MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 08:15 Se invitasjon til møte med Thomas Nordahl kl 13:00 - kommunestyresalen SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: Plansaker: 23/12 MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE, HEMNES 24/12 SØKNAD OM MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR SKATTUMLIA Formannskapet: 25/12 SAMARBEID KULTURSKOLE SKOLEKORPS, DISPONERING AV MIDLER 26/12 SÆRLIG FARLIGE SKOLEVEIER 27/12 GODKJENNING AV RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG BEHANDLING VED TILDELING AV OFFENTLIG TILSKUDD OG RUTINER FOR SYSTEMATISK SAMARBEID M ELLOM BARNEHAGER OG AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 28/12 ANSKAFFELSESSTRATEGI /12 RÅDMANNEN ORIENTERER 30/12 EVENTUELT Bjørkelangen,

2 Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 23/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2433/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/3163 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE, HEMNES Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan 3. Forslag til endring i reguleringsplanen 4. Brev fra Trygve Simonsen datert E-post fra Knut Grepperud datert E-post fra Torbjørg og Bjørn Nordstrøm datert Saksopplysninger: Som det framgår av oversiktskartet ligger det to lekeplasser på feltet, innenfor en avstand på 100 meter. Den ene er opparbeidet med lekeapparater og område for ballspill og lek. Den andre, Toppen, er ikke i bruk. Den ligger og forfaller. Det er så som så med skjøtsel og stell. En av naboene til Toppen, Trygve Simonsen, har tatt opp spørsmålet om ikke Toppen kunne reguleres til boligformål, ikke hele Toppen, men det flate området som har vært lekeplass. Spørsmålet har vært tatt opp med naboer. Det foreligger ingen innvendinger, bare en bekymring vedr. høyden på ny bebyggelse. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: Det er viktig å ta vare på grøntområder i boligfelt, men i denne saken er det et unisont ønske om at lekeplassen på Toppen utgår som lekeplass, og reguleres til boligformål. Det er da også en fullt opparbeidet lekeplass 100 meter unna som dekker behovet for barns lek.

4 I forhold til bekymringer for høyden på bebyggelsen foreslås tilsvarende høyder som på nabotomten; maks mønehøyde 5,5 m og maks gesimshøyde 3 m. Økonomiske vurderinger: Lekeplassen er kommunal eiendom. Parallelt med at det ønskes en omregulering, er det foreslått et makeskifte i forhold til det som blir liggende igjen av grøntområde på Toppen. Dette ligger i dag som privat eiendom. Det er foreslått et makeskifte som går ut på at kommunen blir sittende igjen som eier av grøntområde, men den private eieren overtar det som blir boligtomt. Vi tar ikke stilling til rimeligheten i dette nå. Et ev. makeskifte må vi ta opp som egen sak i etterkant av reguleringsendringen. Alternativer og konsekvenser: Toppen kan i sin helhet bli liggende som et grøntområde. Det er ikke noe som tilsier at enhver grønn flekk som i og for seg ingen har direkte bruk for til et eller annet formål, i dette tilfelle barns lek, skal reguleres om til boligformål. Konklusjon: Rådmannen anbefaler omregulering fra lekeplass til boligformål. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner omregulering av gnr.120, bnr.134 fra lekeplass til konsentrert småhusbebyggelse; bya settes til maks 30 %, maks mønehøyde til 5,5 m og maks gesimshøyde til 3 m. Vedtaket er fattet som en mindre endring av reguleringsplanen med hjemmel i plan- og bygningslovens

5 SAK NR.: 24/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2389/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/108 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 0000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR SKATTUMLIA Vedlegg: 1. Søknad fra Øverby takst- og byggservice, på vegne av Hjott eiendom AS, datert , om mindre endringer i reguleringsplanen for Skattumlia. 2. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan 3. Utsnitt av forslag til endret reguleringsplan Saksopplysninger: På gjeldende reguleringsplan er det regulert inn en vei midt i lia mellom felt A og felt B. Veien var primært tenkt som en veiatkomst ovenfra til boligene i felt B. Denne veien ønskes nå fjernet. Det vil bli bygget heiser i samtlige boliger i felt B, noe som gjør at felt B i sin helhet kan få veiutløsning nedenfra. Endringen er nærmere beskrevet i søknaden datert Naboer er gitt anledning til å uttale seg. Det foreligger ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Faglig sett innebærer omsøkte endring en kvalitativ forbedring av reguleringsplanen for Skattumlia. Istedenfor en vei midt i lia, blir det et grøntområde. Det bidrar til en bedre helhetsløsning for hele området; grøntområde midt i lia, omkranset av boliger, og med veiatkomst øverst og nederst. Konklusjon: Rådmannen anbefaler godkjenning av omsøkte reguleringsendring. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner endringer i reguleringsplanen for Skattumlia i henhold til søknaden datert

6 Vedtaket er fattet som en mindre endring av reguleringsplanen med hjemmel i plan- og bygningslovens

7 SAK NR.: 25/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1191/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/284 Saksbeh.: Sigbjørn Solheim Arkivnøkkel.: 453 A30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /12 Formannskapet /12 Kommunestyret / SAMARBEID KULTURSKOLE SKOLEKORPS, DISPONERING AV MIDLER Saksopplysninger: Bakgrunn I forbindelse med fremleggingen og behandlingen av økonomiplan og budsjett for 2012 ble det både tekstlig og økonomisk gitt økonomisk mulighet for å styrke samarbeidet mellom kulturskolen og skolekorpsene om opplæring av unge musikanter. Skolekorpsene i kommunen opplever en nedgang i medlemstall, samtidig som tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir vanskeligere innen det frivillige området. Kulturskolen i kommunen er blant de i landet med minst dekningsgrad i forhold til antall grunnskoleelever. Det nasjonale målet ble i forbindelse med lovfestingen i 1998 satt til 30 % av antall grunnskoleelever. Måltallet ble i utgangspunktet satt i forhold til musikkelever, og tallet interesserte barn og unge vil normalt ligge langt høyere enn dette når flere kunstfag tas med i tilbudet. Skoleåret har Aurskog Høland en dekningsgrad på ca 6 %. Saksfremlegg Skolekorps har henvendt seg til kommuneadministrasjonen i forhold til sitt behov for god opplæring av nye musikanter, og behovet er på mange måter etterkommet i endelig budsjett for Det kan være noen budsjettekniske hindringer for iverksetting, som ønskes avklart i denne sak. I Økonomiplan for er det under satsingsområder på side 44 skrevet: Skolekorpsene har et stort behov for samarbeid med kulturskolen for økt læring gjennom denne På side 45 under mål heter det: Utvikle kulturskolen med et bredere og flere tilbud, og med et økt antall elever Under tiltak står det: Gjennomgå tilskuddene til korps, for å foreta en dreining av tilskuddene til kulturskole I kommunestyrets behandling av budsjett og økonomiplan ble det gitt følgende tilleggsbevilgninger: Kr til styrking av kulturskolen

8 Kr til styrking av tilskuddet til frivillige lag / foreninger utenom Norges Idrettsforbund Midlene gir samlet en mulighet til å oppnå målsettingene og tiltakene ovenfor, men kulturskolen vil ha liten mulighet til å bistå skolekorpsene med forutsigbar undervisning over tid dersom midlene til lærerkostnader overføres til musikkorpsene. Det vil da være opp til et til en hver tid sittende styre om midlene skal brukes gjennom kulturskolen eller søkes brukt på alternative lærere, noe som vil medføre at kulturskolen ikke kan styrke lærerstaben for å komme skolekorpsenes behov i møte. Kommunen har i dag fire skolekorps. Tilgang og avgang vil over tid variere, men et gjennomsnitt på 10 nye musikanter pr. skolekorps pr. år bør være en minimum målsetting dersom det skal etableres levedyktige miljø. En tilgang på 40 nye musikanter pr. år gir et lærerbehov på 80% stilling. Relevante bestemmelser: 13.6 i Lov om Opplæring sier at kulturskolen skal gi et tilbud i tilknytning til skole og kulturlivet ellers. Vurderinger: I de kommuner der kulturskole og skolekorps har fått til et godt samarbeid og kulturskolens økonomi muliggjør dette har det vist seg at skolekorpsene blomstrer. Ny kultursjef kan vise til egne erfaringer fra Tromsø, der musikkorpsene fikk flere hundre nye musikanter etter at kulturskolen tok hånd om begynneropplæringen og samspillet for de yngste. Tilsvarende har utviklingen i Trøgstad (Båstad og Skjønhaug) vært en tredobling av antall musikanter siden høsten Ordningen krever imidlertid at kulturskolen har mulighet til å si ja til opptak av korpsenes nye musikanter fra oppstart av førstkommende skoleår etter at behovet er meldt. Dette vil som hovedregel være midt i et budsjettår og kan skape utfordringer dersom det ikke gis føringer som gjør dette mulig. Økonomiske vurderinger: Med dagens kostnadsnivå utgjør en 80% lærerstilling ca. kr i lønn og sosiale utgifter. Dersom musikkorpsene betaler vanlig elevavgift utgjør dette en inntekt på ca. kr avhengig av antall søsken med moderasjon. Det er gitt to nye politiske bevilgninger som muliggjør å få regnestykket til å gå opp for alle parter på en god måte. Dette foreslås håndtert slik: 1. Kulturskolen bruker kr av gitt bevilgning (styrking kr ) til samarbeid med skolekorpsene. Kr av gitt bevilgning brukes til en start på utvikling av tilbud innen nye kunstfag som bilde, film, dans og teater; herunder et nettverksprosjekt med skolene i kommunen 8

9 2. Kr av gitt ekstrabevilgning til lag og foreninger utenom Norges Idrettsforbund overføres til kulturskolens ramme øremerket undervisning av skolekorpsenes elever Kr av gitt bevilgning fordeles til lag og foreninger utenom Norges Idrettsforbund i forhold til allerede eksisterende kriterier 3. Skolekorpsene betaler vanlig elevavgift til kulturskolen for sin opplæring. Dekkes inn gjennom eksisterende tilskuddsordninger Gjennom en slik løsning vil kulturskolen kunne tilsette lærere innen slagverkinstrumenter, messinginstrumenter og treblåseinstrumenter som både gir et godt tilbud til skolekorpsene og andre interesserte barn og unge i kommunen. Dette vil styrke både tilbudet til skolekorpsene og kulturskolen for øvrig ved at det eksempelvis tilsettes slagverklærer. Kommunen har også fått midler fra Utdanningsdirektoratet til et prosjekt MUSFA, Musikk for alle - der kulturskole og SFO skal samarbeide. Disse midlene må benyttes til musikk våren 2012, og kultur tenker at dette kan brukes på en slik måte at alle interesserte barn på utvalgte skoler kan prøve ulike instrumenter i en periode på fire uker for deretter å finne ut om dette er noe de ønsker å gå videre med. Tilbudet i SFO vil da ikke koste elevene noe ekstra, og musikkorpsene vil heller ikke ha ekstra utgifter til dette. Det forutsettes imidlertid at korpsene har instrumenter å låne ut til prøvingen (elevene skal ikke ha instrumenter med hjem i denne perioden). Alternativer og konsekvenser: Et alternativ vil også være å dele ut alle midlene til skolekorpsene, for at de i neste omgang skal kjøpe tjenester fra kulturskolen. Ved å velge en slik modell, velger man samtidig bort kulturskolens mulighet til å samarbeide med skolekorpsene, all den tid kulturskolen da ikke vil ha tilgjengelig personale disponibelt. Forutsigbarheten for ansatte og brukere og tilgangen til faglig arbeidskraft vil svekkes ved å velge en slik løsning. Konklusjon: Rådmannen vurderer skolekorpsene og kulturskolen som viktige i forhold til barn og unges oppvekstkår. Det anbefales at samarbeidet løses økonomisk som det fremgår av forslag til vedtak, slik at det blir forutsigbart og gjennomførbart for alle parter. Samarbeidet vil ikke være mulig dersom kulturskolen ikke styrkes. Rådmannens innstilling:. 1. Kr av økt bevilgning til frivillige lag / foreninger utenom Norges Idrettsforbund for 2012 og videre fremover overføres til kulturskolens ramme øremerket undervisning av skolekorpsenes elever. 2. Skolekorpsene betaler vanlig elevavgift for plassene 3. Kulturskolen bruker om nødvendig ytterligere kr av økt ramme til formålet 4. Dersom rekrutteringen til skolekorpsene blir større enn forventet, gis kulturskolen mulighet til å opprette et nødvendig antall elevplasser for å realisere samarbeidet 9

10 Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 10

11 SAK NR.: 26/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 776/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/190 Saksbeh.: Åslaug Degnes Arkivnøkkel.: N06 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /12 Formannskapet /12 Kommunestyret / SÆRLIG FARLIGE SKOLEVEIER Saksopplysninger: Hvert år mottar kommunen søknader om gratis skoleskyss selv om elevene har kortere skolevei enn det som opplæringsloven har satt som skyssgrense. For elever i årstrinn er skyssgrensa 4 km, for elever på 1. årstrinn er skyssgrensa 2 km. Søknadene begrunnes i at skoleveien oppleves farlig. I hovedsak kommer søknadene enkeltvis, og kommunen har også mottatt samlet søknad fra flere foresatte. FAU ved enkelte skoler har også anmodet kommunen om å definere noen veistrekninger som trafikkfarlige og dermed utløse rett til gratis skyss Når kommunen behandler søknadene, fattes det vedtak med klageadgang. I de tilfellene der kommunen har avslått søknaden, har en del av sakene gått til fylkesmannen til endelig avgjørelse. I flere av disse sakene har søker fått medhold. Dette har skapt presedens for behandling av nye søknader på de samme veistrekningene, da man har lagt fylkesmannens avgjørelse i lignende saker til grunn for om søknader imøtekommes eller avslås. Det er viktig for foresatte og skoler at kommunen definerer hvilke vegstrekninger som vurderes som særlig farlig. Dette vil skape forutsigbarhet for alle parter og for kommunens del vil det føre til mindre saksbehandling. Opplæringsloven 7-1 slår fast at elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til skyss uten hensyn til veilengde. Utdanningsdirektoratet (Udir ) presiserer at elever som ferdes i trafikken alltid vil være utsatt for en viss fare og at vilkåret særlig farlig i 7-1 må forstås som en fare utenom det vanlige. Vurderingen må derfor bygge på en konkret beskrivelse av veien sett opp mot det enkelte barns forutsetning for å klare disse utfordringene. Rådmannen har utarbeidet et sett med kart som angir i hvilken grad ferdsel til og fra skolen langs ulike veistrekninger bør gi rett til gratis skoleskyss, i henhold til opplæringslovens bestemmelse i 7-1 om særlig farlig eller vanskelig skolevei. Det er viktig å være klar over at forhold knyttet til den enkelte elev kan tilsi rett til gratis skoleskyss for strekninger som generelt vurdert ikke tilsier dette.

12 Relevante bestemmelser: Opplæringsloven 7-1 Ot.prop nr 46 ( ) Rundskriv: Utdanningsdirektoratet Vurderinger: Her gjengis noen av de vurderinger som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av kartene. I opplæringslovens formulering særlig farlig legges det til grunn at det skal foreligge en risiko utover den risiko skoleelever normalt opplever ved å ferdes i trafikken til/fra skolen. Begrepet særlig farlig skolevei er utdypet i merknader fra Ot prp nr. 46 ( ): Både tilstanden til skoleveien, klima, trafikkforhold på veien og forhold knyttet til den enkelte eleven er viktige når kommunen skal vurdere om skolevegen er særlig farlig eller vanskelig. Det foreligger ingen klare definisjoner på hva som anses som særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Fra fylkesmannen i lignende sak er det uttalt: Kriteriet særlig farlig innebærer at det ikke er tilstrekkelig at skoleveien anses som farlig. All ferdsel i trafikken innebærer en viss grad av risiko. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Grensedragningen mellom den risikoen en til vanlig må regne med og det som regnes som særlig farlig vil bero på en totalvurdering av en rekke forhold. Elevens alder og modenhet vil være et viktig moment i vurderingen av hva som er særlig farlig skolevei. Det betyr at begrepet kan gjelde noen elever, men ikke for alle, og for eksempel kun for deler av året. For mange år siden (protokoll fra 1985)) definerte skolestyret enkelte veistrekninger som særlig farlige. Siden da kan en ikke se at lignende vurderinger har vært foretatt og trafikkbildet har endret seg mye på disse årene. Etablert praksis i Aurskog-Høland kommune har vært at gratis skoleskyss på grunn av farlig skolevei som hovedregel kun har vært ytt til elever til og med 5. klasse. Begrunnelsen for dette er at det kan legges til grunn at eleven ved denne alderen har utviklet tilstrekkelige evner til å ferdes tilstrekkelig trygt i trafikken på egenhånd. Gratis skoleskyss som følge av trafikkfarlig skolevei ytes normalt ikke til elever i 6. og 7. klasse og kun helt unntaksvis til ungdomsskoleelever, da gjerne vurdert på individuelt grunnlag. Klagesaker som har vært behandlet av Fylkesmannen, har medført at Aurskog-Høland kommune de senere år har myket opp praksis noe i forhold til vinterhalvåret. I forslag til kart er det på enkelte strekninger lagt opp til gratis skyss i vinterhalvåret. Vinterhalvåret er definert som perioden f.o.m. 1. november t.o.m. 31. mars. Vedtak om avslag på søknad om gratis skoleskyss er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Dersom det fattes vedtak om avslag er det viktig å begrunne vedtaket individuelt, hvor opplysninger knyttet til den enkelte elev må vurderes 3.1 Bråte skole 12

13 - langs fv 125 og fv 115 vest for sikthindrende hekk ved Hemnes sag, - langs fv 230 nord for krapp sving ved Nordre Enger, - langs fv 125 øst for høybrekk ved avkjørsel til Østre Enger, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse, og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. - langs fv 226 sør for høybrekk ved Holm, - langs fv 230 fram til krapp sving ved Nordre Enger og langs kommunal vei øst for Hellesjøvannet, gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret, da det er mørkt og kan være brøytekanter som hindrer sikt i kurver. Elever bosatt langs fv 125 utenfor sikthindrende støttemur ved Bergerudveien gis rett til gratis skoleskyss til skolen til og med 5. klasse. Hjem fra skolen skal ferdsel skje på motsatt side av veien hvor sikten er tilfredsstillende. 3.2 Løken skole - Langs fv 115 sør for avkjørsel til Morgenlia, - Langs fv 169 vest for Elverhøy, - Langs fv232 øst for Naddumbrua, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse, og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. - Langs fv 115 mellom avkjørsel Fjellveien og høybrekk ved Filadelfia (Fosser), hvor det ikke er mulig å komme seg til Tertittlinna uten å gå langs fv 115, - Enga-grenda vest for Botnersjøen, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse. Elever bosatt langs fv 229 Fosserveien øst for krapp sving ved Møllebakk gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret. 3.3 Hofmoen skole - Langs fv 169 vest for Mogårdene (dvs også Bjørnebråteveien), - Langs fv 169 øst for Vestrengåsen - Langs fv 231 sør for Hagan, gis rett til gratis skoleskyss. Elever bosatt langs fv 231 mellom høybrekk sør for Hofmoen og Hagan gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret. 13

14 3.4 Setskog oppvekstsenter Elever bosatt langs fv 21 og fv 170 nord for Veltasvingen gis rett til gratis skoleskyss til og med 7. klasse. 3.5 Bjørkelangen skole - Langs fv 170 øst for Eidsdammen, - Langs fv 170 nord for Østli, der elev må ferdes langs fylkesveien. - Langs fv 228 sør for Skrepstad bru, - Langs fv 115 sør for Randsberg. - Langs fv 234 nord for krapp sving ved Kjelle. gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klass, og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. For fv 170 nord for Bjørkelangen vurderes kriteriet særlig farlig å være oppfylt også ved kryssing til og med 5. klasse, som følge av høy trafikktetthet. Elever bosatt langs fv 170 mellom avkjørsel til Eidslia og Eidsdammen (dvs. Katterudgrenda) gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret, da det er mørkt og kan være brøytekanter som hindrer sikt i kurver. 3.6 Haneborg skole - Langs fv 234 sør for krapp sving ved Søndre Haneborg, - Langs Spilhaugveien øst for avkjørsel til Sommerfjøshaugen, - Langs fv 236 Nordre Mangen vei øst for krappe svinger øst for Nordbygårdene, - Langs fv 237 Hedumkroken nord for Stykkjet, - Langs fv 236 Bakkelittveien vest for høybrekk i kurve ved Linnerud, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. Elever bosatt langs fv 236 og Spilhaugveien mellom Gørrelva, krapp sving ved Søndre Haneborg og avkjørsel til Sommerfjøshaugen gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret. Elever bosatt langs fv 236 og langs fv 170 sør for krapp sving ved Waalergårdene gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse, og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. Kriteriet særlig farlig vurderes å være oppfylt ved kryssing av fv 170 til og med 5. klasse, som følge av høy trafikktetthet. 3.7 Aursmoen skole - i Finstadbruområdet nord for avkjørsel til Aurskog golfpark, 14

15 - slik at det må ferdes langs fv 170 der det ikke er gang- og sykkelvei, gis rett til gratis skoleskyss. - langs Toverudveien øst for avkjøring mot Risergårdene, - langs fv 239 øst for avkjørsel til Vierkjerrkroken, - langs fv 237 nord for høybrekk ved Leirdal, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 7. klasse i vinterhalvåret, da det er mørkt og kan være brøytekanter som hindrer sikt i kurver. Kriteriet særlig farlig vurderes å være oppfylt ved kryssing av fv 170 til og med 5. klasse, som følge av høy trafikktetthet. Økonomiske vurderinger: Definering av skoleveier som kommunen vurderer som særlig farlige eller vanskelige, kan gi økt kostnadskontroll fordi dette gir oss et vurderingsgrunnlag å behandle søknader utfra. Alternativer og konsekvenser: Alternativer er å fortsette som nå. Uforutsigbarheten for foresatte og den enkelte skole er ikke tilfredsstillende, og det innebærer mye saksbehandling. Konklusjon: Rådmannen vurderer det slik at det bør være en jevnlig gjennomgang av veistrekningene med tanke på kategorisering særlig farlig skolevei, for eksempel hvert 3 4 år, eller dersom store endringer har skjedd på de aktuelle veistrekningene. Dette bør være en del av trafikksikkerhetsplanen og tas inn i den ved neste rullering. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune foreslår at følgende veistrekninger vurderes som særlig farlige og utløser retten til gratis skoleskyss: 3.1 Bråte skole - langs fv 125 og fv 115 vest for sikthindrende hekk ved Hemnes sag, - langs fv 230 nord for krapp sving ved Nordre Enger, - langs fv 125 øst for høybrekk ved avkjørsel til Østre Enger, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse, og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. - langs fv 226 sør for høybrekk ved Holm, 15

16 - langs fv 230 fram til krapp sving ved Nordre Enger og langs kommunal vei øst for Hellesjøvannet, gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret, da det er mørkt og kan være brøytekanter som hindrer sikt i kurver. Elever bosatt langs fv 125 utenfor sikthindrende støttemur ved Bergerudveien gis rett til gratis skoleskyss til skolen til og med 5. klasse. Hjem fra skolen skal ferdsel skje på motsatt side av veien hvor sikten er tilfredsstillende. 3.2 Løken skole - Langs fv 115 sør for avkjørsel til Morgenlia, - Langs fv 169 vest for Elverhøy, - Langs fv232 øst for Naddumbrua, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse, og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. - Langs fv 115 mellom avkjørsel Fjellveien og høybrekk ved Filadelfia (Fosser), hvor det ikke er mulig å komme seg til Tertittlinna uten å gå langs fv 115, - Enga-grenda vest for Botnersjøen, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse. Elever bosatt langs fv 229 Fosserveien øst for krapp sving ved Møllebakk gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret. 3.3 Hofmoen skole - Langs fv 169 vest for Mogårdene (dvs også Bjørnebråteveien), - Langs fv 169 øst for Vestrengåsen - Langs fv 231 sør for Hagan, gis rett til gratis skoleskyss. Elever bosatt langs fv 231 mellom høybrekk sør for Hofmoen og Hagan gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret. 3.4 Setskog oppvekstsenter Elever bosatt langs fv 21 og fv 170 nord for Veltasvingen gis rett til gratis skoleskyss til og med 7. klasse. 3.5 Bjørkelangen skole - Langs fv 170 øst for Eidsdammen, 16

17 - Langs fv 170 nord for Østli, der elev må ferdes langs fylkesveien. - Langs fv 228 sør for Skrepstad bru, - Langs fv 115 sør for Randsberg. - Langs fv 234 nord for krapp sving ved Kjelle. gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klass, og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. For fv 170 nord for Bjørkelangen vurderes kriteriet særlig farlig å være oppfylt også ved kryssing til og med 5. klasse, som følge av høy trafikktetthet. Elever bosatt langs fv 170 mellom avkjørsel til Eidslia og Eidsdammen (dvs. Katterudgrenda) gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret, da det er mørkt og kan være brøytekanter som hindrer sikt i kurver. 3.6 Haneborg skole - Langs fv 234 sør for krapp sving ved Søndre Haneborg, - Langs Spilhaugveien øst for avkjørsel til Sommerfjøshaugen, - Langs fv 236 Nordre Mangen vei øst for krappe svinger øst for Nordbygårdene, - Langs fv 237 Hedumkroken nord for Stykkjet, - Langs fv 236 Bakkelittveien vest for høybrekk i kurve ved Linnerud, gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. Elever bosatt langs fv 236 og Spilhaugveien mellom Gørrelva, krapp sving ved Søndre Haneborg og avkjørsel til Sommerfjøshaugen gis rett til gratis skoleskyss i vinterhalvåret. Elever bosatt langs fv 236 og langs fv 170 sør for krapp sving ved Waalergårdene gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 5. klasse, og til og med 7. klasse i vinterhalvåret. Kriteriet særlig farlig vurderes å være oppfylt ved kryssing av fv 170 til og med 5. klasse, som følge av høy trafikktetthet. 3.7 Aursmoen skole - i Finstadbruområdet nord for avkjørsel til Aurskog golfpark, - slik at det må ferdes langs fv 170 der det ikke er gang- og sykkelvei, gis rett til gratis skoleskyss. - langs Toverudveien øst for avkjøring mot Risergårdene, - langs fv 239 øst for avkjørsel til Vierkjerrkroken, - langs fv 237 nord for høybrekk ved Leirdal, 17

18 gis rett til gratis skoleskyss fram til og med 7. klasse i vinterhalvåret, da det er mørkt og kan være brøytekanter som hindrer sikt i kurver. Kriteriet særlig farlig vurderes å være oppfylt ved kryssing av fv 170 til og med 5. klasse, som følge av høy trafikktetthet. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 18

19 SAK NR.: 27/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 965/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/236 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: A11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /12 Formannskapet /12 Kommunestyret / GODKJENNING AV RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG BEHANDLING VED TILDELING AV OFFENTLIG TILSKUDD OG RUTINER FOR SYSTEMATISK SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager. 2. Rundskriv F-05/2011 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager. 3. Retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune Nye retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune Saksopplysninger: Forskriften om likeverdig behandling skal sørge for at godkjente ikke- kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. Et ledd i forskriften omhandler kommunenes mulighet til å sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for inneværende år, dette gjøres blant annet ved utarbeidelse av disse retningslinjene. Eier av ikke- kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere i KOSTRA om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utmålingen av kommunalt tilskudd året etter i tillegg til telledato Kommunen kan bestemme at slik rapportering kan gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer. Det vises til sak behandlet i Komite for Oppvekst og Kultur , Formannskapet og Kommunestyret vedr. fastsettelse av tilskuddssats til private barnehager, samt til Kommunestyrevedtak der retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av

20 offentlig tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune 2011 ble vedtatt. I vedlagte retningslinjer 2011 pkt.6 står følgende: Ved endringer etter evaluering eller behov må retningslinjene behandles politisk. Ved endring/evaluering av retningslinjer for likeverdig behandling i Aurskog-Høland kommune skal representanter for både kommunale og ikke- kommunale barnehager delta i prosessen. I felles ledermøte i barnehagesektoren ble det valgt to representanter fra kommunale og private barnehager med mandat å evaluere eksiterende retningslinjer og komme med forslag til evnt. endringer. Arbeidsgruppa har bestått av: Per Grahn ( Kjelle gårdsbarnehage ) Kjersti Fosskaug ( Barnehagegården barnehage) Mette Fjuk (Festningsåsen barnehage) Bodil Bratberg ( Løken barnehage ) samt Barnehagefaglig rådgiver. Arbeidsgruppa har foretatt en grundig gjennomgang og evaluering av de lokale retningslinjene for 2011, og blitt enige om å gjøre følgende endringer: - telledato settes til barnehagene forplikter seg til å ta inn det antall barn det gis tilskudd for Vurderinger: Den vesentligste endringen i de retningslinjene som legges fram her, omhandler telledato, samt forpliktelse for hver enkelt barnehage til å ta inn det antall barn de har fått tilskudd for pr. 2. januar Telledatoene endres fra to datoer i 2011 til én telledato i I budsjett 2012 er det lagt opp til én telledato: 2. januar 2012 Det vil si at private barnehager får tilskudd for de barna som har fått tildelt barnehageplass fra 2.januar 2012, dvs. et fast driftstilskudd som er gjeldende for hele året. De kommunale barnehagene har også samme telledato og får heller ikke endret sitt budsjett i løpet av året. Hensikten med én telledato er å skape mest mulig forutsigbarhet for både kommunale og private barnehager, og med én telledato vil dette slå likt ut for både kommunale og private barnehager. Altså likeverdige forutsetninger for drift for alle barnehagene i Aurskog-Høland kommune. Barnehagene forplikter seg også til å ta inn det antall barn de har fått tilskudd for i opptaksåret, ihht. KOSTRA-rapporteringen og telledatoen 2. januar. Ved fastsettelse av antall barn vektlegges godkjent areal og forsvarlig bemanning. Utover dette har vi redigert retningslinjene slik at de samsvarer med forskriften. Økonomiske vurderinger: 20

21 I budsjett 2012 danner KOSTRA rapportering i desember året før grunnlag for tilskudd året etter. I tillegg kommer telling for de private barnehagene for å sikre at disse skal få tilskudd for barn som begynner i barnehagen ved årsskiftet. De kommunale barnehagene har sine budsjetter basert på samme telledato. Forslag om én telledato vil således være et viktig ledd i prinsippet om å ivareta en likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Skal Aurskog-Høland kommune legge opp til flere telledatoer vil dette medføre utfordringer for barnehagesektoren ifht. tildelt økonomisk ramme for Økt antall telledatoer medfører at tilskudd til de private barnehagene kan variere både i positiv og negativ retning. Dette vil ikke bidra til likebehandling mellom kommunale og private barnehager fordi det er uaktuelt å operere med flere telledatoer i kommunale barnehager. Sammenlignet med nabokommuner er det ulik praksis jfr. telledatoer men de fleste har én til to telledatoer. Alternativer og konsekvenser: Flere telledatoer vil kunne medføre: - utfordringer for barnehagesektoren ifht. tildelt økonomisk ramme for sektoren uforutsigbar situasjon for barnehagesektoren Konklusjon: Arbeidsgruppa fremmer forslag til endrede retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune. Rådmannens innstilling:. Retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune vedtas. ( vedlegg 4 ) Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Nytt vedlegg 4 ble delt ut til medlemmene i møtet. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune vedtas. (nytt vedlegg 4 ) 21

22 SAK NR.: 28/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2678/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/602 Saksbeh.: John-Ivar Udnesseter Arkivnøkkel.: 601 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / ANSKAFFELSESSTRATEGI Vedlegg: 1. Anskaffelsesstrategi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike Saksopplysninger: Samarbeidsmøtet for Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR) (rådmennene i de samarbeidende kommunene) har utarbeidet en felles anskaffelsesstrategi som legges fram for alle de seks kommunestyrene. IINR v/innkjøpsrådet har bistått rådmennene i dette arbeidet. Innkjøpsrådet er IINR sitt rådgivende organ og består av de kommunalt innkjøpsansvarlige fra hver av samarbeidskommunene. Anskaffelsesstrategien skal være utgangspunkt for utforming av lokale kommunale målsetninger med tilhørende årlige tiltaksplaner. Arbeidet med å utforme, måle og rapportere disse målene vil administreres av de kommunalt innkjøpsansvarlige i samarbeid med IINR. Tiltakene i de kommunale tiltaksplanene vil være koordinert med de tiltak IINR skal arbeide med. Den årlige arbeidsplanen for IINR godkjennes av rådmennene i alle samarbeidskommuner i det årlige samarbeidsmøtet. Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum er deltakende kommuner i Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). Sørum kommune er vertskommune i ordningen, med bakgrunn i samarbeidsavtalen fra Samarbeidsavtalen har som mål å realisere innsparingspotensialet gjennom å:

23 ? Opptre som én kunde i forhandlingssituasjonen og oppnå stordriftsfordeler? Oppnå en reduksjon av antall leverandører og dermed mindre fakturamengde? Redusere de administrative kostnadene knyttet til selve innkjøpsprosedyren? Øke innkjøpskompetansen i alle deltakende kommuner IINR har pt. tre årsverk som i sin helhet finansieres gjennom en leverandørfinansiert ordning med «sekretæriatsbidrag» på 1,5 % av omsetningen på de inngåtte avtalene. Innkjøpssamarbeidets visjon er at samarbeidskommunenes anskaffelser skal være totaløkonomisk effektive og skape tillit til kommunene som offentlige innkjøpere. Målsetningen er at alle kommunens gjennomføringer av anskaffelsesprosesser skal være basert på konkurranse, stå i henhold til behovets omfang og vesentlighet (proporsjonalitet), være basert på god forretningsskikk i form av saklig og forsvarlig saksbehandling, høy forretningsetisk standard, likebehandling av leverandører, forutberegnlighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Innkjøpssamarbeidet ved daglig leder er tildelt myndighet til å slutte avtaler på innkjøpssamarbeidets vegne. Innkjøpssamarbeidet administrerer ca. 85 rammeavtaler med en omsetning på ca 250 millioner kroner i året. Samarbeidsmøtet, bestående av rådmennene i alle samarbeidskommunene med Sørum kommune som vertskommune, er styrende organ til innkjøpssamarbeidet. Innkjøpsrådet, bestående av kommunalt innkjøpsansvarlig fra hver kommune, er rådgivende organ til innkjøpssamarbeidet. Samarbeidsmøtet og innkjøpsrådet avgjør hvilke aktiviteter innkjøpssamarbeidet skal fokusere på i løpet av året. Rådmannen anbefales å delegere kommunalt innkjøpsansvarlig tilstrekkelig myndighet til å påse at kommunens anskaffelser følger LOA/FOA og dette regelverk og myndighet til å beslutte om rammeavtaler skal innbefatte hele kommunen eller deler av kommunen. Kommunalt innkjøpsansvarlig gjennomfører stikkprøver for å sikre leverandøroppfølging av avtalene. Leverandøroppfølging blir også sikret gjennom avvikssystemet til IINR. I tillegg er den enkelte bestiller ansvarlig for å kontrollere at leveringen er i henhold til bestilling/avtale. Vedlagt til sist i dette dokumentet er hovedtrekkene som skal følges ved kommunale anskaffelser beskrevet i en felles innkjøpsveileder. IINR kan i dag vise til flere større effektiviseringer og besparelser for sine medlemskommuner:? IINR tilbyr kurspakke innen anskaffelsesfaget til alle samarbeidskommunene. Kursene er fordelt på grunnleggende kunnskap vedrørende anskaffelsesfaget, videregående kurs med fordypning i lov og forskrift om offentlige anskaffelser, kunngjøringsteknikk ved anbudskonkurranser og kurs i kontraktsrett (vil bli etablert i 2012).? IINR tilbyr fagdager hvor viktige fagpersoner og avtaleleverandører inviteres til å holde seminar en hel dag med kompetanseheving innenfor de ulike fagområder IINR har avtaler på.? IINR tilbyr juridisk og innkjøpsfaglig bistand i kommunenes anskaffelsesspørsmål. IINR utvider 2012 med en egen juridisk rådgiver for å styrke tilbudet ytterligere. 23

24 ? IINR har innført økt avtaleoppfølging via faste evalueringsrutiner i samarbeidskommunene. Enkel leverandøroppfølging fører til minimering av avvikene mellom avtalene og praktiseringen av avtalene i den enkelte kommune. Et nylig eksempel på resultat av en slik avtaleevaluering er manglende prisøkningsvarsel fra en av avtaleleverandørene. Resultatet var en tilbakebetaling på totalt kr til samarbeidskommunene. Vurderinger: Anskaffelsesfaget er et komplisert fagområde hvor brudd på regelverket kan lede til store økonomiske konsekvenser. Det er behov for å øke avtaledekningen og avtalelojaliteten i kommunen. I tillegg gjøres det i dag for mange enkeltinnkjøp uten tilfredsstillende prosess og/eller dokumentasjon. Det er ofte for lite innkjøpsteknisk kompetanse hos det operative innkjøpsleddet og for liten tid i planleggings- og utformingsfasen av anbudene, noe som reduserer mulighet for samarbeid på tvers av interne strukturelle avdelingsgrenser innad i kommunene samt interkommunalt. Generelt er det behov for å forbedre fundamenteringen og kunnskapen rundt anskaffelser fra ledernivå og utover i organisasjonen. Ovenstående problemstillinger gjelder i større eller mindre grad for alle de seks samarbeidende kommunene. Økonomiske vurderinger: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Innkjøpsordningen har som mål minst 5 % besparing ved etablering av nye rammeavtaler. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan velge ikke å vedta en felles anskaffelsesstrategi. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Anskaffelsesstrategien legges på vanlig måte ut på kommunens hjemmeside. Når vedtak i alle kommunestyrer er fattet, vil den felles anskaffelsesstrategien distribueres ut på samt til alle kommunens ledere og produktansvarlige via kommunalt innkjøpsansvarlige i de respektive kommuner. Rådmannens innstilling:. Anskaffelsesstrategi vedtas som Aurskog-Høland kommunes anskaffelsesstrategi. 24

25 SAK NR.: 29/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1846/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/433 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 RÅDMANNEN ORIENTERER

26 SAK NR.: 30/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1844/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/432 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 EVENTUELT