SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i møterom Formannskapssalen.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/08 08/610 BUDSJETT DETALJERING Alta, Hilde Søraa/sign. Leder Solveig Johansen sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 BUDSJETT DETALJERING Saksbehandler: Bjørn Atle Hansen/Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 08/610 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/08 Hovedutvalg for barn og unge /08 Hovedutvalg for drift og miljø / Hovedutvalg for kultur og næring 18/08 Hovedutvalg for helse- og sosial / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende tiltak for å dekke inn pålagte kutt og justere sektorenes drift slik at tildelte rammer fra K sak 120/07 Budsjett 2008 kan holdes: 1. Stillingen som arkivleder inndras. 2. Budsjettposten til informasjon og markedsføringstiltak reduseres. 3. De tidligere sektorene 210 Undervisning og 270 Barnehage sees under ett i ny sektor 210 Barn og unge. 4. Rognsund skole nedlegges fra høsten Kvalfjord skole etableres som 1-10 skole 6. Rognsund leirskole nedlegges fra høsten Langfjordbotn barnehage og SFO nedlegges fra høsten Refusjon elevutgifter økes med 0,5 millioner årlig 9. Økningen i skolenes driftsbudsjetter med 1 million utsettes til Ny organisasjonsstruktur i Helse og sosialsektoren 11. Avtalene med legene reforhandles for å gjenopprette full selvkostdekning 12. Det etableres en vikarpool i helse og sosial sektoren 13. Alle sektorer må ha fokus på tiltak som kan redusere sykefraværet. Virksomheter som har høyt sykefravær må følges særskilt nøye. 14. Bruk av vikarer, overtid og ekstrahjelp i helse og sosial må gjennomgås kritisk og reduseres. 15. En avdeling ved Ekornsvingen sykehjem legges ned 16. Kjøkkendriften ved Kåfjord sykehjem og Vertshuset omorganiseres 17. Sekretariatsfunksjonen for eldrerådet og rådet for funksjonshemmede flyttes til omsorgsavdelingen og organiseres som for ungdomsrådet. 18. Kommunestyret slutter seg til de øvrige punkter under andre tiltak i helse og sosialsektoren i følge saksframlegget. 19. Oppstart av nye psykiatriboliger utsettes til høsten Tilskuddsposter Kultur kuttes med 0,2 millioner 21. Veivedlikehold reduseres med 0,225 mill 22. Park og idrett reduseres med 0,075 mill 23. Planlagte større vedlikeholdstiltak bygg reduseres med 0,7 mill 24. Kurs og vedlikehold brann reduseres med 0,1 mill 25. Kutt i fellesposter drift og utbygging 0,15 mill Side 2 av 41

3 26. Ved ledighet vurderes inndragning av minimum en stilling i drift og utbyggingssektoren. Når dette realiseres tilbakeføres kuttene i større vedlikeholdstiltak bygg og kuttet i veivedlikehold tilsvarende. Vedlegg: Regneark, budsjett 2008 hovedpost pr ansvar Andre saksdok.: K sak 120/07 Budsjett 2008 K sak 121/08 Økonomiplan Bakgrunn: Kommunens økonomiske stilling: Høsten 2007 fikk kommunen utarbeidet en sårbarhetsanalyse av kommunens økonomi. Analysen ble utført av analyseselskapet Econ, og konkluderte blant annet med at: Alta bør ha et netto driftsresultat på om lag 3 % av driftsinntektene for å sikre en forsvarlig økonomiforvaltning Alta kommune er inne i en økonomisk og finansiell utvikling som ikke er bærekraftig dersom de vedtatte investeringene gjennomføres. Kommunestyrets budsjettvedtak i desember 2007innebærer at budsjettert netto driftsresultat er på 0,71 % i 2008, 0,73 % i 2009, 0,47 % i 2010 og 1,26 % i Disse budsjetterte driftsresultatene forutsetter blant annet at det kuttes ytterligere 8 millioner i sektorenes netto rammer fra 2009, og at innføring av eiendomsskatt i hele kommunen øker inntektene fra eiendomsskatt med 20 millioner årlig fra Budsjett 2008 forutsatte at vi i 2007 avsatte 5,6 millioner til bufferfond. For å dekke merforbruket i regnskap 2007 ble denne avsetningen redusert til 1,7 millioner. Kommunens frie disposisjonsfond er ved utgangen av 2007 på 20,9 millioner. Hvis dette måles i forhold til summen av driftsutgifter og eksterne finansutgifter i regnskap 2007, så har vi en dekning på 1,86 % eller tilsvarende knapt en ukes drift av kommunen. Budsjett 2008 er basert på at vi skal tappe frie disposisjonsfond med 10 millioner, slik at midlene blir halvert i forhold til status Kommunens utgangspunkt er dermed slik at det ikke er rom for aktivitetsvekst, og at eventuell vekst i frie midler eller mulige innsparinger i drifta må øremerkes til å bedre netto driftsresultat. Målsettingen på kort sikt blir å konsolidere dagens driftsnivå. Overføring av midler til Helse og sosialsektoren: Kommunestyret vedtok i desember 2007 styrking av Helse og sosialsektorens drift med 5 millioner finansiert med tilsvarende kutt i de øvrige sektorer. Helse og sosialsektoren overskred Side 3 av 41

4 sin netto budsjettramme i 2007 med 16,5 millioner, og vil trenge om lag 23 millioner i styrking ut over tildelt ramme for 2008 for å kunne videreføre den faktiske aktiviteten fra 2007, og iverksette de nye tiltak som er planlagt i Sektorene har etter kommunestyrets budsjettvedtak arbeidet med å utrede tiltak for å realisere drift innenfor vedtatte rammer. Sektorlederne har fremmet sine forslag til rådmannen. Rådmannen presenterte sektorenes forslag og rådmannens foreløpige oppsummering i møte med økonomiutvalget For alle sektorer medfører dette innsparinger i driften, reduksjon i stillinger og bortfall av tilbud. Med bakgrunn i innspillene fra sektorene, og diskusjonen med økonomiutvalget fremmer rådmannen i denne saken sine forslag til tiltak i de ulike sektorer for å dekke inn pålagte kutt, og gjennomføre en drift i 2008 som er innenfor kommunestyrets vedtatte rammer. Til tross for de tiltak som enten allerede er iverksatt, eller som rådmannen her anbefaler iverksatt, så er kostnadsutviklingen i helse og sosialsektoren kritisk for Alta kommunes økonomi, og må følges nøye. Rådmannen kan ikke utelukke at det vil bli nødvendig å iverksette ytterligere tiltak gjennom året for å opprettholde budsjettbalansen. Høring/merknader: Vurdering: Rådmannen sammenfatter sektorenes notater om budsjettreduksjoner slik: Sektor 110 Sentrale styringsorganer Stillingen som arkivleder blir vakant fra 1. april og inndras da. Arbeidsoppgavene for stillingen søkes fordelt mellom IKT og Servicesenteret. I oppsigelsestiden dekkes kostnadene til stillingen gjennom annen vakant stilling i sektoren. Den samlede rammen for informasjons og markedsføringstiltak er redusert fra 467 tusen i budsjett 2007 til 197 tusen i For å klare dette kuttet vil blant annet ordningen med gratis Altaposten til studenter bli avviklet. Rammen skal i tillegg dekke kostnader til Gramo-avgift, støtteannonser, overføring av kommunestyremøter på radio og oppføringer i telefonkatalogen. En gangs kostnader på 45 tusen knyttet til integrasjon mellom K2000 og Microsoft Office forutsettes dekket over sektorens investeringsramme. Traineestillingen finansieres som et spleiselag mellom staben og PU. Kostnader til Vi vil arrangement forutsettes som tidligere dekket over bevilgningen til Alta Vil eller Formannskapets reserve. Hvis sektorrammen kan styrkes, så vil sektoren prioritere følgende tiltak: Side 4 av 41

5 Utarbeiding av ny profilhåndbok for Alta kommune. Må finansieres av de 0,5 mill til Alta Vil under reserver, eller så må det tilleggsbevilges midler) Nytt intranett Nytt telefonisystem Styrking av ekstern kontroll (kontroll av arbeidsgivere) Sektor 210/270 Barn og unge 1. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok at budsjettet for oppvekstsektoren skal reduseres med 2,7 millioner for En reduksjon i et slikt omfang har ikke vært mulig å gjennomføre fra Oppvekstsjefen har derfor i budsjettkommentarer og i egen sak som er forelagt Hovedutvalg for barn og unge fått tilslutning til å gjennomføre kutt fra ,7 millioner er et vesentlig kutt i sektorens drift. I saksframlegg til Hovedutvalg for barn og unge heter det: Rådmannen har for 2008 kuttet kr 2,7 millioner i sektorens samlede driftsramme for å styrke helsesektoren. Kuttet kan bare gjennomføres gjennom redusert aktivitet fordi driftsrammer til skoler og barnehager allerede er så marginale at kutt i disse vil føre til totalt uholdbare situasjoner i virksomhetene. Det betyr at sektoren må fjerne stillinger. Med basis i juridiske og avtalemessige forhold kan en slik nedbemanning ikke gjennomføres første halvår. Sektoren vil derfor gjennomføre denne omstillingen med virkningsdato Kuttet i sektorens ramme medfører en nedbemanning med 5-7 årsverk, men fordi kuttet ikke vil være effektivt gjennom hele året, vil det samlede kutt fra 1.august bli stillinger. Dette er et betydelig kutt i sektorens aktivitet, og det vil ha betydning for barn og unge i Alta. Rådmannen har videre varslet ytterligere kutt i En så vidt omfattende omstilling vil kreve strukturelle tiltak gjennom nedlegging av tjenester. Det innebærer at nedlegging av skoler og/eller barnehager vil være de eneste mulige tiltak for å oppnå det mål rådmannen har pålagt sektoren. En prosess med slike strukturelle grep må gjennomføres i henhold til de bestemmelser som er gjeldende i medhold av særlover og arbeidsrettslige spilleregler. Det er grunn til å peke på at disse kutt kommer i en periode der det samtidig skal gjennomføres en omfattende og krevende omorganiseringsprosess i tjenestetilbud til barn og unge. Så vidt omfattende nedbemanning vil ha konsekvenser for barn og unge i Alta, og det er grunn til å advare mot kutt i denne størrelsesorden om Alta skal ha et godt skole- og barnehagetilbud til sine innbyggere. Side 5 av 41

6 Budsjettet for oppvekstsektoren vil for detaljeringens del framstå annerledes enn tidligere år fordi sektoren nå vil ha et samlet budsjett ved at barnehager og skoler er samlet under samme ansvar. Med virkning fra vil Barn og unge sektoren framstå med et budsjett med et felles ansvar. De forslag til kutt som beskrives i konklusjonene i dette notat vil derfor foreta en samlet vurdering av kutt innenfor den samlede sektoren. 2. Prosess: Et kutt i denne størrelsesorden innebærer strukturelle endringer. Disse nedringene vil berøre innbyggere og barn. Det betyr at de omlegginger som gjøres må vurderes i flere perspektiv: Hensynet til barn her vil belastning knyttet til barns velferd være sentrale så som reisetid, ventetid, sosialt miljø Hensyn til kvaliteten i det tilbud kommunen kan gi her vil kvaliteten i det pedagogiske tilbudet være sentralt og derigjennom det bidrag som kan gis i utdanning og danning Hensynet til samfunnet her vil betydningen av tilbudet for bygdas utvikling og muligheter tillegges vekt Omstillinger og endringer i den størrelsesorden som her skal foretas innebærer nedlegging av tilbud. Det betyr konkret at skoler og tilbud i bydeler og bygder kan bli berørt. Slike omstillinger vil alltid møte motstand, og det er selvsagt ikke en ønsket prosess, men den er nødvendig for å sikre gjennomføring av kommunestyrets vedtak. Med kunnskap om den motstand slike tiltak vil bli møtt med er det viktig at den administrative og den politiske prosess gjennomføres på en slik måte at vi samlet ikke skaper mer støy enn det som naturlig vil komme. Det anses som vesentlig at forslag til omstillinger avklares så langt det er mulig slik at berørte bygder og bydeler kan bli informert om forslagene før disse legges fram for politiske organ til beslutning. Det er et sterkt ønske å sikre en prosess der de berørte slipper å lese om forslag til kutt i media før forslag er informert om og behandlet. Alta kommune kan utforme sin skolestruktur slik kommunen finner dette mest hensiktsmessig. Det er imidlertid formkrav som må ivaretas for å sikre at berørte parter er hørt. Omstillinger som medfører endringer i skolemønster må behandles i medhold av gjeldende bestemmelser i lov. Opplæringsloven 8-1 Skolen: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet i bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Side 6 av 41

7 Opplæringsloven 9-5 Skoleanlegga: Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Opplæringsloven 9-1 Leiing: Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. Om skoleskyss: Lovbestemmelser om skoleskyss finnes i Opplæringsloven kap. 7 og i 13-4 Fra loven oppsummeres: Fylkeskommunen har ansvaret for skyss for elevene i grunnskolen og videregående skole. Fylkeskommunen bærer også kostnadene, men kommunen betaler en egenandel tilsvarende ordinær billettakst. For funksjonshemmede elever og elever som er syke, gjelder ikke avstandsbegrensningene, men kostnadsfordelingen mellom fylkeskommune og kommune er som for ordinær skoleskyss. For skyss opprettet på grunn av spesielt trafikkfarlig og/eller værutsatt skolevei, bærer kommunen kostnadene fullt ut. Det samme gjelder for skyss i tilknytning til andre tiltak som f. eks. utflukter, ekskursjoner, idrettsdager, kjøring til svømmehall og lignende. Fra fylkeskommunens reglement gjengis: Side 7 av 41

8 Elever i 1. klasse som har minst 2 km skoleveg og elever i 2. til 10. klasse som har minst 4 km avstand fra dør til dør langs veg regnet fra bopel til skole en veg, har krav på skoleskyss. Tilsvarende rett har også elever som bor slik til at de mellom hjem og skole må benytte båt/ferje, eller elever som er funksjonshemmet. Både for elever som er avhengige av båt/ferjetransport og elever som er funksjonshemmet gjelder ingen krav om avstandsgrense for retten til fri skoleskyss. Kommunen bærer utgiftene for skyss av grunnskoleelever beregnet etter klippekorttakst. Med unntak av elever som på grunn av funksjonshemming må ha transport fra dør til dør, må det aksepteres at elevene må gå til/fra transportmidlet i samband med skoleskyssen. I samsvar med anbefaling fra Kirke- og undervisningsdepartementet regnes følgende som akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en veg): For klasse For klasse For klasse inntil 45 minutter inntil 60 minutter inntil 75 minutter Reisetiden omfatter også en gjennomsnittlig ventetid på ca minutter på bussholdeplass. Kommunen vil fortsatt ha ansvaret for at eventuelt tilsyn etableres i slike tilfeller. 3. Gjeldende organisering av skolestrukturen i Alta: Kommunen er inndelt i 43 geografisk avgrensede grunnkretser som danner utgangspunktet for organisering i valgkretser (22) og skolekretser (17). I manntallet er kommunens befolkning fordelt på disse grunnkretsene. Foruten denne inndelingen, er også befolkningsstruktur (bosettingsmønster) og kommunikasjonene (muligheter for skoleskyss) faktorer som har påvirket organiseringa av skolestrukturen. Eksisterende organisering: Uten å gjengi ulike kommunestyrevedtak i detalj, oppsummeres eksisterende organisering av skolemønsteret i kommunen slik (årskull ved skolen i parentes): Langfjordbotn skole (1-7) Side 8 av 41

9 rekrutterer elever fra Langfjordbotn og Tappeluft/Riverbukt grunnkretser. Etter vedtak kan foreldre fra Ulvsvåg velge mellom Langfjordbotn og Talvik skoler. Ungdomstrinnet i kretsen får sitt skoletilbud ved Burfjord barne- og ungdomsskole i Kvænangen kommune. Talvik skole (1-10) rekrutterer elever fra Isnestoften, Talvik og Vassbotnelv grunnkretser. Kåfjord skole (1-7) rekrutterer fra grunnkretsene Kåfjord, Mattisdalen, Kvenvik og Botnelven/Fiskerelv. Ungdomstrinnet får tilbud ved Sandfallet/Alta u.skole. Øvre Alta skole (1-7) rekrutterer fra grunnkretsene Øvre Alta, Holmen, Eiby/Storelvdalen og Helletoppen/Bjørnhaugen. Ungdomstrinnet får tilbud ved Sandfallet/Alta u.skole. Tverrelvdalen skole (1-10) rekrutterer fra Tverrelvdalen grunnkrets. Transfarelv skole (1-4) rekrutterer fra Transfarelv grunnkrets. Etter vedtatt mønster får elevene i 2007/08 og fram til at Saga skole er ferdig sitt tilbud på trinn ved enten Elvebakken eller Rafsbotn skole. Når saga skole er ferdigstilt vil elevene får et 1-7 tilbud ved Saga skole og ungdomsskoletilbud ved Alta ungdomsskole eller sandfallet ungdomsskole. Rafsbotn skole (1-10) rekrutterer slik: årstrinn fra grunnkretsene Russeluft og Rafsbotn, årstrinn delvis fra Transfarelv skole og årstrinn fra Leirbotn skole. Leirbotn skole (1-7) rekrutterer fra Kongshus og Leirbotn grunnkretser. I tillegg er Skillefjorden (som i utgangspunktet tilhører Storekorsnes grunnkrets) vedtatt lagt inn under Leirbotn skole. Ungdomstrinnet får tilbud ved Rafsbotn skole. Korsfjord skole Side 9 av 41

10 (1-10) rekrutterer fra grunnkretsene Storekorsnes (minus Skillefjorden), Nyvoll, Korsfjord, Komagfjord, Store Lerresfjord og Lille Lerresfjord. Kvalfjord skole (1-7) rekrutterer fra Stjernøy grunnkrets. Ungdomstrinnet for tilbud ved Rognsund skole. Rognsund skole (1-10) rekrutterer fra Seiland grunnkrets og ungdomstrinnet fra Kvalfjord skole. Bossekop opptaksområde omfatter: Gakori skole (1-7) har stort sett tatt imot alle elever fra Hjemmeluft og Gakori grunnkretser samt en del elever fra Bossekop grunnkrets. Aronnes skole (1-4) har i all hovedsak tatt imot elevene fra Aronnes og Elvestrand grunnkretser årstrinn har fått tilbud ved Bossekop skole. Bossekop skole (1-7) har tatt imot elever på årstrinn fra Bossekop grunnkrets og alle elever på årstrinn fra Aronnes og Bossekop skoler. Skolested for ungdomstrinnet: Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole. Elvebakken opptaksområde: Kaiskuru nærmiljøsenter (1-4) har i hovedsak rekruttert fra Raipas grunnkrets, men har også tatt imot en del elever fra Kronstad grunnkrets. Elevene har hatt Elvebakken skole som skolested for årstrinn. Elvebakken skole (1-7) har vært skolested for elever fra Kronstad, Elvebakken og Bukta grunnkretser samt årstrinn fra Kaiskuru nærmiljøsenter. Elever fra Amtmannsnes skal fra skoleåret 2009 tilhøre Elvebakken, og fra skoleåret 2009/10 starter overføringen ved at de som starter i 1.klasse overføres Elvebakken. Side 10 av 41

11 Skolested for ungdomstrinnet: Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole. Komsa skole (1-7) har rekruttert fra grunnkretsene Sentrum, Komsa, Alta nye sentrum, Midtbakken, Tollevik, Skaialuft og Amtmannsnes. 1.klasses elever fra Amtmannsnes skal fra skoleåret 2009 tilhøre Elvebakken. Skolested for ungdomstrinnet: Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole. 4. Elevtallsutvikling og skolenes kapasitet: Et grunnlag for å vurdere en omlegging av skolestrukturen i kommunen må bygge på vurderinger av elevtallet i dag og utviklingen av dette. Vi har data for fødselstall som gjør at vi med rimelig sikkerhet kan framskrive elevtallet ved ulike skoler og i ulike skolekretser i kommunen. En slik framskriving er beheftet med usikkerhet med bakgrunn i fra- og tilflytting. Dette er likevel den sikreste indikatoren. I tillegg til prognoser for elevtall vil det bli presentert tall for enkeltkretser basert på hvor i kretsen skolene rekrutterer fra. Denne analysen er nødvendig for å sikre at konsekvensen av eventuelle omlegginger får en bredest og best mulig vurdering. Samlet elevtallsprognose for Alta kommune fordelt på dagens skolemønster: Side 11 av 41

12 Denne framskrivingen viser at det er nedgang av elevtall i Komsa krets som står for det alt vesentlige av nedgang i elevtall i Alta. For de øvrige skolene er der bare mindre endringer i forhold til tidligere prognoser. Fødselstallene for 0-5 åringene har i en gjennomsnittlig kullstørrelse på 265. Ved en fødselsrate på dette nivået vil elevtallet i Alta ligge stabilt på rundt 2700 elever. Dette er en viss nedgang i forhold til tidligere tall. Side 12 av 41

13 Fødselstallsutvikling i Alta pr januar 08 basert på VG-innsyn: Nr. Grunnkrets K M S K M S K M S K M S K M S K M S skole 503 Aronnes Boss 602 Elvestrand Boss 606 Bossekop Boss 608 Hjemmeluft Boss 607 Gakori Boss 409 Raipas Elve 501 Kronstad Elve 502 Elvebakken Elve 506 Bukta Elve 504 Sentrum Koms 505 Komsa Koms 507 Amtmannsnes Koms 601 Alta nye sentrum Koms 603 Midtbakken Koms 604 Tollevik Koms 605 Skaialuft Koms 106 Korsfjord Kors 108 Storekorsnes Kors 101 Stjernøy Kval 401 Kåfjord Kåfj 402 Mathisdalen Kåfj 403 Kvenvik Kåfj 203 Langfjordbotn Lang 111 Leirbotn Leir 301 Russeluft Rafs 302 Rafsbotn Rafs 102 Seiland Rogn 201 Isnestoften Talv 204 Talvik Talv 303 Transfarelv Tran 304 Tverrelvdalen Tver 404 Øvre Alta Øvre 405 Holmen Øvre Side 13 av 41

14 406 Eiby/Storelvdal en Øvre Følgende grunnkretser er ikke med i oversikten foran da der ikke er fødte barn/barn i denne aldersgruppen bosatt i kretsen: Nr 105 Nr 107 Nr 408 Nr 202 Nr 110 Nr 103 Nr 104 Nr 205 Nr 407 Komagfjord Nyvoll Botnelv/Fiskerelv Tappeluft Kongshus Lille Lerresfjord Store Lerresfjord Vassbotnelv Helletoppen/Bjørnhaugen Elevprognosene vil da bygge på en slik fordeling av fødselstall mellom skoler og opptaksområder: Sum Sum Sum Sum Sum Sum Skolekrets Totalt Boss Totalt Elve Totalt Koms Totalt Kors Totalt Kval Totalt Kåfj Totalt Lang Totalt Leir Totalt Kors Totalt Rafs Totalt Rogn Totalt Talv Totalt Tran Totalt Tver Side 14 av 41

15 Totalt Øvre Totalt Tallene for 2007 er enda ikke avklart helt, og i prognoser for elevtalklsutviklingen har vi derfor basert oss på en framskriving av elevtall fram til det betyr at vi ikke har tatt med 0-års kullet i framskrivingen. Det er grunn til å understreke at fødselstall alene ikke er et tilstrekkelig grunnlag for å fastsette vurdere skolestruktur. Skolene i distriktet: Rognsund og Kvalfjord skoler: Rognsund skole har inneværende skoleår 9 elever. Av elevene på ungdomstrinnet er 2 fra Seiland. De øvrige er fra Stjernøya. Det for tiden 1 barn i aldersgruppen 0-5 år som sokner til skolen. Framskriving: 2008/ / / /12 Sum b.trinn Sum u.trinn Sum totalt Det er ingen plassproblemer. Kvalfjord skole har inneværende skoleår 11 elever. Framskriving: 2008/ / / /12 Sum Skolen har plass for eksisterende elevtall og framtidig rekruttering på barnetrinnet. Korsfjord skole: Inneværende skoleår har skolen 21 elever hvorav 9 på ungdomstrinnet. Side 15 av 41

16 Framskriving: 2008/ / / /12 Sum b.trinn Sum u.trinn Sum totalt Det er og vil ikke bli plassproblemer. Leirbotn skole: Skolen har inneværende skoleår 25 elever. Framskriving: 2008/ / / /12 Sum Skolen har plass til nåværende og framtidig elevtall. Talvik skole: Inneværende skoleår har skolen 89 elever hvorav 27 på ungdomstrinnet. Framskriving: 2008/ / / /12 Sum b.trinn Sum u.trinn Sum totalt Skolen har plass til eksisterende og framtidig elevtall forutsatt fortsatt bruk av samfunnshuset. Langfjordbotn skole: Skolen har inneværende skoleår 18 elever. Samtidig rekrutterer Varden skole elever fra kretsen. Framskriving: 2008/ / / /12 Sum Side 16 av 41

17 Framtidig rekruttering til Varden skole er imidlertid ikke kartlagt. Skolen har tilstrekkelig plass. Skolene i nærområdet: Rafsbotn skole: Elevtall nå:117, hvorav 49 på ungdomstrinnet. Framskrevet elevtall: 2008/ / / /12 Sum b.trinn Sum u.trinn Sum totalt Merknad: Framskrivingen forutsetter gradvis oppbygning av Transfarelv skole som 1-7skole fra høsten 2009 og at elevene på ungdomstrinnet fra Transfarelv krets får tilbud ved ungdomsskole i sentral-alta. Skolen er bygd for å dekke opp for barnetrinnet i egen krets og har med den forutsetningen plass for +/- 20 elever på årstrinnet, totalt +/- 140 elever At skolen nå også har ungdomstrinn medfører at skolen er svært trangbodd. Transfarelv skole/saga skole: Elevtall nå:67. Framskrevet elevtall: 2008/ / / /12 Sum Merknad: Framskrivingen baserer seg på trinnvis innføring av 1-7 skole (Saga skole) fra høsten Tverrelvdalen skole: Elevtall nå: 181 elever, hvorav 57 på ungdomstrinnet. Framskrevet elevtall: 2008/ / / /12 Side 17 av 41

18 Sum b.trinn Sum u.trinn Sum totalt Skolen er bygd for å dekke behovet for plass til barnetrinnet i kretsen. At skolen også har ungdomstrinnet medfører plassmangel. Øvre Alta skole: Elevtall nå: 115 elever. Framskrevet elevtall: 2008/ / / /12 Sum Skolen har plass for nåværende og forventet framtidig elevtall. Kåfjord skole: Elevtall nå: 42. Framskriving: 2008/ / / /12 Sum Skolen har plass til forventet elevtall. Skolene i sentral-alta: Her oppsummeres barneskolene samlet med utgangspunkt i den organiseringen i opptaksområder som er beskrevet foran. Aronnes og Komsa skoler skilles ut fordi kapasiteten ved disse skolene er spesielt interessant i den videre analysen. Elvebakken opptaksområde Kaiskuru og Elvebakken skoler: Elevtall nå: 460 Framskriving: 2008/ / / /12 Side 18 av 41

19 Sum Merknad: Tallmaterialet er justert for et årlig opptak ved Alta kristne grunnskole med 10 elever per år. Elvebakken skole har flere små læringsarealer som begrenser arealutnyttelsen, men skolen kan gi plass til om lag 350 elever ved full kapasitetsutnytting. Kaiskuru kan ta imot rundt 150 elever. Total kapasitet innen Elvebakken opptaksområde: Inntil 500 elever. Komsa skole: Elevtall nå: 279 Framskriving: 2008/ / / /12 Sum Komsa skole er bygd for to paralleller, dvs. inntil 420 elever, men et mer rimelig uttrykk for faktisk kapasitet kan være om lag 350 elever. Bossekop opptaksområde Aronnes, Bossekop og Gakori skoler: 697 elever i dag 2008/ / / /12 Aronnes Bossekop og Gakori Sum Aronnes skole: inntil 100 elever på årstrinn Gakori skole: inntil 400 elever på årstrinn Bossekop skole: inntil 360 elever på årstrinn Samlet kapasitet i Bossekop opptaksområde: Inntil 860 elever. Side 19 av 41

20 Ungdomstrinnet Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole: Elevtall nå: 654 Framskriving: Årskull/skoleår 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 Sentrum - u.trinn Merknad: Tallmaterialet er korrigert for et opptak til Alta kristne grunnskole med 10 elever per årskull. Sandfallet ungdomsskole: Alta ungdomsskole etter ombygging: Totalt for skolene: 270 elever 360 elever og i tillegg 90 elever i ikke ombygd areal/i spesialromsfløy = 720 elever. 5. Andre utviklingstrekk av betydning for skolestrukturen: I det følgende analyseres to forhold av betydning for elevtallet i en skolekrets endringer i bosettingsmønster og endringer i kommunikasjon. Kommunikasjoner: Endrede muligheter for kommunikasjon kan ha betydning for organisering av skolestrukturen ut fra iallfall følgende forhold: - Nye forbindelser kan skape rom for endret fordelig av elever mellom skoler. - Opprustning av eksisterende forbindelser kan gi samme mulighet og i tillegg være grunnlag for ny vurdering av skyss begrunnet i trafikkfarlig skolevei. Bosettingsmønsteret: Bosettingsmønsteret påvirkes av flere faktorer som for eksempel næringsstruktur, arbeidsmarked, markedsstyrte utbygginger og tilrettelegging av infrastruktur for utbygging. Alle disse faktorene kan påvirkes, men den som er enklest å styre er den kommunale tilrettelegginga for bygging av boliger. Fødselstallene i Alta har vært høye, men tendensen for de siste årene er noe lavere fødselstall. Veksten i Alta vil derfor i større grad være avhengig av lav utflytting som følge av arbeidsmarked og Altas fortrinn som bo- og arbeidssted. Veksten vil i noen grad påvirkes av boligbygging og bosettingsmønster. Side 20 av 41

21 Innen bygrensen gir dette en jevn tilvekst på inntil ca 700 boenheter i de nærmeste årene. Planlagte prosjekter vil gi en stor økning i antall boenheter, men det er usikkerhet knyttet til hvem som skal bo i disse boenhetene og om antall barn som vil komme til. I sentral Alta er det i alt nær husstander og elever i grunnskolen, som gir et gjennomsnitt på 0,39 grunnskoleelever per husstand. En vekst i antall boenheter må forutsette noe høyere barnetall i de samme områdene. Så langt vurderingene gjelder områder innenfor bygrensen, vil det derfor være totalsituasjonen som er viktig. Der vil være en samlet kapasitet i eksisterende skoler for å dekke behovet ut fra de prognoser som foreligger. 6. Om mål for skolestrukturen i Alta kommune: For bygdene i kommunen og bomiljøene i byen, er skolen en institusjon som er med på å skape samarbeid og tilhørighet. Dessuten er det viktig ikke minst for de yngste elevene å kunne gå på en skole som er nær og kjent. At klassedelingsreglene har falt bort og at det er innført en ny modell for fordeling av ressursene mellom skolene, medfører at det ikke lenger er noen sammenheng mellom skolestruktur og ressursomfang ved den enkelte skolen. Opplæringsloven fastslår retten til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller den skolen eleven sokner til. Lovbestemmelsen er i Ot prp nr 46 ( ) kommentert slik: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg. Formuleringa til vanleg avgrensar likevel retten til å gå på den nærmaste skolen for somme elevar som får spesialundervisning. Dette gir åpning for en relativt pragmatisk tilnærming til organisering av skolestrukturen, der en både kan ta hensyn til elevens rett til å få et skoletilbud nær hjemmet, men samtidig kan ivareta behovet for fleksibilitet og en forsvarlig ressursbruk Lokalt har en og har hatt en del klare føringer for skolestrukturen: Kommuneplanen Alta vil har følgende retningslinje som går direkte på skolestruktur: Side 21 av 41

22 Organisere grunnskolen slik at barnetrinnet gis et skoletilbud i nærmiljøet I tillegg kan Legge til rette for at alle som ønsker og har behov for det, får tilbud om plass i SFO tolkes til å ha en viss relevans til saksfeltet. 7. Vedtatt skolestruktur og mulige strukturendringer: Alta kommunestyre gjorde i sak 60/07 vedtak som fastsatte skolemønsteret i Alta. Under gjengis konsekvenser av vedtaket slik dette er beskrevet i saksframlegg justert for vedtak i den politiske prosessen: 1. Overordnede prinsipper: Følgende prinsipper skal ivaretas i rimelig grad - opplæringslovens bestemmelser om elevenes rett til å gå ved nærmeste skole - fleksibilitet blant annet for å kunne imøtekomme foreldrenes ønsker - organisering av skoleskyssen - god utnytting av tilgjengelige lokaler til skole og SFO. Skolemønsteret i Alta kommune baserer seg på faste opptaksområder med avgrensinger som beskrevet nedenfor. Avgrensingene kan fravikes etter retningslinjene i punkt 3 nedenfor. 2. Opptaksområdene: Rognsund opptaksområde: Skoler: Kvalfjord skole (1-7) og Rognsund skole (1-10). Grunnkretser: Stjernøy og Seiland. Korsfjord opptaksområde: Skole: Korsfjord oppvekstsenter (1-10). Grunnkretser: Store- og Lille Lerresfjord, Komagfjord, Korsfjord, Nyvoll og Storekorsnes med unntak av Skillefjord. Side 22 av 41

23 Leirbotn opptaksområde: Skole: Leirbotn oppvekstsenter (1-7) Grunnkretser: Leirbotn og Kongshus samt Skillefjord fra Storekorsnes grunnkrets. Ungdomstrinnet fra området har Rafsbotn skole som skolested. Rafsbotn opptaksområde: Skole: Rafsbotn skole (1-10) Grunnkretser: Rafsbotn og Russeluft Også skolested for ungdomstrinnet fra Leirbotn opptaksområde samt for elever fra Transfarelv opptaksområde inntil ny organisering for dette området er fullført. Transfarelv opptaksområde: Skole: Transfarelv/Saga (1-4/1-7) Grunnkrets: Transfarelv. - Når Saga skole tas i bruk blir denne skolested for årstrinn i opptaksområdet. Ungdomstrinnet får skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. - Inntil dette kan gjennomføres gis årstrinn skolested Elvebakken med videre overgang til Sandfallet/Alta ungdomsskole. Elever fra området som nå har Rafsbotn som skolested fullfører skoleløpet ved denne skolen. Tverrelvdalen opptaksområde: Skole: Tverrelvdalen skole (1-10). Grunnkrets: Tverrelvdalen. Øvre Alta opptaksområde: Skole: Øvre Alta skole (1-7). Grunnkretser: Øvre Alta, Holmen, Eiby/Storelvdalen, Helletoppen/Bjørnhaugen Ungdomstrinnet har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole Kåfjord opptaksområde: Skole: Kåfjord skole (1-7) Grunnkretser: Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik, Botnelv/Fiskerelv Ungdomstrinnet har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole Talvik opptaksområde: Skole: Talvik skole (1-10) Side 23 av 41

24 Grunnkretser: Talvik, Vassbotnelv og Isnestoften Ulvsvåg tilhører opptaksområdet. Langfjordbotn opptaksområde: Skole: Langfjordbotn oppvekstsenter (1-7) Grunnkretser: Langfjordbotn og Tappeluft. Ungdomstrinnet i kretsen får etter særskilt avtale sitt skoletilbud ved Burfjord skole i Kvænangen kommune. Videre får elever fra Øksfjordbotn i Loppa kommune skoletilbud på barnetrinnet ved skolen. Bossekop opptaksområde: Skoler: Bosskop skole (1-7), Gakori skole (1-7) og Aronnes skole (1-4) Grunnkretser: Aronnes, Elvestrand, Bossekop, Gakori og Hjemmeluft. Aronnes skole rekrutterer i hovedsak fra Aronnes og Elvestrand grunnkretser. For øvrig er det ikke trukket noen grenser for rekruttering mellom skolene og elevene skal fordeles etter en helhetlig vurdering av bosted og plassforholdene ved skolene. Bossekop skole er skolested for årstrinn ved Aronnes skole. Ungdomstrinnet har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Komsa opptaksområde: Skole: Komsa skole (1-7) Grunnkretser: Komsa, Sentrum, Alta nye sentrum, Midtbakken, Tollevik og Skaialuft. Bukta og Amtmannsnes grunnkretser tilbakeføres til Elvebakken opptaksområde fra høsten ((Gjelder kun 1. klasse fra 2009.) Ungdomstrinnet har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Elvebakken opptaksområde: Skoler: Elvebakken skole (1-7) og Kaiskuru nærmiljøsenter (1-4) Grunnkretser: Elvebakken, Kronstad, Raipas, Bukta og Amtmannsnes. Kaiskuru nærmiljøsenter rekrutterer i hovedsak fra Raipas grunnkrets, men også fra Kronstad. Elvebakken skole skolested for årstrinn fra Kaiskuru nærmiljøsenter, og - som midlertidig ordning - fra Transfarelv opptaksområde. Elevene i opptaksområdet skal fordeles mellom skolene etter en helhetlig vurdering av bosted og plassforholdene ved skolene. Ungdomstrinnet har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Side 24 av 41

25 Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole opptaksområde: Skoler: Alta ungdomsskole (8-10) og Sandfallet ungdomsskole (1-10) Skolene gir tilbud på ungdomstrinnet til følgende opptaksområder: Transfarelv, Øvre Alta, Kåfjord, Bossekop, Komsa og Elvebakken. 8. Vurdering samlet Vurdering av skolestrukturen må gjøres med vekt på helhetsvurderinger. Helhetsvurderinger innebærer vurdering av samlet samfunnsnytte og samfunnskostnad av et tilbud. Et annet moment vil være å vurdere antall berørte barn og familier og graden av konsekvens for disse. Endringer i skolestrukturen må avveie følgende hensyn: Kommunalt vedtatt skolemønster se K-sak 60/70 Hensynet til elever som blir berørt o Nærmeste skole o Skoleskyss o Sosialt miljø - jevnalderfellesskap Hensynet til det pedagogiske tilbudet o Skolens mulighet til å gi kvalitativ god undervisning o Skolens samlede faglige kompetanse Demografiske forhold o Folketallsutvikling for stedet o Fødselstall Hensynet til bydelen eller bygda som blir berørt o Alternative tilbud for å dekke innbyggernes velferd og skole- eller barnehagetilbud o Andre samfunnsmessige virkninger Vurderingen må videre sikre at de tiltak som foreslås er en reell endring. Det betyr at besparelser ved å kutte et tilbud et sted må balanseres med kostnader ved å produsere dette tilbudet et annet sted. Eksempelvis må en nedlegging av Aronnes skole vurderes slik at det finner sted en innsparing lik kostnader ved dagens drift. Elevene skal imidlertid få et tilbud ved en annen skole. Kostnadene ved å gi dette tilbudet må beregnes. Nettoeffekt av et slikt kuttforslag vil være differensen mellom besparelser ved nedlegging av skolen og kostnadsøkning ved andre virksomheter for å gi elevene dette tilbudet. Det er en betydelig utfordring å kutte 2,7 millioner med virkningsdato fra 1. august. I arbeidet med å komme fram til forslag som kan gi de ønskede besparelser og samtidig kunne gjennomføres uten at det får urimelige utslag i belastninger på barn, er en rekke forhold vurdert: Side 25 av 41

26 - Nedlegging av ungdomstrinn ved Tverrelvdalen og Rafsbotn skoler Forslagene kan ikke gjennomføres med gitte bygningsmessige rammer. Det er ikke nok areal til at løsningen kan gjennomføres. Ut- og ombygging av Alta ungdomsskole er ikke ferdigstilt, og det setter begrensninger på antall elever. - Nedlegging av Aronnes skole Forestående boligbygging i området og fødselstall vil føre til et press på skolene som ellers ville måtte ta elevene på en måte som vanskelig kan håndteres kapasitetsmessig. - Nedlegging av Øvre Alta skole Forestående boligbygging, høyt elevtall med få muligheter for å gi elevene en skoleplass på en skole nær hjemmet, gjør forslaget vanskelig å realisere. - Nedlegging Langfjordbotn skole Vi føre til få besparelser samtidig som nærskolen for elever i kretsen enten vil være Varden skole (privat) eller Burfjord skole. Skolevei med rasfare vurderes slik at transport mot Alta anses som lite aktuelt. - Nedlegginger i distriktet vil føre til internering av elever. Dette anses som helt urealistisk som tiltak fra kommunen s side og er ikke videre utredet. - Et generelt kutt i rammene til skolene. Det vil kunne anvises en modell for matematisk reduksjon av lærerressurser til skolene som vil oppfylle målet om kutt tilsvarende 2,7 millioner. En slik kuttemåte kan framstilles som solidarisk fordi alle vil få det verre. En slik strategi vil imidlertid være lite forenlig med et mål om å gjøre skolene og læringsresultatene i Alta bedre. Til ordinær undervisning i skolene bruker Alta i 2007/08 ca 203 lærerstillinger. Et kutt tilsvarende 2,7 millioner vil medføre en reduksjon på ca 14 lærerstillinger fra Det tilsvarer en reduksjon i undervisningsressursene tilsvarende 6,9 %. Et kutt i et slikt omfang vil påvirke kvaliteten i undervisningstilbudet. Rådmannens anbefaling: Noe strukturendring noen generelle kutt og utsettelse av driftsmessig styrking: A. Nedlegging av Rognsund skole Elevene tilhørende Seiland grunnkrets overføres til Kvalfjord skole. Kvalfjord skole blir da den nærmeste skolen for disse elevene. Side 26 av 41

27 Det etableres skoleskyss for elever fra Seiland til Kvalfjord. Vurdering: Bygdelaget har i eget brev lagt fram sin bekymring i forhold til en eventuell nedlegging av skolen og konsekvensene for samfunnet, barn, familier og ansatte. Det er utvilsomt slik at nedlegging vil ha omfattende virkninger for Altneset/Hakkstabben området. Det er slik at elever som er bosatt på Seiland må følge sjøverts transport til/fra Kvalfjord for å få sin skolegang. Sjøen kan være vanskelig, og det må påregnes at der vil bli noen dager da elevene ikke kan nå skolen p.g.a. vær og føreforhold. Det må vurderes hvordan det kan etableres en beredskap som sikrer elevenes læring på slike dager. Elever reiser i dag fra Seiland til Kvalfjord som en del av driften for å sikre at barneskolen får samvær med jevnaldrende og får tilbud om svømmeopplæring. Det er videre slik at elever i dag reiser til/fra Kvalfjord for å gå på ungdomsskolen på Altneset. Skolen har 1 elev under skolepliktig alder. 2 elever på barnetrinnet berøres ut fra elevtall 2007/08. 1 elev på ungdomstrinnet berøres av nedleggingen. Øvrige elever på ungdomstrinnet tilhører Stjernøya. Der er et barn under skolepliktig alder i kretsen. En samlet vurdering tilsier at: Nedlegging av skolen vil føre til tap av arbeidsplasser på Seiland Elevene vil måtte reise med båt til/fra Kvalfjord i tillegg til skolebuss på Seiland Elevene vil få et større faglig miljø på Kvalfjord skole Kvalfjord skole kan få mulighet til å etablere seg som en robust enhet med skole på trinn. Fødselstallene gir ikke grunn til optimisme. B. Etablering av Kvalfjord skole som 1-10 skole Kostnader ved etablering dekkes innenfor eksisterende ramme. Det vil medføre at det blir noe reduksjon i stillinger ved alle skoler. C. Nedlegging av Rognsund leirskole Leirskolen er ikke et lovpålagt tilbud. Læreplanen fastslår Det utvikles alternative aktivitets- og læringstilbud med basis i nærområdene. Leirskoledrift er hjemlet i Opplæringsloven 2-3: Side 27 av 41

28 "Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan (min understrekning) brukast til fag. til leirskoleopplæring..." Dette betyr at det ikke er et lovkrav om leirskoleopplæring, men opp til kommunen selv å gi et slikt tilbud. Nedlegging av leirskolen vil frigjøre stillingsressurser. Disse legges inn i den samlede kuttpakken. De driftsmidler som er avsatt til leirskolen opprettholdes for å kunne muliggjøre utvidet bruk av aktuelle arenaer i nærområdene for å gi elevene læring og opplevelser i naturen. Disse driftsmidlene kan anvendes til å sikre og anskaffe utstyr og til transport av elever til/fra aktiviteter. Som eget vedlegg følger oversikt over slike aktivitetsmuligheter i nærmiljøet. Driftsmidler med unntak av kr inndras og bidrar til reduksjon i kostnadsnivå. Kr brukes for å dekke skysskostnader med mer knyttet til bruk av lokalmiljø som leirskoleaktivitet. D. Nedlegging av barnehage og SFO tilbud Langfjordbotn Vi driver i dag et tilbud i Langfjordbotn som har svært få brukere. Tilbudet har hatt 1-2 barnehagebarn og 0-2 SFO barn. Den samlede kostnaden for dette tilbudet er så omfattende at der ikke er grunnlag for videre drift. Skolen og bygda har 3 barn under skolepliktig alder. Vurdering: Nedlegging av barnehage og sfo tilbudet vil selvsagt oppleves for de få brukerne som er i tilbudet. Samtidig er barnetall og bruk av tilbudene på et så lavt nivå at det ikke er forsvarlig å ha fortsatt drift av tilbudet. Der vil ikke være alternative offentlige tilbud i nærheten. E. Økte inntekter 2008 Tiltaket er beskrevet foran. F. Styrket ramme til materiell og utstyr utsettes 1 år. I følge K-sak 120/07 skal oppvekstsektorens driftsramme styrkes med 1 million hvert år i planperioden. Tiltaket iverksettes ikke i Beløpet anvendes som del av salderingen. Styrkingen kommer med 1 million i 2009 og videre i økonomiplanperioden. Side 28 av 41

29 9. Konsekvenser for personalet Alta kommune har ansatte ved de berørte virksomhetene. Disse ansatte vil ha krav på å få jobbtilbud i kommunen. Ut fra en foreløpig vurdering mener oppvekstsektoren at jobbtilbud skal kunne gis innenfor den ordinære driften. Konkret betyr det at: - ansatte lærere ved Rognsund skole vil få tilbud om arbeid i Kvalfjord eller ved annen skole i kommunen - ansatt lærer ved leirskolen vil få tilbud om ordinær lærerjobb i kommunen - ansatt kontormedarbeider og driftspersonell ved Rognsund skole og leirskole må tilbys annet arbeid i kommunen - ansatt personale i Langfjordbotn barnehage og SFO må tilbys annet arbeid i kommunen Gjennom samarbeid med berørte ansatte og deres organisasjoner tas det sikte på en prosess der vi skal sikre avklaring av arbeidssted så raskt som mulig. En foreløpig vurdering tilsier at sektoren skal kunne gi arbeidstilbud til de som blir berørt av sektorens drift ved virksomheter som nedlegges. Vi vil sikre arbeidstilbud til disse i øvrige virksomheter. 10. Andre konsekvenser Økte kostnader til bygningsmessig drift i Kvalfjord. Kvalfjord skole vil få utvidet drift. Foreløpig vurdering går på at vi søker å få avtale om bruk av helsehus til skoleformål. Vi vil da få leiekostnader for bygget samt økte driftskostnader. Det forutsettes at reduserte bygningsmessige driftskostnader på Rognsund helt eller delvis overføres til Kvalfjord. Reduserte kostnader til bygningsmessig drift på Rognsund skole Her vil en få reduserte kostnader knyttet til renholds- og vedlikeholdstjenester. Side 29 av 41

30 Samtidig vil drift og utbygging måtte håndtere personale som blir overtallig ved at skolen og leirskolen legges ned. Vurdering bruk av bygningsmasse: Rognsund: Her må det vurderes om bygningsmassen skal forbli kommunalt eie eller om denne skal søkes avhendet. Skolemateriell og inventar og utstyr: Når skoler og virksomheter nedlegges, vil oppvekstsektoren sikre at alt inventar og utstyr tilhørende skoledrift og sektorens aktiviteter tas vare på med sikte på videre bruk i Alta skolene til beste for elever. Side 30 av 41

31 11. Økonomiske beregninger Tiltak Budsjettår A Kvalfjord-/Rognsundområdet Nedleggelse av Rognsund skole Skole - netto i henhold til vedtatt budsjett ( ) ( ) ( ) ( ) 2 Endret drift Kvalfjord skole Lønn inkl. pensjon m.m. for 2,2 årsverk dekkes gjennom kutt i rammer til alle skoler Pedagogisk drift dekkes gjennom omfordeling Netto innsparing Kvalfjord-/Rognsund-området ( ) ( ) ( ) ( ) B C Nedleggelse Rognsund leirskole Lønn inkl. pensjon m.m. for 1,2 årsverk ( ) ( ) ( ) ( ) driftsmidler ( ) ( ) ( ) ( ) Sum nedlegging leirskole ( ) ( ) ( ) ( ) Nedleggelse Langfjordbotn barnehage Netto i henhold til vedtatt budsjett 2008 ( ) ( ) ( ) ( ) D Refusjon elevutgifter ( ) ( ) ( ) ( ) E Styrking driftsbudsjett 1 mill utsettes ( ) Sum inndekning i h.h.t. kommunestyrets vedtak ( ) ( ) ( ) ( ) Kommentarer: Side 31 av 41

32 Ad. pkt. A. Bygningsmessig drift ikke medregnet. Økte bygningsmessige kostnader knyttet til tilrettelegging for ungdomstrinnet i Kvalfjord forutsettes dekket av innsparte kostnader ved nedleggelse av Rognsund skole og internat Skysskostnader forutsettes å være tilnærmet uendret. Ad pkt B Driftsmidler med unntak av kr trekkes inn. Kr er budsjettert beløp lik særskilt tilskudd for leirskoledrift. Bruk av nærområdet til leirskolelignende aktiviteter fordrer transport. Det fordrer videre en del materiell som det ikke er budsjettert med. Ad. pkt. C. Barnehage- og SFO-tilbudet legges ned som følge av lavt barnetall. Å opprettholde tilbudet vil være svært kostbart, noe nettokostnaden knyttet til barnehagedriften viser. Ad. pkt. D. Regnskapet for 2007 viser en betydelig ikke budsjettert merinntekt vedrørende refusjon for grunnskoleundervisning knyttet til elever som er hjemmehørende i andre kommuner. En del av merinntekten gjelder nye barn som oppvekstadministrasjonen har fått kjenneskap til, hvorav noen har vært elever i grunnskolen i Alta i flere år. Oppvekstsjefen er av den oppfatning at inntektsanslaget generelt kan oppjusteres med 0,5 mill. Refusjon elevutgifter er en type inntekter der en ikke direkte kan påvise en motsvarende ikke budsjettert utgift. Det er derfor reelt å ta denne inntekten med som en del av inndekningen av det pålagte kuttet på 2,7 mill. Ad pkt E: Kommunestyret vedtok å styrke budsjettet for oppvekstsektoren med kr øremerket til materiell og utstyr. Det foreslås at beløpet ikke settes inn til slik styrking i Styrkingen vil komme i de følgende årene i økonomiplanperioden. Begrunnelse for forslaget er knyttet til de svært alvorlige konsekvenser for Alta samfunnet alternativ 1 vil medføre når kutt gjøres slik at det bare oppnås effekt i 5 av 12 måneder. 12. Samlet vurdering og tilråding Rådmannens forslag vil medføre at Rognsund skole legges ned. Dette berører 2 barn på barnetrinnet og 1 barn på ungdomstrinnet i kretsen. For disse vil nedlegging av deres skole oppleves som et urimelig tiltak. For alle elever i Alta vil rådmannens forslag føre til tap av leirskoletilbud, til en viss reduksjon i lærertetthet og til utsatt satsing på materiell og utstyr. Side 32 av 41