«Villa Fredrikke»: Et eksempel på en modell for frivillig innsats i demensomsorgen

Transkript

1 FAGARTIKKEL «Villa Fredrikke»: Et eksempel på en modell for frivillig innsats i demensomsorgen Beate Magerholm Koordinator for frivillige ved Villa Fredrikke, Drammen kommune Bjørg Th. Landmark Bjorg.Landmark@ drmk.no Tilsatt som rådgiver med FoU, ansvar ved Utviklingsenheten i Drammen kommune og bistilling ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Institutt for sykepleievitenskap. Innledning Samfunnet står overfor store demografiske endringer de kommende tiårene. Det vil bli færre yrkesaktive per eldre, samtidig som behovet for omsorgstjenester øker. Dette fører til omsorgsutfordringer som kan være vanskelig å løse av det offentlige alene (Meld. St. 25 ( ), s. 48). I Norge er omlag personer rammet av demens, og det antas at tallet vil dobles frem mot 2040 (Demensplan 2015, s.7). For å møte behovene for en aktiv hverdag til denne målgruppen, må det etableres nye måter å løse omsorgsoppgavene på. En tilnærmingsmåte er å legge til rette for samhandling med frivillig sektor (Meld. St. 29 ( ), s. 66). Andelen av befolkningen som utfører frivillig arbeid i Norge er høy. Omlag halve befolkningen er engasjert i frivillig arbeid, og Norge ligger på verdenstoppen i en internasjonal sammenheng (Sivesind &Wollebæk, s. 23). Det frivillige arbeidet genererer store ressurser til samfunnet, av både helsefremmende og økonomisk art. Frivilligheten utgjør årsverk, og verdiskapningen i frivillig sektor var i 2012 på 101 milliarder kroner. Frivillig arbeidsinnsats sto for mer enn halvparten av dette (Statistisk sentralbyrå, 2012). I denne artikkelen vil vi knytte noen kommentarer til frivillighet generelt. Videre vil vi belyse hvilken rolle de frivillige medhjelperne har, og hvilken ressurs de er, i aktivitetssenteret Villa Fredrikke. Villa Fredrikke ble etablert som et samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen Sanitetsforening i Tilbudet er øremerket personer med demens i et tidlig stadium av sykdommen. Tilbudet er også for pårørende. Frivillighet i omsorg Ulike organisasjoner har drevet frivillig arbeid innen helse- og omsorgsfeltet siden slutten av 1800-tallet. Norske kvinners sanitetsforening er et eksempel på en organisasjon som gjør en stor innsats for folkehelsen. I årene etter 1902 ble tuberkulosearbeidet det viktigste satsingsområdet for den nasjonale sanitetsforeningen (Arkivverket, 2015). Kaasa hevder at frivillige organisasjoner har vært viktige både når det gjelder innovasjon, supplement og utfylling av eksisterende offentlige velferdstilbud. Etter 2. verdenskrig startet arbeidet med å etablere velferdsstaten. Det var et politisk ønske om å gjøre de offentlige tilbudene så gode og omfattende at de frivillige organisasjonenes bidrag skulle bli marginale (Kaasa, 2010, s. 9). Dette er nå i endring. Frivillig arbeid i omsorg har igjen fått ny oppmerksomhet. I Meld. St. 29 fokuseres det på at frivillige hjelpere er en viktig og nødvendig ressurs (Meld. St. 29 ( ), s. 66). Frivillig innsats er imidlertid ikke gratis arbeidskraft. Det må settes av ressurser til arbeidet s. 156 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR OMSORGSFORSKNING 2015 ÅRG.1 NR.2

2 med frivillige hjelpere, og en viktig suksessfaktor er profesjonell tilrettelegging av frivillig arbeid (Nybø & Hillestad, 2011, s. 63). I følge Meld. St. 29 ( ) vil en kunne øke rekrutteringen av frivillige medhjelpere dersom kommunene avsetter eget fagpersonell til dette arbeidet (s. 68). Dette støttes av Abrahamsen (2009, s. 32), som undersøkte sykehjemmenes erfaringer knyttet til samarbeid med frivillige. Resultatene viste at nesten alle kommuner som svarte på spørreundersøkelsen, ønsket seg en organisert frivillighetstjeneste med en koordinator. Villa Fredrikke aktivitetshus Helsedirektoratet tildelte i 2009 Drammen kommune status som «Utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud». Bakgrunnen for kommunens søknad var å prøve ut en ny modell for organisering av tjenestene til hjemmeboende personer med demens. Modellutviklingen omhandlet tre delprosjekter hvor etablering av et aktivitetstilbud, Villa Fredrikke, til hjemmeboende personer med demens var et av prosjektene. I løpet av de fire årene Villa Fredrikke har vært i drift, har tilbudet blitt godt kjent i Drammen, men også høstet anerkjennelse og ry nasjonalt. Facebook-siden har bidratt til informasjonsspredning og fagpersoner i hele Norge har vist interesse for tilbudet. Forespørsler om å besøke aktivitetshuset har vært mange, også utenfor Drammen. Tilbudene ved aktivitetshuset har også vært presentert på lokale og nasjonale konferanser. Hensikten med tilbudene ved Villa Fredrikke kan oppsummeres i følgende punkter: Bidra til en aktiv og meningsfull hverdag for personer med demens i en tidlig fase av sykdommen, og spesielt legge til rette for et tilbud til yngre personer med demens. Være et lavterskeltilbud hvor personer med demens/kognitiv svikt kan komme innom når de ønsker og har behov for hjelp og støtte. Være et sted hvor pårørende til personer med demens kan oppleve å motta hjelp og støtte i forhold til egne behov. Det omfatter pårørende til personer med demens uavhengig av hvor i sykdomsutviklingen personen er. Ved Villa Fredrikke skal man ha mulighet for å treffe andre i tilnærmet lik situasjon og å kunne hente kunnskap og støtte hos fagpersoner med spesialkompetanse på demens. Videreføre arbeidet med pårørendeskole i Drammen kommune. Planlegge, gjennomføre og evaluere en modell hvor frivillige medhjelpere er inkludert i omsorgen til hjemmeboende personer med demens. Villa Fredrikke er et lavterskeltilbud. Det innebærer at det ikke er nødvendig å søke om plass, det er ikke krav om diagnose og tilbudet er gratis. Fokuset er å skape gode øyeblikk gjennom aktivitet, informasjon og sosialt felleskap. Brukermedvirkning, både fra personer med demens og deres pårørende, vektlegges. Som det fremkommer i hensikten med tilbudet, er samarbeidet med frivillige medhjelpere viktig ved Villa Fredrikke. Å rekruttere ildsjeler til å gjøre en innsats i demensomsorgen, og å skape en meningsfull og overførbar modell, var et uttalt ønske allerede fra starten av. Det har siden åpningen vært arbeidet bevisst med å etablere en stabil og trygg gruppe frivillige medhjelpere. Målet har vært at de skulle ønske å bli værende over tid. Samarbeidet med disse hjelperne var forankret i ledelsen, og hadde slik gode forutsetninger allerede fra starten. I ansettelsesprosessen av fagpersonellet ble det lagt vekt på at de som skulle arbeide ved Villa Fredrikke måtte ha et ønske om å samarbeide med frivillige medhjelpere. Det ble ansatt frivillighetskoordinator i 100 % stilling. Koordinator fikk hovedansvaret for å implementere modellen for frivillig innsats ved Villa Fredrikke. I modellen vektlegges følgende områder: rekruttering, opplæring og ivaretaking. Disse vil bli presentert fortløpende. Å rekruttere frivillige I utgangspunktet trodde vi at det ville bli en utfordring å rekruttere frivillige medhjelpere til Villa Fredrikke, men dette arbeidet gikk bedre enn forventet. Vi stilte oss spørsmålet: Hvordan bør en gå frem for å finne «ildsjeler» som ønsker å gjøre en innsats innen demensomsorg? Vi erfarte at samarbeid med de lokale frivillighetssentralene var viktig i oppstartsfasen. Personer som allerede hadde et engasjement ble rekruttert til Villa Fredrikke. Disse ble fulgt opp tett, og definerte seg raskt som «medeiere» i prosjektet. Det var også målet at alle involverte, gjestene, pårørende, ansatte, og medhjelpere skulle oppleve at Villa Fredrikke var «litt deres». Oslo Røde Kors bidro med informasjon som var svært nyttig i oppstartsfasen. Mye av tankegodset som ligger bak organiseringen av denne gruppen er inspirert av Røde Kors (2015). Ved Villa Fredrikke var det et bevisst valg å begynne i det små, for deretter å bygge opp grup- NR. 2 ÅRG TIDSSKRIFT FOR OMSORGSFORSKNING UNIVERSITETSFORLAGET 157

3 pen av frivillige. Vi har erfart at det er viktig at de ikke er flere enn det det er arbeidsoppgaver til. Størrelsen på gruppen har økt i takt med antall gjester, og aktiviteter på programmet. Det ble utarbeidet flere tiltak for rekrutteringen. Informasjonsbrosjyrer, profilering i media og rekrutteringskampanje med informasjonsstand er noen eksempler. Drammen kommune har et forebyggende team bestående av 10 spesialsykepleiere som besøker alle friske eldre det året de fyller 75 år. Det ble naturlig å samarbeide med dem for å rekruttere noen av dem de besøkte til å gjøre en frivillig innsats ved «villaen». Vi erfarte at omtale av Villa Fredrikke i media var det som vakte størst interesse. I dag er gruppen av frivillige medhjelpere selvrekrutterende, og fokuset er endret fra rekruttering til ivaretakelse, en oppgave som krever kontinuerlig oppmerksomhet. Resultatet har blitt en gruppe som trives med arbeidet i «villaen» sammen med gjestene, pårørende, ansatte og hverandre. Medhjelperne deler sine erfaringer i sitt sosiale nettverk og bidrar slik til å rekruttere nye frivillige som får lyst til å engasjere seg. Tilfredse medhjelpere er vår beste reklame. Kunnskap gir trygghet opplæring Kaasa (2010, s.123) hevder at veiledning og opplæring av de frivillige medhjelperne er viktig. De trenger å vite hva de skal gjøre, og ofte hvordan. Han trekker frem at veiledning og opplæring kan være en forutsetning for at frivillige skal ønske å fortsette arbeidet. De må ha tro på egne muligheter og være bevisst på hva det innebærer å være frivillig. Videre hevder Kaasa at det er en fare for å profesjonalisere dem, en tanke det er viktig å ha med seg inn i samarbeidet. For å gjøre en frivillig innsats i demensomsorgen er det viktig å ha kunnskap om sykdommen og aktuelle problemstillinger knyttet til fagfeltet. Samtidig må en være bevisst på å bevare det individuelle, spontane og umiddelbare som kjennetegner frivillig arbeid (Kaasa, 2010, s. 125). Flere av de frivillige medhjelperne ved Villa Fredrikke er tidligere ansatte i helsesektoren. En motivasjon for dem synes å være verdien av å opprettholde kontakten med fagmiljøet etter å ha gått av med pensjon. Andre har selv vært pårørende, og ønsker å bidra med sine erfaringer. Denne bakgrunnskunnskapen og disse erfaringene gjør at de Villa Fredrikke får god hjelp av frivillige, som Karin Eliassen (fra venstre), Ellen Leifsen og Berit Nilsen. Foto: Villa Fredrikke 158 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR OMSORGSFORSKNING 2015 ÅRG.1 NR. 2

4 Kari Merete Krogh (fra venstre), Camilla Dragseth Berg og Vibeke Helena Juel Næslund er blant de ansatte ved Villaen i dag. Foto: Villa Fredrikke er godt forberedt på å møte målgruppen. Det kreves ingen forkunnskap om demens, men de frivillige må ha interesse og vilje til å tilegne seg kunnskap. Det har vært prøvd ut ulike opplæringsmetoder som: Fast kursrekke med foredrag over flere temakvelder. Kortere fagsamlinger som en del av faste månedlige frivillighetsmøter. Deltakelse på interne kurs for kommunens ansatte. Veiledning i det daglige fra ansatte. Deltakelse på Demensomsorgens ABC i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Samtlige tilbud har blitt godt mottatt, og de frivillige opplever dem som en bekreftelse på at de er ansett som viktige medarbeidere. Erfaringene tilsier at korte fagbolker og veiledning fra ansatte er det som synes å ha best effekt. Kommunikasjon med personer med demens trekkes frem som et særdeles viktig tema. Mange tar i et tak, som frivillig medarbeider Randi Dale, Vibeke Helena Juel Næslund (ansatt) og frivillig medarbeider Karin Eliassen. Foto: Villa Fredrikke Viktigheten av å se enkeltmennesket ivaretaking Erfaringen fra Villa Fredrikke er at ivaretaking av de frivillige medhjelperne er den største og viktigste oppgaven. Et sentralt spørsmål er hvordan en kan motivere dem til å beholde sitt engasjement over tid. I demensomsorgen er det en fordel at de som skal motta tjenester møter kjente ansikter. Det er viktig å kunne bygge relasjoner over tid (Söderhamn, Aasgaard & Landmark, 2014). Flere grep er tatt for å gjøre Villa Fredrikke til et godt sted å være. En suksessfaktor er at de ansatte er genuint interessert og engasjert i de frivillige medhjelperne. Ansatte erkjenner at Villa Fredrikke ikke ville ha vært det samme uten dem. For å få kunnskap om hva de frivillige medhjelperne selv mente var verdifullt for dem, ble det gjennomført en evaluering. Denne ble gjennomført som et prosjekt i tilknytning til opplæringsprogrammet «Frivilligkoordinering eldreomsorg» (Verdighetsenteret i Bergen, 2012). Evalueringen ble gjort ved hjelp av anonyme spørreskjemaer, samt samtaler og diskusjoner i plenum om hva som fungerer godt, og hva som fungerer mindre godt. Det ble også gjennomført en kvalitativ studie relatert til de frivilliges forventninger og behov høsten 2010 (Söderhamn, Landmark, Aasgaard, Eide & Söderhamn, 2010). Med utgangspunkt i funnene fikk man et bilde av hva som er viktig for medhjelperne for at de skal trives og ønske å gjøre en frivillig innsats. Resultatene kan sammenfattes i følgende områder: Frivilligheten må forankres hos de ansatte, og de må vise engasjement overfor de frivillige medhjelperne. Det må foreligge klare rolleavklaringer, hvilke forventninger man har til dem. De ansatte må vise de frivillige medhjelperne tillit og la dem få utfordringer når de er klare for det. De må ikke oppleve at ansatte presser oppgaver på dem, fordi de har en formening om hvilke oppgaver de ønsker å få løst. Frivilligheten må ikke bli et «bestillingsverk». De frivillige må oppleve at de blir sett som enkeltmennesker og at de får konstruktive tilbakemeldinger på det arbeidet de gjør. Ansatte må vise fleksibilitet overfor frivillige. Erfaringene fra Villa Fredrikke er at frivillige medhjelpere er friske seniorer som er aktive med reiser, senioruniversitet, barnebarn og liknende. Det å ikke føle seg bundet langt frem i tid er viktig. Ved Villa Fredrikke har fleksibiliteten NR. 2 ÅRG TIDSSKRIFT FOR OMSORGSFORSKNING UNIVERSITETSFORLAGET 159

5 blitt ivaretatt ved at de setter seg opp på vakter, en måned frem i tid, og at de kan melde seg på de aktivitetene som de selv synes høres spennende ut. Det er også tydelig kommunisert fra ansatte at dersom noe kommer i veien som forhindrer medhjelperen i å delta, vil ikke det ødelegge arrangementet. De ansatte skal selv kunne opprettholde aktiviteten, men tilbudene blir bedre når frivillige deltar. Varierte oppgaver er viktig. En viktig del av arbeidet ved «villaen» er å bygge relasjoner til gjestene. Vaktene til de frivillige medhjelperne legges derfor opp slik at det skal være en fordeling mellom praktiske oppgaver og tid til samtale. Flere sier at en viktig motivasjonsfaktor er å se gjestenes glede over å delta i aktiviteter. Det gjør at oppgavene oppleves som meningsfulle. Opplæring ble sett på som nødvendig for å kunne oppleve trygghet til å mestre oppgavene som frivillig medhjelper innen demensomsorgen. Utfordringer ved frivillig innsats i demensomsorg Erfaringene med å samarbeide med frivillige medhjelpere ved Villa Fredrikke har i hovedsak vært positive. Noen utfordringer har vi møtt. Disse vil vi i korte trekk beskrive. Siri Ringnes sørger for trivsel gjennom god mat. Foto: Villa Fredrikke På informasjonsmøtet før oppstart av Villa Fredrikke uttrykte noen pårørende bekymringer i forhold til å inkludere frivillige medhjelpere i aktivitetstilbudet. Det ble stilt spørsmål om hvorfor frivillige skulle gjøre en innsats i en tjeneste som de anså for å være et offentlig ansvar. Etter at pårørende selv har erfart denne innsatsen ved «villaen» i praksis, opplever vi ingen uttalt skepsis lenger. Da tilbudet ble evaluert av pårørende og personer med demens, ble nettopp de frivillige medhjelperne trukket frem som viktige ressurser som bidro til trivsel (Söderhamn, Landmark, Aasgaard & Eide, 2012; Söderhamn, Aasgaard & Landmark, 2014). Et sentralt spørsmål er om alle som viser interesse, kan gjøre en frivillig innsats i demensomsorg? Hvis ikke, hvilke kriterier skal følges? Ved Villa Fredrikke har vi lagt vekt på at den frivillige må ha interesse for fagfeltet og et ønske om å tilegne seg informasjon. I de tilfeller hvor kriteriene ikke er innfridd, har medhjelperen vært fulgt opp med individuell samtale. Det er viktig å finne et sted hvor vedkommende kan finne oppgaver som passer. Dette er viktig for å forebygge en opplevelse av å bli avvist, og for å sikre at engasjementet bevares. Tydelig rolleavklaring mellom ansatte og frivillige medhjelpere har vi erfart er viktig. De frivillige skal ikke ta over ansattes oppgaver, og kan heller ikke beordres til oppgaver de ikke ønsker å utføre. Ved Villa Fredrikke skal det alltid være ansatte tilstede, og frivillige medhjelpere har derfor ikke ansvar for driften. Frivillige, uavhengig av yrkesfaglig bakgrunn, skal ikke gi medisinsk eller helsefaglige veiledning. Det skal alltid henvises til ansatte dersom de møter på forespørsler av slik karakter. I individuelle intervju med medhjelpere tilknyttet «villaen» kom det frem at noen av de frivillige med bakgrunn fra helsevesenet kunne ha utfordringer knyttet til egen rolle. De opplevde at de hadde en faglig bakgrunn som de ikke fikk uttelling for som frivillig medhjelper (Söderhamn, Landmark, Aasgaard, Eide & Söderhamn, 2010). Taushetsplikt er et eksempel på en utfordring som er viktig å ha fokus på. Det bør foreligge en avtalefestet taushetsplikt mellom virksomheten og den enkelte frivillige medhjelper. Denne taushetsplikten er likevel ikke bindende på lik linje med den taushetsplikt som omfatter helsepersonell. KS peker på at det vil være nødvendig å gjennomgå regelverket på dette området, slik at helsepersonell ikke skal være redd for at de bryter norsk lov ved å samarbeide med frivillige. (KS/Agenda Kaupang, 2014, s. 85). For å møte disse utfordringene blir 160 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR OMSORGSFORSKNING 2015 ÅRG.1 NR. 2

6 taushetsplikten jevnlig tatt opp som tema på samlingene for frivillige ved «villaen». Oppsummering Erfaringene tilsier at Villa Fredrikke neppe ville vært det samme uten de frivillige medhjelperne. Det ville ha vært et godt faglig tilbud, men det ville ha mistet litt av sitt særpreg. Flere gjester har også påpekt at de frivillige betyr mye for trivselen i villaen (Söderhamn, Aasgaard, Landmark 2014). Noen aktiviteter ville ha vært vanskelig å gjennomføre uten medhjelperne, som for eksempel «Fredagslunsjen», hvor uken avsluttes med varmt måltid med dessert. Det ville vært utfordrende for de ansatte både å tilberede varm mat til 25 gjester og ivareta det sosiale fellesskapet. Den frivillige innsatsen legger til rette for gode møter mellom mennesker, og verdien av det kan ikke overvurderes. Erfaringer fra Villa Fredrikke tilsier også at frivillig arbeid må settes i system hvis en skal lykkes. REFERANSER Abrahamsen, J.F. (2010). Undersøkelse om frivillige tjenester på norske sykehjem. Nordisk Tidsskrift for palliativ medisin. Omsorg, 1, Arkivverket. Riksarkivet og statsarkivene. (2015) Norske Kvinners Sanitetsforening engasjerer seg på flere helseområde. Hentet fra Rogaland/Norske-Kvinners-Sanitetsforening Demensplan 2015 (2007). Den gode dagen. Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo. Hentet fra: upload/hod/vedlegg/omsorgsplan_2015/demensplan2015.pdf St.meld. nr. 25 ( ). Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer.. Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo. Hentet fra: s/16e39820de5c485da382fd99165afaf7/no/pdfs/ stm dddpdfs.pdf Meld. St. 29 ( ). Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo. Hentet fra Nybø, L., Hillestad, E. (2011). Frivillighet kommer ikke av seg selv kompetanseutvikling og profesjonell tilrettelegging av frivillig hjelp i eldreomsorgen. Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 3, Kaasa, A. (2010) Sosialt arbeid i samarbeid med frivillige. Kompendium, Diakonhjemmets høgskole, Avdeling for sosialt arbeid. KS FoU/Agenda Kaupang. (2014) Velferd i nytt terreng. Hvordan kan kommunen som arbeidsgiver samarbeide med frivillig sektor og sosiale entreprenører innen pleie- og omsorgstjenestene? Rapport R7940,, Oslo. Hentet fra ks.no/documents/rapport_velferd%20i%20 nytt%20terreng_ks_agenda%20kaupang. pdf?epslanguage=no Røde Kors, Oslo (2015). Hentet fra Statistisk sentralbyrå (2012). Satelittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner. Hentet fra Sivesind, K. H, & Wollebæk, D (2010). Fra folkebevegelse til filantropi? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo. Hentet fra: Söderhamn, U., Landmark, B., Aasgaard, L., Eide, H. & Söderhamn, O. (2012). Volunteering in dementia care. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 5, Söderhamn, U., Aasgaard, L. & Landmark, B. (2014). Attending an activity center: positive experiences of a group of home-dwelling persons with early-stage dementia. Clinical Interventions in Aging, 9, Verdighetssenteret, Bergen (2012). Nasjonalt opplæringsprogram for Frivillighetskoordinering eldreomsorg, Hentet fra NR. 2 ÅRG TIDSSKRIFT FOR OMSORGSFORSKNING UNIVERSITETSFORLAGET 161