Områdeplan Knarvik - Definering av oppgåva

Transkript

1 Arealplan Besøksadresse: Telefon: Telefaks Postadr.: Kvernhusmyrane 20, 5914 Isdalstø E-post: Heimeside: Kartside: Org.nr: Bank: Vedlegg I Dykkar ref. Sakshandsamar: Julie Daling Vår ref. 2010/ /2010 Telefon Arkivkode: Dato: L Områdeplan Knarvik - Definering av oppgåva I kommunedelplan for Knarvik-Alversund , er senterområdet i Knarvik lagt ut til transformasjonsområde med krav om reguleringsplan. Det er eit ynskje å leggje til rette for ei fornying med vekt på estetiske kvalitetar i bygningar og uterom. Gjennom arbeidet med reguleringsplanen for Knarvik senterområde er det eit mål å utvikla ein heilskapleg plan for dei mest sentrale delane av Knarvik. Planen skal ha status som ein områdeplan i medhald av plan- og bygningslova sin Vedlegg II, Framlegg til Planprogram datert , gjev ei inngåande skildring av grunnlagsmateriale, plangrense, organisering, framdriftsplan og viktige problemstillingar i planarbeidet. Kommunen har meldt oppstart av reguleringsplan for området 24.mars 2010 (sjå vedlegg III). Dei innkomne merknadene vert samla i ein perm. Ekstern plankonsulent vert no beden om å fullføre reguleringsplanen, basert på analyse- og planprosess som ligg føre fram til no (jf. grunnlagsdokument pkt.2 ). Vi ber om pris og skildring av yting fram til 1.gong handsaming i Plan- og. I tillegg ber vi om oppsett på kapasitet og kostnad for sluttføring av planen fram til 2.gongs handsaming. 1. Planavgrensing: Planavgrensinga er vist i vedlagt framlegg til planprogram (vedlegg II). Området femnar om eit areal på ca 205 dekar. 2. Grunnlagsdokument: a) Kommunedelplan for Knarvik-Alversund (sjå på BraPlan under PlanID ). b) Startpakke for reguleringsplanar for Nordhordland c) Digitale kartgrunnlag levert som SOSI-fil. d) Det er gjennomført fleire analyser av Knarvikområdet: o Scandiaconsult Bruer as stadanalyse Knarvik-Isdalstøområdet 1996 o Scandiaconsult Knarvik sentrale delar, Stadanalyse 2000 o Aros arkitekter as: Knarvik-en mulighetsstudie-arkitektens beskrivelse 2007 o SLA arkitekter as 2009 o Arkitektgruppen Cubus AS i samarbeid med KAP, kontor for arkitektur og plan, Mulighetsstudie og analyse, Knarvik sentrum. Er no under utarbeiding. I planprosessen vidare vert det ei viktig oppgåve å trekkje konklusjonar ut frå dei tidlegare analysearbeida. I tillegg til analysar og kommunedelplan, skal bustadpolitisk handlingsplan, regionale planar og nasjonale dokument og retningslinjer leggjast til grunn (jf. framlegg til planprogram).

2 3. Reguleringsplanarbeidet skal omfatta: Reguleringsplanen for Knarvik sentrumsområde må utformast i samanheng med heile tettstadsområdet, for å sikra ein overordna struktur. Både samanheng i gateløp, gang- og sykkelvegar, møteplassar, grøntstruktur, utbyggingsmønster, kvartalsstruktur, bukvalitetar m.m må drøftast og definerast. Gjennom å sjå på tidlegare og pågåande analysearbeid av Knarvik, skal det definerast ulike delområde som må detaljregulerast seinare. Desse må følgja områdeplanen, både med omsyn til arealbruk og føresegner og tilhøve knytt til rekkjefølgjekrav m.m. For enkelte deler i planområde kan områdeplanen også få eit detaljeringsnivå som gjer at ein kan gå rett på rammesøknader når områdeplanen er godkjent. Det vil i så fall kreva at private planleggjarar arbeider parallelt med kommunen og at deira tiltak passar inn i den overordna ramma som områdeplanen skal gje. Konkret må planarbeidet og ta stilling til eller synleggjere: 1) Plassering av lokalitetar for offentlege tilbod, t.d. kulturhus, lokale for kulturskule, bibliotek, helsetenester, offentlege kontor og bustader for innbyggjarar med spesielle behov, m.m. jf. kap. 6 i kommunedelplan for Knarvik-Alversund. 2) Plassering av distriktsmedisinsk senter / lokalsjukehus i tillegg til institusjon for senildemente ( Lyngtunet ). 3) Samanhengande gang- og sykkelstiar, eventuelt fortau i planområdet, som også knyt planområdet til omkringliggjande areal på ein god måte. 4) Viktige offentlege torg og møtestadar 5) Viktige siktliner i landskapet 6) Viktige grøntdrag og grøne linjer, og samanhengar ut til omkringliggjande areal. 7) Gode overvannsløysingar som del av parkdrag kan knyta saman Lonena via sentrum ned til Kvassnesstemma og til sjø. 8) Innfartsparkering knytt til kollektivterminalen. Sentrale tema som må handsamast i planskildringa og som del av planprosessen: - Kva utviklingsretning bør Knarvik få. alternativvurdering - Omsyn til barn og unge (Rikspolitiske retningsliner): kva tilbod og kvalitetar ønskjer born og unge at Knarvik sentrumsområde skal ha. - Ei meir kompakt utnytting av areala heilt inn til europaveg 39, prega av urban karakter og m.a. kvartalsvis utvikling. - Sikra god gang- og sykkelforbindelse gjennom sentrum, for å etablere god kontakt mellom dei omkringliggande områda og sentrumsområdet. - Eigna lokalisering av dei ulike arealbruksføremåla: bustad, næring, kontor (privat og offentleg), offentlege og allmennyttige føremål. - Grensa for kva som skal vera det sentrale handelsområdet i Knarvik med publikumsog arbeidsplassintensiv handel og service skal definerast. - Parkering under overflate og inn mot europavegen med direkte kontakt til gangvegsystem og god samband til butikkar og heis/trapp til bustader. - Ein sentral plassert kollektivterminal for bussar i nær tilknyting til gangvegsystem og andre sentrumsfunksjonar. Rask og lett utkøyring frå den framtidige bussterminalen skal vektleggjast. - Løysingar som vil redusera den interne biltrafikken i Knarvik. - Eit funksjonelt gang- og sykkelnett i gateplan. - Utvikling av eit sentrum som også vender seg mot gateplanet og gaterom. - Fastsetje føresegner og retningsliner for utviklinga av sentrum, med tung drøfting i planskildringa, for korleis utforming av gaterom, skilting, gode bygnings- og utemiljø skal vera. - Leggje til rette for utvikling av eit sentrum på bymessige premissar slik at fellesområda og bygningsmassen vert utforma som samanhengar av ulike plassar, gater, tunområde, inngangsparti og liknande. 2010/ / av 6

3 - Føresegner om rekkefølgje, og drøftingar knytt til etablering av infrastrukturfond og om korleis naudsynt felles infrastruktur skal finansierast. - Synleggjering av ei trinnvis utbygging, fordi utviklinga vert forventa å gå over mange år. - Konkrete føresegner som kan leggje føringar for konkrete byggesøknader. - Sikre og reetablere grønstruktur i området. Eksempel alléer, akser, mindre hageanlegg, park, leikeområde, vatn som element. - Skape ny grønstruktur i sentrumsområdet som (på sikt) vil hengje saman med kringliggjande grøntstruktur. Vurdering av vassdrag som element i grøntstrukturen. - Sikre Kvassnesstemma som grøntområde. - Vurdere evnt. felles parkeringsløysing for offentlege bygg, evt. som privat/offentleg samarbeid. - Sikre ei utvikling av Knarvik sentrum som ivaretek prinsippa om universell utforming. - Sikre gode bumiljø også i sentrumsområda, der det vert utforma kvalitetskrav knytt til felles leik og uteopphaldsrom, samt andre kvalitetskrav knytt til bustader i sentrumsområdet. 4. Alternative vurderingar Alternative vurderingar som må vurderast i planarbeidet: 1) Begge hovudløysingane med å byggje saman nord- og sørsida av E39, for å redusera effekten av E39 som fysisk skilje for fotgjengarar i sentrumsområdet Knarvik må vurderast og drøftast (jf. tidlegare analysearbeid). 2) Alternative parkeringsmoglegheiter må vurderast. 3) 0-alternativet: Det skal gjerast greie for følgjene av å ikkje realisere planen, med særleg vekt på verknadene for trafikktryggleik, utslepp frå biltrafikk, senterfunksjonar og tettstadskvalitetar. Alternativet til ikkje å binda sentrumsområdet meir saman med bilfri plass/ gatemiljø over/under E39 må òg vurderast og utgreiast. 4) Konsekvensane av å ikkje definera eit sentralt handelsområde i Knarvik. 5. Konsekvensvurdering for framlegg til reguleringsplan i Knarvik Det vert vist til vedlagt framlegg til planprogram som listar opp følgjande tema for KU: - Helse - Universell utforming - Landskap - Naturmiljø - Kulturminner - Sentrum som stad for bustader, arbeidsplassar, og handel - Kommunikasjon - Kvalitet i bygningar og uterom - Energi - Nye bygningar og anlegg - Barn og unge - Samarbeidsavtalar Risiko og sårbarhet o Vanleg risiko- og sårbarhetsanalyse skal lagast, jf. mal gjeve i fylkesros Hordaland / / av 6

4 6. Planprosess: Oppstartsmøte med synfaring i området vert tilrettelagt av kommunen. Innleiingsvis i arbeidet, når planprogrammet kjem på høyring, skal det haldast eit ope folkemøte i Knarvik. Dette vert arrangert allereie 7.april og vil verte referert til plankonsulenten som kjem inn seinare. Kommunen skal også arrangere eit folkemøte ved offentleg ettersyn der plankonsulent skal vera med. Planprosessen må elles vera open og involvera alle som er interessert i å gje innspel til planarbeidet. Plan- og vert styringsgruppe. Ei administrativ arbeidsgruppe på 5-7 medlemer har ansvaret for den praktiske gjennomføringa av planarbeidet. I tillegg til kommunalt tilsette skal ein representant frå Statens Vegvesen og ein frå Hordaland fylkeskommune inviterast med i gruppa. Referansegruppe og grunneigargruppe: Oppnemning av ei referansegruppe representert med personar frå ulike lag og organisasjonar og ulike fagområde knytt til Knarvik skal verte invitert inn i eit samarbeid omkring utarbeiding av forslag til plan. Minimum 2 møter under arbeidet med planen. I tillegg skal det oppnemnast ei eiga grunneigargruppe, med representantar frå sentrale grunneigarar og føretak som er viktige for utviklinga av sentrumsområdet. Denne gruppa skal inviterast til minimum 2 dialogmøter inn mot arbeidsgruppa, for å sikra medverknad til det endelege planresultatet. 7. Framdrift Fasar i planarbeidet Medverknad Politisk Tid handsaming Utarbeiding av framlegg til planprogram Administrativ arbeidsgruppe Februar 2010 Oppstart og høyring av Vedtak i plan- og planprogram Folkemøte om Ope møte April 2010 planprogrammet Fastsetjing av planprogram Vedtak i plan- og 5. Mai 2010 Utarbeiding planframlegg Arbeidsgruppe Referansegruppe Grunneigargruppe Ungdomsrådet Eventuelt kommunestyret 10.juni 2010 Juni November 2010 Drøfting av utkast til plan Planforum November Offentleg ettersyn av planframlegg Vedtak i plan- og Desember Folkemøte om Ope møte Januar 2011 reguleringsplan Handsaming av merknader Arbeidsgruppe Mars gongs framlegg til reguleringsplan Vedtak i plan- og April 2011 Eigengodkjenning Vedtak i kommunestyret Juni 2011 Eventuell endring av planprogram kan medføre at planprosessen kan verte endra når det gjeld innhald og framdrift. 2010/ / av 6

5 8. Framdriftsplan for tilbod: Frist for å be om konkurransegrunnlag: 28.april 2010 Siste frist for å be om tilleggsinformasjon. Frist for innsending av tilbud 20.mai Gjennomgang av tilbod, forhandling og val av firma innan 15.juni Oppstartsmøte med synfaring i området i veke 25 1.gongs handsaming i Plan- og desember Planmateriale som skal leverast Reguleringsplanen skal leverast med: 1. Planskildring med utgreiing, KU, ROS og illustrasjonsplanar. Det skal i skildringa vere fokus på kvalitetsprogrammering. 2. Plan i målestokk 1:500 med godkjent Sosi- rapport ved levering til 1. og 2.gongs handsaming (jfr. Startpakke for reguleringsplanar). 3. Tilhøyrande føresegner. Alt utarbeidd materiale skal leggjast fram for oppdragsgjevar på digital form: 1. Tekst på Word-format og sluttrapport på pdf-format. 2. Bilder og skisser på jpg-format eller som pdf-filar. 3. Samla rapport på pdf-format. 4. I tillegg skal leverast to sett papirkopiar av sluttproduktet. 5. Alt skriftleg materiale inkl. plankart skal vera på nynorsk. 10. Krav til tilbodet Tilbodet skal innehalde: 1. Spesifisert overslag over tidsbruk knytt til kvar oppgåve fram til dei ulike milepælane i framdriftsplanen. 2. Honorarramme med oppgåve over medarbeidarar i prosjektet og deira timesatsar. Det skal framgå at oppgjevne timesatsar også vert gjort gjeldande ved eventuelle avtalte tilleggsarbeid på prosjektet. 3. Alle eigne utgifter som reiseutgifter og kopieringskostnader, skal prissetjast som del av honorarramma. 4. Kortfatta firmapresentasjon, cv og oversikt over referanseprosjekt, evnt. Underleverandørar med cv og referansar. 5. Oversikt over firmaet sin kapasitet og leveringsevne i perioden juni juni Det må reknast inn 12 møter i Knarvik der 2 representantar frå firmaet stiller på kvart møte. 7. Spesifisering av firmaet si kvalitetssikring av planprosessen og det leverte produkt. 2010/ / av 6

6 11. Føresetnader Kostnader Kostnader som ikkje er innkalkulert i andre postar skal takast med som eigen post. Kopieringsutgifter utover det som er skildra i planleveransen, men som vert rekvirert av oppdragsgjevar, vert betalt etter rekning. Tilleggsarbeid. Eventuelle tilleggsarbeid vert ikkje honorert utan at det ligg føre skriftleg avtale om dette. Utført arbeid utan slik avtale vert ikkje akseptert som tilleggsarbeid. Møter/synfaringar. Tilbodet skal inkludere synfaring, prosjektmøter og møter med interessentar. Kommunen skriv referat frå møta og sender desse snarast til møtedeltakarane og andre. Konsulenten skal gje fast pris for møter og reiser. Ein føreset at dei fleste møta vert haldne på rådhuset i Knarvik. Fakturering Faktura skal sendast for kvar månad og omfatta alle kostnader så langt. Saman med alle fakturaer skal det leggast ved statusrapport som viser framdrift og tidlegare utbetalingar. Kontrakt Konsulenten skal presentere kontrakt i 2 eksemplar etter Norsk standard NS Kontrakten skal sendast til Lindås kommune innan ei veke etter tildeling av oppdraget. Eitt eksemplar vil etter godkjenning verta returnert i underskriven stand. Tidsfrist Prosjektet skal gjennomførast etter eit detaljert arbeidsprogram og tidsplan for oppdraget. Konsulenten må presisere korleis tilbodet vert oppfatta. Rettigheit til oppdragsgjevar Oppdragsgjevar står som eigar av materialet som vert sendt over til ei kvar tid. Med helsing Sveinung Toft fagleiar arealplan Julie Daling arealplanleggar 2010/ / av 6