dekanus Bjørn Hafskjold Prodekanus utdanning Anne Borg (gikk kl ) Prodekanus forskning Åse Krøkje Interne medlemmer, representanter for teknisk-administrativt tilsatte: Seniorkonsulent Lillian Hanssen Studentrepresentanter: Student FTR realfag Rune Smalås (vara) Student FTR siv.ing. Emilie Lund Johnsrud FORFALL: Student FTR realfag Marte Eik Isaksen Styremedlem (ekstern) adm. direktør Norunn Myklebust, NINA Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Realfagbygget E-post: Realfagbygget Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Trondheim All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

3 Vår dato Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår referanse 2 av 2 NTS-sak 01/10 - Godkjennelse av protokoll fra fakultetsstyrets møte Saksvedlegg: Midlertidig protokoll datert Vedtak: Protokollen godkjennes. NTS-sak 02/10 Strategiplan Saksvedlegg: Notat fra dekanus Vedtak: Fakultetstyret ber Dekanus om å arbeide videre med strategien og forslag til handlingsplaner i lys av de kommentarene som kom frem i møtet, og at NTs innspill til NTNUs strategi legges fram for styrebehandling i fakultetsstyremøtet den mai. NTS-sak 03/10 - Regnskap 2009 Saksvedlegg: Notat fra dekanus Vedtak: Styret tar regnskapsresultatet for 2009 til etterretning. NTS-sak 04/10 - Bemanningsplan, status Saksvedlegg: Notat fra dekanus Vedtak: 1. Fakultetstyret tar til orientering arbeidet med bemanningsplaner 2011 og langtidsplaner for Fakultetstyret tar til orientering arbeidet med gjennomgang av de tekniske stillingene ved NT-fakultetet. 3. Fakultetstyret tar til orientering status for tilsetting av stillinger iht bemanningsplanen NTS-sak 05/10 -Statusrapport for virksomheten, forslag til mal Saksvedlegg: Notat fra dekanus Vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner forslaget til mal for statusrapport for fakultetets virksomhet. 2. Fakultetsstyret ber Dekanus om at en fullstendig statusrapport legges frem for styret i neste møte. 3. Fakultetstyret orienteres pr e-post om tertialrapportering til rektor. O-saker: - HMS: statistikk og tiltak. - Budsjettfordelingsmodell

4 Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTS sak 08/10 Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Dekanus NTS 08/10 Strategiplan NT Vedlegg: Notat om Strategi for NT-fakultetet Tilråding: 1. Fakultetstyret ber Dekanus om å arbeide videre med strategien i lys av de kommentarene som kom frem i møtet. Bakgrunn Fakultetets arbeid med strategiplan synkroniseres med den sentrale prosessen ved NTNU, og instituttenes arbeid med egne strategiplaner. NT-fakultetets arbeid med revidert strategi NTs arbeid startet med Stav-seminaret september og ble deretter fulgt opp gjennom diskusjoner i forskjellige fora, bl.a: Allmøte Allmøte Fakultetsstyret Fakultetsstyret Ledergruppemøter Dekanatmøter Arbeidsgrupper Strategimøte med rektoratet 29.april Notatet som nå legges frem er bearbeidet videre i lys av diskusjoner og arbeid som er gjennomført siden forrige fakultetsstyremøte 12.februar Det gjenstår fortsatt noe arbeid med denne strategiplanen, som med all sannsynlighet kommer opp for endelig behandling mot slutten av året. Instituttenes arbeid med revidert strategi Instituttene vil i løpet av styresamlingen på Selbu presentere status på sitt strategiarbeid.

5 Strategi for NT-fakultetet Versjon

6 Innhold 1 Visjon og misjon NTs verdigrunnlag Mål Mål for forskning Kvantitative mål for Kvalitative mål Mål for utdanning Kvantitative mål for Kvalitative mål Mål for formidling Kvantitative mål Kvalitative mål Mål for innovasjon og nyskaping Kvantitative mål for Kvalitative mål Mål for organisasjon og ressurser Kvantitative mål Kvalitative mål Strategi Bakgrunn Strategiens innhold Generiske fag Tematiske fagområder og klynger av faggrupper Strategi for forskning Strategi for utdanning Strategi for formidling Strategi for innovasjon og nyskaping Strategi for organisasjon og ressurser Hvem strategien gjelder Interne og eksterne relasjoner Handlingsplan... 10

7 1 Visjon og misjon NT-fakultetet etablerte i 2006 en strategi for tiden fram til Den sier følgende: NT-fakultetet er et nasjonalt kraftsentrum i forskning og utdanning innen natur, miljø, bioteknologi, kjemi, fysikk, materialer og prosessteknologi. Fakultetet har internasjonalt fremragende forskningsmiljøer på flere områder. Grunnforskning er prioritert. Fakultetet har profesjonsutdanning (siv.ing.) i fysikk og matematikk, kjemiog bioteknologi og materialteknologi og realfagutdanning i biologi, bioteknologi, fysikk og kjemi. Internasjonal masterutdanning tilbys på utvalgte områder. Fakultetet har PhD-utdanning innen biologi, bioteknologi, biofysikk, fysikk, kjemi, kjemisk prosessteknologi og materialteknologi. Denne strategien gjelder fortsatt. Dette notatet beskriver en videre utvikling og konkretisering av strategien. Planen fra 2006 har følgende visjon: NT-fakultetet skal være ett av Europas ledende fagmiljøer innen naturvitenskap og teknologi. Evalueringer av NTs fagområder viser at vi har fagmiljøer som kan måle seg med de beste i verden. Slik har det også vært tidligere, og visjonen uttrykker at det vil være slik også i fremtiden. Den reviderte strategien vil i tillegg innføre en misjon som beskriver NTs samfunnsmessige rolle. Denne misjonen er tredelt: Innsats Prosess Behov 1. NT-fakultetet skal gjennom sin forskning, utdanning, formidling og Personer nyskaping bidra til utvikling av et Idéer Mål globalt bærekraftig samfunn. Tid Strategi Tema Penger 2. NT-fakultetet skal utdanne Prioritering Utstyr Ledelse kandidater og produsere Infrastruktur forskningsresultater til beste for norsk Kompetanse Partnere Kulturarv næringsliv og forvaltning. 3. NT-fakultetet skal drive egeninitiert forskning av høy kvalitet og omsette Oppdrag resultatene av slik forskning i studieprogrammer og innovasjon. Globale utfordringer Næringsliv og forvaltning Figur 1. Illustrasjon av sammenhengen mellom innsatsfaktorene og samfunnets etterspørsel. De tre delene utelukker ikke hverandre, f.eks. kan egeninitiert forskning knyttes til et samfunnsmessig behov og næringsdrevet forskning kan bidra til å løse globale utfordringer. Tilbakekoblingen til våre innsatsfaktorer gjør at vi må være bevisste på at vi er avhengige av å møte behovene for å sikre våre innsatsfaktorer. 2 NTs verdigrunnlag NTNUs verdigrunnlag er Kreativ, Konstruktiv, Kritisk. 1

8 Å være kreativ vil si at vi må ha mot til å begi seg ut i det ukjente, frihet til å gjøre ting annerledes og tid til å være nysgjerrige. Å være konstruktiv vil si at vi må være rause nok til å dele med andre, sette idéer i omløp og bygge argumenter på fakta. Å være kritisk vil si at vi må være objektive, reise ærlige spørsmål til etablerte oppfatninger og si ifra når noe er galt. 3 Mål Strategien skal bidra til å nå konkrete mål for virksomheten. Som universitet har vi følgende hovedoppgaver: Forskning Utdanning Formidling Innovasjon og nyskaping I tillegg har vi oppgaver knyttet til måten vi utfører hovedoppgavene på, dvs. hvordan vi allokerer ressurser til hovedoppgavene, hvordan vi utvikler og prioriterer personalressursene og bruk av infrastruktur, hvordan vi organiserer oss, HMS-arbeid, og hvordan vi gjennomfører forvaltnigsoppgavene knyttet til bachelor-, master-, og PhD-studiene. Selv om visjonen og misjonen er langisktig (2020), er målene satt med sikte på at de skal være nådd i Målene er både kvantitative og kvalitative. Flere av de kvantitative målene faller sammen med Kunnskapsdepartementets (KD) målindikatorer og bidrar til NTNUs rapportering til KD. Målindikatorene viser resultatoppnåelse og er grunnlag for KDs bevilgning til U&H-sektoren. De bestemmer på den måten også bevilgningsøkonomien for fakultetet. De kvalitative målene gir retning for virksomheten, dvs. type og kvalitet av innholdet i de fire hovedoppgavene. De kvalitative målene er derfor det viktigste grunnlaget for prioriteringer av ressursallokeringen. 3.1 Mål for forskning Overordnet mål: Vår forskning skal dekke et samfunnsbehov behov på kort og lang sikt. Motto: Det vi gjør betyr noe Kvantitative mål for 2013 Målindikator Mål 2013 Resultat 2009 Publikasjonspoeng Andel publikasjonspoeng på nivå 2 30 % 35,6 % Antall PhD-kandidater utdannet BOA-omsetning, mill kr EU-omsetning, mill. kr Publikasjonspoeng pr. årsverk undervisnings- og 3,1 2,7 forskerstilling 1 Antall PhD-kandidater utdannet pr. årsverk i fast 0,49 0,46 1 Definisjonen av hvilke stillingsgrupper dette skal inneholde vil bli utarbeidet før endelig behandling. 2

9 vitenskapelig stilling 2 BOA-omsetning, mill kr. pr. årsverk undervisnings- og 1,6 1,4 forskerstilling EU-omsetning, mill. kr. pr. årsverk undervisnings- og 0,15 forskerstilling Netto gjennomføringstid i PhD-studiet Gjennomføringsgrad i PhD-studiet 90 % Antall søkere pr. utlyst stipendiatstilling 20 Antall siteringer av artikler publisert i vitenskapelig tidsskrift Kvalitative mål Forskningen har tre typer kvalitative mål. Den skal bidra til å løse globale utfordringer. For NTs vedkommende gjelder det utfordringer innenfor klima, miljø, energi, helse, mat og vann. dekke behov for kompetanse i næringsliv og forvaltning skape, utvikle og ivareta slik grunnleggende kompetanse som er viktig for Nroge som industriell kulturnasjon i et internasjonalt samfunn Alle disse utfordringene er aktuelle for NT-fakultetet. European Research Area (ERA) foreslår at ca. 1/3 av universitetenes forskningsbudsjetter rettes mot globale utfordringer. NT-fakultetet har stort ansvar for å dekke behovet for høyt kvalifiserte kandidater til norsk næringsliv og forvaltning. Eksempelvis er vi dominerende i utdanning for kjemisk prosessindustri og for naturforvaltning. Industriens bruk av våre resultater fra forskning og utdanning representerer en erkjennelse av kvalitet, som også kommer til syne i Forskningsrådets fagevalueringer. Som universitet har vi ansvar for å generere og forvalte ny kunnskap, selv om den ikke etterspørres for øyeblikket. Det er nødvendig å kultivere miljøer som har kraft til å skape ny kunnskap. Det bør være et krav at slik nysgjerrighetdrevet forskning holder høy kvalitet, og at kvalitet brukes som kriterium for prioriteringer. NT-fakultetet skal gi forskerutdanning av høy kvalitet, og tiltrekke seg dyktige kandidater både nasjonalt og internasjonalt. Fakultetet har som mål å oppretteholde dagens nivå på gjennomføringsgrad, og å redusere nettotiden fra oppstart til levering av avhandling til tre år. Ambisjonen er at ph.d.-avhandlingene ved NT-fakultetet skal ha et vitenskapelig nivå og omfang som tilsvarer ph.d. ved de beste universitetene internasjonalt. 3.2 Mål for utdanning Overordnet mål: Vår studieprogramportefølje er rettet mot samfunnets behov for kompetanse og studentenes behov for læring. Motto: Vi har et tilbud til deg som vil gjøre en forandring til samfunnets beste 2 Definisjonen av hvilke stillingsgrupper dette skal inneholde vil bli utarbeidet før endelig behandling. 3

10 3.2.1 Kvantitative mål for 2013 Målindikator Mål 2013 Resultat 2009 Antall studiepoeng produsert (data fra DBH, årsenheter à 60 studiepoeng) Antall bachelorgrader tildelt (DBH) 63 Antall mastergrader tildelt (DBH) 272 Antall studiepoeng produsert pr aktiv student (DBH) 50 45,3 Antall studiepoeng produsert pr årsverk i fast vitenskapelig stilling (data DBH, årsenheter à 60 studiepoeng) 8,8 9,5 Gjennomføringstid i forhold til tid ihht utdanningsplan 1,0 (?) Antall førstevalgssøkere pr. studieplass 2 Nedre opptaksgrense 50 46,9 Antall utvekslingsstudenter ut/inn (indikatoren er under vurdering) 10 % Antall fellesgrader/doble grader 4 Frafall < 20% Tilfredshetsundersøkelser (Andel godt og svært godt fornøyd) > 80% Kvalitative mål NT-fakultetet skal ha utdanning med høy faglig kvalitet og være ledende innenfor teknologiutdanning og naturvitenskapelig utdanning innen sine fagområder i Norge. Studiene skal være attraktive for studiesøkende ungdom og NT-fakultetet skal rekruttere, ta opp og beholde studenter med god faglig bakgrunn fra videregående skole. Studietilbudet skal dekke viktige behov i norsk næringsliv, skole og forvaltning og de uteksaminerte kandidatene skal ha kvalifikasjoner for å løse globale utfordringer og være ettertraktet i arbeidsmarkedet. Kandidatene skal etter endt utdanning (masternivå) være godt kvalifisert for en yrkeskarriere i et dynamisk, internasjonalt arbeidsmarked. Studentene skal ha solid basiskompetanse som grunnlag for spesialisering og livslang læring og i løpet av studiene ah muligheter for spesialisering innen fagfelt relevant for global utvikling. NT-fakultet skal ha et optimalt antall studieprogram av høy faglig kvalitet og med klare, overordnete læringsmål. Det skal være god progresjon i studiene og klar overensstemmelse mellom studieprogrammenes læringsmål og emnene som inngår i programmene. Programmene skal ha en god balanse mellom ulike læringsaktiviteter, som bidrar til studentenes generelle kompetanse. NT-fakultetets studieprogrammer skal være konkurransedyktige i forhold til tilsvarende utdanninger internasjonalt, målt gjennom benchmarking mot tilsvarende programmer ved utvalgte institusjoner i utlandet. NT-fakultetet skal ha utvalgte studietilbud som er ledende i internasjonal sammenheng. Fakultetet skal tiltrekke seg internasjonale studenter til utvalgte områder. 4

11 3.3 Mål for formidling Overordnet mål: Vår formidling bistår beslutningstagere med kompetanse. Motto: Vi bidrar til de riktige beslutningene Kvantitative mål Målene brytes ned på instituttnivå. Tallene baserer seg på FRIDA og DBH. Målindikator Mål 2013 Resultat 2009 Antall allmennrettede formidlingsaktiviteter registrert i Frida Andel av vitenskapelig ansatte 3 som har registrert 50 % 16 % allmennrettede formidlingsaktiviteter siste 4 år Antall allmennrettede formidlingsaktiviteter pr vit.ansatt Kvalitative mål Fakultetet skal bidra til at beslutningstagere har oppdatert kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens rolle i å løse de globale utfordringene Fakultetets forskning på høyt internasjonalt nivå skal synliggjøres for allmennheten og beslutningstakere og derved bidra til å bygge NT og NTNU som merkevare. Fakultetets forskere og ledere skal utvikle en positiv kultur for å utøve allmennrettet og brukerrettet formidling som en naturlig del av sitt arbeid. Fakultetet skal opprettholde og videreutvikle sine formidlingsaktiviteter rettet mot barn og unge gjennom Researcher s Night, fysikk-, kjemi- og biologi-løypene, skolebesøk, og lignende. 3.4 Mål for innovasjon og nyskaping Overordnet mål: Vår innovasjon og nyskaping bidrar til vekst og nytt næringsliv. Motto: Vi fornyer samfunnet Kvantitative mål for 2013 Målindikator Mål 2013 Resultat 2009 Antall idéer meldt til NTNU Technology Transfer AS pr. år Antall prioritetssøknader med basis i idéer fra NT-fakultetet (patent), pr. år Antall kommersialiseringer fra NT-fakultetet, pr. år Kvalitative mål NTs fagmiljøer skal være aktive innenfor innovasjon og nyskaping. Fakultetet ønsker å være en aktør som bidrar til næringsliv og samfunn gjennom å omsette forskningsresultater til kommersielle produkter og tjenester til nytte for samfunnet. 3 Definisjonen av hvilke stillingsgrupper dette skal inneholde vil bli utarbeidet før endelig behandling. 4 Definisjonen av hvilke stillingsgrupper dette skal inneholde vil bli utarbeidet før endelig behandling. 5

12 Fakultetets ansatte skal ha en høy bevissthet om hele innovasjonsprosessen og gjennom sitt arbeide søke å identifisere nye forretningsmuligheter og patenterbare oppfinnelser. Gjennom høy bevissthet rundt temaer som IPR, kontraktshåndtering og industrisamarbeid skal skal man sikre at innovasjon og nyskaping er en integrert del av alle prosjekter i hele prosjektets levetid, fra søknadsskriving til prosjektavslutning. NT-fakultetet skal være en profesjonell forskningspartner med hensyn på ivaretakelse av IPR og kontraktshåndtering. 3.5 Mål for organisasjon og ressurser Kvantitative mål Målindikator Mål 2013 Resultat 2009 Antall årsverk i faste vitenskapelige årsverk Antall årsverk i tekniske stillinger 125 Antall årsverk i administrative stillinger og lederstillinger 62 Andel kvinner totalt Andel kvinner i stillinger som krever doktorgrad Trivselsfaktor som kartlagt i arbeidsmiljøundersøkelse Kvalitative mål (Ikke beskrevet enda) 4 Strategi 4.1 Bakgrunn I løpet av 2010 vil NTNU, fakultetene og instituttene revidere sine strategier. Disse strategiene vil henge sammen i den forstand at strategien på overordnet nivå vil legge føringer på underordnet nivå, samtidig som den må baseres på strategien på underordnet nivå. Det betyr at strategiene for fakultetets institutter vil utgjøre den faglige kjernen i fakultetets strategi på en koordinert måte slik at fakultetet har en samlet strategi og plan for de fire hovedoppgavene (se Mål ). NTNUs revisjon av strategien vil skje i løpet av NTs revisjon vil i hovedsak skje i vårsemesteret 2010, men med nødvendig tilpassing til NTNUs strategi i løpet av høstsemesteret. Instituttene ved NT har strategirevisjon på programmet i vårsemesteret I løpet av høstsemesteret 2010 vil strategiene på alle tre nivåene harmoniseres og vedtas slik at de utgjør en samlet plan for hele NTNU. 4.2 Strategiens innhold Generiske fag NT-fakultetet skal dekke de klassiske og grunnleggende fagområdene biologi, fysikk og kjemi. Fagområdene dekker et generelt behov for realfaglig kunnskap i samfunnet. Grensene mellom de klassiske fagene og nye fag som utvikles brytes etter hvert ned og nye områder som materialteknologi, bioteknologi, nanoteknologi og systembiologi kommer i tillegg. 6

13 Instituttgrensene, som ofte er historisk betinget, er ikke lenger naturlige grenser for fagområder. Det er behov for å utvikle samarbeidet på tvers av instituttgrensene. NTs prioritering av generiske fag er derfor ikke bundet til organsiering i institutter, men snarere avhengig av samarbeid over instituttgrensene. I perioden for denne planen skal følgende generiske fagområder prioriteres: Innenfor biofag: molekylærbiologi, mikrobiologi, cellebiologi, marin biologi, systembiologi, syntetisk biologi, miljøtoksikologi, økologi Innenfor fysikk: biofysikk, energi- og miljøfysikk, materialfysikk, kondenserte mediers fysikk, overflatefysikk Innenfor kjemi: reaksjonsdesign og kinetikk, katalyse, uorganisk kjemi, strukturkjemi, marin kjemi, biokjemiteknikk, proteinkjemi Innenfor materialteknologi og vitenskap: funksjonelle materialer, materialer for solenergi, komplekse materialer, biopolymere, prosessmetallurgi, keramisk materialvitenskap, korrosjon og korrosjonsbeskyttelse Innenfor nanoteknologi og vitenskap: bionanoteknologi, nanofysikk Innenfor beregningsvitenskap: beregningskjemi, numerisk fysikk, prosessdesign, numerisk materialvitenskap Innenfor fagdidaktikk: biologi, fysikk, kjemi Tematiske fagområder og klynger av faggrupper Samfunnet har også behov for kompetanse på bestemte områder. Klassiske eksempler på slike behov er kandidater med høy utdanning for norsk metallurgisk industri, kjemisk prosessindustri, treforedlingsindustri, olje- og gassindustri. I de siste årene har de globale utfordringene som miljø, klima, ressursforvaltning, osv. blitt mer aktuelle. Slike samfunnsbehov krever løsninger sammensatt av mange forskjellige fag. NTs strategi er å innrette seg slik at fakultetets fagmiljøer med sin kompetanse kan bidra til å dekke denne type behov. Dette krever at de generiske fagene samarbeider over faggrensene i klynger av faggrupper. NTNUs tematiske satsingsområder er en egnet arena for denne type samarbeid, og NT vil samarbeide innad og utad gjennom satsingsområdene. I perioden for denne planen skal følgende tematiske områder prioriteres: Energi: solenergi, bioenergi, energiteknologi, energirelatert kjemi Miljø: miljøtoksikologi naturmangfold naturmiljøkjemi Arktis Klima: CO 2 -fangst, biologiske effekter av klimaendringer, økologi Mat: matkjemi, forvaltning av biologiske ressurser, akvakultur Helse: celle- og molekylærbiologi, systembiologi, miljøtoksikologi Vann: ferskvannsbiologi Materialer: anvendt materialteknologi, funksjonelle materialer Marine fag: akvakultur, marin kjemi Strategi for forskning Mye av NTs forskning er og skal fortsatt være knyttet til NTNUs tematiske satsingsområder. Samarbeid og nettverksbygging med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt vil også være viktig for å realisere strategien. Fakultetets fagmiljøer vil styrke sine nasjonale og internasjonale nettverk, både gjennom prosjektdeltagelse, samarbeid med næringsliv, konferanser og andre møteplasser, bruk av forskningsterminer, osv. Vår strategi bør bygge på 7

14 en kritisk vurdering av de partnerne vi samarbeider med slik at vi gjennom samarbeidet utvikler vår egen kompetanse på prioriterte områder. Eksperimentell forskning, som utgjør en vesentlig del av virksomheten ved NT-fakultetet, stiller krav om tilgang til oppdatert vitenskapelig utstyr og tilgang til spesialiserte forskningslaboratorier og kompleks sammensatt storskala forskningsinfrastruktur lokalisert enten i Norge eller i utlandet. NT-fakultet bør utvikle langsiktige planer på hvilke infrastruktur som skal etableres lokalt og hvor det skal søkes samarbeid med andre. Forskningen er i sin natur stadig skiftende. Samtidig er det viktig med forutsigbare kriterier mht. økonomi, bemanning, utstyr osv. Slik forutsigbarhet skal sikres først og fremst gjennom strategiske bemanningsplaner og utstyrsplaner. NT-fakultetet vil rette en vesentlig del av sin virksomhet inn mot store programmer under Forskningsrådet og EU. Erfaring, bl.a. gjennom Forskningsrådets evalueringer, tyder på at dette skaper robuste fagmiljøer, interesse blant studenter og god kvalitet. Vår deltagelse skal være relevant i forhold til vår strategi. En mindre del av virksomheten skal ivareta forskerinitiert virksomhet med krav til kvalitet men ikke til kortsiktig relevans. Ansatte i vitenskapelige stillinger skal få mer tid til forskning. I gjennomsnitt for gruppen skal ansatte i faste vitenskapelige stillinger ha like mye tid til forskning som til undervisning. Nominelt er fordelingen 45% av tiden til forskning, like mye til undervisning og 10% til annet. I praksis brukes en mye større andel av tiden til administrative oppgaver. Derfor skal de administrative støttefunksjonene bygges ut til beste for hovedoppgavene. De tekniske funksjonene skal også revideres med sikte på tydeligere oppgaver Strategi for utdanning Fakultetet skal være en attraktiv arbeidsplass for dyktige vitenskapelige ansatte, som er engasjerte faglærere og som gir undervisning med god forskningstilknytning. Rekrutteringsmateriellet skal være ærlig og tilpasset målgruppen. Studentene skal følges opp gjennom hele studieløpet. Fakultetet skal ha spesielt fokus på tiltak første studieår som forebygger frafall, herunder opplæring i studieteknikk, Forvei-prosjektet og frafallsfangst. NT-fakultetet skal tilby spesialiseringer (bare?) innenfor områder der fakultetet og samarbeidende institusjoner har faglig kompetanse på godt internasjonalt nivå. Sammenhengen mellom studieprogram og behov i samfunnet skal sikres gjennom god kontakt med næringslivet og offentlig sektor. Samarbeidsforum skal videreføres og ekstern representasjon i studieprogramråd gjennomføres for alle studieprogram. Fakultets fagområder har en sterk eksperimentell komponent som skal reflekteres i studiene gjennom utstrakt bruk av laboratorieundervisning og feltarbeid. Simuleringer er en stadig viktigere del av naturvitenskapelig utdanning og forskning og skal ha en tydelig plass i relevante studieprogram ved NT-fakultetet. Laboratorie- og IKT-infrastrukturen skal kontinuerlig oppdateres. Kvaliteten av studietilbudet skal sikres gjennom kontinuering oppfølging basert på jevnlig gjennomgang av studieprogrammene, emneevalueringer, bruk av referansegrupper og 8

15 tilfredshetsundersøkelser blant avgangstudentene på masternivå. Studieprogramporteføljen skal revideres med sikte på Færre studieprogrammer Færre emner tilbudt Tydeligere profil i studietilbudet Ressurser som gjennom dette frigjøres, skal brukes til å heve kvaliteten på de studieprogrammene som tilbys. Fakultetets masterprogram skal undervises på engelsk. NT-fakultetet skal legge til rette for og stimulere til studentutveksling av studenter, både utreisende og innreisende studenter. Som ledd i dette arbeidet skal fakultetet inngå bilaterale utvekslingsavtaler med utvalgte institusjoner i utlandet. Noe om lærerutdanning? Strategi for formidling Ledere på alle nivåer skal stimulere informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Fakultets- og instituttledelse skal fronte satsingen på allmennrettet formidling De vitenskapelige ansatte skal oppfordres til å ta et selvstendig ansvar for allmennrettet forskningsformidling Fakultetet skal belønne formidlingsaktiviteter Fakultets- og universitetsnivå skal ha kommunikasjonsfaglig spisskompetanse tilgjengelig for de vitenskapelig ansatte Strategi for innovasjon og nyskaping NTNU har som sitt verktøy for kommersialisering av forskningsresultater valgt å opprette NTNU Technology Transfer AS. NT-fakultetet skal ha et tett og godt samarbeid med NTNU Technology Transfer gjennom et avtalefestet samarbeid. Samarbeidet skal stimulere nyskaping og innhenting av idéer i fagmiljøene og derigjennom bidra til å gjøre studieprogrammene mer attraktive for kreative studenter Strategi for organisasjon og ressurser NTs fagområder skal utvikles gjennom gode interne samarbeidsrelasjoner. Rekruttering av nye tilsatte skal skje med sikte på konsolidering av faggrupper og god infrastruktur (utstyr og laboratorier) innenfor prioriterte fagområder. 4.3 Hvem strategien gjelder Tekst fra tidligere versjon: Strategien skal gjelde for hele NT-fakultetet, alle funksjoner og alle faste og midlertidig ansatte. Strategien skal inkludere hvordan de forskjellige funksjonene inngår mht. dimensjonering, kompetanse og organisering. De fire målområdene bygger på vitenskapelig arbeid, men de administrative og tekniske funksjonene er også nødvendige og vesentlige deler av målområdene. Det gjelder f.eks. planleggingsoppgaver og driftsoppgaver innenfor prosjektledelse, økonomi, kompetansebygging og annen HR-arbeid, HMS, arealbruk, studieadministrasjon, osv. 9

16 4.4 Interne og eksterne relasjoner Fakultetets samlede strategi bygger på instituttenes strategier, den legger føringer for samhandling mellom instituttene og bygger opp under NTNUs strategi. NTs strategi forholder seg til eksterne premissleverandører, hvorav de viktigste er Regjeringens forskningsmelding, (premissleverandør for utdanning), Forskningsrådets strategi for MNT-fagene, EUs forskningspolitikk og behov i norsk næringsliv og forvaltning. NTNUs strategi kommer særlig fram i de tematiske satsingsområdene. En tett kontakt med satsingsområdene er derfor viktig. Fakultetet vil også i denne relasjonen delvis være premissleverandør, delvis iverksetter av NTNUs strategi. Vår strategi vil iverksettes i hovedsak gjennom linjeorganisasjonen, men konkretiseres og koordineres gjennom de tematiske satsingsområdene. I løpet av perioden skal NT ha minst 10 fagmiljøer som kan karakteriseres som internasjonalt fremragende gjennom Forskningsrådets evalueringer, suksess i EU-programmer og gjennom sammenligningsstudier innenfor utdanning og forskning. Utdanning og forskning skal være karakterisert av etterspørsel fra premissleverandørene nevnt ovenfor. HMS-arbeidet skal styrkes gjennom obligatoriske risikovurderinger og etiske vurderinger av master- og doktorgardsprosjekter, større forskningsprosjekter. Arbeidsmiljøundersøkelsene skal følges opp gjennom medarbeidersamtaler. De tilsattes kompetanse skal styrkes gjennom fakultetets HR-arbeid. Kontakten med næringslivet skal styrkes gjennom større innsats i bidrags- og oppdragsprosjekter. 5 Handlingsplan Her skal det inn en handlingsplan for hva vi skal gjøre i forhold til målet om internasjonalt fremragende. Planen skal inneholde noen tallfestede og etterprøvbare mål. Strategien skal bidra til å styrke samhandlingen mellom instituttene. Det vil bli realisert gjennom deltagelse i større forskningsprogrammer, samarbeid om studieprogrammer, bemanningsplaner som stimulerer til samarbeid og insentiver for samarbeid. Et viktig element i planen er utvikling av HR-funksjonen gjennom målrettet rekruttering og kompetansebygging. 10

17 Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTS - sak 09/10 MH Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Dekanus NTS sak 09/10 Prosjekt tekniske stillinger Vedlegg: Tilråding: 1. Fakultetsstyret tar statusrapport fra prosjektarbeidet til orientering. 2. Fakultetsstyret ber dekanus utarbeide en handlingsplan for videre utredning og gjennomføring av de foreslåtte tiltakene. Bakgrunn: 1. Kartlegging i 2009 av tekniske tjenester og bruk av tekniske stillinger. 2. Fakultetsstyret , NTS-sak 03/09 Fakultetsstyret ber spesielt om at resultatet fra prosjektet for gjennomgang av infrastruktur for forskning og undervisning og behov for teknisk støtte legges frem for fakultetsstyret i møtet mai Dekanus oppnevnte en arbeidsgruppe som skal gjennomgå de tekniske stillingene på NT-fakultetet. Mandat for arbeidsgruppa Arbeidsgruppa skal vurdere data fra kartleggingsprosessen og derigjennom se om det finnes muligheter for samarbeid på tvers av institutt-/enhetsgrenser, herunder Definerte fellestjenester - kan disse organiseres slik at vi får et et bedre og helhetlig tilbud av tekniske tjenester på NT-fakultetet uavhengig av av institutt- og enhetsgrenser. Beskrive og synliggjøre hvordan de tekniske ressursene bør organiseres for å støtte best mulig opp om forskningsaktiviteten Beskrive og synliggjøre hvordan de tekniske ressursene bør organiseres for å støtte best mulig opp om undervisningsaktiviteten Beskrive og synliggjøre hvordan en kan oppnå samhandling og utnyttelse av ressurser på tvers av institutt/enhetsgrenser, inklusive infrastrukturen Synliggjør om det finnes finnes et bemannings- og kompetansebehov, både kortsiktig og langsiktig

18 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arbeidsgruppa har bestått av: Seksjonssjef Magnar Hole (leder), Tekniske tjenester Overingeniør Martin Gimmestad, IBT Adm.leder Lena Frostad, IKJ Senioringeniør Berit Borthen, IKP Professor Steinar Raaen, IFY Prosess Arbeidsgruppa har hatt 8 møter og har i perioder arbeidet i små grupper og individuelt. Underveis ble det klart at arbeidsgruppa ikke hadde tilstrekkelig kompetanse og innsikt i aktiviteter, laboratorier og utstyr ved fakultetet til å komme med kvalifiserte forslag ihht mandatet. Gruppa har derfor konsentrert seg om dagens utfordringer og har kommet med forslag til videre arbeid. Det er en viktig forutsetning at det videre arbeidet har god forankring i fagmiljøene. Kartlegging 1. Database over forskningslaboratorier (ikke komplett, må oppdateres periodisk) 2. Database over vitenskapelig utstyr (ikke komplett, må oppdateres periodisk) 3. Bruk av tekniske stillinger pr sept Årsverk Instituttene Fak.adm Sum Forskningslab 49,7 9,3 59 Undervisningslab 14,9 0 14,9 Fellestjenester 27 24,2 51,2 Sum 91,6 33,5 125,1 Fellestjenester HMS 4 0,4 4,4 Bestilling, lager 6,7 0 6,7 Administrativ støtte 2,2 0 2,2 Formidlingsstøtte 3,8 0 3,8 Instrumentering/elektronikk 9,3 1,9 11,2 IT-drift 0,5 6,7 7,2 Verkstedtjenester 0,5 15,2 15,7 Sum 27 24,2 51,2 1. Forskningslab. på fak.adm. er NanoLab, Gunnerus og SeaLab 2. Fellestjenester på fak.adm er Seksjon for tekniske tjenester (verksteder og ED-tjenesten) 3. Bestilling/lager er på fak.adm. inkludert i tilhørende tjenester (elektronikk, IT, verksted)

19 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Analyse Utfordring Konsekvens Vitenskapelig utstyr Mangelfullt vedlikehold Slitasje, reparasjoner Dårlig utnyttelse, nedetid Drift/vedlikehold utføres i stor grad av Manglende kontinuitet og kompetanseoverføring vitenskapelig ansatte Feil bruk av ressurser Dårlig utnyttelse, nedetid Lite planmessighet Mangler midler for vedlikehold/reparasjon, oppgradering og fornyelse Lite systematisk samarbeid på tvers av instituttene innen teknisk drift Lite kjennskap til utstyr og laboratorier på tvers av instituttene Laboratorieundervisning Mangler undervisningsressurser Manglende kontinuitet Ressurskrevende planlegging Ressurskrevende lab.kurs Umoderne oppgaver Lite tid og ressurser til fornyelse av studentoppgaver Fellestjenester Mange oppgaver utføres parallelt ved flere Suboptimal bruk av ressurser? enheter. Mange fagbestillere Suboptimal bruk av ressurser? Stadig økende HMS-oppgaver Mye ad hoc-arbeid, dvs HMS er ikke godt nok integrert i ordinær virksomhet Større etterspørsel enn kapasitet på utvikling/bygging av styre- og målesystemer og generelle elektrotekniske tjenester ved ED-tjenesten Endel dårlige og lite rasjonelle instrumenteringløsninger Feil bruk av forskerressurser Nedetid på utstyr kan medføre forsinkelser i PhD- og forskningsprosjekter

20 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Tiltak 1. Kriterier for utforming og prioritering nye tekniske stillinger Stillingsinnholdet bør være spesialisert med minst mulig grad av fragmenterte oppgaver. Stillinger bør ha et hovedarbeidsområde som utgjør mer enn halve stillingsinnholdet, dvs mer rendyrking av stillingsinnhold. Mer spesialiserte stillinger vil medføre behov for mer spesialisert kompetanse basert på fagutdanning eller høyere utdanning. Prioritering av nye tekniske stillinger 1. Drift av vitenskapelig utstyr og forskningslaboratorier som brukes av flere enheter eller grupper. 2. Laboratorieundervisning, dvs ledelse av laboratoriekurs, veiledning/undervinsing på lab. og driftsoppgaver. 3. Fellestjenester. Ressursbruk på fellestjenester bør i størst mulig grad samordnes og om mulig reduseres der disse utføres parallelt ved flere enheter 2. Forskningsaktivitet 1. Organisering av teknisk støtte til vitenskapelig utstyr, forskningslaboratorier og lab.infrastruktur må utredes i tett samarbeid mellom instituttene med sikte på å etablere tekniker-team som kan arbeide på tvers av instituttene. Dette gjøres med utgangspunkt i utstyrskategorier som er relevant for flere grupper og institutter, f.eks. SEM/TEM, NMR, MS og generelt og infrastruktutstyr. 2. Bruk av leiested for større utstyrsenheter som brukes av flere grupper eller enheter bør utredes med sikte på å etablere en økonomisk modell som sikrer midler til drift, vedlikehold og eventuelt fornyelse av utstyret. 3. Etabler en database over forskningsinfrastruktur (laboratorier og utstyr) for bedre informasjon internt på NT og eventuelt overfor eksisterende og potesielle samarbeidspartnere. Databasen bør minimum oppdateres årlig, f.eks. i forbindelse med budsjettprosessen 3. Undervisning 1. Økt bruk av tekniske stillinger til undervisningsoppgaver på laboratoriekurs. 4. Fellestjenester 1. Fagbestiller- og lagerfunksjoner bør etableres som en felles tjeneste for hele fakultetet uavhengig av organisatorisk tilknytning. Organisering og dimensjoner av tjenesten og beskrivelse av prosedyrer bør utredes videre. 2. HMS-oppgaver bør i størst mulig grad løses som en integrert del av den ordinære laboratorievirksomheten. Dedikerte HMS-oppgaver bør i størst mulig grad organiseres som felles tjenester for hele fakultetet. Systemer og prosedyrer for dette bør utredes videre. 3. Instrumentering- og elektronikktjenester bør utredes mht kapasitet, kompetanse og organisering.

21 Fakultet for naturvitenskap og teknologi O sak Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Dekanus O-sak Langtidsbudsjett (LTB) : Status og prosses Arbeidet med utarbeidelse av LTB er i gang, Det legges opp til en felles prosess for alle fakultetene med tre beregningstidspunkt. NTNUs sentrale økonomiavdeling koordinerer prosessen. Det første beregningstidspunktet er satt til 15.juni. Hovedandelen av arbeidet gjøres fram mot denne fristen. Inntektsrammene og utgiftsnivå utarbeides. Neste beregningstidspunkt er satt til 05.oktober. Hovedhensikten med denne beregningen er å samkjøre LTB med årsbudsjett 2011, slik at basisår for LTB og årsbudsjett 2011 blir mest mulig identisk. Det legges opp til et 3. beregningstidspunkt i løpet av januar 2011 der LTB justeres i hht. regnskapsresultat for Arbeidet fram mot 15.juni Økonomiavdelingen har allerede beregnet foreløpige inntektsrammer for bevilgningsøkonomien per fakultet. I den siste beregningen utgjør NTs IFM-inntekt for 2011 MNOK 280. Netto betyr dette en økning ift 2010 på ca MNOK18, noe som også er en større økning enn forutsatt i LTB Det antas at økningen også vil få konsekvenser for inntektsberegningen utover i LTB-perioden. Med angitte tidsfrister og beregning av IFM-inntekt legges det noen sentrale føringer for utarbeiding av langtidsbudsjett for fakultetene. Fakultetene står likevel forholdsvis fritt når det gjelder å bestemme detaljnivå og grad av involvering fra instituttene. For NT-fakultetets vedkommende ser vi for oss at prosessen i all hovedsak gjennomføres på nivå 2 etter de retningslinjene som ble brukt i fjorårets behandling av langtidsbudsjettet, og at instituttene holdes orientert. Instituttene vil imidlertid bli bedt om en vurdering av størrelse på overheadinntekt og egeninnsats i Instituttenes vurdering vil bli brukt som viktige faktorer i beregning av BOAvirksomheten. Personalseksjonen involveres i å tilrettelegge grunnlagsdata for beregning av lønnsbudsjett. Det økonomiske omfanget av bemanningsplanene vil også bli beregnet så snart de er vedtatt i fakultetsstyret. Hovedandelen av driftsutgiftene innenfor RD er som kjent utgifter til lønn (om lag 75 % i budsjettet ) Driftsmidler utenom lønn beregnes til en viss grad som en konsekvens av inntektsrammer og lønnsnivå.

22 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Nedbygging av akkumulerte avsetninger vil også bli gjenstand for nøye vurdering ved alle de tre bergningstidspunktene for LTB. Som kjent planlegges det i årsbudsjettet for 2010 bruk av relativt mye midler til investeringer. I tillegg til satsing på SOL-bygg og TEM-mikroskop har instituttene fått tildelt mye midler til utstyrsinnkjøp både til forskning og undervisningsformål. Avhengig av i hvor stor grad disse midlene blir benyttet i inneværende år, må også avsetningsnivået i årene fremover justeres. Dekanus legger opp til å presentere LTB for fakultetsstyret i neste møte.

23 Fakultet for naturvitenskap og teknologi O-sak Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Dekanus O-sak - Statusrapport for virksomheten Innledning På grunnlag av fakultetstyrets bestilling og ønsker Dekanus å presentere statusrapport for fakultetets virksomhet. Noen av momentene vil være under utvikling etter hvert som fakultetsstyret gir sin tilbakemelding til rapportene, og NT strategien blir mer konkretisert. Det er i tillegg gjort ett utvalg på KPI er slik at statusrapporten i all hovedsak inneholder tall og vurderinger som lar seg periodisere eller sjekke oftere enn årlig. 1. Primæroppgaver Primæroppgavene for NT fakultetet er Forskning, Utdanning Nyskaping og Formidling. 1.1 Måltall 2010 med resultatstatus Måltallene for 2010 ble meldt inn til rektor høsten 2009 og vil danne grunnlaget for våre resultatrapporter (tertialrapporter) til rektor. Flere av disse måltallene lar seg vanskelig periodisere eller indikere status på under vegs.

24 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Tabell: Måltall 2010 med resultatstatus. Målområde Indikator Resultatmål Status Kommentar 2010 Ant publ.poeng pr vit. stilling 2,8 Ikke tilgjengelig Publ. poeng beregnes bare en gang hvert år Vitenskapelig publisering Doktorgrader Eksternfinansiering Utdanningskvalitet Kjønnsbalanse Andel av publ. på nivå 2 35 % Frida: Antall publikasjoner Nivå 1: 66 Nivå 2: 42 (DBH) Andel av publ. på nivå 2 beregnes bare en gang hvert år (DBH). Foreløpige data fra Frida tilgjengelig (ikke kvallitetssjekket) Ant uteksaminerte ph.d. -kandidater Omsetn. BOA inkl EU MNOK 290 MNOK 59,4 Pr 03/12 EU - omsetning MNOK 20 MNOK 4,8 Pr 03/12 Antall 2 2,2 (1,8) Tall i parentes: førsteprioritetssøkere estimert på pr grunnlag av studieplass forventet endelig Gj.sn karakterpoengsum for primærsøkere ved opptak Andel oppnådde mastergrader ift opptak 2 eller 5 år tidligere Andel kvinner av nytilsatte i stillinger som krever dr.grad studentantall 47,5 Ikke tilgjengelig Rapporteres via DBH % 2-årig master, start vår 2008: 79 % (n = 14) 5-årig master, start høst 2004: 49 % (n = 278) Kilde: FS per Pga. endring i rutiner for registrering av data ventes bedring f.o.m start høst % 21,2% Pr april 2010

25 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.2 Handlingsplaner 2010 med resultatstatus Forskning Handlingsplanen vedlagt. Muntlig orientering om status i møtet. Utdanning Handlingsplanen vedlagt. Aktivitetene beskrevet i handlingsplanen Utvikling av programporteføljen har forfall senest Årsaken til dette er ønsket om implementering av tiltakene gjennom arbeidet med programportefølje og studieplanen for studieåret 2011/12, et arbeid som allerede er i gang. Arbeidet med aktivitetene beskrevet i handlingsplanen er startet, men enkelte er forsinket i henhold til plan. Dette blir redegjort for under. Antall studieprogram Gjennomgangen av utdanningstilbudet i biologi og bioteknologi er forsinket, arbeidsgruppen forventes å levere sin rapport i løpet av mai. Eventuelle endringer i programporteføljen vil bli meldt til NTNU sentralt ved den endelige innberettingen av programporteføljen for 2011/2012 innen endelig frist i oktober Det internasjonale masterprogrammet i medisinsk teknologi er gjennomgått av en evalueringsgruppe som anbefaler programmet videreført, men med en organisering iht. klyngemodellen (Tverrfaglighetskomiteens innstilling). Komiteen peker på svak rekruttering til programmet og administrative/organisatoriske utfordringer knyttet til studenttilhørighet og oppfølging som svakheter ved programmet. NT-fakultetet mener det er svært viktig for NTNU å synliggjøre utdanningstilbudet innen medisinsk teknologi, men ser samtidig at dagens internasjonale masterprogram i liten grad har vært en suksess. Fakultetet anbefaler derfor ikke videreføring av dette studieprogrammet i nåværende form. Analysen av gjennomføring og frafall er delvis gjennomført gjennom arbeidet med Melding om kvalitet i utdanningen, ved at frafallet er kartlagt. Gjennomføringsanalysen er ikke gjennomført. Studieseksjonen ved fakultetet har ikke ressurser til å gjennomføre tiltaket innenfor rammene av den ordinære aktiviteten. Engelsk master Konsekvensutredningen er iverksatt, men ikke fullført per dags dato. Utredningen forventes ferdig innen utgangen av vårsemesteret 2010, og vil da bli sendt på høring. Saken kan tidligst forlegges for fakultetsstyret i første styremøte høstsemesteret Dette er imidlertid innefor tidsrammen i forhold til implementering av mulige forskriftsendringer i forhold til opptaket høsten Synkronisering av arbeidet med studieplan og bemanningsplan En arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra HR, økonomi- og planseksjonen og studieseksjonen er etablert. Det er innhentet informasjon fra Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologi om utvikling

26 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet av Styringsrapporten, en virksomhetsplanleggingsmodell som omfatter parametrene dimensjonering av undervisningskapasitet/bemanningsplan/budsjett. NTNU sentralt har under tiden iverksatt et arbeid med Strategisk bemanningsplan, som blant annet tar opp seg elementer fra SVTs styringsrapport. NT-fakultetet skal i mai måned ha møte med prosjektledelsen for Strategisk personalplan for å vurdere om det er formålstjenlig å avvente denne prosessen, eller om man skal gå videre med en lokal løsning for NT-fakultetet. Konklusjonen av ovenstående er at denne aktiviteten ikke er gjennomført innenfor fristen Det forslås at tidsplanen for dette arbeidet revideres, med tanke på implementering gjennom studieplanarbeidet høsten 2011, med effekt f.o.m. studieåret 2012/2013. En ny frist for denne handlingsplanen satt til synes realsistisk, forutsatt det settes av tilstrekkelige ressurser for dette arbeidet. 1.3 KPI (Key Performance indicators) Arbeidet med å definere KPIer ikke sluttført, og i denne statusrapporten er dette å se på som diskusjonsgrunnlag for styret. Forskning Antall disputerte ph.d-kandidater per år: I perioden har 14 kandidater, hvorav 7 kvinner, disputert ved fakultetet. Den gjennomsnittlige nettotiden fra opptak til disputasen beløper seg til 3,6 år. I tillegg har 9 kandidater søkt om å forsvare avhandlingen før sommeren. I samme periode har det blitt tatt opp 33 nye ph.d.- kandidater ved fakultetet.. Aktivitet innen EU: NT-forskere er involvert i 14 EU-prosjekter. For tiden koordineres det to EU-prosjekter ved NT: Innovative CO 2 Capture (ICAP; IKP) og Magneto Caloritronics (MACALO; IFY). I henhold til handlingplanen for EU-forskning 2010 har begge koordinatorprosjekter blitt tilbudt en ph.d.- stipendiat eller post doc stilling fra NT-fakultetet. Begge prosjekt har fått omfattende administrativ støtte fra NTs EU-rådigvere. To forskere fra IBI søker ERC Starting Grant og ERC Advanced Grant i Fire NT-forskere deltar i NTNU s EU training program for EU research som gjennomføres i sommer (module 1: 26./27.04.) SFI Flere av fagmiljøene ved fakultetet har vært aktive i søkerprosesen for å etablere nye sentre for forskningsbaserte innovasjon (SFI). Blant initiativene som ble sent inn til Forskningsrådet fra NTNU, er det tre som ledes av ansatte ved NT-fakultetet (IBT, IFY og IMT). I tillegg er fagpersoner fra NT med i tre initiativer som ledes av andre institusjoner (Sintef og IFE). Nanoteknologi

27 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høydepunktet for NTNU NanoLab i denne perioden var Norges forskningsråd tildeling på 65 MNOK til etablering av en nasjonal infrastruktur for nanoteknologisk forskning. Senteret vil bestå av et konsortium mellom NTNU NanoLab, UiO/SINTEF MiNaLab og Høgskolen i Vestfold, der lederansvaret er lagt til NTNU NanoLab. De tildelte midlene vil bli fordelt i konsortiet for utstyr og drift over en 5-årsperiode. Mye av aktiviteten har i denne perioden vært rettet mot installasjon av utstyr, etableringen av gode driftsrutiner og opplæring av brukere. Et nytt elektronisk bookingsystem for utstyr samt opprettelse av ejournal for håndtering av e-post har blitt iverksatt. En egen User-wiki for informasjon om utstyr og prosedyrer i renrommet er under etablering. Ved utgangen av april har 132 forskere gjennomgått obligatorisk Introduksjonskurs i rutiner og HMS for renromsarbeid. Utdanning Gjennom strategiarbeidet er ulike KPIer for utdanningsområdet diskutert, blant annet nedenstående. Program Primærsøkere per studieplass. Kjønnsfordeling. Nedre poenggrense ved opptak. Gjennomstrømning i form av uteksaminerte kandidater per kohort (studenter møtt per startkull). Synliggjøre gjennomføring på normert tid, samt forsinkelse. Gjennomstrømning i form av uteksaminerte kandidater per kull på sivilingeniørstudiet. Hensyntar rekruttering inn til programmet. Sluttvurdering av program basert på spørreundersøkelse blant avgangsstudenter. Bachelor og master. Kandidatundersøkelser Avtakerundersøkelser Emner Strykprosent per emne Avlagte studiepoeng per student (per fakultet og program) Antall studenter på utveksling Antall utvekslingsstudenter ut/inn Studier er målbare med relativt lange periodiske intervall, dvs semester eller studieår/år. I tillegg har man mange ulike kilder for rapportering, som også kan innvirke på rapporteringen; ved å benytte for eksempel Database for høyere utdanning, er man prisgitt til hvilke tidspunkt data rapporteres og hvordan data organiseres/er tilgjengelig. Disse faktorene medvirker til man innenfor studieområdet vanskelig kan fremskaffe KPIer som man raskt kan justere virksomhetene etter. For å styre aktiviteten innefor utdanningsområdet bør man derfor ha klare måltall å styre etter. Som ledd i NTNUs sentrale strategiarbeid skal det utarbeides måleindikatorer for utdanningsområdet. NT-fakultetet bør ta disse inn som grunnlag for sine måltall innenfor studieområdet, etter å ha hensyntatt eventuelle forskjeller mellom NTNU og fakultetet mht mulig måloppnåelse. Fakultetet bør supplere med lokale måltall hvor dette er hensiktsmessig.

28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2. Økonomi 2.1 Status Se vedlegg for status regnskap p.t. vs. budsjett p.t Forklaring til avvik p.t. Ramme Drift (RD) Aggregert avvik innen RD er ca MNOK 2,6 (merforbruk). Overordnet forklares følgende avvik og forhold: 1) Lønnskostnadene er ca MNOK 1 lavere enn budsjettert. Dels skyldes dette vakante stillinger, og dels skyldes dette lavere kostnader ift budsjett forbundet med timelærere og lignende. 2) Høy intern inntekt skyldes overføring fra annen enhet til senere kostnad for ett av NTs institutter. 3) Overhead-inntektene er lavere enn budsjettert, noe som kun gir virkning for nivå 2. 4) Instituttenes egeninnsats ifm BOA er lavere enn budsjettert, noe som kun gir virkning for instituttene (nivå 3). 5) Nivå 2 har overført mer midler til andre rammer enn budsjettert. Overføringen medfører større kostnad på RD og en høyere inntekt på andre rammer. 6) Insituttene har høyere aktivitet enn budsjettert, noe som særlig gir utslag på driftskostnadene. Dette er imidlertid forventet da instituttenes planlagte aktivitet utenfor budsjett tilsvarer ca MNOK 10 på årsbasis. Ramme Drift 69 (RD69) Aggregert avvik innen RD69 er ca MNOK 0,6 (mindreforbruk). Overordnet forklares følgende avvik og forhold: 1) Driftskostnadene er lavere enn budsjettert. Trolig skyldes dette forsinket aktivitet. 2) Overhead-inntekter ifm EU-prosjekter bokføres fra 2010 på instituttene, og er så langt ikke overført til RD. 3) Lavere overhead-innkter og lavere egeninnsats ifm annen BOA medfører ingen netto differanse på denne rammen (kun brutto avvik på de ulike artene). Ramme Strategi- og Omstilling (RSO) Aggregert avvik innen RSO er ca MNOK 0,2 (merforbruk). Avvik så langt på artsgruppenivå, skyldes i all hovedsak regnskapstekniske forhold, periodiseringsfeil med mer. Ramme Felles (RF) Aggregert avvik innen RF er ca MNOK 1,4 (merforbruk). Overordnet forklares følgende avvik og forhold: 1) Rektors overføring til NT knyttet til funksjonshemmede tjenestemenn er ikke gjennomført. Vi har mottatt melding om mulig ny ordning for denne gruppen, noe som totalt sett ikke vil medføre netto endring for året totalt sett. 2) NTNU SeaLab har nå iverksatt fakturering av interne brukere. Dette bokføres som interne inntekter, og utgjør så langt knok 67. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

29 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det foreligger ikke et periodisert budsjett innen BOA som muliggjør en sammenligning mellom budsjett og regnskap løpende gjennom året. Det er imidlertid mulig å sammenligne aktiviteten så langt i år med samme tidspunkt foregående år, noe som kommenteres i prognosen. 2.2 Prognose Se vedlegg for prognose 2010 pr Forklaring til prognose Ramme Drift (RD) Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til utarbeidelse av prognose så tidlig i året. I vedlagte prognose er noen av disse inkludert, mens noen er holdt utenfor. I fortsettelsen kommenteres disse: 1) Erfaringsmessig medfører revidert nasjonalbudsjett økt bevilgningsinntekt. I prognosen er denne inntekten økt med ca MNOK 4, og er i fortsettelsen forutsatt ikke fordeles til underliggende enheter. 2) Overhead-inntekten er avhengig av den eksterne aktiviteten. Så langt i år er denne lavere enn på samme tidspunkt i fjor, men andelen lønn ift omsetning er noe høyere. I prognosen er inntekten redusert ift budsjett med ca MNOK 3,9.. Imidlertid vil dette bety en høyere total inntekt enn i fjor. 3) Lønnsbudsjettet for inneværende år er vesentlig høyere enn tidligere år. Noe skyldes flere faste årsverk, men det meste er budsjettert innen variabel lønn. Prognostiserte lønnskostnader er ca MNOK 2,9 lavere enn budsjettert, men det er grunn til å forvente at det disse kan bli enda lavere. Dette vil i så fall medføre større handlingsrom for instituttene primært. 4) Fakultetet har gjennom flere år hatt fokus på egeninnsats knyttet til ekstern virksomhet. Egeninnsatsandelen er nå redusert for nye prosjekter, og kombinert med lavere aktivitet enn budsjettert på BOA medfører dette lavere kostnader. Denne reduserte kostnaden ligger utelukkende hos insituttene. 5) I budsjettet er det avsatt midler på nivå 2 for lønnsoppgjøret. Dersom lønnsoppgjøret overstiger ca 3% på årsbasis, vil dette medføre høyere kostnad for nivå 2. I prognosen er det forutsatt at effekten av lønnsoppgjøret blir ihht avsatte midler. 6) Rektor har tidligere lovt at fakultetene vil få refundert kostnader forbundet med merverdiavgift for ekstern virksomhet i perioden 01.mai 2008 til 30.november Det er ikke kjent hvor stor refusjonen vil utgjøre for NT. Fakultetsstyret vil når resultetet av beregningene måtte ta stilling til hvordan denne skal benyttes. 7) Fakultetet har bevilget midler til ombygging ifm TEM, samt mellombygg K4 og K5. Det er ikke avsatt midler til disse bevilgningene, og gjennomføring av disse aktivitetene vil medføre høyere kostnader på nivå 2. I sum er det gitt bevilgning for MNOK 8,5. 8) Rammen for godkjent aktivitet utenfor budsjett tilsvarer ca MNOK 16. Nivå 2s aktivitet er iverksatt, og er totalt prognostisert til ca MNOK 8. Erfaringsmessig vil instituttenes aktivitet utenfor budsjett reduseres da planlagt aktivitet ikke blir gjennomført. Når ekstra tildelinger og forholdene over hensyntas, er det i prognosen forventet at instituttenes aktivitet vil øke instituttenes akkumulerte midler med MNOK 3 ift budsjett. Tilsvarende forventes at nivå 2s midler vil reduseres med MNOK 6. Totalt medfører dette en prognostisert aktivitet tilsvarende MNOK 3 høyere enn budsjettert.

30 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Som tidligere nevnt er det mange usikkerheter knyttet til prognosen så tidlig i året, og dekanus vil derfor legge frem sak om revidert budsjett for fakultetsstyret senere. I denne saken vil foreventet utgående balanse på nivå 2 være sentralt, noe som også vil bli hensyntatt i utarbeidelse neste års tildelingsbudsjett. Ramme Drift 69 (RD69) Det er ingen forhold som tilsier større endringer ift budsjett. I prognosen er lavere omsetning i tilknytting til ekstern virksomhet hensyntatt. Ramme Strategi- og Omstilling (RSO) Aktiviteten har økt noe etter at budsjettet ble lagt. Økningen gjelder Solbygg og FME-sol. Økt aktivitet vil påvirke både inntektene på art 3902 og egeninnsats på art 9151 (MNOK 4). Av regnskapstekniske årsaker reduseres lønnsutgiftene også pga denne aktiviteten. (MNOK 1,5) Når det gjelder investerinigsutgifter så peker prognosene i begge retninger for ulike utstyrsinnkjøp og for ombygging av K4-mellombygg. Sett under ett er prognosen for investeringsutgiftene redusert med MNOK 0,7. Når det gjelder lønns- og driftsutgifter for øvrig, som i hovedsak omfatter stipendiat- og post.dokstillinger ( ca 75 %), så ligger resultatet nært opp til budsjettert nivå. Prognosen opprettholdes derfor på samme nivå. Ramme Felles (RF) I prognosen er mulig ny ordning for funksjonshemmede tjenestemenn ikke hensyntatt. Forøvrig forventes aktivitet tilsvarende budsjett. Bidrags- og oppdargsfinansiert aktivitet (BOA) Som tidligere nevnt er årets omsetning innen BOA lavere enn enn på samme tidspunkt i fjor. Dette er bekymringsfullt både faglig og økonomisk sett. Dekanus vil imidlertid avvente utviklingen noe før tiltak iverksettes, og offisielle måltall endres. 2.3 Utstyrsinvesteringer Se vedlegg for status for investeringer i tilknyttting til tildelinger gjennom AVIT-NTNU og AVIT- NT. Fakultetet har i 2010 hatt stort fokus på gjennomføring av utstyrsanskaffelser. Det har blitt avholdt møter med alle instiutter, og stort sett alle prosjektledere. Innkjøpsavdelingen sentralt har i større grad blitt involvert i en tidlig-fase, og fakultetet har i tillegg dedikert personell for oppfølging.

31 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 3. HMS Meldte avvik ved NT-fakultetet sist oppdatert: ID.nr Inst. Hendelse PersonskadeStudentAnsattFravæBrann Matriell sret.linjestatus IBI Hull i taket på avtrekk på rom NT Mangelfull ventilasjon IFY Avslått varme i rom med maskiner med behov for kontinuerlig varmetilgang X IBI Nødutgang sperret IMT Glass med kjemikalie på varmeplate IBI Vannlekkasje IKJ Plate i tak faller ned ved lukking av dør IMT Knust kjemikalieglass med kuttskade X X IBI Vannlekkasje IBT Kraftig løsemiddellukt IKJ Løsemiddellukt X IBT Løsemiddellukt X IKP Vindu i avtrekksbenk IKJ Syre på påkledning X X IKJ Brannskade på hånd X X IBT Vedvarende løsemiddellukt IKJ Brannskade på underarm X X IKP Taklampe falt ned IBT Kvikksølv i vannlås Sammenligning avviksmelding totalt i 2009 og frem til mai 2010 Antall meldte avvik pr enhet 2009 Antall meldte avvik pr enhet -> Mai 2010 ENHET ANTALL ENHET ANTALL IBI 10 IBI 4 IBT 3 IBT 4 IFY 1 IFY 1 IKJ 9 IKJ 5 IKP 6 IKP 2 IMT 13 IMT 2 NT 4 NT 1 SUM 46 SUM 19

32 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NT-fakultetet har nå laget en excelfil for oppfølging av avviksmeldingene som kommer inn. Ut fra avviksmeldingslista for 2009 ser vi at sakene ikke blir lukket eller avsluttet. Dette blir det satt fokus på i Et eget avviksmeldingssystem for hele NTNU er utsatt på grunn av økonomiske ressurser. NT har fått tilbakemelding på at hvis det muligens kan bli avsatt økonomiske ressurser til dette i Sykefraværsrapport i % for Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1. kvartal 2009 (2008) 2. kvartal 2009 (2008) 3. kvartal 2009 (2008) 4. kvartal 2009 (2008) Egenmeldt sykefravær 0,6 (0,6) 0,2 (-) 0,4 (0,2) (0,4) Legemeldt sykefravær 2,3 (2,4) 3,6 (2,1) 4,0 (3,1) (1,9) Vedtatt handlingsplan for HMS arbeidet i 2010 ved NT-fakultetet AKTIVITETER NAVN på aktivitet BESKRIVELSE av aktivitet Ansvarlig Start dato Slutt dato Dokumentere driftsinstrukser og opplæring ved tekniske innretninger som kan innebære risiko ved bruk. Ref. HMS-årsrapport 2008 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr NTNUs Labverksted håndbok, kap Driftsinstruks for tekniske innretninger som kan innebære risiko ved bruk Tekniske innretninger (maskiner, instrumenter og apparatur) som kan innebære risiko ved bruk skal ha dokumenterte driftsinstrukser og vedlikeholdsrutiner. For å vurdere risiko gjennomføres en risikovurdering, retningslinje HMSR 26. Den som skal bruke arbeidsutstyret skal gjennomgå obligatorisk opplæring, øvelse, og instruksjon i sikker bruk og i å beherske de farene som bruken kan medføre. Den enkelte leder ved institutt og enheter Driftsinstruksen skal gjøres kjent blant alle som skal benytte de ulike tekniske innretningene. Driftsinstruksen og opplæringen skal gis på engelsk ved behov. Det skal dokumenteres skriftlig at sikkerhetsopplæring er gitt. Driftsinstruksen skal inneholde: Personlig verneutstyr som skal

33 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet benyttes Faremomenter Bruksanvisning Nødprosedyrer Vedlikeholdsrutiner Originale manualer (hvis de finnes, hvor er de oppbevart?) Navn på utstyransvarlig med ansvar for vedlikehold, opplæring, risikovurdering osv. Rapportering av avvik Avfallshåndtering Beskytte gravide og ammende mot helseskadelig påvirkning ved laboratoriearbeid. Ref: Arbeidsmiljølove n Risikovurdering av labkurs Kontroll av utarbeidede instrukser og opplæring inkluderes i HMS-runden. Fakultetet vil utarbeide en felles mal. 2. Retningslinje for håndtering av gravide og ammende studenter som ikke kan delta på lab. Utarbeide retningslinje for hvordan fakultetet skal håndtere gravide og ammende studenter når laboratoriearbeid ikke er forsvarlig. Enkelte kjemikalier og arbeidssituasjoner kan være skadelige for foster/ barn via amming. Arbeidsgiver har plikt til å risikovurdere arbeidsmiljøet, tilrettelegge arbeidet og arbeidsplassen etter den enkeltes forutsetninger, slik at en ikke utsettes for skadelige påvirkninger. I enkelte tilfeller vil det ikke være mulig å tilrettelegge arbeidet og studenten kan ikke gjennomføre sitt labarbeid av hensyn til foster/ evt barn. Retningslinjen skal beskrive hvordan faglærer/ institutt skal håndtere slike forhold. Dekanus Aktuelle HMS saker i perioden har vært og er; Oppdatering av lab håndbok og da ift det generelle på NTNU og det spesielle som gjelder for NT-fakultetet Etablering og iverksetting av HMS handlingsplan Oppfølging av HMS-rundene som ble gjennomført før jul fokus var brann og brannvern

34 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet HMS-funksjonen ved NT-fakultetet. Rapport fra gjennomgang av tekniske tjenester samt at HMS-koordinator på fakultetet har sagt fra seg sitt verv Gjennomgang av og etablering av ny beredskapsplan i henhold til NTNUs retningslinjer. Oppstart planlegging sikkerhetskurset for studentene Sluttmøte med arbeidstilsynet ift tilsyn de har foretatt. Oppfølging av eventuelle pålegg Oppfølging og avslutning av avvik 4. HR 4.1 Personalsaker NT-fakultetet har til enhver tid pågående personalsaker. Det er både litt tyngre saker men også saker som lar seg løse med godt resultat for alle involverte parter. NT-fakultetet har etablert gode rutiner i forbindelse med oppsigelse av forskere med sterkt oppsigelsesvern på eksternfinansierte prosjekt. 4.2 Bemanningsplanarbeid 2010 samt 2011 og langtidsplan Status for tilsetting av stillinger iht bemanningsplanen 2010 er unntatt off og ettersendes fakultetsstyret. 4.3 Utlysninger Fra har NT hatt 16 utlysninger av stillinger i media. Det er både stipendiatstillinger, vitenskapelige stillinger og teknisk/administrative stillinger med alle typer finansiering. I desember 2009 ble det lyst ut ca 30 stipendiatstillinger (strategiske stillinger men også prosjektstillinger) ved NT med frist i midten av januar 10. Av de 30 er det kun 2 stillinger som er besatt pr dags dato. NT har i den siste tiden sett at ved rekruttering av vitenskapelige så har de innstilte kandidatene på første plass takket nei til tilbud fra oss. Hvis dette vedvarer utover 2010, må det foretas en vurdering på hvorfor dette skjer.

35 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 5. Viktige hendelser Les mer om disse sakene på: Verdensledende fysikkmiljøer På initiativ fra Norges Forskningsråd er kvaliteten på norske fysikkmiljøer evaluert av en internasjonal komité. Gruppen konkluderer med at enkelte av gruppene er verdensledende på sine felt. To av disse tilhører Institutt for fysikk ved NTNU. Skal koordinere EU-prosjekt NT-fakultetet skal på vegne av NTNU koordinere et EU-prosjekt om nanoelektronikk. I følge EUs evalueringer kan prosjektet få stor betydning for europeisk nanoelektronikkindustri. Fakultetet er også koordinator for et EU-prosjekt som koordinerer forskning på CO 2 -fangst. Totalt koordineres fem EU-prosjekt av NTNU. Næringsministeren besøkte NanoLab Trond Giske ba selv om å få besøke NanoLab da han var på besøk ved NTNU i februar. Oppgraderer nanoteknologisk utstyr Fagfeltet mikroteknologi og nanoteknologi, med NTNU i spissen, får 65 millioner kroner fra Forskningsrådet til å modernisere det vitenskaplige utstyret og til etablere en nasjonal infrastruktur innenfor dette strategisk viktige feltet. Samarbeidspartenere er SINTEF, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Vestfold.