Rapport fra arbeidsgruppe for integrering

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppe for integrering Tromsø, Alta og Hammerfest 8. april

2 Innhold 1 Sammensetning og arbeidsform Lærerutdanning Oppsummering og anbefaling: Helsefag Oppsummering og anbefaling: Økonomisk-administrative utdanninger Oppsummering og anbefaling: Finnmarksfakultetet Sosialfag Oppsummering og anbefaling Idrettsfag Oppsummering og anbefaling Nytt institutt Oppsummering og anbefaling Helhetlige studietilbud Oppsummering og avklaring Integrering Integrering av fagmiljø Oppsummering og anbefaling FoU Oppsummering og avklaring Infrastruktur Oppsummering og avklaring Organisering Organisering av administrasjon Oppsummering og anbefaling Prinsipper for organisering av faglig ansatte Oppsummering og anbefaling av IG Styringsordninger Instituttledelse Oppsummering og anbefaling Ledelse av studieprogram

3 9.2.1 Oppsummering og anbefaling Fjernledelse av administrasjon Oppsummering og anbefaling Utviklingsmuligheter Fagmiljø med spesiell oppfølging Oppsummering og anbefaling

4 1 Sammensetning og arbeidsform Arbeidsgruppe for integrering (i fortsettelsen omtalt som IG) har hatt følgende sammensetning: Dekan Arnfinn Sundsfjord - Helsefak, UiT (leder) Dekan Edel Elvevoll - BFE-fak, UiT Instituttleder Sonni Olsen - ILP, HSL-fak, UiT Instituttleder Nina Hermansen, HiF Instituttleder Jørund Greibrok, HiF Instituttleder Siw Blix, HiF Universitetslektor Arne Ketil Gjengedal Akademikerne, UiT Student Marianne Haukland, UiT Seksjonssjef Julia Sempler, UiT (sekretær for gruppa) Følgende sju undergrupper at overlevert rapport til IG: Administrasjon Lærerutdanning Helse- og omsorgsfag Idrett Nytt institutt for Finnmarksfakultetet Sosialfag Økonomisk-administrative utdanninger Alle undergruppene overleverte rapport til arbeidsgruppa 22. mars. Rapportene fra undergruppene er vedlagt. IG har avholdt møter 13. februar, 5. mars og 5. april. 5. mars møtte IG alle undergruppelederne. Felles og spesifikke utfordringer for gruppene ble diskutert. IG møtte i samme møte fagmiljø som er blitt identifisert som miljø det er behov for å ha spesielt fokus på i prosessen. Dette omtales nærmere i rapportens kapittel 11. Rapport fra dette miljøet er også vedlagt rapporten. IG vil i denne rapporten svare på punktene i mandatet med bakgrunn i undergruppenes rapporter og IGs egne vurderinger underveis. Rapporten er organisert slik at de enkelte punkt i mandatet omtales i separate kapitler. I det enkelte kapittel har IG ekstrahert de viktigste elementer fra de relevante undergruppenes rapporter og kommet med egne vurderinger og anbefalinger. Rapporten tar utgangspunkt i de forutsetninger og avgrensninger som var lagt for arbeidet gjennom det styreforankrede dokumentet for felles politisk plattform, heretter kalt Plattformdokumentet. Videre beskrives hvilke tiltak som må prioriteres før fusjonstidspunktet ( ) og hvilke oppgaver som kan/må tilnærmes etter dette tidspunktet. IG peker i den forbindelse på viktige utviklingsoppgaver etter Det særlig viktige arbeidet med faglige synergier, felles studieplaner og felles kulturbygging synliggjøres under omtale av de ulike fagområder. 2 Lærerutdanning Mandat: Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved lærerutdanning og førskolelærerutdanninger ved HiF til Institutt for lærerutdanning og pedagogikk i Tromsø, herunder etablering av felles femårig lærerutdanning. I tillegg skal de foreslås en hensiktsmessig organisering av de disiplinære fagene. Undergruppe for lærerutdanning har oversendt sin rapport der gruppas mandat er gjennomgått og utviklingsprosjekt for videre arbeid foreslås. Det fremkommer i rapporten forslag på hvilke arbeidsoppgaver som må gjennomføres før og etter 1. august. IG observerer at det har vært uenighet i undergruppa vedrørende noen sentrale deler av oppdraget. Dette gjelder spesielt spørsmålet om 4

5 rammene for felles studieplaner. IG vil derfor i sine vurderinger gi tydelige anbefalinger for det videre arbeidet for å kunne få fram nødvendige faglige synergier som felles plattformdokument legger føringer for. De utdanningene som per i dag både tilbys på campus Alta og Tromsø og som må samkjøres er; Barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, master i spesialpedagogikk / tilpasset opplæring og PPU. Undergruppa foreslår et utviklingsprosjekt for hver enkelt av disse utdanningene der målet er å utarbeide felles studieplan. I følge rapporten fra undergruppe for lærerutdanning er det noe uenighet i gruppa rundt samkjøring av eksisterende studieplaner. Fusjonssekretariatet har informert undergruppa om at det skal være like studieplaner med samme læringsutbytte, men at det åpnes for ulik profil på studieplanene avhengig av studiested. IG vil understreke at samkjøring av eksisterende studietilbud er avgjørende for å kunne oppnå faglige synergier. Mobilitet for ansatte og studenter er i den sammenhengen avgjørende, og studieplanene må være av en slik karakter at det muliggjør slik mobilitet. Det betyr at oppbygging av studiet må være relativt lik slik at synergier kan hentes i undervisnings- og vurderingssammenheng ved at lærekrefter i Alta og Tromsø samarbeider om felles opplegg. Studiene kan åpne for ulike profileringer / fordypninger, men dette må fortsatt bygge på et felles grunnlag og lede frem mot ett felles læringsutbytte. Hva som kreves av felles studieplaner er nærmere omtalt i rapportens kapittel 6, og IG understreker at dette må ligge til grunn for arbeidet i utviklingsprosjektene. IG anbefaler at arbeidet med disse utviklingsprosjektene startes opp umiddelbart for at så mange som mulig skal kunne oversende forslag til ny felles studieplan med opptak høsten 2014 innen fristen 1. oktober Det anbefales at det i den forbindelse settes ned arbeidsgrupper for hvert enkelt av disse utviklingsprosjektene. Ledelsen ved dagens institutter oppnevner arbeidsgruppenes medlemmer. Arbeidsgruppene skal 1. august legge frem en tidsplan for arbeidet med felles studieplan for ledelsen ved det nye instituttet. Instituttledelsen fatter på det grunnlag en beslutning om hvilke studieprogram som skal utvikles med tanke på oppstart høsten Det må sikres at forslag til felles studieplaner er i tråd med eksisterende rammeplaner og NOKUTs krav til studier. Utviklingsprosjektene må også utrede og klargjøre eventuelle overgangsordninger mellom gammel og ny plan. Avklaringer rundt praksis og arbeid med etablering av universitetsskole og universitetsbarnehage i Alta må også inngå i disse utviklingsprosjektene. Når det gjelder lektorutdanning for trinn 8-13 anbefaler undergruppen at det opprettes et utviklingsprosjekt som skal utrede muligheten for å tilby lektorutdanning ved campus Alta. Dette er en utdanning som ikke per i dag tilbys i Alta. Det pågår per dags dato en prosess ved Universitetet i Tromsø der de integrerte masterprogrammene i språk og samfunnsfag og i realfag revideres i henhold til ny rammeplan for utdanningen. Dette er en utdanning som springer ut av disiplinfag innen samfunnsfag, språkfag og realfag, og som ikke tidligere har vært rammeplanstyrt. Det er en omfattende prosess og tre fakulteter er involvert. Universitetsdirektøren har i den forbindelse nedsatt en styringsgruppe med representanter fra involverte fagmiljø. Styringsgruppa rapporterer til universitetsdirektøren, og rapport og forslag til revidert studieplan skal behandles av universitetsstyret høsten En eventuell lektorutdanning i Alta må springe ut av eksisterende studieplaner og et eventuelt utviklingsprosjekt på dette området kan ikke være frakoblet pågående prosess ved UiT. Det er opprettet en styringsgruppe for arbeidet med lektorutdanningen ved UiT, og det anbefales at representant fra fagmiljøet i Alta inngår i denne styringsgruppen. Dette arbeidet burde ha en lengre tidshorisont enn de andre utviklingsprosjektene da dette ikke handler om samkjøring av eksisterende utdanninger. Undergruppa drøfter videre spørsmål rundt ledelse av studieprogrammene. Per i dag har rollen som studieleder vært tillagt ulike oppgaver ved UiT og HiF. Dette må samordnes, og hvordan programmene skal ledes må avklares. Det er å anta at ulike studieprogram kan ha ulike behov hva gjelder studieprogramledelse. Det anbefales derfor at dette avklares på instituttet slik at både 1 1. oktober er frist for fakultetene å sende søknad om oppretting av nye studieprogram og studieretninger med ønsket oppstart kommende studieår. Behandles I universitetsstyret i november og oversendes Samordna opptak 1. desember. 5

6 helhetsperspektivet for drift av alle instituttets utdanninger samt utdanningenes varierende størrelse og oppbygging ivaretas. Undergruppa fastslår videre at ansvarsforholdet mellom instituttlederassisterende instituttleder og studieledere må avklares. IGs generelle anbefalinger rundt styring og ledelse av studieprogrammene fremgår av rapportens kapittel 9.2. Når det gjelder FoU er det et prinsipp at alle på ILP skal inngå i forskergrupper. ILP har etablert flere slike forskergrupper hvor faglige tilsatte ved HiF allerede bidrar. Ved HiF er det en egen forskergruppe for realfagsdidaktikk. Undergruppa ser at instituttet har potensiale for videre utvikling av forskergruppene. Undergruppa trekker frem fleksibilisering som et mulig utviklingsprosjekt for det nye instituttet. Undergruppen trekker frem flere grunner for hvorfor dette bør være et satsingsområde for ILP. Blant annet nevnes behov for dynamiske utdanninger med flere møteplasser, studentenes forventninger og varierte og fleksible utdanninger, samt ønske om at instituttet skal være i front hva gjelder fleksible utdanninger. Undergruppa trekker også frem at satsingen på 1.lektorprogrammet ved fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø må videreføres. Bygging av felles kultur og organisering trekkes frem som noen av utfordringene det må holdes særlig fokus på i det videre arbeidet. Disse områdene er nærmere omtalt under rapportens kapittel 7.1. I forhold til mandatets punkt om å foreslå en hensiktsmessig organisering av de disiplinære fagene, har IG identifisert realfagsmiljøet ved HiF som et miljø som trenger spesielt fokus i arbeidet fremover. Dette omtales i kapittel Oppsummering og anbefaling: IG anbefaler at det nedsettes arbeidsgrupper for arbeid med felles studieplaner for henholdsvis barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, master i spesialpedagogikk / tilpasset opplæring og PPU ved campus Alta og Tromsø. Ledelsen ved dagens institutter oppnevner arbeidsgruppenes medlemmer. Arbeidsgruppene skal 1. august legge frem en tidsplan for arbeidet med felles studieplaner for ledelsen ved det nye instituttet som på den bakgrunn fatter beslutning om hvilke studier som skal ha oppstart høsten Instituttledelsen må avklare spørsmål rundt ledelse av studieprogrammene, slik at dette blir enhetlig, ressursmessig forsvarlig og tilpasset instituttets behov og utfordringer (jf. kap. 9.2) IG støtter undergruppas forslag med å prioritere felles kulturbygging og fleksibilisering av studier som utviklingsprosjekter for det nye instituttet. IG forslår at en utredning av lektorutdanning for trinn 8-13 samkjøres med pågående prosess ved UiT. IG anbefaler at en representant for fagmiljøet ved campus Alta inngår i styringsgruppen for revisjon av lektorutdanning for trinn 8-13 i språk og samfunnsfag og i realfag. 3 Helsefag Mandat: Sikre god integrasjon av det helsefaglige miljøet i Hammerfest i IHO Rapporten fra undergruppa for helse- og omsorgsfag trekker frem at det har vært et godt samarbeidsklima i undergruppa med fokus på en felles fagplan for to likeverdige sykepleierutdanninger i Tromsø og Hammerfest. Felles politisk plattform har ligget til grunn for arbeidet og rapporten tar utgangspunkt i undergruppas mandat. Rapporten gir en god oversikt over arbeidsoppgaver som må følges opp før og etter 1.august. Undergruppa ønsker å fortsette arbeidet fram mot fusjonstidspunktet med ytterligere to møter for å fullføre påbegynte utviklingsprosesser, samt ferdigstille søknader om SAK-midler. 6

7 Undergruppa foreslår å søke på SAK-midler innen følgende områder (områdene er nærmere omtalt i undergruppas rapport): Fagplan sykepleie Anatomi og fysiologi Desentralisert sykepleie Master i helsefag Kulturbygging Integreringsgruppa ser positivt på gruppas forslag til SAK-prosesser og støtter de forslag som fremkommer i rapporten. Undergruppa har i tilknytning til arbeid med utdanningsvirksomheten identifisert behov for å harmonisere vekting av ressursbruk til undervisning. Helsefakultetet er i den forbindelse bedt om å opprette en arbeidsgruppe som skal utarbeide en felles beregningsmodell fra høsten Undergruppa påpeker ønske om å videreføre forskningsgruppesatsningen ved UiT. Det skal i den forbindelse vurderes om forskningssatsingen i Hammerfest kan strategisk samordnes i eksisterende forskningsgrupper i Tromsø, eller om forskningsgruppen i Hammerfest skal bestå som egen gruppe. Dette avklares innen 1. august. Utfordringer knyttet til ulike retningslinjer for tildeling av FoU-tid trekkes fram i rapporten til undergruppa og IG omtaler dette nærmere under rapportens kapittel 7.2. Undergruppa foreslår at instituttleder for IHO skal ha arbeidssted Tromsø og at det må være en assisterende instituttleder i Hammerfest. IG støtter dette forslaget. Instituttledelse er nærmere omtalt under rapportens kapittel 9.1. Undergruppa kommer videre med konkrete forslag hva gjelder ledelse av felles studieprogrammer etter fusjonstidspunktet. IG støtter forslagene som fremsettes og vurderer det som positivt på fokus på å forene prinsippet om stedlig ledelse med gjennomgående faglig organisering. Ledelse av studieprogram omtales generelt i rapportens kapittel 9.2. Hva gjelder organisering av administrative tjenester knyttet opp mot studietilbudene, fremsetter undergruppa konkrete forslag til antall og plassering. Det ble i arbeidsgruppas møte 5. april stilt spørsmål ved den foreslåtte administrative ressursen på fakultetsnivå med plassering i Alta. IG ber om at dette spørsmålet følges opp videre i arbeidet med organisering av administrasjonen. Generelt anbefaler IG at alle undergruppenes forslag vedrørende administrasjon avstemmes med undergruppa for administrasjon sitt forslag i det videre arbeidet med å fastsette administrativ organisering. Organisering av administrasjon omtales nærmere i kapittel 8.1. I forbindelse med organisering og etablering av fellesskapsfølelse blant de ansatte på det nye instituttet ser undergruppa behov for at fagmiljøene møtes, i første omgang med et felles kick-off arrangement. Det skal søkes SAK-midler, SAK-kulturbygging, til samarbeidsprosjekter på områder der integrering mellom fagmiljøene er naturlig. Undergruppa ønsker i den forbindelse også å starte en prosess med å bygge en ny visjon som de ansatte kan identifisere seg med. IG er positiv til at det igangsettes et arbeid med en felles visjon, men understreker at dette arbeidet må harmoniseres med resten av fakultetet. 3.1 Oppsummering og anbefaling: IG slutter seg til de anbefalinger som fremkommer i undergruppas rapport. Herunder: Tema for SAK-prosjekter, forskningsgruppekonsept, rolle/funksjon som assisterende instituttleder og tidsplan for felles studieplan bachelorutdanning i sykepleie IG støtter også at undergruppen gis anledning til å fortsette arbeidet. Undergruppen rapporterer videre i linjeledelsen med kopi til fusjonssekretariatet. IG anbefaler at harmonisering av FoU-tid må løses på institusjonsnivå og at dette tar høyde for de utfordringer som ligger i å ivareta undervisningsforpliktelsene med nåværende ressursgrunnlag (jf. kap. 7.2). 7

8 IG ber om at den foreslåtte administrative ressursen på fakultetsnivå (Helsefak) med plassering i Alta følges opp videre i arbeidet med organisering av administrasjonen og avklares før 1. august.. 4 Økonomisk-administrative utdanninger Mandat: Sikre god integrasjon av de økonomisk/administrative fagene ved HiF til HHT Undergruppa for økonomisk-administrative utdanninger har oversendt en enstemmig innstilling i henhold til mandatet undergruppen har arbeidet ut fra. Rapporten omtaler alle punktene i mandatet og det skisseres en god og oversiktlig tidsplan med arbeidsoppgaver som må gjennomføres før og etter 1. august. Undergruppen foreslår også at Handelshøgskolen endrer navn til Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø med tillegget Campus Alta/Campus Tromsø. Akronymet HHT bør beholdes. IG støtter dette forslaget. Undergruppa understreker at innplassering av ansatte fra HiF ved HHT må være basert på frivillighet ettersom det vil være noe overlapp mellom fagområder ved HHT og det nye instituttet ved Finnmarksfakultetet. Undergruppa anbefaler at det gjennomføres innpassingssamtaler med ansatte med henblikk på utvikling av bemanningsplanen som skal behandles av styringsgruppa 16. mai. Undergruppa identifiserer videre behov for administrative ressurser knyttet til HHT Campus Alta. IG registrer at undergruppas forslag ikke er i overensstemmelse med administrasjonsgruppas forslag og ber om at dette følges opp spesielt i arbeidet videre med organisering av administrasjonen med henblikk på at de administrative ressursene må avstemmes med omfanget på studietilbudet og antall studenter ved campus Alta. Generelt anbefaler IG at alle undergruppenes forslag vedrørende administrasjon avstemmes med undergruppa for administrasjon sitt forslag i det videre arbeidet med å fastsette administrativ organisering. Organisering av administrasjon omtales nærmere i rapportens kapittel 8.1. Når det gjelder instituttledelse foreslår undergruppa at instituttleder holder til i Tromsø og har personalansvar for staben i Tromsø, mens assisterende instituttleder holder til i Alta med personalansvar for staben i Alta. Undergruppa anbefaler at administrativt ansatte og faglige ansatte samlokaliseres. Spørsmål knyttet til fysisk plassering av administrasjonen må tas med i det videre arbeidet med organisering av administrasjonen. IG omtaler generelle problemstillinger knyttet til styring og ledelse i rapportens kapittel 9. Undergruppa foreslår en rekke tiltak for å både faglig og sosialt integrere miljøene i Tromsø og Alta. Det foreslås i den forbindelse etablering av et lektorlag på tvers av campusene. Hensikten med dette er kompetanseutvikling for ansatte i denne karriereveien, og mulige tiltak er veiledningsseminar og workshop for skriving av fagartikler. IG ser positivt på at undergruppa har kommet så langt i integreringsprosessen og støtter forslagene. Undergruppa har allerede utarbeidet forslag til felles studieplan i bachelor i økonomi/administrasjon med ulike profileringer som skal ha oppstart høsten Emner i studiet vil være felles i den forstand at de går samtidig, har felles læringsutbytte, samt felles arbeidskrav og vurderingsformer. Individuelle tilpasninger kan gjøres i forhold til tidspunkt og organisering av undervisning. Synergier vil kunne hentes ut ved at emnet forberedes og gjennomføres i fellesskap samt ved at det samarbeides rundt eksamensavvikling. Utveksling av lærerkrefter vil da muliggjøres og bidra til en vellykket integrasjon av staben. Integrasjonsgruppa ser svært positivt på denne måten å organisere felles studieplaner på og understreker overføringsverdien i dette forslaget til andre fagområder. 8

9 Videre omtaler undergruppa en del konkrete utviklingsområder. Blant annet omtales kompetanseheving. Undergruppa synliggjør målet om å sikre et tilstrekkelig antall første- og toppstillinger i henhold til NOKUTs krav. Undergruppa oppfordrer i den forbindelse UiT til å sikre at førstelektorer har samme muligheter til opprykk som førsteamanuenser gjennom 50 % FoU-tid og mulighet til å søke forskningstermin. Dette omtales nærmere under kapittel 7 i denne rapporten. 4.1 Oppsummering og anbefaling: IG slutter seg til de anbefalinger som fremkommer i undergruppas rapport. Herunder: Gjennomføring av innpassingssamtaler, funksjon som assisterende instituttleder, forslag til tiltak for faglig og sosial integrering, og behov for kompetanseheving, prioritere ferdigstillelse av felles studieplan innen de tidsfrister som gjelder for oppstart høsten IG anbefaler at gapet mellom undergruppas forslag vedrørende administrative tjenester og administrasjonsgruppas forslag følges opp i det videre arbeidet med organisering av administrasjonen med henblikk på at tilgang på administrative ressurser må avstemmes med omfanget på studietilbudet og antall studenter ved campus Alta. Dette bør avklares før 1 august. 5 Finnmarksfakultetet Mandat: Sikre etablering av tre institutter ved Finnmarksfakultetet: o Sosialfag o Idrettsfag o Nytt institutt med næringsorienterte utdanninger I arbeidet med å sikre etablering av de tre instituttene ved Finnmarksfakultetet har det vært tre undergrupper med egne mandat. Undergruppene har oversendt rapporter i henhold til de mandatene de er tildelt og vil derfor omtales hver for seg i det følgende. 5.1 Sosialfag Undergruppa for sosialfag har overlevert rapport i henhold til tildelt mandat. Undergruppa innleder med å foreslå at navnet Sosialhøgskolen i Nord blir tatt i bruk fra og med fusjonstidspunktet. Betegnelsen er viktig både for merkevarebygging og rekruttering av studenter og faglige tilsatte. Undergruppa påpeker at Sosialhøgskolen må jobbe videre med profil og ønsker at det skal tas utgangspunkt i de tre områdene som per i dag har størst fokus: Mangfold og marginalisering, nordområde/arktisk og nordsamisk område, samt fleksibilisering. IG støtter disse vurderingene. Sosialhøgskolen organiseres som et institutt på Finnmarksfakultetet og vil i all hovedsak omfatte de arbeidstakerne som per utgangen av juli tilhørte Institutt for sosialfag ved HiF. Instituttet vil være organisert som en flercampusmodell med arbeidstakere både i Tromsø og Alta. Instituttet etableres med instituttleder og kontorsjef i Alta, og funksjonen som assisterende instituttleder etableres i Tromsø dersom/når vilkårene for dette er tilstede. Stillingsandel vil avhenge av hvor mange ansatte som får arbeidssted Tromsø. Integrasjonsgruppa omtaler instituttledelse nærmere i kapittel 9.1. Undergruppa identifiserer i rapporten behov for administrativ støtte på instituttnivå. IG registrer at dettes synes å være i overensstemmelse med administrasjonsgruppas forslag. Generelt anbefaler IG at alle undergruppenes forslag vedrørende administrasjon avstemmes med undergruppa for administrasjon sitt forslag i det videre arbeidet med å fastsette administrativ organisering. IG omtaler organisering av administrasjon nærmere under i kapittel 8.1. Undergruppa omtaler samarbeid med eksisterende miljø ved UiT og understreker at det må etableres et samarbeid innenfor både utdanning og forskning med fagmiljø ved RKBU, Helsefakultetet, Det 9

10 juridiske fakultet og øvrige samfunnsfaglige miljø ved HSL-fakultetet. RKBUs finansiering og mandat spiller imidlertid inn på forhold rundt samarbeid. RKBU har ekstern finansiering fra helsedepartementet med tilhørende tildelingsbrev som medfører begrensninger i mulighetene for formell integrasjon med det sosialfaglige miljøet ved Finnmarksfakultetet. Det årlige tildelingsbrevet fra helsedepartementet vil danne rammene for samarbeidet. Undergruppa ser for seg at RKBU kan delta i forskningsnettverk med campus Alta knyttet til konkrete forskningssamarbeid, men at dette må være basert på frivillighet. IG anbefaler at dette konkretiseres ytterligere i det videre arbeidet. I arbeidet med å legge til rette for synergieffekter og integrasjon foreslås det samlokalisering mellom sosialhøgskolen og RKBU ved campus Tromsø. Undergruppa har også en del andre konkrete forslag vedrørende fremtidig fokus på å skape felles møtepunkter for relevante fagmiljø. IG ser at samlokalisering ville være hensiktsmessig støtter dette forslaget dersom det lar seg gjennomføre på kort sikt. Sosialhøgskolen tilbyr bachelorutdanninger i barnevern og i sosialt arbeid. Høst 2014 planlegges oppstart av disse bachelorutdanningene som heltidsstudium ved campus Alta og deltidsstudium ved campus Tromsø (som i dag). Det vurderes også oppstart av deltidsstudium ved campus Alta og Kirkenes. Ut over dette har instituttet tre videreutdanningstilbud. På masternivå har dagens Institutt for sosialfag, RKBU og Høgskolen i Harstad et SAK-samarbeid på master i barnevern som har oppstart høsten Det arbeides også med å starte opp en egen masterutdanning i sosialt arbeid i For å oppnå målsettingene om både master og ph.d.-løp er det nødvendig å jobbe systematisk med kompetanseutvikling, slik at sosialhøgskolen på sikt kan oppfylle NOKUTs krav til fagmiljø. Arbeidet med masterutdanningen i sosialt arbeid må sees i sammenheng med dette arbeidet, og tidshorisont må også avstemmes med tidsplan for kompetanseutvikling. IG anbefaler at det legges en langsiktig plan for kompetanseutvikling og at instituttet nedsetter en arbeidsgruppe etter 1. august som kan utrede disse spørsmålene ytterligere. De forslagene til tiltak som fremkommer i rapporten bør legges til grunn for en slik arbeidsgruppe. Rekruttering av faglige ansatte bør også være en del av dette arbeidet og mulighet for å dele førstestilling med annet fakultet kan i den forbindelse utredes. Deling at faglig ansatte mellom institutt/fakultet er imidlertid ikke helt i tråd med IGs generelle anbefalinger. Dette omtales nærmere i kapittel 8.2 og det videre arbeidet bes ta i betraktning de anbefalinger som fremkommer her Oppsummering og anbefaling IG støtter arbeidet med å bygge merkevaren Sosialhøgskolen i Nord med utgangspunkt i tre fokusområdene som er skissert. I tillegg må instituttet ha fokus på sine forpliktelser i den nyetablerte masteren i barnevern i samarbeid med RKBU og Høgskolen i Harstad. IG forslaget støtter også forslaget om en langsiktig plan for kompetanseheving for å kunne understøtte et helhetlig studieløp fra bachelor til ph.d i sosialfag herunder også planer for en master i sosialt arbeid. Det bør nedsettes en arbeidsgruppe som skal utrede disse spørsmålene i samarbeid med relevante fagmiljø ved nåværende UiT. Mandatet for dette arbeidet bør forankres på fakultetsnivå. 5.2 Idrettsfag Undergruppa for idrettsfag har oversendt rapport i henhold til mandatet gruppa har arbeidet ut fra. Undergruppa har tatt utgangspunkt i plattformdokumentet og rapporten for forprosjektet Idrettshøgskole i Nord 2. Undergruppa påpeker at merkevaren Idrettshøgskolen i Nord allerede har fått fotfeste i eksterne miljø og er et navn som må benyttes både internt og eksternt i tiden fremover. Undergruppa foreslår at de ulike fagmiljøene synliggjøres med følgende undertekst: Idrettshøgskolen i 2 Ephortenr 2011/

11 Nord idrett, friluftsliv og kroppsøving. Undergruppa har skissert nødvendige arbeidsoppgaver som må utføres før og etter 1. august i en oversiktlig tabell i rapporten, og IG foreslår at denne følges slik det er foreslått. Undergruppa har satt opp et organisasjonskart for det nye instituttet som synliggjør forhold mellom instituttleder, assisterende instituttleder og instituttstyre. Organisasjonskartet synliggjør ikke Idrettshøgskolen i Nord som et tverrfakultært samarbeidsprosjekt. Dette perspektivet må komme tydelig fram i et revidert organisasjonskart. IG forholder seg til plattformdokumentet som forutsetter at «idrettshøgskoleprosjektet» videreutvikles i tråd med foreslått modell fra nedsatt prosjektgruppe. Modellen forutsetter som kjent et tverrfakultært samarbeid. Viktigheten av dette tverrfakultære samarbeidet understrekes også i Plattformdokumentet. IG anbefaler at det nedsettes en tverrfakultær arbeidsgruppe som skal komme med forslag til en langsiktig plan for utvikling av en Idrettshøgskole i Nord basert på foreslått modell fra forprosjekt som et tverrfakultært samarbeidsprosjekt. Dette er helt nødvendig for å kunne utnytte undervisningsressurser på tvers av institutt og fakultet og unngå oppbygging av parallelle fagmiljø. Instituttleder ved Institutt for idrettsfag bør lede arbeidsgruppa og de berørte fakultet oppnevner sine medlemmer. IG har i møte 5. april vært i dialog med leder for undergruppa om problemstillingen om den tverrfakultære modellen. Det var i møtet enighet om at det tverrfakultære perspektivet er sentralt og må ligge til grunn for det videre arbeidet. Undergruppa vektlegger behovet for et instituttstyre for å bygge relasjoner til eksterne miljø og ivareta instituttets rolle som samfunnsaktør. Forstudien for Idrettshøgskolen har identifisert miljøer det er behov for å vedlikeholde eller søke kontakt med. Det som nevnes i undergruppas rapport er Umeå universitet, Norges idrettsforbund, Samisk idrettsforbund og Samisk høgskole, Forsvaret og friluftsorganisasjoner, organisasjoner for naturguiding/reiseliv, Olympiatoppen og idrettskretsene. IG anbefaler at instituttet ser på muligheten for å også ta inn representanter fra andre berørte fakultet for ivareta Idrettshøgskolens tverrfakultære utgangspunkt. Organiseringen av fagansatte er per i dag fordelt mellom HiF, Kompetansesenteret for idrett og helse ved UiT, samt kroppsøvingsmiljøet ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT. Kompetansesenteret for idrett og helse ved UiT har delvis ekstern finansiering frem til høsten Kroppsøvingsmiljøet ved ILP har vært en sentral del av samarbeidet innenfor idrettsfag, og det er en samlet undergruppe som argumenterer for at de faglig ansatte på kroppsøving ved ILP skal bli en del av den nye idrettshøgskolen. Undergruppa argumenterer for at det å samle fagmiljøene vil være den beste måten å skape synergier og integrasjon på. Undergruppa er imidlertid kjent med at ledelsen på ILP ikke ønsker overflytting av dette miljøet da miljøet i all hovedsak bidrar inn mot lærerutdanningen. Som nevnt legger forprosjektet for idrettshøgskolen til grunn et interfakultært samarbeid, og IG mener en slik flytting av fagmiljø vil være lite hensiktsmessig og ikke i tråd med intensjonen i forprosjektet. IG vil også understreke premisset om at bidrag i forskningssamarbeid kan foregå på tvers av institutt og fakultetsgrenser. IG har også som prinsipp skal faglige ansatte skal ha instituttilhørighet der hvor de har sin hovedtyngde av undervisningsaktivitet (omtalt nærmere i rapportens kapittel 8.2). Dette må tas i betraktning i de videre vurderingene rundt dette punktet. Undergruppa identifiserer i rapporten behov for administrativ støtte på instituttnivå. IG registrerer at undergruppas forslag synes å være i overensstemmelse med forslaget fra administrasjonsgruppa. Generelt anbefaler IG at alle undergruppenes forslag vedrørende administrasjon avstemmes med undergruppa for administrasjon sitt forslag i det videre arbeidet med å fastsette administrativ organisering. Organisering av administrasjon er nærmere beskrevet under rapportens punkt 8. Lokalisering omtales også i undergruppas rapport, og det er uttrykt ønske å beholde den nærhet kompetansesenteret har til miljøene i Breivika og Helsefakultetet og UNN spesielt. På kort sikt er det derfor mest aktuelt å dele fagmiljøene ved Idrettshøgskolen på disse stedene i Tromsø. På lang sikt pekes det på forslaget i forstudierapporten om lokalisering til neste byggetrinn ved Kraft 2. 11

12 Studieprogrammene som tilbys fra høsten 2013 er en videreføring av tilbud som til nå har vært gitt. Fra høsten 2013 etableres master i idrettsvitenskap. Bachelor i arktisk friluftsliv og bachelor i idrett tilbys for første gang høst 2013 i Alta. Bachelor i idrett i Tromsø er under oppbygging og høsten 2013 tilbys 1. og 2. år. Bachelor i idrett i Tromsø og Alta vil ha ulik profil. Undergruppa understreker at studieprogrammet i Tromsø må ha stedlig ledelse og koordinator og tilsetting av en assisterende instituttleder og studiekoordinator i Tromsø må på plass. På sikt må det bygges opp et miljø i Tromsø med henblikk på å redusere reisevirksomhet. Undergruppa påpeker også behovet for å arbeide med strategi for nyrekruttering av unge forskere for å bygge opp et vitenskapelig miljø slik at aktiviteten på sikt kan utvides. Forskningsområdene for den nye idrettshøgskolen må dekke alle de tre fagområdene idrett, friluftsliv og kroppsøving. Undergruppa anbefaler at arbeidet med en strategi for forskningsaktiviteten bør igangsettes fra høsten Undergruppen viser til pågående arbeid for å komme i posisjon for å få tildelt nasjonalt kompetansesenter der to områder er identifisert for videre arbeid: økt satsing på forskning knyttet til den utøvende idretten og forskning på toppidrett og folkehelse blant annet gjennom utnyttelse av nasjonale helseregistre og humane biobanker Oppsummering og anbefaling IG støtter undergruppas forslag om å bygge merkevaren Idrettshøgskolen i Nord. IG viser til rapport fra forprosjektet om Idrettshøgskolen i Nord og synes at den tverrfakultære dimensjonen/samarbeidet som var svært tydelig i forstudiet ikke kommer godt nok frem i noen deler av rapporten fra undergruppa. IG anbefaler at det nedsettes en tverrfakultær arbeidsgruppe som skal komme med forslag til en plan for utvikling av Idrettshøgskolen i Nord basert på forprosjektet og dagens aktivitet ved Institutt for idretts- og friluftsliv i Alta og Tromsø. Instituttleder ved Institutt for idrettsfag bør lede arbeidsgruppa og de berørte fakultet oppnevner sine medlemmer. IG anbefaler ikke at kroppsøvingsmiljøet ved ILP overflyttes til Institutt for idrettsfag. IG anbefaler at forskningsaktiviteten i en framtidig Idrettshøgskole ved UiT tar utgangspunkt i og styrker/komplementerer relevante eksisterende forskningsgrupper/-miljø/-infrastruktur. 5.3 Nytt institutt Undergruppa for nytt institutt ved Finnmarksfakultetet har oversendt rapport som på en god måte svarer på mandatet undergruppa har arbeidet ut fra. Undergruppa har lagt til grunn fusjonsplattformens beskrivelse av det nye instituttet: Regional utvikling/næringsorienterte utdanninger innen reiseliv, kulturfag, innovasjon og entreprenørskap og samarbeid på disse områdene med Russland. Undergruppa har samlet seg følgende forslag til navn på instituttet: Institutt for reiseliv og nordlige studier / Department of Tourism and Northern Studies. IG støtter navneforslaget. Regional utvikling er ikke tydelig definert i fusjonsplattformen, men undergruppa understreker at det må oppfattes som en felles oppgave institusjonen som helhet skal bidra til gjennom forskning og utdanning på områder som helsefag, utdanning, naturvitenskap, teknologi, ledelse, økonomi, jus, samfunnsvitenskap og humaniora. Selv om regional utvikling defineres smalere, jf. utvalgets mandat, som næringsorienterte utdanninger har det nye instituttet en smal profil. Fagmiljøet og utdanningstilbudet omfatter reiseliv, hvor det er betydelige politiske og næringsmessige forventninger til utviklingen, og kulturbaserte næringer (medieproduksjon, kulturentreprenørskap). Per dags dato vil instituttet ha studietilbud innen reiseliv og hotelladministrasjon, rock n roll entrepreneurs, medieproduksjon og bachelor i Northern studies. Dersom regional utvikling skal styrkes som fagområde for å gi instituttet større bredde, vil det være nødvendig å vurdere hvordan eksisterende fagmiljø kan bidra, for eksempel i form av studietilbud og 12

13 FoU-aktivitet til næringsorienterte utdanninger. I vurdering av nye fagområder og tilbud har undergruppa fokus på at instituttet skal være bærekraftig både faglig og økonomisk og grunnlaget for studentrekruttering vil i den sammenhengen være avgjørende. Undergruppa understreker at instituttet må ha samme struktur som øvrige institutt ved UiT. Det vil si tilsatt instituttleder, kontorsjef og studieadministrative ressurser. IG registrerer at forslag vedrørende administrativ støtte fra undergruppa ikke er i overensstemmelse med administrasjonsgruppas forslag. IG anbefaler derfor at det nye instituttets omfang vedrørende type studier og antall studenter avstemmes med tilgang administrative ressurser i det videre arbeidet med organisering av administrasjonen. Generelt anbefaler IG at alle undergruppenes forslag vedrørende administrasjon avstemmes med undergruppa for administrasjon sitt forslag i det videre arbeidet med å fastsette administrativ organisering. Organisering av administrasjon omtales nærmere i kapittel 8.1. Funksjonen som viserektor er i plattformdokumentet tiltenkt et særlig ansvar for regional utvikling, som er et område som også faglig tilhører det nye instituttet. Undergruppa påpeker at det blir viktig å ha øye på disse overlappende funksjonene i den videre prosessen. Samarbeid med Nordvest-Russland er også et område instituttet har et særlig ansvar for og undergruppa påpeker at det derfor vil kunne skapes et behov for en stedlig administrativ ressurs i Kirkenes. Undergruppa redegjør i rapporten for eksisterende fagmiljø ved UiT det er aktuelt å ha tverrfaglig samhandling med. I den forbindelse nevnes Handelshøgskolen i Tromsø, samfunnsvitenskapelige miljø i Tromsø og Finnmark (spesielt Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved HSL fakultetet), Teknologisk miljø i Tromsø og på sikt i Finnmark (Institutt for ingeniørvitenskap og samfunnssikkerhet ved NT-fakultetet), Barentsinstituttet og mediefaglige miljø i Finnmark og Tromsø (Institutt for kultur og litteratur ved HSL fakultetet). Undergruppa redegjør for konkrete prosjekter som bør gjennomføres etter 1. august basert på gjennomgangen av relevante fagmiljø. Prosjekter som nevnes er utredning av innhold i regional utvikling, utvikling på basis av BA i Northern Studies, mediestudier og reiseliv. Integrasjonsgruppa støtter disse forslagene Oppsummering og anbefaling IG støtter undergruppas vurdering av at instituttets ansvar i forhold til begrepet regional utvikling må sees i sammenheng med hvilke funksjoner som er tillagt rollen som viserektor. Undergruppa har i den forbindelse definert begrepet i en snevrere forstand mer tilpasset instituttets virkeområde. IG er enig i undergruppas vurdering i at hvis instituttet skal være bærekraftig faglig og økonomisk må studentgrunnlaget være tydelig. Det bør i den forbindelse sees på muligheter for å utvikle fleksible og nettstøttede studier. IG støtter forslag til langsiktige utviklingsprosjekter som skal gjennomføres etter 1. august. Herunder: videreutvikling av bachelor i Northern Studies, mediestudier og helhetlig studieløp fra bachelor til ph.d. i reiseliv. Mandatet for dette arbeidet bør forankres på fakultetsnivå. IG anbefaler at gapet mellom undergruppas forslag vedrørende administrative tjenester og administrasjonsgruppas forslag følges opp i det videre arbeidet med organisering av administrasjonen med henblikk på at tilgang på administrative ressurser avstemmes med omfanget på studietilbudet og antall studenter ved campus Alta. Dett bør klargjøres før 1 august. 6 Helhetlige studietilbud Mandat: Koordinere og sammenstille innspillene fra undergruppene og se på helheten i fagtilbudene. 13

14 Et viktig premiss for arbeidet til undergruppene har vært å utvikle felles studieplaner for overlappende studietilbud. Styringsgruppa har vært tydelige på at det skal være like studieplaner med samme læringsutbytte, men at det åpnes for ulik profil på studieplanene avhengig av studiested. De ulike undergruppene har hatt ulike tilnærminger til dette punket, og har skissert ulike løp for utvikling av nye studieplaner. Utredning av overgangsordninger blir i den sammenhengen viktig, slik at studentene allerede fra høsten 2013 vet hvilke muligheter de har på det fusjonerte Universitetet. Det har oppstått diskusjoner, spesielt i undergruppa for lærerutdanning, vedrørende hva en felles studieplan i praksis innebærer, og hvilke muligheter som ligger i ulike profileringer. IG forstår det slik at ulike profileringer kan tolkes slik at studiet kan ha ulike fordypningsmuligheter. IG ønsker i den sammenheng å legge NOKUTs beskrivelse av studieprogram til grunn. For hvert studieprogram skal det formuleres ett totalt læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. NOKUT utdyper dette slik i sine merknader til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning: At det bare kan beskrives ett totalt læringsutbytte for studiet, innebærer samtidig at eventuelle spesialiseringer må føre til det samme læringsutbyttet. Dette betyr at en studieplan gjerne kan ha ulike profileringer så lenge de fører frem til det samme overordnede læringsutbyttet. Mange av utdanningene som står overfor å utvikle felles studieplaner er rammeplanstyrte profesjonsutdanninger. Dette innebærer at utdanningene har felles nasjonale rammer for oppbyggingen av studiet. Det burde derfor være overkommelig å enes om felles oppbygging av studiet. IG ønsker å understreke at et overordnet formål med å utvikle felles studieplaner er å kunne dra faglige synergier ut av samordningen av etablerte studier. Det vil si at studiet må bygges opp på en slik måte at muligheten for mobilitet mellom studiesteder for både ansatte og studenter sikres. IG legger til grunn at fusjonen ikke skal øke volumet av stillinger totalt sett og at det er de faglige og administrative synergiene som skal kunne gi fagmiljøene handlingsrom. Tilbud skal samkjøres slik at ressurser til kompetanseheving kan frigjøres. Undergruppa for økonomisk-administrative utdanninger har beskrevet dette på en god måte i sin rapport. Der er det lagt opp til en felles studieplan der emner i studiet vil være felles i den forstand at de går samtidig, har felles læringsutbytte, samt felles arbeidskrav og vurderingsformer. Individuelle tilpasninger kan gjøres i forhold til tidspunkt og organisering av undervisning. Synergieffekter vil da kunne hentes ut ved at emnet forberedes og gjennomføres i fellesskap samt ved at det samarbeides rundt eksamensavvikling. Utveksling av lærerkrefter vil da muliggjøres og bidra til en vellykket integrasjon av staben. IG ser svært positivt på denne måten å organisere felles studieplaner på og vil påpeke overføringsverdien i dette forslaget til andre fagområder. Det har underveis i prosessen blitt reist spørsmål om hvorvidt ex.phil. og ex.fac. må være en del av alle program på den nye institusjonen. Dette spørsmålet er regulert i forskrift for studier ved UiT 8 og 9 der det står at i bachelorgradsutdanninger og integrerte mastergradsutdanninger skal det normalt inngå et førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum med et omfang av 10 studiepoeng, examen facultatum med et omfang av 10 studiepoeng og et fagemne med et omfang av 10 studiepoeng. Ved forrige fusjon ble det gjort unntak for de studier som gamle Høgskolen i Tromsø (HiTø) hadde, derfor er ordet normalt tatt inn i forskriften. For de gamle HiTø-studiene ble det dermed valgfritt om de ville innarbeide ex.phil. og ex.fac.. IG anbefaler at denne praksisen videreføres. 6.1 Oppsummering og anbefaling Studiefaglig kompetanse på institusjons- og fakultetsnivå må være med å klargjøre premissene for arbeid med felles studieplaner med felles læringsutbytte og rammene for ulike profiler på ulike campus. De fleste utdanningene som skal utvikle felles studieplaner er rammeplanstyrte profesjonsutdanninger med felles nasjonale rammer for oppbyggingen av studiet. Dette gjør det overkommelig å kunne enes om felles oppbygging av studiet. IG anbefaler at arbeidet med felles studieplaner skal synliggjøre faglige og administrative synergieffekter. 14

15 IG anbefaler at ordningen rundt ex.phil. og ex.fac. videreføres slik den er formulert i dagens studieforskrift ved UiT. 7 Integrering Mandat: Sikre integrering og organisering som ivaretar hele universitetets spekter av oppgaver: Utdanning, forskning, formidling, innovasjon og regional utvikling. Det er et klart premiss for fusjonen at fagmiljø ikke skal dupliseres. Samtidig er det forventninger om økt FoU-aktivitet og utvikling av gjennomgående studieløp. Desentralisering av studietilbud til ulike campus i Finnmark og utvikling av og inkludering i eksisterende forskningsgrupper er alternativer til dette. Dette forutsetter fokus på FoU-aktivitet og likestilte regelverk knyttet til FoU-tid og FoU-termin. Det forutsetter videre økt fokus på desentralisering og fleksibilisering av utdanning. Integrering av fagmiljø, FoU og infrastruktur vil omtales i det følgende som viktige områder i arbeidet med å sikre integrering innenfor hele universitets virksomhetsområde. 7.1 Integrering av fagmiljø Mange av undergruppene påpeker behovet for å på kort og lang sikt jobbe med utvikling av fellesskap og faglig integrasjon på instituttene. I rapportene fremkommer det flere sosiale og faglige tiltak for å utvikle felles fagmiljø, bli kjent og utvikle gode relasjoner. Prosjekter som går på sosiale tiltak, felles og faste møteplasser (både fysisk og via lyd/bilde), felles forskningsseminar og -prosjekter er noe av det som foreslås i rapportene. Undergruppene har i møte med IG stilt spørsmål hvorvidt det vil stilles midler til disposisjon til denne type tiltak. IG er av den oppfatning at slike tiltak er avgjørende for å oppnå både faglig og sosial integrering i miljøene, og anbefaler at styringsgruppa vurderer hvorvidt det skal stilles midler til slike tiltak til disposisjon Oppsummering og anbefaling IG anbefaler at styringsgruppa stiller midler til disposisjon i forbindelse prosjekter knyttet til integrering av fagmiljø med tiltak som foreslått i rapportene fra undergruppe. 7.2 FoU IG har lagt til grunn at forskningsgrupper kan gå på tvers av fagmiljø i den nye organisasjonen og at FoU ikke trenger å være et avgjørende premiss for organisatorisk plassering. I den forbindelse har mange av undergruppene reist spørsmål rundt behandling av ulike retningslinjer for FoU-tid og FoU-termin, og bedt om at dette harmoniseres. FoU-tid og FoU-termin er den viktigste vitenskapelige ressursen universitetet har og det er derfor viktig at dette harmoniseres på en hensiktsmessig måte. IG er av den oppfatning at det må gis rom for forskning og utvikling, men at det må også stilles krav. Det nye universitetet er avhengig av å få opp forskingsgraden i de nye utdanningene, noe som også er en viktig del av dette arbeidet. Dette er i utgangspunktet problemstillinger som tilligger mandatet til arbeidsgruppa for FoU og forskningsformidling og som omtales i deres rapport. Disse spørsmålene har imidlertid stor betydning for å sikre integrering av både forskning og utdanning og vil derfor omtales kort i det følgende. IGs kommentarer tar utgangspunkt i det FoU-gruppa allerede har foreslått. Arbeidsgruppa for FoU anbefaler at UiTs retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger videreføres, men at det må ses nærmere på fordelingen for stillingskategorien førstelektorer. IG støtter FoU-gruppas forslag om å sette ned en arbeidsgruppe som i løpet av høsten 2013 vurderer og gir råd om hvordan disse retningslinjene skal harmoniseres. IG vil påpeke at eventuelle endringer i fordeling av arbeidstid vil kunne ha stor betydning for undervisningsplanleggingen ved instituttene, og anbefaler derfor at revidert regelverk iverksettes fra og med studieåret 2014/2015. Arbeidsgruppen bør få representasjon fra de fakultet med fagmiljø som er nærmest berørt av disse problemstillingene; helsefagene, lærerutdanningen og økonomiske og 15

16 administrative fag. Generelt ser IG det som hensiktsmessig at det skjer en tildeling av standard FoU-tid med mulighet for søknadsbasert utvidelse begrunnet i vitenskapelig aktivitet. IG støtter nåværende praksis ved UiT om at utnyttelse av FoU-ressurser kan skje på tvers av institutt og fakultet. Når det gjelder tildeling av FoU-termin anbefaler FoU-gruppa at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal se på om (i) de er rett tilpasset ansattegruppen ved UiT og (ii) om utviklingsarbeid rettet mot utdanningsløpet også bør inkluderes i kriteriene for tildeling. Integrasjonsgruppa støtter dette forslaget, og vil påpeke behovet for at utviklingsarbeid rettet mot utdanningsløpet er stort ved den nye organisasjonen jf. blant annet behovet for utvikling av desentralisert og fleksibiliserte utdanninger. FoU-gruppa anbefaler videre at førstelektorprogrammet videreføres og videreutvikles, at førstelektorutvalget utvides med en representant fra Finnmarksfakultetet og at utvalget bes om råd i forhold til dimensjonering av programmet. Dette er i tråd med anbefalinger fra noen av undergruppenes og IG støtter dette forslaget. Kvalifisering til universitetslektor er også en viktig kvalifiseringsvei, spesielt innen helsefagene, og IG anbefaler at dette også tas med i det videre arbeidet Oppsummering og anbefaling IG støtter FoU-gruppas forslag om nedsetting av en arbeidsgruppe som skal komme med forslag om harmonisere av FoU-tid til universitets- og førstelektorer. Arbeidsgruppen bør få representasjon fra de fakultet med fagmiljø som er nærmest berørt av disse problemstillingene; helsefagene, lærerutdanningen og økonomiske og administrative fag. IG støtter tildeling av standard FoU-tid med mulighet for søknadsbasert utvidelse begrunnet i vitenskapelig aktivitet. IG støtter nåværende praksis ved UiT om at utnyttelse av FoU-ressurser kan skje på tvers av institutt og fakultet. Revidert regelverk bør iverksettes fra og med studieåret 2014/2015. IG støtter nedsetting av arbeidsgruppe som skal se på kriterier for tildeling av FoU-termin. herunder også behovet for FoU-termin knyttet til utviklingsarbeid i utdanning. IG støtter videreføring og videreutvikling av førstelektorprogrammet, og anbefaler at det også inkluderer kvalifisering til universitetslektor. 7.3 Infrastruktur Forhold rundt infrastruktur må legges godt til rette for at integrering både når det gjelder fagmiljø, administrasjon, forskning og utdanning skal kunne lykkes. Det tilligger ikke gruppas mandat å omtale dette spesifikt, men IG ønsker å omtale dette spesifikt da det er av stor betydning for arbeidet med integrering. Flere av undergruppene har i sine rapporter påpekt behovet for infrastruktur både når det gjelder samhandling i fagmiljøet og i forhold til utvikling av desentraliserte og fleksibiliserte studier. Fleksibilisering nevnes av flere av undergruppene som utviklingsprosjekt det er ønskelig å igangsette. IG omtaler derfor dette punktet nærmere i kapittel 10. Hva gjelder samhandling mellom fagmiljø omtaler flere av undergruppene behovet for å jevnlig ha kontakt via lyd/bilde da dette er avgjørende for samhandling og integrering i miljøene. Også administrasjonsgruppa omtaler dette behovet. Innarbeiding av nye arbeids- og kommunikasjonsformer og bruk av delingsverktøy er en forutsetning for faglig og administrativ samhandling. For at dette skal lykkes må nødvendige verktøy for denne type samhandling og kommunikasjon være lett tilgjengelig, kunne tas i bruk på kort varsel og ha lav brukerterskel. Utvikling av gode og anvendelige kommunikasjonsrom er en forutsetning. Spesielt i en fase der mange skal bygge opp ferdigheter i å betjene slikt utstyr må det være tilgjengelig assistanse. 16