Program for kurs i Livsstyrketrening. Veiledningsprogram om oppmerksomt nærvær (mindfulness) og ulike livstema i grupper

Transkript

1 Program for kurs i Livsstyrketrening Veiledningsprogram om oppmerksomt nærvær (mindfulness) og ulike livstema i grupper Eldri Steen Liv Haugli Dette programmet kan bare brukes av personer som har gjennomført og bestått videreutdanningen Programmet er revidert februar 2013

2 FORORD TIL KOMPENDIET FORORD TIL KOMPENDIET Felles informasjon til alle som skal lede kurs i livsstyrketrening... 8 Innledning... 8 Arbeidsbok (loggbok) og CD... 9 Tidspunkter og lengde på hver samling Gjennomføring av hver samling Kort oversikt over helsepedagogiske prinsipper som skal danne grunnlag for valg av kommunikasjons- og veiledningsmetoder Kort oversikt over grunnleggende kommunikasjons- og veiledningsmetoder Erfaringsmessige utfordringer i en veiledningssituasjon Forslag til CD er: Forslag til bøker: Forum for livsstyrketrening Forslag til innhold til et orienteringsmøte samling: Hvis kroppen kunne snakke Hvis kroppen kunne snakke samling: Hvem er jeg? Hvem er jeg med spesielt fokus på ressurser Samling Verdier hva er viktig for meg? Arbeide med verdier Fantasireise: Den gode hjelperen samling: Hva trenger jeg? om å sette egne grenser "Jeg burde"-øvelse Roseøvelsen Samling "Sterke /svake sider Polaritetsarbeide "sterke/svake sider" Samling: "glede Arbeide med glede Samling "dårlig samvittighet" Arbeide med dårlig samvittighet Samling Sinne Arbeide med tema sinne Samling 9: Ressurser, muligheter og valg Dikt om valg Tema: Ressurser, muligheter, valg

3 10. samling: Avslutning Tema: Forankring Hvis kroppen kunne snakke Avslutningsøvelse Ekstra øvelser Våre sterke og svake sider Hva gir og tar energi Vedlegg 1. Meditasjonsøvelser Rosinøvelsen Kroppsskan Kroppsskann II Puste-ankeret Sittende oppmerksomhetsøvelse Fantasireise til et sted hvor det er godt for deg å være Vedlegg 2 Oppgaver og Ufullstendige setninger En oppgave om glede En oppgave om dårlig samvittighet En oppgave om sinne En oppgave om redsel En oppgave om ressurser En oppgave om aktiviteter som gir og tar energi og hvile En oppgave om deltakelse i livsstyrketrenings-gruppen En oppgave om hva som fremmer og hva som hemmer meg i å bruke kunnskaper fra livsstryrketreningskurset En oppgave om seksualitet En oppgave om angst En oppgave om skam Det som er viktig for meg i hverdagen er først og fremst Det som er viktig for meg på jobben er Det som er viktig for meg på jobben er Det som er viktig for meg hjemme er Det som er viktig for meg hjemme er VEDLEGG 3: Andre temaer Hvem er jeg i mitt forhold til andre? Hva gir og tar energi? Om å kjenne og sette egne grenser Sorg og polariteten til sorg Redsel

4 Oppfølgingssamling etter ca. 6 måneder Noen foreløpige tanker rundt temaet skam En øvelse om grenser

5 FORORD TIL KOMPENDIET 2013 Det er en tid for alt Som det står i forordet til kompendiet 2012, så har vi på ulikt vis - jobbet med å utdanne helsearbeidere fra ulike profesjoner til å kommunisere og veilede mestringsfremmende helt siden begynnelsen av 1990 tallet. I tillegg til de flotte helsearbeiderne fra bedriftshelsetjenester i Østlandsområdet som var med oss i det første prosjektet og i gjennomføring av Dr. grads arbeidet, har vi vært ledere for 13 kull av videreutdanningen som nå heter: Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær (mindfulness) og mestringsfremmende kommunikasjon. Til hvert nytt kull har vi sagt at vi primært jobber med utdanningen fordi vi trenger det selv! Til hvert nytt kull tror vi også at vi har formidlet gleden ved dette arbeidet gleden ved å jobbe sammen om noe som vi virkelig tror på, gleden ved å møte så mange flotte personer på hvert nytt kull, og ikke minst - gleden ved igjen og igjen å erfare den bratte læringskurven som studentene viser i løpet av studieåret. Det er nå ca. 300 livsstyrketrenere rundt om i landet som bruker det de har lært på forskjellig vis på sine arbeidsplasser fra individuelle mestringsfremmende samtaler, til å tilpasse livsstyrketreningskonseptet til rammene på sin arbeidsplass og til å lede hele kurset i livsstyrketrening. Vi er uendelig stolte av det flotte og viktige arbeidet som gjennomføres på ulike arbeidsplasser..og så er kull nr. 13 det siste kullet som vi er ledere for. Selv om vi begge kjenner oss spreke og helt sikkert kunne ha ledet noen kull til, så er det nå muligheten er der til at to flotte personer kan overta ledelsen av videreutdanningen: Heidi A. Zangi som er ansatt på Diakonhjemmet sykehus og som disputerte i august 2012 på effekter av å delta på kurs i livsstyrketrening for personer med revmatisk sykdom blir den ene lederen. Den andre er May Britt F. Lyngroth som gjennomførte videreutdanningen for noen år siden, som også har tatt en mastergrad i helsefremmende arbeid, og som nå arbeider på Diakonhjemmet høgskole. Vi er glade for at disse to skal overta, og vi håper og tror at de både vil ivareta de helt sentrale verdiene i videreutdanningen og samtidig også prege den med sine personligheter. Vi ønsker Heidi og May Britt lykke til med dette viktige arbeidet, og vi takker alle våre studenter for det vi har lært av dere! Gode tanker til deg som leser dette fra Liv og Eldri 14 februar

6 FORORD TIL KOMPENDIET 2012 Av og til er det mer en én dør som fører inn i det samme rommet Vi utviklet det første kompendiet for de som skulle lede kurs i livsstyrketrening i forbindelse med dr. grads arbeide vårt, og det begynner nå å bli lenge siden helt tilbake til slutten av 1990 tallet! Siden da har vi redigert kompendiet stort sett hvert år. Vi har både lyttet til innspill fra de som leder grupper og vi har bearbeidet tekster og øvelser etter at vi selv gjort oss erfaringer ikke minst fra videreutdanningen. Vi tror at kompendiet stadig har blitt bedre. I de 11 årene som har gått siden vi disputerte har det skjedd mye på forskningsfronten innenfor dette feltet. Bl.a. har Jon Kabat-Zinn inspirert mange til videre forskning om mindfulness (oppmerksomt nærvær) og effekt av dette på helse. Kabat-Zinn har vist effekt av mindfulness trening på bl.a. langvarig smertetilstander. Resultater fra forskning viser imidlertid at regelmessig trening i mindfulness har effekt på en lang rekke sykdommer og plager, spesielt angst, depresjon, langvarig muskel og skjelettsmerter og negativt stress. Når vi leser litteratur om mindfulness og det publiseres utrolig mye for tiden (Norli bokhandel i Oslo har metervis) så kjenner vi oss helt hjemme. Begrepet mindfulness og begrepet awareness slik vi har brukt det - rommer det samme. Vi har oversatt awareness med bevissthet og oppmerksomhet. Vi kunne like godt ha oversatt det med oppmerksomt nærvær. Kabat-Zinn og alle andre som skriver om mindfulness viser til at begrepet har sitt opphav i buddhistisk religiøs/filosofisk tradisjon. I Fritz Perls egne tekster om gestalt viser han også til at tankegodset kommer fra buddhismen. Kabat-Zinn definerer mindfulness som: An openhearted moment-to-moment nonjudgmental awareness (Kabat-Zinn,J. (2005) Coming to our senses: Healing ourselves and the world through mindfulness. New York: Hyperion). Både Fritz Perls som gestaltterapiens far og George Brown som tok tankegodset fra terapirommet til klasserommet og kalte læringstradisjonen konfluent pedagogikk ville helt sikkert nikke anerkjennende til Kabat-Zinn s definisjon. Kabat-Zinn var pragmatisk fra starten: For å selge kursene han ledet til legekolleger brukte han ikke mindfulness begrepet i til å begynne med; han kalte det han holdt på med for stress-reduction. Vi er også pragmatiske: Vi velger nå å begynne å bruke begrepet mindfulness fordi begrepet er blitt stuerent, og fordi vi mener at det er svært viktig at vi synliggjør at både videreutdanningen og kurs i livsstyrketrening hører hjemme i mindfulness tradisjonen. Vi anbefaler sterkt at dere både leser litteratur om mindfulness og ikke minst lytter til CD er med gode øvelser hver dag! Det er mye dokumentasjon på at for å kunne lære bort oppmerksomt nærvær må man praktisere det selv - regelmessig. Vi ønsker at livsstyrketrenings - programmet skal inspirere til økt oppmerksom nærvær i hverdagen ikke som isolerte oppgaver og øvelser for å oppnå bedre helse og livskvalitet, men som en holdning til livet. Som dere vet er Michael de Vibe vår kloke samarbeidspartner på videreutdanningen. Bortsett fra de 3 første kullene vi gjennomførte er han fast med oss i 3 timer på hver samling. Han er også en av de sentrale mindfulness personene i Norge, og har vært med å starte Norsk Forening for Oppmerksomt Nærvær (NFON). De har også en nettside og muligheter til å bli medlem av foreningen ( 5

7 Michael har skrevet et kapittel i boken Fenomener i veiledning (ISBN ) hvor han spesielt tar for seg betydningen av at veilederen er opptatt av stadig å bli mer kjent med seg selv gjennom regelmessig praktisering av oppmerksomt nærvær, Å styrke oppmerksomhetsmuskelen er en langsom prosess som varer livet ut! Han hevder videre og vi er helt enige med han - at: Kvaliteten på veiledningen vil alltid være avhengig av kvaliteten på møtet og relasjonen som skapes mellom den som gir og den/de som mottar veiledning. Din tilstedeværelse som veileder vil alltid påvirke veiledningen! Vi håper derfor at du daglig skaper rom for å være tilstede i ditt eget liv med vennlighet, aksept og anerkjennelse. Dette er ikke skippertaksvirksomhet; det sentrale er stadig å trene på å være mer tilstede i hverdagens vanlige aktiviteter. Vi er også svært glade for at Heidi A. Zangi som arbeider på Nasjonalt kompetansesenter i revmatologisk avdeling (NRRK) på Diakonhjemmet sykehus nå har levert sitt dr. grads arbeid og disputerer i løpet av våren 2012! De kvalitative resultatene fra hennes studie viser de samme resultatene som vi fant: Deltakelse i en livsstyrketreningsgruppe bidrar til økt bevissthet på sammenhenger mellom tanker, følelser, kropp og levd liv; skifte av fokus fra diagnose og problemer til egne ressurser og muligheter, og til å finne frem til hva man selv trenger fremfor å la seg styre av andres råd. Deltakerne i Heidis studie vektla også betydningen av fellesskap med andre, og det å bli hørt og forstått. Oppmerksomhetsøvelsene hadde lært deltakerne å lytte mer til egen kropp og kjenne etter hva kroppen trengte. Mange opplevde å kunne si nei uten å få dårlig samvittighet. De hadde også blitt mer åpne om hvordan de hadde det i forhold til familie, venner og arbeidskolleger. Resultatene fra det klinisk kontrollerte forsøket viste at et år etter gruppeslutt hadde de som hadde gått på kurs fortsatt signifikant lavere grad av fatigue og psykologisk distress. De mestret smerter og andre symptomer bedre og de hadde fortsatt styrke til å møte egne følelser. Her er referansene på Heidi s 4 artikler: Zangi HA, Finset A, Steen E, Mowinkel P, KB Hagen: The effects of a vitality training programme on psychological distress in patients with inflammatory rheumatic diseases and fibromyalgia: a 1-year follow-up. Scandinavian Journal of Rheumatology (2009), 38:3, Zangi HA, Hauge MI, Steen E, Finset A, Hagen KB: I am not only a disease, I am so much more. Patients with rheumatic diseases experiences of an emotion-focused group intervention. Patient Education and Counceling (2011), 85: Zangi HA, Garratt A, Hagen KB, Stanton AL, Mowinckel P, Finset A: Emotion regulation in patients with rheumatic diseases: validity and responsiveness of the Emotional Approach Coping Scale (EAC). BMC Musculoskeletal Disorders (2009), 10:107. Zangi HA, Mowinkel P, Finset A, Eriksson LR, Høystad TØ, Lunde AK, Hagen KB: A mindfulness-based group intervention reduced psychological distress and fatigue in patients with inflammatory rheumatic joint diseases: a randomised controlled trial Annals of the Rheumatic Diseases (2011), Dec 20 6

8 Vi ønsker deg lykke til med lesingen og bruk av kompendiumet. Vi håper det vil gi deg mye påfyll og inspirasjon til å lede kurs i livsstyrketrening. Oslo, februar 2012 Eldri og Liv 7

9 FELLES INFORMASJON TIL ALLE SOM SKAL LEDE KURS I LIVSSTYRKETRENING Innledning Vedlagt finner du et program for 10 samlinger. I vedlegget finner du flere øvelser og oppgaver som du/dere også kan velge å bruke. I tilknytning til tema skam i vedlegget har vi også lagt ved en tekst som kan være nyttig å lese før du/dere eventuelt velger å bruke det temaet. Bent Falk skriver i sin bok: Å være der du er samtale med kriserammede blant annet om det han kaller de 4 grunnfølelsene glede, sorg, sinne, redsel/frykt. I 10 samlings programmet som er beskrevet i dette kompendiet et verken temaet sorg eller temaet redsel eksplisitt tatt med. Det er selvfølgelig like viktig å øke bevisstheten på forholdet til alle grunnfølelsene! Det innebærer at du/dere må gjøre vurderinger og foreta valg når dere skal holde kurs. Vi vet at noen kursledere bruker gruppen til å ta beslutning om hvilke av følelsestemaene som skal være en del av kurset. Vi tenker at ideelt sett skulle det være tid til alle. Noe av det helt sentrale som går igjen i litteraturen om mindfulness er betydningen av å øke bevisstheten på hvilke verdier jeg vil skal være retningsgivende for livet mitt. Det temaet og temaet knyttet til hvem er jeg skal alltid være med i et program som har navnet livsstyrketrening. Programmet som er beskrevet i dette kompendiet skal aldri være et ferdig program ; det skal hele tiden være under utvikling. Den/de som bruker programmet skal imidlertid ha gjennomført og bestått videreutdanningen i Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær (mindfulness) og mestringsfremmende kommunikasjon og selv praktisere oppmerksomt nærvær regelmessig i egen hverdag. Dette programmet er laget med henblikk på livsstyrketrening. Det er viktig i et kurs i livsstyrketrening at de første samlingene har temaer som styrker selvfølelsen. Deler av programmet eller øvelsene kan selvfølgelig brukes i andre sammenhenger, som for eksempel kurs i stressmestring. Det er imidlertid viktig at du/dere alltid er bevisst på sammenhenger mellom rammene for kurset, hensikten med oppgaven/øvelsen, hvilken relasjon du/dere har til deltakerne før valg av metoder. Gjennomfør ALLTID oppgavene/øvelsene selv før du presenterer dem for andre. Vi får av og til henvendelser fra de som leder kurs i livsstyrketrening om hva vi mener om at deltakere på kurs også har annet/andre tilbud mens de går i gruppen som for eksempel samtaler med psykolog/psykiater eller andre gruppetilbud. Vi har ikke noe standard svar til dette. Likevel mener vi generelt at det er lurt å holde seg til et tilbud av gangen. Vi har imidlertid hatt deltakere som har hatt stor glede av å ta opp tema fra gruppen igjen i samtale med psykologen sin. Til tross for at det har blitt presisert på orienteringsmøtet at kurs i livsstyrketrening er en læringsgruppe, og at det er viktig at hver enkelt kjenner etter på motivasjonen sin for å 8

10 melde seg på, har vi også erfart noen få ganger at gruppen ikke synes å være riktig for enkelte. Det kan handle om at hun/han igjen og igjen projiserer sitt ut på andre, avbryter, tar for mye plass og lignende. Denne type atferd er vanskelig å håndtere for de andre kursdeltakerne og krever at gruppeleder/ne har individuell samtale med den det gjelder. Hvis personen anbefales å slutte er det svært viktig at du/dere bidrar til at den det gjelder henvises til et annet tilbud. Arbeidsbok (loggbok) og CD Vi anbefaler at begge deler deles ut på første samling. Loggboken skal være ulinjert slik at den også kan brukes til tegninger. Vi anbefaler at deltakerne stifter fast "løse" oppgaver i loggboka. Hvorvidt arbeidsgiver eller den enkelte betaler for dette må dere avklare med deres arbeidsgiver. CD'en "Øvelser i mindfulness bevisst tilstedeværelse i hverdagen Livsstyrketrening koster kr 150,- og bestilles ved henvendelse til AiR (se s. 5). På kurs i livsstyrketrening skal du/dere bare bruke CD er med øvelser i oppmerksomt nærvær, ikke avspenningsøvelser. Det finnes etter hvert gode CD er på markedet (se s. 5). Fargestifter Deltakerne inviteres til å bruke fargestifter på flere samlinger. Vi anbefaler at dere kjøper både fargestifter og fargeblyanter av god kvalitet og at dere har et rikelig utvalg av forskjellige farger. DVD Hvis dere velger å bruke DVD en Når øyeblikket synger av Jon-Roar Bjørkvold kan den kjøpes fra FILMBUTIKKEN FILMENS HUS. Dronningens gate 16, PB. 482, Sentrum 0105 Oslo. Tlf , e-post: kservice@nfi.no. 515) Hvis dere skal bruke den anbefaler vi at dere bruker den på første samling. Den er god å referere til underveis. Holdninger til øvelsene Våre holdninger til det vi erfarer i kropp og sinn når vi lytter til en oppmerksomhetsøvelse eller jobber med et av livstemaene i dette kompendiet er vesentlig. Det er derfor viktig å snakke med deltakere på kurs om de 7 sentrale holdningene som er presentert nedenfor, og gjerne minne om disse flere ganger de er så lette å glemme for oss alle! Treningen på å ha med seg holdningene inn i den vanlige hverdagen er også vesentlig! Du finner et ark med de 7 holdningene i vedlegget slik at du kan kopiere og dele ut til kursdeltakere. De er også lest inn som spor 1 på CD en Øvelser i mindfulness. 1. Ikke dømmende væremåte. Vi ser ofte på virkeligheten gjennom et filter. I dette tilfellet er filteret våre bedømmelser og våre tolkninger. Vi blir ikke fullt oppmerksomme på det som er her og nå om vi vil at det skal være annerledes enn 9

11 det er. I mindfulness trening lærer vi å skille mellom våre erfaringer og våre tolkninger eller vurderinger av dem. 2. Tålmodighet. Ofte - kanskje til og med nesten alltid - forsøker vi å være et annet sted enn her og nå eller på vei til et bedre øyeblikk, et annet tidspunkt der alt skal bli bra eller noe vi har planlagt eller ønsker. Risikoen er at vi bekymrer oss for noe i fremtiden som kanskje aldri kommer, at tankene lever sitt eget liv og at vi ikke innser at mange ting i tilværelsen tar og må få ta sin tid. 3. Å se virkeligheten med en nybegynners eller et barns sinn. Dette er en holdning som hjelper oss å se virkeligheten som den er og ikke som vi tror eller ønsker at den skal være. En nybegynners sinn hjelper oss til å se på hvert øyeblikk som unikt, så unikt som det i virkeligheten er. Åpenhet, nysgjerrighet og undring bidrar til dette. 4. Tillitt eller tiltro. Å utvikle tiltro til seg selv, sin kropp og sine følelser er en integrert del av treningen i oppmerksomt nærvær. Å se seg selv og sin egen visdom er av betydning. Det er viktig at du er deg selv og forstår betydningen av å være deg selv det er umulig å bli noen annen. Det beste du kan håpe på er å bli deg selv helt og fullt. 5. Å ikke streve. Denne holdningen står i kontrast til den vanlige holdningen med å gjøre og gjøre. Aktivitet blir høyt verdsatt i vårt samfunn i dag. Meditasjon er å ikke gjøre å befinne seg i øyeblikkets tidløshet. Vi skal ikke gå noen steder, vi skal ikke gjøre noe og vi skal ikke oppnå noe. En tilstand av væren. 6. Akseptere. Med å akseptere menes i dette tilfellet å se saker og ting som de er i øyeblikket, se virkeligheten som den er og ikke som jeg ønsker den skulle være akkurat som jeg aksepterer været i dette øyeblikket. Det er mye større sjanser for at du kan forholde deg bedre til virkeligheten når du våger å se det som virkelig hender enn når ditt sinn er forkludret med dine fordommer eller redsel. Med trening kan vi bli mer og mer bevisst og aksepterende under selve meditasjonen og i livet forøvrig fra øyeblikk til øyeblikk. 7. Non- attachment eller letting go. Det kan på norsk oversettes med å slippe taket eller å ikke holde på tanken - på sånn vi vil eller må ha det. Å slippe taket innebærer å ikke tviholde på sine ideer, tanker eller ønsker. Å slippe taket er å la saker være som de er, å akseptere de som de er. Når vi merker at vi bedømmer eller tolker våre erfaringer kan vi også slippe taket i tolkningen. Vi kan observere tolkningen vår, akseptere at slik er tolkningen vår akkurat nå og så kan vi slippe den. Vi fullfører den ikke. I oppmerksomhetstrening trener vi på å observere det som er, akseptere det og gi slipp. Vi trener på å skille mellom erfaringen og tolkningen av erfaringen, og vi trener på å svare på eller reagere med visdom på en hendelse mer enn å reagere på autopilot. Tidspunkter og lengde på hver samling Vi har laget et program som kan gjennomføres i løpet av 4 timer. Dersom dere har 5 timer eller mer til rådighet, kan dere bruke lenger tid på hvert tema, bruke smågrupper på tre i stedet for to, bruke lengre tid på oppmerksomhet til bevegelse eller noe annet. 10

12 Hvis dere har mindre tid tilrådighet anbefaler vi at dere på hver samling har minst en øvelse i oppmerksomt nærvær. Hovedtemaet trenger vanligvis minst 60 minutter. Samlingen skal avsluttes med en oppmerksomhetsøvelse gjerne liggende og det skal være tid til kort deling før dere går fra hverandre. Vi har satt tidsangivelser på de ulike oppgavene og øvelsene. Dette er ca. tidspunkter. Når dere blir kjent med gruppen finner dere ut hvordan dere best fordeler tiden. Noen ganger er programmet ganske nøyaktig timet, andre ganger er det mer romslig med tid. Gjennomføring av hver samling Det er en fordel at gruppelederne fordeler temaene mellom seg før oppstart. Hovedregelen er at den som ikke leder øvelsen skal delta. Denne kan også være med å dele sine erfaringer og oppdagelser primært for å fremme gruppeprosessen. Individuelle øvelser kan deles i smågrupper på to eller tre. Det er viktig at dere går rundt mens de deler lytt, påpek hvis de begynner å snakke om, hjelp dem i gang med noen spørsmål osv. Programmet følger en fast mal, der vi starter med deling i logg-grupper, deling og refleksjon i plenum i forhold til hjemmeoppgaver, bruk a CD regelmessig, andre ting? Så skal en av lederne lede en øvelse i oppmerksomt nærvær gjerne en med bevegelse. Det er viktig at dere viser at selv om alle øvelsene har den samme hensikten å være bevisst tilstede og trene på å romme det som er, så kan øvelsene være noe forskjellige. Det er viktig at deltakerne får anledning til å dele erfaringer, gjerne først i dyader, og så i plenum. Plenumsdelingen skal ha fokus på hvordan det er å romme erfaringene og mulig overføringsverdi til hverdagen. Hovedøvelsen har som regel flere typer oppgaver og øvelser som til sammen gir muligheter til oppdagelser og økt bevissthet. Dere skal alltid gi muligheter til oppfølging. Det er viktig at dere gir rom for alle leddene av øvelsen i oppfølgingen - ikke f.eks bare tegningen. Hensikten er å hjelpe den enkelte til å tydeliggjøre oppdagelsene - og ikke minst - øke bevisstheten på hvordan oppdagelsene kan brukes i hverdagen. Hvis gruppen er stor (10 12) har vi god erfaring med å dele gruppen i to, og sitte i hver vår ende av rommet. Dette gir mulighet for at flere får anledning til å dele. OBS: Hvis dere velger dette er det viktig at gruppesammensetningen varierer fra samling til samling. Det kan være lurt å spørre hvor mange som ønsker/vil dele slik at dere får en oversikt. Da kan dere lettere fordele tiden dere har til disposisjon. I oppfølgingen har dere ansvar for å ivareta både den enkelte og gruppen. Det er viktig å huske på at når én jobber, så skjer det mye i de andre deltakerne også! Det er viktig å bruke tid til å reflektere over alle øvelsene i plenum, spesielt hovedøvelsen. Det kan være nyttig å undre seg over hvorvidt temaet kan ha sammenheng med ulike plager/livssituasjonen, og - ikke minst - dele tanker knyttet til overføring til hverdagen. Miniforelesninger. Vi har skrevet noe teori til flere av samlingene. Det er viktig at dere også bruker egne ord, trekker fra og legger til slik at stoffet er tilpasset gruppen. Rekkefølgen på temaene kan variere etter behov. Vi anbefaler likevel at dere har fokus på styrking av jeget, styrking egen stemme og egne verdier de første gangene før dere tar opp ulike følelsestemaer. 11

13 Bruk av dikt/litterære tekster: I tillegg til at dere eventuelt starter og/eller avslutter samlingen med et dikt eller tekst, kan dere også stimulere deltakerne til å ta med seg dikt og tekster. Det skal gjennomføres en øvelse i oppmerksomhet nærvær i starten og avslutningen av hver samling. Selv om det fortsatt står noen øvelser i teksten til noen av samlingene, og det ligger noen tekster i vedlegget, så anbefaler vi at dere helt fra starten trener på å lede øvelser uten manus. Vår erfaring er at dere på den måten både er mer til stede i det dere sier og at dere er mer til stede i dere selv. Vår erfaring er også at det er viktig stadig å minne deltakerne på de 7 holdningene: Dette er ikke noe de skal være flinke og få til. I starten er det også viktig å minne på at det ikke er sikkert at øvelsen kjennes god for alle eller fører til avspenning. Det er viktig å sette av tid til å dele erfaringer etter øvelsen; gjerne starte med dyader før plenum for da får alle sagt noe om sine erfaringer. Det er viktig å få frem ulike erfaringer fra øvelsen. Vanlige reaksjoner etter en øvelse kan være: o Jeg fikk det ikke til. Veilederen kan da spørre om hva de ønsket å få til, hva var det de ble oppmerksom på og bidra til anerkjennelse av det de ble oppmerksom på og ikke minst be de legge merke til hvilken holdning de møtte seg selv med. Vi kommuniserer aksept og anerkjennelse av det som er uten å prøve å redusere eller ta vekk deres erfaring o Jeg sovnet nesten og hørte ikke instruksjonen Gi anerkjennelse på erfaringen; da trengte du sikkert det. Hvis noen har lett for å sovne kan du instruere i at neste gang de gjør en oppmerksomhetsøvelse kan det være lurt å sitte, kanskje ha åpne øyne da hensikten med øvelsen ikke er å sovne men trene på oppmerksomt nærvær. o Tankene mine bare forsvant. Oppmerksomt nærvær er en prosess. Vi oppnår ikke en evig oppmerksomhetstilstand. Oppmerksomhetstrening er å miste fokus 100 ganger og flytte oppmerksomheten tilbake gang nr Oppmerksomhet til bevegelse Enkle yoga øvelser som gjennomføres sakte med full oppmerksomhet er en del av Jon Kabat Zinn s orginale 8 ukers kurs i mindfulness. Øvelsene brukes fordi de både styrker kroppen og har en stressreduserende effekt. Vi erfarer at disse ledede øvelsene synes å fungere bedre for deltakerne enn fri bevegelse av kroppen mens gruppelederen spiller ulik type musikk særlig i første del av livsstyrketreningskurset. Nedenfor finner du derfor skisser til ulike typer øvelser. Tegningene er laget av Ann Kristin Kvambekk og Unni Høiby (Studenter fra kull /2012). Hvis du ikke selv er vant til å gjøre slike øvelser er det vesentlig at du både selv trener på å bruke disse og at du trener på å lede øvelsene og får tilbakemeldinger før du bruker dem i en gruppe. 12

14 13 Program for Livsstyrketreningsgrupper

15 14 Program for Livsstyrketreningsgrupper

16 Øvelse 1: Her er det pust og samtidig strekken langs hele kroppen som er vesentlig. Først fokus på bevegelsen oppover, så strekken litt utover mot siden. Øvelse 2: Ankring i gulvet kjenne på den- så følger armene pusten: innpust opp og utpust ned. Håndflatene opp på vei opp og ned på vei ned. Øvelse 3: Hendene i siden, tomlene mot ryggraden. Stå på et ben mens det andre beveges frem og i en halvsirkel helt tilbake og så helt frem igjen. Dette følger også 15

17 pusten. Fremover på utpust og bakover på innpust. Gjerne 5 6 repetisjoner uten å sette benet ned så øvelsen krever litt balanse. Øvelse 4:Begge armene foran kroppen, håndflatene ned. En og en arm føres føres opp og bakover, nedover og tilbake. Opp og bakover på innpust og frem igjen på utpust. Øvelse 5: Samle hendene foran brystet med håndflatene mot hverandre og kjenne på kontakten mellom håndflatene. Stå slik en stund mens oppmerksomheten er på pusten. Så beveges armene til skulderhøyde på innpust (håndflatene ned) og samtidig opp på tå. Så tilbake til utgangspunktet på utpust. Gjenta øvelsen en del ganger det blir gjerne dypere pust og dermed roligere bevegelser etter hvert. Oppmerksomhet til bevegelse med musikk. Vi tror fortsatt at det kan være lurt å bruke denne type øvelser spesielt i siste halvdel av kurset hvor deltakerne kanskje er blitt tryggere på at det ikke er noe som er feil. Det kan være en øvelse med oppmerksomhet til musikk og bevegelse av kroppen. Gi gjerne instruksjon som hjelper deltakeren til å være tilstede i kroppen, som f.eks legg merke til pusten din, legg merke til hvordan du har det akkurat nå, hva synes kroppen din om at du beveger deg, etc. Vær oppmerksom på at spesielt i begynnelsen trenger deltakerne mye instruksjon. Øvelser hvor deltakeren tar på kroppen sin og blir bedre kjent med kroppen på denne måten kan det for mange være mye læring i. Vi har god erfaring med å bruke DVD en Når øyeblikket synger og gi instruksjoner som relaterer seg til denne. For eksempel: Hvis du vil, beveg hoftene som kvinnene på filmen gjorde, legg merke til hvordan det er for deg hvordan er pusten din?. Hvis du vil, beveg armene som kvinnene på videoen gjorde legg merke til hvordan det er for deg Øvelser hvor du beveger kroppen med små og store bevegelser er også ofte lærerike. OBS! Det er viktig å variere musikken og øvelsene hver gang og skrive ned det du bruker. Det er også viktig at du bruker ulik musikk som du kjenner at "stemmer for deg". Vår erfaring er at det gjør det lettere å instruere. Mange med kroniske smerter har redusert fysisk aktivitet/bevegelse til et minimum og er blitt redde for å bevege seg ("fear avoidance"). Det er derfor spesielt viktig å utfordre disse til å bevege seg utover smertegrensen med full oppmerksomhet -, og la de få anledning til å utforske kropp, pust og bevegelse. Ofte kan det være hensiktsmessig å gi hjemmelekse som bidrar til økt oppmerksomhet på bevegelse og som kan gi mestringsopplevelser. Hensikt med oppmerksomhet til musikk: Legge forholdene til rette for at deltakerne kan komme i kontakt med musikken, rytmen i seg. Lære å tørre å bevege seg, utfordre kroppens bevegelser utover smertegrense, stølhetsgrense eller hva andre synes grense, øke bevissthetsnivå om kropp, bevegelse, hvordan jeg står og går og spenner meg etc. Bli oppmerksom på forholdet mellom pust og bevegelse, pust og smerter etc. Det er ikke gitt at de skal like å bevege seg eller at det skal være godt. De skal øke oppmerksomheten på det som er! Billedkort/tarotkort Vi har erfaring for at noen få deltakere har reagert på bruk av tarotkort. Det er viktig å formidle at vi bruker kortene fordi de er fulle av symboler; ikke for at vi skal spå! I vår sammenheng er det kun den som ser på kortet som gir symbolene mening! Dere kan imidlertid også bruke andre billedkort (postkort, utklipp fra ukeblader etc, men de inneholder ikke riktig så mange symboler. (Se Tveitens bok Veiledning mer enn ord om temaet). 16

18 Fravær Det er viktig å gi oppmerksomhet til den/de som var borte forrige samling, slik at de blir inkludert i gruppeprosessen. Kanskje en i gruppen kan fortelle hva som var i fokus forrige gang? Det kan være aktuelt å sende ufullstendige setninger i forbindelse med hovedøvelsen til den/de som ikke er tilstede, og det kan være aktuelt å ta en telefon for å snakke med vedkommende. Ny samling etter noen måneder? Svært mange deltakere ber om en oppfølgingssamling. Vi har derfor laget to oppgaver som kan brukes til en oppfølgingssamling ( i vedlegget). Resten av innholdet lager dere selv alt etter hva slags gruppe dere har ledet. Hjemmeoppgave/r Det skal være en hjemmeoppgave hver gang knyttet til hovedtema (det er viktig at hver enkelt inngår en kontrakt med seg selv i forhold til å "ta med" det de jobber med på gruppesamlingene inn i sin hverdag - på jobb og hjemme). Alle deltakerne får som beskrevet ovenfor - utdelt sin loggbok med blanke ark på den første samlingen. Det er viktig å presisere at det skal være en bruksbok, at de utfordres til både å skrive ned ordlyden på hjemmeoppgaven (vår erfaring er at det er så lett å glemme.)og til å bruke boken til å skrive noen ord i forhold til hjemmeoppgavene (og evt. andre ting hver dag), og at de skal ha den med seg til hver samling. Vi vet av erfaring at noen er svært uvante med å formulere seg skriftlig og at dette kan skape prestasjonsangst til å begynne med. Noen kan ha lese/skrive vansker. Det kan derfor være nyttig å gjenta flere ganger at det ikke dreier seg om å være flink eller om å skrive noe for å "please" gruppelederne. Det viktigste er at de selv forstår hva de har skrevet. Skrivingen har kun til hensikt å bidra til å forankre det de har arbeidet med. Trening i å stoppe opp, lytte til seg selv, øke oppmerksomheten på pusten, kroppens signaler, tanker og følelser og ikke minst anerkjenne det som er - er helt sentralt i livsstyrketrening. Å lytte til et spor på en oppmerksomhets CD hver dag skal derfor alltid være en hjemmeoppgave. Vi har erfaring for at noen opplever at de får mer vondt når de begynner å lytte til oppmerksomhetsøvelser og derfor slutter de å bruke CD'en. Noen klager på farten for fort, for sakte og noen klager på stemmene. Dette er det sannsynligvis viktig å snakke om i gruppa. Kanskje kan det være lurt å sammenligne med fysisk trening. Vi blir støle og får vondt i muskulaturen når vi ikke har trent på en stund. Det er kanskje det samme som skjer når vi begynner å gi oppmerksomhet til kroppen på en annen måte enn den er vant til. Det er også viktig å oppfordre/utfordre den enkelte til å trene på å være mer bevisst tilstede i vanlige hverdagsaktiviteter; f.eks når jeg pusser tenner, dusjer, drikker te/kaffekoppen min. Det kan være en fin ekstra hjemmelekse å velge ut en vanlig aktivitet som alle deltakerne skal trene på å gjennomføre med bevissthet og så reflektere over treningen i starten av neste samling. En annen hjemmeoppgave kan være å bevisst ta med "ut i hverdagen" oppdagelser fra øvelser. Vanligvis får alle samme oppgave. Det kan av og til være aktuelt å gi en i gruppen en spesiell hjemmeoppgave i forhold til noe hun/ han spesielt har jobbet med. Hvis dere gir individuell hjemmeoppgave - skriv den ned slik at dere husker hva dere skal følge opp neste gang. 17

19 Hjemmeoppgaver bidrar til forankring av oppdagelsene til hverdagen. De tydelig- og synliggjør at dette arbeidet er prosesser som tar tid og at "trening" er nødvendig for innarbeiding av nye, mer konstruktive mønstre i hverdagen. Start alltid samlingen med å høre erfaringene fra å oppmerksomhetsøvelse hjemme. Noen vil da fortelle at de ikke har hatt tid til å gjøre øvelsen, at de ikke kunne sette seg ned å ikke gjøre noe. Det er viktig å få frem disse erfaringene, anerkjenne at det tar tid, at det er krevende å endre vaner og viktigheten av å gjøre det. Bruk av loggboken og loggrupper Det å skrive ned reaksjoner (tanker, følelser, kroppslige reaksjoner) og refleksjoner på øvelser/oppgaver - er viktig hjelpemiddel til forankring av opplevelser til erfaringer. Deltakerne skal deles inn i faste loggrupper i løpet av første samling (3-4 deltakere i hver gruppe). De skal være i den samme gruppen gjennom hele perioden. De første 15 min. av hver samling skal brukes til loggdeling. Hensikt: Dele loggen, oppdage likheter og ulikheter ikke en samtale eller diskusjonsgruppe. Vi anbefaler å "sitte med" i loggruppene. Vi har erfaring fra både å "sitte med" én gruppe hele tiden mens de deler og å bytte gruppe midtveis. De to gruppelederne kan finne den formen de synes er best. Hvis vi hører at deltakerne begynner å gi hverandre råd skal vi stoppe det ved å presisere at dette er et råd, noe hun/han kan velge å smake på, spytte ut eller svelge. Hvis vi hører at deltakerne begynner å snakke om eller er utenfor tema kan vi gi tilbakemeldinger på det. Ellers skal vi være lyttende tilstede uten å "blande" oss. Hvis det er flere menn i gruppen har vi god erfaring for å sette sammen en loggruppe hvor det bare er menn. Kort oversikt over helsepedagogiske prinsipper som skal danne grunnlag for valg av kommunikasjons- og veiledningsmetoder 1. Å lære er å oppdage Å oppdage er å legge merke til noe, bli klar over noe, se noe, bli oppmerksom på noe. Å oppdage vil egentlig si å legge merke til noe som har vært dere hele tiden. Jeg har bare ikke sett det før (tysk: entdecken, engelsk: discover = ta dekket bort). Å oppdage er noe helt subjektivt det er bare jeg som kan oppdage for meg. Det er f.eks stor forskjell på å bli fortalt hva som er ressursene mine eller få råd om hva jeg burde gjøre, og selv å oppdage (eller gjenoppdage) egne ressurser og selv oppdage hva jeg trenger å gjøre. Å oppdage handler om forståelse og mening. Jeg har først forstått og dermed lært noe - når temaet det undervises om har fått mening for meg, når jeg har fått et personlig forhold til temaet. Som kursleder kan du derfor ikke lære gruppedeltakerne noe som helst! Du kan bare så godt du kan - legge forholdene til rette for at tema som behandles skal gi oppdagelse, forståelse og mening for de som er i gruppen. 2. Å lære gjennom å gjøre egne erfaringer Når utgangspunktet er at det å oppdage er en subjektiv prosess som bare skjer i den enkelte, er det nødvendig å anvende ulike kommunikasjons- og veiledningsmetoder som 18

20 stimulerer denne oppdagingsprosessen. Dette prinsippet handler derfor om at deltakerne får anledning til å gjøre egne erfaringer og bli bevisst på hva som skjer i seg i møte med temaet det arbeides med. Forståelse og mening er knyttet til selv å oppdage kan derfor ses på som en motsetning til det å passivt motta kunnskap - noe som ofte skjer når forelesning brukes som eneste undervisningsmetode. Det er mange faktorer som kan virke både hemmende og fremmende på den individuelle oppdagingsprosessen: interesse for temaet, nysgjerrighet, oppmerksomhet, vilje, konsentrasjon, trygghet, tid, dagsform, ubearbeidede følelser og i vår sammenheng hvor personen er i forhold til sine sammensatte plager. 3. Læring skjer både gjennom tanker, følelser og kropp Det å lære er ikke bare en kognitiv aktivitet (en tankeaktivitet). Læring handler også om følelser og kroppslige reaksjoner. Innenfor denne undervisnings- og veiledningstradisjonen er det derfor vårt ansvar å bruke ulike metoder som bidrar til at deltakerne får anledning til å bli bevisst på hvilke tanker, eventuelle følelser og reaksjoner i kroppen som kan vekkes i forbindelse med tema vi arbeider med. Vår erfaring er at det er mange, og - for noen - sterke følelser knyttet til det å ha ulike sammensatte plager. For mange kan det være uvant og vanskelig - og samtidig kanskje viktig - å bli oppmerksom på, erkjenne - og ikke minst dele ulike følelser med andre. Prinsippet om at læring skjer både i tanker, følelser og kropp kan noen kanskje bli kritiske. Følelser hører ikke hjemme i veiledning, undervisning og læring følelser tilhører psykologene og handler om terapi. Vi vil så sterkt vi kan - hevde at det er et stort behov for å alminneliggjøre følelser. Følelser er noe normalt, de tilhører ikke bare psykologen og terapirommet; de tilhører meg i min vanlige hverdag. Følelser er heller ikke rette eller gale de er. Følelsene mine sier meg noe om hvordan jeg har det. Grunnfølelsene glede, sorg, sinne og redsel (frykt) er med oss helt fra fødselen. Hvordan det er lov å uttrykke de ulike følelsene er imidlertid noe vi lærer, både i familien og i det samfunnet vi lever i. Vi har derfor alle - på ulikt vis - lært at noen følelser er det er lov til å vise, andre har vi lært å holde tilbake. Av og til greier vi imidlertid ikke å holde ulike følelser tilbake. Metaforen å miste ansikt sier oss noe om hvordan vi ser på det å vise følelser som det ikke er lov å vise. Hvem av oss vil vel miste ansikt? Vi tror at mange av oss i større grad trenger å trene på å vise ansikt både for oss selv og andre. Det handler først og fremst om å erkjenne de følelsene som er i ulike situasjoner. Vår arbeidshypotese er videre at de følelsene vi av ulike grunner har lært å holde tilbake eller trykke ned ikke blir borte, men lagres på ulike vis. Kroppen vår er en vanlig lagringsplass. Vi går derfor alle rundt med kroppen full av mer eller mindre ikke erkjente og ubearbeidede følelser. Det kan kreve rå muskelkraft å holde følelser tilbake. En kropp kan for eksempel romme så mye smerte og sorg eller dårlig samvittighet at plassen til gleden kjennes oppbrukt og borte. Ved å inkludere følelser og kropp i læringssynet i tillegg til kognitive aktiviteter, åpner jeg som underviser og veileder opp for at pasienter/brukere/klienter kan få komme i kontakt med eventuelle følelsesmessige reaksjoner som oppstår i møte med temaet som behandles. Vi vet at det kan oppstå mange av følelsesmessige reaksjoner på det å ha fått en langvarig eller kronisk sykdom sorg, sinne, fortvilelse, usikkerhet, frustrasjoner, 19

21 kanskje redsel for fremtiden osv. Vår erfaring er at gråt ofte følger med disse følelsene. Det er i det hele tatt så mange slags gråt: redd gråt, sinnegråt, fortvilet gråt, gråt full av sorg, gledesgråt Følelser av alle slag er imidlertid smittsomt, og gråt smitter like lett som latter. Hvis jeg veileder i en gruppe og en starter å gråte, da berøres som regel også de andre deltakernes følelser, og flere kan starte å gråte. Vi hevder at hvis vi som helsearbeider er redde for vår egen ugråtte gråt, så vil vi være redd for å møte gråten til den/de vi veileder, og på ulikt vis vil vi stoppe gråten hvis noen skulle begynne å gråte: Ved å ikke se den som gråter, ved å trøste, ved å begynne å snakke om noe annet osv.. 4. Å oppdage og bli bevisst og oppmerksom er noe som skjer her og nå. Å forholde seg aktivt til temaet det veiledes eller snakkes om innebærer at jeg får anledning til å bli bevisst på hva som skjer i meg her og nå i møte med temaet ikke bare tankemessig, men også bli bevisst på om temaet vekker noen følelser og reaksjoner i kroppen. For å bli bevisst på må jeg derfor få anledning til å stoppe opp. Det å stoppe opp er en her og nå aktivitet. I konfluent pedagogikk litteratur er det engelske ordet awareness vanligvis brukt for å beskrive hva det innebærer å stoppe opp og være her og nå. Vi velger nå å bruke begrepet mindfulness ; eller på norsk oppmerksom tilstedeværelse eller oppmerksomt nærvær. De fleste av oss har liten erfaring i det å stoppe opp og komme helt i kontakt med nået. Vi går mye på det vi kan kalle autopilot gjennom hverdagen. Vår erfaring er at det å stoppe opp og bli bevisst og oppmerksom på hvordan jeg har det ikke bare er uvant, men også skummelt for mange. Kanskje følelsen eller følelsene jeg blir oppmerksom på umiddelbart virker overveldende, og jeg blir redd for at jeg ikke klarer å holde masken. Jeg (Eldri) husker fortsatt svært godt den første gangen jeg ble invitert til å delta i en stoppe opp øvelse på det første veilederkurset jeg deltok på, og det er snart 30 år siden! Jeg hadde vært i full fart med jobb og små barn i lang tid, og da jeg stoppet opp ble jeg overveldet av hvor sliten jeg egentlig kjente meg. Jeg husker fortsatt at jeg gråt omtrent hele uken som kurset varte. Men jeg husker også at jeg lo mer i løpet av den uken enn jeg hadde ledd på lenge! Disse oppdagelsene ble starten for meg til også å ta meg selv og mine egne behov like mye på alvor som behovene til alle andre rundt meg. Hva er så hensikten med å kjenne etter og sette ord på følelser: a. Ved å erkjenne mine følelser og ta dem på alvor får jeg også mer kontroll over dem. b. Ved å erkjenne mine følelser blir jeg ikke så redd for å synliggjøre dem for meg selv og for andre. c. Ved å bli mer kjent med egne følelsesmessige reaksjoner våger jeg i større grad å møte pasienters følelser. 5. Læring er prosesser som strekker seg over tid Å se på læring som prosesser som strekker seg over tid er et sentralt punkt innenfor denne lærings- og veiledningstradisjonen. Selv om pasienter/klienter/brukere har den samme diagnosen, vil det alltid være ulike faktorer som påvirker den individuelle 20

22 læringsprosessen. Kari, en dame med leddgikt som var deltaker i en gruppe som jeg (Eldri) har ledet, fortalte at hun enda ikke har akseptert at hun har leddgikt selv om hun fikk diagnosen for 9 år siden. Hun kalte leddgikten for en gjest som kommer på besøk av og til, og som heldigvis går igjen. Greta, en annen deltaker i en gruppe, var ikke klar over hvor stor plass sorgen over å ha fått leddgikt fortsatt hadde, selv om hun hadde hatt diagnosen i mange år. Det var først når hun deltok i øvelser i oppmerksomt nærvær at hun ble bevisst på dette. 6. Bevisstgjøring og akseptasjon gir muligheter for å ta ansvar og velge Når jeg blir bevisst noe (som kjennes betydningsfullt ut for meg, min kropp, min hverdag og mitt liv), kommer jeg også i kontakt med at jeg har muligheter for å velge. Jeg kan f.eks. velge å begynne å ta hensyn til det kroppen min forteller meg, eller jeg kan la det være. Jeg kan velge lystbetonte aktiviteter eller jeg kan la det være... Det er mitt ansvar og mine valg. 7. Relasjon og interaksjon mellom veileder/lærer og den som skal lære Relasjon og interaksjon er sentralt for læringsprosesser. Det er veilederens/lærerens ansvar å skape rammer og gode relasjoner, tydeliggjøre hensikt og legge til rette for oppmerksomhet og oppdagelser. Relasjonen mellom læreren og den/de som skal lære er likeverdig, og begges kunnskaper, erfaringer og perspektiver er viktige for læringen. Det er sentralt at læreren ser på seg selv som en som både påvirker og påvirkes av det som skjer i undervisningssituasjonen. Kort oversikt over grunnleggende kommunikasjons- og veiledningsmetoder Overordnet teoretisk forankring: Et fenomenologisk syn på sammenhenger mellom tanker, følelser, kropp og levd liv. Livet sitter (og setter seg) i kroppen på oss alle. Fenomenologien er læren om fenomenene. Ordet fenomen er gresk og betyr det som viser seg. Fenomenologien forsøker å nå menneskets livsverden fra den enkeltes synsvinkel innsideperspektivet, og utforske og beskrive verden gjennom det opplevde og erfarte. Et menneskets livsverden består av den opplevelses- og erfaringsverden hvor mennesket lever sitt daglige liv, og som er formet av tidligere og aktuelle opplevelser og som gjør det mulig å tolke egen eksistens. Overordnet syn på bruk av ulike kommunikasjons- og veiledningsmetoder Vårt grunnleggende utgangspunkt som veiledere er at den enkelte gruppedeltaker har kunnskap og klokskap i seg som kan få anledning til å komme frem gjennom økt bevissthet og oppmerksomhet. Vår jobb som veiledere er å bruke kommunikasjons- og veiledningsmetoder som gir den enkelte muligheter til å begynne å fokusere på ressursene og mulighetene sine. Vi har erfaring for at dette er uvant for mange fordi de i møter med ulike helseprofesjoner kanskje gjennom mange år har blitt vant til å fokusere på problemer og det de ikke får til. Ingen metoder er gode eller dårlige i seg selv. Følgende begreper skal alltid vurderes i sammenheng: Hvilke rammer arbeider vi innenfor (tid til disposisjon og normene for 21

23 gruppen er en del av rammene), valg av metoder, relasjonen som metodene skal brukes i, hensikt med bruk av metodene. Tilbakemeldinger fra erfarne gruppeledere: Det er viktig å minne om normene flere ganger gjennom programmet; det bidrar til å minne alle om hva de har sagt ja til å være med på. Forutsetning for å få til et møte skape kontakt Oppmerksomhet på seg selv Oppmerksomhet på den andre Anerkjennelse av forskjellene Overordnet hensikt med alle metodene: Jeg kan først forandre på det som er (det jeg gjør) når jeg blir oppmerksom på det som er (det jeg gjør). Vår hovedoppgave som er veiledere er derfor å bidra til at den /de vi veileder får anledning til å stoppe opp og øke bevisstheten på hvem de er og hva de ønsker og vil i eget liv. I livsstyrketrenings kurset knytter vi dette til arbeid med ulike livstemaer. Det bidrar til øket jeg-styrke. Å stoppe opp er knyttet både til tanker, følelser og kropp. Oppdagelser kan bare gjøres i nå-et. Metodene vi bruker skal aldri bli teknikker men brukes i relasjonen med den/de jeg veileder. Som veileder skal jeg alltid se meg selv som en del av relasjonen. Forholdet mellom rådgivning og veiledning. Veiledning innebærer at den enkelte selv finner frem til hva som er riktig for seg. Rådgivning innebærer at jeg forteller den andre hva jeg mener er lurt eller riktig. Ulike metoder som kan brukes: Tretrinnsraketten (skille mellom sansing, tolking og egne reaksjoner) o Sansing: påpeke det jeg ser og hører. Hensikt: bidra til å gjøre den jeg veileder oppmerksom på hva hun/han gjør. o Tolkning: presentere din tolkning høyt for å sjekke ut om du har tolket den andre rett. o Egne reaksjoner: fordi du er en del av relasjonen vil den du veileder påvirke deg på ulikt vis. Det er ikke gitt at du skal si det høyt, men du skal med jevne mellomrom sjekke innover for å bli oppmerksom på hvordan du har det. Skifting av perspektiv Det er helt sentralt at veilederen regelmessig skifter perspektiv i løpet av veiledningen: o Utover mot den andre (syn, hørsel) o Innover i seg selv, tolkninger og egne reaksjoner (tanker, følelser, kropp) o På de andre deltakerne o På med-veileder o Meta perspektiv (hva skjer i gruppen nå?) Grunnleggende spørsmål: Hensikt: Mulighet til å stoppe opp og komme i kontakt med seg selv her og nå. o Hva tenker du nå? o Hva ønsker du nå? o Hva vil du nå? 22

24 o Hva gjør du nå? o Hva føler du nå? o Hva trenger du nå? o Hvordan har du det i kroppen din nå? o Hvilken /hvilke følelse(r) legger du merke til nå? o Hva unngår du nå? Samlespørsmål: Hvordan har du det nå? Hvordan er det å være deg nå? Hvordan har du det i kroppen din nå? Lytte til og ha oppmerksomhet på både på saks- og prosessinformasjon Saksinformasjon = saken klienten forteller om Prosessinformasjon = måten klienten forteller om saken : Stemmestyrke, tonefall, mimikk, kroppsholdning osv. Det er viktig å merke seg alt som endrer seg av prosessinformasjonen i løpet av veiledningen. Av og til kan det være viktig å gjøre klienten oppmerksom på hva hun/han gjør. Eks: Er du oppmerksom på at du snakker lavere når du forteller om sorgen din? Jeg legger merke til at du stryker den ene hånden med den andre når du snakker om dette sier det deg noe? Eller: Hvis den hånden som stryker kunne snakke hva tror du den ville si? Oppmerksomhet både på klientens (pasienten, brukeren) og egen bruk av språket Det er viktig å ikke la seg "fange" av den andres historie. Stopp lange setninger og forklaringer; gjerne med grunnleggende spørsmål: Hvordan har du det nå når du forteller denne historien? Bruke ufullstendige setninger til å hjelpe klienten til å få tak i hva det hun forteller egentlig handler om. Lytt til det klienten sier og lag en setning ufullstendig: Eks: Jeg er så oppgitt over at jeg ikke er noe bedre selv om jeg har vært sykemeldt i flere uker. Du sier: Gjenta etter meg og fullfør setningen: Og når jeg er så oppgitt så Du lytter til setningen som for eksempel kan høres slik ut: Og når jeg er så oppgitt så kjenner jeg meg bare mer og mer håpløs Så lager du også neste setning om til en ufullstendig setning og ber klienten gjenta. Eks: Og når jeg kjenner meg mer og mer håpløs, så. Kanskje høres denne setningen slik ut: Og når jeg kjenner meg mer og mer håpløs, så. er jeg redd for at jeg ikke kommer tilbake til jobben min igjen Her passer det med et grunnleggende spørsmål: Hvordan er det for deg å si dette? I dette eksemplet er det kanskje redselen for ikke å komme tilbake til jobb det egentlig handler om. Hypotetiske setninger og undring Vi undrer oss alt for lite i hverdagen. Å undre seg innebærer å ikke ha noen løsninger eller svar. Hensikten med å oppfordre til undring er å få tak i eller bidra til å få tak i kunnskap fra eget meningsreservoar. o Jeg undrer meg på hvordan hverdagen min ville ha vært hvis jeg var mer bevisst på sammenhengen mellom arbeid og hvile. o Jeg undrer meg på hvordan jeg selv ville reagere hvis jeg lyttet mer oppmerksomt til.. 23