MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING TID: kl. 18:00 For de av komiteens medlemmer som ønsker, er det omvisning i Festningsåsen barnehage kl 17:15. oppmøte ved barnehagen. STED: KOMMUNESTYRESALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kl 18:00: Felles orientering i kommunestyresalen: Årsrapport og regnskap 2014 v/rådmann Siri Hovde og økonomisjef John Ivar Udnesseter Eiendomsstrategi v/kommunalsjef Per Ole Rønning SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 14/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING 15/15 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP /15 EIENDOMSSTRATEGI 17/15 NYE SKOLEKRETSGRENSER ETTER NEDLEGGELSE AV HOFMOEN SKOLE 18/15 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER - KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING /15 EVENTUELT - KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Bjørkelangen, Per B. Jacobsen Leder (sign.)

2 SAK NR.: 14/15 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 4739/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1066 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Vedlegg: 1. Protokoll fra møte Rådmannens innstilling:. Protokoll fra møte godkjennes.

3 SAK NR.: 15/15 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 4743/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1069 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Komite for helse og rehabilitering / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2014 Vedlegg: 1. Årsrapport og regnskap 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: I henhold til Kommunelovens 48 stilles det krav til at det skal utarbeides årsberetning som omtaler kommunens økonomiske stilling og resultat. I årsrapporten presenteres årsberetning, årsmelding og årsregnskap. I tillegg er det utarbeidet årsmelding fra de enkelte sektorer/staber. Vurderinger: Rådmannen mener det gis et helhetlig bilde av kommunens samlede virksomhet for 2014 ved å lage en samlet årsrapport i ett og samme dokument. Årsrapporten gir en fyldig framstilling av de ulike sektorers/stabers virksomhet og gjennomført tjenesteproduksjon. Det gis samtidig et rettvisende bilde av kommunens økonomiske stilling og resultat. Basert på gode tilbakemeldinger ved tidligere rapporteringer er årsrapporten i hovedsak bygd opp etter samme struktur som for 2013 og tertialrapportering i For nærmere vurderinger vises til vedlagte dokument «Årsrapport 2014». Rådmannens innstilling:. Den fremlagte årsrapporten godkjennes som årsregnskap og årsberetning for 2014 for Aurskog-Høland kommune.

4 SAK NR.: 16/15 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 4690/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1042 Saksbeh.: Jan-Ivar Jensen Arkivnøkkel.: 612 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /15 Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering / Formannskapet / Kommunestyret / EIENDOMSSTRATEGI Vedlegg: 1. Eiendomsstrategi Aurskog-Høland kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjennomgang av vaktmestertjenesten Kommunestyresak 09/1512 Forvaltningsrevisjonsrapport eiendom Kommunestyresak 10/4290 Tilstandsanalyser for hvert bygg. Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i møte den sak 18/12 og fattet følgende vedtak: Kommunestyre tar rapport om «Eiendomsforvaltning i Aurskog-Høland kommune» til orientering. Kommunestyre ber administrasjonen følge rapportens anbefalinger Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene er fulgt opp, innen Østre Romerike revisjonsdistrikt hadde i plan for forvaltningsrevisjon for perioden prosjektet eiendomsforvaltning. Kontrollutvalget bestilte prosjektet i samarbeid med kontrollutvalget i Fet, Nes og Sørum. Det ble utarbeidet tre problemstillinger som er besvart. 1. Forvaltes bygningsmassen i henhold til kriterier for god eiendomsforvaltning? 2. Har vedlikehold av bygningsmassen tilfredsstillende økonomiske rammebetingelser? 3. ER KOSTRA-tallene korrekte og pålitelige? Anbefalingene i revisjonsrapporten var: Kommunen bør utarbeide en helhetlig eiendomsstrategi som inkluderer vedlikehold som et vesentlig element og forankre strategien i overordnete styringsdokumenter.

5 Kommunen bør synliggjøre faktiske vedlikeholdsbehov i kommunens styringsdokumenter. Dette kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for adekvat planmessig vedlikehold. Kommunen bør vurdere de langsiktige konsekvensene av nåværende bevilgninger til vedlikehold i forhold til planmessig vedlikehold for å muliggjøre opprettholdelse av god standard på bygningsmassen. Kommunen bør gjennomgå grunnlaget for KOSTRA-rapportering for å sikre korrekt rapporterering både når det gjelder regnskap og areal. På bakgrunn av dette ble det besluttet at Aurskog-Høland kommune skal utarbeide to plandokumenter til politisk behandling. En plan med langsiktige mål og en kortsiktig del som er basert på de langsiktige målene. Mål for dokumentene er at de følger systematisk forvaltning av kommunale bygg og forhindrer verdiforringelse. I tillegg ønskes en tydeliggjøring av viktigheten av samhandling og godt samarbeid mellom henholdsvis forvalter og eier og mellom forvalter og bruker. I oktober 2012 ble Rambøll gitt i oppdrag å gi bistand til utvikling av Plandokument: Eiendomsstrategi for Aurskog-Høland kommune. Strategien ble utarbeidet i samarbeid med kommunen der arbeidet ble ledet av Jan-Ivar Jenssen. Oppgaven ble delt i to hovedleveranser: Hovedplan for utskifting og utviklingstiltak Eiendomsstrategi for Aurskog-Høland kommune. Separat fra arbeidet med eiendomsstrategien er det også utarbeidet brukeravtaler mellom henholdsvis Sentral Eiendomsenhet og Bruker og mellom Renhold og Bruker. I den etablerte brukeravtalen er det en tydelig og oversiktlig ansvarsavdeling mellom sentral eiendomsenhet og den enkelte bruker. Avtalen er operasjonell i sin karakter, og gir svar på de fleste praktiske forhold. Samtidig er ikke disse avtalene underskrevet av alle virksomhetene. Vurderinger: Eiendomsstrategien med tilhørende Hovedplan for utskifting og utvikling svarer ut de utfordringer som ble påpekt i revisjonsrapporten fra Øvre Romerike revisjonsdistrikt. Videre underbygger eiendomsstrategien hovedføringene som er lagt i Sektorplan Teknisk drift og kultur vedtatt i kommunestyret 22. september For å lykkes med videre arbeid er det viktig at bevilgninger til vedlikehold, kalt utskifting og utvikling ihht benevnelsen i NS3454, opprettholdes på dagens nivå. Hovedpoenget er at det settes av en tilstrekkelig sum til vedlikehold av bygg hvert år. Fremover i tid er det bevilget midler til investeringer i nybygg som enten dekker nye behov eller erstatter og utvider eksisterende behov. Dette medfører en nettoøkning i areal (m2) som kommunens eiendomsavdelingen drifter. I tillegg er det innmeldt netto økt behov for kommunale boliger. Denne økningen medfører økt ressursbehov for drift og vedlikehold fremover, noe det bør tas høyde for både med tanke på avsatte bevilgninger og oppbemanning. For å lykkes med en helhetlig og god drift er det viktig at alle virksomheter er innforstått med innholdet og underskriver brukeravtalene for henholdsvis eiendomsdrift og renhold. 5

6 Økonomiske vurderinger: Hovedplan for utskifting og utvikling definerer en rekke tiltak for å sette eiendomsporteføljen i ønsket stand. Dette følges opp gjennom årlige prioriteringer av nødvendige tiltak gjennom handlingsprogram. Dagens nivå på bevilgninger til drift og vedlikehold anses for øvrig tilstrekkelig, og for å sikre fremdeles godt vedlikehold anbefales det å opprettholde bevilgningene på dagens nivå. Videre må det fremover i tid tas høyde for økning i eiendomsporteføljen når budsjett for Eiendomsavdelingen vedtas. Alternativer og konsekvenser: Ved å følge forslått eiendomsstrategi vil man opprettholde dagens vedlikeholdsnivå slik som beskrevet i eiendomsstrategien. Dersom man velger å redusere bevilgninger i vedlikeholdsnivået vil det få konsekvenser ved et økende vedlikeholdsetterslep. Konklusjon: Rådmannen tar eiendomsstrategien til oppfølging. Rådmannens innstilling:. 1. Eiendomsstrategi for Aurskog-Høland kommune med tilhørende Hovedplan for utskifting og utvikling godkjennes. 2. Eiendomsavdelingen får ansvaret for å gjennomføre nødvendige tiltak for å oppnå målsetningene definert i strategien 3. Nødvendig finansiering for å opprettholde ønsket tilstand på kommunens eiendomsportefølje behandles i kommunens årlige økonomiplanarbeid. 4. Brukeravtalene mellom eiendomsavdelingen og alle virksomheter i kommunale bygg skal underskrives. 6

7 SAK NR.: 17/15 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 3869/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/907 Saksbeh.: Åshild Noraker Arkivnøkkel.: B12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Formannskapet / ENDRING AV FORSKRIFT FOR SKOLETILHØRIGHET OG SKOLEBYTTE ETTER NEDLEGGELSE AV HOFMOEN SKOLE Vedlegg: 1. Brev til foreldre av elever ved Hofmoen, Løken og Bråte skole, datert 13. mars 2015, med informasjon om prosessen rundt flytting av elever fra Hofmoen til Løken skole. 2. Forslag til ny Forskrift for skoletilhørighet og skolebytte. 3. Beskrivelse av grenser for skolekretsene i Aurskog-Høland, vedtatt av kommunestyret 21. mars Kart over veiledende inntaksområder mellom skolene i kommunen. 5. Oversikt over høringsinstanser. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sektorplan Oppvekst og utdanning, vedtatt av kommunestyret 22. september 2014 Forskrift for skoletilhørighet og skolebytte, vedtatt i kommunestyret 14. mai 2012 Avstand fra dør hjemme til dør på skolen for adresser nær nåværende inntaksgrense Saksopplysninger: I Sektorplan Oppvekst og utdanning, vedtatt av kommunestyret 22. september 2014, anbefales en endring i skolestrukturen ved å legge ned Hofmoen skole fra skoleåret 2015/2016. I sektorplanen står det at elevene flyttes til nærmeste barneskole. I behandlingen av sektorplanen har det hele tiden vært uttalt at elevene ved en nedleggelse av Hofmoen skole skal få ny skoleplass ved Løken skole. Det vil si at den eksisterende inntaksgrensen mellom disse to skolene fjernes, og Hofmoen krets og Løken krets blir et veiledende inntaksområde. Som en følge av nedleggelsen er det nødvendig å foreta en endring i kommunens forskrift for skoletilhørighet og skolebytte, jf. rundskriv fra Udir Forskriftsendringen går kun ut på å endre teksten så det kommer fram at de to kretsene nå blir et inntaksområde. For noen få bosteder sør for Hjellebølmosen ser vi, ved nærmere ettersyn, at grensa mellom inntaksområdene Løken og Bråte ikke stemmer overens på kartet og i den skriftlige

8 forklaringen (som det henvises til i kommunens forskrift for skoletilhørighet og skolebytte). På bakgrunn av dette ønsker vi innspill på hvor man i dette området føler den største tilhørigheten, til Løken skole eller Bråte skole. Før påske fikk foreldre av elever ved Hofmoen, Løken og Bråte skole brev knyttet til skoleplassering, der det ble åpnet for muligheten til å søke plass på Bråte skole innen 1. mai 2015 for de som mener dette er nærskolen. Relevante bestemmelser: Udir : Nærskoleprinsippet og forholdet til kommunens myndighet til å fastsette skolekretsgrenser. Udir : Behandling om skolenedleggelser og kretsgrenser. Opplæringsloven 8-1: 8-1.Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.... Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarelg 1 lang. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (ikr. 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 21 juni 2013 nr. 98 (ikr. 1 aug 2013, 0 etter res. 21 juni 2013 nr. 685). 1 Skal vel være «uforsvarleg». Vurderinger: Forslag til endring av forskrift for skoletilhørighet og skolebytte Det foreslås å gjøre tre endringer i teksten i kommunens forskrift. Alle de tre endringene er under overskriften Skoletilhørighet. I nåværende forskrift står det: «Det er nærskolen som fatter enkeltvedtak om skoletilhørighet. Nærskolen fatter vedtak for: innskrevne elever som skal begynne på 1. årstrinn elever som skal begynne på 5. eller 8. årstrinn på annen skole enn der de begynte elever som kommer flyttende inn i skolens veiledende inntaksområde i løpet av skoleåret Det foreslås å endre kulepunkt to til: elever som skal begynne på 8. årstrinn på annen skole enn der de begynte Videre står det i nåværende forskrift: 8

9 Enkeltvedtaket gjelder så lenge eleven er bosatt innenfor skolens veiledende inntaksområde. Det vil si til og med 4. trinn på Hofmoen skole og 7. trinn på øvrige barneskoler og ut 10. trinn. Elever fra skoler med bare barnetrinn, videreføres til ungdomstrinnet i respektive inntaksområder. Dette betyr: Elever fra Hofmoen skole begynner på Løken skole på 5. årstrinn Elever fra Løken begynner på Bråte skoles ungdomstrinn Elever fra Setskog begynner på Bjørkelangen skoles ungdomstrinn Elever fra Haneborg begynner på Aursmoen skoles ungdomstrinn Andre setning foreslås endret til: Det vil si til og med 7. trinn på barneskoler og ut 10. trinn på ungdomsskoler. Første kulepunkt foreslås strøket. Forslag til ny forskrift i sin helhet ligger vedlagt. Vurdering av nåværende inntaksgrense mellom Løken skole og Bråte skole opp mot nærskoleprinsippet Eksisterende grense mellom skolenes inntaksområder følger grunnkretsene i området, som også sammenfaller med de gamle skolekretsene, valgkretser, kirkekretser og den gamle kommunegrensa mellom nordre og søndre Høland. Postnummer 1960 Løken og 1970 Hemnes følger også den samme grensa. Nærskole Opplæringsloven 8-1 første ledd er tydelig på at elever i grunnskolen ( klasse) har rett til å få gå på den nærmeste skolen eller den skolen i nærmiljøet eleven sogner til (nærskolen). Hvilken skole som er nærskolen skal først og fremst avgjøres ut ifra geografiske forhold. Det skal også legges vekt på om søsken er plassert på den samme skolen, og om skoleveien er farlig. Forarbeidene til opplæringsloven 8-1 beskriver hvilke hensyn som kan være relevante når en skal bestemme hva som er nærskolen: -Hensikten med nærskoleprinsippet er å gi barn anledning til å skape eller fastholde holdepunkter i nærmiljøet, og til å gi barn rett til å gå på skolen i det som er deres naturlige nærmiljø. Det er relevant å ta hensyn til at en ikke deler opp elever fra ett bomiljø. -Geografiske forhold fastsettes på grunnlag av fysisk avstand slik at eleven blir henvist til den skolen som gir kortest vei eller ut fra den enkelte skoles naturlige geografiske område ut fra topografiske og trafikale forhold. -Søsken bør plasseres på samme skole selv om det har vært endringer i opptaksområdet. -Kapasiteten på skolene kan vektlegges når det kan dokumenteres at en skole er full. -Barnets beste. Kommunen er forpliktet til også å legge vekt på barnets beste i saker om inntaksområder. 9

10 Dersom nærskolen først og fremst skal avgjøres ut fra geografiske forhold (avstand fra dør hjemme til dør på skolen) ser vi at nåværende inntaksgrense mellom Løken skole og Bråte skole, tegnet på kartet, ikke stemmer med dette i området sør for Hjellebølmosen. Grensa krysser i dag Bergerveien noe sør for Østre Berger, rett nord for Oppheim. Elever som bor langs Bergerveien, nord for denne grensa, har kortere avstand til Bråte skole enn til Løken skole. Det samme gjelder de som bor i området ved Søndre Steinhaugen i Hellesjøveien. De andre hensynene fra forarbeidet til loven, som er beskrevet over, kan være med på og justere grensa til der den er i dag. Er grensa lagt der med begrunnelse i naturlig tilhørighet og for å sammenfalle med grunnkretsgrensa, eldre kretsgrenser og postnummergrensa? Avvik mellom tegnet grense på kart og tekstbeskrivelse i området Rett sør for Hjellebølmosen er det et avvik mellom inntaksgrensa som er tegnet inn på kartet og slik det står beskrevet i grenser for skolekretsene i Aurskog-Høland, vedtatt av kommunestyret 21. mars Grensa er tegnet oppå grunnkretsgrensa, mens beskrivelsen i kommunestyrevedtaket, østover etter kryssing av Haldenveien sier:.. Deretter østover nord for «Søndre» Steinhaugen til søndre spiss av Hjellebølmosen, videre rett linje østover gjennom bekk til Hølandselva, følger Hølandselva nordover til utløp av Østrengbekken, rett linje østover nord for Nes Ø.,.. Nyveien (rv. 229) Beboere rett nord for grensa har tilnærmet lik avstand til begge skoler. Det er dermed naturlig at inntaksgrensa her følger de andre grensene i området. Haldenveien (fv. 115) Grensa krysser Haldenveien på rett sted med hensyn til avstand til skolene. Klapputveien Her krysser grensa ved Dæhlen hyttefelt. Her stemmer det at adresser nord for hyttefeltet har kortest avstand til Løken skole og adresser sør for hyttefeltet har kortest avstand til Bråte skole. Skolebytte Etter 8-1, tredje ledd, kan foresatte søke om at eleven blir tatt inn på en annen skole enn nærskolen. (Se kommunens forskrift for skoletilhørighet og skolebytte.) Økonomiske vurderinger: Det blir flere elever på trinn fra Mo-området som får skolevei over 2 km/4 km, og som trenger skoleskyss. Utgifter til elever som vil få rett til skyss på grunn av farlig skolevei dekkes innenfor eksisterende budsjett. Alternativer og konsekvenser: Er belyst under vurderinger. 10

11 Konklusjon: Som en følge av nedleggelsen av Hofmoen skole fra skoleåret 2015/2016, må det foretas en forskriftsendring for skoletilhørighet og skolebytte mellom Løken skole og Bråte skole. Det er utarbeidet forslag til ny forskrift. På bakgrunn av innspill om tilhørighet vil rådmannen vurdere om beskrivelsen eller kartet skal justeres for området sør for Hjellebølmosen. Rådmannens innstilling: Vedlagt forskriftsendring sendes ut til høring, med høringsfrist 27. juni

12 SAK NR.: 18/15 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 4740/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1067 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

13 SAK NR.: 19/15 Utvalg: KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Lnr.: 4741/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1068 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 EVENTUELT KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING